Stortinget - Møte mandag den 3. mai 2021 *

Dato: 03.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 365 S (2020–2021), jf. Dokument 8:132 S (2020–2021))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3 [12:58:21]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås, Arne Nævra og Eirik Faret Sakariassen om å gi mennesker med funksjonsnedsettelser mulighet til å velge nullutslippsbiler i Nav (Innst. 365 S (2020–2021), jf. Dokument 8:132 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) [] (ordførar for saka): Takk til representantane som har reist saka «om å gi mennesker med funksjonsnedsettelser mulighet til å velge nullutslippsbiler i Nav». Takk til komiteen, som i denne saka leverer ei delt innstilling. Dette kan partia gjera greie for i debatten etterpå. Takk også til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norsk elbilforening for gode innspel.

Eg vil no gå over til det Kristeleg Folkeparti meiner om saka.

Folketrygdlova gjev personar med varige forflyttingsvanskar rett til stønad til å dekkja transportbehovet sitt. Stønaden vert gjeven anten som eit tilskot til å skaffa seg ein ordinær bil, såkalla gruppe 1-bil, eller som eit rente- og avdragsfritt lån til spesialtilpassa bil, gruppe 2-bil. Dei ordinære bilane vert skaffa av brukaren sjølv, som står fritt til å velja, på lik linje med funksjonsfriske. Forslagsstillarane ønskjer at tilskotet vert dobla, slik at fleire kan velja nullutsleppsbilar.

Dagens tilskot utgjer ved full sats 160 507 kr. Vi meiner dette gjev ein god stønad til å skaffa seg bil som anten kan vera ny eller brukt. Elbilar har vore såpass lenge på marknaden at det er mange gode brukte elbilar å få kjøpt, på lik linje med fossilbilar. Elbilar får momsfritak for nybilkjøp og er allereie subsidierte av staten.

Det bør ikkje by på vanskar å finna bilar, nye eller brukte, som ikkje kostar mykje meir enn tilskotssatsen. Dersom tilskotet auka, ville ein framleis ikkje ha nokon garanti for at denne auken ville verta nytta til å velja elbil framfor dyrare fossilbil.

Vi forstår at forslagsstillarane er rastlause med omsyn til å få folk til å endra val av bil. Det er brei semje om målet om at nybilsalet skal vera berre av nullutsleppsbilar frå 2025. Men med dette forslaget vil forslagsstillarane bestemma kva slags bil personar med funksjonshemming skal ha, altså skal kravet om nullutsleppsbil verta kravd tidlegare for dei enn for andre berre fordi ein er avhengig av ombygging til f.eks. heis. Vi kan prøva å påverka leverandørane til å produsera eigna bilar som kan byggjast om etter individuelle behov, men realiteten er at vi i stor grad er prisgjevne dei bilane som er tilgjengelege på marknaden.

Vi må behandla menneske likt samstundes som vi må arbeida for at CO2-utsleppa skal gå ned. Kristeleg Folkeparti meiner at dette forslaget ikkje er riktig middel for å nå begge desse to måla. Vi vil difor stemma mot forslaget.

Rigmor Aasrud (A) []: Takk til forslagsstillerne for å reise en problemstilling som lett kunne gått under radaren. Når resten av Norge har et mål om at nybilsalget innen 2025 skal være utslippsfrie biler, hva da med biler til funksjonshemmede med støtte fra det offentlige? Takk også til saksordføreren for å ha gått grundig inn i problemstillingen som reises i forslaget fra SV.

Under behandlingen av Klimaplan for 2021–2030 for fire uker siden fremmet Arbeiderpartiet flere forslag som dessverre ble nedstemt, herunder forslag nr. 90, fra Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, om at de mest miljøvennlige leverandørene skal premieres i konkurranse om oppdrag for det offentlige. Forslaget er relevant i denne saken, men ble dessverre nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det samme gjaldt forslag nr. 59, der Arbeiderpartiet sammen med de samme partiene ba regjeringen legge til rette for nullutslippskjøretøy i hele landet, herunder med styrkede lademuligheter. Det er i høyeste grad relevant for funksjonshemmede med bilstønad fra det offentlige, men dessverre ble også dette forslaget nedstemt av de samme partiene som nevnt over. Det samme ble forslagene nr. 67 og 72, om å innføre krav om at det offentlige kjøper nullutslippsbiler fra senest 2022. De ble nedstemt av de samme partiene.

Arbeiderpartiet er i utgangspunktet enig i SVs forslag om at det skal stilles miljøkrav i forbindelse med anbudskonkurranser om gruppe 2-biler, og at tilskudd til gruppe 1-biler ikke må ha begrensninger av økonomisk art som hindrer mottakere av tilskudd til gruppe 1-biler i å velge miljøvennlige alternativer.

Vi har samtidig merket oss statsrådens svar til komiteen, der han sier at det allerede i dag blir stilt krav i anbudsutlysninger om tilbud på utslippsfrie biler når det gjelder gruppe 2-biler, men at det foreløpig er tekniske utfordringer knyttet til batterikapasitet og rekkevidde som gjør at kravet ikke er absolutt, av hensyn til brukerne selv.

Arbeiderpartiet er enig i at brukernes behov må være viktigst, men forutsetter at statsråden sørger for at regelverket for bilstønad oppdateres fortløpende i tråd med den teknologiske utviklingen. Vi kommer derfor ikke til å stemme for forslaget.

Jon Georg Dale (FrP) []: Dette representantforslaget er det på mange måtar mange gode intensjonar i, som også Framstegspartiet naturlegvis sluttar seg til. Når vi likevel stemmer imot forslaga, kjem det ganske enkelt av at vi er opptekne av å løyse dei viktigaste utfordringane for folk først. For menneske med utviklingshemming og behov for bil har vi lenge sett at det første problemet mange møter, faktisk er rask nok tilgang til bil gjennom dei ulike stønadsordningane som er. Det andre er at det er brukarane sine behov for tenester og tilgang til bil som må vere det avgjerande for kva slags bil ein til slutt endar opp med. Som statsråden også viser til, handlar dette også om teknologisk mognad i marknaden – det er for få bilar tilgjengelege til, i alle fall til ein fornuftig pris, å byggje og gjere tilgjengeleg for mange av dei som har spesielle utfordringar med bilbruken sin.

Då er dette eigentleg ei veldig enkel sak. Naturlegvis legg ein til rette for at folk som ønskjer det, kan velje elbil om det er eit tenleg tilbod eller ein biltype tilgjengeleg for det. Om ikkje held staten seg unna detaljregulering og lèt dei som har behov, faktisk få velje bilen som i størst grad bidreg til å dekkje det behovet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er utrolig viktig å understreke funksjonshemmedes behov for bil. Det gir vanlig frihet i dagliglivet, slik det er for oss som ikke er funksjonshemmet, og det gir de funksjonshemmede frihet til å ha et bosted som også er som andres. Man trenger ikke være koblet til asfalten, for å si det enkelt.

Det er gode intensjoner i forslaget, men som flere har vært inne på, ser Senterpartiet det som viktig at man rett og slett skal prioritere alle funksjonshemmedes behov for bil, for offentlig støtte til en hensiktsmessig bil. Når Arbeiderpartiet refererer til hva som er sagt tidligere, kan jeg også referere til hva vi har gjort i statsbudsjettsammenheng, hvor vi har gått inn for å øke bevilgningene til funksjonshemmedes bruk av bil i gruppe 1 og gruppe 2. Vi har virkelig prioritert det med mer penger.

Når vi ikke støtter forslaget, er det rett og slett fordi vi er nødt til å få opp bevilgningen først, slik at vi kan dekke det grunnleggende behovet først, og dermed at krav til nullutslippsbiler, som er dyrere biler, ikke skal komme på bekostning av de manges behov, som er virkeligheten i dag. Men som sagt, det er gode intensjoner. Bevilgningene er for små, og da må vi prioritere en god bil for dem som trenger det i både gruppe 1 og gruppe 2. Det er prioritet nr. 1 fra Senterpartiets side.

Arne Nævra (SV) []: De i denne salen som skjønner alvoret ved klimaendringene, og som ønsker å opprettholde klimamål og internasjonale avtaler, må se på enhver mulighet for å senke klimagassutslippene – og ikke se på enhver mulighet for å la det være, som Fremskrittspartiet ofte gjør.

I alle regjeringas dokumenter om klima og transport understrekes det hvor viktig betingelsene ved offentlige innkjøp og anbud er. Det betyr veldig mye for en dreining i ønsket retning. Det gjelder alle felt i samfunnet.

Angjeldende sak er nettopp et sånt område der det er mulig å sette betingelser og få til en dreining, få til en endring. Vi må gripe alle sånne muligheter, ellers når vi ikke målene våre. Hvis vi ikke tar i bruk de verktøyene vi har, gjør vi ikke det.

Det ble sagt av statsråden og fra flertallet her i komiteen at det trolig ikke er gode nok elbiltyper i markedet ennå for denne brukergruppa. Det blir tilbakevist av fagfolkene i høringsinnspillene, bl.a. av Norsk elbilforening, som støtter forslaget om å stille miljøkrav til Nav i forbindelse med anbud for leverandører av biler. Og de som følger med i elbilmarkedet, har registrert at det har kommet en rekke nye varebiler og flerbruksbiler som har nyttelast opp til 1 tonn og godt over 300 km i rekkevidde, i år. Utstyret som skal til for å tilpasse disse bilene til sjåfører med funksjonsnedsettelse, er – så vidt vi har forstått – på ca. 300 kg. Elbilforeningen peker på at nye elbiler selvfølgelig har siste teknologi for å hjelpe ulike typer bilister med bevegelsesutfordringer, alle slags elektriske og teknologiske løsninger.

Det er viktig å nevne at mennesker med nedsatt funksjonsevne stort sett har dårligere økonomi enn befolkningen for øvrig, og at elbil vil kunne bidra til at flere vil spare store utgifter til drivstoff. Det vet vi som har elbil.

Det er også nødvendig å øke tilskuddet til anskaffelse, slik at flere får en realistisk sjanse til å kjøpe elbil. Det er kanskje like mange, eller vel så mange, sjåfører i denne kategorien som er miljøbevisste, men de har altså ikke mulighet til å kjøpe en elbil.

Tilpassede elbiler som kan egne seg for behovene til personer med funksjonsnedsettelse, er relativt kostbare. Derfor trengs det et høyere tilskudd. Lang rekkevidde, som ofte er knyttet til høyere pris, gjør også ladebehovet langt mindre langs veiene. Det blir færre stopp for lading, og det er bra for sjåfører med funksjonsnedsettelse. Ladestasjonene er ikke godt nok universelt utformet mange steder.

FFO ønsker, som SV, å gjøre det enklere for personer med funksjonsnedsettelse å velge nullutslippsbil ved innkjøp av bil gjennom Nav.

Da tar jeg opp de forslagene som SV står bak.

Presidenten: Da har representanten Arne Nævra tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: I likhet med flertallet i komiteen støtter jeg intensjonen og målet med representantforslaget. Jeg er altså enig i intensjonen om at biler som er anskaffet av Nav, eller som Nav har gitt støtte til, i størst mulig grad skal være nullutslippsbiler i likhet med biler for øvrig.

Når det er sagt: Nav må også ta tilstrekkelig hensyn til mulighetene for å kunne anskaffe biler som er hensiktsmessige og driftssikre for målgruppen. Det må være mulig å foreta nødvendige ombygginger og installering av nødvendig tilleggsutstyr, som f.eks. rampe og heisanordning.

Tilbakemeldingene som Nav har fått fra leverandørmarkedet, er at de i liten grad kan tilby egnede elbiler som dekker behovene for personer som er avhengige av spesialtilpassede kassebiler. Det var også knyttet usikkerhet til mulighetene for nødvendig ombygging av bilene og installering av tilleggsutstyr. Dersom Nav nå skal stille krav om at leverandører må tilby nullutslippsbiler, risikerer vi å havne i en situasjon der vi ikke kan tilby målgruppen driftssikre og hensiktsmessige biler. Jeg er derfor tilfreds med at flertallet ikke støtter forslaget.

Jeg har også merket meg at flertallet heller ikke går inn for å fordoble tilskuddet til kjøp av gruppe 1-bil dersom man velger nullutslippsbiler. Elbiler er i dag et prisgunstig alternativ på grunn av differensieringen av avgifter mellom elbiler og biler som går på fossilt drivstoff. Forslaget om å fordoble tilskuddet ville derfor ha medført at elbilene ble subsidiert to ganger.

Nav har stort fokus på miljøhensyn i sine anskaffelser. Jeg legger derfor til grunn at Nav vil kunne tilby nullutslippsbiler for personer som er avhengige av spesialtilpassede kassebiler, så snart dette lar seg gjøre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: Statsråden sier i sitt svar til komiteen, og sa for så vidt det samme her nå, at det per i dag er tekniske og ikke politiske utfordringer som står i veien for at det kan stilles absolutte krav til tilbydere av denne typen biler. Så sier statsråden også i brevet vi har fått, at det er hans inntrykk at arbeids- og velferdsetaten har stort fokus på problemstillingen, og at han regner med at leverandørene etter hvert kan tilby egnede biler.

Da kunne det være interessant om statsråden kunne være litt mer presis: Hva gjør han for å sørge for at arbeids- og velferdsetaten legger nødvendig press på leverandørene, sånn at funksjonshemmede uten unødig opphold kan få de samme muligheter til å kjøre miljøvennlig som andre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Bare for å klargjøre: Når jeg sier inntrykk, betyr ikke det å sitte 300 meter unna og ha et vagt inntrykk av noe. Det er fordi vi snakker med Nav, og som Nav sier, er de også opptatt av dette. Jeg er en varm tilhenger av å bruke offentlige innkjøp også for å drive frem miljøkrav. Det betyr at forventningen min er veldig klar. Den er at i det øyeblikket det er mulig å stille klare miljøkrav, og Nav kan være en pådriver for dette innenfor rimelige rammer, vil Nav gjøre det.

Arne Nævra (SV) []: Da registrerer jeg, ved det statsråden sier, at det må være uenighet i fagmiljøene når det gjelder tilgjengelige biler til denne brukergruppa. Jeg har forstått det sånn at han sier at det er bilimportørene eller -leverandørene som sier at en ikke kan levere sånne typer biler tilfredsstillende i dag. Jeg registrerer også at Elbilforeningen er av en annen oppfatning.

Er det sånn å forstå at det er leverandørene statsråden stoler på, og i mindre grad organisasjoner som f.eks. Elbilforeningen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg stoler vel like mye og like lite på både Elbilforeningen og leverandørene. Det er ingen differensiering der.

Jeg får min informasjon fra Nav, for å si det veldig enkelt. Det er Nav som har ansvaret for dette. Det er de som har snakket med de leverandørene som er aktuelle, og det er basert på de innspillene at vi har svart Stortinget som vi har. Så er det sånn at alle stortingspartiene er enig i intensjonen og retningen rundt dette. Her er det en utvikling som går rivende raskt, så det er all grunn til å tro at dette ikke kommer til å bli et problem vi må bale med gjennom utallige stortingssesjoner i fremtiden.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg tror statsråden har en bra intensjon, han også, og jeg registrerer selvfølgelig at Høyre er veldig opptatt av, og også har brukt, statens innkjøpsmakt. Den er veldig viktig.

Det som da forundrer meg, er kanskje holdningen til forslag nr. 2, fra SV, hvor vi ønsker å øke – i dette tilfellet å fordoble – tilskuddet til gruppe 1-biler for denne gruppa. Er det rene budsjettmessige grunner til at statsråden ikke kan støtte dette forslaget, eller hva er det ellers som ligger bak? Kan han tenke seg å fremme noe tilsvarende forslag fram mot budsjettbehandlingen til høsten?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Ja, det har mye med bl.a. budsjettsituasjonen å gjøre, men som jeg også sa i mitt innlegg, er jo elbiler veldig gunstige – fordi vi har et ekstra gunstig avgiftsregime, og selvfølgelig også knyttet til drivstoffutgifter. Så det er hovedbegrunnelsen for det.

Hva jeg fremmer i forbindelse med budsjettprosessene, kommer jo ikke frem her. Det får dere eventuelt vite i budsjettet. Da får representanten vite hva som ligger i budsjettet; hva jeg har fremmet underveis, må man kjøpe min selvbiografi om 20 år for å finne ut.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Eg fekk sagt lite om gruppe 2-bilar. Det er kanskje litt seint å seia det no, men eg har lyst til å leggja til at når det gjeld gruppe 2-bilar, er det bilar som i større grad er tilpassa behova til brukaren. Difor vert bilane innkjøpte av Nav, som sørgjer for ombygging. I desse tilfella kan det vera snakk om bygging av rampe eller gass- og bremshandtering plassert på rattet. Omsynet til transportbehovet til brukaren må sjølvsagt koma først. Bilen må eigna seg for ombygging og må vera driftssikker.

Fleire og fleire leverandørar utviklar større elbilar som kan dekkja behovet for brukarar av gruppe 2-bilar. Det har også vore dialogrundar med leverandørmarknaden for å sikra at dei kjenner til behova for tilpassing. Ein ny rammeavtale for gruppe 2-bilar vil også i større grad ta miljøomsyn, i takt med det som er tilgjengeleg i marknaden.

Sit ein i rullestol og treng ein eigna bil med støtte frå Nav, må ein få den same valfridomen som funksjonsfriske til å velja køyretøy. Etter å ha køyrt elektrisk bil i ti år, og no med ein tredje generasjons elbil, er det ikkje til å stikka under stol at særleg vinteren framleis kan vera problematisk. Det opplevde eg for tre veker sidan då eg skulle køyra over Hardangervidda. Det var ikkje enkelt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, sjå tysdag 4. mai