Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [] (ordførar for saka):
Takk til representantane som har reist saka «om å gi mennesker med
funksjonsnedsettelser mulighet til å velge nullutslippsbiler i Nav».
Takk til komiteen, som i denne saka leverer ei delt innstilling.
Dette kan partia gjera greie for i debatten etterpå. Takk også til
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norsk elbilforening for
gode innspel.
Eg vil no gå over
til det Kristeleg Folkeparti meiner om saka.
Folketrygdlova
gjev personar med varige forflyttingsvanskar rett til stønad til
å dekkja transportbehovet sitt. Stønaden vert gjeven anten som eit
tilskot til å skaffa seg ein ordinær bil, såkalla gruppe 1-bil,
eller som eit rente- og avdragsfritt lån til spesialtilpassa bil, gruppe 2-bil.
Dei ordinære bilane vert skaffa av brukaren sjølv, som står fritt
til å velja, på lik linje med funksjonsfriske. Forslagsstillarane
ønskjer at tilskotet vert dobla, slik at fleire kan velja nullutsleppsbilar.
Dagens tilskot
utgjer ved full sats 160 507 kr. Vi meiner dette gjev ein god stønad
til å skaffa seg bil som anten kan vera ny eller brukt. Elbilar
har vore såpass lenge på marknaden at det er mange gode brukte elbilar
å få kjøpt, på lik linje med fossilbilar. Elbilar får momsfritak for
nybilkjøp og er allereie subsidierte av staten.
Det bør ikkje
by på vanskar å finna bilar, nye eller brukte, som ikkje kostar
mykje meir enn tilskotssatsen. Dersom tilskotet auka, ville ein
framleis ikkje ha nokon garanti for at denne auken ville verta nytta
til å velja elbil framfor dyrare fossilbil.
Vi forstår at
forslagsstillarane er rastlause med omsyn til å få folk til å endra
val av bil. Det er brei semje om målet om at nybilsalet skal vera
berre av nullutsleppsbilar frå 2025. Men med dette forslaget vil
forslagsstillarane bestemma kva slags bil personar med funksjonshemming
skal ha, altså skal kravet om nullutsleppsbil verta kravd tidlegare
for dei enn for andre berre fordi ein er avhengig av ombygging til
f.eks. heis. Vi kan prøva å påverka leverandørane til å produsera
eigna bilar som kan byggjast om etter individuelle behov, men realiteten
er at vi i stor grad er prisgjevne dei bilane som er tilgjengelege
på marknaden.
Vi må behandla
menneske likt samstundes som vi må arbeida for at CO2-utsleppa skal gå ned. Kristeleg Folkeparti
meiner at dette forslaget ikkje er riktig middel for å nå begge
desse to måla. Vi vil difor stemma mot forslaget.
Rigmor Aasrud (A) []: Takk til forslagsstillerne
for å reise en problemstilling som lett kunne gått under radaren.
Når resten av Norge har et mål om at nybilsalget innen 2025 skal
være utslippsfrie biler, hva da med biler til funksjonshemmede med
støtte fra det offentlige? Takk også til saksordføreren for å ha
gått grundig inn i problemstillingen som reises i forslaget fra
SV.
Under behandlingen
av Klimaplan for 2021–2030 for fire uker siden fremmet Arbeiderpartiet
flere forslag som dessverre ble nedstemt, herunder forslag nr. 90,
fra Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, om at de mest
miljøvennlige leverandørene skal premieres i konkurranse om oppdrag
for det offentlige. Forslaget er relevant i denne saken, men ble
dessverre nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Det samme gjaldt forslag nr. 59,
der Arbeiderpartiet sammen med de samme partiene ba regjeringen
legge til rette for nullutslippskjøretøy i hele landet, herunder
med styrkede lademuligheter. Det er i høyeste grad relevant for
funksjonshemmede med bilstønad fra det offentlige, men dessverre
ble også dette forslaget nedstemt av de samme partiene som nevnt
over. Det samme ble forslagene nr. 67 og 72, om å innføre krav om at
det offentlige kjøper nullutslippsbiler fra senest 2022. De ble
nedstemt av de samme partiene.
Arbeiderpartiet
er i utgangspunktet enig i SVs forslag om at det skal stilles miljøkrav
i forbindelse med anbudskonkurranser om gruppe 2-biler, og at tilskudd
til gruppe 1-biler ikke må ha begrensninger av økonomisk art som
hindrer mottakere av tilskudd til gruppe 1-biler i å velge miljøvennlige
alternativer.
Vi har samtidig
merket oss statsrådens svar til komiteen, der han sier at det allerede
i dag blir stilt krav i anbudsutlysninger om tilbud på utslippsfrie
biler når det gjelder gruppe 2-biler, men at det foreløpig er tekniske utfordringer
knyttet til batterikapasitet og rekkevidde som gjør at kravet ikke
er absolutt, av hensyn til brukerne selv.
Arbeiderpartiet
er enig i at brukernes behov må være viktigst, men forutsetter at
statsråden sørger for at regelverket for bilstønad oppdateres fortløpende
i tråd med den teknologiske utviklingen. Vi kommer derfor ikke til
å stemme for forslaget.
Jon Georg Dale (FrP) []: Dette representantforslaget
er det på mange måtar mange gode intensjonar i, som også Framstegspartiet
naturlegvis sluttar seg til. Når vi likevel stemmer imot forslaga,
kjem det ganske enkelt av at vi er opptekne av å løyse dei viktigaste
utfordringane for folk først. For menneske med utviklingshemming
og behov for bil har vi lenge sett at det første problemet mange
møter, faktisk er rask nok tilgang til bil gjennom dei ulike stønadsordningane som
er. Det andre er at det er brukarane sine behov for tenester og
tilgang til bil som må vere det avgjerande for kva slags bil ein
til slutt endar opp med. Som statsråden også viser til, handlar
dette også om teknologisk mognad i marknaden – det er for få bilar
tilgjengelege til, i alle fall til ein fornuftig pris, å byggje
og gjere tilgjengeleg for mange av dei som har spesielle utfordringar
med bilbruken sin.
Då er dette eigentleg
ei veldig enkel sak. Naturlegvis legg ein til rette for at folk
som ønskjer det, kan velje elbil om det er eit tenleg tilbod eller
ein biltype tilgjengeleg for det. Om ikkje held staten seg unna
detaljregulering og lèt dei som har behov, faktisk få velje bilen
som i størst grad bidreg til å dekkje det behovet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er utrolig viktig
å understreke funksjonshemmedes behov for bil. Det gir vanlig frihet
i dagliglivet, slik det er for oss som ikke er funksjonshemmet,
og det gir de funksjonshemmede frihet til å ha et bosted som også
er som andres. Man trenger ikke være koblet til asfalten, for å
si det enkelt.
Det er gode intensjoner
i forslaget, men som flere har vært inne på, ser Senterpartiet det
som viktig at man rett og slett skal prioritere alle funksjonshemmedes
behov for bil, for offentlig støtte til en hensiktsmessig bil. Når
Arbeiderpartiet refererer til hva som er sagt tidligere, kan jeg
også referere til hva vi har gjort i statsbudsjettsammenheng, hvor
vi har gått inn for å øke bevilgningene til funksjonshemmedes bruk
av bil i gruppe 1 og gruppe 2. Vi har virkelig prioritert det med
mer penger.
Når vi ikke støtter
forslaget, er det rett og slett fordi vi er nødt til å få opp bevilgningen
først, slik at vi kan dekke det grunnleggende behovet først, og
dermed at krav til nullutslippsbiler, som er dyrere biler, ikke
skal komme på bekostning av de manges behov, som er virkeligheten
i dag. Men som sagt, det er gode intensjoner. Bevilgningene er for
små, og da må vi prioritere en god bil for dem som trenger det i
både gruppe 1 og gruppe 2. Det er prioritet nr. 1 fra Senterpartiets
side.
Arne Nævra (SV) []: De i denne salen som skjønner
alvoret ved klimaendringene, og som ønsker å opprettholde klimamål
og internasjonale avtaler, må se på enhver mulighet for å senke
klimagassutslippene – og ikke se på enhver mulighet for å la det
være, som Fremskrittspartiet ofte gjør.
I alle regjeringas
dokumenter om klima og transport understrekes det hvor viktig betingelsene
ved offentlige innkjøp og anbud er. Det betyr veldig mye for en dreining
i ønsket retning. Det gjelder alle felt i samfunnet.
Angjeldende sak
er nettopp et sånt område der det er mulig å sette betingelser og
få til en dreining, få til en endring. Vi må gripe alle sånne muligheter,
ellers når vi ikke målene våre. Hvis vi ikke tar i bruk de verktøyene
vi har, gjør vi ikke det.
Det ble sagt av
statsråden og fra flertallet her i komiteen at det trolig ikke er
gode nok elbiltyper i markedet ennå for denne brukergruppa. Det
blir tilbakevist av fagfolkene i høringsinnspillene, bl.a. av Norsk
elbilforening, som støtter forslaget om å stille miljøkrav til Nav
i forbindelse med anbud for leverandører av biler. Og de som følger
med i elbilmarkedet, har registrert at det har kommet en rekke nye
varebiler og flerbruksbiler som har nyttelast opp til 1 tonn og
godt over 300 km i rekkevidde, i år. Utstyret som skal til for å
tilpasse disse bilene til sjåfører med funksjonsnedsettelse, er
– så vidt vi har forstått – på ca. 300 kg. Elbilforeningen peker
på at nye elbiler selvfølgelig har siste teknologi for å hjelpe ulike
typer bilister med bevegelsesutfordringer, alle slags elektriske
og teknologiske løsninger.
Det er viktig
å nevne at mennesker med nedsatt funksjonsevne stort sett har dårligere
økonomi enn befolkningen for øvrig, og at elbil vil kunne bidra
til at flere vil spare store utgifter til drivstoff. Det vet vi
som har elbil.
Det er også nødvendig
å øke tilskuddet til anskaffelse, slik at flere får en realistisk
sjanse til å kjøpe elbil. Det er kanskje like mange, eller vel så
mange, sjåfører i denne kategorien som er miljøbevisste, men de
har altså ikke mulighet til å kjøpe en elbil.
Tilpassede elbiler
som kan egne seg for behovene til personer med funksjonsnedsettelse,
er relativt kostbare. Derfor trengs det et høyere tilskudd. Lang
rekkevidde, som ofte er knyttet til høyere pris, gjør også ladebehovet langt
mindre langs veiene. Det blir færre stopp for lading, og det er
bra for sjåfører med funksjonsnedsettelse. Ladestasjonene er ikke
godt nok universelt utformet mange steder.
FFO ønsker, som
SV, å gjøre det enklere for personer med funksjonsnedsettelse å
velge nullutslippsbil ved innkjøp av bil gjennom Nav.
Da tar jeg opp
de forslagene som SV står bak.
Presidenten: Da
har representanten Arne Nævra tatt opp de forslagene han refererte
til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: I likhet med flertallet
i komiteen støtter jeg intensjonen og målet med representantforslaget.
Jeg er altså enig i intensjonen om at biler som er anskaffet av
Nav, eller som Nav har gitt støtte til, i størst mulig grad skal
være nullutslippsbiler i likhet med biler for øvrig.
Når det er sagt:
Nav må også ta tilstrekkelig hensyn til mulighetene for å kunne
anskaffe biler som er hensiktsmessige og driftssikre for målgruppen.
Det må være mulig å foreta nødvendige ombygginger og installering av
nødvendig tilleggsutstyr, som f.eks. rampe og heisanordning.
Tilbakemeldingene
som Nav har fått fra leverandørmarkedet, er at de i liten grad kan
tilby egnede elbiler som dekker behovene for personer som er avhengige
av spesialtilpassede kassebiler. Det var også knyttet usikkerhet
til mulighetene for nødvendig ombygging av bilene og installering
av tilleggsutstyr. Dersom Nav nå skal stille krav om at leverandører
må tilby nullutslippsbiler, risikerer vi å havne i en situasjon
der vi ikke kan tilby målgruppen driftssikre og hensiktsmessige
biler. Jeg er derfor tilfreds med at flertallet ikke støtter forslaget.
Jeg har også merket
meg at flertallet heller ikke går inn for å fordoble tilskuddet
til kjøp av gruppe 1-bil dersom man velger nullutslippsbiler. Elbiler
er i dag et prisgunstig alternativ på grunn av differensieringen
av avgifter mellom elbiler og biler som går på fossilt drivstoff. Forslaget
om å fordoble tilskuddet ville derfor ha medført at elbilene ble
subsidiert to ganger.
Nav har stort
fokus på miljøhensyn i sine anskaffelser. Jeg legger derfor til
grunn at Nav vil kunne tilby nullutslippsbiler for personer som
er avhengige av spesialtilpassede kassebiler, så snart dette lar
seg gjøre.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Rigmor Aasrud (A) []: Statsråden sier i sitt svar
til komiteen, og sa for så vidt det samme her nå, at det per i dag
er tekniske og ikke politiske utfordringer som står i veien for
at det kan stilles absolutte krav til tilbydere av denne typen biler.
Så sier statsråden også i brevet vi har fått, at det er hans inntrykk
at arbeids- og velferdsetaten har stort fokus på problemstillingen,
og at han regner med at leverandørene etter hvert kan tilby egnede
biler.
Da kunne det være
interessant om statsråden kunne være litt mer presis: Hva gjør han
for å sørge for at arbeids- og velferdsetaten legger nødvendig press
på leverandørene, sånn at funksjonshemmede uten unødig opphold kan
få de samme muligheter til å kjøre miljøvennlig som andre?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Bare for å klargjøre:
Når jeg sier inntrykk, betyr ikke det å sitte 300 meter unna og
ha et vagt inntrykk av noe. Det er fordi vi snakker med Nav, og
som Nav sier, er de også opptatt av dette. Jeg er en varm tilhenger
av å bruke offentlige innkjøp også for å drive frem miljøkrav. Det
betyr at forventningen min er veldig klar. Den er at i det øyeblikket
det er mulig å stille klare miljøkrav, og Nav kan være en pådriver
for dette innenfor rimelige rammer, vil Nav gjøre det.
Arne Nævra (SV) []: Da registrerer jeg, ved det statsråden
sier, at det må være uenighet i fagmiljøene når det gjelder tilgjengelige
biler til denne brukergruppa. Jeg har forstått det sånn at han sier
at det er bilimportørene eller -leverandørene som sier at en ikke kan
levere sånne typer biler tilfredsstillende i dag. Jeg registrerer
også at Elbilforeningen er av en annen oppfatning.
Er det sånn å
forstå at det er leverandørene statsråden stoler på, og i mindre
grad organisasjoner som f.eks. Elbilforeningen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg stoler vel
like mye og like lite på både Elbilforeningen og leverandørene.
Det er ingen differensiering der.
Jeg får min informasjon
fra Nav, for å si det veldig enkelt. Det er Nav som har ansvaret
for dette. Det er de som har snakket med de leverandørene som er
aktuelle, og det er basert på de innspillene at vi har svart Stortinget
som vi har. Så er det sånn at alle stortingspartiene er enig i intensjonen
og retningen rundt dette. Her er det en utvikling som går rivende
raskt, så det er all grunn til å tro at dette ikke kommer til å
bli et problem vi må bale med gjennom utallige stortingssesjoner
i fremtiden.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg tror
statsråden har en bra intensjon, han også, og jeg registrerer selvfølgelig
at Høyre er veldig opptatt av, og også har brukt, statens innkjøpsmakt.
Den er veldig viktig.
Det som da forundrer
meg, er kanskje holdningen til forslag nr. 2, fra SV, hvor vi ønsker
å øke – i dette tilfellet å fordoble – tilskuddet til gruppe 1-biler
for denne gruppa. Er det rene budsjettmessige grunner til at statsråden
ikke kan støtte dette forslaget, eller hva er det ellers som ligger
bak? Kan han tenke seg å fremme noe tilsvarende forslag fram mot
budsjettbehandlingen til høsten?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Ja, det har mye
med bl.a. budsjettsituasjonen å gjøre, men som jeg også sa i mitt
innlegg, er jo elbiler veldig gunstige – fordi vi har et ekstra
gunstig avgiftsregime, og selvfølgelig også knyttet til drivstoffutgifter.
Så det er hovedbegrunnelsen for det.
Hva jeg fremmer
i forbindelse med budsjettprosessene, kommer jo ikke frem her. Det
får dere eventuelt vite i budsjettet. Da får representanten vite
hva som ligger i budsjettet; hva jeg har fremmet underveis, må man kjøpe
min selvbiografi om 20 år for å finne ut.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Eg fekk sagt lite
om gruppe 2-bilar. Det er kanskje litt seint å seia det no, men
eg har lyst til å leggja til at når det gjeld gruppe 2-bilar, er
det bilar som i større grad er tilpassa behova til brukaren. Difor
vert bilane innkjøpte av Nav, som sørgjer for ombygging. I desse
tilfella kan det vera snakk om bygging av rampe eller gass- og bremshandtering
plassert på rattet. Omsynet til transportbehovet til brukaren må
sjølvsagt koma først. Bilen må eigna seg for ombygging og må vera
driftssikker.
Fleire og fleire
leverandørar utviklar større elbilar som kan dekkja behovet for
brukarar av gruppe 2-bilar. Det har også vore dialogrundar med leverandørmarknaden
for å sikra at dei kjenner til behova for tilpassing. Ein ny rammeavtale
for gruppe 2-bilar vil også i større grad ta miljøomsyn, i takt
med det som er tilgjengeleg i marknaden.
Sit ein i rullestol
og treng ein eigna bil med støtte frå Nav, må ein få den same valfridomen
som funksjonsfriske til å velja køyretøy. Etter å ha køyrt elektrisk
bil i ti år, og no med ein tredje generasjons elbil, er det ikkje
til å stikka under stol at særleg vinteren framleis kan vera problematisk.
Det opplevde eg for tre veker sidan då eg skulle køyra over Hardangervidda.
Det var ikkje enkelt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, sjå tysdag 4. mai