Stortinget - Møte mandag den 3. mai 2021 *

Dato: 03.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 8 [14:42:58]

Interpellasjon fra representanten Bjørnar Moxnes til forsvarsministeren: «I veteranmeldingen «Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid», jf. Meld. St. 15 (2019–2020), fremhever regjeringen blant annet det tverrsektorielle samarbeidet for veteraner og at regjeringens veteranarbeid er utvidet fra seks til syv departementer. Likevel opplever mange veteraner at deres rettigheter ikke blir sikret, eller at gjennomføring av vedtatte forbedringer går for sakte. Kan de syv departementene redegjøre for det pågående veteranarbeidet de deltar i nå, hva har regjeringen gjort for å gjennomføre vedtak om å sikre gjenopptakelse av avslag som kan stride med gjeldende rett, og når vil ordningen være på plass?»

Talarar

Bjørnar Moxnes (R) []: Denne uken skal regjeringen nok en gang sole seg i veteranenes glans og tale i store ord om deres mot og oppofrelse. Jeg blir ikke forundret om regjeringen da vil gjenta selvskrytet om at man har utvidet det såkalte tverrdepartementale og tverrsektorielle veteranarbeidet fra seks til syv av regjeringens departementer.

Så er spørsmålet: Hva gjør egentlig disse syv departementene for å bedre den utilstrekkelige ivaretakelsen av veteranenes rettigheter i dag? Våre bekymringer var i utgangspunktet at regjeringen har gått fra handlingsplaner og oppfølgingsplanen for veteraner, som inneholdt over 100 konkrete tiltak, til en veteranmelding som på flere viktige områder knapt inneholder ett eneste konkret tiltak, og ikke minst at når Stortinget tar grep for å rette opp i urett, ja, så går det så altfor tregt med regjeringens gjennomføring. Når vi nå i dag ser at kun to av syv statsråder stiller, gjør det ikke bekymringen vår mindre. Vi forstår naturligvis at helseministeren har travle dager, men det er synd at han ikke kan svare på spørsmål om ivaretakelsen av veteranenes helse i dag, og vi savner en forklaring på hvorfor de fire andre departementene ikke kunne stille.

Gjennom lang tid har skiftende regjeringer og skiftende stortingsflertall sviktet altfor mange av de veteranene som har ofret mest – de som har kommet hjem med psykiske skader, de som har trengt, og også hatt krav på, erstatning, oppfølging og spesialisert helsestell, men som i stedet er blitt møtt med statens jernneve.

I fjor tror jeg at en del av de veteranene som er blitt sviktet, fikk nytt håp. Da fikk nemlig Rødt, med støtte fra veteraner, veteranforeninger og fagbevegelsen i Forsvaret, gjennomslag på Stortinget for viktige endringer til fordel for veteranene. Vi har med veteranene i ryggen gitt regjeringen en klar marsjordre om å sørge for regelendringer og endret praktisering av regelverket for å sikre en rettmessig erstatning til skadde veteraner. Ett av forslagene vi fikk igjennom, og som har skapt størst håp og forventninger blant dem som har følt seg aller mest sviktet, er forslaget om at regjeringen må sikre at veteraner som har fått avslag på erstatning som kan stride med gjeldende rett, kan kreve å få saken sin behandlet på nytt. Men så er vi bekymret når regjeringen ikke sier noe om når de tenker å følge opp dette veldig viktige stortingsvedtaket.

Før jeg går inn i lover, vedtak, tall og dokumenter, vil jeg si litt om hva dette i bunn og grunn egentlig handler om. For noen var det kanskje en overraskelse at akkurat Rødt, det partiet på Stortinget som konsekvent har vært imot å risikere norske soldatliv og bruke norske forsvarsressurser på USAs kriger, har et slikt engasjement for veteranene. Vår politikk er imidlertid tydelig: Vi er imot angrepskrig. Vi er imot kriger som nesten alltid skaper flere problemer enn de løser, og som skaper flere ofre, både sivile og militære, enn de lover. Men når staten sender soldater ut i krig, har staten ansvaret for å ivareta dem som kommer skadd tilbake, og der er Rødt krystallklare.

Det påfallende er jo hvordan skiftende regjeringer og skiftende stortingsflertall gladelig deler ut innbyggernes skattepenger og stiller norske ressurser og personell til rådighet for USA og NATO når amerikanerne ber oss delta i krig under fjerne himmelstrøk, mens når soldater vi selv har sendt ut i krigen, kommer hjem med ødelagt helse, skal det plutselig spares og spinkes på hver krone og hvert øre. De av veteranene som ligger nede for telling allerede, trykkes enda lenger ned ved at staten nærmest bruker alle midler for å nekte dem erstatning for krigsskadene. Dette er bruk og kast av norske soldater, og det godtar ikke Rødt og veldig mange med oss.

I dag rammer dette flere enn mange tror. I rapporten om Libya-krigen står det at fra 1945 til år 2000 var det i gjennomsnitt 1 000 personer som deltok i internasjonale operasjoner. Så vedtok NATO å endre karakter fra forsvarsallianse til å åpne for offensiv krigføring over hele kloden, og fra det året, 2000, økte antallet norske soldater i utenlandsoperasjoner fra 1 000 til 2 500 i snitt per år. Rapporten fastslår at operasjonene er blitt skarpere, og at også norsk personell har deltatt i flere militære kamphandlinger, med den konsekvens at flere av dem også har mistet livet. Men dette blir lett oversett når norske regjeringer – av skiftende farge – konsekvent villeder med ord som «treningsoppdrag», «rådgivning» og «humanitære operasjoner» for det som i realiteten og for alle praktiske formål er krig.

Tåkeleggingen er nok beleilig for politikere som ikke vil innrømme at de gjør Norge til en krigsnasjon, men det hjelper ikke veteranene, som tvert imot opplever at det blir vanskeligere for dem å få anerkjennelse for hva de faktisk har vært igjennom. Samtidig blir flere overlatt til seg selv. Rapporten vi fikk fra en regjeringsnedsatt arbeidsgruppe, fastslo at andelen som får avslag, har økt fra 27 pst. i perioden 2010–2013 til 63 pst. i perioden 2014–april 2018. Den strenge praktiseringen av regelverket kan være i ytterkant av, eller til og med i strid med, gjeldende rett.

Heldigvis fikk altså Rødt gjennomslag for sine forslag, som skal bøte på nettopp denne situasjonen, men regjeringen somler med å levere, og det er derfor jeg nå ber om et klart svar på følgende:

Kan forsvarsministeren garantere at denne regjeringen vil gjennomføre Stortingets vedtak om å sikre gjenopptakelse av erstatningssaker der avslaget kan ha vært i strid med gjeldende rett?

Når, innen hvilken dato, kan disse veteranene få sine saker gjenopptatt?

Når har regjeringen tenkt å sørge for at de som har fått avslag, blir varslet om muligheten for ny behandling?

Den 15. oktober i fjor svarte forsvarsministeren som følger på bekymringen om at den siste veteranmeldingen ikke har noen konkrete tiltak for veteranene:

«Vi er allerede i gang med å konkretisere meldingen i tydelige mål og tiltak. Dette vil bli et politisk dokument som vil ligge til grunn for regjeringens fortsatte tverrsektorielle samarbeid for ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. I arbeidet med denne meldingen er det sju departementer som har jobbet med den.»

Spørsmålet er: Når vil regjeringen offentliggjøre dette dokumentet med tydelige mål og tiltak?

Så står det i veteranmeldingen at man har kortet ned saksbehandlingstiden i Statens pensjonskasse. Det er helt nødvendig, for denne søknadsprosessen er så belastende at den dessverre gjør at noen psykisk skadde veteraner blir enda dårligere, og det ødelegger muligheten deres for behandling.

Dessverre er det ikke bare i SPK, men også i Nav, vi finner den verste flaskehalsen for mange veteraner, i form av tiden det tar å få påvist uførhet på grunn av psykisk belastningsskade. Fra SIOPS hører vi bl.a. om veteraner som har stått i stampe i Nav-systemet i årevis. Spørsmålet er derfor hvilke tiltak, helt konkret, som iverksettes, ikke minst med tanke på kompetansemiljø for veteraner, for å få kortet ned saksbehandlingstiden i Nav.

Jeg ser fram til å høre statsrådens svar på disse spørsmålene.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først må jeg få lov til å si at vi soler oss nok ikke i noen glans 8. mai. Den 8. mai er frigjøringsdagen og veterandagen, og den er satt til å hedre veteranene. Jeg vet ikke riktig om det er noen større forskjell på å pushe veteranene foran seg i en politisk debatt nå, når vi nærmer oss 8. mai, enn å delta på de offisielle markeringene 8. mai. Men 8. mai er altså veterandagen, det er veteranenes dag.

Så er jeg fornøyd med stortingspolitikere som er utålmodige når det gjelder det arbeidet jeg gjør. Det synes jeg er helt ok, så å komme hit og redegjøre for det vi holder på med, det vi har fått til, og det vi skal oppfylle, synes jeg er bra. Ideen om at det skal være nødvendig at syv statsråder tar turen til salen samtidig for å redegjøre for regjeringens arbeid, plukker vi nok bort. Det er nok heller usikkerhet om hvordan ting foregår. Når jeg redegjør for regjeringens arbeid nå, dekker det godt de syv forskjellige departementene som er innom dette.

Det pågår et tverrsektorielt arbeid i regjeringen for å bli stadig bedre på veteranpolitikken og stadig å bedre veteranenes kår. Vi følger opp prioriterte områder fra veteranmeldingen ved å omsette målsettinger til konkrete handlinger. Helseoppfølging er en viktig del av veteranivaretakelsen. Fastleger og annet helsepersonell i kontakt med veteraner kan nå henvende seg til sitt regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging for råd og veiledning. I tillegg er Forsvarets sanitet tilgjengelig for spørsmål fra fastlegene.

RVTS-ene har utviklet flere kurs for å bedre det sivile helsevesenets kunnskap om veteranene. Kursene retter seg mot helsepersonell, kommunale veterankontakter, beslutningstakere i kommunene samt ansatte i skoler og barnehager. Det er også utviklet et nettbasert kurs for offentlig ansatte som kommer i kontakt med veteraner og deres familier.

I tråd med meldingen har de regionale helseregionene fått i oppdrag å sørge for at spesialisthelsetjenesten deltar i de regionale fagnettverkene for innsatspersonell. Per i dag er spesialisthelsetjenesten representert i fire av de fem nettverkene.

Regjeringen følger opp prioriterte områder i veteranmeldingen ved å evaluere den statlige veterankontakten i Oslo og Akershus. Dette er en særskilt ordning Nav har for å sikre god oppfølging av veteranene. Veterankontakten skal utfylle tjenester fra kompetansemiljøet ved Nav Elverum. Regjeringen skal også bidra til å bedre informasjonen om relevante støtteordninger, inkludert Navs.

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Kartleggingen skal danne grunnlag for en overordnet strategi på området. Forsvarsdepartementet er i full gang med arbeidet og har opprettet et forsknings- og utviklingsveteranforum for både militære og sivile forskningsmiljø.

Regjeringen følger opp prioriterte områder i veteranmeldingen med nye tiltak for å ivareta veteranfamilienes behov. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet følger opp ønsket om å styrke familievernets arbeid med Forsvarets veteraner. Bufetat region øst får tilført ekstra midler for å heve kunnskap om veteranene i hele familieverntjenesten. Forslag til endring av forsvarstilsatteforskriften sendes nå på departementshøring før alminnelig høring. Endringene vil gi mulighet til å få overført foreldrepermisjon og sykt barn-dager fra veteranene og aktive soldater til hjemmeboende foreldre.

Jeg nedsatte en arbeidsgruppe for å gjennomgå og vurdere erstatnings- og kompensasjonsordninger for veteraner. Arbeidsgruppen ble bedt om å komme med konkrete forslag til endringer. Hensikten var å forbedre det eksisterende regelverket, og en rekke av forslagene fra arbeidsgruppen er nå enten fulgt opp eller under oppfølging.

Den 1. juli trer to etterspurte endringer i forsvarsloven i kraft. For det første innføres det klageadgang i saker om erstatning for psykiske skader påført etter 2010. Lovendringen følger arbeidsgruppens anbefaling og innebærer at vedtakene vil kunne påklages til den samme nemnda som behandler de eldre kravene. Med det får regjeringen på plass en ordning som bedrer veteranenes rettssikkerhet, og som sikrer likebehandling av veteraner med psykiske skader uavhengig av skadetidspunkt.

Lovendringen medfører for det andre nye regler om foreldelse. Disse vil gjøre det lettere å søke erstatning i tide og sikre mer forutsigbarhet for veteranene. Reglene bygger på arbeidsgruppens forslag og følger opp anmodningsvedtak fra Stortinget i oktober i fjor. Etter at anmodningsvedtaket fra Stortinget forelå, ble et forslag til lovendringer straks utarbeidet og inntatt i proposisjonen uten høring. Slik sikret vi en rask implementering av de nye reglene. Jeg er glad for at vi med dette får på plass to viktige endringer som vil bety mye for mange skadde veteraner.

Et høringsnotat om bruk av spesialisterklæringer er under utarbeidelse i departementet. Dette følger opp forslaget fra arbeidsgruppens flertall og anmodningsvedtaket fra Stortinget. Under utarbeidelse av høringsnotatet har vi fått gode innspill fra veteranorganisasjonene SIOPS og NVIO. Jeg har lagt stor vekt på å bruke tid på å involvere organisasjonene, slik at vi får riktig retning på arbeidet. Forslaget sendes på høring i løpet av våren.

Arbeidsgruppen foreslo å flytte sekretariatet for klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning. Forslaget er tatt inn i arbeidsgruppens rapport på initiativ fra SIOPS. Begrunnelsen var bl.a. å styrke nemndas legitimitet blant de skadelidte. Forslaget har vært på høring, og etter planen vil sekretariatet overføres 1. januar 2022.

De nevnte endringene i erstatnings- og kompensasjonsordningene angår framtidige saker. I arbeidet med anmodningen fra Stortinget har regjeringen prioritert de veteranene som ikke allerede har fått erstatningssaken sin realitetsbehandlet. Stortinget har også anmodet regjeringen om å sikre at veteranene skal få saken sin gjenopptatt der vedtak kan være i strid med gjeldende rett. Slik gjenopptakelsesadgang ble ikke utredet eller anbefalt av arbeidsgruppa.

Det har vært flere uavklarte spørsmål knyttet til denne anmodningen. Forsvarsdepartementet er i gang med å vurdere disse nærmere. Et spørsmål er hva som skal forstås med gjeldende rett, dvs. hva den etablerte praksisen skal måles opp mot. Et videre spørsmål er om anmodningen kan og bør følges opp innenfor det eksisterende systemet. Vedtakene fra Statens pensjonskasse kan i dag påklages til klagenemnda. Klagenemndas vedtak kan igjen bringes inn for domstolene for overprøving. Dersom veteranene mener de er uriktig behandlet, kan de også bringe saken sin inn for Ombudsmannen for Forsvaret. Dagens system er dermed allerede innrettet for å sikre overprøving av vedtak som er i strid med gjeldende rett. Dersom det skal opprettes et nytt organ, må innretningen av og mandatet for dette vurderes grundig.

De som skades under tjeneste i internasjonale operasjoner, skal ha den erstatningen de har krav på. Det er viktig for meg å sørge for at den løsningen som velges, sikrer at adgangen til gjenopptakelse blir reell, og at mulige feil oppdages. Denne utredningen vil være en prioritert sak for Forsvarsdepartementet framover. Det vil være vesentlig å involvere veteranorganisasjonene i arbeidet. Regjeringen vil informere Stortinget når anmodningen er fulgt opp.

Vi har som hovedmålsetting å styrke veteranenes kår før, under og etter tjeneste. Det er likevel verd å minne om at de fleste veteraner ikke er skadet i sin internasjonale tjeneste. Veteraner har lavere arbeidsledighet og om lag tilsvarende – eller lavere – nivå av sykmeldinger og uføretrygd som resten av befolkningen. La meg derfor understreke at de aller fleste veteraner kommer styrket og med en unik kompetanse hjem fra tjeneste i internasjonale operasjoner. Deres kompetanse må anerkjennes og utnyttes i det sivile samfunnet. Dette aspektet er også en viktig del av regjeringens veteranarbeid.

Det betyr ikke at vi ikke skal ha fullt fokus på dem som sliter med psykiske eller andre skader etter endt tjeneste. Å hjelpe de veteranene våre som sliter etter endt tjeneste, vil alltid være høyt prioritert av denne regjeringen. Jeg håper og tror at denne gjennomgangen har vist at veteranmeldingen var bra. Mange av tiltakene som vi har varslet i etterkant av meldingen, er kommet, og de fleste som er savnet, er på gang.

Bjørnar Moxnes (R) []: Regjeringen har levert en stortingsmelding om veteranene, veteranmeldingen, som ikke på noen måte var med på å rette opp i uretten som mange skadde veteraner har vært utsatt for. Derfor tok Rødt grep med vårt omfattende forslag for å sikre rettmessig erstatning. Det var knapt noen tiltak utover det for veteranene som gir erstatning i meldingen slik den forelå, til forskjell fra 2011, da veteranmeldingen ble fulgt av en handlingsplan med 126 konkrete tiltak, som igjen ble fulgt opp av en oppfølgingsplan i 2014 med 27 nye konkrete tiltak. Da kunne man for det første se om tiltakene var dekkende nok, man kunne foreslå endringer eller tillegg hvis det var noe som manglet, og ikke minst kunne man kontrollere om tiltakene ble fulgt opp eller ikke. Det er vanskeligere å kontrollere om luftige formuleringer med gode intensjoner blir fulgt opp, som veteranmeldingen fra den nåværende regjeringen, i stedet for å få konkrete mål og tiltak. Så jeg vil gjenta spørsmålet: Når får vi offentliggjort dokumentet som viser de tydelige mål og tiltak som regjeringen iverksetter for å følge opp dette arbeidet?

Så vet vi at det er erkjent at andelen avslag på søknader om erstatning er gått drastisk opp. Det kan skyldes en rettsstridig praktisering av regelverket. Da må jo regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å sikre veteranene rett til gjenopptakelse der avslag på erstatning kan ha vært rettsstridig. Det handler om folk som har blitt sendt ut i krig av staten, og som sitter igjen med en ødelagt psykisk helse, og som så får tilleggsbelastningen det er å bli nektet rettmessig erstatning og ikke bli trodd heller. Hvis regjeringen brydde seg like mye om dem som de gjør om å få redusert utbetalingene av erstatninger, ville det kanskje vært på plass allerede i dag. Men hvis det er veldig komplisert for statsråden og regjeringen å sikre gjenopptakelse av disse sakene, bør vi i hvert fall forvente at man etter seks måneder i det minste vet hva som skal gjøres for å følge det opp, og har bestemt når det skal være på plass. Så jeg vil be om svar på dette fra statsråden i statsrådens oppfølging.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg har svart. En lang rekke av de tingene som gjaldt vurderingen av erstatninger som utvalget tok opp, har vi tatt inn, og det er gjennomført. Så er vi nødt til å se grundigere på det med hva som er gjeldende rett. Og det jobber vi med. Men også de endringene vi gjør i erstatningsordningen, vil påvirke det arbeidet. Når man har vært gjennom en saksbehandling, en ankebehandling og gjerne domstolene, kan det være vanskelig å si at man ikke har fått belyst saken i henhold til gjeldende rett.

Jeg er skeptisk til å levere ordninger som ikke oppfyller det man lover. Vi skal ha en gjennomgang av erstatningsordningen i lys av det utvalget som var, og i lys av anmodningsvedtaket fra Stortinget, men vi må gjøre det riktig, og da må vi må se på den saksbehandlingen vi har i dag når det gjelder erstatningssakene. Når andelen av erstatningssakene som får avslag, går opp, kan det også være fordi vi har hatt en omfattende erstatningsordning i noen år, og i de sakene som er åpenbare, har man fått erstatning, og så er det noen vanskelige saker igjen. Vi skal være sikre på at vi gjør dette på riktig måte, men vi skal også være sikre på at vi ikke skaper falske forhåpninger hos folk, som da mister tilliten til den erstatningsordningen vi har.

Derfor kommer jeg ikke med noen dato nå, men, som sagt, vi har oppfylt de aller fleste av de punktene som vi hadde i meldingen vår, og de aller fleste av anmodningsvedtakene som Stortinget kom med da man behandlet veteranmeldingen. Og så skal vi være helt sikre på at vi også går videre i rettsstaten når det gjelder ankebehandlingen og behandlingen av de erstatningssakene som kommer.

Bjørnar Moxnes (R) []: Takk for svarene foreløpig fra forsvarsministeren. Jeg vil bruke det siste innlegget mitt på tre ting.

Det ene er å gjenta spørsmålet om denne meldingen med tydelige mål og tiltak som statsråden svarte på i stortingssalen 15. oktober. Når vil vi få dokumentet som viser de tydelige mål og tiltak som skal konkretisere veteranmeldingen?

Det andre jeg lurer på, som jeg tok opp i hovedinnlegget, er om det er mulig å få noen garanti fra statsråden for om gjenopptakelse kommer på plass i denne stortingsperioden eller ikke, altså tidsperspektivet på det hele.

Til slutt: Tilbudet til psykisk skadde veteraner handler også om hva som skjer eller ikke skjer på forskningsfronten. Vi mangler bl.a. en del kunnskap og informasjon om psykiske skader, om posttraumatisk stressyndrom og andre tilstander, som knyttes til traumer og stress i krig, og som har senvirkninger på helsen til de som har vært ute i strid. Det er også omtalt i veteranmeldingen at regjeringen vil satse mer systematisk på forskning. Det skal startes et arbeid med det umiddelbart, skrives det i meldingen, sammen med de ulike departementer, veteranforeninger osv.

Jeg vil runde av med å spørre om hva som er status og framdrift i dette arbeidet, altså når det gjelder forskning på hva som skjer med tanke på psykiske skader. Finnes det et mandat for gruppen som jobber med dette, og hvor kan vi i så fall finne det mandatet?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: I innlegget mitt redegjorde jeg for dette. De ønskene som har kommet fra veteranorganisasjonene, har vært at vi skal sikre forskning i forsvarssektoren, men også sikre sivil forskning på dette. Så har vi nedsatt en gruppe som skal se på den delen, sånn at vi er sikre på at vi får samlet all kunnskapen vi trenger om bl.a. posttraumatisk stress. Vi vet mye i forsvarssektoren, men det er like viktig å kople mot de sivile forskningsmiljøene. Ønsket fra veteranorganisasjonene har vært at vi har en åpning som gjør at vi kan bruke alle de gode miljøene vi har på denne forskningen. Det arbeidet er formalisert, og det bygges nå opp forskningsprogram som ivaretar de hensynene og ønskene veteranorganisasjonene har kommet med til dette.

Jeg mener ennå at den redegjørelsen jeg har gitt i dag, viser at vi har tatt på alvor alle tiltakene vi har jobbet med etter meldingen, men også anmodningsvedtakene fra Stortinget – så på alvor at vi er tydelige på at enkelte av dem kan være litt komplisert å få på plass. Gjeldende begrep og gjeldende rett henger litt i lufta. Vi må være helt sikre på at vi lander det riktig, sånn at de som skal få ettersett sin prosess, får det innenfor det som er lov og regler for oss. Både forskningen og det at vi tar familiene på alvor når vi nå tar veteranpolitikken videre, mener jeg er et veldig godt trekk, og så skal vi komme med de svarene som etterspørres.

Representanten Moxnes spør hva slags dokument det kommer det i – vel, det skal komme i et politisk dokument. Ett politisk dokument er de forskriftsendringene vi gjør som skal gjelde framover. Andre politiske dokument er hvis vi må gjøre lovendringer. Den tredje formen for politiske dokument er hvis det kommer en strategi for forskning. Vi har nå lagt instruksene til departementet sånn at vi skal få koplet både Forsvarets og sivile forskningsinstitusjoner inn på dette.

Presidenten: Då er debatten i sak nr. 8 avslutta.