Stortinget - Møte tirsdag den 4. mai 2021

Dato: 04.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 360 S (2020–2021), jf. Dokument 3:5 (2020–2021))

Innhald

Sak nr. 12 [16:53:58]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT (Innst. 360 S (2020–2021), jf. Dokument 3:5 (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Horne (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg har først lyst til å takke komiteen for samarbeidet og et godt arbeid med innstillingen. Jeg er glad for at det er en samlet komité som tar denne undersøkelsen på alvor og stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjoner. Jeg har også lyst til å takke Riksrevisjonen for et grundig arbeid og for at de har tatt tak i denne viktige saken.

Politiet skal forebygge og forhindre straffbare handlinger og avdekke, stanse og forfølge lovbrudd og straffbare forhold. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om politiet og påtalemyndighetene har oversikt over, etterforsker og oppklarer IKT-kriminalitet i samsvar med føringer gitt av Stortinget, og om politiet ivaretar sin primæroppgave på det området i samsvar med politiloven.

Med økende digitalisering av samfunnet øker også kriminaliteten som skjer på digitale flater. Mye av kriminaliteten, som bedragerier og seksuelle overgrep, utføres nå som IKT-kriminalitet. Politiets straffesaksstatistikk viser at den tradisjonelle kriminaliteten som skjer i det fysiske rom, har vært i nedgang i flere år. IKT-kriminalitet forekommer både som alvorlig og mindre alvorlig kriminalitet.

Alvorlig kriminalitet treffer barn og unge i form av seksuelle overgrep via internett. Det rammer private virksomheter og medfører store verdimessige tap. IKT-kriminalitet rammer også i form av ID-tyveri, nettbankbedrageri og andre svindelformer på internett. I tråd med digitaliseringen av økonomien og samfunnslivet øker insentivene for potensielle lovbrytere til å vri vinningskriminaliteten over til digitale plattformer. Nesten all kriminalitet i dag har et digitalt element i seg.

Mange av sakene er også mer omfattende og kompliserte enn før. En gjerningsperson kan være ansvarlig for mange hundre ofre for nettovergrep, svindel og andre former for digital kriminalitet. Videre befinner ofrene og gjerningspersonene seg gjerne på ulike steder i landet, også i ulike land. Det gjør etterforskningen mer arbeidskrevende enn før, og vi må sikre oss at vi har et politi som har kapasitet og kompetanse til å håndtere denne utviklingen.

Riksrevisjonens rapport avdekker klare svakheter, som samlet sett er alvorlig. Jeg har lyst til å trekke fram noen funn.

  • Politiet mangler kompetanse innenfor etterforskning av IKT-kriminalitet.

  • Det er manglende samordning mellom politidistriktene.

  • Det er utfordringer med internasjonalt samarbeid.

  • Politiet mangler oversikt over IKT-kriminalitet.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter, som samlet sett er alvorlig. Politiet mangler for det første kompetanse på etterforskning av datakriminalitet. I tillegg holder ikke politiet tritt med utfordringen. En stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett uten at politiet har klart å følge med utviklingen. Dette er til tross for at politiet har vært budsjettvinnere de siste årene. For det andre fører svakheter ved støttesystemene til ineffektiv ressursbruk og manglende samordning mellom politidistriktene. I tillegg er det utfordrende med internasjonalt samarbeid. Samlet sett bidrar dette til lav oppklaring av datakriminalitet.

Det har vært og er heldigvis bred politisk enighet om at vold og overgrep i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn skal ha høy prioritet. Det er også en prioritering som Riksadvokaten har gitt klar beskjed om til politidistriktene.

Selv om politiet over flere år har prioritert etterforskning og oppklaring av internettrelaterte seksuelle overgrep, ser vi at politiets etterforskningskapasitet utfordres av store og omfattende nettovergrepssaker med mange fornærmede. Det er svært urovekkende at politiet får en økende mengde tips som det ikke finnes kapasitet til å gå gjennom. Det er også bekymringsfullt at digitale beslag gjennomgås i hvert enkelt distrikt uten særlig samordning, og at politiet mangler en nasjonal løsning som kan bidra til å samordne etterforskningen på tvers av politidistriktene.

Rapporten framholder at politiet ifølge statsbudsjettene har fått ekstra ressurser. Det har i liten grad styrket politiets evne til å håndtere IKT-kriminalitet. Konsekvensene av den manglende prioriteringen er at alvorlig kriminalitet ikke etterforskes og oppklares, og at norske borgere og virksomheter mister tillit til politiet og lar være å anmelde lovbrudd.

Rapporten er alvorlig. Vi vet likevel at det skjer mye positivt innen IKT. Vi vet også at det er et krevende arbeid, og at utviklingen av teknologien går raskt. Likevel er jeg glad for at det er en samlet komité som støtter anbefalingene til Riksrevisjonen. Komiteen forventer at politiets innsats mot datakriminalitet blir betydelig styrket i årene framover.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Representanten Trygve Slagsvold Vedum spurde statsministeren i spørjetimen den 14. april om kvifor brannfolka i Salangen må gjera arbeidet til politiet når politiet ikkje er til stades. Då svara statsministeren at politireforma gjev oss betre kvalitet, betre system og meir rettstryggleik, og ikkje minst at ho gjer at politiet er til stades der overgrep og kriminalitet skjer i dag – på nettet.

Rapporten me no handsamar, syner at politiet ikkje er til stades når kriminaliteten skjer på nett. Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet har over mange år vore klar over at politiet sin kompetanse, kapasitet, støttesystem, samordning og internasjonale samarbeid ikkje evnar å halda tritt med den digitale kriminalitetsutviklinga. Riksrevisjonen er særleg kritisk til at departementet ikkje har teke høgd for utviklinga i IKT-kriminaliteten då politireforma vart gjennomførd. Oppbemanninga som har skjedd for å nå målet om to politiårsverk per tusen innbyggjarar, og budsjettauken til dette, er i liten grad nytta til å styrkja evna politiet har til å handtera IKT-kriminalitet.

Eg er glad for at ein samla komité i innstillinga støttar Riksrevisjonens kritikk av at utviklinga i IKT-kriminalitet ikkje er handtert i gjennomføringa av politireforma. Eg er uroa over at statsråden i svaret sitt til Riksrevisjonen legg vekt på at politiet har gjennomført ei omfattande reform i den perioden Riksrevisjonen har undersøkt. Når kriminalitetsutviklinga på nett er ei grunngjeving for å gjennomføra politireforma, kan ikkje statsråden nytta den same reforma som orsaking når politiet ikkje evnar å handtera kriminalitetsutviklinga på nett.

Statsministeren sa i spørjetimen den 14. april at sentralisering av politiet er ein ynskt politikk. Men om ein vil noko, bør ein gjera det ein vil. Det som forundrar meg mest i denne rapporten, er at Justis- og beredskapsdepartementet meiner at andre prioriteringar har vore viktigare enn IKT-kriminalitet. Kva for prioriteringar som har vore viktigare enn formålet med politireforma, får me ikkje svar på i rapporten. Men det er på sin plass å minna statsråden om at om ho kjem til Stortinget med framlegg om ei reform, då er det oppgåva til statsråden å gjennomføra det som ho har lagt fram. Det er oppgåva til statsråden å vurdera korleis reforma kan gjennomførast, og kva som må til for at politiet skal kunna gjera arbeidet sitt, både i Salangen og på nett.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Dette er en alvorlig sak. Riksrevisjonen sier selv at svakhetene de finner i politiets evne til både å avdekke og oppklare datakriminalitet, har klare svakheter som samlet sett er alvorlige. Riksrevisjonen mener det også er kritikkverdig at Justisdepartementet ikke har tatt tak i utfordringene med effektiv bekjempelse av kriminalitet med internasjonale forgreininger, som jo ofte datakriminalitet har, på et tidligere tidspunkt. Dette slutter SV seg til. At det fortsatt ikke jobbes godt nok med å forhindre, avdekke og oppklare internettrelaterte overgrepssaker på tross av den store oppmerksomheten det området har fått – bl.a. fra Stortinget, og det er også et tverrpolitisk engasjement – er urovekkende.

Vi merker oss at det er akkurat de områdene Riksrevisjonen her kritiserer politiets arbeid med, som regjeringen bruker som begrunnelse for sin politireform. Det er et tankekors at regjeringens budskap har vært så klart på at politiets innsats mot IKT-kriminalitet har blitt styrket gjennom politireformen, mens det finnes få spor av det her. Tvert imot har arbeidet med reformen, ifølge regjeringen selv, tatt vekk ressurser fra andre områder, noe som er bekymringsverdig i seg selv.

Videre støtter vi Riksrevisjonens vurdering av at når departementet har vært kjent med utfordringene og Politidirektoratet ikke har prioritert området, burde Justis- og beredskapsdepartementet hatt en tettere og tydeligere styring.

Statsråd Monica Mæland []: La meg innledningsvis gjøre det helt klart at jeg tar Riksrevisjonens funn på stort alvor.

Som vist til i politimeldingen skal IKT-kriminalitet bekjempes gjennom bl.a. relevant etterretning, forebygging, metode- og regelverksutvikling og etterforskning.

Politireformen har gitt sterkere fagmiljøer. Politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, sier det slik:

«I hele kjeden fra politipatruljen til de spesialiserte fagmiljøene bygger vi opp kompetanse, kvalitet og en profesjonalitet i polititjeneste som vi ikke hadde i Finnmark før politireformen.»

I tillegg til politireformen har det skjedd mye på området de to siste årene, altså i tidsrommet etter Riksrevisjonens undersøkelse.

Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet er i gang med å følge opp Riksrevisjonens forslag til forbedringer. I år har Politidirektoratet tildelt Kripos 40 mill. kr for å styrke politiets nasjonale cyberkrimsenter, NC3, som ble etablert i 2019. Det har også skjedd en betydelig utvikling av politiets forebyggende arbeid. Nettpatruljer og tilstedeværelse i sosiale medier legger grunnlaget for en god dialog med barn og unge. Alle politidistrikter har fått på plass egne forebyggende enheter.

Den 9. april i år fremmet regjeringen en proposisjon om endring av ekomloven med forslag om pliktig lagring av IP-adresser i tolv måneder. Tolv måneders lagringstid er nødvendig for at politiet og påtalemyndigheten skal kunne bruke opplysningene på en tilstrekkelig effektiv måte. Lovforslaget er et viktig og riktig steg i retning mot et tryggere samfunn for barn og unge og alle andre som ferdes på nettet.

Nasjonal strategi for digital sikkerhet ble lansert i 2019. I strategien er bekjempelse av IKT-kriminalitet et av fem prioriterte områder.

Justis- og beredskapsdepartementet er også i sluttfasen med en egen strategi mot nettovergrep, som vil legges fram i løpet av våren.

I Riksrevisjonens rapport påpekes det at manglende kompetanse hindrer avdekking og oppklaring av IKT-kriminalitet. Kripos og NC3 utvikles som nasjonalt kunnskaps- og kompetansesenter i norsk politi innen forebygging, avdekking og bekjempelse av trusler og kriminalitet i det digitale rom, bl.a. bekjempelse av internettrelaterte seksuelle overgrep.

Ulike kompetansemiljøer forventes å bidra positivt framover. Spisskompetansen på Kripos støtter politidistriktenes arbeid, og det er etablert egne enheter med kompetanse innen digitalt politiarbeid i alle politidistrikt.

Politiet er i ferd med å sluttføre en kompetanse- og kunnskapsstrategi med planlagt ferdigstillelse før sommeren i år. Digitalt politiarbeid og bekjempelse av IKT-kriminalitet er et av de foreslåtte prioriterte områdene.

Komiteen peker på manglende samordning av digitale beslag. Det er politiet i gang med å følge opp.

Jeg registrerer også at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet antyder at mer overordnet og strategisk styring av Politidirektoratet er riktig vei å gå. Det er jeg enig i. Det er krevende fordi mer handlefrihet, mer tillit også betyr mindre rapportering og mindre detaljering. Det er krevende for både regjering og storting.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Kva for prioriteringar har vore viktigare enn IKT-kriminaliteten i perioden 2016–2019, og kvifor har departementet ikkje prioritert formålet med politireforma då resursane til reforma vart disponerte?

Statsråd Monica Mæland []: IKT-kriminalitet er ikke et ensartet begrep. Som representanten vet, favner det alt fra svindel på nett til nettovergrep mot barn.

Jeg mener at vi har prioritert denne typen kriminalitet, og at det har skjedd veldig mye de siste to årene, og det har jeg redegjort for. Samtlige politidistrikt har nå fått enheter for digitalt politiarbeid. Vi har fått nettpatruljer i samtlige distrikt, og vi har de siste årene i veldig mange distrikt sett at det har vært avdekket store overgrepssaker mot barn. Flere hundre ofre er avdekket.

Det er veldig bra. Det betyr at vi fortsatt har en jobb å gjøre, men jeg mener at dette arbeidet har vært kraftig prioritert.

Så har vi sagt at det aller viktigste selvfølgelig er drap, voldtekt og overgrep mot barn. Og når det gjelder det, bruker vi altså 30 pst. av ressursene på 3 pst. av sakene.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Statsråden var litt innom det i innlegget, men områdegjennomgangen av politi- og lensmannsetaten for desember 2020 syner at departementet si styring er prega av detaljorientering, mangel på føreseielege rammer og langsiktige planar. Den politiske styringa burde jo handla meir om dei prioriterte kriminalitetsområda. Kva for endringar i denne styringa ser statsråden føre seg at ein kan gjera når ein skal få gjennomført forslaga i rapporten?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, det var dette jeg var inne på i slutten av mitt innlegg, for jeg tror vi alle er for handlefrihet, vi er alle for handlingsrom og mindre prioritering. Men når det kommer til stykket, er det vanskelig. Jeg har jo stått her i denne sal og til og med svart på alt fra adresser på kontorlokalene til politiet i Oslo til hvordan man koder ulike forbrytelser. Så det å greie å gi handlefrihet, det å greie å ikke detaljere, blir en krevende jobb, men vi jobber nå med å gå igjennom områdegjennomgangen. Vi gjør det sammen med de tillitsvalgte, og jeg er sikker på at vi skal få på plass bedre systemer. Men det krever veldig mye av en sektor som er av stor politisk interesse, og som avstedkommer mange ulike debatter. Men vi jobber nå med å få på plass systemer som i større grad tar inn over seg de funn som denne områdegjennomgangen gjorde.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Denne saken gjelder jo undersøkelse av politiets innsats mot datakriminalitet. Både Riksrevisjonen og en samlet komité sier at det er sterkt kritikkverdig at det ikke er tatt høyde for denne utviklingen i gjennomføringen av reformen.

Samtidig har det vært en prioritering av de funksjonelle enhetene i politiet etter reformen – en klar prioritering av de funksjonelle enhetene – på bekostning av de geografiske driftsenhetene, nettopp for å løse de utfordringer som nå får sånn kritikk. Hva er det som har gått galt når noe av det som skal løses, får sånn kritikk, ikke bare fra Riksrevisjonen, men også fra en samlet komité? Innenfor de rammene som er stilt til disposisjon fra regjeringa, skulle det da vært sentralisert ytterligere, sånn at de funksjonelle enhetene ble enda sterkere? Er det det som er regjeringas svar på kritikken?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror ikke helt jeg følger spørsmålet. Representanten virker å mene at det er oppbyggingen av fellesenheter som forklarer kritikken fra Riksrevisjonen. Den forutsetningen er jeg overhodet ikke enig i. Det at vi får på plass nettpatruljer, analyseenheter, laboratorier og etterretning er veldig, veldig viktig. Det er ikke sånn at hvis vi bare hadde bygd opp de geografiske enhetene mer og gjort fellesenhetene mindre, ville vi gjort en bedre jobb – tvert imot. For å sitere politimesteren i Sør-Vest: Det er ikke en patrulje i Sauda som avdekker et pågående overgrep mot en baby. Det er det faktum at vi har nye metoder og nye fellesenheter som gjør at vi greier det – i tillegg til mye mer samarbeid mellom politidistriktene.

Men når det er sagt, prøver jeg å si at vi har tatt på alvor kritikken, og det har skjedd veldig mye de to siste årene. Det skal skje veldig mye mer, men da må man ikke prioritere gjenåpning av lensmannskontorer. Da må man faktisk prioritere metode og kvalitet på den jobben som skal gjøres.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg trodde jeg snakket ganske sakte, sånn at budskapet var lett å forstå. Jeg sa at regjeringa har prioritert de funksjonelle enhetene, og så har vi fått dette resultatet. Jeg har forstått det sånn at analyse, laboratorier og etterretning primært er en del av de funksjonelle enhetene. Det er de som skal sitte bak og analysere. Så har vi fått dette resultatet, som er meget kritikkverdig. Hva i all verden er det som har gått galt? Mitt spørsmål var om det ikke hadde blitt brukt nok ressurser på det. Det ville betydd – innenfor den samme ressursrammen – at man måtte ta enda mer fra de geografiske enhetene. Det må da være klar logikk.

Statsråd Monica Mæland []: Med all respekt er det ikke farten på innlegget som er problemet, det er nok at vi er helt uenige i grunnlaget for spørsmålet.

Det blir en spekulasjon, selvfølgelig: Hvis man hadde latt være å gjennomføre politireformen, ville politiet da vært rustet til å møte den kriminaliteten vi ser i dag på nett? Jeg tror svaret på det er nei – det vil si jeg er helt sikker på at svaret er nei. Men det er en ren spekulasjon, og det er ikke det som er interessant. Det interessante er: Hvilket politi har vi bygd opp for å møte kriminalitet som vi ser utvikle seg i stadig større tempo? Jeg mener vi er på rett vei. Jeg mener vi fortsatt har en jobb å gjøre. Derfor har jeg også vært tydelig på at vi tar denne kritikken på alvor.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg har et spørsmål til statsråden angående det mange av oss opplever, nye former for hverdagskriminalitet, at vi får forsøk på svindel, bedragerier og ID-tyverier, f.eks. inne på datamaskinene våre, og noen av dem blir vanskeligere og vanskeligere å forstå at er bedrageriforsøk. Jeg har tatt meg selv i nesten å trykke på noen lenker som jeg har trodd var fra dem som jeg får tjenester fra. Jeg prøvde for noen år siden å anmelde det, etter å ha samlet opp tre–fire slike tilfeller, og her var det i hvert fall ingen forskjellsbehandling, for jeg fikk henleggelse i løpet av to–tre dager med automatisk svar fra politiet.

Jeg vil spørre statsråden: Vil hun anbefale at folk, når de utsettes for dette, og når det er avanserte forsøk – de som driver med det, gjør det sikkert fordi det er noen som går på limpinnen, og at de tjener på det – anmelder dette til politiet, så vi får en oversikt over omfanget?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, min anbefaling til alle som opplever seg utsatt for kriminalitet, eller mulig kriminalitet, er å anmelde det. Selvsagt gjør jeg det. Jeg mener også at det er veldig viktig at politiet tar på alvor det som er den nye formen for hverdagskriminalitet, for det er egentlig det representanten her beskriver – det er ikke så mye sykkeltyveri og innbrudd hjemme, men det er svindel på nett, det at man lokkes til å oppgi koder og lokkes til å oppgi personalia, som gjør at noen kan misbruke navn og konto. Det er veldig viktig at politiet også tar denne typen kriminalitet på alvor, slik at det følges opp.

Så vil jeg nok erkjenne at gitt at vi også i politiet skal prioritere, og gitt at vi alle også må ta et ansvar for ikke å trykke på den knappen, for å gjøre oss kjent med hvordan vi kan beskytte oss –på samme måte som at mange nå har alarm hjemme for å beskytte seg – er dette en vanskelig balansegang. Men ja, anmeld, og ja, politiet skal ta det på alvor. Dette er det viktig at folk føler trygghet for, at også denne typen kriminalitet blir tatt på alvor.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er interessant å høre statsråden si at dette området er prioritert, når Riksrevisjonen sier rett ut – og jeg siterer – at det framstår som at det «i liten grad er prioritert». Så får vi velge hvem vi skal lytte til. Uansett: Regjeringens budskap har alltid vært klart på at politiets innsats mot IKT-kriminalitet har blitt styrket gjennom politireformen, men Riksrevisjonen finner – og jeg oppsummerer:

«Politiets evne til å avdekke og oppklare IKT-kriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige».

Det er en høy terskel for å bruke det ordet for Riksrevisjonen. Blant annet mangler politiet kompetanse, tiltakene holder ikke tritt med utviklingen, det er ineffektiv ressursbruk, manglende samordning, manglende oversikt, manglende prioritering, for dårlig kapasitet – og ikke minst at datakriminalitet som sagt i liten grad har vært prioritert av direktorat og departement.

Så mitt spørsmål er vel egentlig om statsråden vil anbefale en endring av regjeringens talepunkter om politireformen etter denne undersøkelsen.

Statsråd Monica Mæland []: Nei, det vil jeg jo ikke, fordi det jeg i dag har brukt tid på å fortelle, er hva som har skjedd. Denne undersøkelsen går altså tilbake til 2018, og vi kan godt diskutere situasjonen da, men jeg tror det er mer relevant og viktigere at jeg redegjør for hva som har skjedd etter 2018: det at vi har fått Nasjonalt cybersikkerhetssenter i NSM, det at vi har fått Nasjonalt cyberkrimsenter i Kripos, det at vi har fått felles cyberkoordineringssenter knyttet til Kripos, E-tjenesten og NSM, det at vi har fått enheter for digitalt politiarbeid i samtlige politidistrikt, det at vi har fått nettpatruljer i samtlige distrikt. Det har altså skjedd veldig mye, og det bygger nettopp på at vi har gjennomført en reform som gjør oss i stand til å sette inn ressursene der vi bør gjøre det.

Så hører jeg at noen mener at dette ville gått enda bedre uten politireformen. Det er jeg helt uenig i. Men det har altså skjedd veldig mye, og så må det hele tiden skje nye investeringer, ny kompetansebygging, fordi denne typen kriminalitet blir stadig mer sofistikert.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Politiet har en krevende oppgave. Kriminaliteten endrer seg stadig, og det er ikke noen enkel jobb. Det er noe alle må erkjenne.

Likevel er det etter den sterke kritikken klart at datakriminalitet er ikke løst på en tilfredsstillende måte. Det var noe som virkelig skulle løses ved reformen. Statsråden har sagt at arbeidet med reformen har vært svært ressurskrevende, slik at det er en begrunnelse for at en ikke har fått gjort en skikkelig jobb. Det henger jo nøye sammen med at den store sentraliseringsreformen var uten tilstrekkelig finansiering. Ja, min vurdering er langt verre: Den var bevisst underfinansiert. Hvis det hadde kommet fram da reformen ble presentert, at reformen kostet så mye ekstra, hadde det vært mye vanskeligere å få det gjennomført. Denne informasjonen har jeg fra sentrale personer i politiet, som sa at regjeringa satt med den informasjonen, men den tok det ikke på alvor. Det har skapt problemer i ettertid, og nå ser vi hvordan det tyter ut i forbindelse med det som skulle være en prioritert oppgave.

Vi fikk en sentraliseringsreform istedenfor en ledelsesreform av politiet. Basisen for det hele var 22. juli-kommisjonen og behandlingen i kontrollkomiteen. Jeg må nok en gang henvise til hva som ble sagt av flertallet i kontrollkomiteen den gangen. En gikk inn på ledelsesutfordringer i politiet. En presiserte der fra flertallet at det var virkelig det å skjerpe opp ledelsen som var den store utfordringen. Og det ble sagt, avslutningsvis, i merknaden fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV at en

«vil understreke viktigheten av at ledelsen for disse etater» – altså politiet, bl.a. – «ser behovet for å slippe til og ta i bruk erfaringer og vurderinger fra sine medarbeidere. Førstelinja i oppdrag må gis myndighet, tillit og oppfordring til å ta i bruk sin kompetanse. Samtidig må førstelinjas folk gis utdanning som gir trygghet i utøvelsen av krevende oppdrag, utstyr som er moderne til å løse oppgavene og sikre at den enkelte har kommunikasjon med sin arbeidsgruppe slik at oppdraget kan løses mest mulig effektivt. Det gjelder for alle disse beredskapsorganisasjonene at de trenger en desentralisert ledelse som kan realisere det overordnede nivået sin intensjon.»

Det er en rimelig presis beskrivelse av hva vi virkelig trenger i det offentlige, hva vi trenger ikke minst i politiet, at en her går inn på en ledelsesreform som gir tillit, ansvar, myndighet, utdanning og utstyr, slik at en kan være på høyde med situasjonen. Det ble ikke prioritert av regjeringa. En prioriterte sentralisering, og her ser vi et av resultatene.

Jan Bøhler (Sp) []: Som det ble sagt i Riksrevisjonens gode merknader, som er referert i saken, er det politidistriktene som skal etterforske de fleste av sakene som gjelder IKT-kriminalitet, beslag osv., og NC3-enheten, datakrimenheten hos Kripos, tar kun to–tre saker i året. Det vil si at veldig mye ligger på politidistriktenes evne til å kunne avlese og avdekke den informasjonen som ligger i de beslagene de gjør, altså i telefoner, iPad-er, alle slags PC-er og all slags datautstyr.

Når jeg snakker med politidistriktene, er problemet at selv kriminelle som, jeg holdt på å si, er på gata i dag, har lært seg til å bruke krypterte løsninger, en svært avansert form for kommunikasjon. Politidistriktene sier jo åpent og direkte til meg at de greier ikke å knekke, dvs. avdekke, hva slags informasjon som ligger i et beslag f.eks. på en mobiltelefon, en iPad eller en pc. Det er noe som heter dataavlesning, som de fikk lovhjemmel til å drive med av oss på Stortinget i alvorlige kriminelle saker med en viss strafferamme, men det er knapt nok noe politidistrikt som har evne til å gjennomføre dataavlesning i dag. Så det er en stor problemstilling nå, at bruk av det mørke nettet og bruk av kryptert teknologi gjør at politiet ikke greier å komme gjennom, og da er vi avhengig av at Kripos har den kapasiteten som skal til. Og Kripos’ mulighet i dag til å bistå politiet er dessverre for begrenset. Vi har fremmet noen forslag om det tidligere, om bl.a. en gjengenhet som skulle bistå politiet akkurat på dette feltet.

Men en problemstilling jeg vil ta opp med statsråden nå, som jeg har tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, går på det nye direktivet som innebærer at politiet når de gjør beslag ute i politidistriktene, ikke har lov til å gå gjennom det hvis de som har fått beslaglagt sin telefon eller sitt datautstyr, sier: Dette er kommunikasjon med min advokat, med min prest, med min psykolog. Det er nå kjent i de kriminelle miljøene. Det vil si at da må det sendes til tingretten, og tingretten har jo ikke utstyr til å analysere kryptert kommunikasjon osv., så de må leie det inn. For eksempel i Oslo har jeg snakket med politifolk som i store saker – dette er snakk om saker med store strafferammer som gjelder organisert kriminalitet – ikke får svar fordi det tar ukesvis for tingretten å leie inn spesialister til å trenge gjennom den kommunikasjonen. Jeg har tatt det opp med statsråden i Stortinget før, men jeg vil spørre igjen: Hvor langt har man nå kommet med en ny løsning på hvordan politidistriktene skal håndtere beslag, for å slippe å sende dem til tingretten og vente i ukesvis?

Svein Harberg (H) []: Først har jeg lyst til å takke saksordføreren for å ha gjort en god jobb med denne saken og oppsummert den godt også her i salen.

Dette er en særdeles viktig riksrevisjonsrapport. Dette er med og synliggjør hvorfor vi har Riksrevisjonen. Jo, de skal følge med på de tingene vi gjør, for å se om vi greier å oppnå de resultatene vi vil, og så har de gjort viktige funn og kommet med gode anbefalinger. Men jeg synes nok at noen av representantene i salen her drar konklusjonene merkelig langt når det blir sagt at ja, denne rapporten viser at politiet ikke er til stede på internett, og at de ikke har prioritert. Det høres ut som om de er totalt fraværende på alt som har med håndtering av datakriminalitet å gjøre. Det er jo ikke tilfellet.

Ja, statsråden har sagt at vi har mye vi fortsatt må rette på, og mye er gjort. Det er bra, det er slik vi skal bruke Riksrevisjonens rapporter, til å jobbe videre. Men at det i denne debatten nå har blitt koplet opp mot alt annet som skjer i politiet, og at det ikke er noen aktivitet, synes jeg er ganske alvorlig.

Jeg også besøker politiet mye og har mye dialog med politiet. De er like fortvilet som mange av oss her i salen når de ikke greier å følge opp IKT-kriminalitet skikkelig. Men de jobber og de jobber. De er til stede, de bygger erfaring, de bygger kompetanse, men det tar tid.

Jeg har lyst til å minne om at i 2007 kom den første smarttelefonen. Det var begynnelsen på mulighetene til den slags kriminalitet som vi snakker om her nå. Det er ikke så mange år siden. Og dette skal en da finne ut, se hva som skjer, en skal utdanne folk til det. Det tar litt tid, og vi kan godt si: Det tar for lang tid. Men det gjøres virkelig mye, og politiet gjør virkelig en stor innsats for å prøve å ta det.

Så er det noen som tror at å splitte opp miljøene er måten å gjøre det på. Noen mener at på dette feltet er det viktig å samle miljøene, samle kompetansen. Jeg er blant dem som tror det siste. Men undersøkelsen viser at vi må få mer samordning med den informasjonen en har, slik at en kan hjelpe, slik at en kan lære av hverandre for å gripe fatt i datakriminalitet. Disse kjeltringene ligger i forkant. Vi må bare henge på og prøve alt vi kan å ta dem igjen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, sjå torsdag 6. mai