Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Torstein Tvedt Solberg (A) [] (ordfører for sakene):
Som saksordfører i begge sakene vil jeg takke komiteen for effektivt
arbeid.
Jeg vil starte
med å omtale Prop. 137 L for 2020–2021, der det også er en samlet
komité som står bak innstillinga. I proposisjonen legger regjeringa
fram forslag til forlenget varighet av de midlertidige lovene, og
en samlet komité deler regjeringas vurdering av at den vedvarende
uforutsigbare smittesituasjonen gjør det nødvendig å forlenge de
midlertidige lovene på utdanningsfeltet. Det var helt nødvendig
å innføre de midlertidige forskriftene da barnehagene og skolene
ble stengt ned for over et år siden, og selv om det nå går mot lysere
tider og vi er mer optimistiske, er vi fortsatt ikke tilbake til normalen.
Kontinuerlige smitteutbrudd gjør at barnehager og skoler rundt omkring
i landet fortsatt må stenge ned og stramme inn. I denne lovbehandlingen
er det også på sin plass å understreke at en foreslår at lovene
videreføres uten innholdsmessige endringer.
Det er for komiteen
viktig å understreke at formålet med tilpasningene er at barn, unge
og voksne i størst mulig grad skal kunne få ivaretatt sine rettigheter,
samtidig som det tas hensyn til hva som er mulig å få til når en
er underlagt begrensninger av smittevernhensyn. Det er bra at den
midlertidige loven nå tydeliggjør hvilke regler som gjelder, og
Stortinget vil følge nøye med på regjeringas lovanvendelse i sakene.
Derfor er det også en samlet komité som understreker at reglene
bare åpner for tilpasninger som følge av smitteverntiltak. Selv
om lovene forlenges, åpnes det ikke for avvik lenger enn det som
er nødvendig på grunn av utbrudd av covid-19. Sagt med andre ord:
Om smittevernsituasjonen tillater det, må regjeringa gjerne oppheve
lovene før.
Selv om introduksjonsloven
ble erstattet av en ny integreringslov, gjør overgangsreglene at
det er behov for å forlenge varigheten av både midlertidig lov om
tilpasninger i integreringsloven og midlertidig lov om tilpasninger
i introduksjonsloven. Hovedtrekkene i ordningene er de samme i begge
lovene, og det er dermed nødvendig å forlenge varigheten av begge.
Regjeringa foreslo
i de midlertidige lovene at de skulle oppheves 12. november 2021.
Stortingets, og en samlet komités, vurdering er at høstens stortingsvalg gjør
det hensiktsmessig at varigheten av de midlertidige lovene forlenges
ytterligere, sånn at de oppheves 1. desember 2021. Dette vil sikre
tilstrekkelig tid til komitébehandling i det nye stortinget av en
eventuell proposisjon om ytterligere forlengelser, hvis det skulle
være nødvendig.
Så kort til Dokument 8:217 S
for 2020–2021, fra SV. Der deler Arbeiderpartiet representantens
bekymring for konsekvensene dette annerledesåret har for læringen.
Lovendringene som SV foreslår, er for tidkrevende. Arbeiderpartiet
er mer utålmodige, så vi vil heller se på forslag og sikre nok ressurser.
Med det tar jeg
opp det forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Torstein Tvedt Solberg har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Marit Arnstad (Sp) []: Som det framgår av innstillingene
i de to sakene, deler vi alle en bekymring for hvilke konsekvenser
norske elever må bære av pandemien. Det er fortsatt en stor usikkerhet
om når alt kommer tilbake til normalen, så det er nødvendig å forlenge
lovbestemmelsene som kan avhjelpe situasjonen og gi en viss trygghet
for elevene. Veldig mye har fungert bra i den perioden vi har vært
igjennom, takket være stor innsats fra lærere og rektorer og at
elevene har tilpasset seg skiftende former for undervisning og mye
usikkerhet. Men det er også de som har hatt vanskeligheter med å
takle lange perioder med hjemmeundervisning og perioder med karantene
som har ført til økt fravær.
Ennå kjenner vi
ikke de fulle konsekvensene av dette og hva det vil ha å si for
elevenes videre løp mot en sluttkompetanse. Siden vi ikke vet det,
må vi ta høyde for usikkerhet og for de behovene som kan melde seg framover.
Vi må sørge for en beredskap, slik at ikke etterdønningene av pandemien
blir økt frafall og at mange elever blir stående uten sluttkompetanse
og billett videre til arbeid eller videre studier. Senterpartiet
er derfor enig med forslagsstillerne fra SV om behovet for forsterkede
rettigheter og tiltak for elever som får mangelfullt læringsutbytte.
Men siden det er tidskritisk å få på plass løsninger, har vi ikke
tid til å vente i mange måneder på lovendringer, slik SVs forslag
innebærer. Vi mener at det haster med en løsning som får effekt
for de elevene som denne våren kan risikere å stryke i et fag, miste
læreplassen sin eller miste deler av læretida, slik at de ikke klarer
fagbrevet.
Det kan godt være
at vi i behandlingen av Meld. St. 21 for 2020–2021 kommer tilbake
til noen av de spørsmålene, men for Senterpartiet er det en forventning
om at regjeringen snarest kommer med forslag om utvidede rettigheter,
slik at også elever som risikerer å stryke eller miste læreplass
nå i vår, blir sikret en utvidet rett til opplæring uten at det
brukes av ungdomsretten. Det er derfor vi, sammen med Arbeiderpartiet,
har fremmet forslag om det, og det er litt rart at ikke en større
del av Stortinget vil være med på et slikt forslag. Vi kan ikke bare
konsentrere oss om det som kommer til å skje i årene framover, vi
må også ta hensyn til de elevene som har utfordringer her og nå,
og som kan komme til å risikere enten tap av læreplass eller en
mangelfull eksamen eller stryk nå i vår. Vi må også klare å innbefatte
den gruppen i det vi foreslår av tiltak.
Mona Fagerås (SV) []: Både Barneombudet og en egen
ekspertgruppe satt ned av regjeringen har uttrykt bekymring for
at det er mye som tyder på at hjemmeundervisning forsterker eksisterende
ulikheter mellom elever. Og både forskere og ansatte i skolen er enig
i at nedstengningen ser ut til å forsterke forskjeller mellom sterkt
presterende elever og svakt presterende elever. Det er ingen tvil
om at sosiale forhold og familieressurser har hatt større betydning
for elevenes opplevelse av læring, trivsel og motivasjon i perioder
med digital undervisning enn slike forhold har når elevene kan være
på skolen.
I tillegg rapporterer
lærerorganisasjonene om mye karantenerelatert fravær i løpet av
dette skoleåret. Fravær på grunn av karantene eller sykdom kan gi
mange av de samme negative konsekvensene som man har ved stengte
skoler. Karantenetallene i Oslo kan tyde på at karantene rammer
sosialt skjevt, og at de som kan ha mest behov for å være på skolen,
gjentatte ganger har havnet i karantene. Mange står i fare for å
stryke i ett eller flere fag nå i vår, ettersom dette skoleåret
har vært særs spesielt. Det bekymrer meg, og det burde også bekymre
ministeren.
Regjeringen har
levert en reform om fullføringsrett. Denne retten bør også gjelde
de elevene som har blitt berørt av korona. De elevene som har levd
med rødt nivå og digital skole i månedsvis dette skoleåret, vil
ikke få denne utvidede retten. Men denne generasjonen av videregående
elever er de som kommer til å trenge fullføringsretten mest. Tapt
skolegang er en skyhøy pris å betale for elevene. Fellesskapet bør
ta regningen.
Alternativet for
ungdom som stryker i ett eller flere fag nå i vår, er å melde seg
opp som privatist. Privatistskolemarkedet er helkommersialisert,
og det koster mange titalls tusen å melde seg opp til kursene Sonans eller
andre privatistskoler tilbyr. Vi i SV mener at fellesskapet må ta
regningen for ungdommene som stryker i ett eller flere fag denne
våren.
Regjeringen har
levert en reform om fullføringsrett. Denne retten bør som sagt også
gjelde elever som har blitt berørt av korona.
Jeg tar dermed
opp de forslagene som SV står bak, og annonserer i tillegg at vi
subsidiært kommer til å støtte Senterpartiet og Arbeiderpartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Solveig Schytz (V) []: Jeg deler forslagsstillernes
bekymring for at det er stor variasjon i elevenes læringsbetingelser
under pandemien. Det siste året har ikke elevene fått et like godt
skoletilbud som i et normalt skoleår. I noen deler av landet har
elevene hatt lange perioder med digital hjemmeopplæring, og de har
opplevd mye uforutsigbarhet i skolehverdagen som følge av både karantene
og smitteverntiltak.
Det er gjort et
imponerende arbeid på alle skoler og av alle lærere i denne situasjonen
for at en uforutsigbar skolehverdag og opplæring hjemmefra skal
fungere så godt som mulig for elevene. Men vi ser også med bekymring
på at undersøkelser viser at mange ungdommer sliter med motivasjonen
og med strukturering av skoledagen, med lite mestring og med ensomhet.
Bekymringen for de store ulikhetene i elevenes læringsbetingelser
under pandemien må tas på største alvor, og det har regjeringen
gjort fra dag én.
Regjeringen har
hatt stor oppmerksomhet mot å sette inn tiltak slik at de som har
mistet viktig læring under pandemien, kan få nødvendig støtte og
opplæring, og jobber kontinuerlig med også å ha et godt oppdatert kunnskapsgrunnlag
for hvordan pandemien påvirker barn og unge. De som har mistet viktig
læring under pandemien, skal få nødvendig støtte og opplæring.
Kommuner og fylkeskommuner
er tilført og vil bli tilført midler til slike tiltak i flere runder,
senest i revidert nasjonalbudsjett, som er lagt fram i dag – tiltak
i skolen nå og i tiden som kommer, og til sommerskole. Det er satt
inn en rekke tiltak for å bøte på den vanskelige situasjonen for
elever i videregående skole for å fullføre videregående under pandemien.
Blant annet har fylkeskommunene fått ekstramidler både i 2020 og
2021 for å gi ekstra opplæringstilbud til avgangselever med hull
i vitnemålet, der målgruppen er personer fra kullet som gikk ut
av videregående opplæring i 2020, og avgangskullet i 2021, som har
mistet rett til videregående opplæring uten å ha oppnådd studie-
eller yrkeskompetanse.
Vi er også bekymret
for lærlingene under pandemien. Derfor er jeg glad for at regjeringen
har satt inn ekstra tiltak for lærlingene.
Regjeringen har
lagt fram fullføringsreformen. Her foreslår regjeringen å fjerne
tidsbegrensningen for å fullføre videregående opplæring, vurdere
plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forebyggende med
elever som står i fare for ikke å bestå i fag, og innføre ny rett
til læreplass eller likeverdig tilbud. Dette krever lovendringer,
som vil følges opp i det pågående arbeidet med opplæringsloven.
Jeg gleder meg til vi skal vedta fullføringsreformen i denne salen.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Smitteverntiltak som
rammer barn og unge, skal være nødvendige og forholdsmessige og
i minst mulig grad påvirke deres hverdag negativt. Så vet vi stadig
mer om hvor viktig det er for barn og unge å være på skolen, også
i krisetider – ja, kanskje spesielt da. Det er derfor viktig at
tiltakene som settes inn for å bremse og unngå smitte, går minst
mulig ut over barn og unges muligheter til å være både i barnehage
og på skole.
Alle i denne sal
i dag, uavhengig av partitilhørighet, deler bekymringen for konsekvensene
for både læring, psykisk helse og sosial kontakt under og etter
pandemitiden for landets barn og unge. Derfor må vi fortsette å følge
nøye med, være proaktive, men også våge å være reaktive når det
kreves.
Når det gjelder
de økonomiske rammene, har regjeringen vært tydelig på at kommunesektoren
skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse
med virusutbruddet. Dette inkluderer også merutgifter for skolene
og lærernes overtid knyttet til pandemien. I en situasjon med store
ekstraordinære utgifter som følge av virusutbruddet og dertil hørende
smitteverntiltak er det viktig at kommunene og fylkeskommunene legger
til rette også økonomisk for at skoler fortsatt skal kunne levere
gode tjenester. Det er også et arbeidsgiveransvar å sørge for at
lærere som må jobbe overtid for å gi et godt nok tilbud til elevene,
får betalt for ekstraarbeid. Derfor er vi glad for at en sånn avtale
nå er på plass.
For å ivareta
de ekstraordinære utfordringene som følge av pandemien har denne
regjeringen satt i verk flere viktige tiltak. Det er innført et
tilskudd for å ivareta ungdom som har mistet retten til videregående
opplæring uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette
tilskuddet er rettet mot de som gikk ut av videregående opplæring
i 2020, og avgangskullet 2021. Midlene kan også brukes til å gi
kompenserende opplæring for tapt undervisning, sånn at de fullfører
videregående opplæring i størst mulig grad. For 2020 ble det bevilget 170 mill. kr
til tiltak for at elever skulle kunne ta igjen tapt læring som følge
av redusert tilbud på skolen, og nye 250 mill. kr nå i RNB i dag.
Jeg er godt fornøyd
med hvordan denne regjeringen har håndtert den pågående pandemien.
Samtidig må vi ikke glemme at kanskje noe av det aller viktigste
i tiden framover, etter en periode hvor sårbare elever er blitt overlatt
til seg selv, er at skolene prioriterer trygghet og bygger fellesskap
blant elever og lærere. Gjennom ensidig å fokusere på bare å ta
igjen det tapte uten et trygt og godt læringsmiljø vil ikke forutsetningen
for god læring være til stede.
Statsråd Guri Melby []: På grunn av den pågående
pandemien foreslår jeg å videreføre de midlertidige lovene om tilpasninger
i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, integreringsloven
og introduksjonsloven fram til 10. november 2021. De midlertidige
lovene åpner bare for avvik som er nødvendige på grunn av smitteverntiltak,
så selv om loven forlenges, vil det ikke åpnes for avvik fra de
ordinære reglene lenger enn det som er nødvendig på grunn av smittesituasjonen.
Jeg registrerer at Stortinget foreslår 1. desember 2021 istedenfor
10. november 2021, og det framstår som en god løsning.
Det er mange som
har gjort og fortsatt gjør en stor innsats for å ivareta barn og
unge i denne vanskelige perioden, og jeg er imponert over hva barnehager
og skoler får til. Kommunene har også gjort en god innsats for å
ivareta deltakerne i opplæring og introduksjonsprogram i denne vanskelige
tiden. Jeg håper og tror at forlengelsen av de midlertidige reglene
gir stabile rammer og nok fleksibilitet til at det gode arbeidet
kan fortsette.
Så til representantforslaget:
Jeg deler forslagsstillernes bekymring for unge som står i fare
for ikke å fullføre videregående opplæring, og kanskje særlig for
læreplassituasjonen innenfor spesifikke fag og i spesielle deler
av landet. Så langt viser imidlertid tallene, bl.a. en gjennomgang
Fafo har gjort, at vi ikke har sett en økt andel elever som slutter,
men selvsagt er det altfor tidlig å si noe om de langsiktige konsekvensene,
og det vil jeg følge veldig nøye med på.
Jeg merker meg
at representantene i sitt forslag viser til regjeringens stortingsmelding
om videregående opplæring og regjeringens forslag om utvidet rett.
Jeg ser med glede på at representantene er utålmodige og ønsker
å innføre flere av de tiltakene vi foreslår i meldingen, allerede
nå. Flere av forslagene krever imidlertid lovendringer. Arbeidet
med disse lovendringene er godt i gang og blir fulgt opp i regjeringens
arbeid med ny opplæringslov. Vi vil sende et samlet forslag til
ny opplæringslov på høring i løpet av sommeren og tar sikte på å legge
fram et forslag for Stortinget i tide til at en ny lov kan tre i
kraft ved skolestart i august 2023.
Det er ingen tvil
om at mange unge har gått glipp av viktig læring som følge av pandemien.
Jeg vil understreke at regjeringen har stor oppmerksomhet rettet
mot å sette inn tiltak, slik at de som har mistet viktig læring
under pandemien, kan få nødvendig støtte og opplæring. Det handler
imidlertid ikke først og fremst om lovregulering, men om hvordan
skoleeiere og staten kan jobbe sammen for at barn og unge skal komme
best mulig ut av pandemien. Regjeringen har satt inn en lang rekke
tiltak for å bøte på de ekstraordinære utfordringene som barn og
unge opplever. Det er det flere representanter som har redegjort
for tidligere i debatten. Blant annet er det bevilget betydelige
beløp for at skolene skal kunne følge opp elever som har avsluttet,
eller som går ut av videregående opplæring denne våren uten å ha
oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Det vil si at vi egentlig
i praksis allerede har gjennomført veldig mye av det forslagsstillerne
etterspør.
I dag la regjeringen
fram revidert nasjonalbudsjett, og der vil man se at satsingen som
kompenserer for tapt læring, følges ytterligere opp.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tror nok vi er enige om
ganske mye her, og vi kommer nok også tilbake til en del av spørsmålene
i forbindelse med fullføringsreformen. Og jeg er for så vidt enig
i statsrådens uttalelse om at dette også har variert ulike plasser
av landet, men det er ingen tvil om at det er veldig mange det siste
halve året som har gått ut og inn av karantene, som har hatt stort
fravær, og som også har hatt utfordringer i læresituasjonen sin.
Jeg hører statsråden si at det må lovendringer til, og at de må
ut på høring. Men hva er egentlig anbefalingen fra statsråden og
regjeringen til de som får trøbbel i juni, og som kanskje står uten
vitnemål i august? Hva skal de gjøre med sin situasjon?
Statsråd Guri Melby []: Da vil jeg anbefale dem å
fortsette på skolen, og det har vi bevilget penger til. Vi har bevilget
penger slik at fylkeskommunene kan sikre et opplæringstilbud til
de som ikke fullfører. De får mulighet til å ta eksamen uten kostnad.
De kan gjøre det i løpet av høsten. De fleste vil ha rett til særskilt,
utsatt eller ny eksamen, noe som er gratis. Ikke bare har de rett
til eksamen, de har også rett til å få ekstra opplæring hvis de
trenger det.
Mona Fagerås (SV) []: Jeg er glad for at ministeren,
i likhet med forslagsstilleren fra oss i SV, er bekymret for at
elever som har levd på rødt nivå og med digital skole i flere måneder,
står i fare for å stryke. Alternativet for ungdom som stryker i
ett eller flere fag til våren, er å melde seg opp som privatist.
Privatskolemarkedet er helkommersialisert, og det koster mange titalls
tusen å melde seg opp – et nytt klasseskille for å få fullført videregående
skole. Hvorfor mener ikke ministeren at disse elevene hadde fortjent
en fullføringsrett?
Statsråd Guri Melby []: Det representanten sier,
medfører ikke riktighet, for selv om vi gjennom opplæringsloven
ikke har innført fullføringsrett, har vi sikret fylkeskommunene
midler til å gi disse elevene skoleplass selv om de ikke består
eksamen.
I fjor ga vi et
tilskudd på 150 mill. kr nettopp for å gi opplæringstilbud til avgangselever
som har hull i vitnemålet. Det samme beløpet er bevilget i år. Det
gjelder dem som har brukt opp retten sin uten å ha oppnådd studie-
eller yrkeskompetanse. Fylkeskommunene kan da enten velge å opprette
egne tilbud, eller de kan bruke pengene til å betale for privatisteksamen
for de elevene som velger å ta det – her står de egentlig ganske
fritt. Men det er ingen grunn til at disse elevene skal pådra seg utgifter.
Dette har staten tatt regningen for, og det er viktig at fylkeskommunene
følger opp og sikrer at alle de elevene får det tilbudet de har
krav på.
Mona Fagerås (SV) []: Jeg håper kunnskapsministeren
er enig med meg i at digital skole ikke har samme kvalitet som den
undervisningen elevene har når de er på skolen. Mange elever har
ikke hatt like godt utbytte av den digitale undervisningen som det
de har når de er til stede på skolen. Jeg ber ministeren tenke på
de fortvilte elevene som innser at de kommer til å stå uten vitnemål
eller mulighet for lærlingplass når dette skoleåret er omme, og
jeg ber ministeren om å ta et større ansvar for disse menneskene,
sånn at de ikke havner utenfor systemet. Jeg hører at ministeren
overlater dette ansvaret til fylkeskommunene, men jeg hadde håpet
at ministeren kunne ta et større ansvar selv.
Statsråd Guri Melby []: Jeg er veldig, veldig usikker
på hva mer enn det vi har gjennomført nå, som er mulig å gjøre.
Det er jo fylkeskommunene som drifter skoletilbudet, de videregående
skolene, i hele Norge. Det gjør de på en veldig god måte, og det
er mange som dette året har strekt seg veldig langt for å greie
å finne fram til mennesker som har mistet retten, men som likevel
ønsker å ta opplæring. Det betyr at det er ganske mange som dette
skoleåret har fått et utvidet tilbud, et tilbud utover det de vanligvis
har rett til. Vi stiller opp med midler, vi har veldig tett samarbeid
med fylkeskommunene. Vi bidrar til erfaringsutveksling mellom fylkeskommunene
sånn at de skal greie å gi dette tilbudet. Dersom det viser seg
at det har en høyere kostnad enn det vi har bevilget, vil vi også
stille opp med mer penger. Så jeg mener vi virkelig gjør alt det
vi kan for at alle elever skal få en mulighet til å fullføre og bestå,
og at de ikke skal oppleve forsinkelser i sin utdanning på grunn
av pandemien.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Ett av de største
uromomentene for en del elever nå er om de – fordi statsråden insisterer
på å gjennomføre muntlig eksamen – på grunn av lokale smitteutbrudd
ikke har mulighet til å ta eksamen. Det er jo nå en del smitte blant
russ, avgangselever, og mange vil da kunne stå i fare for å gå glipp
av eksamen. Som statsråden sier, er tilbudet da å måtte vente til
senere – på en sånn måte at en kanskje til og med går glipp av opptaket
til høyere utdanning i høst. Med den utviklingen i smitte som har vært,
hadde jeg håpet at kanskje statsråden igjen ville sett på dette
med muntlig eksamen. Nå insisterer regjeringen på å gjennomføre
det, men ser statsråden at det er behov for ordninger for å passe
på at ikke veldig mange ungdommer går glipp av opptaket til høyere
utdanning i høst – på grunn av karantene?
Statsråd Guri Melby []
: Selv om vi har hatt enkeltutbrudd, kanskje særlig knyttet
til denne aldersgruppen, er jo smittetallene i Norge synkende, det
er stadig færre som blir smittet. Det at vi nå skal avlyse ting,
i en situasjon der smitten går ned, synes jeg ville være en litt
rar holdning. Vi har vært opptatt av at ingen skal bli forsinket
i utdanningen sin gjennom denne pandemien. Derfor har vi også laget
regler for muntlig eksamen som gjør at det ikke vil skje. Hvis man
skulle ende opp med å være syk eller i karantene på eksamensdagen,
vil man likevel få et vitnemål som gjør at man kan søke opptak til
videre utdanning, men man må ta eksamen i løpet av høsten. Dersom
læreren blir syk og eksamen ikke kan avholdes, vil man få vitnemål og
trenger ikke å ta opp igjen eksamen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det har vært mange
gode innlegg, og Senterpartiet deler bekymringen til forslagsstillerne
for konsekvenser for elever som får mangelfullt læringsutbytte og
høyt fravær som følge av koronasituasjonen. Elever har enkelte plasser
knapt vært på skolen, og det lille de har vært der, har handlet
om testing, prøver og vurdering i ulik form. Det tærer på både elevene
og lærerne.
Siden forslagsstillernes
forslag krever lovendring og dette vil ta tid, mener Senterpartiet
at vi må sikre innføring av utvidede rettigheter utover de endringer
som det er gitt hjemmel for i den midlertidige loven, samt tilskuddsordninger
for kommuner og fylker, slik at det får effekt for de elvene som
denne våren stryker i fag eller mister læreplassen.
Vi må klare å
fange opp og følge opp alle elever, inkludert privatister, så de
ikke havner for mye bakpå. Det er derfor Senterpartiet vil at regjeringen
snarest kommer tilbake med forslag til tiltak om utvidede rettigheter
som sikrer at elever som ikke består fag eller mister læreplassen
våren 2021, får utvidet rett til opplæring uten å bruke av ungdomsretten.
Jeg vil også bruke
anledningen til å gi landets lærere og elever honnør for innsatsen
de har lagt ned i året vi har lagt bak oss. Elevorganisasjonen kaller
det det tapte året. Vi prøver politisk å lytte til behovene folk
har under pandemien, og fremme forslag og tiltak for å bøte på belastningen
pandemien fører med seg. Statsråden sier at elever som stryker til
eksamen, kan gå opp til eksamen på nytt uten kostnad, men det har
jo en praktisk kostnad som det sikkert er vanskelig å kompensere
for rent politisk. Vi må i hvert fall være ydmyke for den prisen
elevene betaler, for den er det ikke mulig å gjøre opp for.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.
Votering, sjå voteringskapittel