Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 402 S (2020–2021), jf. Dokument 8:267 S (2020–2021))

Søk

Innhald

Sak nr. 7 [11:39:44]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Siv Mossleth, Åslaug Sem-Jacobsen og Kjersti Toppe om videre oppfølging av seksårsreformen for en bedre overgang mellom barnehage og skole og avvikling av kontroversielle kartlegginger (Innst. 402 S (2020–2021), jf. Dokument 8:267 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [] (ordfører for saken): Små barn lærer og utvikler seg på en annen måte enn eldre elever. Det er helt nødvendig at læringsformene på skolen er tilpasset elevenes alder og behov. Skoledagen må gi rom for gode opplevelser i lek og vennskap. Det er både en verdi i seg selv og helt avgjørende for å skape et godt læringsmiljø.

Derfor har regjeringen gitt 47 000 lærere tilbud om videreutdanning, slik at flere kan få f.eks. fordypning i begynneropplæring og lære hvordan man kombinerer god opplæring i grunnleggende ferdigheter med barns skaperglede, engasjement og utforskertrang. Derfor har vi fått over 4 500 flere kvalifiserte lærere i norsk skole, særlig på småskolen, og derfor har vi gitt skolene og barnehagene en plikt til å samarbeide, slik at overgangen blir tryggere for de spente seksåringene som dukker opp første skoledag.

Derfor var det også et enstemmig storting som i 2018 ba om mer kunnskap om hvordan de første skoleårene er, og hvilke pedagogiske metoder som fungerer godt for de yngste. Vi fikk en forskningskartlegging samme år som ble brukt av læreplangruppene i Fagfornyelsen, og i kompetansemålene i overordnet del i Fagfornyelsen kommer det tydelig fram at det er viktig for barn å utfolde seg gjennom lek i både skole og fritid.

Nå har vi fått den første arbeidsrapporten som sammenstiller norsk og nordisk forskning på overgangen mellom barnehage og 1. klasse, og det gir oss verdifull kunnskap videre. Jeg ser fram til hovedrapporten som kommer i 2023, og jeg mener det er naturlig å avvente den før man gjør drastiske grep.

Men jeg vil understreke at det er ingen motsetning mellom en skole der førsteklassingene trives og har variert undervisning, og en skole der de lærer å lese, skrive og regne. Mange barn begynner på skolen og gleder seg til dette. Jeg synes det er urovekkende at opposisjonen ser ut til å drømme seg litt tilbake til en 23 år gammel skolereform, som for lengst har blitt erstattet av to andre skolereformer: Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen.

Jeg vil bruke litt tid på å reflektere over hvorfor vi forlot Reform 97. Det var nettopp fordi det var en reform der lærerne ble detaljstyrt til å bruke både lek og temaarbeid som metoder i undervisningen, selv om de ikke nødvendigvis hadde kompetanse til eller entusiasme for å undervise på den måten. Det var lite informasjon om hva elevene faktisk lærte, og det var uklare faglige mål for undervisningen. Det viste også evalueringen. Reform 97 har blitt evaluert av Forskningsrådet, i 2003, og de fant få eksempler på at lærerne brukte lek som pedagogisk virkemiddel for at barna skal lære å utvikle språk. Resultatene tydet på det samme: Mange elever var svake i grunnleggende ferdigheter. Det var årsaken til at vi, tverrpolitisk, innførte Kunnskapsløftet i 2005 og innførte lese- og regneopplæring tidligere i skolen. Mye tyder på at det har vært helt nødvendig. Elever i 4. og 5. klasse leser bedre, og det er særlig barn med minoritetsbakgrunn som har fått den største forbedringen.

For Høyre er det fullt mulig å ha en skole som er tilpasset de yngste elevene samtidig som man har grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring. Vi må tenke framover, ikke bakover.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil takke Senterpartiet for å ha fremmet denne saken. Det er nok en viktig anledning for Stortinget til å ta en fot i bakken om både evalueringen av seksårsreformen og kartleggingen – og skolen.

Arbeiderpartiet mener at den skolen vi har nå, har blitt for stillesittende, for teoretisk og for gammeldags, spesielt for de yngste elevene. Der vi havner nå, var ikke intensjonen i hvert fall til Arbeiderpartiet da en innførte disse reformene, at små barn først og fremst blir sittende ved pulten sin inne i klasserommet. Konsekvensene er jo størst for barna og verst for de barna med sterkere praktiske ferdigheter, som gjennom en for teoretisk skole heller møter nederlag enn mestring. Innstillinga i denne saken blir da også nok et bevis på at det trengs et nytt flertall i Stortinget om vi på alvor skal ta tak i dette.

Så prøver representanten fra Høyre å si at det er gammeldags å ville gjøre noe med dette. Nei, det er helt feil. For framtidas ferdigheter er ikke bare teoretiske. Stillesitting og den puggeskolen som Høyre er opptatt av, er det som er gammeldags. Når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i dag fremmer viktige forslag om faktisk å ta grep om den urovekkende utviklingen som har vært, er det Høyre som blir forsvareren av det gammeldagse og vil ha det sånn som det har vært, og mener at en visste bedre før og ikke vil ta tak i de utfordringene som er.

For å se på evalueringen av seksårsreformen: Der har høyreregjeringa bevisst utsatt prosessen og halt den ut i tid. Konsekvensene er da mest alvorlig for barna, som må vente enda lenger på løsningene, fordi Høyre vil utrede og vurdere. Vi i opposisjonen er mer utålmodige. Derfor fremmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV forslag både om å utvikle en mer lekbasert pedagogikk, som vi har ventet på altfor lenge, konkret å følge opp de forslagene som kommer i evalueringene, og at det må jobbes videre med å innhente mer forskning. Høyrepartiene stemmer imot.

Når det gjelder kartlegging, er det jo bevist nå at nye tester og kartlegginger er høyreregjeringas svar på egentlig alle spørsmål som dukker opp. Det skal nå innføres obligatorisk, byråkratisk språklig kartlegging av alle barn i barnehagen. VG avslørte i forrige uke at de nye styringsprøvene regjeringa har bedt om, skal starte allerede i 2. klasse, og saken omtaler smile-og-surefjes-kartleggingen, som jeg mener er en skadelig type selvevaluering. Jeg mener det er på sin plass å sette ned foten for denne type kartlegginger nasjonalt, som vi nå foreslår.

Med dette tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står sammen om i saken.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Hovedregelen er at skolen skal være klar til å ta imot elevene. Lek er viktig for barnas læring og utvikling, og det skal være rom for lek i skolen. Men lek og læring står ikke i motsetning til hverandre. Det nye læreplanverket understreker lekens betydning, særlig for de yngste barna.

Det er ikke noe testregime i dagens skole. Elevene går på skolen i 13 år. I løpet av de 13 årene bruker de til sammen 15 timer på obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver – 15 timer på 13 år. Prøvene skal sikre at ingen elever går gjennom skolen uten å mestre grunnleggende ferdigheter som lesing og regning.

Vi må legge til rette for at regelverket for utsatt eller framskutt skolestart blir fleksibelt nok. Vi vil også gi kommunene muligheter til å prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart og samle erfaringer for å se hva som fungerer i praksis.

Samarbeidet mellom barnehage og skole må styrkes i mange kommuner. Det er vi enige om. Derfor ble det fra 1. august 2018 innført en lovfestet plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole ogSFO/AKS.

Forskning på konsekvenser av seksårsreformen viser derimot at det ikke kan slås fast at skolestart for seksåringer og tiårig grunnskole har gitt bedre læringsresultater. Dette kan f.eks. skyldes at det ikke var så godt samsvar mellom intensjonene i reformen og den reelle praksisen da den ble igangsatt.

De yngste elevene skal både trives og ha god og tilrettelagt opplæring i skolen. Regjeringen og Fremskrittspartiet har innført en rekke tiltak rettet mot denne elevgruppen. Derfor har flertallet i komiteen vist til at regjeringen og Fremskrittspartiet har innført en plikt for skolen til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn hvis de står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Dette er viktig for å sikre at de yngste elevene opplever mestring på skolen.

Vi viser også til at seksårsreformen er under evaluering. OsloMet kommer med en ny delrapport i 2021 og en i 2022. Sluttrapporten skal komme i 2023. Vi må avvente disse rapportene før vi setter i gang noen ny evaluering.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Innlegget til Høyre i denne debatten er avslørende og understreker hvorfor denne saken er viktig. Stortinget behandlet tidligere i denne stortingsperioden forslag fra Senterpartiet om behovet for evaluering av seksårsreformen. Et samlet storting vedtok å be regjeringen igangsette en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene bak seksårsreformen og dagens situasjon for skolestarterne.

Stortinget vedtok også å be regjeringen utarbeide en kunnskapsoversikt over tilgjengelig forskning på hva som kjennetegner læringsfremmende arbeidsmåter og gode læringsmiljø for de yngste elevene i skolen. Bakgrunnen for å be om en slik oversikt var at denne kunnskapen skulle bli lagt til grunn ved ferdigstillelse av de nye læreplanene i fagfornyelsen. Per nå er det kun bestillingen av en kunnskapsoversikt som er gjennomført. Vi presser i dag på for at innsikten i kunnskapsoversikten skal bli fulgt opp, bl.a. med forslag om kunnskap om sammenhengen mellom lek og læring. Senterpartiet fikk også våren 2018 gjennomslag for vår bekymring knyttet til testregimet som er kommet på plass i norsk skole.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, som det heter, er det nasjonale verktøyet for å fortelle lærerne og elevene om de lykkes på skolen eller ei. Dette er misbruk av både elevenes og lærernes tid. Stortinget vedtok at et partssammensatt utvalg skulle vurdere hvordan vurderingssystemet bedre kunne bli tilpasset nye læreplaner i skolen. Det har regjeringen ennå ikke fulgt ordentlig opp, og Senterpartiet gjentar derfor i dag vår kritikk.

I september 2018 viste en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for VG at 84 pst. av lærerne på 1. trinn mener at skoledagen er for teoretisk for fem- og seksåringene. Siden da har det ikke blitt bedre. Skolestarten er beintøff for mange elever, enten den dreper den iboende motivasjonen eller ved at den for alvor bekrefter frykten enkelte barn og foreldre har for skolens innhold – for mye tørr teori og terping, for lite motivasjon, mestring og mening.

Kunnskapssynet til regjeringen er for snevert. Skolen handler om så mye mer enn prøver og basisfag. Intensivopplæring er ikke det som lærer alle elever å lære. Indre motivasjon hos både elever og lærere må vi ikke ta for gitt. Både elevmedvirkning og partssamarbeid der tillitsvalgte får innflytelse, er viktig.

Senterpartiet tror på lærere og at det er de som hver dag møter elevene, som best vet hva som må til. Involvering av fagfolk og pedagoger og bruk av oppdatert kunnskap er avgjørende. Senterpartiet vil at seks- og femåringene som begynner i skolen, skal få en best mulig start. Da er det trist at våre forslag ikke får støtte av flertallet i Stortinget i dag.

Mona Fagerås (SV) []: Regjeringen har sviktet seksåringene. Det er alvorlig når regjeringen har trenert et stortingsvedtak om å evaluere seksårsreformen, slik Dagsavisen avdekket høsten 2020.

Men jeg er ikke mest bekymret på Stortingets vegne, jeg er mest bekymret for barna.

Bakgrunnen for at SV ivret for å en evaluering av seksårsreformen, var stadige tilbakemeldinger om at skolen allerede fra 1. klasse hadde for mye teori, testing og stillesitting, stikk i strid med det som var intensjonen med reformen, nemlig å hente det beste fra skolen og det beste fra barnehagen.

Da Stortinget vedtok evalueringen i 2018, fortalte en rekke barnepsykiatere, forskere og lærere i VG om hvordan prestasjonspress og timevis med stillesitting allerede fra 1. klasse skapte frykt og skolevegring. At daværende kunnskapsminister, Jan Tore Sanner, ikke lyttet og må ha trenert evalueringen, er rett og slett en skandale for disse skolebarna.

SV har ved gjentatte anledninger forklart hvordan vi kan skape en mer praktisk og variert skoledag, ikke bare for seksåringene våre, men for alle elever i norsk skole:

  • en skole med nok lærere som har tid til å se og følge opp hver enkelt elev

  • en skole som er praktisk og variert

  • en skole med tid til lek og fysisk aktivitet

  • en skole som sørger for at ungene våre får et sunt skolemåltid i løpet av dagen

  • en skole der elevene får hjelp til leksene og kan ha fri når de kommer hjem

Dessverre har regjeringen bare hatt ett svar når de blir konfrontert med behovet for en mer praktisk og variert skole, med tid til lek og fysisk aktivitet: fagfornyelsen. Men nye fagplaner i seg selv endrer ikke praksisen i skolen.

Regjeringspartiene har systematisk stemt ned alle forslag som elever, lærere og forskere har etterspurt for å få en mer praktisk og variert skole. SV-skolen er mer aktuell enn noen gang og vil gi en bedre skoledag for elevene, en bedre arbeidsdag for lærerne og en bedre hverdag for familier.

Når det gjelder bruken av kartlegging, der de yngste elevene blir pålagt selvevaluering og evaluering av medelever og lærere, bl.a. ved å bruke såkalte smile- og surefjesvurderinger, så må denne avvikles.

Solveig Schytz (V) []: Det pedagogiske opplegget i barnehagen og læringsformene i skolen må og skal være basert på kunnskap om hvordan de yngste barna lærer og utvikler seg. I Fagfornyelsen, som trådte i kraft høsten 2020, er lekens rolle i opplæringen viktig både i overordnet del og i læreplanene for fag. Læreplanene har fått en tydeligere progresjon og henger nå bedre sammen med rammeplanen for barnehagen. Dette er svært viktig.

Det er også svært viktig at vi har fått en femårig, forskningsbasert grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn, som inkluderer fokus på begynneropplæring og faglige og sosiale læringsprosesser for de yngste barna, og at det er etablert en lærerspesialistordning innen begynneropplæring.

Det er innført plikt for skolen til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning, og det er viktig å sikre at de yngste elevene opplever mestring på skolen.

Vi har innført en norm for lærertetthet på skolenivå, og det er siden 2013 blitt over 4 000 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Flere lærere er særlig viktig de første årene og et godt bidrag til mer lek og læring og mer tid og rom til å se hver enkelt elev og til å gi tettere oppfølging.

Det er innført en lovfestet plikt for skolene og barnehagene til å samarbeide for en trygg og forutsigbar overgang, og en god overgang ivaretar barnas behov for sammenheng mellom barnehage og skole og gir nødvendig fleksibilitet i møte med en ny hverdag.

Læringsformene i skolen skal være tilpasset barnas alder og behov, og vi har tillit til at lærere bruker sitt faglige og pedagogiske skjønn til å avgjøre hvilke metoder og arbeidsmåter som passer best til ulike elevgrupper. Derfor er vi skeptiske til statlig pålagt pedagogikk for de yngste barna, for det kan komme i konflikt med lærerens faglige handlingsrom, som vi mener at læreren skal ha.

Evalueringen av seksårsreformen har tatt lengre tid enn forventet. De foreløpige funnene i arbeidsrapporten er interessante, og vi ser fram til hovedrapporten som kommer i 2023, og mener at den må legges til grunn før konklusjoner trekkes.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I 1997 ble det satt i gang et stort eksperiment i den norske skolen. Seksåringene våre begynte på skolen. Vi venter fortsatt på sluttrapporten fra evalueringen, men flere delrapporter har vist at det er et åpenbart behov for mer kunnskap om hvordan seksåringene har det i skolen i dag, hvordan skolestarten for seksåringene best mulig kan tilrettelegges, og eventuelle sammenhenger mellom tidligere skolestart og utfordringer norske elever har når de kommer lenger ut i skoleløpet.

I 2018 tok Kristelig Folkeparti initiativ sammen med Senterpartiet til den store – skal vi kalle det – reformsjekken av tidlig skolestart for seksåringene for å undersøke om betingelsene Stortinget hadde satt for å senke skolestart fra syv til seks år, ble ivaretatt ute i Skole-Norge. Intensjonen med seksårsreformen var at 1. trinn skulle ha et klart førskolepreg med lekbasert undervisning. Leseopplæringen skulle heller ikke starte før på 2. trinn. Barna våre ble lovet en hverdag med lek som læringsmetode, og overgangen til skolebenken skulle gjøres så god som mulig, med små elevgrupper og gode lærerressurser.

Denne regjeringen har gjennom arbeidet med tidlig innsats og ny læreplan, fagfornyelsen, lagt til rette for en mer lekbasert begynneropplæring. Det er vi glade for. Kristelig Folkeparti vil likevel peke på de endringene som er gjort i fagfornyelsen, med mer vekt på seksåringens naturlige behov for aktivitet – et skritt i riktig retning. Men vi ser også at forskningskartleggingen fra KSU, resultater fra Agderprosjektet og den første arbeidsrapporten fra Oslomet til sammen gir oss en pekepinn om at vi fortsatt er langt fra det målet Kristelig Folkeparti har for begynneropplæringen. I den første arbeidsrapporten fra Oslomet vises det bl.a. til at leken ikke gis noen tydelig definert plass i de første årstrinnene på skolen. Mange av svarene tyder på at lek i begynneropplæringen handler om aktiviteten som foregår i friminuttene. I resultatene fra Agderprosjektet ser vi videre at lekbasert læring blant de eldste barna i barnehagen gir barna et bedre utgangspunkt for skolestart.

Vi setter pris på at forslagsstillerne løfter noen viktige bekymringer knyttet til seksåringene i skolen, og vi deler i stor grad deres intensjon om en endring i skolens innhold og metoder for å gjøre skolestarten enda bedre for de minste barna våre. For barnas behov for å leke blir ikke borte bare fordi de fyller seks år og starter på skolen. Skal vi skape en skole som er god for de minste barna, er det også viktig å ha kunnskapen til å gjøre nettopp dette. Denne kunnskapen er varslet i sluttrapporten fra evalueringen av seksårsreformen i 2023. Den vil forhåpentligvis bidra med noe av det kunnskapsgrunnlaget vi trenger for å ta de neste skrittene for å tilpasse skolen enda bedre til seksåringene enn hva vi har fått til fram til i dag.

Statsråd Guri Melby []: Stortingsrepresentantene har fremmet fire forslag som på ulik måte handler om de yngste elevene og overgangen mellom barnehage og skole.

Regjeringen er opptatt av at alle elever, også de yngste, skal ha god og tilpasset opplæring på skolen, og at de skal ha det bra. De nye læreplanene slår fast at opplæringen skal være tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå. Læreplanene er også svært tydelige på at lek er nødvendig for trivsel og utvikling, spesielt for de yngste barna. Bedre tilrettelegging for de yngste er et hovedtema i Meld. St. 6 for 2019–2020, om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Meldingen inneholder en rekke tiltak som styrker tidlig innsats i hele barnehage- og skoleløpet. Vi har også innført en lovfestet plikt til å samarbeide om overgangen mellom barnehage og skole.

Representantene gir uttrykk for at regjeringen har trenert en evaluering av seksårsreformen, som Stortinget har bedt om. Dette er en påstand som ikke har grunnlag i fakta. Som jeg har informert om i Stortinget tidligere, kom denne evalueringen senere i gang enn det vi ønsket, fordi den måtte lyses ut i to omganger. Jeg skulle gjerne sett at flere forskningsmiljøer meldte interesse ved første utlysning, slik at evalueringen kunne kommet raskere i gang. Det er likevel viktig at den forskningen vi bruker som kunnskapsgrunnlag for beslutninger, har høy kvalitet. Jeg mener derfor at det var riktig å bruke tid på en ny utlysning av evalueringen, og jeg mener at vi har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak på en god måte.

Representantene ber regjeringen sette i gang flere nye forskningsprosjekter og utvikle den pedagogiske praksisen på de første trinnene. Forskningskartleggingene fra Kunnskapssenter for utdanning og Oslomet viser begge at det finnes for lite empirisk kunnskap om hva som faktisk skjer på de første trinnene i norske klasserom i dag. Når vi skal bruke ressurser på nye tiltak, må vi vite at de er treffsikre, og at de svarer til et reelt behov. Jeg mener derfor vi bør vente til vi får mer kunnskap fra evalueringen av seksårsreformen før vi setter i gang nye prosjekter.

Forslagsstillerne ber med henvisning til en artikkelserie i Dagsavisen om å sette en stopper for trivselsundersøkelser som bruker smilefjesikoner som svaralternativer. Alle som arbeider på skolen, skal ifølge opplæringsloven § 9 A følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Mange skoler og skoleeiere bruker ulike undersøkelser for å hente inn kunnskap om skolemiljøet. Dette ligger innenfor det lokale handlingsrommet, og jeg forutsetter at skoler og skoleeiere holder seg innenfor de rettslige rammene. Jeg har også i utgangspunktet tillit til at lærerne bruker klokskap og fornuft når de velger metode i klasserommene.

Både regjeringen og Stortinget har vært opptatt av at også de yngste elevene må få si sin mening om læringsmiljøet. Når vi etter hvert får mer kunnskap fra evalueringen fra Oslomet, mener jeg at vi også bør vurdere behovet for å utvikle en metode for å innhente jevnlig informasjon om hvordan de yngste elevene opplever skolehverdagen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Endelig kom evalueringen i gang. I første delrapport, som kom i vår, står det at leken ikke er blitt gitt en tydelig og definert plass i de første årstrinnene, som Grøvan også var inne på i sitt innlegg, og mange av dem som bidrar i rapporten, forteller at lek i begynneropplæringen handler om aktiviteten i friminuttene. Er statsråden bekymret over disse funnene, og mener statsråden at det er fem- og seksåringene som har ansvar for å tilpasse seg skolen?

Statsråd Guri Melby []: Både opplæringsloven, læreplanen og jeg selv er veldig tydelig på at det er skolen som må tilpasse seg elevene, ikke omvendt. Det betyr at særlig for fem- og seksåringene, men også for ganske mange eldre barn, har leken en selvsagt og viktig plass, ikke bare i friminuttene, men også i opplæringen. Jeg har besøkt en lang rekke skoler som er utrolig flinke til å lykkes med dette. Selv om jeg deler bekymringen – jeg tror nok definitivt at det er elever som opplever at skolehverdagen er litt for stillesittende i dag – mener jeg at en beskrivelse av norsk skole som en puggeskole der alle elever sitter rolig bak pulten sin, ikke stemmer med den virkeligheten jeg ser og opplever når jeg er ute og besøker norske skoler. Tvert imot mener jeg at veldig mange lærere særlig på småtrinnet er svært gode til å tilrettelegge for aktivitet og lek og for at elevene skal få lov å lære og leke i god harmoni.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Men det vi mangler her, er sammenhengen mellom det som blir pålagt fra nasjonalt hold, og det som skjer i klasserommene. Det gjelder hvordan et press på kartlegginger og det statsråden selv beskriver som innhenting av informasjon, faktisk påvirker hvordan de jobber – hvordan de kanskje ellers ville laget opplegget, og at de blir påtvunget å legge opp undervisningen sin på en annen måte enn de egentlig ønsker. Den bekymringen skulle jeg ønske at statsråden tok mer inn over seg, for det er også det Lillejord m.fl. er inne på. Senterpartiet mener at det er skolens mandat og ansvar å tilpasse undervisningen slik at elevene har forutsetning for læringsutbytte der de er i utvikling. Lillejord og ekspertgruppen peker på at involvering og medvirkning må til for å løfte kvaliteten i skolen, i tillegg til felles forståelse på tvers av nivåer i Skole-Norge. Det er litt det motsatte som skjer når statsråden med hastverk ruller ut tester i skolen uten involvering.

Hvordan bidrar statsråden til god involvering? Er hun tilfreds med ulik forståelse i KD og klasserommet?

Statsråd Guri Melby []: Den beskrivelsen som representanten kommer med, stemmer ikke. Vi har fulgt opp vedtaket fra Stortinget om å ha en dialog med partene om kvalitetsutviklingssystemet i norsk skole. Vi har hatt mange møter allerede, og vi kommer til å ha veldig mange flere møter.

Det er viktig når vi har et kvalitetsutviklingssystem, at vi sørger for at det har god kvalitet, at det er i tråd med læreplanene. Det ville være veldig dumt om vi har kvalitetsvurderingssystem som ikke er i tråd med de læreplanene som vi nettopp har vedtatt, og det er viktig at vi utvikler gode måter for å finne ut av hvordan ungene har det i skolen. Vi har ikke kommet langt nok på det. Derfor mener jeg at vi skal jobbe videre med det. Men å sette opp en motsetning mellom elevers trivsel og det at vi faktisk spør dem om hvordan de har det, synes jeg er veldig merkelig. Når vi skal utvikle dette systemet, må vi gjøre det trinn for trinn. Det kommer til å ta lang tid. Vi kommer ikke til å ha noen nye nasjonale prøver før i 2024–2025, og jeg skal love at vi framover skal involvere alle parter godt i arbeidet.

Mona Fagerås (SV) []: Når det gjelder bruk av kartlegging der de yngste elevene blir pålagt selvevaluering og evaluering av medelever og lærere, bl.a. ved bruk av såkalte smilefjes- og surefjesvurderinger, mener vi i SV at dette må avvikles. Det er vurdert som skadelig. Hvorfor ikke det er gjort en gang for alle, er meg en gåte, og hvorfor ministeren vil overlate dette til skolene og kommunene, mener jeg er oppsiktsvekkende. Det virker nesten som om kunnskapsministeren ikke forstår alvoret i saken. Er ikke Melby bekymret for de elevene som er blitt utsatt for undersøkelsen? Hvordan skal foreldre og barn være trygge på at dette ikke skjer igjen?

Statsråd Guri Melby []: Jeg må si jeg synes det er oppsiktsvekkende at vi har en debatt som handler om skolen, som i så liten grad forholder seg til forskning og kunnskap. Det finnes ikke belegg for en påstand om at det som har vært gjennomført av kartlegginger, er skadelig for et eneste barn. Dersom det hadde vært riktig, ville jeg selvsagt ha stoppet det med en gang.

Det er klart at det er ganske vanskelig å innhente god informasjon fra små barn om hvordan de har det på skolen. Små barn kan ikke krysse ut et langt skjema, som f.eks. Elevundersøkelsen er, og små barn kan kanskje ha vanskelig for å sette ord på akkurat hvordan de har det på skolen, på samme måte som det eldre barn eller vi voksne kan. Fra 5. trinn og oppover har vi Elevundersøkelsen, som har vist seg å være et ganske godt verktøy for hvordan elevene har det i skolen. Jeg mener at vi også må diskutere hvordan vi kan få vite hvordan de yngste barna har det. Jeg tror ikke vi har funnet de beste metodene ennå, men jeg mener at vi bør fortsette å jobbe med det. Det er faktisk et ansvar vi har overfor de yngste barna, at vi sikrer at deres stemme også blir hørt.

Presidenten: Då er replikkordskiftet avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: I løpet av de siste årene har jeg hørt en del innlegg fra denne talerstolen som er useriøse og fulle av stråmenn, men jeg synes Arbeiderpartiets representant nesten klarte å toppe dette i sitt innlegg her tidligere. Bare for å slå det fast én gang for alle: Det er ingen små barn som lærer å lese, skrive og regne ved å sitte og pugge foran en tavle. Vis meg én lærer i norsk skole som underviser på den måten. Hovedgrunnen til at vi satser på lærernes kompetanse, er jo nettopp at det er lærerne som klarer å bruke ulike pedagogiske virkemidler for å hjelpe elevene på varierte måter – ut fra hvem de er, og hvilken alder de er i. Jeg synes mye av det man egentlig angriper her, er en mistillit mot store deler av lærerprofesjonen. Det er ikke utbredt i norsk skole at man hele dager bare sitter foran en tavle. Det er mange dyktige lærere som bruker veldig mange gode, spennende metoder for at elevene f.eks. skal knekke lesekoden tidlig. Skoler der man f.eks. lærer to bokstaver i alfabetet i uken, er med på å skape både læringslyst og læringsglede.

Ni av ti elever i 5. klasse sier de trives, det er bare 2 pst. som sier de mistrives. Det er mye som tyder på at mange faktisk synes det er gøy å gå på skolen. En av grunnene til at man ser at motivasjonen faller på ungdomsskolen og senere i skoleløpet, er nettopp at det er noen elever som ikke har blitt fanget opp, og hvor kunnskapshullene har blitt for store. Det å la elever sitte i et klasserom og ikke mestre det som det undervises i, fordi undervisningen ikke er tilpasset, er det verste man kan gjøre mot dem. I fagfornyelsen, som jeg vet at mange bare hopper over i denne debatten, er det understreket at man skal ha lek, utforsking og skaperglede. Det er ingen kompetansemål i 1. klasse, kompetansemål er det først i slutten av 2. klasse. Denne regjeringen har faktisk gjort kartleggingsprøvene i 1. klasse frivillig for skolen å gjennomføre.

Vi er for mer kunnskap, og derfor er jeg glad for at Oslomet nå er i gang. Men jeg må si at jeg synes det er veldig vanskelig å forstå hvordan Arbeiderpartiet ligger an i dette terrenget, for på begynnelsen av 2000-tallet erkjente Arbeiderpartiet at de hadde tatt for lett på dette med kunnskap, og at lesing, skriving og regning ikke kom automatisk av seg selv i løpet av årene. Og så går man til valg på en lese-, skrive- og regnegaranti der man skal innføre nye kartleggingsprøver. Man sier at man skal kartlegge alle i lesing, skriving og regning i 1. og 2. klasse. Men plutselig her i dag virker det som at man ønsker å gjøre 1. klasse om til førskole, eller at man skal forby eller fjerne formell lese- og regneopplæring i 1. klasse. Det er helt umulig å vite hva Arbeiderpartiet egentlig mener om grunnleggende ferdigheter, og om hvordan det skal undervises i det i norsk skole.

Det er ingen motsetning mellom elever som lærer å lese, skrive og regne, og det å kjenne læringsglede og mestring. Det vi må satse på, er lærernes kompetanse til å tilpasse undervisningen og få en trygg overgang mellom barnehage og skole. Det er det som bør være vårt hovedfokus.

Mona Fagerås (SV) []: Den danske forskeren Kasper Madsen har undersøkt hvordan man kan bruke bevegelse for å lære bedre – mye bedre. Han mener at skolen må bruke aktiviteter i undervisningen på en helt annen måte enn bare for å få opp pulsen. Konklusjonene i Madsens forskningsprosjekt er entydige: Elevene lærer mer i alle fag når de får bevege seg.

SV har lenge ment at elever i skolen bør sikres én time fysisk aktivitet hver dag. Dette kan gjøres ved at kommunene og skolene utnytter det lokale handlingsrommet, bl.a. gjennom å organisere skoledagen på en måte som gir elevene større mulighet til å være fysisk aktive.

Et flertall på Stortinget har bestemt at én time fysisk aktivitet skal innføres. Likevel har regjeringen nektet å innføre dette. Jeg mener i likhet med representanten Torstein Tvedt Solberg at den teoritunge puggeskolen er gammeldags og utdatert. Senest i forrige uke lanserte Guri Melby enda mer testing. Men skal skolene og elevene få gode resultater på alle regjeringens tester, må ministeren og ikke minst høyreregjeringen begynne å tenke annerledes. Jeg har en klar oppfordring til kunnskapsminister Guri Melby: Les forskningen til Kasper Madsen, og ta inn over deg hvor viktig det er at elevene får nok bevegelse.

Ungene våre trenger å leke og bevege seg mer. Dette har stor støtte blant lærerne, og nå får en også forskningsstøtte for at en lærer mer ved å være fysisk aktiv. Det bør også høyresiden lytte til.

Elevene sitter altfor mye stille, og det går ut over konsentrasjonen, læringen og helsen. Det bør helst innføres flere timer til bl.a. fysisk aktivitet, mer kultur, kunst og håndverk. Gratis SFO vil gi alle mulighet til å tenke nytt og sørge for at vi får en skole med et bredere kunnskapssyn og en mer praktisk og variert skole.

Mange skoler er på god vei til å få mer fysisk aktivitet inn i hverdagen, men ikke alle. Vi hadde håpet at vedtaket om én time fysisk aktivitet hver dag ville føre til at regjeringen og skoleeiere i kommunene skulle legge forholdene til rette for at også de skolene som ikke har fått dette til, får det.

På samme vis som at Stortinget har vedtatt å sikre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning i alle fag, har dette flertallet – og jeg minner Stortinget på det – vedtatt at fysisk aktivitet skal være en prioritert del av elevenes skolehverdag.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet er definitivt for kunnskap og at vi skal ha en kunnskapsbasert utvikling av skolen. Nettopp derfor burde det være god grunn til å støtte forslagene vi fremmer her i dag. Tre av fire forslag er veldig tydelige på videre arbeid, videre innsats for økt kunnskap.

Vi er enige om at vi vet for lite om hva som fungerer, men samtidig er statsråden veldig opptatt av at det ikke er belegg for at testene er skadelige. Senterpartiet mener vi har belegg. Det er både professorer og lærere, fagfolk i førstelinja, som står opp og sier fra om hvor skadelig dette er for elevene, og hvordan det påvirker arbeidshverdagen deres i negativ forstand. Jeg vil spørre tilbake: Er det belegg for å påstå at alle disse vurderingene og testene er nyttige for elevene? Eller hvem er de egentlig nyttige for?

Statsråden sier også at vi må innhente kunnskap og ha jevnlig innhenting av kunnskap. Vel, det gjør lærere – hver eneste dag i møte med elevene. Samtidig har regjeringen gitt signaler om at det kommer innføring av nasjonale prøver allerede fra 2. klasse, og at nettopp de kartleggingsprøvene som Tybring-Gjedde er så opptatt av, blir borte. Tybring-Gjedde går også uhyre hardt ut og prater om mistillit overfor lærere. Jeg mener at er det noen som uttrykker mistillit her, er det nettopp Høyre ved at de ikke har tillit til at lærere faktisk kjenner elevene sine, er opptatt av vurdering for læring, eller at de signalene som kommer om at vi må gjøre noe med vurderingssystemet, kommer fra et iboende engasjement for bedre faglig kvalitet og utvikling i skolen.

Vi ser også PISA-diskusjonen som pågår i Sverige. Her må kunnskapsministeren muligens gå fordi det har vært avstand mellom det som faktisk har kommet fram i testene, og det som er faktum i skolen. Fagerås påpekte veldig godt i sitt innlegg det faglige belegget for hva som trengs for mer læring i skolen, både fysisk aktivitet og ikke minst det å ha et sunt og godt kosthold i bunnen for å kunne ta inn læring og vokse og utvikle seg som barn og unge.

Vi har nye læreplaner på tur. De er et viktig og riktig steg i rett retning, men da må vi også få på plass vurderingsformene. Det var nettopp dette Stortinget ønsket seg ved vedtak i 2018. Det er innlegg i Utdanningsnytt som peker på at det også er et potensial for regjeringen og statsråden til å lytte og involvere lærerorganisasjonene.

Så har selvsagt Senterpartiet tiltro til at det blir lagt ned en stor innsats i å få til et godt vurderingssystem i enden her, men vi vil påpeke at forslagene vi fremmer i dag, handler rett og slett om mer kunnskap og innsikt til beste for elevene.

Statsråd Guri Melby []: Kunnskap og innsikt er viktige stikkord, så jeg håper jeg kan bidra til å opplyse salen litt: Det er ikke slik at regjeringen nå har levert et forslag om et nytt testregime i skolen. Det som er faktum, er at regjeringen har vedtatt noen prinsipper for kvalitetsutviklingssystemene i skolen. Vi har sagt at vi ønsker oss kvalitetsutviklingssystemer som både gir styringsinformasjon til nasjonale myndigheter og bedre informasjon om den enkelte elev, slik at vi kan få til bedre tilpasset opplæring. Og så har vi slått fast mange, mange ganger at vi ikke har tenkt å innføre flere kartlegginger eller flere tester i norsk skole, så jeg håper at representanter kan slutte å gjenta usannheter om det fra Stortingets talerstol.

Jeg skjønner veldig godt at forslagsstillerne ønsker en skole der det er rom for mer lek, og jeg tror nok det er riktig at det er elever i dag som ikke opplever at det er godt nok rom for lek. Det tror jeg at vi alle er enige om. Jeg synes likevel at de forslagene som fremmes her, går veldig langt i å detaljstyre metodevalg i skolen, og at det er veldig langt fra et system som viser tillit til profesjonsutøverne i skolen. Det som foreslås, er altså at regjeringen skal utvikle en pedagogikk tilpasset fem- og seksåringene – staten skal utvikle den pedagogikken som skal brukes i norske klasserom av norske lærere. Jeg mener at det går veldig langt i å detaljstyre innholdet i norsk skole, og jeg tror at det vil være drepende for en positiv faglig utvikling.

Min erfaring er at norske lærere representerer en profesjon som ønsker å utvikle seg, som ønsker å diskutere faglige utfordringer, og som ønsker å finne ut av dette sammen, men også hver for seg, og som ikke ønsker et diktat fra den politiske ledelsen i landet om hvordan de skal gjøre jobben sin i norske klasserom. Vi har metodefrihet, og det mener jeg er en viktig verdi i den norske skolen. Det tror jeg også er en av grunnene til at de aller, aller fleste elevene har det bra.

Jeg tror også at etter en slik debatt er det viktig å si at det er veldig mange piler som peker i riktig retning i norsk skole. Elevene lærer mer, stort sett, i de fleste fagene, og de aller, aller fleste elevene har det bra. Det betyr ikke at vi ikke hele tiden skal strekke oss lenger for at de skal ha det bedre, men jeg tror det bare finnes én vei hvis vi synes det er for lite lek i skolen og vil ha mer: Da handler det om å utvikle lærerne som jobber i norsk skole, det handler om å sørge for at de får det kompetansepåfyllet de trenger, at de får tid i hverdagen til å bidra til å utvikle pedagogikken på sin skole og i andre profesjonsfellesskap. Det mener jeg er det eneste svaret på den utfordringen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel