Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 381 S (2020–2021), jf. Dokument 8:152 S (2020–2021))

Innhald

Sak nr. 15 [18:34:48]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård og Arne Nævra om rettferdig nettleie (Innst. 381 S (2020–2021), jf. Dokument 8:152 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sandra Borch (Sp) [] (ordfører for saken): Først må jeg få takke komiteen for samarbeidet i saken.

Det er jo blitt en årlig tradisjon at denne komiteen behandler ulike saker som går på å sikre en likere nettleie i hele landet. En av hovedårsakene til det er at det er et flertall i komiteen som mener at regjeringen ikke har fulgt opp flertallsvedtaket som ble gjort i 2019. Her ba man regjeringen om å utrede hvordan man kan utjevne nettleien med effektive virkemidler. Regjeringen har utført en utredning, men har ikke gjort de endringene Stortinget ba om – og få den tilbake til behandling i Stortinget.

Det vitner for meg om at denne regjeringen ikke er så veldig opptatt av at man skal få til en mer rettferdig nettleie i hele landet. Den store forskjellen i nettleie i ulike deler av landet er problematisk, og den rammer innbyggere i kraftfylker og distrikter unødig hardt. Er det noe vi alle er avhengige av, er det tilgang på strøm. Nettjenester har naturlige monopol, der kundene ikke kan velge andre leverandører. Derfor er det en offentlig oppgave å sikre en likere nettleie og likere priser som ivaretar folk og næringsliv i hele landet.

Senterpartiet er derfor for en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet. Samtidig er det viktig at nettselskapene får insentiver til å bygge ut et mer kostnadseffektivt nett for å elektrifisere fossil energibruk og tilrettelegge for ny industri på en klimavennlig måte.

Det er en raskt økende etterspørsel etter fornybar energi, og det gjør at behovet for nettutbygging er økende. Senterpartiet mener derfor det er behov for en helt ny finansieringsmodell som bidrar til økt utbygging av nett på de plassene som i dag har en utfordrende kraftsituasjon.

Det er ingen tvil om at det er et stort behov for å sikre en mye likere nettleie over hele landet. Senterpartiet har derfor i alle sine alternative statsbudsjetter og gjennom representantforslag løftet fram utfordringen år etter år, uten at det ser ut til at regjeringen har brydd seg nevneverdig mye om det. Regjeringen er mer opptatt av å slå sammen og omorganisere nettselskapene i stedet for å utarbeide en ny modell. Regjeringen har innført den gamle ordningen for utjevning av nettleie, men det følger nesten ingen økonomiske midler med til at dette kan gjennomføres, og det er langt fra godt nok.

Ruth Grung (A) []: Arbeiderpartiet er også for en likere nettleie i hele landet. Men som saksordføreren var inne på, ser vi at det er flere utfordringer knyttet til finansieringsmodellene til nettselskapene, ikke minst det at de må få insentiver til å bygge ut nett på de rette stedene så raskt som mulig, og at det haster å få på plass økt overføringskapasitet, slik at vi klarer overgangen til lavutslippssamfunnet.

Det er ingen tvil om at nettleien i regioner med mye økt forbruk, få kunder og lange avstander kan bli veldig høy. Vi har også erfart at anleggsbidraget, som er økt til 50 pst., kanskje kan bli urimelig høyt enkelte steder, spesielt knyttet til ladeinfrastruktur til en del havner for ferjene våre, og det samme med ladestasjoner til land hvor det er lange avstander, så det bør vi også se på. Jeg håper det også blir berørt i den meldingen som vi vet vi får den 11. juni.

Så er det slik at vi må ha et nivå på strømregningen som har sosial aksept i befolkningen, slik at vi får folk med oss i den omstillingen vi står overfor. Elavgiften har økt med 40 pst. de siste syv årene, og blir den for høy, er det ikke bare den sosiale oppslutningen om elektrifiseringen som kan være utfordrende, rett og slett tempoet på elektrifiseringen kan også bli utfordrende.

Vi ser at SVs forslag vil kunne bidra til at vi får en forutsigbar ordning, men samtidig vil det kanskje, slik NVE har utredet, medføre at man mister litt av insentivet til å være kostnadseffektiv, og det vil også medføre at husstander og bedrifter i områder med lavere nettleie vil få høyere nettleie og omfattes av de argumentene jeg nevnte i sted.

Det viktigste for oss er som sagt at vi klarer å få en ny finansieringsmodell som tar inn over seg alle de utfordringene vi har diskutert tidligere i dag, og som vi også har diskutert tidligere i interpellasjoner her. Vi ser også et annet endringsmønster, og det er at flere og flere nettselskaper slår seg sammen, og vi ser at Statnett kanskje bør få en annen rolle og kanskje finansiere noe av det som er dyrest framover.

Alt i alt mener vi at forslaget fra SV er et bra initiativ, men det bør være en del av en helhet der vi ser alle de ulike elementene opp mot hverandre.

Avslutningsvis tar jeg opp det forslaget som vi er en del av.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp det forslaget Arbeiderpartiet er en del av.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me står framom spanande tider, der elektrifisering av landet vårt er ei av dei viktigaste oppgåvene me jobbar med for å få ned klimagassutsleppa. Heldigvis er me eit land som har gode ressursar når det gjeld fornybar energi. Sjølv om me har store ambisjonar for elektrifisering framover, har me god tilgang på kraft. Det er estimert at me vil ha eit overskot framover, i alle fall inntil 2030, kanskje til og med 2035. Det som ikkje er like openbert, er om me har ein nettinfrastruktur som kan takla denne elektrifiseringa. For det er ikkje nødvendigvis slik at dei fornybare kraftressursane er der behovet for kraft oppstår. Vi står føre store investeringar i nettet, og totalt sett vert det investeringar i hundremilliardarkronersklassen i åra som kjem.

Nettinfrastrukturen, som er monopolbasert, er betalt av alle oss som gjer oss nytte av at elektrona vert flytta frå produksjon til forbruk. Dette vert forvalta av nettselskap som skal syta for eit godt, robust, trygt og oppegåande nett, samstundes som dei skal gjera det så rimeleg som mogleg for oss som forbrukarar. Det er likevel slik at me må søkja å få ei rettferdig fordeling av kostnadene til nettinfrastrukturen vår. Mange vurderingar har vore gjorde. NVE har i desse vurderingane landa på at me må ha ei målretta ordning mot kundar med den høgaste nettleiga, og til dette har me sett av 20 mill. kr i budsjettet for inneverande år.

I åra framover vil ei rettferdig nettleige utfordra oss ytterlegare. Me vil oppleva innovasjonar som gjer at ein i større og mindre grad vil kunne kopla seg av og på nettet. Det er fordi alternative energikjelder og lagringsmedium vil utfordra opptrakka stiar for korleis me produserer, lagrar og forbruker energi. Sol, batterilagring og lokalt produsert energi eller varmegjenvinning vil kunna snu elektronstraumane. Dei som tidlegare var forbrukarar, kan verta produsentar.

Me må halda fram arbeidet med å sikra god og sikker straumtilførsel til alle her i landet og jobba for at kostnadene er så låge som det lèt seg gjera, og at dei er nokolunde rettferdige og likt fordelte. Dette kjem til å utfordra oss i åra som kjem, med tanke på transformasjonen me no skal igjennom. Men det er eit godt prinsipp som me bør ha som mål, nettopp at det er nokolunde rettferd i denne fordelinga.

Samstundes veit me at det er fleire forhold kring brukarbetaling for infrastruktur her i landet som heller ikkje vert jamna ut, korkje innan renovasjon, vatn og avløp eller annan infrastruktur. Det tek likevel ikkje frå oss ansvaret for å setja inn dei tiltaka me finn tenlege for å få på plass ei rettferdig nettleige, slik me gjorde gjennom tiltaka i statsbudsjettet for inneverande år.

Terje Halleland (FrP) [] : Nettleie er noe vi diskuterer nesten like ofte som vi diskuterer ACER, så det kommer til diskusjon med jevne mellomrom. Nettleien dukker alltid opp når vi har lave strømpriser. Da kommer det veldig tydelig fram på fakturaen at dette er en tjeneste en må betale for. Så denne debatten kommer opp jevnlig, med unntak av de årene vi har høye strømpriser, for da er det strømprisene vi debatterer.

Nettleie er en leie som vi betaler i dag, og som vi kommer til å ha med oss i tiden framover. Å etablere nett kommer til å bli en av de store utfordringene. Nettleien varierer fra selskap til selskap i dag. I tillegg har vi merverdiavgift og forbruksavgift, som er geografisk differensiert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift. Kommunene i Finnmark og noen kommuner i Troms har også fritak fra forbruksavgift. Hvor i landet nettleien er høyest og lavest, og hvor store forskjellene er, avhenger veldig ofte av om man sammenlikner nettleie uten avgifter med den nettleien kunden faktisk betaler, inkludert avgifter. Selv om nettleien varierer, har likevel over 90 pst. av husholdningskundene en nettleie som ligger nær eller under landsgjennomsnittet. Forholdsvis få kunder har en nettleie som er vesentlig høyere enn gjennomsnittet.

NVE mener at istedenfor å innføre en utjevningsordning, burde man legge til rette for en effektiv selskapsstruktur og en effektiv nettstruktur. Flere utredninger har vist at det er uutnyttede stordriftsfordeler i bransjen. Mye tyder også på at de samlede kostnadene med å drifte og utvikle strømnettet ved innføring av lik nettleie over hele landet i tillegg vil gjøre strømnettet dyrere enn med dagens nettleieordning.

Fremskrittspartiet deler denne oppfatningen. Å vurdere en effektiv organisering av selskapene er det beste bidraget til å holde kostnadene nede. Flere ville hatt en likere nettleie ved at vi fikk færre selskaper som ville hatt flere kunder.

Det har blitt noe færre nettselskaper de senere årene, vi har vel kommet ned i rundt 115 stykker. Men det er enda litt å gå på. Hvis vi sammenlikner oss med Storbritannia, som har 60 millioner innbyggere, har de seks nettselskaper. Klarer vi å endre strukturen på nettselskapene og forskjellene i nettleien fremdeles er et problem, skal jeg være den første til å løfte problemstillingen.

Karin Andersen (SV) []: Grunnen til at vi har tatt opp dette representantforslaget, er at forskjellene i nettleien i dag er for store, ikke at de skal bli like, slik noen ser ut til å tro at forslaget går ut på. Ofte må de som bor nær kraftanleggene, betale mer i nettleie enn de som bor lenger unna, og det er mange rare virkninger som folk ikke forstår i det hele tatt.

Uten avgifter varierer nettleien fra om lag 20 øre per kWh til over 50 øre per kWh. For en gjennomsnittsfamilie kan kostnadene til nettleie variere med flere tusen kroner i året avhengig av hvor man bor. Det er en del andre ting som også er ulikt. Vi mener dette er en grunnleggende tjeneste som folk må ha, og at det er grunn til å se på om vi kan gjøre det litt likere i pris. En familie med et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kWh i året betaler med den dyreste nettleien nesten 6 000 kr mer enn de med den laveste.

Nå skal vi elektrifisere samfunnet. Da må det bygges mer, og kostnadene vil øke. Med dagens system vil belastningen på enkelte da bli altfor stor. Derfor mener vi det nå er viktig å få på plass noen virkemidler for mer rettferdig nettleie. Vårt forslag i saken vil sikre likere og mer rettferdig nettleie over hele landet. Vårt forslag betyr at ingen husstander skal betale mer enn 30 øre per kWh. Da vil det fortsatt være noen som betaler mindre enn dette, ned mot 21 øre.

For å få til dette trenger vi en årlig pott på om lag 700 mill. kr. Det kan gjøres på to måter: enten ved å innføre en lav rettferdighetsavgift på nettleien, på om lag 1–1,5 øre per kWh, liknende Enova-avgiften, eller ved å lage en flat avgift. Vi mener en ordning som reflekterer forbruket er det mest rettferdige. Pengene som kreves inn, skal gå tilbake til husstandene på en måte som sikrer at vi får mer rettferdig fordeling av kostnadene. Man kan gjøre det slik man i dag bruker NVE-utjevningspotten på statsbudsjettet. Den metoden kan vi bruke til å fordele dette. Vi mener også at de som mottar bostøtte, skal få dekket utgiftene som er knyttet til dette, gjennom bostøtten.

Det skulle ha vært levert inn en beriktigelse av vårt forslag nr. 2, der det skulle stått «statsbudsjettet 2022» og ikke «revidert nasjonalbudsjett 2021», som jo er lagt fram i dag. Som dere har sett, er det ikke Haltbrekken som står her i dag, men jeg, så det er grunnen til at dette ikke har blitt gjort. Men da vil jeg spørre presidenten om det er rom for å kunne beriktige dette forslaget nå.

Jeg tar for øvrig opp forslagene nr. 2 og 3, på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Det skal vi sjekke. Representanten har i hvert fall redegjort for ønsket endring.

Representanten Karin Andersen har også tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg vil takke saksordføraren og komiteen. Vi har fått ei god innstilling som eg trur viser eit felles engasjement for å sørgje for at nokon av dei dyraste nettleigene i landet kan takast noko ned. Det er fullt forståeleg. Folk reagerer fordi ein ikkje kan velje seg vekk frå ein nettleverandør. Har ein dyr nettleige, fører det til at ein får høgare utgifter. Det kjennest urettvist når ein ser over til andre nettselskap som er kopla på det same nettet, men der naboane betaler vesentleg mindre.

I den komitéinnstillinga som ligg føre no, er det nokre ting som eg tenkjer det er greitt å nemne. For det første: Det er brei einigheit om målet. Det viste seg også då eit samla storting stemte for den prosessen, som det fleire gonger er blitt vist til, der ein hadde eit forslag på høyring om korleis ein kan få eit system som sørgjer for at vi får noko likare nettleige og varetek insentiva til effektiv drift. Der har det kome inn ganske mange høyringsinnspel som grovt sett kan delast inn i tre. Det var nokon som tok til orde for ei veldig offensiv og stor utjamning, andre åtvara mot det, og RME, Reguleringsmyndigheita for energi, og NVE konkluderte med at dersom ein ønskte ein type utjamning, burde ein gjere det på ein moderat måte, noko begge dei to partane viste til som det nest beste.

I innstillinga har det òg kome fram nokre andre tiltak som ein ber om at skal vurderast vidare, bl.a. at ein skal sjå på innmatingstariffen, slik at han ikkje blir liggjande igjen i det lokale nettet. Det lagar nokre skeivskapar for område som har stor produksjon og ei høvesvis høgare nettleige. Det er ei problemstilling som eg håpar statsråden ser og er villig til å følgje opp, sjølv om eg òg anerkjenner at det sannsynlegvis finst nokre motargument på den andre sida. I tillegg til det ser ein òg på den såkalla K-faktoren. Det er noko som fleirtalet i komiteen kommenterer i sine merknader.

Avslutningsvis vil eg minne om at det ikkje er så lenge sidan vi i denne salen behandla statsbudsjettet. Den løyvinga som no er komen på plass, har ei betre innretning enn tidlegare utjamningsordningar, og då dette var til behandling i denne salen, var det berre eitt parti som føreslo eit anna nivå enn det regjeringa la opp til. Alle andre parti, når dei måtte prioritere gode tiltak opp mot kvarandre, sa at regjeringa hadde landa på ei fornuftig løysing. Då er det litt rart at ein veldig kort tid etterpå fremjar forslag som tek opp igjen breidda av den politikken.

For Kristeleg Folkeparti sin del har vi eit stort engasjement for å få likare nettleige i landet. Det handlar om like konkurransevilkår i heile landet, og det handlar om ein politikk som tek heile landet i bruk. Vi meiner den løyvinga som kom på plass i årets statsbudsjett, er eit steg i rett retning, og det vil vi fortsetje med.

Statsråd Tina Bru []: Først noterer jeg meg at flere partier i merknadene til denne saken motsetter seg større og færre nettselskaper. Det er jo litt paradoksalt at de som i dag har vesentlig høyere nettleie enn landsgjennomsnittet, er få og små nettselskaper.

Når det er sagt: Reguleringen av nettselskapene skal ivareta de økonomiske rammebetingelsene til nettselskapene, samtidig som den skal sørge for at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig for kunden.

I forbindelse med behandlingen av anmodningsvedtak nr. 84 utredet RME ulike virkemidler og tiltak for utjevning av nettleie. Deres vurdering er at virkemiddelbruken bør tilpasses omfanget av problemet. Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 S, og Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen, som nå også skal ta hensyn til avgifter.

For 2021 er det bevilget 20 mill. kr til ordningen, som gir åtte nettselskaper med til sammen om lag 37 000 kunder redusert nettleie. Dagens ordning reduserer nettleien til kundene med høyest nettleie. Det er verdt å merke seg at en omfattende utjevningsordning kan svekke nettselskapenes insentiv til effektivitet og øke risikoen for økte kostnader i bransjen over tid, også for kundene, og det er det jo ingen av oss som ønsker.

Større bevilgninger vil relativt sett ha mindre virkning for uttakskundene, og konsekvensen for tariffene i nettselskapene vil etter hvert være beskjeden. Flere kunder blir omfattet, men tariffvirkningene for hver enkelt vil være mindre. Som i så mange andre tilfeller nytter det ikke å smøre tynt utover.

Jeg vil påpeke at vi har hatt flere utredninger om tariffutjevning tidligere, og alle er blitt forkastet grunnet ulike svakheter i modellene. Jeg mener derfor at det ikke vil være hensiktsmessig ressursbruk å sette i gang nok en ny utredning om dette. Jeg vil også minne om at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal evaluere bostøtten og vurdere fremtidig innretning på denne, noe som også er et tema som løftes frem i dette forslaget. Den skal også vurdere om og hvordan bostøtten bør tilpasses endringer i strømprisen, inkludert nettleien.

Jeg mener det er fornuftig å vente på ekspertgruppens rapport i stedet for å starte parallelle utredningsløp nå.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, sjå tysdag 18. mai
Førre kapittel
Neste kapittel