Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på 3 minutter.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [] (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid om representantforslaget
fra Fremskrittspartiet om å gi full frihet til å fordele permisjonen
seg imellom – en sak som vekker stort engasjement, noe som også
ga utslag i rekordmange høringssvar.
Familiepolitikken
skal støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere
sitt eget liv. Derfor har regjeringen gjennomført en rekke tiltak
som har kommet familiene til gode. Barnetrygden er økt med 8 200 kr
i året for de yngste barna. Engangsstønaden er økt med over 55 000 kr,
og kontantstøtten er økt til 7 500 kr i måneden.
Regjeringen har
også utvidet foreldrepermisjonen for dem som føder mer enn ett barn,
eller hvis to barn blir adoptert samtidig. Flere partier har nå
programfestet at de ønsker å gå inn for selvstendig uttaksrett for
far, så det er godt mulig at dette blir en realitet på sikt.
Som familiepolitisk
talsperson for familiepartiet Kristelig Folkeparti må jeg være helt
tydelig på at dagens permisjonsfordeling ikke fungerer. Den rigide
tredelingen fører til at enkelte fedre ikke får tatt ut permisjon
i det hele tatt, og at mange mødre presses ut i jobb når barnet
er bare sju måneder gammelt. Ordningen som ble til i likestillingens
navn, fører paradoksalt nok til det stikk motsatte. Mange mødre
tar nå ut ulønnet permisjon med alt det det innebærer av tapte pensjonspoeng og
tap av andre viktige rettigheter. Flere titalls tusen småbarnsforeldre
rundt om i landet har sagt tydelig fra om at dette går ikke, og
det må vi lytte til.
Jeg kan langt
på vei anerkjenne forslagsstillernes intensjon i denne saken. Jeg
håper også at vi på sikt kan gi foreldre fri fordeling av foreldrepermisjonen,
men foreløpig er det noe prematurt. Fjerner vi pappakvoten fullstendig,
er det svært sannsynlig at vi ser en drastisk nedgang i antall fedre
som tar ut permisjon overhodet, og det kan vi ikke risikere. Det
handler om mange forhold, som at det kan være lavere aksept for
å ta ut foreldrepermisjon i mange mannsdominerte yrker, og at menn som
regel tjener best.
Småbarn trenger
pappaer som er delaktige fra start, og som er trygge på hele omsorgsrollen
og alt hva den innebærer av mat, stell, omsorg og rutiner. Derfor
er jeg veldig glad for at Kristelig Folkeparti nå har vedtatt en rausere
og mer fleksibel foreldrepermisjon med fire ekstra permisjonsuker
til fri fordeling, og at ti uker skal være forbeholdt mor og far
enkeltvis. Permisjonen skal også bli enklere å overføre foreldre
imellom, der en av dem av ulike grunner ikke har mulighet til å
ta ut sin del av permisjonen. Så dette er en svært god og en godt
gjennomarbeidet permisjonsfordeling som ivaretar sentrale hensyn,
som mors biologiske særstilling den første tiden, men også fars
viktige rolle i omsorgen for barnet. Kristelig Folkeparti vil alltid
styrke familiene, ikke styre dem.
Anette Trettebergstuen (A) []: Nå nærmer vi oss valgkamp.
Det merker vi i denne salen når det egentlig er ingen av regjeringspartiene
som står inne for dagens permisjonsordning.
Det at vi i Norge
har retten til å være hjemme i et år med barn, er en av de fineste
velferdsordningene vi har. Det at familiene med både far og mor
eller medmor er sikret tid sammen med ungen sin i den første, viktige
fasen av livet, er enormt verdifullt, først og fremst for barnet,
som får en trygg og god start på livet, og de beste mulighetene
i hele verden til å knytte seg til begge foreldre. Ja, en lang og
god foreldrepermisjon med en sterk pappakvote sikrer barnets tilknytning
til både mor og far eller medmor, det gjør fedre mer deltakende
i hjemmet, det gjør at mor kan gå tilbake på jobb før barnet skal
i barnehagen, og det bidrar til trygge, gode og likestilte familier.
Når forslagsstillerne
nå vil skrote tredelingen av permisjonen og snakker om at det er
i valgfrihetens navn, er det et bomskudd, for det Fremskrittspartiet
her gjør, er i praksis kun det å ta fra norske fedre rett til permisjon.
Det er så ettertrykkelig bevist fra våre naboland og her hjemme
også, nettopp på grunn av Fremskrittsparti–Høyre-regjeringens kutt
i pappapermen i 2014, at fedre fortsatt ikke ses på som likeverdige
omsorgspersoner av systemet og i samfunnet. Fedre tar bare ut eller
får bare ta ut det kvoten er. Når kvoten økes, tar fedre ut mer
perm. Når kvoten kuttes, tar de ut mindre.
Hvorfor kan ikke
partiene og Fremskrittspartiet begynne å lytte til norske fedre?
De ønsker seg en pappakvote. Forsvar pappapermen, sier de. Ja, den
må forsvares – mot arbeidsgivere som ikke synes at pappa skal være
hjemme, og mot mødre som vil ha permisjonen selv. Det er dessverre
ikke slik at valgfriheten er reell. Fedre trenger en god kvote å
slå i bordet med for å få lov til å ta del i denne viktige tiden
hjemme med barna.
Så er det slik
at Fremskrittspartiet plutselig, over bordet, vil innføre rett for
fedre til å ta ut fellesdelen selv om mor ikke har arbeid å gå ut
i, altså at hun er hjemme samtidig. Det er jo underlig at nå, når
det nærmer seg valgkamp, er både Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti opptatt av dette. For Arbeiderpartiet er ikke det noe
vi prinsipielt er imot. Dette handler rett og slett om en økonomisk
prioritering. Ja, det kan man være helt ærlig på – vi håper at vi
kommer dit. Men jeg vil til slutt minne om at det eneste denne regjeringen,
også Fremskrittspartiet mens de har sittet i regjering, har levert
for fedre når det gjelder den første tiden med barnet, er kutt i
pappapermisjonen. Heldigvis fikk opposisjonen tilbake fedrekvoten
i 2016, men det er altså ikke regjeringens fortjeneste.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Tredelingen
av foreldrepermisjonen er stadig under debatt. Takk til Fremskrittspartiet
som reiser spørsmålet. Det er egentlig en fin debatt å ta. Norge
har noen av verdens beste ordninger for foreldre, og det er fantastisk
at man kan være hjemme med barnet sitt det første året.
Jeg må tilføye
at det ikke var opposisjonen som gjorde at man fikk tilbake en tredeling
som var gått tilbake. Det var faktisk Granavolden-erklæringen som
gjorde at man fikk den inn, og Jeløya-erklæringen før det, da Venstre
kom inn i regjeringen. Men når det er sagt, ønsker også Høyre å
se på om alle ordninger vi har, fungerer etter intensjonen. Vi sier
i vårt program at vi ønsker en evaluering og å se på en ytterligere
fleksibilitet. Det gjør vi på bakgrunn av at vi får meldinger fra
både gründere, de som driver enkeltmannsforetak, og mødre, men det kan
også være fedre som faktisk ønsker å være lenger hjemme med barnet
sitt, og da må vi ha ordninger som gjør at det er mulig.
Så kan man si
at i en ideell verden kunne man hatt en fri fordeling, men det viste
seg jo at da man hadde en friere fordeling, ble pappaene ute i arbeidslivet.
De tok ikke ut permisjonen. Kanskje vi også skulle begynne å stille
oss spørsmålet: Hvorfor gjorde de ikke det? Hva er det som gjør
at man ikke gjorde det? Jeg tror at det handler både om krav fra
arbeidsgivere og kanskje om mer tradisjonell tenkning – at fedre
er ute og jobber, mens mor er hjemme og steller barn – men vi er
forbi det nå. Derfor tror i hvert fall vi at det å se på og evaluere
ordningen er bra.
Så til Arbeiderpartiet,
som jo gikk ut med brask og bram – det var vel i Dagens Næringsliv
– og sa de ville støtte opp om fedres selvstendige uttaksrett. Det
koster riktignok 650 mill. kr, og da må også jeg, som representanten
Trettebergstuen, konstatere at det er valg. Nå er de gått tilbake
på det de kritiserte regjeringen for – ikke å bevilge disse 650 mill. kr
– så jeg vet ikke om tanken er at man skal disponere det til noe
annet. Men jeg vil i alle fall gi honnør til Fremskrittspartiet
for at de tar dette opp.
Silje Hjemdal (FrP) []: Til opplysning: Jeg tror
det må sies fra denne talerstol i dag at det er kvinner som føder
barn – det er ikke staten. Det skulle man nesten tro når man hører
på noen av innleggene i denne litt hete debatten, som har gått en
stund. Men jeg synes jo det er veldig merkelig at Arbeiderpartiet
sparker så pass mye mot Fremskrittspartiet og hva man har gjort
mot fedrene – det partiet som kanskje var tausest i hele saken om
samværssabotasje, som nemlig handlet om å stå opp for tusenvis av
fedre, som i hovedsak er utsatt for dette. Men for all del, representanten
fra Arbeiderpartiet har gått, så jeg skal ikke utfordre mer på det.
Jeg har lyst til
å snakke om hvorfor Fremskrittspartiets løsninger er de beste for
folk flest der ute. Fremskrittspartiet ønsker å gi frihet til familiene.
Så vet vi at det er andre partier i denne sal som ønsker å styre
dem. Det er selvfølgelig lov å ha ulike ideologier, men nettopp derfor
er det veldig viktig at vi har debatter som den vi har i dag. Man
skulle nesten tro at Fremskrittspartiet hadde foreslått å frata
fedre noe. Nei, det har vi ikke gjort. Det vi har gjort, er å gi
familiene muligheten til å velge selv. Vi foreslår faktisk også
å styrke fedres rettigheter ved å gi selvstendig uttaksrett, noe
som mor i dag har. Hvorfor skal ikke fedre ha samme rettigheter
som mødre? I 2021 er i hvert fall Fremskrittspartiet krystallklare
på at fedre og mødre bør være likestilte, og da vil voteringen senere
i dag vise hvordan partier faktisk stiller seg til å likestille.
Men vi vinner.
Så til det jeg
synes er problematisk. Da jeg for noen år siden var og mottok tusenvis
av underskrifter fra familier som protesterte mot innføringen, eller
en økning, av tredelingen, var det fordi det stred mot Fremskrittspartiets
overbevisning, og resultatet har vi i dag: Stadig flere kvinner
tar ut ulønnet permisjon, mister pensjonspoeng osv. Det er heller
ingen styrking av likestillingen. Så i dag stemmer vi for frihet
for familiene og håper at de andre partiene tenker seg innstendig
om.
Jeg tar opp forslagene
fra Fremskrittspartiet og de forslagene vi har felles med Senterpartiet.
Presidenten: Da
har representanten Silje Hjemdal tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Foreldrepengeordningen
i Norge er en av verdens rauseste, men også etter min mening en
av de viktigste ordningene vi har i Norge. Det er et gode for barna
i deres første leveår, og foreldrene får en god start på sitt foreldreskap
når minst en av foreldrene kan være hjemme uten å tape store summer
økonomisk eller risikere å miste jobben sin, sånn som mange gjør
i andre land når de velger å være hjemme den første tiden etter
å ha fått barn.
Foreldrepengeordningen
rangerer jeg også som en av de viktigste ordningene vi har, fordi
den i tillegg bidrar til et litt mer likeverdig samfunn, både for
kvinner og menn i rollene som både arbeidstakere og foreldre.
Det har lenge
vært en målsetting for Senterpartiet å øke fars samvær med barnet
i foreldrepermisjon, og vi mener den siste utvidelsen som kom av
fedrekvoten, er viktig for at fedre skal utvikle en god og nær relasjon
til sine barn fra fødselen av.
Derfor har vi
i Senterpartiet programfestet tredelt foreldrepermisjon, noe som
gjør at vi ikke kommer til å stemme for Fremskrittspartiets forslag
om å gå vekk fra tredelingen, da det jo har vist seg – som mange
har vært inne på – at de fleste fedre faktisk ikke får tatt ut flere uker
av foreldrepermen enn det antallet som myndighetene setter. Og sist
det var nede på ti uker, tok ikke fedrene ut mer enn ti uker, selv
om de kunne.
Tredelingen av
foreldrepermisjonen skaper debatt. Det har vært et stort engasjement
de siste årene fra både fagfolk og privatpersoner som mener at dagens
ordning ikke er god nok. Derfor fremmer Senterpartiet i dag forslaget
vi også har fremmet tidligere, om å evaluere dagens ordning med
utgangspunkt i foreldrenes erfaringer, barneperspektivet, helsemessige
konsekvenser for mor samt erfaringer med amming som følge av endringen
i fedrekvoten. Dessverre får vi ikke flertall for det i dag.
Men noe av den
kritikken som har kommet fram i det siste, handler om at mor har
en helt spesiell rolle de første seks ukene etter fødselen. Dette
lytter vi i Senterpartiet til i forslaget til nytt partiprogram,
hvor vi foreslår å øremerke de seks første ukene til mor ved å ta
disse fra fellesdelen i ordningen, slik at det ikke skal være tvil om
at vi anerkjenner både mors og den nyfødtes psykiske og fysiske
behov etter fødselen. Men vi ønsker ikke å degradere farsrollen
ved å ta disse ukene fra fars kvote – den må bestå.
Derimot er vi
i forslaget til nytt partiprogram opptatt av at foreldrepengeordningen
må bli mer fleksibel med tanke på familienes situasjon, og ta mye
mer hensyn til selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere og studenter
som ikke kan ta ut permisjon sammenhengende. Vi vil også i programforslaget
nå videreføre politikken vår fra forrige partiprogram om at begge
foreldre skal ha samme uttaksrett til foreldrepenger. Det er nå
en urettferdighet og en skjevhet, og det er ikke likestilling. Derfor
støtter vi i Senterpartiet selvfølgelig forslaget i denne saken
fra Fremskrittspartiet om at far, på selvstendig grunnlag, skal
gis rett til uttak av foreldrepermisjon.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg skal bare kort
legge fram det ene forslaget fra SV i saken.
Grunnen til at
vi legger inn et eget forslag om selvstendig uttaksrett for far,
er at det er en liten forskjell mellom det forslaget SV har lagt
inn, og det forslaget som Fremskrittspartiet etter hvert delte ut
av sitt opprinnelige forslag. Det dreier seg om at vi i SV ønsker
å starte med å gi far selvstendig uttaksrett tilsvarende fedrekvoten.
Det gjenspeiler også den større uenigheten i saken, hvor SV går
imot å fjerne pappapermen og tredelingen av foreldrepermisjonen,
slik Fremskrittspartiet tar til orde for. – Så da tar jeg opp SVs
forslag.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har dermed tatt opp det forslaget han selv
refererte til.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Familiepolitikken
er et verktøy for å legge til rette for trygge familier og gi rom
for å ta gode valg for seg og sin familie. Den skal ikke styre familiene,
men legge til rette for å trygge familier gjennom gode økonomiske
ordninger og frihet til å organisere sin egen hverdag.
Regjeringa har
styrket familienes økonomi på flere måter. Vi har gjennomført et
historisk løft for barnetrygden. Den er nå på 8 200 kr mer i året
for de yngste ungene enn den var i 2019. Vi har økt engangsstønaden
med over 55 000 kr, og kontantstøtten er økt til 7 500 kr i måneden.
Dette er viktige ordninger som styrker familienes økonomi og valgfrihet.
Den norske foreldrepermisjonsordninga
er raus, og den er viktig for å sikre barn en god og trygg start
i livet. Regjeringa har gjort flere viktige endringer som har forbedret
ordningen de siste årene, bl.a. med flere uker for flerlingforeldre
og dem som får premature barn.
Det behandles
nå også her i Stortinget et forslag om å innføre fri utsettelse
av foreldrepenger, sånn at foreldrene selv kan velge når de vil
ta ut foreldrepengene. Dette har vært en utfordring for særlig mange
fedre, som har mistet sine uker. Endringa vil, som representantene ønsker,
gi en bedre og mer fleksibel foreldrepengeordning.
Jeg får mange
tilbakemeldinger om permisjonsordningen, og da ofte om tredelingen.
Mange familier opplever at den er for rigid. Det er ingen hemmelighet
at mitt parti, Kristelig Folkeparti, er imot dagens tredeling av
permisjonen og ønsker å gå tilbake til en mer fleksibel ordning.
Tredelingen ble innført som en del av Jeløya-plattformen i 2018,
etter forhandling mellom Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Og
det er riktig som komitélederen sier, at dette var et viktig gjennomslag
for partiet Venstre, nettopp fordi de ønsket å styrke likestillingen
og fedres rettigheter. I Stortinget var det bare Kristelig Folkeparti
som stemte imot forslaget den gangen.
Jeg ser at representantene
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer forslag om å evaluere
tredelingen av foreldrepengeordningen. Jeg er opptatt av at vi ser
på konsekvensene av tredelingen, og derfor har Barne- og familiedepartementet
gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å undersøke foreldrenes
bruk av foreldrepenger. En sånn undersøkelse vil gi mye av kunnskapen
forslagsstillerne ønsker seg. Undersøkelsen vil kunne si noe om
mottakernes uttak, fordeling av stønadsukene, bruk av ulønnet permisjon,
holdninger til kvotefordelingen osv. Forslaget fra representantene
om å evaluere tredelingen vil derfor være ivaretatt i den utredningen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Silje Hjemdal (FrP) []: Permisjonen burde foreldre
fordele – det er også navnet på en Facebook-gruppe med over 33 000
medlemmer. Dette er bare en av gruppene som arbeider for at foreldrene
skal få tilbake friheten i eget liv. Man kan selvsagt snakke om
kroner og øre og støtteordninger, men for mange familier er faktisk
det avgjørende at de får lov å bestemme hva som passer best for
sin egen hverdag.
Jeg skjønner at
det er vanskelig for statsråden, siden han er i regjering, å være
enig med Fremskrittspartiet og støtte våre forslag, men er partilederen
fra Kristelig Folkeparti enig i at Fremskrittspartiets løsning for
å gi familier valgfrihet er det beste?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg ser at nestlederen
i Venstre sitter her og passer på, så jeg skal være veldig forsiktig
med hva jeg svarer fra denne talerstolen! Nei – representanten Hjemdal
vet veldig godt hva både partilederen og Kristelig Folkeparti mener
om denne saken.
Så er det riktig,
som representanten sier, at dette er en del av regjeringsplattformen.
Det kom inn i Jeløya-plattformen i sin tid og ble videreført i Granavolden-plattformen.
Derfor ligger det som en del av og et grunnlag for regjeringas politikk.
Men når jeg har vært barne- og familieminister, har jeg vært opptatt
av å se på andre mulige endringer som både styrker familienes valgfrihet
og økonomi, og det mener jeg vi har klart på en god måte. Og så
er Kristelig Folkepartis primærpolitikk kjent.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Vi i Senterpartiet fremmer
sammen med Fremskrittspartiet forslag om en evaluering. Helt på
slutten av sitt innlegg tok ministeren til orde for at det ikke
var nødvendig fordi det allerede var ivaretatt av den gjennomgangen
man skulle ha om hvordan foreldrene bruker ordningen. Mener han
da at også barneperspektivet, de helsemessige konsekvensene for
mor samt erfaringer med amming følger med i den gjennomgangen? Blir
den evalueringen som burde skjedd på det området, ivaretatt?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er som sagt
Arbeids- og velferdsdirektoratet som gjennomfører den undersøkelsen,
så alle momentene som representanten lister opp, er nok ikke en
del av utredningen. Men veldig mange av momentene som jeg tror vil
være interessante, vil være der.
Jeg sier ikke
at en ikke kan fremme det forslaget og få en grundigere evaluering,
men det er jo en del av partiene som er veldig tydelige i sitt standpunkt,
inkludert Senterpartiet, som sånn jeg oppfatter representanten, ønsker
at tredelingen skal videreføres. Derfor er spørsmålet hvorfor en
skal bruke mye tid på en evaluering. Som sagt: Mitt parti er sterkt
imot.
Det vi har vært
opptatt av, er å se på om det er andre tilpasninger som eventuelt
bør gjøres, knyttet til det jeg var inne på med hvordan man tar
ut f.eks. ulønnet permisjon, som jeg tror vi alle er enige om kan
være en utfordring.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: På bakgrunn av den informasjonen
vi har nå, er Senterpartiet for en tredeling. Men nå har det vært
et stort engasjement, der både fagfolk og også en del enkeltpersoner
peker på det som har med helse og amming å gjøre – en del av de
tingene som ministeren nå bekrefter ikke er med i gjennomgangen.
Da synes jeg rett og slett at man egentlig ikke gjør en god nok
jobb med å vurdere om den ordningen er god nok. Man kan jo jobbe
med en ordning som ivaretar disse aspektene bedre enn det vi kanskje gjør
nå – hvis vi vet og får på det rene at det som veldig mange påstår
er et problem, faktisk er et problem.
Hvordan tenker
ministeren at vi skal få nok kunnskap om alle de utfordringene som
det store engasjementet mot ordningen har vist? Hvordan skal vi
få det på det rene?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det må jo være
opp til hvert enkelt parti å finne dokumentasjon som en mener er
viktig og riktig ut fra både ideologi og det som rører seg på bakken.
Jeg for min del og mitt parti er veldig tydelig på at vi tror den
enkleste måten å løse utfordringene på når familiene er så forskjellige,
er at familiene i større grad kan få lov til å bestemme fordelingen
selv, og dermed unngå å komme i disse vanskelige situasjonene som
enkelte av familiene opplever, og som flere har vært inne på at
mange tilbakemeldinger viser.
Det er helt sikkert
mulig å gjennomføre ulike evalueringer. Tilbakemeldingene fra ulike
grupper, alt fra Jordmorforeningen og andre, er varierte. Det er
argumenter for, og det er argumenter imot, og det må en veie. Men
jeg mener at den undersøkelsen vil gi mange av svarene på det jeg
tror representanten også lurer på. Og så kunne en absolutt hatt
en evaluering, men for min del vet jeg hva jeg mener, derfor kommer
jeg ikke til å anbefale å støtte det forslaget.
Kari Henriksen (A) []: Tøffe mannfolk i LO og Fellesforbundet
har gått til kamp for å bli bedre fedre og for å stille opp for
barna sine når de er små. De la fram forhandlinger om permisjon
i forbindelse med barnefødsel og fikk gjennomslag. Kristelig Folkeparti står
ganske alene i regjeringa om et gammeldags standpunkt i likestillingspolitikken
og vil tydeligvis ikke lytte til de progressive kreftene blant menn
som vil ha økt samvær med sine barn når de er små. Og nå sier nok
en gang Kristelig Folkeparti noe i programmet, mens de i regjering
jobber for noe annet. Kan vi stole på at Kristelig Folkeparti i
regjering – også hvis de nå skulle komme i regjering en gang til
– vil jobbe for at fedre i større grad skal få mulighet til å kunne
ivareta sine barn når de er små?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg tenker ofte
tilbake på de kampene vi har tatt – enten det er fra fedres eller
mødres side – for å sikre fars rolle. Og som barne- og familieminister,
men også som pappa, tenker jeg veldig ofte med stor takknemlighet
på den jobben som er gjort, fordi fedre er utrolig viktige i barns
oppvekst. Jeg kunne snakket mye om det. Derfor kan jeg garantere
representanten at når denne regjeringa fortsetter etter valget,
skal jeg gjøre det jeg kan for å sikre at familiene får mer valgfrihet,
og også at fedrene fortsatt skal ha en unik rolle.
Jeg er opptatt
av at en skal ta ut foreldrepermisjon. Jeg er opptatt av at en skal
sikre at de får tid sammen med ungene sine. Vi diskuterer jo veldig
mye det første året i dette landet, og det er en veldig viktig og
sårbar tid for ungene, men jeg er opptatt av at de skal få muligheten
til det senere. Det er vel, ifølge statistikker jeg har sett, ca.
20 pst. av fedre som tar ut kontantstøtte – jeg vet ikke det eksakte
tallet akkurat nå. Det er en valgfrihet og en mulighet og en verdifull
prioritering som noen ønsker å gjøre. Den retten vil Arbeiderpartiet
frata dem, og jeg vil kjempe for at de skal ha muligheten til å
gjøre den type prioriteringer senere.
Kari Henriksen (A) []: Det er ingen tvil om at Kristelig
Folkeparti her er et hjul som går i gal retning, både med hensyn
til regjeringa og til det som er progressiv likestillingspolitikk
i samfunnet.
Når statsråden
sier at han er opptatt av å gi fedrene en unik rolle, kan jeg da
forstå det slik at han vil sørge for at de får en likedelt permisjonsordning,
eller vil ikke statsråden være med på en likestilt permisjonsordning? Og
hva består i så fall den unike rollen i?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er opptatt
av en moderne familiepolitikk. En moderne familiepolitikk handler
om å gi familiene valgfrihet, fordi de er så forskjellige, det er
så unike situasjoner, og ungene er også veldig forskjellige. Det
at vi skal sitte her inne og bestemme at akkurat sånn skal det være,
det har ikke jeg tro på er den beste eller den mest moderne politikken.
Jeg tror at familiene er kunnskapsrike, at de er fornuftige, at
de tar valg til beste for sine unger, og derfor vil jeg gi dem mer
innflytelse.
For Kristelig
Folkepartis del: Vi ønsker å gi en ekstra permisjonsuke til far
knyttet til fødsel, slik at en får tre uker, fordi det er en ekstra
sårbar tid. Det tror jeg er veldig viktig.
Om jeg vil gå
inn for en likestilt foreldrepermisjon? Nei, jeg tror at en 50/50-deling
av foreldrepermisjonen verken er god likestilling eller god familiepolitikk,
og det er fordi det er store forskjeller på kvinner og menn. En skal
heller ikke glemme at for mange kan også svangerskapet være krevende,
og tiden etterpå er krevende. Derfor mener jeg at familiene, som
er så forskjellige, også må kunne få lov til å bestemme dette i
mye større grad selv.
Kari Henriksen (A) []: Nå fikk vi en god avklaring
på at Kristelig Folkeparti er i utakt både med sine regjeringskolleger
og med de progressive likestillingskreftene i samfunnet. Når regjeringa
snakker om valgfrihet, er de altså det eneste partiet, så vidt jeg
kan forstå, eller nesten det eneste – i hvert fall det eneste i regjeringa
– som mener at det ikke handler om valgfrihet å ha en større likedeling
av permisjonen.
Så jeg vil bare
oppfordre statsråden til å lytte mer til mannfolk, fedre, som står
i den situasjonen at de har barn som de ønsker å være mer sammen
med, og som ikke får anledning til det fordi Kristelig Folkeparti
setter fram noen prinsipper for sin likestillingspolitikk som nettopp
ikke favner alle familier, men som er et ideologisk betinget vedtak
som går imot moderne likestillingspolitikk.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er viktig å
legge til at regjeringa står bak tredelingen, og det gjør jeg også,
men som Kristelig Folkeparti-leder er jeg opptatt av at en skal
sikre familiene valgfrihet.
Når en nå snakker
om ideologi, er det ikke noen tvil om at Arbeiderpartiet skyver
ideologi foran seg når en skal ha en likedelt foreldrepermisjon
og snakker om likestillingspolitikk. Dette handler om familiepolitikk. Det
handler om å gi foreldrene mulighet til å kunne være foreldre på
den måten som passer best for sin familie. Det handler om å gi ungene
mulighet til å ha tid sammen med sine foreldre.
Det vi har sett,
er at det har vært en stor økning i ulønnet permisjon. Det mener
jeg er krevende, og jeg synes det er feil. Derfor ønsker Kristelig
Folkeparti å øke den totale fødselspermisjonen. I dag er den på
46 uker etter fødselen, og vi ønsker å utvide den med fire uker.
Når representanten
snakker om at fedre får «anledning til» å ta ut permisjon: Jeg tror
representanten bare må anerkjenne at familiene velger annerledes.
Jeg tror ikke det er umyndige fedre som ikke kan slåss for sine rettigheter,
men det passer bedre for familiene å gjøre det på en annen måte.
Da mener jeg vi må ha respekt for det, og så må vi legge til rette
for at far kan ta ut en andel, men ha mer makt til familiene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, sjå voteringskapittel