Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Dag Terje Andersen (A) [] (ordfører for saken): Dette
er altså en melding om tidligere revisjoner, og det er en melding
der jeg ikke har tenkt å gå inn i detaljer i innstillingen. Jeg
vil heller si at selv om dette er et tema som ikke veldig ofte får
mye tid og debatt i stortingssalen, vil jeg understreke viktigheten
av det dokumentet. Det er viktig fordi når Riksrevisjonen leverer sine
rapporter til oss, er det vanlig for Riksrevisjonen å følge opp
de rapportene, slik at vi får anledning til å følge opp om de påpekninger
som både kontrollkomiteen og etter hvert Stortinget i plenum har
kommet med, blir fulgt opp av regjeringa.
Denne gangen
er det som vanlig åtte saker. Jeg går ikke inn på hver enkelt av
dem, men det er åtte av de sakene som tidligere har vært fulgt av
Riksrevisjonen, som nå er avsluttet. Det er et eksempel på saker
der vi har hatt merknader, og der får tilbakemelding om at regjeringa
faktisk følger opp, enten ved regjeringa selv eller ved de forvaltingsorganer
som er omtalt i Riksrevisjonens rapport. Det synes jeg understreker
kvaliteten ved den måten vi har riksrevisjon på i Norge, og den
måten vi behandler Riksrevisjonens rapporter på i Norge.
Så er det denne
gangen tre saker Riksrevisjonen har sagt at de vil følge videre,
og det er alle relevante saker i den løpende politiske debatten
og for oppfølgingen fra Riksrevisjonen. Det gjelder oppfølging av
ungdom utenfor opplæring og arbeid, og det var Dokument 3:9 for 2015–2016
som var utgangspunktet for den. Det er et tema som stadig er under
debatt i stortingssalen, og som kommer til å være et aktuelt tema
knyttet til den spesielle situasjonen som Norge er i med koronakrisa.
Mulighetene for ungdom til å komme inn på arbeidsmarkedet er nettopp
en av de tingene der både regjeringa og opposisjonen sier det samme,
at det er en av våre store utfordringer i samfunnet framover, og
derfor er det viktig at Riksrevisjonen også følger den saken videre.
Den andre saken
er undersøkelse av styresmaktenes arbeid for å øke tallet på læreplasser.
Det er et annet tema innenfor det samme saksområdet der vi vet –
og som mange har sagt fra denne talerstolen – at det er viktig at
vi klarer å utdanne våre egne fagarbeidere framover. Da er dette
med læreplasser et av de aller viktigste virkemidlene for å få gode
fagarbeidere for framtida.
Og endelig: Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser.
Det er et annet tema som blir mer og mer aktuelt, ikke minst på
grunn av at vi har mange utenlandske arbeidstakere i Norge, som
er med på å presse arbeidsmarkedet.
Det er en enstemmig
komité som gir sin tilslutning til at de sakene følges videre, og
at de nevnte sakene som avsluttes, blir avsluttet.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg kan visa til det saksordføraren
på ein god måte sa om dei sakene som vert følgde opp vidare, men
eg vil fokusera litt på dei som er avslutta.
Å handsama rapportar
frå Riksrevisjonen er viktig. Like viktig er det at Riksrevisjonens
funn vert retta opp etter at rapportane er handsama her i salen. Dokument 3:1
fortel oss kva saker Riksrevisjonen meiner er godt nok følgde opp
av regjeringa, og kva for saker Riksrevisjonen framleis må følgja
med på. Når departementa rettar opp feila Riksrevisjonen har funne,
har dei eit ansvar for at tiltaka som vert sette i verk, er dei
rette for å bøta på problema.
Eit døme på kor
viktig dette er, finn me i rapporten om Justis- og beredskapsdepartementets
arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Riksrevisjonen lagde først
ein rapport i 2015. Han synte at beredskapen på fleire punkt ikkje
hadde vorte betre etter Stortingets grundige arbeid med å sjå på
kva som gjekk gale den 22. juli 2011. Då fatta Stortinget vedtak
om kva som burde gjerast for å auka samfunnstryggleiken. I ljos
av funna i rapporten bad Stortinget om ein ny forvaltingsrevisjon to
år seinare. Han synte at mykje hadde vorte betre, men at det framleis
var stor ulikskap mellom beredskapsarbeidet i fylka.
No avsluttar
Riksrevisjonen saka. Det er mellom anna utarbeidd nye instruksar
for departementet sitt arbeid med samfunnstryggleik. Tilsynet med
departementet har vorte endra. For at beredskapen skal verta betre,
må instruksane følgjast og tilsynet få konsekvensar.
Beredskap er
å vera førebudd på det upårekna. Sjølv om Riksrevisjonen avslutta
denne saka no, er det departementet si oppgåve å sørgja for samfunnstryggleiken. Han
må heile tida vera tilpassa trugslane mot land og folk.