Stortinget - Møte tirsdag den 18. mai 2021

Dato: 18.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 424 S (2020–2021), jf. Dokument 8:177 S (2020–2021))

Søk

Innhald

Sak nr. 13 [17:40:12]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Arne Nævra om at nullutslippsvarebiler fortsatt må få rabatt i bomstasjonene rundt Trondheim (Innst. 424 S (2020–2021), jf. Dokument 8:177 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Gunnes (V) [] (ordfører for saken): Dette representantforslaget fra SV som vi har til behandling i dag, er noe underlig. Intensjonen med forslaget om miljødifferensiert bompengebetaling i Trondheim og mellom Trondheim og Stjørdal er flott. Formålet tror jeg ikke Stortinget på noen som helst måte vil motsette seg. Trondheim får nok innføre at nullutslippsvarebiler, sammenliknet med passasjerbiler, fortsatt skal få større rabatt – i hvert fall innenfor Miljøpakkens område.

Men prosessen er vanskelig å forstå. Hvorfor søker ikke Trondheim og Trøndelag om dette i stedet for at SV sender inn et representantforslag for Stortinget? I tillegg, når vi vet at SV har varaordføreren i Trondheim og sitter i posisjon i fylkestinget, er det enda rarere. Visste ikke SV at dette initiativet skulle komme fra lokale myndigheter, behandles av Samferdselsdepartementet og regjeringen og legges fram for Stortinget? Underveis har Miljøpakken blitt gjort oppmerksom på at de må søke, og ordføreren sendte søknad to uker etter at representantforslaget ble lagt fram.

Det er vanlig at bypakker får gjennomslag for innføring av miljødifferensierte satser, men mer strekningsvise bompengepunkt er det ikke gitt adgang til. Jeg regner med at regjeringen kommer tilbake med en proposisjon som gjør Stortinget forberedt på å fatte et klart vedtak.

Kirsti Leirtrø (A) []: Dette er en spesiell sak, men den er også ganske klargjørende. Hvis vi har forstått denne saken riktig, er det ikke mulig for Miljøpakken i Trondheim og E6 Trondheim–Stjørdal å innføre miljødifferensierte bompengetakster fordi det ikke var en del av bompengeproposisjonen da den ble vedtatt i Stortinget i sin tid. Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at det er opp til berørte kommuner og fylkeskommuner å ta initiativ og treffe vedtak om et fleksibelt takstsystem. Statens vegvesens ansatte i Miljøpakken har tidligere sagt til politisk nivå i Trondheim og Trøndelag at dette ikke kan gjøres, så det er helt tydelig at det er noen uklarheter i formidlingen av beskjedene. Det skal være både faglig begrunnet og lokalpolitisk forankret, og det er ulike regler for Miljøpakken og for strekningsvise prosjekter.

I denne saken gjelder det å gi nullutslipps næringstransport fritak av bompenger, et tiltak som vil bidra til å øke andelen klimavennlige varebiler. Nå hørte vi også saksordføreren si at dette fullt ut er mulig, og at det er kommet en anmodning fra ordføreren i Trondheim, datert 21. april. Vi ber derfor i vårt forslag, som Arbeiderpartiet er en del av, om at regjeringen legger fram forslag til Stortinget om miljødifferensierte bompengetakster for Miljøpakken i Trondheim og E6 Trondheim–Stjørdal.

Dermed er forslag nr. 1 i saken tatt opp, og vi håper at dette kan gjøre at vi får en fortgang i denne saken.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Leirtrø tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nils Aage Jegstad (H) []: I representantforslaget fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Arne Nævra bes det om at det innføres miljødifferensierte bompengetakster for Miljøpakken i Trondheim og E6 Trondheim–Stjørdal Høyre.

Høyre støtter intensjonen i forslaget. Selv om det er et lokalt anliggende, er det viktig at innføringen av et slikt system er bredt forankret både i det politiske miljøet og hos innbyggerne. Det har vist seg at det kan være forskjellig entusiasme for dette systemet lokalt. Bompengefinansieringen må være basert på lokalpolitiske initiativ og vedtak. Så må det være opp til berørte kommuner og fylkeskommuner, i samarbeid med departementet, å fremme forslag om et fleksibelt og godt takstsystem innenfor lovens rammer.

Departementet viser til at det formelle grunnlaget ikke foreligger på det nåværende tidspunkt i den aktuelle saken. Det vises imidlertid til at når det formelle og faglige grunnlaget foreligger, samt de nødvendige lokalpolitiske vedtakene, vil departementet kunne legge fram en sak for Stortinget.

Jeg er ikke i tvil om at det er bred støtte for dette i Trondheim, men det blir for enkelt å ettersende et brev fra ordføreren i kommunen for å hoppe bukk over en skikkelig og grundig utredning og involvering, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker. Som beslutningstakere må Stortinget få seg forelagt både pro et contra i alle saker. Dette gjelder ikke minst for saker med potensial for en betydelig motstand lokalt. Vi kan ikke se bort fra at nettopp denne type saker har ført til store protester over hele landet.

Statsråden legger vekt på at kommunene skal ha en rikholdig verktøykasse av tiltak de kan bruke i arbeidet med å redusere lokal forurensning og utslipp av klimagasser. Dette har kommunene allerede. I vegloven § 27 andre ledd åpnes det for at man i byområder kan ta i bruk et fleksibelt takstsystem for bompenger, bl.a. ved at takster kan fastsettes etter tid på døgnet og kjøretøyets miljøegenskaper. For strekningsvise prosjekter er det ikke åpnet for et slikt fleksibelt takstsystem, men det vil være en mulighet for lokale myndigheter til å fastsette en takst på mellom 0 og 50 pst. for nullutslippskjøretøy.

I forslaget til Nasjonal transportplan legger regjeringen opp til at nye og mindre byområder skal kunne få byvekstavtaler. Erfaringene fra de fire største byområdene er gode. Miljøpakken i Trondheim har også fungert godt, og dette er erfaringer en ønsker å bygge videre på.

Tor André Johnsen (FrP) []: Dette er en helt fantastisk sak. Jeg er litt spent på om dette er en ny kurs for SV – at SV tar opp bompengesaker og ønsker å gi bompengefritak, varmer hjertet til oss FrP-ere. Selv om bompengefritaket bare skal gjelde for noen få og for nullutslippskjøretøy, er det en herlig følelse. Men jeg må si det er litt merkelig at SV bare løfter fram én enkelt bompengepakke og én enkelt sak og ikke tar det mer helhetlige perspektivet.

Vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av å vise til vårt representantforslag, Dokument 8:275 S for 2020–2021, hvor vi foreslår å nedbetale bompengegjelden i alle bompengeprosjekter i hele Norge, ikke bare i Miljøpakken Trondheim og på prosjektet E6 Trondheim–Stjørdal, men på alle andre prosjekter. Det vil nettopp løse de utfordringene som bl.a. SV her påpeker. Da får man fordelen med rimeligere mobilitet for næringslivet, men også for folk flest i Trondheims-regionen, som er avhengige av bil for å komme seg på jobb og fritidsaktiviteter – også for nullutslippsbilene, som representanten Nævra her viser til i forslaget sitt.

Jeg håper det blir en spennende votering når vi kommer tilbake med Fremskrittspartiets forslag om å fjerne bompenger. Det blir spennende å se om vi kan få med SV på laget i kampen mot bompenger, spesielt i Trondheims-området.

Når det gjelder saksordfører Gunnes’ kommentar om at han regner med at Stortinget kommer tilbake med et klart vedtak som kanskje åpner for slike ønsker som SV har i denne saken, er ikke det noe vi i Fremskrittspartiet akkurat ser fram til. Det vil bekymre oss, og konsekvensen av det vil ikke nødvendigvis bli at det blir flere som får bompengefritak. Det kan bli verre, at de som må betale bompenger, må betale enda mer, en enda høyere takst. Det reagerer vi i Fremskrittspartiet på. Hvis det ligger an til det som saksordføreren sier, at regjeringen, som opposisjonen, sannsynligvis støtter et slikt forslag, er vi sterkt skeptisk til det.

Siv Mossleth (Sp) []: Flertallet i komiteen, regjeringspartiene pluss Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, er tydelig på at bompengefinansiering er basert på lokalpolitiske initiativ og vedtak. Det vil derfor være opp til berørte fylkeskommuner og kommuner å ta et initiativ og treffe vedtak om et fleksibelt takstsystem i Trondheim. Det er et klart flertall i komiteen som mener at forslaget som fremmes i representantforslaget, er mulig å få til, og bemerker at dette krever at initiativet kommer fra lokalpolitisk hold. Det er, slik vi kjenner til, fra lokalt hold ikke utarbeidet noen søknad til Samferdselsdepartementet.

Senterpartiet viser til representantforslaget og understreker at det er tatt lokalt initiativ i denne saken – brev sendt fra ordføreren i Trondheim 21. april 2021 til departementet. Det er viktig fortsatt å gi fordeler til de delene av næringslivet som bruker nullutslippstransportløsninger for å nå klimamålene om å kutte utslipp. Det er helt naturlig at Trondheim gis mulighet til et miljødifferensiert takstsystem på lik linje med Oslo og Bergen. Grunnen til at det ikke er sånn i dag, må være en glipp i systemet.

På denne bakgrunn fremmer Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart anmodningen fra ordføreren i Trondheim av 21. april 2021 er behandlet, legge fram forslag for Stortinget om innføring av miljødifferensierte bompengetakster for Miljøpakken i Trondheim og E6 Trondheim–Stjørdal.»

Senterpartiet registrerer at Fremskrittspartiet nok en gang vil fraskrive seg ansvaret for Meld. St. 33 for 2016–2017, Nasjonal transportplan 2018–2029. Det er grunn til å påpeke at regjeringspartiet Fremskrittspartiet, den gangen med sittende samferdselsminister og finansminister, forutsatte tilslutning til bompengefinansiert utbygging av prosjektene Miljøpakken Trondheim og prosjektet E6 Trondheim–Stjørdal. Disse prosjektene er altså i tråd med Fremskrittspartiets ønsker og krav.

Senterpartiet viser videre til statsrådens brev av 27. april 2021 med svar knyttet til representantforslaget, Dokument 8:275 S for 2020–2021, om å slette opparbeidet bompengegjeld, hvor han skriver at det er betydelige forpliktelser knyttet til bompengeprosjekter vedtatt i Stortinget, langt utover innskuddet i infrastrukturfondet på 100 mrd. kr.

Arne Nævra (SV) []: Det ser ut til at alle partier mener det er mulig, og alle partier, kanskje unntatt Fremskrittspartiet, mener det er ønskelig med differensierte takster for varebiler med nullutslipp og for fossilbiler. Det er bra. I vegloven § 27 andre ledd er det åpnet for at man i byområder kan ta i bruk et slikt fleksibelt takstsystem for bompenger, bl.a. ved at takster kan fastsettes etter tid på døgnet og utslipp fra bilene. Det er også bra. Ordningen med miljødifferensierte takster gjelder bompengeordninger i byområder generelt og er dermed forbeholdt disse bypakkene, som også statsråden skriver i brevet sitt, men for strekningsvise prosjekter er det en mulighet for lokale myndigheter til å fastsette takst på mellom 0 og 50 pst. for nullutslippskjøretøy. Det har flere talere nevnt.

Så har det altså kommet en henvendelse fra Trondheim kommune, der ordføreren i brev av 21. april i år har bedt om at man ser på mulighetene for å innføre sånne takster, for det har både Oslo og Bergen. Når jeg leser brevet fra ordfører Rita Ottervik, står det faktisk der at det var en utilsiktet konsekvens av de proposisjonene at det på en måte ble som det ble. Så kan man si at forslagsstillerne burde visst at det skulle komme inn en søknad i forkant. Det kan jeg gjerne ta sjølkritikk på, men jeg visste ikke det. Jeg trodde faktisk at de vedtakene som lå til grunn for det brevet som kom senere, var greie, dvs. at det er lokalpolitisk tilslutning til dette, med rene vedtak i mars, både i Trondheim kommune og i fylkeskommunen, om at de ønsker fullt fritak for bompenger for nullutslippsbiler. Dette er bare snakk om noen formelle spørsmål med hensyn til rekkefølge. De lokale vedtakene er der, brevet fra ordføreren, med fortellingen om vedtaket lokalt, er der.

Dette er vel et spørsmål om at statsråden, departementet og politisk ledelse må ønske det nok, og så er det å ta et initiativ, for lokalt vedtak foreligger, brevet foreligger. Vi får høre hva statsråden sier. Jeg kan ikke se annet enn at alt det formelle – mer eller mindre – nå burde være i orden. Det blir sagt at det skal være pro et contra. Dette er ikke et svært utbyggingsprosjekt eller et nytt prinsipp, dette er kjente prinsipper. Det er bare snakk om å få det gjennomført.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg har lyst til å starte med å seie at miljødifferensierte takstar i byområda kan bidra både til betre luftkvalitet og til å få ned utsleppa, og det er eg positiv til.

Eg er opptatt av at kommunane skal ha ein rikhaldig verktøykasse til nettopp å sikre at dei kan gjere det dei kan for å redusere lokal luftforureining og utslepp av klimagassar. Derfor har me opna nettopp for denne moglegheita òg andre plassar – som eg synest den gode debatten så langt òg har påpeikt. Så er eg opptatt av at bompengepolitikken er basert på lokale, regionale vedtak, og det er eit viktig prinsipp at me held fast ved det.

Om det no kjem opp at det er ønskjeleg å ta i bruk miljødifferensierte takstar for Miljøpakken Trondheim, vil det vere mogleg. Eg vil sjå positivt på eit sånt initiativ. Saka må da starte med at lokale myndigheiter i samråd med Statens vegvesen førebur eit fagleg grunnlag for ei sånn sak. Dette vil bl.a. innebere berekning av effektar for trafikken og inntekter ved å innrette bompengetakstane på bakgrunn av miljøklassen til køyretøyet. Det faglege grunnlaget vil måtte vere forankra gjennom forpliktande lokalpolitiske vedtak om innføring av miljødifferensierte takstar både hos kommunane og hos fylkeskommunen. Når det formelle og faglege grunnlaget og alle lokalpolitiske vedtak ligg føre, vil departementet kunne leggje fram ei sak for Stortinget. Så enkelt er det.

Eg har lyst til å seie at er det éin by som har lykkast og gjort ein god jobb knytt til dei bypakkane og dei tiltaka dei har hatt, er det nettopp Trondheim. Eg håpar at dette vil bli følgt opp, og at intensjonen i dette forslaget vil bli vedtatt i denne salen når dette viktige forarbeidet òg er gjort.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg trodde denne saken var klargjørende, men kommentarene fra statsråden gjorde at jeg ble litt usikker. Det er jo gjort vedtak i fylkesting og i bystyre både når det gjelder det strekningsvise fra Trondheim til Stjørdal, og også innenfor bypakken. Så spørsmålet mitt er egentlig om statsråden nå forventer at det skal komme en formell søknad i tillegg til brevet fra ordfører og de vedtakene som er fattet.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me er nøydde til å skilje mellom det som er ein del av bypakken, og det som er det strekningsvise. På dei strekningsvise kan me ha frå 0 til 50 pst. på nullutsleppskøyretøya, sånn som det er på alle strekningsdelane. På bypakkane kan me ha miljødifferensierte takstar. Det er det me eigentleg har i heile landet, og det vil òg gjelde for Trondheim sin del.

Arne Nævra (SV) []: Siden det ser ut til at jeg kanskje kan få stille et par spørsmål, må jeg begynne litt generelt.

Hvis det er sånn at det er begrensninger på strekningsvise veier for å sette krav om nullutslipp – altså få fritak for bompenger, at det kun er muligheter inntil halv rabatt, 50 pst. – vil statsråden da ta initiativ til å endre det, sånn at man faktisk kan få et annet verktøy som er enda sterkere for å få utslippene ned? Det er jo veldig mange byer der det er matningsvei inn til byen – det er en del av byens landområde, men ofte ikke en del av selve tettstedet, byen. Vil han ta initiativ til det?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det vil jo vere sånn at for ein del av strekningsdelane vil det vere noko tilfeldig om dei er ein del av bypakken eller ikkje. Det varierer litt frå byområde frå byområde. Men eg har lyst til å seie at når det gjeld strekningsvise delar, er det ein takst på mellom 0 og 50 pst. Det vil seie at det kan vere heilt gratis for nullutsleppskøyretøy på ei strekning, men det kan maksimalt vere 50 pst. takst. Så det er eit ganske godt miljøinsentiv som ligg til grunn på nokon av dei strekningane.

Me har ikkje hatt ein runde på om det er riktig å endre dette, men eg har vore glad for den fleksibiliteten det er lagt opp til i bypakkane, og eg har eigentleg opplevd at ein by som Trondheim har gjort dette veldig bra. Eg les at det er eit ønske om å få til ei endring her. Eg håpar at vedtaka kjem på plass, og at me får gjort det. Eg trur det vil vere i tråd med den intensjonen eg har om å få ned både miljøutsleppa og klimautsleppa i Trondheim.

Arne Nævra (SV) []: Da skal jeg følge opp spørsmålet fra forrige spørsmålsstiller, jeg fikk ikke høre et klart svar fra statsråden. Hva er det da som mangler med henvendelsen fra Trondheim kommune for at statsråden kan legge fram en proposisjon på dette området? Nå er det altså lokalpolitiske vedtak, og så har det kommet en henvendelse fra ordføreren som forteller om de lokalpolitiske vedtakene. Hva er det da som mangler for at statsråden kan ta et initiativ?

Statsråd Knut Arild Hareide []: For meg verkar det som at dei lokale vedtaka i realiteten er på plass. Da må me òg få ei oversikt over kva som er kostnaden med dette, kva er bortfallet av inntekter og eventuelle ekstrainntekter som kjem. Da får me det gjennom ein søknad, slik som me pleier i den typen saker. Det skjer i samarbeid med fylke, kommunar og Statens vegvesen. Og Statens vegvesen gir det berekningsgrunnlaget, kva som er effekten av dette. Me har jo tiltak i bymiljøpakken som eg trur ingen av oss ønskjer skal gå ut.

Arne Nævra (SV) []: Da tar jeg bare et lite ekstra – hvis det er tid.

Presidenten: Vær så god.

Arne Nævra (SV) []: Dette er veldig klargjørende. Det som da statsråden ber om, er en formell søknad som er utarbeidet, helt sikkert også i samråd med Statens vegvesen, for å beregne prisene, hvilke utslag dette gjør på budsjettene. Så kan det sendes inn, og hvis det er mulig – så fort som mulig, selvfølgelig – vil statsråden behandle det og i utgangspunktet ha en positiv innstilling til det.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det kan eg bekrefte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jon Gunnes (V) []: Jeg hører at enkelte representanter tror at det er en glipp at Trondheim ikke har hatt muligheten til å differensiere tidligere, men det er det slett ikke. Trondheim har ikke hatt behovet. De har ikke søkt om dette fordi det har vært gratis for alle nullutslippskjøretøy i Trondheim, helt fram til nå. For en måned siden vedtok bystyret 20 pst. av maksimal pris, altså av det som vanlige biler betaler. Fylkestinget vedtok 50 pst, så de er ikke helt enige. Det sitter altså ordførere fra Arbeiderpartiet som styrer begge disse politiske arenaene, og SV har mye med dem å gjøre, og Senterpartiet også. Men det er det som er saken, at det de søker om nå, er selvfølgelig å få innføre dette.

Trondheim har vært veldig langt bak andre byer når det gjelder antall elbiler. Det er ca. 17 pst. av bilene som passerer bomsystemet i Trondheim i dag, som er elbiler. Det er veldig lavt i forhold til Bergen og Oslo. Eierskap til en elbil er det bare 12 pst. som har i Trondheim. Så vil man innføre en differensiering, opp til 20 pst. – det skal altså bli dyrere for elbiler nå enn hva det har vært tidligere. Det er det mange som er bekymret for, at det kan ødelegge det videre salget. Så det er den veien det går, ikke mot et miljøfortrinn, som man kanskje kan oppfatte det som.

Men det SV spør om i sitt representantforslag, er at man kan differensiere mellom elbilene. Elbilen, en passasjerbil, skal betale 20 pst. av maksimal pris, mens elvarebilen fortsatt skal gå gratis. Det er derfor vi må ha et vedtak, og det er derfor vi må beregne både kostnader og nytteverdi og ikke minst hva slags innflytelse dette får for det videre trafikkmønsteret i Trondheim. Vi må huske på at Trondheim var den eneste byen som faktisk ikke hadde nedgang i biltrafikken i 2019, og det er et faresignal. De har hatt god nedgang før det i Miljøpakkens levetid, men vi skal være oppmerksom på at Trondheim må virkelig kjøre inn med flere tiltak. Det kan også hende at man må øke bomsatsene generelt både ut mot Værnes og også i Miljøpakken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, sjå torsdag 20. mai
Førre kapittel
Neste kapittel