Stortinget - Møte tirsdag den 18. mai 2021 *

Dato: 18.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Voteringer

Votering

Ingjerd Schou overtok her presidentplassen.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering, og vi skal starte med resterende saker fra tirsdag 11. mai, sakene 10–24 på dagsorden nr. 80.

Votering i sak nr. 10, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Solveig Horne, Sylvi Listhaug og Kari Kjønaas Kjos om å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen (Innst. 385 S (2020–2021), jf. Dokument 8:133 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 5, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres først over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre selvstendig uttaksrett til alle fedre/medmødre, i første omgang til permisjon tilsvarende fedrekvoten.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte foreldrepar hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om mer fleksibilitet i hvordan uttak av foreldrepermisjonen gjøres.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved utgangen av 2022 foreta en evaluering av foreldrepermisjonsordningen som trådte i kraft 1. juli 2018. Evalueringen skal primært ta for seg foreldrenes erfaringer, barneperspektivet, helsemessige konsekvenser for mor samt erfaringer med amming som følge av endringen i fedre- og mødrekvoten.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at far på selvstendig grunnlag gis rett til uttak av foreldrepermisjon.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:133 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Solveig Horne, Sylvi Listhaug og Kari Kjønaas Kjos om å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 53 stemmer for komiteens innstilling og 32 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.26)

Presidenten: Det var flere som stemte feil. Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.06)

Votering i sak nr. 11, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Arne Nævra og Freddy André Øvstegård om forbud mot gummigranulat (Innst. 397 S (2020–2021), jf. Dokument 8:139 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Else-May Norderhus på vegne av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 5, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, et forbud mot all bruk av gummigranulat.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 59 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, et forbud mot all bruk av gummigranulat på nye kunstgressbaner fra 2023, og et forbud mot bruk av gummigranulat fra 2025.»

Rødt har varslet støtte til forslaget. Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et forbud mot ny oppkverning av bildekk og mot all ny bruk av faststøpt gummigranulat der det er risiko for eksponering og utlekking.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med forslag til en kompensasjonsordning for de som berøres av et forbud mot all bruk av løst gummigranulat, samt med en kartlegging av alternativer til gummigranulat og eventuelle norske næringssatsinger knyttet til dette.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en kompensasjonsordning for berørte idrettslag og klubber for merutgifter utløst av nye krav til drift og vedlikehold av idrettsbaner, hjemlet i nytt kapittel 23A i forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale) (FOR-2021-04-07-1096).»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 76 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:139 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Arne Nævra og Freddy André Øvstegård om forbud mot gummigranulat – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.31)

Votering i sak nr. 12, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å markere de ti oljebud (Innst. 377 S (2020–2021), jf. Dokument 8:168 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten har Seher Aydar satt fram ett forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet markere femtiårsjubileet for de ti oljebud med å sette opp en synlig plakett eller liknende i stortingsbygningen som tydelig får fram budenes innhold, og på annet relevant vis legge til rette for debatt og refleksjon rundt disse prinsippene og deres aktualitet.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:168 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å markere de ti oljebud – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rødt ble innstillingen bifalt med 83 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.36)

Votering i sak nr. 13, debattert 11. mai 2021

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Gisle Meininger Saudland og Terje Halleland om nei til elektrifisering av sokkelen med strøm fra land (Innst. 383 S (2020–2021), jf. Dokument 8:144 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ruth Grung på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag hvor oljeselskapene pålegges å bygge ut like mye offshore havvind som de trenger til elektrifiseringen, samt å betale for disse investeringene.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for elektrifisering av sokkelen ved bruk av offshore havvind.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:144 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Gisle Meininger Saudland og Terje Halleland om nei til elektrifisering av sokkelen med strøm fra land – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 69 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.26)

Votering i sak nr. 14, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Sigbjørn Gjelsvik om stans i videre tilpasning til EUs energibyrå ACER og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Liv Signe Navarsete, Sigbjørn Gjelsvik og Ole André Myhrvold om at Norge må trekke seg ut av EUs energibyrå (ACER) (Innst. 376 S (2020–2021), jf. Dokument 8:149 S (2020–2021) og Dokument 8:172 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stoppe all videre tilpasning til EUs energiregelverk og tilpasning til EUs energibyrå ACER.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i EØS-komiteen avslå enhver behandling av kommende rettsakter med tilknytning til EUs energimarkedspakke 3 eller 4.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 62 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:149 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Sigbjørn Gjelsvik om stans i videre tilpasning til EUs energibyrå ACER – vedtas ikke.

II

Dokument 8:172 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Liv Signe Navarsete, Sigbjørn Gjelsvik og Ole André Myhrvold om at Norge må trekke seg ut av EUs energibyrå (ACER) – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1–4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte prosessen med å trekke Norge ut av EUs energibyrå (ACER).»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse all overflytting av makt over energisektoren til EU, og starte arbeidet med å øke norsk suverenitet på området igjen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke vetoretten i EØS mot myndighetsoverføringen i EUs Ren energi-pakke.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de rettsakter på energiområdet som ennå ikke er innført i EØS-avtalen, som for eksempel bygningsenergidirektivene og energieffektiviseringsdirektivene, og hvordan tilsvarende nasjonale regler kan innføres utenfor EØS-avtalen.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 55 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.57)

Votering i sak nr. 15, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård og Arne Nævra om rettferdig nettleie (Innst. 381 S (2020–2021), jf. Dokument 8:152 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ruth Grung på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Forslag nr. 2 ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2022 med forslag om en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.

Det voteres over dette forslaget – i endret form – fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 77 stemmer mot og 9 stemmer for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.53)

Kari Henriksen (A)]: (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Det var flere, i hvert fall tre, som stemte feil. Da tar vi voteringen om igjen.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne – med den foretatte endringen – ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som mottar bostøtte, og som ikke får reduserte utgifter som følge av ny utjevningsordning for nettleie, kompenseres for det.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for utjevning av overføringstariffer som sikrer likere nettleie over hele landet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 51 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:152 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård og Arne Nævra om rettferdig nettleie – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.35)

Votering i sak nr. 16, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon - kapittel 10 forslag til lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven) (Innst. 409 L (2020–2021), jf. Dokument 21 (2020–2021) kapittel 10)

Debatt i sak nr. 16, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten har Bente Stein Mathisen satt fram ett forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant Ulf Leirstein. Forslaget lyder:

«§ 20 første ledd skal lyde:

Sivilombudet kan, uten hinder av taushetsplikt, pålegge den som er omfattet av arbeidsområdet i § 4, å gi enhver opplysning og ethvert dokument som er nødvendig for å utøve oppgaver etter loven her. Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse. Ombudet kan fastsette en frist for å etterkomme et slikt pålegg.»

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven)

Kapittel 1. Mandat, oppgaver, arbeidsområde og forholdet til Stortinget og forvaltningen
§ 1 Mandat

Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste for å hindre at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

§ 2 Oppnevning

Sivilombudet oppnevnes av Stortinget, med minst to tredjedels flertall, for en periode på fire år. Ombudet kan bare gjenoppnevnes én gang.

Oppnevningen skjer etter offentlig kunngjøring av vervet, med mindre ombudet gjenoppnevnes. Oppnevningen skjer etter innstilling fra Stortingets presidentskap.

§ 3 Oppgaver

Sivilombudet kan undersøke og uttale sin mening om

  • a) klager mot forvaltningen, jf. kapittel 2,

  • b) forhold som ombudet selv tar opp, jf. kapittel 3, og

  • c) alle tilfeller hvor noen kan være underlagt offentlig frihetsberøvelse, for å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. kapittel 4.

§ 4 Arbeidsområde

Sivilombudets arbeidsområde omfatter den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste. Det omfatter også alle tilfeller hvor noen kan være underlagt offentlig frihetsberøvelse.

Ombudets arbeidsområde omfatter ikke

  • a) forhold Stortinget har tatt standpunkt til, herunder saker behandlet av Stortingets utvalg for rettferdsvederlag,

  • b) virksomheten i Stortingets eksterne organer og klagesaker som hører under disse,

  • c) avgjørelser truffet i statsråd,

  • d) domstolenes virksomhet, og

  • e) avgjørelser som er truffet av kommunestyret eller fylkestinget, som etter lov bare kan treffes av disse organene. Slike avgjørelser kan ombudet likevel ta opp til behandling når det er nødvendig av hensyn til rettssikkerheten eller andre særlige grunner.

§ 5 Forholdet til Stortinget

Sivilombudet utfører sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget.

Ombudet skal gi Stortinget årlige meldinger om sin virksomhet, jf. § 3. Meldinger skal gis innen 1. april hvert år og omfatte virksomheten i perioden 1. januar til 31. desember det foregående året.

Ombudet kan gi særskilte meldinger til Stortinget.

Stortinget kan gi utfyllende bestemmelser om ombudets virksomhet.

§ 6 Uavhengighet fra forvaltningen

Sivilombudet er uavhengig av forvaltningen.

Forvaltningen kan ikke utøve myndighet overfor ombudet som kan påvirke den uavhengige og upartiske utøvelsen av ombudsvervet.

Stortinget kan fravike og gi egne bestemmelser om forvaltningens lovfestede myndighet overfor ombudet.

Kapittel 2. Klage til Sivilombudet og behandling av klage
§ 7 Klage til Sivilombudet

Alle som mener seg utsatt for urett fra den offentlige forvaltningen, kan klage til Sivilombudet.

Klagen skal være skriftlig og angi

  • a) klagerens navn,

  • b) hva det klages over, og

  • c) hvorfor det klages.

Sammen med klagen bør det fremlegges dokumentasjon i saken.

Ombudet kan gi veiledning og bistå med å utforme klagen.

Den som er frihetsberøvet, har rett til å kommunisere med ombudet i fortrolighet.

§ 8 Vilkår for behandling av klage

For å kunne få klagen behandlet av Sivilombudet, må klageren ha brukt alle mulighetene for å klage til forvaltningen.

Hvis ikke alle mulighetene for å klage til forvaltningen er brukt, skal ombudet henvise klageren til riktig klageinstans i forvaltningen.

Ombudet kan alltid behandle klagen hvis Kongen i statsråd er eneste klageinstans, eller hvis det er særlige grunner til det.

§ 9 Fristen for å klage

Fristen for å klage til Sivilombudet er ett år.

Dersom klagen gjelder en forvaltningsavgjørelse, løper klagefristen fra forvaltningens endelige avgjørelse i saken.

Gjelder klagen andre forhold, løper klagefristen fra det tidspunktet forholdet fant sted eller opphørte, eller fra tidspunktet da klageren måtte ha vært kjent med dette.

Hvis fristen ikke er overholdt, kan ombudet likevel ta saken til behandling hvis det er særlige grunner til det.

§ 10 Sivilombudets behandling av klagen

Sivilombudet avgjør om det er grunn til å foreta undersøkelser som følge av en klage, hvilke sider av saken som skal undersøkes, og omfanget av undersøkelsene.

Undersøkelse av en klage skjer normalt ved at ombudet stiller skriftlige spørsmål til forvaltningen, som bes uttale seg innen en gitt frist. Ombudet bør be tredjepersoner uttale seg om en klage som gjelder deres rettsforhold eller andre tungtveiende interesser.

Ombudet kan når som helst beslutte å avslutte undersøkelsene av en klagesak på grunnlag av forklaringene som gis, hvis forvaltningen retter opp feil eller beslutter å behandle saken på nytt, eller dersom ombudet av andre grunner finner at det ikke er tilstrekkelig grunn til videre behandling av saken.

§ 11 Klagerens rett til dokumentinnsyn og til å uttale seg

Klageren har rett til å gjøre seg kjent med dokumenter i klagesaken og uttalelser og opplysninger som er gitt i saken. Dette gjelder likevel ikke

  • a) dokumenter utarbeidet eller innhentet under forvaltningens opprinnelige behandling av saken,

  • b) opplysninger som klageren ikke får innsyn i hos forvaltningen, eller

  • c) ombudets interne saksdokumenter.

Klageren skal gis anledning til å uttale seg om forvaltningens uttalelser i saken, med mindre det åpenbart vil være uten betydning for ombudets behandling av saken.

§ 12 Avslutning av klagesaksbehandlingen

På grunnlag av behandlingen av en klagesak kan Sivilombudet uttale sin mening om saken og innta standpunkt om

  • a) at forvaltningen har gjort feil, handlet uforsvarlig eller opptrådt i strid med god forvaltningsskikk,

  • b) at en avgjørelse er ugyldig eller klart urimelig,

  • c) at det foreligger begrunnet tvil om forhold av betydning for saken, eller

  • d) at det foreligger forhold som kan medføre erstatnings- eller oppreisningsansvar.

Dersom ombudet har gitt uttrykk for et standpunkt som nevnt i første ledd, kan ombudet også gi uttrykk for at feil bør rettes, at saken bør behandles på nytt, eller at det bør ytes erstatning eller oppreisning.

§ 13 Underretning om avslutning av klagesaksbehandlingen

Sivilombudet skal underrette klageren eller dem saken angår, om resultatet av sin behandling av saken.

Når ombudet avslutter en sak som nevnt i § 12, skal et referat av forvaltningens uttalelse fremgå i ombudets avsluttende brev eller uttalelse.

§ 14 Avbrudd av spesielle søksmålsfrister

Spesielle lovbestemte frister for å anlegge søksmål mot forvaltningen avbrytes når saken klages inn for Sivilombudet.

Den aktuelle fristen for å anlegge søksmål løper på nytt fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet frem til klageren, eller fra klageren blir varslet om forvaltningens svar på ombudets anmodning om fornyet behandling.

Søksmålsfristen avbrytes ikke hvis klagen åpenbart ble fremmet bare for å oppnå fristavbrudd og den ikke førte til realitetsavgjørelse hos ombudet.

Kapittel 3. Saker som tas opp av eget tiltak
§ 15 Undersøkelser av eget tiltak

Sivilombudet kan av eget tiltak ta opp, undersøke og uttale sin mening om konkrete eller generelle forhold i forvaltningen.

Ombudet avgjør hvordan undersøkelsene skal gjennomføres. Forvaltningen skal tilrettelegge for gjennomføringen av undersøkelsene.

Forvaltningen skal gis anledning til å uttale seg om ombudets funn og andre spørsmål saken reiser, før ombudet uttaler sin mening.

Dersom undersøkelsene springer ut av opplysninger i en klage til ombudet, bør ombudet underrette klageren om at undersøkelser er iverksatt.

§ 16 Avslutning av saker ombudet tar opp av eget tiltak

Sivilombudet kan uttale sin mening på grunnlag av undersøkelser som er gjort. Hvis saken gir grunnlag for det, kan ombudet innta standpunkt som nevnt i § 12.

Ombudet skal sørge for at de berørte delene av forvaltningen underrettes om resultatet av undersøkelsene. Dersom ombudet finner det hensiktsmessig, kan også andre deler av forvaltningen underrettes.

Kapittel 4. Nasjonal forebyggende mekanisme
§ 17 Tilleggsprotokoll til FNs torturkonvensjon

Sivilombudet er nasjonal forebyggende mekanisme i henhold til artikkel 3 i tilleggsprotokoll 18. desember 2002 til FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Som nasjonal forebyggende mekanisme har ombudet myndighet og rettigheter som beskrevet i tilleggsprotokollen artikkel 19 og 20, blant annet til å gjennomføre besøk, foreta undersøkelser og kreve informasjon og tilgang overfor forvaltningen og private. Ingen skal holdes ansvarlig for eller utsettes for represalier som følge av at vedkommende har kommunisert eller delt informasjon med ombudet.

§ 18 Anbefalinger

I sin virksomhet som nasjonal forebyggende mekanisme kan Sivilombudet gi anbefalinger for å bedre behandlingen av og forholdene for frihetsberøvede og forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Ansvarlig myndighet skal gjennomgå anbefalingene og innlede en dialog med ombudet om mulige gjennomføringstiltak.

§ 19 Rådgivende utvalg

Sivilombudet skal ha et eget rådgivende utvalg for arbeidet som nasjonal forebyggende mekanisme.

Kapittel 5. Generelle bestemmelser om Sivilombudets virksomhet
§ 20 Rett til opplysninger og fysisk tilgang

Sivilombudet kan, uten hinder av taushetsplikt, pålegge den som er omfattet av arbeidsområdet i § 4, å gi enhver opplysning og ethvert dokument som er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her. Ombudet kan fastsette en frist for å etterkomme et slikt pålegg.

Ombudet har i samme utstrekning tilgang til fysiske steder og systemer.

Ombudet kan kreve bevisopptak ved domstolene etter reglene i domstolloven § 43 annet ledd. Rettsmøtene går for lukkete dører.

§ 21 Fagkyndig bistand

Ombudet kan engasjere fagkyndig bistand hvis det er nødvendig for å få opplyst en sak.

§ 22 Taushetsplikt

Sivilombudet har taushetsplikt om opplysninger mottatt i utøvelsen av vervet om noens personlige forhold og drifts- eller forretningshemmeligheter.

Taushetsplikten gjelder også etter ombudets fratreden.

Den samme taushetsplikten påhviler ombudets ansatte og andre som bistår ved utførelsen av ombudets oppgaver, samt den som mottar taushetsbelagte opplysninger til bruk for forskning.

Til bruk for forskning kan det uten hinder av taushetsplikt gis innsyn i ombudets saksdokumenter. Ombudet bestemmer om, i hvilket omfang og på hvilke vilkår slikt innsyn kan innvilges.

§ 23 Habilitet

Sivilombudet eller en ansatt ved ombudets kontor er inhabil dersom det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til at saken vil bli behandlet på en upartisk og saklig måte.

I vurderingen skal det legges vekt på om behandlingen av saken kan innebære en fordel eller ulempe for vedkommende eller noen som han eller hun har nær tilknytning til.

Den som er inhabil, kan ikke forberede eller treffe avgjørelse i saken. En ansatt kan ikke treffe avgjørelse i saken dersom ombudet eller en medarbeider i direkte overordnet stilling er inhabil.

§ 24 Offentliggjøring av ombudets vurdering i en sak

Sivilombudets vurdering i en sak offentliggjøres på den måten ombudet finner formålstjenlig.

§ 25 Særskilte meldinger og meddelelser

Sivilombudet kan rette særskilte meldinger til et forvaltningsorgan.

Hvis det er særlig grunn til det, kan ombudet meddele påtalemyndigheten eller ansvarlig tilsettingsmyndighet om forhold avdekket gjennom sine undersøkelser.

Ombudet kan underrette forvaltningen om mangler ved lover, forskrifter eller forvaltningspraksis.

§ 26 Dokumentoffentlighet

Dokumenter som er utarbeidet som ledd i Sivilombudets virksomhet er offentlige, med følgende unntak:

  • a) dokumenter og opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt, og

  • b) dokumenter utarbeidet eller innhentet under forvaltningens forutgående behandling av saker som nevnt i kapitlene 2–4.

Ombudets interne saksdokumenter og dokumenter som utveksles mellom ombudet og Stortinget om budsjett og intern administrasjon, kan unntas offentlighet.

Ombudet kan også unnta andre dokumenter og opplysninger fra offentlighet hvis særlige grunner tilsier det. Ombudet avgjør om et dokument helt eller delvis skal unntas offentlighet.

Det kan kreves innsyn i det offentlige innholdet av journal som ombudet fører for registrering av dokumenter i opprettede saker.

Ombudet kan gjøre journaler og andre dokumenter allment tilgjengelig på internett.

Arkivlova kapittel II gjelder for Sivilombudets virksomhet, med unntak av §§ 7 og 8. Tilhørende forskrifter gjelder så langt de passer.

§ 27 Behandling av personopplysninger

Sivilombudet kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her.

Krav på kopi av personopplysninger i saksdokumenter som er utarbeidet eller innhentet under forvaltningens opprinnelige behandling av en sak, jf. personvernforordningen artikkel 15 nr. 3, rettes mot vedkommende forvaltningsorgan.

§ 28 Sikkerhetslovens anvendelse for Sivilombudet

Sikkerhetsloven gjelder for sivilombudet og Sivilombudets ansatte med de unntak og presiseringer som følger av denne loven.

Følgende bestemmelser i sikkerhetsloven gjelder ikke for Sivilombudet: §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, §§ 5-5, 7-1 andre til sjette ledd, 8-3 første ledd andre punktum, 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-2 og 11-3.

Sivilombudet skal innenfor sin virksomhet utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur og melde dette inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av sikkerhetsgrad, jf. sikkerhetsloven § 7-1 andre ledd.

Sivilombudet kan innenfor sin virksomhet fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur og bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur, jf. sikkerhetsloven § 8-3.

Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for sivilombudet og Sivilombudets ansatte. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon.

Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Sivilombudet.

§ 29 Personalet

Øverste ledernivå under sivilombudet ansettes av ombudet selv etter innstilling fra Sivilombudets ansettelsesråd. Øvrige medarbeidere ansettes av ombudets ansettelsesråd. Statsansatteloven §§ 4 til 7 om utlysning, innstilling og ansettelse gjelder. Tvister om fortrinnsrett etter statsansatteloven § 13 avgjøres av den som har ansettelsesmyndighet.

Personalreglementet fastsettes av Sivilombudet. Stortingets presidentskap kan ta personalreglementet opp til revisjon.

For ansatte ved ombudets kontor fastsettes lønn, pensjon og arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statsstilling.

Forvaltningsloven gjelder i saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet er Stortingets presidentskap.

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder for ansatte i ombudets virksomhet.

Kapittel 6. Ombudsvervet
§ 30 Krav til sivilombudet

Sivilombudet må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

Ombudet må tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper og inneha betydelig relevant erfaring.

§ 31 Fratreden og avsetting

Dersom sivilombudet dør i oppnevningsperioden, permanent blir ute av stand til å utføre sitt verv, frasier seg vervet eller avsettes av Stortinget med to tredjedels flertall, oppnevner Stortinget nytt ombud etter § 2 for en ny periode. Inntil nytt ombud har tiltrådt vervet, kan Stortinget oppnevne en vikar etter § 32 første ledd.

§ 32 Vikar og setteombud

Er sivilombudet midlertidig forhindret fra å utføre sitt verv, kan Stortinget oppnevne en vikar blant ombudets ledende ansatte så lenge fraværet varer.

Ved fravær inntil tre måneder kan ombudet selv utpeke en vikar blant de ledende ansatte ved sitt kontor.

Anser ombudet seg inhabil etter § 23 eller det er andre grunner til at en sak bør behandles av et setteombud, orienteres Stortingets presidentskap, som oppnevner et setteombud til å behandle saken.

§ 33 Adgang til å delegere

Sivilombudets fullmakter etter denne loven kan delegeres til ansatte ved ombudets kontor. Ombudet må likevel ta personlig standpunkt i saker hvor det er aktuelt å kritisere forvaltningens avgjørelser eller handlemåte eller å gi anbefalinger som nevnt i § 18.

§ 34 Lønn, pensjon og sidegjøremål

Sivilombudets lønn fastsettes av Stortinget eller den det gir fullmakt. Det samme gjelder godtgjørelse til vikar som oppnevnes etter § 32 første ledd. Stortingets presidentskap eller den det gir fullmakt, fastsetter godtgjørelse for setteombud oppnevnt etter § 32 tredje ledd.

Ombudet skal være medlem av Statens pensjonskasse med rettigheter og plikter etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.

Ombudet må ikke uten samtykke fra Stortinget eller den det gir fullmakt, ha annen stilling eller noe verv i offentlig eller privat virksomhet.

§ 35 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft 1. juli 2021. Fra samme tidspunkt oppheves lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven) og Instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltningen 19. februar 1980.

Den som er sivilombudsmann når loven trer i kraft, er sivilombud i fire år fra vedkommende ble oppnevnt som sivilombudsmann, med mindre ombudet fratrer eller avsettes i medhold av § 31. Vedkommende kan bare oppnevnes én gang i medhold av § 2.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens A § 20 første ledd og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant Ulf Leirstein.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og uavhengig representant ble forslaget bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.50)

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i annen lovgivning som følge av ny sivilombudslov.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 17, debattert 11. mai 2021

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon kapittel 6 om Stortingets eksterne organer, unntatt punkt 6.10 (Innst. 392 S (2020–2021), jf. Dokument 21 (2020–2021) kapittel 6, unntatt punkt 6.10)

Debatt i sak nr. 17, tysdag 11. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber presidentskapet om å følgja opp naudsynte lovendringar på bakgrunn av utvalet sine forslag og komiteen sine føringar i denne innstillinga.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 18, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon - kapittel 8 om Nav-ombud (Innst. 408 S (2020–2021), jf. Dokument 21 (2020–2021) kapittel 8)

Debatt i sak nr. 18, tysdag 11. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 19, debattert 11. mai 2021

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen i Sak om Olje- og energidepartementets håndtering av åpningen av Barentshavet sørøst (Innst. 373 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 19, tysdag 11. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Innst. 373 S (2020–2021) – Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen i Sak om Olje- og energidepartementets håndtering av åpningen av Barentshavet sørøst – vert lagd ved møteboka.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 20, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Innst. 387 S (2020–2021), jf. Dokument 3:1 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 20, tysdag 11. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:1 (2020–2021) – Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 21, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2019 (Innst. 386 S (2020–2021), jf. Dokument 3:2 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 21, tysdag 11. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:2 (2020–2021) – Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2019 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 22, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer (Innst. 396 S (2020–2021), jf. Dokument 3:4 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 22, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt syv forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 5–7, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utøve sin eiermakt i våpenselskapet Nammo for å legge ned Nammos eksportkontor i De forente arabiske emirater, som deltar i krigen mot Jemen.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 85 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om forståelsen av begrepene «krig» eller «borgerkrig» i regjeringens erklæring av 1959 bør endres for å hindre salg av militært materiell til land som deltar i væpnede konflikter med store sivile lidelser, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om skillet mellom varekategori A og B i retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 bør endres for bedre å sikre at norsk militært utstyr ikke brukes i strid med folkeretten.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Utenriksdepartementet ved innvilgelse av lisens for eksport av militært materiell også vurderer fremtidig risiko for at dette materiellet kan bli brukt i strid med Norges internasjonale forpliktelser, slik Norge er forpliktet til etter Presidenten: FNs våpenhandelsavtale (ATT).»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en umiddelbar stans i all eksport av strategiske varer til land som deltar i borgerkrigen i Jemen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet, herunder regelverk og den forvaltningsmessige siden av eksportkontrollen, for å sikre reell og etterprøvbar etterlevelse av Stortingets 1959-vedtak og 1997-presisering, samt av internasjonale forpliktelser. I tillegg skal utvalget vurdere hvorvidt det er behov for ytterligere presiseringer, i tråd med norske folkerettslige, humanitærrettslige og menneskerettslige forpliktelser.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det foretas en uavhengig gransking av eksporten av strategiske varer til landene som har deltatt i Jemen-krigen, med mandat til å undersøke risikoen for at norskproduserte strategiske varer har blitt brukt i Jemen-krigen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:4 (2020–2021) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 23, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i Svalbardloven m.m. (endret navn på Sysselmannen) (Innst. 398 L (2020–2021), jf. Prop. 98 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 23, tysdag 11. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i Svalbardloven m.m. (endret navn på Sysselmannen)

I

I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 5 skal lyde:

På Svalbard skal det være en sysselmester som oppnevnes av Kongen.

Sysselmesteren har samme myndighet som en statsforvalter. Sysselmesteren er også politimester og notarius publicus, så lenge det ikke er særskilte tjenestepersoner i disse stillingene.

På Svalbard er sysselmesteren namsmann og hovedstevnevitne. Veksel- og sjekkprotester tas opp av Sysselmesteren.

§ 10 andre punktum skal lyde:

Overskjønn avgis av fem skjønnsmedlemmer og styres av sysselmesteren eller en ansatt hos Sysselmesteren som oppfyller kravene for å være lagdommer.

§ 18 skal lyde:

Mekling mellom ektefeller etter ekteskapsloven kan foretas av Sysselmesteren eller av en vigsler.

§ 36 c første ledd bokstav a skal lyde:
  • a) sysselmesteren og assisterende sysselmester

I følgende bestemmelser blir «Sysselmannen» endret til «Sysselmesteren»:

§ 8 andre punktum, § 19 og § 25 første ledd fjerde og femte punktum

I følgende bestemmelser blir «sysselmannen» endret til «Sysselmesteren»:

§ 12, § 25 første ledd første punktum og § 27 tredje ledd

II

I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:

§ 37 a tredje ledd andre punktum skal lyde:

Hvis Sysselmesteren har delegert myndighet til Longyearbyen lokalstyre, er Sysselmesteren klageinstans for lokalstyrets vedtak.

I følgende bestemmelser blir «Sysselmannen» endret til «Sysselmesteren»:

§ 7 andre ledd, § 29 femte ledd første og andre punktum, § 35 fjerde ledd første og andre punktum, § 36 b tredje ledd første og andre punktum og § 37 a tredje ledd første punktum

III

I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 12 første ledd bokstav d lyde:

  • d) sysselmesteren på Svalbard. Sysselmesteren kan delegere vigselsmyndigheten til ansatte hos Sysselmesteren.

IV

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 17 andre ledd lyde:

Namsmann for Svalbard er sysselmesteren.

V

I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten blir «Sysselmannen» endret til «Sysselmesteren» i følgende bestemmelser:

§ 19 tredje ledd og § 22

VI

I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser blir «Sysselmannen» endret til «Sysselmesteren»:

§ 4 første ledd bokstav d, § 13 første ledd første og andre punktum, § 21 første ledd, § 30 femte ledd og sjette ledd andre punktum, § 30 a tredje ledd, § 31 andre ledd tredje punktum, § 32 tredje ledd andre punktum, fjerde ledd første og andre punktum og femte ledd første og andre punktum, § 33 første ledd andre punktum, § 34 første punktum, § 35 andre punktum, § 37, § 39 tredje ledd første punktum, § 40, § 41 andre punktum, § 42 andre ledd første punktum og tredje ledd, § 44 andre ledd første punktum og tredje ledd andre punktum, § 45 første ledd tredje punktum og andre ledd første punktum, § 52 første ledd, andre ledd første punktum og tredje ledd første punktum, § 54 første punktum, § 57 tredje ledd første og andre punktum, § 58 første ledd første punktum, andre ledd bokstav b, tredje ledd innledningen og fjerde ledd andre punktum, § 59 andre ledd andre punktum, tredje ledd første og andre punktum og fjerde ledd andre punktum, § 60 første ledd andre punktum og andre ledd første, andre og tredje punktum, § 62 andre ledd, § 63 første ledd innledningen og andre ledd andre punktum, § 64 første ledd andre punktum, andre ledd tredje og fjerde punktum, tredje ledd første punktum, fjerde ledd andre punktum og sjette ledd, § 68 tredje punktum, § 69 første punktum, § 70 andre ledd første punktum, § 71 første ledd andre punktum og femte ledd første punktum, § 74 første punktum, § 75, § 76 første og andre punktum, § 77 andre punktum, § 80 bokstav b, § 81 første ledd bokstav c, § 82 fjerde ledd første punktum, § 83 andre ledd andre punktum, § 84 første ledd første punktum, § 85 tredje ledd, § 87 tredje punktum, § 89 første og andre punktum, § 90 første ledd første og andre punktum og andre ledd, § 91 innledningen, § 93 tredje ledd, § 94 første ledd første punktum og andre ledd første og tredje punktum, § 95 tredje ledd første punktum og fjerde ledd første punktum, § 96 første ledd og andre ledd andre punktum, § 96 a første ledd, § 97 første ledd første og andre punktum og andre ledd første og andre punktum

I følgende bestemmelser blir «sysselmannen» endret til «Sysselmesteren»:

§ 59 andre ledd tredje punktum, § 64 tredje ledd andre punktum og fjerde ledd første punktum, § 82 første ledd og § 93 første ledd andre punktum

I følgende bestemmelser blir «Sysselmannens» endret til «Sysselmesterens»:

§ 32 tredje ledd første punktum og § 97 tredje ledd første punktum

VII

I lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus blir «Sysselmannen» endret til «sysselmeisteren» i følgende bestemmelser:

§ 1 andre ledd og § 5 andre ledd tredje punktum

VIII

I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer gjøres følgende endringer:

§ 8-2 første ledd bokstav b skal lyde:
  • b) Sysselmesteren på Svalbard. Sysselmesteren kan oppnevne andre stemmemottakere.

I følgende bestemmelser blir «sysselmannen» endret til «Sysselmesteren»:

§ 8-1 andre ledd andre punktum og § 8-3 tredje ledd

IX

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 13 første ledd andre punktum lyde:

Myndighet til å avgjøre søknader om visum i henhold til §§ 10 og 12 kan også legges til utenrikstjenesten og til Sysselmesteren på Svalbard.

X

I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål skal § 4 andre punktum lyde:

På Svalbard er Sysselmesteren lokal vergemålsmyndighet.

XI

I lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling skal § 4 andre ledd andre punktum lyde:

På Svalbard oppnevnes konfliktrådsmeklere av én representant utpekt av Longyearbyen lokalstyre, én representant fra Sysselmesteren på Svalbard og konfliktrådslederen i Troms.

XII

Loven gjelder fra 1. juli 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 24, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Siv Mossleth og Sigbjørn Gjelsvik om å utrede hvordan Norge påvirkes av hemmelighold og mangel på demokrati i EU (Innst. 399 S (2020–2021), jf. Dokument 8:127 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 24, tysdag 11. mai

Presidenten: Under debatten har Emilie Enger Mehl satt fram ett forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norske myndigheter kan legge til rette for en mer åpen og demokratisk prosess i behandlingen av EØS-relevante lover og regler.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:127 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Siv Mossleth og Sigbjørn Gjelsvik om å utrede hvordan Norge påvirkes av hemmelighold og mangel på demokrati i EU – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 69 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.24)

Presidenten: Vi voterer så over første sak på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 18. mai 2021

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 105.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Man fortsatte behandlingen av