Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen

Søk

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Presidenten opplyser at det er 132 siders votering, så vennligst legg mobiltelefonen til side og trykk på riktig knapp til rett tid, så går dette veldig bra.

Stortinget går først til votering over de gjenstående sakene nr. 10–16 på dagsorden nr. 84 fra torsdag den 20. mai.

Votering i sak nr. 10, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen, Petter Eide, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om kamp mot rasisme (Innst. 431 S (2020–2021), jf. Dokument 8:160 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en særskilt undersøkelseskommisjon for å kartlegge rasisme i Norge, både utviklingen historisk og nåsituasjonen, med særlig oppmerksomhet på strukturell rasisme, og komme med forslag til nye tiltak. Kommisjonen må bestå av personer med faglig kompetanse på feltet, herunder også forskere, samt medlemmer som selv har minoritetsbakgrunn. Kommisjonen må gis et langt tidsperspektiv, samt få mandat til å bestille ny forskning.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å ta inn begrepet «rasisme» i opplæringslova § 9 A-3.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har var varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.19)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:160 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen, Petter Eide, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om kamp mot rasisme – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke informasjon om diskrimineringslovgivningen, håndhevelse av denne og hvor man kan henvende seg for å få bistand i enkeltsaker, overfor grupper som erfaringsmessig opplever diskriminering.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med sivilsamfunnsaktører opprette flere «veiviser»-ordninger etter modell av Rosa kompetanse og Jødiske veivisere/stifinnere.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten opprette et eget forskningssenter, etablere et langsiktig forskningsprogram eller øke forskningen om temaet rasisme og diskriminering.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på rasisme i lærerutdanningen.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke terskelen for inndragning av skjenkebevilling som følge av diskrimineringsgrunner nevnt i straffeloven § 186.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.58)

Votering i sak nr. 11, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Eirik Faret Sakariassen, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om å unngå en tapt generasjon for demokratiet, kulturen og idretten (Innst 423 S (2020–2021), jf. Dokument 8:193 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Olav Urbø på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at landets skoler, etter koronapandemien, ønsker ungdomsorganisasjoner, kulturliv og idrettsorganisasjoner velkommen til skolene, slik at skolene kan sikres som en viktig rekrutteringsarena for frivillig ungdomsarbeid, og slik at elevene får mulighet til demokratisk deltagelse og å ta stilling til ulike retninger innen det frivillige arbeidet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 øke den frie grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og aktørene som organiserer de frivillige ungdomsorganisasjonene, for å legge en plan for ungdomsorganisasjonenes rolle i en gjenåpning av samfunnet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen igjen gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt og bidra til likebehandling ved utlån.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 12, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen og Freddy André Øvstegård om et styrket og gratis krisesentertilbud for voldsutsatte (Innst. 427 S (2020–2021), jf. Dokument 8:134 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Olav Urbø på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4–7, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 4–7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022 foreslå 80 pst. statlig finansiering av krisesentertilbudet gjennom øremerkede midler.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre § 2 i krisesenterloven for å innføre krav om tilstrekkelig nærhet til nærmeste krisesentertilbud, slik at geografisk dekning er i tråd med at krisesentertilbudet skal være et lavterskeltilbud, og regulere dette nærmere i forskrift.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre § 2 i krisesenterloven for å innføre krav om heldøgnsbemanning.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en generell forskriftshjemmel i krisesenterloven og forskriftsfeste en kvalitetsnorm for å regulere nærmere

  • a) gjennomføring av kravet til fysisk adskilthet

  • b) krav til kompetanse, herunder barnefaglig kompetanse

  • c) at lengden på oppholdet ved krisesentrene må tilpasses den tiden det tar å gi den voldsutsatte støtte og nødvendig hjelp til reetablering

  • d) innholdet i oppfølgingen i reetableringsfasen.»

  • Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av krisesentertilbudet til menn og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen særlig se til at krisesentertilbudet til den samiske urbefolkningen bedres, og orientere Stortinget på egnet vis.»

Forslag nr.3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at krisesentrene ikke kan kreve egenandel for tjenesten. Det skal ikke være et unntak for eventuelle utgifter til mat til kostpris.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gå gjennom lov om kommunale krisesentertilbud og legge opp til at det ikke tas egenandel for mat fra den enkelte.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 13, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringar i svalbardmiljøloven (tungoljeforbod m.m.) (Innst. 421 L (2020–2021), jf. Prop. 119 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 20. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i svalbardmiljøloven (tungoljeforbod m.m.)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard blir det gjort følgande endringar:

§ 51 nytt andre ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gebyr for behandling av private planforslag.

§ 82 a skal lyde:
§ 82 a (krav til drivstoff for motorferdsel i sjø)

Skip som anløper territorialfarvannet rundt Svalbard, skal ikke bruke eller ha om bord petroleumsbasert drivstoff med høyere viskositet, tetthet eller stivnepunkt enn tillatt for marin gassolje. Marin gassolje, med angivelse av viskositet, tetthet og stivnepunkt, defineres nærmere i forskrift gitt av departementet.

II

  • 1. Lova tek til å gjelde frå 1. januar 2022.

  • 2. For fartøy som går med bulklaster med kol eller med stykkgodstransport til eller frå Longyearbyen og Barentsburg tek endringane i § 82 a til å gjelde frå 1. januar 2024.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 14, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar, Kjell-Børge Freiberg, Morten Ørsal Johansen, Tor André Johnsen, Terje Halleland, Gisle Meininger Saudland, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Siv Mossleth, Willfred Nordlund, Geir Adelsten Iversen og Sandra Borch om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati (Innst. 429 S (2020–2021), jf. Dokument 8:155 S (2020–2021) og Dokument 8:161 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14, torsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 41 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 2–12, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 13–33, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 34–40, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 41, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslagene nr. 34–40, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endre av lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag slik at kommunene kan vedta at ubrøytet vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter generelt, for enkelte områder/veier, eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates, må kommunen innhente grunneiernes/veistyrets samtykke.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark slik at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l., kan tillates der det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur-/fritidsløyper i utmark.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark slik at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter uten særskilt tillatelse.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forenkle prosessene for opprettelse av snøscooterløyper, gjennom at opprettelsen av løypene skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene selv kan sette tidsavgrensning for kjøreløyve til egen hytte.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark slik at etablerte isfiskeløyper kan opprettholdes om kommunene ønsker det.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel slik at kommunene kan vedta å gi tillatelse til bruk av ATV på barmark der næringsvirksomhet i utmark er tungtveiende grunn.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 78 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–33, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag som gir kommunene adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark, som sikrer fullt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 3 slik at motorferdsel i utmark og vassdrag ikke er tillatt, med mindre annet følger av motorferdselloven eller vedtak med hjemmel i loven eller annen lov.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag som gir kommunene adgang til å kunne benytte Plan- og bygningsloven (Pbl) der de finner det hensiktsmessig for å forvalte lov om motorferdsel i utmark. Planformålet er allerede definert i Pbl. og vil være samferdselsanlegg og annen infrastruktur.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen konkretisere at ved etablering av løyper skal kommunene ikke måtte utrede annet enn direkte virkninger av løypene, og ikke generelle vurderinger om tilstanden i kommunene.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag som tilrettelegger for tiltak for å stimulere til økt teknologiutvikling for snøscootere.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at øvingsområder for snøscooter etter plan- og bygningsloven, kan være på 2 500 dekar.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som tilrettelegger for god opplæring for beltemotorsykkel og at scooterløypene kan benyttes til privat øvelseskjøring i hele landet.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at både reindrifta og lokalbefolkningens interesser ivaretas på en bedre måte. Det må i denne sammenheng stilles strengere krav som forplikter reindrifta til dialog og til å begrunne og definere konkrete områder som er kalvings- og trekkeområder for rein, dersom løyper skal stenges.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen gis myndighet til å fatte vedtak om å benytte 'alternativ trasé', uten utredning etter nasjonal forskrift, for løyper som stenges pga. reindrifta etc., og at Statsforvalteren blir klageinstans.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene i lokal forskrift, selv kan gi unntak fra forbudet for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Kommunene vil da ut fra lokalkunnskap få myndighet til å fatte vedtak og gjøre unntak fra regelverket, og Statsforvalteren blir klageinstans.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen gis myndighet til å gi tillatelse til kjøring etter angitt trase til et vann innenfor 5 km fra løype for å fiske.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik at kommunene kan vedta at ubrøytet vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter generelt, for enkelte områder/veier, eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates, må grunneiernes/veistyrets samtykke innhentes.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene kan vedta at kraftgater/mastetraseer vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates må kommunen innhente samtykke fra grunneierne og eier av kraftlinjene.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene kan vedta at etablerte barmarksløyper kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, slik at kommunene avgjør om løyve for kjøring med snøscooter til hytte uten brøytet vei skal gjelde så lenge løyvehaver er eier av hytta, eller om det skal gjelde i en tidsavgrenset periode.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen, etter søknad, kan gi frivillige beredskapsorganisasjoner tillatelse til å øve ved bruk av motoriserte kjøretøy i utmark vinterstid, herunder også i vernede områder og i nasjonalparker.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget med endringer i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som gir tillatelse direkte hjemlet i lov for nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes som næring i denne forbindelse, forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene kan avsette frikjøringsområder for snøscooter, etter plan- og bygningsloven.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene kan åpne for fri ferdsel med snøscooter over tregrensen, etter plan- og bygningsloven.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene kan avsette egnede områder til vanncross med snøscooter.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag tilsvarende det svenske regelverket hvor det er tillatt å passere annen manns grunn med snøscooter dersom det ikke oppstår skade, ikke er til sjenanse eller bry for eier av grunnen, og det er forbudt å kjøre på skogs- og jordbruksmark om det ikke er åpenbart at det kan skje uten fare for skade på skog eller mark.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–12, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som gir kommunene adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, som bidrar til økt lokalt selvstyre, økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer, legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling samt harmonisering av regelverket med Norges naboland, og da spesielt Sverige.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik at det er kommunene som får myndighet til å fatte vedtak og gjøre unntak fra regelverket, og at Statsforvalteren blir klageinstans.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som gir utvidet mulighet for kommunen til å gi tillatelse til øvingsområder, næringskjøring, safarier mv.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen i lokal forskrift kan fastsette når motorferdselsforbud for de enkelte løyper inntrer, såfremt føret tillater det og reindrifta ivaretas.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene kan tillate at brukere av rekreasjonsløyper til med snøscooter kan kjøre av løypene for isfiske eller rast på islagt vann, slik at gjeldende regelverk for Finnmark og Nord-Troms gjøres gjeldende for alle landets kommuner.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l, kan tillates der det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur- og fritidsløyper i utmark.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen gis myndighet til tillatelse til å gi kjøring til opparbeidet rekreasjonsløype etter forskriftens § 4a, på strekning vedtatt av kommunestyret.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, slik at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter uten særskilt tillatelse.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik at beredskapsorganisasjoners organiserte øvelser og bruk av motorkjøretøy er direkte hjemlet i lov, herunder også i vernede områder og i nasjonalparker.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik at preparering av skiløyper som er åpne for allmenn benyttelse med motorkjøretøy/tråkkemaskiner, er direkte hjemlet i lov.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, uten forutgående høring, slik at intensjonen i Innst. 253 L (2014–2015) oppfylles, slik at kommunen etter søknad kan gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 63 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven og at loven i større grad samordnes med plan- og bygningsloven slik at kommunene får økt myndighet.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 80 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:155 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar, Kjell-Børge Freiberg, Morten Ørsal Johansen, Tor André Johnsen, Terje Halleland, Gisle Meininger Saudland, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.12)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:161 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Siv Mossleth, Willfred Nordlund, Geir Adelsten Iversen og Sandra Borch om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 51 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.32)

Votering i sak nr. 15, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Else-May Norderhus, Åsmund Aukrust, Ruth Grung og Runar Sjåstad om en strategi for arbeidet med FNs naturavtale (Innst. 434 S (2020–2021), jf. Dokument 8:174 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en strategi for det kommende implementeringsarbeidet med FNs naturavtale i Norge før avtaleinngåelsen på partsmøtet om FNs naturavtale i 2021. Strategien for implementeringsprosessen skal legges fram for Stortinget senest i forbindelse med regjeringens budsjettfremleggelse i oktober 2021.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding i løpet av 2022 med forslag til en tverrsektoriell handlingsplan for hvordan Norge skal nå naturavtalens målsettinger.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av det globale rammeverket for naturmangfold på egnet måte så fort som mulig etter at rammeverket er på plass.

Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 75 stemmer for innstillingen og 13 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.44)

Presidenten: Vi tar voteringen på nytt siden flere gir uttrykk for at de har stemt feil.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.40)

Votering i sak nr. 16, debattert 20. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Gisle Meininger Saudland, Kjell-Børge Freiberg, Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar og Bengt Rune Strifeldt om å stoppe innstramminger i sjølaksefisket i 2021 (Innst. 430 S (2020–2021), jf. Dokument 8:148 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16, torsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 14 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 3, fra Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 4, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 5, 6 og 13, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 7–11, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 12, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 14, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Runar Sjåstad har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Runar Sjåstad (A) []: Stemmeforklaringen gjelder forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet som går på krokgarnfiske. Arbeiderpartiet kommer til å stemme subsidiært for det forslaget.

Presidenten: Da har representanten Sjåstad redegjort for Arbeiderpartiets syn.

Det voteres over forslag nr. 14, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en kompensasjonsordning for dem som mister inntekt på grunn av innstrammingene i sjølaksefisket, blant annet for å ivareta sjøsamisk kultur og næringsutøvelse.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere andre tiltak for å styrke villaksbestandene og andre former for reduksjon i sjølaksefisket i Finnmark enn gjennom stans i bruk av krokgarn.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–11, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere reguleringen av sjølaksefisket, etter sesongen 2021, spesielt med tanke på konsekvensene for fisket i Finnmark og den sjøsamiske næringsutøvelsen, for å se om reguleringene har virket etter hensikten og om de sikrer en balanse mellom fisket i sjø og vassdrag.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler, inkludert tiltak mot oppdrett, for å sikre bærekraftige villaksbestander langs hele kysten.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak og virkemidler som ivaretar sjøsamisk kultur og næringsutøvelse knyttet til sjølaksefisket.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget og konsekvensene for sjølaksefisket i Finnmark.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber om at regjeringen, blant annet i samarbeid med de som har samisk og annen tradisjonell kompetanse om laksefisket, setter i gang en undersøkelse av hvordan lakseforvaltningen i Finnmark har vært.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe vedtatte innstramming i sjølaksefisket og videreføre reguleringen av sjølaksefisket i 2021 etter samme regelverk som i 2020.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak for å styrke forvaltningen av villaksen, med utgangspunkt i bærekraftig høsting av ressursen og etter byrdefordelingsprinsippet.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til tiltak for å styrke forvaltningen av villaksen også legge frem forslag om kontrollert uttak av predatorer i tilknytning til lakseelver med små og sårbare bestander, slik at tiltak ikke utelukkende går på redusert fiske.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 63 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget tar til etterretning de foreslåtte innstramninger i sjølaksefiske for 2021, men ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest i første kvartal 2022 med evaluering av tiltakene og forslag til tiltak for å styrke forvaltningen av villaksen, med utgangspunkt i bærekraftig høsting av ressursen og etter byrdefordelingsprinsippet.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tillate krokgarnfiske i Finnmark ut året, og vurdere andre tiltak for å styrke villaksbestandene og andre former for reduksjon i sjølaksefiske.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av innstrammingene i sjølaksefisket og hvordan de vil virke konkret for sjølaksefiskerne på Sørlandet. Stortinget ber videre regjeringen om å foreta lempelige vurderinger av søknader om dispensasjon for fiskerne som mister en stor del av sin inntekt uten andre muligheter.»

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble bifalt med 51 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tillate krokgarnfiske i Finnmark i 2021, og vurdere andre tiltak for å styrke villaksbestandene.»

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble bifalt med 51 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av status for små og sårbare bestander av villaks og at en slik evaluering forelegges Stortinget på egnet måte etter sesongen 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber om at regjeringen, i samarbeid med de som har samisk og annen tradisjonell kompetanse om laksefisket, utreder virkemidler for å sikre bærekraftige villaksbestander, som også ivaretar sjøsamisk kultur og næringsutøvelse.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.33)

Presidenten: Stortinget går så over til å votere over sakene fra fredag 21. mai, dagsorden nr. 85.

Votering i sak nr. 1, debattert 21. mai 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Terje Halleland, Roy Steffensen og Helge André Njåstad om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning (Innst. 428 S (2020–2021), jf. Dokument 8:185 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1, fredag 21. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning etter modell av olje- og gassektoren.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å hindre at små og mellomstore aktører blir presset ut av havbruksnæringen på grunn av administrative byrder.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»

Samtlige øvrige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:185 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Terje Halleland, Roy Steffensen og Helge André Njåstad om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.31)

Votering i sak nr. 2, debattert 21. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiregisterloven og utlendingsloven (samleproposisjon) (Innst. 443 L (2020–2021), jf. Prop. 139 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2, fredag 21. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2–4, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny og mer grundig utredning av tilsynsordningen for tvangsreturer, som omfatter overvåkningsmekanismens uavhengighet, monitoreringsoppgavens omfang, forholdet til Frontex og behovet for ressurser for å sikre at monitoreringen er «effektiv», og komme tilbake til Stortinget med forslag for å oppnå dette».

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Tilsynsrådet for Trandum får et eget budsjett og sekretariat, uavhengig av Politiets utlendingsenhet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

«Stortinget ber regjeringen sikre Tilsynsrådet for Trandum sin uavhengighet ved å forskriftsfeste at medlemmer av tilsynsrådet oppnevnes av Kongen i statsråd etter innstilling fra et innstillingsråd bestående av representanter oppnevnt fra Justis- og beredskapsdepartementet og fra humanitære organisasjoner. Det bør videre forskriftsfestes klare kompetansekrav til alle kandidatene for oppnevning».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i politiregisterloven og utlendingsloven

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 90 niende ledd skal lyde:

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om fastsettelse avutreisefrist.

§ 107 første ledd annet punktum skal lyde:

På særskilt tilrettelagt innkvarteringssted som nevnt i første punktum gjelder reglene i tredje til sjuende ledd så langt de passer.

§ 107 åttende ledd oppheves. Niende ledd blir åttende ledd.
Ny § 107 a skal lyde:
§ 107 a Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet

Et uavhengig tilsynsråd fører tilsyn med tvangsreturer, driften av utlendingsinternatet og særskilt tilrettelagte innkvarteringssteder og behandlingen av utlendingene som oppholder seg der.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

II

I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer:

§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:

Loven gjelder for militærpolitiets behandling av opplysninger til politimessige formål.

Gjeldende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.
§ 12 sjette ledd første punktum skal lyde:

Opplysningene i registeret skal kun brukes i strafferettspleien, med mindre annet er fastsatt i bestemmelsen her.

§ 13 første ledd skal lyde:

Politiet skal føre et register med fingeravtrykk og fotografi som er innhentet i samsvar med straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen. Det kan i tillegg føres et register med fingeravtrykk og fotografi av personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak.

§ 36 første ledd nr. 1 skal lyde:

  • 1. Som politiattest. Dokumentet utstedes til bruk i mottakers interesse og kan inneholde opplysninger om hvorvidt en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning. Politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles med norsk politiattest i de tilfeller der det i lov eller i medhold av lov er hjemlet krav om botid, jf. annet ledd. For utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt, gjelder § 43.

§ 40 nr. 3 bokstav e–f og ny bokstav g–i skal lyde:

  • e) overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71 a,

  • f) overføring til barneverntjenesten,

  • g) dom med straffutmålingsfrafall,

  • h) tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikkloven § 24 a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37 f annet ledd, eller

  • i) inndragning.

§ 60 annet og tredje ledd skal lyde:

Datatilsynet kan gi anmerkning dersom det finner at behandling av opplysninger i den enkelte straffesak er i strid med loven. Det samme gjelder for behandling som nevnt i første ledd siste punktum. Slik anmerkning skal meddeles den behandlingsansvarlige med gjenpart til den behandlingsansvarliges overordnete organ.

Datatilsynets vedtak etter første ledd kan påklages til Personvernnemnda. Kongen gir nærmere regler i forskrift.

§ 66 overskriften skal lyde:
§ 66Informasjonsplikt, innsyn og forholdet til offentleglova
§ 66 annet og tredje ledd skal lyde:

Offentleglova gjelder ikke for innsyn i opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste i medhold av denne loven. Avgjørelser om innsyn hos Politiets sikkerhetstjeneste kan heller ikke påklages etter offentleglova.

For innsyn i opplysninger som behandles i forbindelse med klarering, gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven.

§ 69 første ledd nr. 15, nr. 25 og nytt nr. 26 skal lyde:

  • 15. hvordan innsyn skal gjennomføres og behandlingen av saker som gjelder innsyn, jf. §§ 49 og 66,

  • 25. saksbehandling i båndleggingssaker utenfor straffesak,

  • 26. særregler for militærpolitiets behandling av opplysninger.

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de ulike bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til I Ny § 107 a og forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Ny § 107 a skal lyde:

§ 107 a Tilsynsråd for tvangsreturer og Tilsynsråd for utlendingsinternatet

Uavhengige tilsynsråd fører tilsyn med tvangsreturer, driften av utlendingsinternatet og særskilt tilrettelagte innkvarteringssteder og behandlingen av utlendingene som oppholder seg der. Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 80 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.06)

Presidenten: Det voteres over øvrige deler av I samt II og III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 21. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. (forlengelse) (Innst 442 L (2020–2021), jf. Prop. L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3, fredag 21. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. (forlengelse)

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. gjøres følgende endring:

§ 15 annet ledd skal lyde:

Loven oppheves 1. desember 2021.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 21. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i domstolloven mv. (signatur og elektronisk forkynnelse) (Innst. 444 L (2020–2021), jf. Prop. 161 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4, fredag 21. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i domstolloven mv. (signatur og elektronisk forkynnelse)

I

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:

Ny § 163 b skal lyde:

Forkynnelse etter § 163 a kan skje ved elektronisk oversendelse gjennom en betryggende teknisk løsning som, når oversendelsen åpnes, automatisk sender en melding til avsenderen om åpningen. Meldingen anses som mottakskvittering. Forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til dagen meldingen om åpningen ble sendt.

Forkynnelse etter § 163 a kan også skje ved elektronisk oversendelse gjennom en betryggende teknisk løsning som ikke automatisk sender en melding til avsenderen ved åpning av oversendelsen. Den som mottar en forkynnelse, skal bekrefte mottaket snarest mulig og senest innen en frist som er angitt i oversendelsen. Bekreftelsen skal gis gjennom den samme løsningen som ble brukt for oversendelsen. Dersom det ikke er mulig å bruke den samme løsningen, skal det gis bekreftelse på en annen måte som gir bevis for at oversendelsen er mottatt. Bekreftelsen anses som mottakskvittering. Forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til dagen bekreftelsen ble gitt.

Retten kan pålegge den som skal motta en forkynnelse etter første eller annet ledd å være tilgjengelig for forkynnelse i et bestemt tidsrom. Pålegget skal gis i rettsmøte og føres inn i rettsboken. Er et slikt pålegg gitt, og mottaket av oversendelsen ikke bekreftes etter første eller annet ledd, skal forkynnelsestidspunktet fastsettes til utløpet av tidsrommet som ble fastsatt i pålegget. Forkynnelsen skal likevel ikke anses som skjedd dersom det er grunn til å tro at adressaten hadde gyldig fravær.

§ 197 a annet ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder der det med hjemmel i lov kreves underskrift på rettens skriftlige avgjørelser, rettsforlik og rettsbøker.

§ 197 a femte ledd skal lyde:

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon med domstolene, herunder regler om signering og fremgangsmåter for signering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.

II

I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal § 5-19 første ledd tredje og nytt fjerde punktum lyde:

Boken signeres av namsmannen. Domstolloven § 197 a annet ledd gjelder tilsvarende.

III

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. gjøres følgende endringer:

§§ 7, 8, 10, 11, 12 og 12 a oppheves.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 21. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste (Innst. 393 S (2020–2021), jf. Prop. 85 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, fredag 21. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av en statlig redningshelikopterbase i Tromsø.»

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 75 stemmer mot forslaget og 11 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.14)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2 og 3, fra Senterpartiet.

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslagene.

Martin Henriksen (A) (fra salen): President! Jeg er ganske sikker på at det var forslagene nr. 1 og 2 vi skulle støtte.

Presidenten: Da sjekker vi innstillingen.

– Da er vi klare til å gå videre, og vi må stemme over hvert enkelt forslag for seg. Vi voterer om igjen over forslag nr. 1, fra Senterpartiet.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 47 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at redningshelikopterbasen i Tromsø driftes av 330-skvadronen og den statlige redningshelikoptertjenesten med helikopteret AW101 SAR Queen.»

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 47 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, inntil 330-skvadronen har kapasitet til å etablere tilstedeværelse og beredskap i Tromsø, leie inn et sivilt redningshelikopter som en midlertidig løsning med oppstart så snart som mulig.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan inngå kontrakt og pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret under kap. 454 Redningshelikoptertjenesten, post 1 Driftsutgifter for etablering av en ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste, slik at samlet ramme for forpliktelsene i hele avtaleperioden i kontrakten ikke overstiger 1 860 mill. kroner.

II

Stortinget ber regjeringen starte nødvendige forberedelser som sikrer at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut.

Presidenten: Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 21. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Rapport til Stortinget om Evaluering av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (Innst. 426 S (2020–2021), jf. Dokument 19 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, fredag 21. mai

Presidenten: Under debatten har Petter Eide satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet utrede og vurdere en endring i NIM-loven § 5 som sikrer at styrets sammensetning i større grad gjenspeiler sivilsamfunnet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om endring i NIM-loven § 7 slik at styret ansetter og avsetter direktøren.

II

Stortinget ber presidentskapet fremme forslag til endring i NIM-loven slik at det fremgår tydelig av loven at NIM (direktøren) er faglig uavhengig.

III

Dokument 19 (2020–2021) – Rapport til Stortinget om Evaluering av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over II.

Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 53 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.10)

Presidenten: Det voteres over I og III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 21. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven (motorsport) (Innst. 454 L (2020–2021), jf. Prop. 151 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7, fredag 21. mai

Presidenten: Under debatten har Kirsti Leirtrø satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Prop. 151 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven (motorsport) sendes tilbake til regjeringen».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i vegtrafikkloven (motorsport)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

§ 6 sjette ledd skal lyde:

Fartsgrensene gjelder ikke for konkurransekjøring, trening til konkurransekjøring eller annen organisert kjøring som med Statens vegvesens tillatelse holdes på særskilt bane eller veg som stenges for all annen trafikk.Statens vegvesen kan i tillatelsen stille vilkår i samsvar med lovens formål.

Ny § 7 c skal lyde:
§ 7 c. Kjøring på lukket bane eller annet avsperret område

Departementet kan i forskrift gi regler om kjøring på lukket bane eller annet avsperret område, herunder nærmere regler om tillatelse, om organisering og gjennomføring av slik kjøring, og om forsikring.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I Ny § 7 c.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.20)

Presidenten: Det voteres over øvrige deler av I samt II.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.00)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 82 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.40)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget går så til votering over sakene nr. 1–19 samt sak nr. 29 på dagens kart.

Erlend Larsen har bedt om ordet til en stemmeforklaring.

Erlend Larsen (H) []: I sak nr. 14, om «right to try» for ALS-pasienter, velger regjeringspartiene å støtte Senterpartiets forslag nr. 3 og 5.

Votering i sakene nr. 1–9, debattert 25. mai 2021

Presidenten: Sakene nr. 1–9 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 106 til og med 114.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 10, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (utvidet mulighet til flagging med andre flagg) (Innst. 473 L (2020–2021), jf. Prop. 105 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (utvidet mulighet til flagging med andre flagg)

I

I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd tredje punktum skal lyde:

Forbudet i første punktum gjelder ikke i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Loven gjelder på Svalbard, og gis tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I § 1 første ledd tredje punktum.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 60 stemmer for og 26 stemmer mot innstillingen.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.15)

Martin Henriksen (A) (fra salen): President, jeg stemte feil.

Presidenten: Det er flere som har stemt feil, så da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 73 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.57)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.47)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gang behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven (hjemmel for forskrift om parsellinndeling av campingplasser) (Innst. 482 L (2020–2021), jf. Prop. 110 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i plan- og bygningsloven (hjemmel for forskrift om parsellinndeling av campingplasser)

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling skal ny § 28-9 lyde:

§ 28-9 Forskrift om inndeling av campingplasser i parseller og etablering av branngater

Departementet kan gi forskrift om inndeling av campingplasser i parseller, etablering av branngater på campingplasser og bredden på branngatene.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gang behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om å bedre barns utearealer og oppvekstmiljø (Innst. 476 S (2020–2021), jf. Dokument 8:166 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 20 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 3–7, fra Karin Andersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Willfred Nordlund på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 10–19, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 20, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 20, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innarbeide 10-minuttersprinsippet i formålsparagrafen til plan- og bygningsloven.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–19, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om «barnas arbeidsmiljølov», som stiller krav til alle skolers og barnehagers utearealer, inkludert størrelse, kvalitet, innhold, sollys, luftkvalitet og andel natur. For alle nye prosjekter bør det stilles krav om minimum anslagsvis 25 kvadratmeter uteareal per barn i barnehager og anslagsvis 30 kvadratmeter per elev i grunnskoler. I de tettest bebygde delene av byene bør kravet være minimum anslagsvis 18 kvadratmeter per elev i grunnskolen og anslagsvis 15 kvadratmeter per barn i barnehager. For eksisterende skoler og barnehager som ikke møter disse kravene, skal det lages kommunale handlingsplaner for å oppfylle kravene.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en nasjonal handlingsplan for oppgradering av utearealer i eksisterende skoler og barnehager. Handlingsplanen bør ta utgangspunkt i kvalitetskravene som foreslått i «barnas arbeidsmiljølov» i Innst. 476 S (2020–2021).»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en tilskudds- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fritidskortordningen endres til et kort som kan brukes på de aktivitetene barnet eller den unge selv velger.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forsøksordningen med fritidskort utvides til en nasjonal fritidskortordning for barn og unge i alderen 6–18 år, og at grunnbeløpet vurderes utvidet for aldersgruppen 13–18 år.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for kommunene som skal gi gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer i levekårsutsatte områder. Tilskuddet bør særlig rettes mot tiltak for barn og unge.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det kommunale bomiljøtilskuddet til levekårsutsatte bydeler i Oslo og Bergen m.fl. utvides og etableres som en separat statlig tilskuddsordning. Ordningen skal gjelde alle levekårsutsatte områder, også der hvor det ikke pågår områdesatsing. Tilskuddet skal rettes mot sameier, borettslag, organisasjoner og andre ikke-kommersielle aktører.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lov- og regelendringer slik at 10-minuttersprinsippet for kollektivtrafikk blir styrende i byer og tettsteder.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et obligatorisk grøntregnskap for byene som minimum oppdateres hvert fjerde år.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en endring av plan- og bygningsloven slik at den stiller krav til blågrønn faktor i alle byområder.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede kostnaden ved å utvide forsøksordningen med fritidskort til en nasjonal fritidskortordning for barn og unge i alderen 6–18 år.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede kostnaden ved å styrke utlånssentralene for å sikre at alle barn og unge har tilgang på utstyr til idrett og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og hvor i landet de bor.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 76 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–7, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram nasjonal statistikk over størrelsen, kvaliteten og innholdet i utearealene for norske skoler og barnehager.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utfasing av gummi- og plastdekker i alle skoler, barnehager og lekeplasser. Asfalt og kunstige dekker bør så langt som mulig erstattes med naturlige og giftfrie materialer.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en støtteordning for oppgradering og utvidelse av skolers og barnehagers utearealer.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke utlånssentralene for å sikre at alle barn og unge har tilgang på utstyr til idrett og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og hvor i landet de bor.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lov om nærnatur som i stor og liten skala skal gi varig vern av områder som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser i nærheten av der folk bor.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal handlingsplan for oppgradering av utearealer i eksisterende skoler og barnehager. Handlingsplanen bør ta utgangspunkt i kvalitetskravene som foreslått i «barnas arbeidsmiljølov.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en tilskudds- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverk og kontrollen av at disse reglene følges, sikrer at utearealene til skoler og barnehager blir universelt utformet.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.07)

Votering i sak nr. 13, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Silje Hjemdal og Kari Kjønaas Kjos om nasjonale retningslinjer og meldeplikt i eldreomsorgen for å motvirke vold og overgrep mot eldre (Innst. 485 S (2020–2021), jf. Dokument 8:218 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen på norske sykehjem og i hjemmetjenesten, der også beboere og brukere selv, og deres pårørende, er kilder. Regjeringen bes rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 69 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for å bedre bemanningen i eldreomsorgen i kommunene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre konkrete tiltak for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom god grunnbemanning og opplæring av ledelse og ansatte i sykehjem.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.

II

Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 14, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre at ALS-syke, demenspasienter og andre med alvorlige diagnoser får en «right to try» (Innst. 487 S (2020–2021), jf. Dokument 8:220 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–5, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Forslag nr. 2 ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av å innføre «right to try» i Norge.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:220 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre at ALS-syke, demenspasienter og andre med alvorlige diagnoser får en «right to try» – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en «right to try» i Norge for ALS-syke, demenspasienter og andre med alvorlige diagnoser.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av å innføre «right to try» i Norge.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti – med den foretatte endringen – ble med 68 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en plan for Stortinget med tiltak for bedre oppfølging, kvalitet og sammenheng i tjenestene til personer som får ALS-diagnose, basert på Helsedirektoratets rapport fra 2019.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 57 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med ALS får mulighet til å kunne delta i kliniske behandlingsstudier og til å få vurdering hos Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjering sørge for økt finansering av klinisk forskning på alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet slik som ALS, MS og demens.»

Samtlige øvrige partier har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 15, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre at MS-pasienter får tilbud om stamcellebehandling, enten i Norge eller i utlandet, finansiert av staten (Innst. 483 S (2020–2021), jf. Dokument 8:221 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at MS-pasienter som ikke får tilbud om stamcellebehandling i Norge, får tilbud om å gjennomføre dette i utlandet, finansiert av staten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at norske MS-pasienter i større grad blir deltakere i forskningsprosjekter på stamcellebehandling i inn- og utland, hvor kostnaden blir dekket gjennom offentlige midler.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 72 stemmer mot forslagene fra Fremskrittspartiet og 15 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.18)

Ingvild Kjerkol (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Vi korrigerer stemmetallene. Da blir resultatet at 72 representanter stemte imot forslagene og 15 stemte for. – Dermed er forslagene ikke bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen snarest foreslå tiltak for å sikre at et økt antall MS-pasienter får delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og informere Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.44.08)

Votering i sak nr. 16, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Kari Kjønaas Kjos, Hans Andreas Limi og Åshild Bruun-Gundersen om å gi offentlig autorisasjon til naprapater, osteopater, paramedisinere og logopeder (Innst. 469 L (2020–2021), jf. Dokument 8:222 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Carl-Erik Grimstad på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 3, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 4, fra Åshild Bruun-Gundersen på vegne av Fremskrittspartiet

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:222 L (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Kari Kjønaas Kjos, Hans Andreas Limi og Åshild Bruun-Gundersen om å gi offentlig autorisasjon til naprapater, osteopater, paramedisinere og logopeder – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i helsepersonelloven

I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) gjøres følgende endringer:

§ 48 første ledd skal lyde:

Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell:

1. ambulansearbeider

2. apotektekniker

3. audiograf

4. bioingeniør

5. ergoterapeut

6. fotterapeut

7. fysioterapeut

8. helsefagarbeider

9. helsesekretær

10. hjelpepleier

11. jordmor

12. kiropraktor

13. klinisk ernæringsfysiolog

14. lege

15. logoped

16. naprapat

17. omsorgsarbeider

18. optiker

19. ortopediingeniør

20. ortoptist

21. osteopat

22. paramedisiner

23. perfusjonist

24. provisorfarmasøyt

25. psykolog

26. radiograf

27. reseptfarmasøyt

28. sykepleier

29. tannhelsesekretær

30. tannlege

31. tannpleier

32. tanntekniker

33. vernepleier

II

Loven trer i kraft fra 1. juli 2021».

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 71 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.45.18)

Tore Hagebakken (A) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Vi korrigerer stemmetallene. Resultatet blir da at 73 representanter stemte for komiteens innstilling og 15 representanter stemte for Fremskrittspartiets forslag. – Komiteens innstilling er dermed bifalt.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til autorisasjon for manuellterapeuter, og deretter gjennomføre en høring av et slikt forslag, før Stortinget får en samlet sak om autorisasjon for nye yrkesgrupper til behandling».

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen – så fort det er tatt endelig stilling til hvilke faglige krav som skal være autorisasjonsgivende og de tekniske løsningene er på plass – fremme forslag til nødvendige endringer i helsepersonelloven med sikte på at naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere skal gis autorisasjon».

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 57 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp sitt eget høringsforslag om autorisasjon for nye yrkesgrupper i henhold til helsepersonelloven når høringsfristen er ute, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 45 representanter hadde stemt imot forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og 42 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.18)

Bjørnar Moxnes (R) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Vi korrigerer stemmetallene. Resultatet blir da at 45 representanter stemte mot forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og 43 representanter stemte for. – Forslaget er dermed ikke bifalt.

Votering i sak nr. 17, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om lokalsykehusene i Innlandet (Innst. 478 S (2020–2021), jf. Dokument 8:225 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 17

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Tore Hagebakken på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nullalternativet utredes som et reelt alternativ for utvikling av Sykehuset Innlandet HF før det fattes vedtak om fremtidig sykehusstruktur («målbilde») i foretaksmøte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.19)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:225 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om lokalsykehusene i Innlandet – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke eksisterende pasienttilbud og fagmiljø innen både somatikk og psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF inntil ny sykehusstruktur er vedtatt og realisert, for å sikre stabilisering og rekruttering av helsepersonell.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en sykehuskapasitet i Sykehuset Innlandet som tilsvarer befolkningens fremtidige behov, og hindre at helseforetaket planlegger fremtidig sykehuskapasitet basert på en forutsetning om økt effektivisering, kutt i døgnbehandling og stor oppgaveoverføring til kommunene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.57)

Votering i sak nr. 18, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre at Luxturna blir gjort tilgjengelig for norske pasienter som kvalifiserer til en slik behandling (Innst. 471 S (2020–2021), jf. Dokument 8:141 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 18

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets vilje blir fulgt når Beslutningsforum tar sine avgjørelser for personer som kommer under kategorien sjeldne sykdommer.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ betalingsmodell for behandlinger som tas i bruk i spesialisthelsetjenesten, der betalingen beregnes ut fra den observerte helsegevinsten etter at behandlingen er tatt i bruk.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Beslutningsforum for nye metoder kan ta best mulige beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at man sikrer gode samfunnsøkonomiske beslutninger.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 19, debattert 25. mai 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren (Innst. 472 S (2020–2021), jf. Dokument 8:143 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 19

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:143 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om å utarbeide en klimaplan for helsesektoren – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene i sine utviklingsplaner for fremtidig struktur og tjenestetilbud blir pålagt å synliggjøre og legge vekt på å redusere klimakonsekvensene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en klimaplan for helsesektoren, med mål om en klimanøytral helsesektor, og legge denne fram som sak for Stortinget.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et klimabudsjett for helsevesenet og rapportere på dette i statsbudsjettet. Klimabudsjettet må inkludere utslipp fra drift, innkjøp, transport og bygg.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.52.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en klimaplan for sykehussektoren med mål om en klimanøytral sektor, og legge denne fram for Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.52.41)

Presidenten:Vi går til sak nr. 29, som er Referat.

Førre kapittel