Presidenten: Etter
ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte
med inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av
regjeringa. Og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [] (ordførar for saka):
Først vil eg takke komiteen for samarbeidet og takke for representantforslaget.
Vi står her med eit forslag som inneheld to mindretalsforslag til
votering i dag, og dei blir støtta av SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet.
Eg tek opp dei forslaga først som sist.
Bakgrunnen for
forslaget er den situasjonen som norsk reiseliv står i, der det
er behov for å ta meir langsiktige grep. Vi står som kjent i ein
pandemi, som spesielt har gått ut over reiselivsnæringa. Det er
ei veldig viktig næring, og spesielt i distrikta har dette etter
kvart blitt ei særs viktig næring. Mange stader er det hjørnesteinsbedrifter
som held oppe lokalsamfunn, som tilset mange folk, men som har blitt
lite kompensert, vil eg leggje til, gjennom denne pandemien. Konsekvensane av
dette ser vi allereie, men vi ser ikkje den fulle rekkjevidda av
konsekvensane av korleis ein har handtert pandemien for næringa.
No står vi framfor
ei gjenopning, og da er spørsmålet: Kva no? Der kjem dei to forslaga
inn. Det eine er å etablere ein såkalla 21-prosess for reiselivet.
Og det andre er å sikre at norsk reiseliv blir på norske hender,
og å styrkje den rolla norskeigd reiseliv har. Dei to forslaga er det
berre den raud-grøne opposisjonen som stiller seg bak. Regjeringa
går imot å etablere ein eigen 21-prosess.
21-prosessar er
kjenneteikna av at ein set saman forsking, næring og forvalting
i typiske arbeidsgrupper for å kome med tilrådingar til avgjerdstakarar.
Sidan tidleg på 2000-talet har det blitt gjennomført 30–40 slike prosessar.
Det er ein arbeidsmåte som har blitt evaluert, og er ein veldig
smart, god måte å skaffe gode, samordna innspel frå ulike aktørar
på spesifikke ansvarsområde.
Regjeringspartia
vil ikkje ha dette for reiselivet. Dei peikar i staden på at dei
har løyvd 50 mill. kr til ei internasjonal satsing på marknadsføring
av Noreg som reiselivsmål. Eg vil da streke under at ein 21-prosess
er mykje meir enn marknadsføring av Noreg som reiselivsmål. Det
er mykje meir omfattande enn det og ville vore eit veldig viktig
bidrag når vi no skal gjenopne samfunnet og gjenreise næringa som
ligg med brekt rygg, men det blir ikkje støtta.
Vidare er det
forslag om å styrkje eigarskapen. Heller ikkje der støttar regjeringspartia
og Framstegspartiet opposisjonen sitt forslag.
Presidenten: Då
har representanten Torgeir Fylkesnes teke opp dei forslaga han refererte
til.
Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg har lyst til å åpne med
å takke Senterpartiet, som har fremmet dette gode representantforslaget.
Nå har vi i over ett år stått her og bare snakket om hvordan vi
skal kompensere for de følgene pandemien har hatt for reiselivet,
og nå er det på tide også å rette blikket framover.
Arbeiderpartiet
vil alltid være opptatt av å ha en aktiv næringspolitikk. Staten
skal sette seg mål, stille krav til næringslivet, og vi skal støtte
opp under den utviklingen vi ønsker oss.
Den 9. mai presenterte
Visit Norway en reiselivsstrategi som heter Sterke inntrykk med
små avtrykk – det er i hvert fall et av begrepene i den. Og det
er utrolig viktig at vi lager en moderne reiselivspolitikk for Norge nå.
Vi må få ned utslippene, vi må få mer penger lagt igjen for hver
turist, og vi må samarbeide godt om å legge til rette for denne
næringen.
Jeg tror det er
undervurdert at 7 av 100 i Norge var ansatt i reiselivet før pandemien.
171 000 ansatte – det er en stor næring. Eksportverdier for 59 mrd. kr
– det er mer enn halvparten av det vi eksporterer sjømat for. Det er
viktige tall, og de kan økes hvis man satser, og hvis man vet hvor
man vil.
For Arbeiderpartiet
er en 21-prosess veldig viktig. Vi har derfor løftet den fram.
Vi har også sagt
at besøksforvaltning er viktig. Vi vet at når reiselivet øker i
omfang, kan det skape utfordringer i pressperioder på noen mindre
steder, og det kan være vanskelig å få lagt godt til rette for en
liten kommune med små økonomiske muskler. Derfor har vi også sagt
at det er viktig å satse på piloter for fellesgodefinansiering her.
Jeg håper at det
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemmer imot dette forslaget,
ikke viser det hele og fulle ønsket regjeringspartiene har om å
legge til rette for reiselivet etter pandemien. Jeg håper det er
sånn at man stemmer imot forslaget og heller kommer med de samme
forslagene senere selv – som vi har sett noen eksempler på. Det
er i alle fall viktig at vi får en aktiv næringspolitikk også for
reiselivet.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi behandler en plan
for å gjenreise reiselivsnæringen etter pandemien. Fremskrittspartiet
har fremmet et eget forslag om å gjenreise norsk næringsliv og derigjennom
også norsk reiselivsnæring. Derfor ser vi ikke noen hensikt i å
støtte dette forslaget.
Men når det gjelder
tiltak for å gjenreise norsk reiselivsnæring, bør absolutt Arbeiderpartiet
stemme for en sak vi behandlet tidligere i dag, som er usedvanlig
viktig med tanke på å gjenreise norsk reiselivsnæring.
Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): For
Senterpartiet er reiselivet svært viktig. Det er ei næring som er
i heile landet, og det er ei næring som i mange bygdesamfunn og
byar er å rekna som ei hjørnesteinsbedrift.
Konsekvensane
av pandemien er enormt store. Eg trur dei er meir alvorlege og vil
vara lenger enn me kanskje fryktar. Difor trengst det ein meir aktiv
politikk for å ta vare på den norske reiselivsnæringa. Me står i
fare for at enkelte lokalsamfunn vert varig endra som følgje av
pandemien med konsekvensar for reiselivet. Det kan me ikkje godta,
og det er difor Senterpartiet har fremja dette forslaget.
Dette forslaget
har to føremål. Det eine er at me ønskjer å styrkja norsk reiseliv
etter pandemien, men kanskje like viktig er forslaget om å sikra
norsk eigarskap til reiselivsbedriftene. Me veit at mange reiselivsbedrifter slit
økonomisk, og me veit at me har enormt attraktive reiselivsprodukt
i Noreg, og det me i Senterpartiet fryktar, er at det skal koma
eit oppkjøpsraid frå utanlandske aktørar som sikrar seg meir kontroll
over det norske reiselivet. Det er ei utvikling Senterpartiet ikkje
ønskjer, og som er bakgrunnen for at me har fremja dette forslaget.
Ja visst er det
sånn, som eg veit dei ville ha sagt i Høgre viss dei hadde delteke
i debatten, at Preikestolen ikkje kan flyttast til utlandet. Nei,
men me vil at alle aktørane som driv reiseliv knytt til Preikestolen,
skal vera lokale og nasjonale. Det er det dette handlar om for oss.
Eg er glad for
at Arbeidarpartiet og SV støttar Senterpartiets forslag, for det
handlar om kva verkelegheitsforståing ein faktisk har. Det handlar
om at ein forstår alvoret i den situasjonen reiselivet står oppe
i, og det handlar om at ein er villig til å ta grep og til å bruka
politikken for å sikra at reiselivet i Noreg òg i framtida har norsk
og lokalt eigarskap. Det er det Senterpartiet jobbar for, og det er
dessverre det fleirtalet på Stortinget i dag ligg an til å stemma
ned.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Iselin Nybø []: Innledningsvis vil jeg minne
om det som er regjeringens førsteprioritet, og det er å få til en
robust og varig gjenåpning av samfunnet. Det er også det beste vi
kan gjøre nå for reiselivsnæringen for å gi dem kundene og inntektene
raskere tilbake igjen.
Samtidig står
vi ved et slags veiskille der reiselivet skal bygge seg gradvis
opp igjen, og det kan nå være et gunstig tidspunkt for å ta noen
langsiktige grep som kan gi oss et mer lønnsomt og bærekraftig reiseliv
i framtiden.
Behovet for å
ta tak i strukturelle utfordringer var også bakgrunnen for at regjeringen
i fjor ba Innovasjon Norge om å utarbeide en nasjonal reiselivsstrategi.
Den fikk jeg overlevert for noen uker siden. Strategien inneholder
23 anbefalte tiltak, og flere av dem har paralleller til tiltakene
som omtales i representantforslaget.
Regjeringen har
allerede vedtatt to tiltak med direkte tilknytning til strategien.
Vi har økt det statlige bidraget til internasjonal markedsføring
av Norge som reisemål med 50 mill. kr i år. Det tilsvarer i praksis
en dobling av Innovasjon Norges kampanjemidler i 2021. Regjeringen
vil også sette ned et offentlig utvalg for å utrede rammevilkårene
for reisemålsutvikling og besøksforvaltning lokalt. Dette tiltaket
berører temaer som fellesgoder, cruisetrafikk og kommunens rolle
i reisemålsutviklingen, og sånn sett omfatter det flere tiltak i
reiselivsstrategien.
Når det gjelder
norsk eierskap i reiselivsnæringen, som det fremmes forslag om her,
så kan jeg bekrefte at regjeringen ikke ser behovet for noen statlig
inngripen i den forbindelse. Det sentrale er å få inn eiere med
et langsiktig perspektiv og både vilje og kompetanse til å utvikle
sin bedrift i en lønnsom og bærekraftig retning. Det er de viktigste
faktorene for regjeringen.
Når vi nå skal
rigge oss som en reiselivsnasjon for framtiden, er det viktig å
ha en helhetlig tilnærming til oppgaven. Jeg anbefaler at vi tar
utgangspunkt i tiltakene i den nasjonale reiselivsstrategien, og
stiller meg sånn sett bak næringskomiteens anbefaling i saken.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg kan ikke dy meg for å
kommentere at de 50 mill. kr man nå legger på til Innovasjon Norge
til markedsføring i utlandet, er ca. det samme og kanskje litt mindre
enn det man ved inngangen til 2020 tok fra den samme internasjonale
markedsføringen.
Men tilbake til
spørsmålet. Jeg er glad for at statsråden ser at den situasjonen
vi står i, er en anledning til å ta langsiktige grep. Når det gjelder
den nasjonale reiselivsstrategien, er internasjonal markedsføring
mot våre kanskje nærere markeder viktig nå. I tillegg er det nå opplyst
om at vi får en utredning om besøksforvaltningen og fellesgodefinansieringen.
Det synes jeg er veldig viktig, men jeg tror vi har en del utredninger
om det fra før. Jeg lurer litt på den piloten som er etterlyst i
innstillingen, der Vestland og Møre og Romsdal og flere selskaper
har ønsket å prøve ut trafikkstyring og fellesgodefinansiering –
kan den være aktuell å gjennomføre?
Statsråd Iselin Nybø []: Dette var et stort tema
før pandemien traff oss. Det ble også fremmet et Dokument 8-forslag.
I alle fall deler av dette kom akkurat i starten av pandemien. Det
er utfordringer som sånn sett har ligget litt på vent fordi vi ikke
har hatt så veldig mye reiseliv. Riktignok – noen steder klumpet nordmenn
seg sammen og må ha sett disse utfordringene likevel i fjor, men
jeg forventer at de kommer tilbake med full styrke nå som vi åpner
opp igjen – kanskje ikke i 2021, men i 2022 osv.
Jeg opplever
veldig sterkt at reiselivet selv ønsker at vi ser dette i sammenheng.
Jeg opplever at da vi gikk ut med at vi skulle sette ned et NOU-utvalg,
ble det veldig godt mottatt nettopp fordi vi må se ting i sammenheng, og
det er problemstillinger der som vi må ta tak i. Vi har ikke spikret
mandatet eller satt ned utvalget ennå, men jeg har allerede mottatt
gode innspill fra reiselivet om nettopp det.
Åsunn Lyngedal (A) []: Tilrettelegging for besøk
og gjester hos oss er viktig, både for dem som skal komme til oss,
og for dem som bor på stedene som får besøk. Det å kunne finansiere
denne tilretteleggingen er det man ønsker å teste ut gjennom fellesgodefinansieringspiloter.
Det som blir viktig
å tenke på, er: Hva er alternativet? Enten må vi lage statlige finansieringsordninger, slik
at vi får håndtert søppel, toalettforhold, kanskje klipping av stier,
eller så må vi belaste en hardt prøvet kommuneøkonomi. Veldig ofte
befinner disse reiselivsdestinasjonene seg i små kommuner. Eller
vi må tørre å si at vi kan se etter måter der de som kommer og besøker oss,
kan være med og finansiere det på.
Kan det være mulig
å tenke seg at det å ha en pilot på ti utvalgte steder, som dette
prosjektet fra Vestlandet peker på, kan være en del av det som skal
inngå i NOU-en statsråden har bestilt?
Statsråd Iselin Nybø []: Jeg vil ikke på dette tidspunktet
utelukke noe som helst. Jeg er opptatt av at man skal gjøre den
jobben litt grundig.
En av de aktørene
jeg har fått innspill fra allerede, er Stiftelsen Preikestolen.
Der har de et stort og flott parkeringsanlegg, og så bruker de de
pengene til også å finansiere tiltak knyttet til framkommelighet
og sikkerhet på turstien opp til Preikestol-platået. Nå er det stilt
spørsmål ved hvorvidt de kan bruke parkeringsmidler til den typen
finansiering.
Jeg er opptatt
av at vi må se på disse tingene, for jeg tror vi er enige om, representanten
Lyngedal og jeg, at friluftsloven, allemannsretten, muligheten for
folk til å bruke norsk natur, står veldig sterkt. Vi må klare å
kombinere folks allemannsrett med en hensiktsmessig forvaltning
av de viktigste turområdene vi har i landet.
Åsunn Lyngedal (A) []: Det er ikke så mye forskning
på reiselivsnæringen som det er innenfor mange andre felt. Det er
påpekt her i dag gjennom ønsket om en Reiseliv 21-prosess, også
kalt REIS21. Da er det viktig å tilrettelegge for en kunnskapsbasert
politikk innenfor reiselivet, kanskje særlig nå når vi skal få ned
avtrykkene.
Er det gjort en
vurdering av det å satse på at forskningen, de statlige aktørene
og næringsaktørene bør sette seg ned sammen og se på hvordan vi
kan ta ned utslippene fra norsk reiselivsnæring og for framtiden bygge
en bærekraftig næring som også handler om en bedre lønnsomhet og
gode arbeidsforhold?
Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes representanten
Lyngedal sa det ganske godt i innlegget sitt at det vi ønsker, er
et grønnere og mer bærekraftig reiseliv i framtiden. Vi ønsker turister
som er her lenger, og som bruker penger og opplever mer når de er
her. Jeg opplever at vi har en næring som er veldig offensiv for
å oppnå nettopp dette.
Jeg er også enig
i at det er behov for å trekke inn akademia i dette. Det er også
en vurdering jeg sitter med nå når jeg skal sette ned dette NOU-utvalget
– hvilket bidrag vi kan få derfra. Regjeringen vil vurdere de tiltakene som
Innovasjon Norge har lagt fram, men som også er lagt fram i tett
samarbeid med reiselivet. Innovasjon Norge har hatt et veldig stort
engasjement knyttet til denne jobben og fått mange innspill underveis.
Det som representanten tar opp nå, om akademia og forskning, mener
jeg er en viktig del av veien framover.
Geir Pollestad (Sp) []: I innlegget sitt sa statsråden
at det viktigaste for regjeringa var ei robust gjenopning av Noreg.
Kan statsråden på menneskespråk forklara kva det betyr for reiselivet?
Statsråd Iselin Nybø []: Det som er viktig for reiselivet
nå – og jeg vil si hele bredden i reiselivet nå – er at vi når vi
nå starter gjenåpningen, klarer å holde kontroll på smittesituasjonen.
Det kommer til å være utbrudd her og der, men vi håper at vi ikke
får nye, store bølger og kan ha en jevn og gradvis åpning. Det er
bra for serveringsbransjen. Vi så jubelen her i går. Det er også
bra for reiselivet som er avhengig av turister, enten de er innenlandske
eller utenlandske, at man ser at det jobbes systematisk, at det
er lys i enden av tunnelen, at vi jobber med å få på plass koronapass
både for innenlandske og ikke minst for utenlandske turister som kommer,
for det er bare slik de kan ha forutsigbarhet i gjenåpningen sin.
Geir Pollestad (Sp) []: Noko av det me ønskjer å
vareta med dette forslaget, er å sikra norsk eigarskap av reiselivsbedriftene
òg etter pandemien. I innlegget mitt gav eg uttrykk for uro for
at ein skulle, når ein slit økonomisk, oppleva at utanlandsk kapital
kjem og ønskjer å kjøpa seg opp i norsk reiseliv. Då er spørsmålet
mitt til statsråden: Er dette noko som regjeringa ser er mogeleg
kan skje, og er det noko regjeringa meiner vil vera negativt om
det skulle skje?
Statsråd Iselin Nybø []: Vi har utenlandske eiere
i dag i ulike reiselivsbedrifter, og det er ikke nødvendigvis negativt
at Norge framstår som et attraktivt land, eller at reiselivet framstår
som en attraktiv bransje å investere i. Det å tiltrekke seg kapital
er også en viktig del av det å få næringslivet til å gå rundt.
Det som er viktig
for regjeringen, er at vi har eiere som er langsiktige og strategiske,
og som er med og utvikler arbeidsplassene. Det vi i stor grad lever
av i hele landet, er folk som har jobb i reiselivsnæringen eller
annen næring, enten det er nasjonale eller internasjonale eiere.
Geir Pollestad (Sp) []: Eg registrerer at ein er
veldig positiv til utanlandsk eigarskap i reiselivsbedriftene. For
Senterpartiet er det først og fremst eit mål å ha lokalt eigarskap
til reiselivsbedriftene, og at ein forankrar bedriftene lokalt,
vil vera ein styrke. Då er spørsmålet mitt: Ønskjer regjeringa å
gjera tiltak for å sikra det òg etter pandemien, at ikkje delen
lokalt eigarskap i reiselivet går ned?
Statsråd Iselin Nybø []: Vi er opptatt av å hjelpe
denne næringen gjennom denne pandemien slik at vi på den andre siden
har et reiseliv, at vi har arbeidsplasser, at folk kan komme tilbake
til jobbene sine. Og vi har et mangfold i reiselivet. Det er lokale,
det er nasjonale og det er internasjonale eiere. Det som er viktig
for meg, og det som er viktig for regjeringen, er at vi har gode
eiere – at vi har eiere som utvikler bedriftene sine, som er med
på å omdanne reiselivet vårt til et grønnere og mer bærekraftig
reiseliv i framtiden, som er med på å lage helårige arbeidsplasser,
som gjør det til en attraktiv bransje å jobbe i og leve av i hele
landet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Terje Aasland (A) []: Går vi 15–20 år tilbake i tid,
var utsiktene for norsk reiseliv – jeg vil si – ganske utfordrende.
Besøkstallene var dårlige, reiselivsdestinasjonene ble utnyttet
dårlig, og en hadde også krevende markedsføringssituasjon og besøkstall.
Så har det vært en veldig positiv utvikling, og fram til pandemien
har det vært både økt verdiskaping, økt sysselsetting og et økt
antall besøk. En har også fått diskusjoner om områder som er underlagt
betydelig press.
Et mindretall
i Stortinget ber om en «prosess 21» for reiselivet – en helt naturlig
prosess for de aller fleste andre områder for å hente inn kunnskap
og vurderinger som gjør at en kan bygge gode konklusjoner for framtiden.
Flertallet sier nei, det vil de ikke være med på. En «prosess 21»
fortjener i hvert fall ikke reiselivet; det er det flertallet nå
sier. Det er helt uforståelig. Det er også helt uforståelig at en
motsier å legge fram en plan for en næring som er så viktig, med
utgangspunkt i å styrke norsk reiseliv etter koronapandemien og
å sikre norsk eierskap til reiselivsbedriftene. At et flertall sier
nei til det, er komplett umulig å forstå. Jeg skjønner ingen av begrunnelsene
for det.
Så kommer Fremskrittspartiets
representanter på talerstolen og sier at vi burde stemme for reisegarantiene,
at staten skal avlaste også de store selskapene, og bruker det som
unnskyldning for ikke å stemme for dette. Det er et dårlig argument.
Jeg skjønner at det er viktig for Fremskrittspartiet å stille reisegarantier
og statlige garantier – skattebetalernes penger – overfor de store selskapene
og de store kapitalistiske eierne i de store selskapene i Norge,
men hvorfor ikke være med på å ta dugnaden og få kunnskap om mangfoldet
i norsk reiseliv og om reiselivsbedriftene? Hvorfor ikke legge mest
mulig forpliktelse i hvordan vi skal utvikle det på en bærekraftig,
grønn måte – en måte som gjør det enda mer interessant å legge mer
penger igjen i norsk reiseliv? Nei, det vil de ikke være med på.
Her har Fremskrittspartiet en unik mulighet til å få flertall for
en sånn plan, som de kanskje ikke får for det som handler om næringslivet
generelt. Hvis Fremskrittspartiet er spesielt opptatt av reiseliv,
burde de ikke være imot forslag som spesielt har til hensikt å styrke
norsk reiseliv, for da rakner argumentasjonen om kjærligheten og
omsorgen for norsk reiseliv.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg synes partifellen
min har redegjort veldig godt for forslagene, så jeg vil legge til
et moment i debatten ved å hilse fra Oppland – ikke lenger et eget
fylke etter at regjeringen Solberg har tvangssammenslått fylkene,
men mitt stolte stortingsvalgdistrikt.
Jeg hører at
debatten til å begynne med bl.a. er innom forskning og utvikling
som et viktig tema, der statsråden har et kjempefortrinn med sin
bakgrunn som tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister,
og jeg regner med at hun kan bruke tyngden sin også til å prioritere
reiselivet når det gjelder forskning og utvikling, for vi trenger
mer kunnskap for å oppnå de målene statsråden tar til orde for,
for omstilling innenfor næringslivet generelt.
Jeg kan altså
hilse fra Oppland, der det har vært en medlemsundersøkelse bl.a.
i NHO. Mange bedrifter ser nå lys i tunnelen, men reiselivet er
fortsatt veldig bekymret og veldig usikre på hva de har i vente
til sommeren. Det er fortsatt store lokale utbrudd. Både Gjøvik, Hedmarken
og Nord-Østerdal har hatt det tøft nylig. Dette er uforutsigbart
både for de ansatte og for det lokale markedet. Også på grunn av
endringer i permitteringsregelverket er det nå tøft å ta folk tilbake
i arbeid, for man vet ikke hvor lenge man kan ha dem i arbeid.
Nå kommer også
regningene og spørsmål om likviditet. Jeg har pratet med også større
bedriftseiere som er bekymret fordi de nå får spørsmål om likviditet
og risikerer å få stopp i leveranser. Det er også alvorlig, for
selv om de får mulighet til å åpne, er det ikke sikkert de har varer
å tilby.
Både store og
små reiselivsbedrifter har tæret på reservene. De har brukt opp
sparepengene, kanskje både egne og familiens. Vi er mange her til
lands som har det tøft, men dette er altså folk som har mistet jobben
og kanskje livsverket, som de har bygd opp over lang tid, over flere
generasjoner, og som nå kan gå i grus.
Statsråden prater
om ny, grønn omstilling, men hva med på å ta vare på de mange gode,
små bedriftene innenfor reiseliv som nå er spredt over hele landet,
sette både gårder og matprodusenter i arbeid, nyttiggjøre seg lokale
råvarer og ressurser og bidra til at det nettopp er mulig å bosette
seg rundt omkring i hele landet. Det mest effektive ville vært å
gi forutsigbarhet med redusert moms ut 2021, noe Senterpartiet har
tatt til orde for. Men vi registrerer at heller ikke det vil regjeringen
være med på.
Presidenten: Vi
tar da en pause i debatten i sak nr. 11, og det vil bli ringt til
votering.