Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Guro Angell Gimse (H) [] (ordfører for saken): Dette
er et forslag fra Per Espen Stoknes og Miljøpartiet De Grønne om
lavere kjøttforbruk, økt selvforsyning og mer bærekraftig mat.
Det er viktig
for Norge å bidra til målsettingen i FNs bærekraftsmål nr. 2, om
å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme et
bærekraftig landbruk. Vi har nettopp vedtatt en offensiv klimaplan som
bidrar til å underbygge dette. Norsk landbruk er et av landbrukene
i verden som har lavt antibiotikaforbruk og en høy standard på dyrevelferd,
og bøndene i Norge er svært opptatt av bærekraft, klima og miljø.
En hel næring står samlet om å redusere klimagassutslipp og øke
opptaket av karbon fram mot 2030. Landbruket var den første næringen
som inngikk en avtale med regjeringen om reduksjon av klimagassutslipp.
Det skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til
2030.
Det er de fire
hovedmålene for jordbrukspolitikken som er den overordnede rammen
for klimaavtalen, nemlig matsikkerhet og beredskap, landbruk over
hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere
utslipp av klimagasser. Så har også landbruket selv kommet med en
egen klimaplan med åtte offensive satsingsområder. Det ene er utrulling
av klimarådgivning og klimakalkulator. Videre er det mer klimavennlig og
bærekraftig fôr, avl og friskere husdyr, det er fossilfri maskinpark
og fossilfri oppvarming, bedre bruk av gjødsla og god agronomi,
bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg,
det er jorda som karbonlager, satsing på fangvekster og beiting,
og det er ny klimateknologi.
Når vi da har
et så offensivt landbruk, er det viktig å spille på lag med dem
i dette arbeidet. Da får vi de beste løsningene. Derfor blir dette
representantforslaget ikke vedtatt i dag.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er fristende ikke
å la seg hisse opp av dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne
– det er sikkert akkurat det de ønsker – men det er vanskelig å
la være også. Miljøpartiet De Grønne viser med saker som dette at
deres kamp mot helt vanlige folks valgfrihet ikke bare er noe de
står for i ordinære eller sosiale media, innlegg eller debatter,
de trekker det også helt inn i stortingssalen. Man kan kanskje flire av
oppslag om linser i kjøttkaker og tilbud om vegetarmat i kantinene,
men det forslaget som fremmes her i dag, går jo langt lenger enn
det.
Miljøpartiet
De Grønne fremmer forslag om å halvere kjøttforbruket i Norge. De
foreslår at det kjøttet man aller nådigst skal få lov til å kjøpe,
må bli vesentlig dyrere enn det er i dag, å forby priskampanjer
på kjøtt, og de foreslår at offentlige kantiner en dag i uka skal
ha forbud mot å selge kjøtt. Det er på grensen til autoritært.
Jeg mener det
ikke er politikernes oppgave å bestemme hva det norske folk skal
eller ikke skal spise. Vi kan godt ha kostholdsråd og veilede folk
i hva som er lurt og ikke lurt, men etter det må folk få ta sine
egne valg. Det kan ikke være slik at det til slutt er bare dem med
tykkest lommebok som skal få mulighet til å spise taco på fredag,
pasta carbonara på lørdag eller stek på søndag.
I Norge har vi
fantastiske produsenter av mat over hele landet. Disse produsentene
fortjener at vi politikere heier på dem, ikke snakker dem ned. Noen
av disse produserer kjøtt. Flott – kjøtt har vært og er fortsatt
en viktig del av de aller fleste nordmenns kosthold og kommer til
å være det lenge.
Noen sier at
Fremskrittspartiet er en trussel mot norsk landbruk. Dette forslaget
er virkelig en trussel mot norsk landbruk. Det er ikke slik at husdyrhold,
enten det er småfe eller storfe, bidrar bare til produksjon av kjøtt som
vi spiser. De bidrar også til melk og til å bevare kulturlandskapet,
for å nevne noen av de positive effektene. Dette skaper arbeidsplasser,
ikke bare hos produsentene, men også i næringsmiddelindustrien,
for transportørene, i varehandelen – i en lang rekke bransjer og
kjeder. Dette er arbeidsplasser som effektivt settes i spill av dette
forslaget.
Hvis det var
noen tvil: Fremskrittspartiet vil ikke støtte noen av forslagene
som fremmes i dag.
Presidenten: Neste
taler er Per Espen Stoknes.
Per Espen Stoknes (MDG): (fra salen): Er ikke Geir Pollestad
før meg?
Presidenten: Neste
taler er Per Espen Stoknes, deretter Geir Pollestad.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Få politikkområder er
mer preget av berøringsangst enn nettopp matpolitikk. Det ligger
en merkelig, nesten irrasjonell frykt hos mange når vi antyder at
politikk skal påvirke hva folk legger på tallerkenen, som illustrert
ved foregående representants innlegg. Når Oslo kommune blander inn
20 pst. norskproduserte åkerbønner i kjøttkakene, fører det til
en helt absurd offentlig debatt med påstander som at Miljøpartiet
De Grønne tvinger de stakkars eldre til å bli veganere, selv om
Norges kanskje mest kjente, tradisjonsrike kokebokforfatter, Henriette Schønberg
Erken, hadde en lignende oppskrift i sin kokebok fra tidlig på 1900-tallet.
Forskjellen var at hun, på godt norsk vis, brukte en større andel
bønner i sin oppskrift. Så Norge har allerede mange tradisjoner
og mye politikk som påvirker hva vi spiser. Sukkeravgiften blir aldri
møtt med de samme identitetspolitiske ramaskrikene som en antydning
om at det kanskje muligens hadde vært lurt om nordmenn spiste litt
mindre kjøtt av hensyn til folkehelse, selvforsyning og klima.
Mat er politikk.
At nordmenns kjøttforbruk eksploderte på slutten av 1980-tallet,
er ikke tilfeldig. Høyt kjøttforbruk skyldes at dagligvarekjedene
dumper kjøttprisene for å lokke til seg kunder, en jordbrukspolitikk
som favoriserer husdyrhold, uavhengig av om jorda er egnet for å
dyrke matplanter der eller ei, og fravær av virkemidler for å få
nordmenn til å spise i tråd med kostholdsrådene. Konsekvensen er
både svekket folkehelse og svekket selvforsyning.
Norge har gode
forutsetninger for å drive et bærekraftig jordbruk basert på lokale
og fornybare ressurser. Vi har store utmarksressurser, god dyrehelse
og et mindre intensivt jordbruk enn i mange andre land.
Så la meg slå
fast, i tilfelle noen er usikre: Miljøpartiet De Grønne er for husdyrhold
i Norge, men vi skal utnytte landets ressurser best mulig, og for
å få til det trengs det en jordbrukspolitikk som stimulerer til
mer dyrking av matvekster der det er mulig. Miljøpartiet De Grønne
ønsker en helt ny jordbrukspolitikk og en ny kostholdspolitikk.
Derfor legger vi i dag fram en rekke forslag som vil påvirke både
matforbruk og norsk jordbrukspolitikk.
Politikk er å
ville, og vi ber bl.a. regjeringen legge fram en ny ernæringsmelding.
Vi foreslår bl.a. å senke kvotetaket på melkeproduksjon, styrke
seterdrift, redusere matsvinn og å redusere kjøttforbruket.
Jeg varsler med
dette at Miljøpartiet De Grønne også vil lansere sitt eget alternative
jordbruksoppgjør der vi kommer bondeopprøret i møte på en vesentlig bedre
måte enn regjeringen gjør. Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne. Vi vil også stemme for forslagene nr. 1 –6.
Presidenten: Da
har representanten Per Espen Stoknes tatt opp de forslagene han
refererte til.
Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Det kan
verka som presidenten gav det kjøtfrie alternativet litt forrang
i rekkefølgja her, men det lever me bra med.
Eg tek berre
ordet for å ta opp dei forslaga som Senterpartiet, saman med andre,
står bak i innstillinga.
Det er ting som
har kome inn i forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne, som naturleg
høyrer heime i ei drøfting når me seinare skal handtera jordbruksoppgjeret,
så det gjer me då.
Når det vert
ein diskusjon mellom Miljøpartiet Dei Grøne og Framstegspartiet
om kven som er den største trusselen for norsk landbruk, har eg
lyst til å gje dei begge to litt rett i akkurat det.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Presidenten hadde
allerede annonsert representanten Per Espen Stoknes, det var ikke
mer dramatisk enn det.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det vi har til behandling
no, er ein masse bra forslag. Dette med auka sjølvforsyning er også
noko som store delar av opposisjonen kan stille seg bak. Med dei
karrige areala våre kan vi faktisk bli sjølvforsynte med både jordbruksprodukt
og produkt frå sjøen. Vi kan det. Men det krev ein ny politikk,
det krev ei endring.
Vi må sjølvsagt
redusere kjøtforbruket. Vi er jo i ferd med å ete oss ut av vårt
eige land. Viss denne utviklinga fortset, og vi berre et meir og
meir kjøt, har vi ikkje nok arealressursar til å produsere alt dette
kjøtet. Så ein kan ikkje ha søndagsbiffen på måndag og tysdag og
onsdag. Vi må ha ei anna linje. Det amerikanske kosthaldet passar
ikkje dei norske arealressursane. Det at det er ein samanheng mellom
det som er dei globale klimautfordringane, det som er våre naturgitte
føresetnader i Noreg, og det vi et, er ei av dei store utfordringane
vi står overfor dei neste åra.
Det er ikkje
lett å regulere kva som skal på asjetten, på tallerkenen. Ein må
gjere det på ein måte som er rettferdig, for viss ein berre regulerer
dette på pris, veit vi kven som taper, og kven som vinn, kven som
gjennomgår dei store åtferdsendringane, og kven som ikkje gjer det.
Dei som har masse pengar, treng ikkje å endre seg noko som helst,
for slike justeringar betyr ingenting for dei.
Dette krev endring
no viss det skal ha effekt om nokre år. Det å leggje om norsk matproduksjon,
det å leggje om kva vi et, alle dei tinga, er langsiktige satsingar.
Så det å raskt etablere ein kurs som legg opp til ein meir berekraftig
måte både å drifte landet på og forbruke på, er noko som må starte
no – raskt.
Eg er ikkje sikker
på kva eg skal anbefale når det gjeld dei lause forslaga, for der
er det mange forslag som høyrer inn under jordbruksavtalen, og som
er ting som vi må ta stilling til der. Når det gjeld mange av dei
forslaga, vil vi antakeleg til og med gå endå litt lenger og kanskje
ha noko som er likelydande, og det trur eg gjeld for fleire andre
parti her. Da er det synd at ein behandlar det her når det eigentleg
bør bli behandla der, for vi veit jo at vi har ein regel her på
huset som er sånn at ein ikkje kan formulere det same forslaget
– i essens – to gonger i løpet av ein sesjon. Så skal det bli behandla
på riktig stad, vil eg oppmode Miljøpartiet Dei Grøne til å trekkje forslaga
og heller fremje dei i forbindelse med behandlinga av jordbruksavtalen,
der dei faktisk høyrer heime. Viss ikkje plasserer det oss andre
i ein litt vrien situasjon fordi vi kanskje må stemme imot noko
vi er for, eller for noko vi (presidenten klubber) er for, men som
eigentleg burde bli behandla i forhandlingar knytte til jordbruksavtalen.
Presidenten: Da
er taletiden ute, men representanten Knag Fylkesnes vil sikkert
ta opp SVs forslag?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det stemmer.
Presidenten: Da
har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslagene
han refererte til.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Norge er et flott
og variert land. Men kun 3 pst. av landarealet vårt er dyrket. Landbrukets
viktigste oppgave er å utnytte dette arealet til produksjon av trygg
og sunn mat gjennom bærekraftig produksjon. Det grunnleggende prinsippet
for den enkelte bondes valg og prioriteringer i politikken er forbrukernes
valg.
Gjennom flere
år har hovedmålet for jordbrukspolitikken vært å øke matproduksjonen
på norske ressurser innenfor miljømessig og økonomisk bærekraftige
rammer.
Av vårt begrensede
areal er det bare en tredjedel som kan brukes til å produsere korn,
frukt og grønnsaker. De resterende to tredjedeler av jordbruksarealet
er i hovedsak egnet til gras og beite. For å utnytte dette arealet
til matproduksjon må vi produsere kjøtt og melk i landet vårt. Det
er et mål å øke andelen norsk fôr utover de 82 pst. som vi ser i
dag.
Det er et stort
potensial for økt produksjon og forbruk av norsk frukt, bær og grønnsaker.
Grøntnæringen har derfor vært prioritert i jordbruksforhandlingene over
flere år.
I klimasammenheng
er jordbrukets viktigste oppgave å redusere utslippene per produserte
enhet. Dette ligger til grunn for regjeringens avtale med jordbruket.
Vi har gode nasjonale
kostholdsråd med anbefalinger om et sunt kosthold fra norske helsemyndigheter. Kostholdsrådene
er godt dokumentert og endres jevnlig i tråd med ny kunnskap. Kostholdsrådene
anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær,
grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder med bearbeidet
kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
Regjeringen vil
fortsette sitt arbeid i tråd med de målene og tiltakene som er nedfelt
i handlingsplanen for bedre kosthold.
Jeg mener at
regjeringen fører en politikk som ivaretar hensynet til økt selvforsyning,
bærekraft i matforsyningen og folkehelse på en god måte.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Tom-Christer Nilsen (H) []: Som fiskeripolitisk talsmann
ber jeg om tillatelse fra jordbrukspolitisk talsperson til å ta
ordet.
Jeg elsker litt
forenklede regnestykker, la meg derfor ta et nå. 90 pst. av jorden
som er dyrket i Norge, brukes til dyrefôr. Hvis man tenker seg at
man skal halvere kjøttproduksjonen, kjøttforbruket, i Norge, så
vil det følge av det, fordi både melk og annen produksjon også er knyttet
til kjøttproduksjon, at litt under halvparten av jorden går ut av
bruk, brutto. Det er punkt én. Når man så skal erstatte det kjøttforbruket
med planter, krever det bare 10–15 pst. av den samme jorden. Det
vil si at man står igjen med at litt over 40 pst. av den jorden
vi dyrker i dag, går ut av drift – hvis forslaget til Miljøpartiet De
Grønne blir vedtatt. Med de 40 pst. går selvfølgelig også 40 pst.
av bøndene og gårdsbrukene ut. Så er spørsmålet tilbake igjen til
Miljøpartiet De Grønne: Hva har man egentlig tenkt da? Skal man
fjerne halvparten av bondestanden og gårdene i Norge? For det er
jo det som er resultatet, dersom vi ikke lenger kan bruke jorden
til å fôre dyr. Og selv med halvparten av dyrene er dette ganske
dramatiske omlegginger av norsk landbruk. Det er ikke lenger et
landbruk i hele landet. Det er ikke lenger et landbruk som er levedyktig,
fordi halvparten av brukene er forsvunnet, og halvparten av arealet
er borte. Med det er det også en helt annen struktur når det gjelder
å forsyne dette landbruket med det de trenger av kompetanse, utstyr
og ikke minst andre leveranser av varer rundt omkring i hele landet.
Så forslaget er ganske dramatisk, både på kort og på lang sikt.
I det ligger det selvfølgelig også et godt poeng, og det er at utvekslingen mellom
kjøtt- og planteprodukter er nesten én til ti. Det skal vi ta med
oss i diskusjonen videre, men vi skal være klar over hva dette forslaget
innebærer. Det er derfor helt legitimt at det kommer sterke reaksjoner
på et sånt forslag. Jeg vil ikke kalle det berøringsangst, men litt angst
ville jeg fått hvis jeg var i landbruket og fikk presentert et forslag
som innebar at halvparten av bransjen min ville bli borte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Takk til fiskeripolitisk
talsperson i Høgre. Da sest vi igjen i fiskeripolitisk debatt, for
det der var eit merkeleg innlegg. For å seie det sånn: Vi bruker
areal i utlandet som er nesten like store som dei vi har i bruk
i Noreg, til å forsyne norsk jordbruk. Bruken av utanlandske innsatsfaktorar
til å produsere den maten vi produserer i Noreg, er altså omfattande.
Poenget her er
ikkje å leggje det brakk. SV har ei programformulering om at vi
skal redusere kjøtforbruket, og det kan eg verkeleg ikkje fatte
og begripe at nokon her i salen kan vere mot. Da må ein verkeleg
skjerpe seg, for det som skjer no, er at vi er i ferd med å ete
oss ut av vårt eige matkammer. Vi har arealresursar som ikkje er eigna
til det omfattande kjøtkonsumet som vi har i Noreg i dag. Vi importerer
– vi er heilt avhengige av å importere – for å ha den produksjonen,
og det er ikkje nok.
På same måten
som representanten Sandtrøen bruker å seie at vi må tilpasse kua
våre eigne arealresursar, må vi tilpasse mennesket våre eigne arealresursar
– enkelt og greitt. Det er jo gamalt bondevett, fiskarvett, kva som
helst vett – økonomvett – at ein må ete med utgangspunkt i det forrådet
ein har. Det er det enkle poenget her. Og dette er ikkje eit problem
som kjem til å bli mindre, ved at det er ein eller annan «tekno-fiks»
som vi ikkje aner kva er, som skal kome inn og redde oss, eit eller
anna AI-aktig eller noko slikt. Nei, dette er enkle greier: Vi må
leggje om, og så er spørsmålet korleis ein skal leggje dette om.
Når det gjeld
å redusere kjøtforbruket: For SVs del ønskjer vi å auke norsk bruk
av beiteareale. I dag er det jo store delar av beitearealet som
ligg brakk fordi ein i staden køyrer fôr og innsatsfaktorar til
dyra. Ein må ta i bruk dei fantastiske beiteareala vi har. I mitt
fylke, Troms, er 40 pst. av areala gått ut av bruk, og vi har nøyaktig
den strategien som skal til for å ta i bruk dei areala igjen. Det
burde samtidig vere heilt i tråd med målet om å redusere kjøtforbruket.
Dei areala der vil aldri gå ut av bruk, dei vil brukast til andre
typar ting.
Ikkje minst:
Viss vi skal ha det kjøtforbruket vi har i Noreg i dag, med utgangspunkt
i arealresursane våre – ikkje forsynt av utlandet – har vi ikkje
nok areal. Så enkelt er det: Vi må leggje om både forbruk og matproduksjon
i tråd med dei arealresursane vi har i Noreg. Det gjer oss altfor
sårbare i ei tid med klimaendringar å ha den enorme avhengigheita
av utlandet. Vi er eit av dei mest sårbare landa i verda når det
gjeld produksjon av mat.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, sjå fredag 28. mai