Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Åsmund Aukrust (A) [] (ordfører for sak nr. 16):
Vi behandler to Dokument 8-forslag, et fra MDG og et fra Rødt.
La meg starte
med forslaget som kommer fra MDG, som handler om at Norge skal være
en global ledestjerne i kampen for klimaomstilling. Det er vel en
intensjon som jeg tror de fleste er enig i – iallfall er Arbeiderpartiet enig
i det og mener at Norge bør gjøre mer både nasjonalt og internasjonalt.
Da viser vi til de om lag 200 forslagene vi hadde for å forsterke
Norges klimapolitikk, som vi behandlet for om lag en måned siden,
og som dessverre – alle sammen – ble nedstemt av det borgerlige
flertallet.
Men denne saken
handler først og fremst om to ting. Den ene handler om at vi skal
avvikle norsk oljeproduksjon. Uavhengig av hva en mener om det,
er det ikke noe vi gjør bare med løse forslag her i Stortinget,
så vi kommer ikke til å stemme for noen av de forslagene.
Så har det også
kommet noen forslag i dag som henviser til IEA-rapporten. Det er
en veldig spennende rapport, som helt sikkert kommer til å forandre
mye av debatten om energipolitikk, nasjonalt og internasjonalt, så
en trenger vel noe mer gjennomgang og gjennomlesning istedenfor
å gå rett til konklusjonen med et løst forslag over bordet nå. Men
jeg håper at alle partier leser denne rapporten. Ikke minst håper
jeg at MDG, og også i og for seg SV, leser rapporten, for den handler
også om at vi skal ha en massiv utbygging av fornybar energi.
Tidligere i dag
voterte vi over en sak hvor det var et stort ønske i et lokalmiljø
om å få bygge vindmøller. Det stemte SV og Miljøpartiet De Grønne
nei til. Jeg håper at de partiene ser at skal vi få elektrifisert
verden, trenger vi massiv bygging av fornybar energi. Vi trenger
også mer fornybar energi i Norge.
De andre forslagene
handler om at vi trenger sterkere klimamål. Jeg er veldig for å
ha sterkere klimamål, og det skal vi behandle i Stortinget i neste
uke. Derfor er jeg veldig glad for at SV og MDG stemmer for Arbeiderpartiets
forslag neste uke om sterkere klimamål for Norge, men det er i den
saken vi mener at forslagene om klimamål hører hjemme.
Så til slutt:
Rødt har fremmet et forslag om rettferdig klimapolitikk. Jeg er
veldig glad for at Rødt har adoptert Arbeiderpartiets budskap i
klimapolitikken om at vi skal ha en rettferdig klimapolitikk. Kjernen
i Arbeiderpartiets klimapolitikk er at den skal være rettferdig,
kutte utslipp og skape jobber. Så er det fremmet noen forslag, og
igjen viser jeg til de over 300 forslagene som handler om veldig
mye av det samme. Men vi mener at de forslagene Arbeiderpartiet
fremmet, og som jeg tror også Rødt stemte for, veldig mange av dem,
var både bedre formulert, mer presise og mer handlekraftige. Vi henviser
til de forslagene og kommer derfor ikke til å stemme for dette i
dag.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [] (ordfører for sak
nr.17): Nå har jeg fått gleden av å være saksordfører for et relativt
omfattende forslag fra partiet Rødt. En rettferdig miljøpolitikk
med utslippskutt som monner, heter forslaget.
Forslagene er
i elleve punkter, og jeg kommer ikke til å gjengi alle her. Rødt
er ikke representert i energi- og miljøkomiteen, og forslagene har
derfor ikke blitt fremmet av noen av komiteens medlemmer, men jeg
ser de ligger som forslag i salen.
Forslagsstilleren
tar opp flere interessante spørsmål, og jeg tror komiteen gjerne
kunne diskutert flere av dem. Men Stortinget har nettopp, nærmere
sagt 8. april i år, behandlet en svært omfattende melding, nemlig klimaplanen,
hvor det var hele 475 forslag. Det ble brukt lang tid, den ble diskutert
mye, både i Stortinget og i offentligheten, og det ville vært naturlig
at disse forslagene ble fremmet i den sammenhengen.
Ellers har statsråden
et veldig omfattende tilsvar og et brev hvor forslagene kommenteres
godt enkeltvis. Selv om jeg representerer Fremskrittspartiet, tror
jeg at jeg snakker på vegne av alle partiene i energi- og miljøkomiteen
når jeg henviser til innstillingen til Meld. St. 13 for 2020–2021,
hvor alle partiene beskriver sin klimapolitikk og primærpolitikk
grundig. Det er grunnen til at innstillingen er relativt kort i
denne saken.
Til slutt vil
jeg takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid.
Liv Kari Eskeland (H) []: Det er ikkje vanskeleg
å være einig med forslagsstillaren og ønsket hans om å gjera Noreg
til ei global leiarstjerne i klimaomstillinga, men me er på inga
måte einig i løysinga, som er å setja ein sluttdato for petroleumsnæringa
i landet til 2035. Det ville vore utruleg krevjande med tanke på
dei konsekvensane dette måtte få for arbeidsplassar og for den omstillinga
me måtte ha utsett innbyggjarane for i løpet av veldig kort tid.
For Høgre er
det eit mål å stansa utsleppa, ikkje utviklinga. Derfor har me løyvd
store summar til forsking, teknologiutvikling og til tradisjonell
industri som skal få ned utsleppa og ta vare på arbeidsplassane
våre. Hydro Karmøy er eit godt eksempel på dette, der me i 2015 løyvde
1,5 mrd. kr til ein pilot som viser at ein kan produsera aluminium
med 15 pst. lågare energiforbruk, og som gjev eit rekordlågt nivå
av direkte CO2-utslepp
frå elektrolysen. Dette er berre eitt av mange eksempel som illustrerer
godt korleis denne regjeringa jobbar.
For det andre
har me forplikta oss internasjonalt gjennom Parisavtalen. Som ei
følgje av det har me utarbeidd nasjonale utsleppsmål, og me har
altså nettopp behandla Klimaplan for 2021–2030, som viser korleis me
tar ansvar for å nå desse måla i Noreg.
Det er verd å
merka seg at det er brei einigheit om klimamåla for 2030 i Stortinget,
men å kutta alle utslepp i Noreg med 80 pst., slik forslagsstillaren
ønskjer, finst det faktisk ingen plan for. For å greia dette arbeidet
må det vera realistiske mål og realistiske tiltak, og så skal me vera
ein nasjon som evnar å gjennomføra desse tiltaka. Og ikkje minst:
Folk må vera med på denne omstillinga.
I innleiinga
til denne saka vert det vist til ein tale som FNs generalsekretær
heldt i desember 2020, der han sa at menneskeslekta fører krig mot
naturen, og at det er eit sjølvmord. Men i den same talen sa han
at regjeringar no må begynna å tenkja nytt om prising av karbon,
og at skattebyrda må leggjast på forureinar, og det er akkurat det
me gjør.
I ein annan tale,
til Nordisk råd, har generalsekretæren sagt at FN arbeider for investeringar
i berekraftige industriar, og at landa våre historisk har vore dei
største pådrivarane for ambisiøse klimatiltak og berekraftig utvikling,
og at verda treng leiarskapet vårt no meir enn nokosinne.
Me er ikkje i
mål, men det viser seg at me leier godt an globalt, og nokre gongar
er det betre å skunda seg langsamt i riktig retning enn å hoppa
i panikk.
Lars Haltbrekken (SV) []: Regjeringens oljepolitikk
øker faren for at vi må leve med svært alvorlige konsekvenser av
klimakrisen. Sist uke kom rapporten fra en av verdens fremste oljeorganisasjoner,
Det internasjonale energibyrået. Rapporten slår fast at dersom vi
skal unngå de verste klimaendringene, må vi sørge for å holde temperaturøkningen
til maksimalt 1,5 grader, og da kan det ikke tillates nye olje-
og gassutbygginger etter 2021.
Rapporten viser
at regjeringens oljepolitikk er utdatert og øker faren for at vi
må leve med en alvorlig klimakrise. I tillegg risikerer vi at vi
med regjeringens oljepolitikk får en utgiftsbombe for fellesskapet.
Når verden skal frigjøre seg fra fossil energi, er det ikke noen
god forretningsidé å skulle pumpe opp stadig mer olje fra stadig flere
sårbare områder. Produksjonen av fossil energi må falle raskt, og
vi vet at vi har funnet det som trengs i årene framover.
Det er for så
vidt ikke noe nytt, verdens klimaforskere har i årevis sagt at vi
har funnet mer kull, olje og gass enn vi kan brenne om vi skal nå
Parisavtalens mål. Det nye nå er at energibransjen selv, i form
av Det internasjonale energibyrået, sier det. IEA er kjent for å
være ultrakonservative når det kommer til klimamål og oljeleting.
De har lenge ivret for økt produksjon av fossil energi, og det er
derfor også deler av norsk miljøbevegelse på slutten av 1970-tallet
førte en kamp mot norsk medlemskap i IEA.
Får denne nye
rapporten noen konsekvenser for regjeringens politikk? Nei da, regjeringen
har slått fast at det får den ikke. Det vi trenger nå, er en ledelse
av Norge som skjønner alvoret, som sørger for at vi kommer i gang
med den omstillingen som trengs. Norge har enorme muligheter. Kompetansen
vi har bygd opp i oljeindustrien, vil vi få stor bruk for framover
når vi bl.a. skal satse på havvind. At enkelte parti ikke vil satse
på havvind og dermed sende tusenvis av verftsarbeidere ut i arbeidsledighet,
er ikke til å forstå.
Forrige uke talte
oljelobbyens gud: Tiden for å sette i gang nye olje- og gassfelt
er forbi. Det er på tide med handling.
Ved en inkurie
står SV inne i forslag nr. 2 i innstillingen, som går på å bli en
global stjerne i klimaomstilling. Der skal SV ikke stå. Jeg tar
opp de forslag SV er med på.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Per Espen Stoknes (MDG) []: IEA-rapporten «Net Zero
by 2050» har fjernet grunnmuren under norsk olje- og klimapolitikk.
IEA, tidligere kjent som den norske oljebransjens trofaste forsvarere,
slår nå fast at alle land må slutte å lete etter mer olje og gass
nå, hvis vi skal ha noe som helst håp om å begrense den globale
oppvarmingen til 1,5 grader.
Jeg registrerer
at de grå partiene, sammen med oljelobbyen, i lys av denne nye IEA-rapporten
gjentar et par gamle snakkepunkter. Det ene er at det er dumt å legge
ned norsk oljeindustri over natta, også kalt «skru av krana over
natta». Heldigvis er det ingen partier jeg kjenner til, som har
foreslått det. Derimot foreslår MDG å etablere en oljekommisjon,
der myndigheter, næringsliv, arbeidstakerorganisasjoner og forsknings-
og kunnskapsmiljøer samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting
og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut, slik
Tyskland har gjort med kull. MDG mener at en slik styrt nedtrapping
og omstilling er mye smartere enn en krasjlanding i markedet, som
2014 var en forsmak på. Det vil være en sannsynlig konsekvens av
å fortsette med dagens norske maksimum oljepolitikk.
Det andre store
snakkepunktet fra oljepolitikere og lobbyister er at Norge ikke
kan være det første landet som sluttet å lete etter olje. Til det
er det bare å si at det er altfor sent for Norge å være først ute,
for både Danmark, Frankrike, Costa Rica, Irland og Portugal har
allerede vedtatt stans eller pause i ny olje- og gassutvinning av
klimahensyn.
Verden er dessverre
ikke i rute til å klare 2-gradersmålet, og langt mindre 1,5-gradersmålet.
I februar slo FNs generalsekretær, Guterres, fast at klimamålene
verdens land så langt hadde meldt inn, bare var nok til å kutte
1 pst. av globale utslipp innen 2030. Bedre ble det ikke av at alle
1,5-gradersscenarioene forutsetter massivt opptak av karbon fra
atmosfæren i et omfang som mange forskere er usikre på om i det
hele tatt er mulig.
Derfor foreslår
vi i denne saken å heve Norges klimamål til 80 pst. innen 2030,
skjerpe klimaloven og innføre krav om klimabudsjetter på nasjonalt,
regionalt og lokalt nivå. For Norge er rikt, usannsynlig rikt, og
vi har mulighet til å føre en mye mer ambisiøs klimapolitikk enn
de fleste andre land. Vi foreslår også at Norge følger etter USA
ved å jobbe for et moratorium mot oljeutvinning i Arktis.
Med det tar jeg
opp MDGs forslag.
Presidenten: Representanten
Per Espen Stoknes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) []: I denne saken blir forslagene
våre avvist av komiteen. Det synes vi er synd. At regjeringspartiene
avviser forslaget vårt om at inntekter fra en høyere CO2-avgift ikke skal gå til
å redusere skatt på formue, selskapsoverskudd og høye inntekter,
er forståelig, for denne regjeringen gir jo flate avgiftsøkninger
til folk flest og skattekutt til dem som har mest. I meldingen sier
de til og med at kutt i formuesskatten er et klimatiltak, som vel
er å ta grønnvasking til et nytt nivå.
Det er mer overraskende,
synes vi, at de rød-grønne ikke støtter forslaget vårt om at inntektene
fra en høyere CO2-avgift
ikke skal gå til skattekutt på formue, selskapsoverskudd eller høye
inntekter. Jeg håper ikke det betyr at vi ved en rød-grønn valgseier
til høsten, som vi alle jobber for, vil videreføre den miljøpolitikken
som regjeringen fører, som er å la folk i distriktene som er mest
avhengig av bil, bli hardest rammet av en økning i CO2-avgiften, mens de som
har mer penger i sentrale strøk, fortsatt kan få subsidiert de dyreste
elbilene.
Alle partiene
på rød-grønn side vil ha en ny klimapolitikk. Den skal være rettferdig.
Det er bra at Arbeiderpartiet nå tar etter Rødt, i hvert fall i
retorikken. Det er et stykke igjen på politikken før de er der,
men ok. Vi burde også kunne samle oss om noen enkle prinsipper i
denne saken for dette – vi har vært åpne for å diskutere, men det
har vært liten interesse for det i behandlingen av denne saken.
Det viktige er
at en urettferdig miljøpolitikk vil gjøre det vanskelig å få med
folk på de store endringene som trengs for å få stanset klimautslippene.
Vi kommer med en rekke forslag som vi tror vil være med på å sikre
at klimapolitikken kutter både utslipp og ulikhet samtidig – forslag
som, etter hva jeg kan skjønne, blir avvist av komiteen.
Vårt mål er at
de som forurenser mest, som er de som har mest, tar sin del av ansvaret
for å få ned klimagassutslippene. Vi vil at de som f.eks. sløser
med strøm til helårs oppvarmet svømmebasseng eller oppvarmet innkjørsel
til enorme hytter i fjellet, skal betale noe ekstra for det, og
det håper vi er forslag som de øvrige rød-grønne partiene vil være
enig i er en god idé. Det er fullt mulig, mener i hvert fall jeg,
å ta en ny vurdering av om man ikke kan støtte Rødts forslag. Uansett
vil valget avgjøre, og det vil bli rom, tenker jeg, for å få gjennomslag for
viktige krav også fra vår side for å sikre en rettferdig miljøpolitikk
i Norge for framtiden.
Med det tar jeg
opp våre forslag i saken.
Presidenten: Da
har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte
til.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er alltid litt
krevjande når ein har 3 minutt på seg til å kommentere fleire titals
ulike forslag i to Dokument 8-forslag som handlar om vidt forskjellige
saksfelt, alle med vidtrekkande konsekvensar. Eg trur eg tek ei
litt overordna tilnærming til det, og så får ein heller følgje opp med
ytterlegare spørsmål etter kvart.
Då vil eg seie
at Noreg har ein ambisiøs klimapolitikk. Vi var det tredje landet
i verda, det første vestlege, som leverte eit forsterka mål til
Parisavtalen. Vi skal kutte utsleppa våre med 50 pst., opp mot 55 pst.
innan 2030. Ikkje berre har vi eit mål. Det har vi hatt i norsk
politikk lenge, men vi har ein plan for korleis vi skal nå det målet.
Aldri før har ei regjering levert ein så detaljert og ambisiøs og
forpliktande klimaplan med så konkret politikk og med detaljerte
utrekningar av utsleppskutt på tonnet. Det gjer at vi ikkje berre
har eit mål, men det er truverdig at vi kan klare å nå det, iallfall
dersom den planen vert følgd, og det har regjeringa tenkt å gjere.
Det er ei rekkje
forslag her, som sagt. Ein del av dei går på det som handlar om
ulike klimabudsjett. Det er f.eks. lagt fram forslag om å inkludere
krav om nasjonale klimabudsjett og tilhøyrande handlingsplanar og
at det vert utvida til også å gjelde kommunar og fylkeskommunar.
Som representanten Aukrust sa, skal klimalova diskuterast i Stortinget
ganske straks, og ein kjem kanskje tilbake til nokre av dei problemstillingane,
men eg vil likevel seie at klimalova er ei overordna lov. Ho forsterkar Noregs
klimamål samtidig som ho gjev fleksibilitet til ulike politiske
løysingar, vegval og verkemiddel. Gjennom klimaavtalen med EU –
og det er eit viktig poeng, i og med at ein del parti i salen er
imot han – får Noreg eit juridisk bindande utsleppsbudsjett for
ikkje-kvotepliktige utslepp. Det betyr at klimamålet heller ikkje
er frivillig å nå. Det må ein nå.
Klimalova forpliktar
regjeringa til årleg å leggje fram status gjennom eit utsleppsbudsjett,
og korleis det budsjettet skal oppfyllast, følgjer som sagt av klimaplanen.
Så er det slik at klimalova no forpliktar regjering og storting,
men ikkje kommunar og fylkeskommunane. Det betyr ikkje at kommunar
ikkje har ei viktig rolle i omstillinga av Noreg. Dei har ei avgjerande
rolle. Men det er nok likevel slik at det ikkje er kommunane som
er ansvarlege for alle klimagassutslepp innanfor sine kommunegrenser.
Klimalova omfattar med andre ord utslepp som kommunane ikkje er
ansvarlege for eller har myndigheit til å regulere. Det gjer det
litt krevjande, at ein likevel skal påleggjast eit ansvar for dei,
slik det vert lagt opp til i nokre av forslaga.
Heldigvis skjer
det veldig mykje bra i kommunane med klimaplanar og klimabudsjett.
Miljødirektoratet har laga eit verktøy som fordeler klimagasstatistikken på
kommunar til nytte for politikarar og innbyggjarar. Vi administrerer
ordninga Klimasats, som er ein stor suksess. Vi rettleier, og vi
hjelper til med å lage kommunale klimabudsjett. Så det har ein no
fått, både i Oslo, Trondheim, Bergen, Hamar, Kristiansand, i Akershus,
i Nordland og på fleire plassar. Så eg vil seie det skjer veldig
mykje positivt i kommunane. Regjeringa støttar opp under det, men
det å nå måla i klimalova er regjeringa og Stortinget sitt ansvar.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har et enkelt spørsmål
til statsråden: Er statsråden uenig i konklusjonene fra den siste
rapporten til Det internasjonale energibyrået om at vi ikke kan
tillate noen nye olje- og gassutbygginger etter 2021 dersom vi skal
nå 1,5-gradersmålet?
Ingjerd Schou hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Denne statsråden hadde
gleda av å leie programarbeidet i partiet sitt, Venstre, der vi
vedtok eit nytt partiprogram i april. I det partiprogrammet vedtok
Venstre ein politikk der vi seier at vi ikkje ønskjer å drive med
nye lisenstildelingar i nye område. Så eg trur at svaret på det
gjev seg sjølv – at partiet mitt og eg er einige i at det bør vere politikken
framover. No har for så vidt ikkje IEA tilrådd ein politikk. Dei
har kome med ein analyse av korleis det er mogeleg å nå 1,5-gradersmålet
med ein del føresetnader.
Så har denne
regjeringa ei regjeringsplattform som seier noko om korleis petroleumspolitikken
skal førast. Det handlar bl.a. om å verne sårbare område, som Lofoten,
Vesterålen, Senja, Møreflaket, Skagerrak, iskantsona som er flytta
sørover, m.m. Det er eg glad for, men det er også regjeringa sin
politikk å lyse ut nye område for leiting og utvinning.
Lars Haltbrekken (SV) []: Det er godt å høre at statsråden
er enig i konklusjonene fra Det internasjonale energibyrået.
Da er mitt neste
spørsmål: Hvorfor legger regjeringen da opp til å bryte Parisavtalens
mål om å begrense den globale temperaturøkningen til maksimalt 1,5 grader
gjennom en rekordhøy utlysning i 25. konsesjonsrunde?
Statsråd Sveinung Rotevatn []: Regjeringa legg ikkje
i det heile opp til å bryte Parisavtalen – tvert imot. Regjeringa
er blant dei første i verda som forsterkar klimamålet sitt under
Parisavtalen med ein forpliktande plan for å nå dei måla, der vi
skal gje eit betydeleg bidrag og kutte utsleppa våre betydeleg.
Det er ikkje å bryte Parisavtalen, det er å etterleve han etter beste
evne.
Så er det reell
ueinigheit i denne salen mellom parti, og for så vidt også mellom
parti i regjeringa, om sider ved olje- og gasspolitikken. Det betyr
at då må ein forhandle og finne løysingar, anten det handlar om
iskantsona, Lofoten, Vesterålen og Senja, oljeskattregimet eller om
konsesjonsrundar og TFO-rundar. Det trur eg representanten Haltbrekken
og partiet hans er svært klar over, i alle fall har dei betydeleg
erfaring med det.
Så er det eit
val til hausten. Det er eg glad for at det skal vere, og eg håpar
at mange veljarar ønskjer å røyste på mitt parti, og eg vil tru
at representanten Haltbrekken vil gje den same beskjeden til dei
som kan tenkje seg å røyste på hans parti.
Lars Haltbrekken (SV) []: Det siste kan jeg bekrefte,
men det statsråden sier, henger ikke helt på greip. På mitt første
spørsmål svarer statsråden at han er enig i IEAs konklusjon om at
det ikke kan tildeles noen nye olje- og gassfelt dersom vi skal
nå 1,5-gradersmålet. På mitt andre spørsmål, om hvorfor regjeringen legger
opp til å bryte 1,5-gradersmålet gjennom å tildele rekordmange felt
gjennom 25. konsesjonsrunde, svarer statsråden at regjeringen ikke
legger opp til å bryte 1,5-gradersmålet – men ved å gjennomføre
en politikk som ifølge IEA er i strid med 1,5-gradersmålet. Jeg
tror jeg må spørre hvordan statsråden klarer denne ulogiske slutningen.
Statsråd Sveinung Rotevatn []: For det første er
det slik at etter Parisavtalen forpliktar land seg til å redusere
sine eigne nasjonale utslepp. Det er grunnstammen i internasjonal
klimapolitikk, og det er eit prinsipp som er ganske viktig å halde
fast ved, for å seie det forsiktig. Det er det Noreg har forplikta
seg til etter Parisavtalen. Det er det vi no gjer medan utsleppa
i Noreg går ned, og det er det klimaplanen viser korleis vi skal
fortsetje med, slik at vi når dei nye og ambisiøse klimamåla våre.
For det andre
er det viktig å seie at det er ikkje slik at IEA tilrår at ein gjer
det eine eller det andre. Det dei har gjort, er å lage ein veldig
interessant rapport med eit scenario for korleis ein kan nå 1,5-gradersmålet
innanfor energi. Det som har endra seg noko frå tidlegare rapportar,
er bl.a. at dei i mindre grad enn før legg vekt på opptak frå CCS
og treplanting, noko som fører med seg at det er mindre rom for
nye, fossile ressursar, og at ein treng betydeleg større utbygging
av fornybar energi. Og det er sjølvsagt eit interessant scenario
å studere, og det er ein viktig rapport. Men klimapolitikken til
regjeringa er godt beskriven i klimaplanen, han oppfyller måla i Parisavtalen,
og han vil sørgje for at utsleppa i Noreg fortset å gå ned.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Lars Haltbrekken (SV) []: Det er en ting som forundrer
meg i den saken vi nå diskuterer, for saken handler om å gjøre Norge
til en ledestjerne i den globale klimaomstillingen. Da spør jeg
meg: Hvilke standarder er det forslagsstillerne fra Miljøpartiet
De Grønne setter til det å være en global ledestjerne?
Etter at USAs
president kom med sine klimamål, opplevde vi en nærmest panegyrisk
hyllest fra Miljøpartiet De Grønne – en panegyrisk hyllest av klimamål
som er betraktelig svakere enn den norske regjeringens klimamål,
som det samme partiet med rette kritiserer i harde ordelag.
Hvorfor stiller
man med klappsalver og jubelrop når verdens nest største forurenser
kommer med en klimapolitikk som er i strid med 1,5-gradersmålet,
som har fått sterk kritikk fra amerikansk miljøbevegelse, og som
attpåtil – tro det eller ei – er svakere enn den norske regjeringens
klimapolitikk? Og det siste er jo et kunststykke å få til.
USA sitter på
et betydelig ansvar for det uføret verden har havnet i. Derfor er
de utslippsforpliktelsene den amerikanske presidenten har sagt at
landet er villig til å ta på seg, altfor svake. Når man hyller en
uansvarlig svak klimapolitikk fra verdens nest største forurenser,
kan man lure på hvor lavt listen legges for det å være en global
ledestjerne.
Miljøpartiet
De Grønne virker å være såre fornøyd så lenge vi har en president
som snakker varmt om kampen mot klimakrisen, men bla-bla-bla er
altså det som skal ta oss ut av klimakrisen.
Vi i SV lever
etter slagordet «action speaks louder than words». Klimakrisen trenger
handling og utslippskutt – ikke flere statsledere som bare snakker
om hvor viktig klimakampen er.
Med denne hyllesten
av den amerikanske presidenten stiller Miljøpartiet De Grønne seg
i samme rekke som de mange Høyre-politikerne sto i da de klappet
de klimastreikende ungdommene på skuldrene for et par år siden og
sa: Det er bra dere engasjerer dere.
Terje Halleland (FrP) []: Jeg følte litt behov for
å være en stemme for industrien og verdiskaping og arbeidsplasser,
og litt mindre bla-bla-bla, som det ble sagt fra foregående taler.
I denne sak er
det fremmet forslag om å skjerpe Norges klimamål til 80 pst. Økonomiske
budsjetter skal byttes ut med utslippsbudsjetter, og vi skal avslutte
petroleumsvirksomheten vår – kort oppsummert: øke utgiftene, kutte
inntektene.
Man får nesten
inntrykk av at man er med i et mesterskap i hvem som kan by høyest.
Miljøpartiet De Grønne sier de skal berge verden, men jeg sitter
vel med et inntrykk av at de skal begynne med å ødelegge landet. Det
er helt kjemisk fritt for konsekvensene av de forslagene som er
tatt opp. Hadde det vært et seriøst forslag, hadde man tatt til
orde for hvilke konsekvenser dette vil få. Vi har nettopp behandlet
– i denne komiteen, i denne sal – en klimaplan med 500 forslag,
men det var tydeligvis ikke nok for dem som står bak dette forslaget.
Hvordan skal
vi definere en ledestjerne? Hva kan Norge bidra med i kampen for
lavere utslipp? Hva er det vi kan tilby som kan gjøre oss til en
ledestjerne, som få andre kan? Jo, vi kan slå ring om petroleumsnæringen. Samtidig
skal vi slå ring rundt satsingen på utslippsreduksjoner – for det
er ingen motsetning, det er en forutsetning. Det finnes to land
som har klart å kutte utslippene sine, og det er Storbritannia og
USA. Begge har gjort det gjennom å erstatte kull med bruk av gass.
Og det er kun i Norge vi har en diskusjon om hvorvidt norsk gass
bidrar til et bedre klimaregnskap eller ikke.
Vi kan gjerne
ta diskusjonen om hva som er best på lengre sikt, og hvor Norge
står om 50 år, men på kort sikt, de første ti årene, er det helt
nødvendig at Norge bidrar med gass til Europa, slik at de kan fase
ut kull. Det er Norges beste bidrag til Parisavtalen. Om Tyskland
skulle erstatte sitt gassforbruk med kull, ville utslippene øke med
300 mill. tonn – seks ganger det totale utslippet i Norge. Når Baltic
Pipe åpner til neste år, vil Polen kunne redusere sine utslipp med
80 mill. tonn, som alene er halvannen gang Norges utslipp.
Klimagassene
må ned, men energiproduksjonen må opp. Det faller liksom bort i
hele debatten. Vi har rundt en milliard mennesker på denne kloden
som ikke har tilgang til energi, og verden vokser med 80 millioner mennesker
i året. Det er Tyskland hvert år. Norge er et rikt land. Vi kommer
til å klare oss. Men er det rett av oss å nekte andre land tilgang
til energi? Jeg tror ikke det.
Presidenten: Det
er mulig at bla-bla er et internasjonalt språk, det er jo ikke godt
å si. Men presidenten kan henstille til at vi generelt holder oss
til norsk.
Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg hadde
ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, for vi har brukt mye tid
i vinter og vår på klimaplanen, og vi har vedtatt en helhetlig politikk
fram til 2030 for å kutte Norges klimautslipp. Men etter å ha sittet
i salen her og hørt på de siste par timene, særlig debatten om myr, med
Arbeiderpartiet, og så har vi forslag her fra Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, falt det meg inn at vi må peke på en spagat som opposisjonen
står i.
Representanten
Lars Haltbrekken etterlyste et kunststykke. Jeg kan ramse opp noen
kunststykker gjennom de siste åtte årene.
Vi har en elbilpolitikk
som er den mest vellykkede i verden. Det er vel antagelig så nært
som mulig man kommer en global ledestjerne. Norge er altså det landet i
verden som har tredje flest elbiler etter Kina og USA.
Denne regjeringen
har etablert Klimasats. Det er mange hundre millioner som går ut
til lokale bidrag som kutter utslipp, og som skaper nye løsninger.
Denne regjeringen
har etablert Nysnø, et omstillingsfond for å kutte utslipp.
Denne regjeringen
har levert over 17 mrd. kr til karbonfangst og -lagring. Det er
omtrent så nært man kommer en global ledestjerne når det gjelder
karbonfangst og -lagring som et helhetlig prosjekt. Ingen andre
land i verden har gjort et så stort helhetlig prosjekt.
Denne regjeringen
har levert 2,3 mrd. kr til en flytende havvindpark, Hywind Tampen.
Det er jo faktisk tett ved å være en global ledestjerne, det også,
i hvert fall når man ser på hva annet vi gjør i leverandørindustrien vår,
og på hva vi har regulert av områder for flytende havvind.
Vi har levert
en hydrogenstrategi, puttet på penger til den. Biogass har vi diskutert
mye her. Og ikke minst har vi gjort hjemmeleksa vår; vi har vedtatt
en klimaplan som er veldig offensiv, og vi har vedtatt en klimalov.
Så kommer vi
til opposisjonen. Hvem er det Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV
skal samarbeide med? Vi forhandlet om en oljeskattepakke i fjor
høst. SV gikk ut døra. Og det var ikke regjeringa man kritiserte,
som hadde den mest offensive oljepolitikken, men det var Senterpartiet
og Arbeiderpartiet. Senterpartiet vil ikke ha med SV i en regjering.
Hvilken klimapolitikk er det vi da står igjen med? Så har vi Rødt,
som ikke vil ha havvind. Og så har vi Miljøpartiet De Grønne som
vil ha havvind. Så har vi Arbeiderpartiet, som ikke vet hva de vil
med myra – de visste heller ikke hva de ville med CO2-avgiften, og det er fortsatt
veldig uklart. De vil heller ikke ha flest mulig elbiler, de vil
ha billigst mulig elbiler. Det er uklart hvilket volum det gir,
og volum må vi ha for å kutte utslipp.
Så det er litt
uklart for meg hva opposisjonen egentlig har tenkt fram til 2030.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 16 og 17.
Votering, sjå fredag 28. mai