Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kristian Tonning Riise (H) [] (ordfører for saken):
EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon for 2021 til
2027 er en del av forslag til forordning om Det europeiske sosialfond
pluss, ESF+. Dette forslaget omhandler samtykke til at Norge deltar
i den delen av forordningene som gjelder EUs program for sysselsetting
og sosial innovasjon, altså kalt ESF+, og det programmet skal vare
fra 2021 til utgangen av 2027.
ESF+ slår sammen
flere tidligere fond og programmer og skal være et hovedinstrument
for å investere i borgerne og bidra til gjennomføringen av den europeiske
pilaren for sosiale rettigheter. De fondene og programmene som inngår
i ESF+, omfatter sosialfondet, EUs ungdomsinitiativ, Det europeiske
fond for bistand til de sosialt dårligst stilte samt videreføring
av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon
ESF+ har som
formål å hjelpe medlemsstatene til å oppnå høy sysselsetting, rettferdig
sosial trygghet og en kompetent og tilpasningsdyktig arbeidsstyrke
som er klar for framtidens arbeidsliv, i tråd med prinsippene i den
europeiske pilaren for sosiale rettigheter. ESF+ skal også støtte
politikkutviklingen i medlemsstatene for å sikre like muligheter,
adgang til å delta i arbeidsmarkedet, rettferdige arbeidsvilkår
samt sosial trygghet og inkludering.
Programmet omfatter
samarbeidsområder som et ordnet arbeidsliv, inkluderende arbeidsmarked,
modernisering av arbeidsmarkedsinstitusjoner og -tjenester, øke
kvinners yrkesdeltakelse, arbeidsmarkedstilpasset kompetanse, inklusiv
ny kompetanse for tilpasning til arbeidsplasser i en grønn og digital
økonomi, livslang læring, integrering i arbeidsmarkedet, bekjempe
ungdomsledighet, videreutvikling av velferdstjenester og -ordninger
og fattigdomsbekjempelse, herunder bekjempelse av barnefattigdom.
Deltakelse i
programmet for Norges del vil kunne være et nyttig virkemiddel for
å sikre seg god og løpende kontakt om politikkutviklingen i EU og
gi oss tilgang til erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling som
vi kan nyttiggjøre oss i utviklingen av nasjonal politikk. Eksempelvis
kan informasjonsarbeidet om trygdesaker gi mulighet til sammenligning
av de nasjonale trygdeordningene innenfor EØS-området, analyse og
utveksling av informasjon og erfaringer på trygdeområdet.
Programmet innebærer
heller ingen forpliktelser utover det å være med og bidra til finansieringen
av programmet og bidra til informasjonsdeling på de nevnte områdene.
Derfor anbefaler også flertallet i komiteen at Stortinget gir sin
tilslutning til deltakelse i programmet.
Jon Georg Dale (FrP) []: Framstegspartiet sluttar
seg til intensjonen i mykje av det vi hittil kan leggje til grunn
at forordninga skal vareta. Likevel er det spesielt å be om tilslutning
frå Stortinget til dette før vi kjenner den endelege utforminga
av forordninga. Vi vil difor i dag ta opp forslaga frå innstillinga
– som eg med dette gjer – om å avvente endeleg godkjenning av dette til
vi har sett korleis den endelege forordninga vil sjå ut.
Europeisk samarbeid
er på mange område godt og hensiktsmessig, men at Stortinget sluttar
seg til implementering av ei forordning utan å kjenne verken det
endelege innhaldet eller dei økonomiske konsekvensane, meiner vi
er prematurt, og vi vil difor stå ved dei forslaga vi har fremja.
Presidenten: Representanten
Jon Georg Dale har tatt opp de forslagene han refererte til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For andre gang i dag har
vi satt på sakskartet i Stortinget en sak som omhandler at Stortinget
skal slutte seg til et EU-program før en kjenner de fulle konsekvensene
av hva denne tilslutningen vil innebære.
I denne saken
har det ikke blitt fattet noen beslutning i EØS-komiteen. Den foreligger
ikke, og EØS-komiteen er jo fellesorganet mellom EFTA-landene i
EØS og EU som må avklare rammene for Norges deltakelse i ulike beslutninger.
Men i motsetning til forrige sak, der dette heller ikke var gjort,
går denne saken ytterligere lenger. Det er heller ikke fattet en
endelig beslutning i EU om hva dette programmet skal innebære. Det
at Stortinget både før saken har vært i EØS-komiteen og før det har
vært fattet endelig vedtak i EU om hva denne saken vil innebære,
skal fatte vedtak i landets nasjonalforsamling som binder Norge
både økonomisk og politisk til programmet, mener Senterpartiet er
uklokt, og vi vil gå imot den tilslutningen som blir foreslått her.
Vi står midt
i en pandemi, og det har i Stortinget i mange sammenhenger vært
behov for å fatte raske vedtak på grunn av at store konsekvenser
kan ramme både arbeidsfolk og bedrifter i Norge. Men hva er det
som haster så avgjørende at Norge må fatte en beslutning i Stortinget
før en kjenner det endelige vedtaket i EU om programmet, og før
saken har vært i EØS-komiteen? Det er god grunn til å stille spørsmål
ved hvorfor regjeringspartiene og – i denne sammenhengen – støttepartiet
Arbeiderpartiet velger å gjøre det på en slik måte.
Det er tvert
imot gode grunner til å stille spørsmål ved hva Norge har å tjene
på å tilslutte seg slike typer programmer og strukturer, som vi
med sikkerhet vet så langt innebærer økonomiske konsekvenser for
Norge, anslagsvis 200 mill. kr i programperioden. Det er mange fine
formuleringer her om hva slags ambisjoner EU har knyttet til dette
programmet, men det det handler om til sjuende og sist, er jo Norge
med vår arbeidslivsmodell, vår organisering av arbeidslivet. I forrige
sak snakket en om hvordan vi organiserer det norske arbeidslivet,
at vi ikke har noen minstelønnsmodell, at vi har høy organisasjonsgrad,
og at vi ikke er enige i EUs planer om en minstelønn. Men det at
vi i Norge selv organiserer vårt eget arbeidsliv og ikke ukritisk
innordner oss ulike programmer og beslutninger som EU har, det er
fornuftig. Jeg vil med det si at jeg er imot de forslagene som er fremmet
av flertallet.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vil takke Stortinget
og komiteen for at vi får behandlet denne saken i inneværende stortingssesjon.
Det er viktig, for det innebærer – gitt behandlingen også i EØS-komiteen
– at vi får deltatt fra oppstart i EUs program for sysselsetting
og sosial innovasjon.
Norge er en del
av det felles europeiske arbeidsmarkedet, og det å ta del i EUs
program for sysselsetting og sosial innovasjon vil være en sentral
og nyttig inngang for Norge for å sikre god og løpende kontakt om
politikkutviklingen i EU og EUs medlemsland innenfor arbeids- og
sosialområdet.
Det europeiske
sosialfond pluss skal støtte, supplere og tilføre verdi til medlemsstatenes
politikk for å oppnå en rekke formål innen arbeids- og sosialpolitikken.
Vi ønsker å delta i den avgrensede delen om sysselsetting og sosial
innovasjon, EaSI. For denne delen er det fastsatt en rekke operasjonelle
mål, slik som å utvikle sammenlignende analytisk kunnskap og legge
til rette for en effektiv og inkluderende deling av informasjon,
gjensidig læring, støtte til nettverk på europeisk nivå og dialog med
bl.a. berørte parter. Å være en del av internasjonale nettverk hvor
vi kan dele informasjon om vår arbeidsmarkedssituasjon og våre tiltak,
har vært nyttig gjennom koronakrisen, og det vil være nyttig fremover
for å håndtere strukturelle forhold i arbeidsmarkedet.
Sentrale utfordringer
i arbeidsmarkedet er ikke særnorske, men i stor grad de samme som
andre europeiske land også står overfor.
Deltakelse i
EUs program om sysselsetting og sosial innovasjon vil bidra til
flere møteplasser og samarbeidsarenaer hvor EUs politikk blir diskutert
og utformet, der aktuelle EØS-saker kommer opp til diskusjon. En
slik bredde i engasjementet vårt er viktig for å kunne drive en
effektiv europapolitikk.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Rigmor Aasrud (A) [] (komiteens fung. leder): I innstillingen
har noen av partiene på Stortinget en merknad og fremmer et forslag
knyttet til etableringen av Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået,
og er bekymret for hvordan denne saken påvirker ELA. Kan statsråden
si noe om hvordan denne saken vil påvirke vårt forhold til Det europeiske
arbeidsmarkedsbyrået?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det kan jeg gjøre.
Det er ingen referanser til ELA i forordningen om Det europeiske
sosialfond pluss. Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å
sende på høring et forslag til lov- og forskriftsendringer med sikte
på å gjennomføre ELA-forordningen i norsk rett i løpet av 2021.
Deretter tas det sikte på å fremme en proposisjon om både nødvendige
lovendringer og samtykke til å ta forordningen om ELA inn i EØS-avtalen
i løpet av våren 2022.
Det har vært
noe organisering og flyttinger av programområder, men kort oppsummert:
Sett bort fra de generelle betraktningene om at det skal sikres
koordinering og komplementaritet mellom EUs ulike virkemidler, skal
det ikke være noe i forordningen nå som vil ha betydning for ELAs
virkeområde eller vice versa.
Rigmor Aasrud (A) []: Takk for redegjørelsen og statusen
for ELA. Da oppfatter jeg statsrådens svar slik, og vil gjerne ha
det bekreftet, at denne saken har ingenting med vårt forhold til
ELA å gjøre.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten
har oppfattet svaret helt korrekt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 21.
Votering, sjå voteringskapittel