Voteringer

Votering i sak nr. 10, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Himanshu Gulati og Erlend Wiborg om å muliggjøre opprettelse av enkeltpersonforetak for sekstenåringer (Innst. 488 S (2020–2021), jf. Dokument 8:199 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å stimulere til mer gründervirksomhet blant ungdom under 18 år.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.56.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at flere elever i videregående opplæring får mulighet til å delta i programmer gjennom Ungt Entreprenørskap.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 56 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.57.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:199 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Himanshu Gulati og Erlend Wiborg om å muliggjøre opprettelse av enkeltpersonforetak for sekstenåringer – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.57.39)

Votering i sak nr. 11, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Nils T. Bjørke, Heidi Greni, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad, Åslaug Sem-Jacobsen og Marit Knutsdatter Strand om å styrke norsk reiseliv i etterkant av koronapandemien og sikre norsk eierskap til reiselivsbedrifter i Norge (Innst. 466 S (2020–2021), jf. Dokument 8:230 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å raskt sette i gang en Reiseliv 21-prosess som kan styrke kunnskapen om reiselivsnæringen, behov for tiltak og hvordan man kan sikre bedre bærekraft og flere hele faste stillinger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å styrke norsk reiseliv etter koronapandemien og sikre norsk eierskap til reiselivsbedrifter i Norge.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:230 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Nils T. Bjørke, Heidi Greni, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad, Åslaug Sem-Jacobsen og Marit Knutsdatter Strand om å styrke norsk reiseliv i etterkant av koronapandemien og sikre norsk eierskap til reiselivsbedrifter i Norge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.58.55)

Votering i sak nr. 12, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om rettferdig kompensasjonsordning for den norske turbussbransjen (Innst. 475 S (2020–2021), jf. Dokument 8:170 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Geir Pollestad på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en justert kompensasjonsordning for taxinæringen, hvor bedrifter som eier egne kjøretøy, likebehandles med bedrifter som leaser/leier kjøretøy.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Geir Pollestad (Sp) (frå salen): Senterpartiet støttar også forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.59.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:170 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om rettferdig kompensasjonsordning for den norske turbussbransjen – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en justert kompensasjonsordning for norsk turbussbransje, hvor bedrifter som eier egne kjøretøy, likebehandles med bedrifter som leaser/leier kjøretøy.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en justert kompensasjonsordning for leiebilbransjen, hvor bedrifter som eier egne kjøretøy, likebehandles med bedrifter som leaser/leier kjøretøy.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.01)

Votering i sak nr. 13, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Sandra Borch, Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Marit Knutsdatter Strand om økt verdiskaping og sysselsetting i norsk næringsmiddelindustri (Innst. 446 S (2020–2021), jf. Dokument 8:246 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er forslagene nr. 1–10, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringsmiddelindustrien utforme et konkret mål om økt verdiskaping og sysselsetting i næringsmiddelindustrien.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å bedre rekrutteringen av norsk arbeidskraft til næringsmiddelindustrien.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke utdanningen av arbeidskraft til næringsmiddelindustrien på alle nivå i utdanningsløpet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om et styrket tollvern for å beskytte norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å bedre merkeordningene for å styrke konkurransekraften til norske matvarer.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av skatter, avgifter og gebyrer som gjelder for næringsmiddelindustrien, med sikte på å øke konkurransekraften.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå ordninger, herunder frakttilskudd, for å legge til rette for en geografisk spredt næringsmiddelindustri.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for å få til en effektivisering og automatisering av næringsmiddelindustrien.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forenklinger av regelverket for næringsmiddelindustrien.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal strategi for offentlige innkjøp av matvarer for å sikre at norske produkter blir valgt.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:246 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Sandra Borch, Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Marit Knutsdatter Strand om økt verdiskaping og sysselsetting i norsk næringsmiddelindustri – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.08)

Votering i sak nr. 14, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om lavere kjøttforbruk, økt selvforsyning og mer bærekraftig mat (Innst. 449 S (2020–2021), jf. Dokument 8:272 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 26 forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Geir Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 5 og 6, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 7–26, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 8 og 10–15, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe systematisk etter et langsiktig mål om å halvere det norske kjøttforbruket.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften på vegetabilske kjøtterstatninger.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om virkemidler og tiltak i jordbruket, næringsmiddelindustrien, restaurantbransjen og dagligvarebutikkene for å fremme vegansk og vegetarisk mat basert på norske råvarer.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke merverdiavgiften på kjøtt fra 15 prosent til 20 prosent, med unntak for økologisk kjøtt og kjøttproduksjon der kraftfôrandelen ikke overstiger 10 prosent av fôret målt i energi.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby priskampanjer på kjøtt som innebærer å selge kjøtt med tap. Mat som er nær ved å gå ut på dato, unntas fra forbudet.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at offentlige kantiner minst én dag i uka skal servere kun vegetarmat, og alltid ha et fullverdig vegetarisk alternativ.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at barnehager med matservering alltid skal ha et fullverdig vegetarisk alternativ.»

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 84 stemmer imot og 2 stemmer for forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.04)

Kristian Tonning Riise (H) (fra salen): Jeg stemte feil!

Presidenten: Da retter vi opp det. Det er dermed avgitt 85 stemmer imot og 1 stemme for forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Solfrid Lerbrekk (SV) (frå salen): Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaga nr. 11 og 13.

Presidenten: Det ble meldt inn etter at voteringsopplegget var laget, men det vil bli lagt inn som en merknad.

Det voteres over forslagene nr. 7, 9 og 16–26, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ernæring med oppdaterte kostholdsråd, målsettinger og tiltak for et sunnere kosthold. Kostholdsrådene bør inkludere bærekraft- og selvforsyningshensyn i tillegg til folkehelsefaglige vurderinger.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften på frukt og grønnsaker.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre krav til næringsnøytralt læreverk i mat- og helsefaget i skolen, for å unngå at næringsinteresser får for sterk innflytelse på barns kunnskap om mat.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre hanndyr av drøvtyggere like krav til beite og mosjon som hunndyr, ved å kreve i hanndyrlova at dyr som ikke skal brukes til avl, som hovedregel kastreres.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte en gradvis avvikling av melkekvotebørsen og gjeninnføre statlig tildeling av melkekvoter, som skal baseres på lokalt ressursgrunnlag.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke kvotetaket for kumelk til 450 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke kvotetaket for geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan om å styrke den aktive seterdrifta.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senke arealgrensen for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt til 10 dekar dyrka mark.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre toll på soya og andre proteinråvarer til norsk jord- og havbruk, og lage en plan for trinnvis opptrapping av tollen frem mot 2030.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et senter for planteforedling av og innovativ forskning på proteinrike matplanter for nordiske forhold, som en del av en målrettet plan for økt produksjon og konsum av planteproteiner i Norge, både direkte til folk og som innsatsfaktor i husdyrholdet.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan overskuddsprodukter som geitekilling, verpehøns, sau og innvoller kan omsettes i balanse med hovedproduksjonene de tilhører, med formål å redusere svinn.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for hvordan matsvinn fra primærleddet kan kuttes minst i tråd med FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinnet innen 2030.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe systematisk for å redusere det norske kjøttforbruket.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen erstatte dagens opplysningskontor med et samlet opplysningskontor som fremmer bærekraftig og helsemessig riktig mat og kosthold, i tråd med mål om sjølforsyning, natur og klima. Næringen og fagfolk skal være representert.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke tollvernet på kjøtt, og fremforhandle lavest mulig importkvoter av kjøtt i handelsavtaler.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, for norske jordbruksmatvarer skal økes til 50 pst. innen utløpet av 2026.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt i grunnskolen. Ordningen bør favorisere norskprodusert og lokalprodusert frukt og grønt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren legge frem forslag til matkastelov.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:272 S (2020–2021) – om representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om lavere kjøttforbruk, økt selvforsyning og mer bærekraftig mat – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.45)

Votering i sak nr. 15, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth og Geir Pollestad om å oppheve forbudet mot nydyrking av myr (Innst. 451 L (2020–2021), jf. Dokument 8:288 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 2, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
forslag nr. 3, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot nedbygging av myr.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring av jordlova (oppheve forbudet mot nydyrking av myr)

I

I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord gjøres følgende endring:

§ 11 andre ledd skal lyde:

For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. Søknad om nydyrking av myr kan berre skje gjennom ein plan godkjend av den enkelte kommune. Eit generelt forbod mot nydyrking av myr kan ikkje fastsetjast i føresegna.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring av jordlova (oppheve forbudet mot nydyrking av myr)

I

I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord gjøres følgende endring:

§ 11 andre ledd skal lyde:

For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. Søknad om nydyrking eller nedbygging av myr kan berre skje der omsynet til klima, natur- og kulturlandskap vert varetatt gjennom ein heilskapleg plan godkjend av den enkelte kommune.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble bifalt med 50 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.08)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 50 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.40)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:288 L (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth og Geir Pollestad om å oppheve forbudet mot nydyrking av myr – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 16, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om at Norge skal bli en global ledestjerne i klimaomstilling (Innst. 448 S (2020–2021), jf. Dokument 8:266 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 11 forslag. Det er

forslagene nr. 1, 3 og 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 5, 10 og 11, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 2 og 6–9, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 6, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe Norges klimamål for å redusere utslippene av klimagasser fra norsk territorium med 80 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og legge fram en forpliktende plan gjeldende fra 1. januar 2022 for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med dette.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 85 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som en følge av IEAs nye rapport stanse 25. konsesjonsrunde og TFO 2021.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen med umiddelbar virkning avvikle leterefusjonsordningen for oljeselskapene.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–9, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i lys av konklusjonene i IEA-rapporten 'Net Zero by 2050', om å stoppe all leteaktivitet på sokkelen, herunder avlyse 25. konsesjonsrunde.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med anbefalingene i IEA-rapporten 'Net Zero by 2050', om å stanse alle tildelinger av nye letelisenser på norsk sokkel.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle leterefusjonsordningen fra 1. januar 2022.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe Norges klimamål til et utslippskutt på 70 pst. sammenlignet med utslippene i 1990 og komme tilbake til Stortinget med en plan for å nå dette målet, snarest.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag som skjerper klimaloven ved å inkludere krav om nasjonale klimabudsjetter og tilhørende handlingsplaner, og gjøre dette som del av statsbudsjettet fra 2022. Forslaget skal også utvide klimaloven slik at kommunene og fylkeskommunene skal styre etter klimaplaner og klimabudsjetter minst i tråd med Parisavtalen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer og næringsliv samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide gjennom Arktisk råd for et internasjonalt oljemoratorium i Arktis.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:266 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om at Norge skal bli en global ledestjerne i klimaomstilling – vedtas ikke.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.29)

Votering i sak nr. 17, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en rettferdig miljøpolitikk med utslippskutt som monner (Innst. 462 S (2020–2021), jf. Dokument 8:292 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 17, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 14 forslag. Det er

forslagene nr. 1–13, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt
forslag nr. 14, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3, 4, 7, 12 og 13, fra Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan økt CO₂-avgift unngår å ramme sosialt og geografisk urettferdig, og ikke gir økte inntekter til staten, men heller brukes til tiltak som sikrer tilbakebetaling eller kompensasjon.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som sørger for at inntektene fra økt CO₂-avgift betales ut igjen til alle innbyggere med middels, lav eller ingen inntekt, med et tillegg per barn og geografisk differensiering. Tilbakebetalingen skal være månedlig og skattefri, som f.eks. barnetrygden, og den geografiske differensieringen kan f.eks. ta utgangspunkt i det eksisterende kartet for soneinndeling for differensiert arbeidsgiveravgift.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en todeling av strømprisen, enten i form av todelt nettleie eller elavgift, eller som på annet vis skiller mellom ordinært forbruk og unødvendig luksusforbruk.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et nasjonalt grønt industrifond som gjør strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et grønt infrastrukturfond som investerer i utbygging av klimavennlig infrastruktur som jernbane, kollektivtransport, ladenettverk, havner og bredbånd i hele Norge.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 85 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2, 5, 6, 8, 10 og 11, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner for utslippskutt med utredning av hvilke tiltak som må gjennomføres for å redusere klimagassutslippene med 70 pst. innen 2030, og hvordan utslippskuttene kan gjøres på en økonomisk og geografisk rettferdig måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektene fra økt CO₂-avgift ikke skal brukes til å redusere skatt på formue, selskapsoverskudd og høye inntekter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes mulighet til å opprette og bestemme størrelsen på egne soner forbeholdt kollektivtransport, gående, mennesker med nedsatt funksjonsevne, syklister og varetransport, og slik redusere miljøbelastningen, uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Sonene skal opprettes i tett dialog med næringsliv og innbyggere, samt Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller hvor statlig og fylkeskommunalt veinett blir berørt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om et forbud mot persontransport med fossildrevne privatfly. Forbudet skal omfatte både chartret og selveide fly, men inntil videre gjøre unntak for all bruk av hensyn til liv, helse og sikkerhet og for bruk av småfly i hobby-/sportssammenheng.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en kommisjon som skal se på klimautslipp forbundet med unødvendig luksusforbruk som private jetfly, reiser på første klasse, store hyttepalasser og overforbruk av strøm, og komme med målrettede forslag som reduserer klimagassutslippene fra dette.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gradvis overføre torske-, sei- og hysekvoter fra trålflåten til kystflåten for å sikre reduserte klimautslipp fra fiskeriene, sørge for flere arbeidsplasser i norsk fiskeindustri og legge til rette for økt videreforedling av råvarene her hjemme.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at embetsverket kan beregne klimaeffekten av forslag som fremsettes av partigruppene på Stortinget, på samme måte som Finansdepartementet i dag svarer på budsjettspørsmål og leverer økonomiske beregninger til alternative budsjett, og for at helhetlige beregninger av fordelingseffekten av partienes klimapolitikk tilbys.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 81 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere importen av utenlandsk kjøtt og meieriprodukter gjennom å redusere bruken av nedsatt toll, reforhandle internasjonale handelsavtaler og på andre måter styrke tollvernet.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede fordelingseffekten og effekten på energiforbruket av et toprissystem for strøm, alternativt økt elavgift kombinert med tilbakebetaling av en fast sum per husstand.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:292 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en rettferdig miljøpolitikk med utslippskutt som monner – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 83 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.40)

Votering i sak nr. 18, debattert 27. mai 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Jan Bøhler og Ole André Myhrvold om statlig delfinansiering av det arbeidet som Maridalens Venner i Oslo gjør for å realisere den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde (Innst. 452 S (2020–2021), jf. Dokument 8:290 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 18, torsdag 27. mai

Presidenten: Under debatten har Ole André Myhrvold satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre statlig delfinansiering over Klima- og miljødepartementets budsjett av det arbeidet som den ideelle organisasjonen Maridalens Venner i Oslo utfører for å realisere den statlig vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 75 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.19)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:290 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Jan Bøhler og Ole André Myhrvold om statlig delfinansiering av det arbeidet som Maridalens Venner i Oslo gjør for å realisere den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 76 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.57)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Sakene nr. 1–6 ble behandlet ved møtestart.

Votering i sak nr. 7, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om planlagt salg av Bergen Engines AS (Innst. 503 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Bjørnar Moxnes satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke sitt eierskap i Kongsberg-gruppen til å ta initiativ til oppkjøp av Bergen Engines eller på annet vis sikre arbeidsplasser og nasjonal sikkerhet gjennom nasjonalt eierskap av Bergen Engines.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 84 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen ikke har hatt gode nok rutiner knyttet til sikkerhetsarbeid, anvendelse av sikkerhetsloven og samordning mellom departementene hva gjelder utenlandsk oppkjøp av virksomheter i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, samt at det har vært gitt mangelfull informasjon til Stortinget om regjeringens håndtering av Bergen Engines-saken.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.33)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen gjennomføre og legge frem for Stortinget på egnet måte:

en kartlegging av sikkerhetskompetansen i alle departementer,
en gjennomgang utført av et offentlig utnevnt ekspertutvalg av sikkerhetslovens anvendelse, herunder mulige sårbarheter, ansvarsfordeling, status for departementenes listeføring av virksomheter som helt eller delvis skal omfattes av sikkerhetsloven,
en evaluering av hvordan sikkerhetsforståelse i departementene etableres og samarbeid mellom departementene blir sikret.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.54)

Videre var innstilt:

III

Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om planlagt salg av Bergen Engines AS – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 8, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Geir Pollestad, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund og Ole André Myhrvold om en stortingsmelding om nasjonalt eierskap og kontroll over strategisk viktige naturressurser, bedrifter, infrastrukturer og teknologier (Innst. 504 S (2020–2021), jf. Dokument 8:153 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge kan sikre nasjonalt eierskap og kontroll over strategisk viktige bedrifter, naturressurser, infrastrukturer og teknologier.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9, debattert 28. mai 2021

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Peter Frølich, Per-Willy Amundsen, Jenny Klinge, Petter Eide, Geir Sigbjørn Toskedal, Solveig Schytz og Frida Melvær om forlengelse av midlertidige regler om tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19 under straffegjennomføring (Dokument 8:294 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endring av straffegjennomføringsloven (forlengelse av midlertidige covid-19-tiltak)

I

I lov 18. mai 2001 nr. 5 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endring:

§ 45 f første ledd skal lyde:

Kapittel 3 A oppheves 1. juli 2021.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i voldsoffererstatningsloven (den øvre grensen) (Innst. 484 L (2020–2021), jf. Prop. 113 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i voldsoffererstatningsloven (den øvre grensen)

I

I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. gjøres følgende endringer:

§ 11 første ledd skal lyde:

Til hver person ytes det for hvert enkelt skadetilfelle ikke høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.

I kapittel 3 skal ny § 17 b lyde:

§ 17 b Tilleggsutbetaling når voldsoffererstatningen har blitt avkortet på grunn av den øvre grensen

Den som har fått voldsoffererstatningen avkortet fordi den øvre grensen var på under 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 14, har rett til å få utbetalt tilleggserstatning dersom vedkommende ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolder. Tilleggserstatningen skal utgjøre differansen mellom det søker ved dom er tilkjent i erstatning i medhold av skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5, og det søker har mottatt i erstatning.

Til hver person ytes det for hvert enkelt skadetilfelle likevel ikke høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.

Søknad om tilleggserstatning fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsloven § 3 og kapittel 2 kommer ikke til anvendelse ved behandling av tilleggskrav.

II

1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Endringen i voldsoffererstatningsloven § 11 kommer til anvendelse der det søkes om voldsoffererstatning etter lovens ikrafttredelse og søker ikke tidligere har søkt om erstatning for samme skadetilfelle.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (deling av krenkende bilder mv.) (Innst. 459 L (2020–2021), jf. Prop. 159 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i straffeloven mv. (deling av krenkende bilder mv.)

I

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

Ny § 267 a skal lyde:

§ 267 a Deling av krenkende bilder mv.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.

Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Ny § 267 b skal lyde:

§ 267 b Grov deling av krenkende bilder mv.

Grov overtredelse av § 267 a første ledd straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på karakteren og omfanget av materialet som er tilgjengeliggjort, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd, og om den har hatt til følge særlig store påkjenninger for fornærmede.

II

I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning skal § 3-3 lyde:

§ 3-3 (erstatning for visse personlige krenkelser m.m.)

Bestemmelsene i §§ 3-1, 3-2 og 3-2 a gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 222, 251, 254, 257, 259, 262, 263, 266, 267 a, 268 første ledd, 271, 282, 291, 294, 295, 296, 302, 304, 312, 313, 314, 327 eller 330.

III

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.
2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og tvisteloven mv. (bevisforbud for patentrådgivning) (Innst. 458 L (2020–2021), jf. Prop. 165 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i straffeprosessloven og tvisteloven mv. (bevisforbud for patentrådgivning)

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 119 første ledd lyde:

Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, patentrådgivere oppført på listen nevnt i artikkel 134 nr. 1 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973, meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 22-5 første ledd første punktum lyde:

Retten kan ikke ta imot bevis fra prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, patentrådgivere oppført på listen nevnt i artikkel 134 nr. 1 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973, meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling.

III

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel som endret ved lov 12. juni 2020 nr. 67 om endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.) gjøres følgende endringer:

§ 15-7 første ledd andre punktum skal lyde:

Hvis mottakeren innen ti virkedager ikke har motsatt seg ødeleggelse av varene, anses samtykke etter bokstav b som gitt, og varene kan ødelegges.

§ 15-7 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Forvaltningsloven §§ 23, 24, 25 og 27 gjelder ikke i slike tilfeller.

§ 15-8 fjerde ledd skal lyde:

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som anses som småforsendelser og om ødeleggelse av varer etter paragrafen her.

IV

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.30)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.16)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 13, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Petter Eide om å stoppe nedbyggingen av grøntområdene på Bredtvet i Groruddalen (Innst. 470 S (2020–2021), jf. Dokument 8:142 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Jan Bøhler på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 3 og 4, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 5 og 6, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 5, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å flytte Oslo fengsel fra Grønland, og at bruk av området hvor fengselet ligger i dag kommer innbyggerne i bydelen til gode, i tillegg til at nytt fengsel på Bredtvet blir skrinlagt som alternativ.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statsbygg hurtig gjennomfører en ny utredning av plassering av nytt fengsel for å sikre de innsatte gode soningsforhold. Utbygging av nytt fengsel skal ikke gå på bekostning av skog og dyreliv, eller ødelegge viktige naturområder for lokalbefolkningen.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fremskynde arbeidet med å finne andre fullgode tomtealternativer enn Bredtvet til Oslo fengsel innenfor nødvendige krav til nærhet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ruste opp eksisterende Oslo fengsel og Bredtveit kvinnefengsel i påvente av et nytt fengsel.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge de foreløpige planene om et nytt Oslo fengsel på Bredtvet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere alternative lokasjoner for nytt fengsel i Groruddalen som ivaretar grøntområdene samtidig som det sikres statlige arbeidsplasser i området.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.07)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag vedrørende nytt Oslo fengsel.

Presidenten: Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.35)

Votering i sak nr. 14, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Martin Henriksen, Maria Aasen-Svensrud, Åsmund Aukrust og Anette Trettebergstuen om å fjerne støtten til Human Rights Service (Innst. 474 S (2020–2021), jf. Dokument 8:164 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne tilskuddet til organisasjonen Human Rights Service i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

II

Stortinget ber regjeringen oppheve Human Rights Service sin status som humanitær organisasjon som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsfeltet med rett til å foreslå nemndmedlemmer til UNE.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.08)

Votering i sak nr. 15, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om at bruk av brannbomber og lignende svært alvorlige handlinger rettet mot politi og domstoler, underlegges like strenge straffer som terrorvirksomhet (Innst. 481 S (2020–2021), jf. Dokument 8:189 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som sikrer at bruk av brannbomber og lignende svært alvorlige handlinger som er rettet mot politi og domstoler, underlegges like strenge straffer som terrorvirksomhet.»

Det voteres alternativt mellom forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:189 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om at bruk av brannbomber og lignende svært alvorlige handlinger rettet mot politi og domstoler, underlegges like strenge straffer som terrorvirksomhet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.11)

Votering i sak nr. 16, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om etablering av Kreativt Europa, EUs program for kultur og audiovisuell sektor (2021–2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Kulturdepartementet (Innst. 509 S (2020–2021), jf. Prop. 176 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten har Olav Urbø satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget sender Prop. 176 S (2020–2021) tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av Kreativt Europa, EUs program for kultur- og audiovisuell sektor, (2021–2027).

II

Budsjettrevisjon utgifter

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
325		Allmenne kulturformål
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres, forhøyes med	52 000 000
		Fra kr 83 900 000 til kr 135 900 000

Presidenten: Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 17, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Innst. 457 S (2020–2021), jf. Prop. 141 LS (2020–2021), S-delen)

Debatt i sak nr. 17

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2102 (om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner).

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 18, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) (Innst. 456 L (2020–2021), jf. Prop. 141 LS (2020–2021), L-delen)

Debatt i sak nr. 18

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger)

I

I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda oppheves

§ 7 første ledd bokstav a. Nåværende første ledd bokstav b til h blir første ledd bokstav a til g.

II

I lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering gjøres følgende endringer:

§ 17 annet ledd skal lyde:

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

§ 18 skal lyde:

§ 18 Universell utforming av IKT

Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot eller stilt til rådighet for bruker, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. IKT-løsningene skal være universelt utformet fra det tidspunktet som er fastsatt i § 41.

Med IKT menes teknologi og systemer av teknologi som brukes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

Plikten etter første ledd gjelder ikke dersom den medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på

a. effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b. virksomhetens karakter
c. kostnadene ved tilretteleggingen
d. virksomhetens størrelse og ressurser.

Plikten etter første ledd anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming i annen lov eller forskrift.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming av IKT-løsninger.

§ 19 overskriften skal lyde:

§ 19 Aktivitetsplikt for universell utforming

Ny § 19 a skal lyde:

§ 19 a Aktivitets- og redegjørelsesplikt for universell utforming av IKT

Offentlige og private virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming av IKT innen virksomheten.

Offentlige virksomheter skal redegjøre for arbeidet med universell utforming av IKT.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet i redegjørelsesplikten og hvordan plikten skal oppfylles.

§ 36 skal lyde:

§ 36 Håndheving av reglene om universell utforming av IKT

Digitaliseringsdirektoratet skal føre tilsyn med at kravene i § 18, jf. § 41 om universell utforming av IKT og 19 a andre ledd om redegjørelsesplikten, overholdes.

Digitaliseringsdirektoratet kan gi pålegg om retting til en virksomhet som ikke oppfyller plikten til universell utforming av IKT etter § 18, redegjørelsesplikten etter 19 a andre ledd og forskrift gitt i medhold av § 18 femte ledd og § 19 a tredje ledd, og kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegget dersom fristen for å etterkomme pålegget er oversittet. En part kan begjære at en beslutning om ileggelse av tvangsmulkt skal prøves på ny. Forvaltningsloven §§ 28 til 36 gjelder tilsvarende.

Digitaliseringsdirektoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, og kreve adgang til IKT-løsninger som nevnt i § 18. Det samme gjelder klageinstansen ved klage over vedtak etter andre ledd.

Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av Digitaliseringsdirektoratet eller av klageinstansen må reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er mottatt. Vedtaket kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet og klagen er avgjort. Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring av tilsyn, utmåling av tvangsmulkt, og hvordan vedtak om tvangsmulkt skal gjennomføres.

Ny § 36 a skal lyde:

§ 36 a Tilsynsorganets plikt til kontroll og rapportering

Digitaliseringsdirektoratet skal jevnlig måle om offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner overholder kravene til universell utforming.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av kontroll og rapportering til ESA.

§ 41 skal lyde:

§ 41 Overgangsregler

Plikten etter § 18 første ledd og redegjørelsesplikten etter § 19 a inntrer tolv måneder etter at forskrift om innholdet i plikten etter § 18 femte ledd har trådt i kraft, eller tolv måneder etter at forskriften gjøres gjeldende for nye pliktsubjekter, med mindre kortere frister følger av forskriften. Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. januar 2021.

Digitaliseringsdirektoratet kan gi dispensasjon fra fristene dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å overholde dem.

III

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Kongen kan gi overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 19, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som følge av covid-19) (Innst. 465 L (2020–2021), jf. Prop. 186 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 19

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover

I

I lov 20. mars 2020 nr. 3 om endring i lov om Statens pensjonskasse skal romertall II nr. 2 lyde:

2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 26 nytt sjette ledd opphører å gjelde 1. januar 2022.

II

I lov 20. mars 2020 nr. 4 om endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal romertall II nr. 2 lyde:

2. Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 1 første ledd nytt femte og sjette punktum opphører å gjelde 1. januar 2022.

III

I lov 20. mars 2020 nr. 5 om endring i lov om pensjonsordning for sykepleiere skal romertall II nr. 2 lyde:

2. Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 11 tredje ledd nytt andre og tredje punktum opphører å gjelde 1. januar 2022.

IV

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 20, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem av 16. juni 2011 (Innst. 453 S (2020–2021), jf. Prop. 163 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 20

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Jon Georg Dale på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak der en vurderer om dagens arbeidervernlovgivning godt nok ivaretar arbeidstakere som utfører arbeid i private hjem, og fremme forslag til tiltak som kan senke terskelen for å registrere slike arbeidsforhold.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en nasjonal minstelønn, som vil sikre enhver arbeidstaker et anstendig lønnsnivå.»

Det voteres alternativt mellom forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem av 16. juni 2011.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 70 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.38)

Votering i sak nr. 21, debattert 28. mai 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning som regulerer programmet for sysselsetting og sosial innovasjon, ESF+/EaSI (2021–2027) (Innst. 464 S (2020–2021), jf. Prop. 177 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 21

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Jon Georg Dale på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for status for etableringen av European Labour Agency (ELA), og vurderinger av i hvilken grad forordningen får betydning for ELAs planlagte virkeområde.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endelig vedtatt forordning om ESF+/EaSI (EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (Employment and Social Innovation – EaSI)) for Stortinget til behandling.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning som regulerer programmet for sysselsetting og sosial innovasjon, ESF+/EaSI (2021–2027).

Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.58)

Votering i sak nr. 22, debattert 28. mai 2021

Innstilling frå arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2020 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 400 S (2020–2021), jf. Meld. St. 30 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 22

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 30 (2020–2021) – Årsmelding 2020 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer – vert lagd ved møteboka.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Stortinget.no

Stortinget - Møte fredag den 28. mai 2021