Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg
vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet. Det er ikke så
mange fra komiteen til stede akkurat nå, alle trodde det var en
sak mellom forrige sak og denne saken.
Det er en enstemmig
komité som legger fram innstillingen. Dette handler om rapporter
som har vært omstridt lenge, og som det er blitt reist legitime
spørsmål ved praksis rundt. Det dette lovforslaget gjør, er å sikre
en kvalitetssikring av sakkyndiges mandater og rapportene, og vi
håper at dette skal gi større legitimitet til bruken av rapportene.
Men de som er i sentrum av alt vi gjør innenfor barnevern, er familiene,
barna det gjelder, familiene det påvirker, og håpet vårt er at en
slik kvalitetssikring er med på å øke det kvalitetsmessige grunnlaget
til rapportene, men også gir alle trygghet for at de vedtakene som
fattes og de tiltakene iverksettes, er basert på riktige vurderinger
og ikke synsing eller et svakt grunnlag. Jeg tror ikke det er så
mye mer å si fra min side, men vi får se om det blir en stor debatt.
Presidenten: Neste
taler er statsråd Kjell Ingolf Ropstad.
Statsråden må
gjerne bruke sine tildelte 3 minutter.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg skal prøve.
Foreldretvistsaker
for retten handler om foreldre som er i dyp konflikt om felles barn.
Det kan bl.a. gjelde samværshindring eller påstander om vold og
overgrep. I disse sakene er det viktig at retten har et godt og
forsvarlig grunnlag for å treffe avgjørelse som er til det beste
for barnet.
Sakkyndigrapportene
tilfører kunnskap som retten mangler, og de blir ofte avgjørende
for dommen.
Forslaget som
Stortinget nå slutter seg til, innebærer at Barnesakkyndig Kommisjon
skal vurdere sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker, som de allerede
gjør i barnevernssaker. Kommisjonen er et uavhengig organ og kan
komme med bemerkninger når den finner mangler ved en rapport. Sånn
bidrar kommisjonen til at rapporter som ikke holder god nok faglig
standard, får begrenset verdi som bevis i rettssakene. Det bidrar
til bedre rettssikkerhet for barn og for foreldre.
Det er et problem
at kvaliteten på sakkyndigrapportene i foreldretvistsaker varierer,
og at lav kvalitet ikke alltid blir avdekket av retten. Det kan
få store konsekvenser for ungene og foreldrene i saken. Det kan
også føre til svekket tillit til det offentlige generelt og til sakkyndige
og retten spesielt. I ytterste konsekvens kan det føre til uriktige
avgjørelser, og til at barn vokser opp i skadelige omsorgssituasjoner.
Lovforslaget innebærer også at departementet kan gi forskrift om
krav til sakkyndiges mandater og rapporter. Et godt og klart mandat
for den sakkyndiges arbeid er en forutsetning for at rapporten skal
kunne gi retten et faglig perspektiv om saksforholdet. Det vil bidra
til at saken blir belyst i riktig omfang og bredde. Slik vil også
Barnesakkyndig Kommisjon ha et bedre utgangspunkt for å vurdere
om rapporten besvarer det den skal.
En samlet komité
uttrykker at den deler bekymringen som framkommer i lovproposisjon
om kvaliteten på sakkyndigrapportene. Og jeg er glad for at hele
komiteen stiller seg bak forslaget. Grundig og bred utredning av
saken gjør at prosessen i foreldretvistsaker blir mer forsvarlig
og godt i samsvar med menneskerettighetene. Endringene som Stortinget
nå vedtar, vil bedre kvaliteten på og styrke tilliten til de sakkyndiges
arbeid og domstolenes avgjørelse i foreldretvistsaker.
Kari Henriksen (A) []: Jeg skal bare si at noen ganger
går det jammen meg fort i Stortinget også.
Vi behandler en
lov i dag som er viktig, som betyr mye for mange. Det er ingen tvil
– det er for stor variasjon i kvaliteten på sakkyndigrapportene
i foreldretvistsaker. Det er heller ingen tvil om at det skjer for
mange alvorlige feil, og at det skaper mistillit til ordningen.
Arbeiderpartiet
har lenge vært opptatt av rettssikkerheten for barn og foreldre
i møte med den norske forvaltningen, og at hensynet til barnets
beste og dets rettssikkerhet ikke er blitt fulgt godt nok opp. Det
skjer for mange feil i saker som omhandler for mange barn og familier,
og en del feil får svært alvorlige konsekvenser for disse.
Vi fikk etter
flere omganger flertall for at det skulle nedsettes et ekspertutvalg
som skulle gjennomgå rettssikkerheten i alle deler av barnevernet.
Det tok litt tid, men nå er dette utvalget satt ned, og det er bra.
Det er overmåte
viktig at vi som fellesskap bestreber oss til det ytterste for å
ivareta barna på best mulig måte når de utsettes for manglende omsorg,
vold og overgrep, eller når de står mellom foreldrene sine i alvorlige
foreldrekonflikter. Nå foreslår regjeringa at sakkyndigrapporter
skal underlegges samme kvalitetskontroll som sakkyndigordningen
i barnevernet, og de skal vurderes av Barnesakkyndig Kommisjon.
Det er et skritt i riktig retning.
Arbeiderpartiet
har merket seg at det er store utfordringer også med sakkyndigordningen
knyttet til barnevernsloven. Og i 2020 utgjorde 25 pst. av rapportene
i Barnesakkyndig Kommisjon faglige eller metodiske mangler som kan
ha konsekvenser for vurderingen av sakene. Og det er for mange feil.
Sakkyndigordningen
i barnevernet er også gjenstand for kritikk, bl.a. har det vært
forhold som at sakkyndig har hatt for tette bindinger til barnevernet. Derfor
har Arbeiderpartiet i flere omganger foreslått å styrke også den
ordningen. Vårt primære mål har vært å knytte hele sakkyndigordningen
opp til domstolene og at ordningen skal bli søknadsbasert. Etter
vår mening hadde det gitt større sikkerhet for uhildethet, og oppfølging
og veiledning av sakkyndiges arbeid hadde blitt bedre.
Vi har ikke fått
flertall for en sånn ordning ennå, men i dag tar Stortinget et lite
skritt i riktig retning. Alle sakkyndigrapporter skal nå underlegges
Barnesakkyndig Kommisjon, og i barnevernsloven, som vi skal behandle
om noen dager, foreslås det at finansieringen også knyttes til domstolen.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Hvert
år opplever 20 000 barn at familien går i oppløsning, og at foreldrene
går fra hverandre. Det er en tøff og svært sårbar tid for alle disse
barna, men også for foreldrene. En del av foreldrene blir ikke enige
om fordeling av samvær med barna. Foreldretvistsaker ender da ofte
i domstolene, og rapporter fra sakkyndig brukes for å avgjøre tvister
om samvær.
Slike rapporter
har vært omstridt. Det gjelder bl.a. innholdet i rapportene, og
det er fremmet påstander om lite nøytralitet – eller bias, som det
heter – og skjev vektlegging av synspunkter også hos dem som utarbeider rapportene.
Det er også stor variasjon i rapportene, og det ble påpekt i den
offentlige utredningen fra 2017 om behov for særdomstoler.
Det er viktig
at det er legitimitet i rapporter om tvister om samvær. Jeg er veldig
fornøyd med at det nå kommer en endring i barneloven, og Stortinget
må rette opp forhold i loven som kan gjøre at praksis blir bedre.
Departementet
foreslår helt konkret at Barnesakkyndig Kommisjon skal vurdere kvaliteten
på sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker før domstolene kan bruke
dem som bevis. Dette er på samme måte som i barnevernssaker. Denne
loven og dette grepet vil heve kvaliteten og rettssikkerheten i
avgjørelsen til de sakkyndige og domstolenes avgjørelse i foreldretvistsaker.
Departementet
oppnevner også medlemmer og kan gi forskrift om hvordan kommisjonen
skal være organisert, hvilke oppgaver den skal ha, og hvordan saker skal
behandles. Med dette styrkes også det formelle rammeverket i det
sakkyndige arbeidet i foreldretvistsaker.
Ved samlivsbrudd
har barn rett til å være sammen med begge foreldrene – om det ikke
er helt spesielle saker som tilsier noe annet. Foreldretvistsaker
er veldig krevende for alle barna som er berørt, og ikke minst for familier
som er involvert. Da skal ikke barna samtidig også oppleve at de
blir frarøvet muligheten til å være sammen med den ene forelderen
fordi rapporter ikke er gode nok når de kommer til domstolene.
Høyre mener for
øvrig at ved ny barnelov, som sikkert kommer til Stortinget i neste
sesjon, må det være et prinsipp med fordeling på 50/50 pst. når
det gjelder både samvær og bosted. Dette gjør at vi vil få færre
slike saker i domstolene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, sjå voteringskapittel