Stortinget - Møte torsdag den 3. juni 2021

Dato: 03.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 537 S (2020–2021), jf. Dokument 8:252 S (2020–2021))

Innhald

Sak nr. 10 [18:10:33]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Petter Eide, Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Freddy André Øvstegård om omsorg, ikke omsetning, i barnevernet (Innst. 537 S (2020–2021), jf. Dokument 8:252 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil også begynne med å takke komiteen for samarbeidet om saksbehandlingen. Jeg vil holde et kort innlegg nå som saksordfører og så etterpå ta ordet for et kort, mer politisk innlegg.

Dette er altså et representantforslag fra SV som inneholder en rekke forslag på barnevernsfeltet. Hovedlinjen i forslagene er at det først og fremst er det offentlige som skal ha ansvar for barnevern, man vil ha bort de private aktørene, i hvert fall ha færre private aktører, i tillegg til at det er en del forslag om bl.a. opptrappingsplan, bemanningsnorm osv.

Flertallet i komiteen går inn for å avvise forslaget. Jeg kommer tilbake med et mer politisk innlegg.

Tage Pettersen (H) []: Utgangspunktet for dette representantforslaget er at beskyttelse av utsatte barn er en av fellesskapets viktigste oppgaver. Det er selvfølgelig noe Høyre også stiller seg bak. Samtidig vil jeg få påpeke at frykten for private leverandører innen bl.a. barnevernssektoren nok er et av de temaene vi har debattert flest ganger i vår komité i denne stortingsperioden, og venstresiden har løftet debatten en rekke ganger, med ulike inngangsverdier.

I forbindelse med debatten knyttet til dette konkrete forslaget vil jeg bl.a. vise til behandlingen av barnevernsloven neste uke og en rekke ulike representantforslag de siste årene, hvor problemstillingene som reises også her, besvares godt.

Offentlig og privat sektor bør ønske hverandre godt, tro godt om hverandre og vise hverandre tillit. Vi er alle her opptatt av den nordiske modellen med gode velferdsordninger og en relativt stor offentlig sektor, men det betyr ikke at staten eller kommunene må produsere all velferden innenfor sine egne vanntette skott. Offentlige og demokratiske instanser skal selvfølgelig legge premissene, føre tilsyn og kontroll, treffe vedtak og utarbeide lover og forskrifter. Private og ideelle kan i mange tilfeller imidlertid produsere både raskere, billigere og minst like gode tjenester som det offentlige.

Høyre mener at mange av oppgavene det offentlige har ansvaret for, på en god måte kan leveres av ideelle og kommersielle tilbydere, og i en del sammenhenger kan det faktisk også være til beste for oppgaveløsningen, men det skal aldri være noen tvil om hvor ansvaret for tjenestene ligger.

Jeg vil vise til velferdstjenesteutvalget, som leverte sin rapport 1. desember 2020. Her konkluderte flertallet med at bransjen ikke har et urimelig nivå på sin fortjeneste, og flertallet i utvalget mente videre at det ikke bør innføres reguleringer som avgrenser barnevernets mulighet til å la seg bistå av private aktører. De begrunner dette med at private sikrer tjenestene nødvendig fleksibilitet på et område med uforutsigbar etterspørsel og særskilte behov.

2019-tall fra NHO viser at det ble kjøpt private barnevernstjenester for 2,8 mrd. kr, og overskuddet for bransjen året før det, i 2018, var på 4,7 pst., mens gjennomsnittet for bedrifter for øvrig i Norge det året var 5,5 pst. Velferdstjenesteutvalget bekrefter også at overskuddet i selskapene som leverer velferdstjenester, er lavere enn det man ser i andre deler av næringslivet.

Regjeringspartiene er opptatt av å beholde en god velferdsmiks også innenfor barnevernstjenestene. Målet må være å forbedre dagens system framfor å forby aktører, slik flere partier kjemper for, og dette underbygges godt i rapporten fra velferdstjenesteutvalget.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiet vil takke SV for dette forslaget. Ja, vi har diskutert lignende saker tidligere, men kampen for at skattepengene vi bruker på barnevern, skal gå tilbake til fellesskapet, må tas jevnlig da det ikke ser ut til å bli noen endring i den usunne situasjonen vi har ved at det kommersielle barnevernet er større enn det offentlige barnevernet innenfor noen av de mest komplekse tjenestene barnevernet har ansvaret for. Og det er selv om partiet Kristelig Folkeparti, som var med og dannet flertall i Stortinget for å øke andelen av de ideelle tilbyderne i institusjonsbarnevernet på bekostning av de kommersielle tilbyderne, er det partiet som styrer barnevernspolitikken i regjeringen.

Vi i Senterpartiet ønsker et barnevern som i all hovedsak kun drives av det offentlige eller private ideelle virksomheter. Vi ønsker å avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren, som vi mener er en helt grunnleggende feil måte å drive en så viktig samfunnstjeneste på – at våre aller mest sårbare barn behandles av det offentlige som en hvilken som helst vare eller et offentlig prosjekt ved å settes ut på anbud, for så å bli bydd på gjennom enkeltkjøp av institusjonsplasser, og hvor de kommersielle aktørene med de store anbudsapparatene stort sett vinner anbudet, og med det skviser ut de viktige ideelle aktørene og bruker profitten de får ved å vinne anbudene, som de vil.

Godt over 1 mrd. kr er det anslått at de kommersielle barnevernstilbyderne får i profitt årlig. Forhåpentligvis går noe av profitten tilbake til de institusjonene og tiltakene de kommersielle tilbyderne driver, for å gjøre dem enda bedre, og hvor det jobber mange dyktige folk som brenner for jobben sin. Men vi i Senterpartiet skulle ønske at de samme dyktige folkene heller var ansatt i offentlig eller ideell regi, og at alle skattepengene avsatt til barnevern, gikk til barnevern. Enn så lenge er det ikke slik. Da mener vi at det minste vi kan forlange, er at de som jobber for de kommersielle barnevernstilbyderne, får lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige tiltak. Det fremmer vi da i dag forslag om, sammen med SV. Vi er ellers også med på å fremme forslagene nr. 1, 2, 4 og 5. Med det tar jeg opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Barn i barnevernet opplever at det er satt en prislapp på hodene deres. Det fortalte Landsforeningen for barnevernsbarn til meg for litt siden.

Store kommersielle konsern har sikret seg en stadig større andel av barnevernstilbudet. Blant private leverandører har utenlandske konsern økt sin andel av driftsinntektene fra 23 pst. i 2010 til 60 pst. i 2018, og det er på bekostning av de ideelle og de små enkeltstående private. Flere av dem er eid fra skatteparadiser, og det er anslått at velferdsprofitører henter ut 1,1 mrd. kr fra velferden vår på bare ett år. Ja, kommersen i barnevernet har gått så langt at detaljerte beskrivelser av enkeltbarn sendes ut til tilbydere av institusjonsplasser, som så legger inn bud på barna. I et tilfelle var det omkring 20 kr mindre i matbudsjettet for et barn som gjorde at et kommersielt selskap vant konkurransen mot en ideell tilbyder.

SV har i mange år nå tatt til orde for at barnevernet skal handle om omsorg og ikke omsetning, at barnevernsbaronene skal få beskjed: Hvis de vil drive barnevernstiltak i Norge, kan de ikke hente ut profitt fra barnas tilbud og fellesskapets penger. Det handler om å skape barnas barnevern istedenfor et butikkbarnevern, et barnevern hvor barnas beste er det eneste styrende hensynet, ikke profittmotiv, et barnevern med trygghet og stabilitet, ikke uro blant barn og ansatte for at tilbudet kan bli lagt ned som følge av neste anbudsrunde.

Dette representantforslaget handler om hvordan vi kan få det til – lovfeste at kommersielle ikke kan ta ut noen form for profitt, ha en streng tolkning av myndighetsutøvelse så ikke kommersielle kan få utøve makt og myndighet mot barn, bygge opp det offentlige institusjonstilbudet og erstatte anbudsregimet med langsiktig samarbeid med ideelle tilbydere gjennom tilskudd.

Det er gledelig at alle de tre rød-grønne partiene står fast på å si at barnevernet skal være for barna, ikke for profitt. Det er lovende. Men jeg ser også at Arbeiderpartiet ikke er villig til å stemme for hvordan vi skal få dette til her – eller i barnevernsloven, som de henviser til – utover en såkalt opptrappingsplan. For meg viser dette hvorfor vi trenger et sterkt SV etter valget, for faktisk å gå fra ord til handling og ta sterke nok grep for å skape barnas barnevern. Hver eneste krone fellesskapet bevilger til barna, skal gå til barnas tilbud og ikke til fete bankkontoer et annet sted.

Jeg tar opp resten av SVs forslag.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Trond Giske (A) []: Det er såre vel at Senterpartiet og SV er enige om noen forslag her. Hadde de også blitt enige om hvem som skal sitte i regjering, hadde det vært enda bedre.

Vi behandler i komiteen en stor lovproposisjon. Den skal opp i salen på onsdag – tror jeg det er – og det mener jeg er den relevante plassen å drøfte disse spørsmålene på. Komiteen sier faktisk enstemmig på side 2 i innstillingen at de viser til behandlingen av loven og i hovedsak støtter statsrådens vurdering av forslagene og mener disse forslagene behandles best i forbindelse med Prop. 133 L for 2020–2021.

Dette har vært en gjenganger gjennom de siste fire årene. Barnevernet er kanskje den offentlige institusjonen som er i størst krise. Det er mange historier om at når det gjelder den utrolig viktige oppgaven de har å fylle, med de utrolig viktige medarbeiderne de har ansatt, klarer de ikke å gjøre den jobben på en skikkelig måte – der folk skifter fosterhjem og omsorgspersoner mange, mange ganger gjennom en barndom og en ungdom, der man enten kommer for sent inn eller griper inn med feil tiltak, ikke har tillit i store deler av befolkningen, særlig i minoritetsmiljøene, og ikke klarer å samarbeide med andre institusjoner, bl.a. skolen.

Vi står sammen med SV og Senterpartiet i merknadene om at vi ønsker at dette skal være en god, sterk, offentlig tjeneste uten profitt- og markedstenkning.

Som sagt kommer vi sterkt tilbake når vi behandler loven på onsdag.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Forslagene fra SV tematiserer i hovedsak om og hvordan en kan benytte private aktører i barnevernet. Dette har vi virkelig gjort grundige vurderinger av de siste årene, og lovproposisjonen skal behandles neste uke. Den inneholder omfattende drøftinger og begrunnelser for hvilke oppgaver vi mener kan utføres av private tjenesteytere. Jeg mener også, i likhet med foregående taler, at temaet bør behandles der, noe hele komiteen vel har gitt uttrykk for i innstillinga.

Det viktigste for denne regjeringa er tilbudet som blir gitt til ungene, ikke hvem som leverer det. De private, enten det er ideelle eller kommersielle, har over lang tid levert verdifulle tjenester for det offentlige. Jeg synes ikke vi skal stenge dem ute fra barnevernet eller andre områder nærmest på et prinsipielt grunnlag. Samtidig vil jeg være tydelig på at ansvaret ligger hos det offentlige. Noen ganger er dette en kommune, andre ganger er det staten. De må bruke private på riktig måte og til de riktige typene tjenester, og de må ha kontroll over virksomheten til de private.

Som nevnt har vi gjort grundige vurderinger av hvordan de private bør brukes. På institusjonsområdet har vi i lovproposisjonen drøftet en strategi der det offentlige selv i hovedsak vil ivareta ungene med de mest omfattende og sammensatte behovene. Samtidig ønsker vi en økt andel ideelle plasser og å svare opp det som representanten Sem-Jacobsen var inne på i sitt innlegg, særlig på bekostning av enkeltkjøp fra kommersielle leverandører.

For det kommunale barnevernet foreslår vi en tydeliggjøring og en lovfesting av hvilke oppgaver private kan og ikke kan bidra med. For noen oppgaver foreslås bruken innstrammet, for andre oppgaver foreslås det utdannings- og kompetansekrav som vil ha betydning dersom kommunen eventuelt vil la private utføre de oppgavene.

Representantene foreslår også en bemanningsnorm og øremerkede stillinger for det kommunale barnevernet. Det er forslag jeg ikke støtter. En vekst på om lag 1 400 stillinger siden 2013 og fram til 2019 viser at kommunene selv prioriterer barnevernet. Jeg mener at kommunene selv er de beste til å vurdere hvor behovet og nytten er størst, men vi må sikre at det er synlig hvordan kommunene prioriterer. Slik synlighet har vi også lagt til rette for gjennom årlige planer der de skal vurdere kvaliteten og bemanningen i sin kommune. Jeg tror at det fører til enda tydeligere eierskap og bevissthet hos kommunepolitikerne, som gjør en god jobb for å styrke barnevernet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg har egentlig bare et kort spørsmål, for jeg lurer veldig: Synes ministeren bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren er en veldig bra måte å drive barnevern på?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er veldig mange ulike måter det gjøres på, både når det gjelder langsiktighet og lange avtaler og hvordan vektleggingen av kvalitet og pris er. Jeg mener at et mangfold av private, ideelle og det offentlige er den beste måten å løse det på. Så vi har ikke noe ønske om å avskaffe de prosessene.

Egentlig var jeg litt overrasket over at Senterpartiet har gått inn for det – det trodde jeg ikke var utgangspunktet deres. Men det handler om at når vi ser på kvaliteten på de ulike institusjonene – for jeg regner med det er det representanten er opptatt av – er det ikke noe som tilsier at kvaliteten er bedre eller dårligere verken i det offentlige eller hos de ideelle eller de private. Jeg er opptatt av å ha et best mulig tilbud til ungene, og jeg tror mangfoldet som en bidrar med, også skaper innovasjon og bedre løsninger. Derfor mener jeg at det mangfoldet er viktig å ta vare på.

Så er jo vi veldig opptatt av de ideelle, og derfor har vi også varslet en måte man kan få til en opptrapping på når det blir nye rammeavtaler neste år.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret. Ja, vi deler engasjementet for de ideelle med Kristelig Folkeparti, og Senterpartiet er også opptatt av de små private. Men vi ønsker ikke store internasjonale konserner som gjerne har bankkontoen sin et annet sted, og det er tydeligvis der forskjellen mellom Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ligger i barnevernspolitikken.

Men når det er sagt: Selve prosessen med hvordan anbudssystemet fungerer, og hvordan man rett og slett legger de ulike barna og tilfellene ut på anbud, slik også representanten Øvstegård beskrev hvordan foregår – er det verdig nok?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det aller viktigste for meg er at ungene får et godt tilbud, og at kvaliteten er best mulig. Velferdstjenesteutvalget har sett på nettopp bruken av private, og slik jeg leser de rapportene, er det ikke noe der som sier at de ønsker å avskaffe bruken av det. Men enten det er skatteparadiser eller det er dårlige arbeidsvilkår for ansatte, kjemper jeg mot det.

Det er mange måter å drive regulering på, og i den proposisjonen som Stortinget skal behandle neste uke, har vi også foreslått en regulering av private. Jeg holdt på å si at det blir et helt annet lovverk enn det var under de rød-grønne, nettopp fordi vi er opptatt av at det skal brukes når det er riktig. Jeg mener at det beste er å bruke det slik at myndighetsøvelsen, f.eks. tvangsbruken, er minst mulig, og at kommunene er gode nok og vet hvordan de skal bruke det, for da funker det bra. Men det er viktig å sette rammene, og så er det viktig å få mangfoldet – og et best mulig barnevern.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Blant private leverandører har, som jeg nevnte, utenlandske konsern økt sin andel av driftsinntektene fra 23 pst. i 2010 til 60 pst. i 2018. Det er på barnevern og helse og omsorg. Flere av de utenlandske selskapene er eid fra skatteparadis. Det er anslått at velferdsprofitører henter ut 1,1 mrd. kr fra velferden, og det er bare på ett år. Alle tallene er fra velferdstjenesteutvalget.

Mener statsråden at akkurat dette er en ønskelig utvikling på barnevernsområdet – eller ikke?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Nå prøvde jeg å finne fram tallene, men hvis det står i den rapporten, stoler jeg på at det er utgangspunktet. Jeg kan iallfall verken avkrefte eller gå god for dem.

Jeg, mitt parti og denne regjeringa har vært opptatt av å løfte ideelles stilling på institusjon. Derfor har vi lagt til grunn et 40 pst.-mål, gitt tydelige føringer til Bufdir om det også, og ikke minst er vi opptatt av å få opp bruken av ideelle når det nå skal inngås nye rammeavtaler. Vi er også opptatt av å bruke private. Vi mener det viktigste er kvaliteten, og jeg må innrømme at jeg har et større hjerte for de mindre institusjonene, eller der en har kanskje et lokalt eierskap og utvikler noe nytt, enn jeg har for store konsern. Det viktigste er kvaliteten, at ungene får et best mulig tilbud, at de får god omsorg, god kjærlighet, blir hjulpet videre, at de får realisert de drømmene alle barn har, noen har bare hatt et litt mer krevende utgangspunkt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Da vil det – for meg, i hvert fall – framstå som at den utviklingen vi ser, ikke er ønskelig, for de små institusjonene med lokalt eierskap har nesten blitt helt skvist ut. De ideelle aktørene har også vært under et betydelig press når vi ser på de tallene jeg har fra velferdstjenesteutvalget. Det gjelder både barnevern og helse- og omsorgstjenestene ellers.

Men til et annet spørsmål: Som statsråden er veldig kjent med, og som vi har diskutert i flere replikkvekslinger tidligere, ba Stortinget regjeringen i 2018 om å se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass, altså enkeltbarn på anbud, og foreslå tiltak for å få ned den praksisen. På andre forsøket fra departementet godtok til slutt Stortinget å regne det vedtaket som fulgt opp, men spørsmålet er om praksisen med enkeltbarn på anbud faktisk er på vei ned, og om statsråden kan gi en oppdatering på det arbeidet.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det må jeg i så fall gjøre neste uke, jeg har ikke de tallene i hodet på det nåværende tidspunkt. Det er klart at som vi skisserer i meldingsdelen til den saken vi skal behandle neste uke, viser vi til at vi ønsker en opptrapping blant ideelle, men også at det offentlige skal ta omsorg for dem, kanskje dem med størst behov, mest sammensatte behov, og at det også kan få ned bruken av enkeltkjøp, og at vi kommer vekk fra den situasjonen der vi ikke har hatt nok kapasitet eller ledig kapasitet når det trengs.

Her er det også en balanse, jeg må bare si det. Det er veldig kostbare plasser, så det å ha mange tomme institusjonsplasser er krevende. Det er klart at det er en kost–nytte-effekt av det. Målet og veien videre er grundig omtalt i meldinga, men jeg er helt sikker på at vi kan komme med mer detaljer i neste uke, hvis representanten ønsker det.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Representanten ønsker gjerne det, for det er et veldig viktig vedtak Stortinget har gjort, som må følges nøye opp.

Et siste spørsmål, for jeg beit meg veldig merke i det representanten Pettersen sa tidligere på talerstolen her, og jeg lurer på om statsråden i regjeringen de deler tilknytning til, er enig i det. Pettersen forsvarte og begrunnet bruken av private kommersielle i barnevernstjenesten og velferden for øvrig med at de – og jeg siterer ganske nøyaktig nå, tror jeg – produserer raskere og billigere. Da lurer jeg på om statsråden er enig i at det barnevernet driver med, er å produsere, og at de må produsere raskere og billigere. Hva skal de produsere da, i så fall? Skal de produsere omsorg raskere og billigere? Er det en måte å omtale et viktig velferdstilbud på som statsråden er enig i, og mener er riktig?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er helt overbevist om at representanten Pettersen ikke mente det på den måten, så det må være tatt ut av en sammenheng.

Barnevernet er der for å gi et best mulig tilbud til ungene, gi dem omsorg, gi dem veiledning videre, ha individuell oppfølging for å sikre at de kan få realisert de drømmene og mulighetene alle barn har i seg. Det vi vet, er at det å bruke private, det å bruke mangfold, kan utvikle nye ideer og nye måter å jobbe på – ikke at det offentlige bare jobber på én måte, men man får et større mangfold.

Vi vet også at det kan bidra til at man får mer for pengene. Det er klart at hvis man kan gi et bedre tilbud fordi man kan bruke mer penger totalt på barnevern, eller den samme summen, bare mer effektivt, vil det kanskje gi bedre oppfølging og bedre tilbud for det enkelte barn. Jeg er sikker på at det var noe i den retningen representanten Pettersen mente, uten at jeg skal være sannhetsvitne og forklare hva han mente.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er barnets beste som ligger til grunn for, tror jeg, det alle partier gjør når vi jobber med barnevernet og tjenestene innenfor barnevernet. Som flere har vært inne på tidligere, i hvert fall Fremskrittspartiet, er ikke det viktigste hvem som tilbyr tjenestene, men innholdet i tjenestene, og at den tjenesten og den omsorgen vi tilbyr barna som trenger det, er best mulig.

Jeg mener at denne typen forslag og andre forslag som går på å begrense hvem som tilbyr tjenestene, i stedet for primært å diskutere tjenestenes innhold, er avsporinger. Jeg mener at slike forslag ikke anerkjenner eller tar inn over seg den viktige og dedikerte innsatsen som flotte ansatte hos et stort antall barnevernsaktører, både offentlige, private og ideelle, daglig utfører med lidenskap over hele landet.

Fremskrittspartiet mener at mangfoldet av aktører bidrar til et bedre tilbud, større kapasitet og større erfaringsgrunnlag, i tillegg til en sunn konkurranse om tilbudets innhold, og vi støtter derfor, naturlig nok, ikke disse forslagene.

Vi tar også avstand fra det som dessverre til tider blir en litt fiendtlig innstilling til private aktører, som vi mener enkelte partier og venstresiden har. Vi mener at private aktørers sunne involvering sammen med det offentlige tjenesteapparatet er med og skjerper tilbudets innhold og kvalitet hos alle aktører.

Jeg vil også minne SV om det fantastiske bidraget mange private aktører hadde, og som muliggjorde barnehageforliket, som representanter fra SV og mitt parti var en viktig del av da det kom i stand. Nå kan det virke som om det er en mer ideologisk kamp mot private aktører som ofte føres.

Vi er opptatt av tilbudet i barnevernet og kvaliteten i omsorgen, derfor er jeg glad for at vi i går vedtok en sak om sakkyndigrapporter og om å heve kvaliteten på dem, og for at vi også har hatt, og kommer til å ha, mange andre saker for å heve kvaliteten i innholdet. Det er det som er vårt primære anliggende, ikke hvem som tilbyr tjenestene.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg måtte ta til talerstolen en gang til da representanten fra Fremskrittspartiet beskylder oss for ikke å anerkjenne den flotte innsatsen som ansatte gjør også i private barnevernsinstitusjoner. Det vil jeg ta veldig sterkt avstand fra, for er det noen som nettopp tjener på et barnevern drevet av det offentlige og de ideelle – i tillegg til barna, så klart – er det nettopp de ansatte, samme hvor de nå jobber i utgangspunktet.

Det vi ser på en rekke områder i velferden, er at konkurranse, anbud og kommers – ja, hvor konkurransen gjøres, hvor man kan drive billigere eller produsere billigere og raskere, sånn representanten Pettersen sa det så fint – skjer nettopp på kostnader knyttet til personell, altså lønn, pensjon, bemanning.

Er det noe jeg bekymrer meg veldig for, er det nettopp de barnevernstiltakene hvor det bl.a. er for få folk på jobb uten riktig kompetanse, som går ut over både de ansatte selv, som står i en utrygg situasjon, og særlig barna. Det å skape barnas barnevern, det å få ut profittmotivene, få ut den utryggheten som anbudskonkurranser gir, er virkelig til fordel for både barn og de ansatte, samme hvor de jobber nå.

Så må jeg bare komme inn på det med mangfold, som høyresiden ofte bruker for å forsvare profitt i velferden. Da vil jeg rett og slett anbefale regjeringspartiene å gjøre en liten oppdatering av talepunktene sine etter at velferdstjenesteutvalget kom med sin rapport. For er det en ting som er knusende klart i den rapporten, er det nettopp at mangfoldet har blitt mindre med den retningen vi har hatt de siste årene med stadig mer kommers. De små, enkeltstående private har blitt nesten helt skviset ut, og de ideelle er på vikende front. Det vi står igjen med, er kommersiell ensretting. Det er noen få, et knippe, kommersielle storkonserner – stort sett eid i utlandet, og ofte i skatteparadiser – som f.eks. driver på den kommersielle siden i barnevernet vårt. Det er ikke mangfold; det er tvert imot ensretting.

Den innovasjonen vi ønsker oss også på barnevernfeltet, at man kan utvikle nye tjenester, har i historien skjedd nettopp mellom de offentlige og de ideelle. Men hva sier de ideelle om den situasjonen i dag? Jo, nå preges det forholdet i stedet av konkurranse og forretningshemmeligheter. Det kan ikke deles åpent og fritt mellom de ideelle og offentlige nå lenger – av frykt for å tape neste anbud. Det er det vi vil gjøre noe med med dette forslaget.

Marianne Haukland (H) []: Det er ingen tvil om at den politiske avstanden i denne saken og i denne salen er veldig stor på dette området.

Vi i Høyre er opptatt av at vi skal kunne ha private leverandører, nettopp fordi man ønsker mangfold. Vi ønsker valgfrihet, og vi mener at konkurranse kan bidra til det. Jeg reagerer veldig på ordbruken i denne saken, for man portretterer dem som tilbyr denne typen tjenester, som profitører, at det er skammelig å tjene penger på barn og unge. De er en profitør.

Likevel viser rapportene at profitten i disse tjenestene ikke er så nevneverdig høyere enn innenfor andre typer virksomheter, og at de rett og slett ikke er profitører, de er tilbydere av omsorg. De er omsorgsgivere. Og kommunen er opptatt av at kvaliteten skal være bra, og at barna skal ha et godt tilbud, og at det er det som er viktig.

«Enkeltbarn på anbud» – måten man sier det på, får det til å høres ut som om det er en forferdelig virksomhet man holder på med. Sannheten er jo at dette er barn som staten har overtatt omsorgen for, og som vi har en plikt til å gi det beste tilbudet de kan få. Så må man jo skissere hvordan disse barna har det. Hva slags utfordringer møter de, og hvilken hjelp er det viktig at man gir dem på et institusjonsopphold? Skal man ikke skissere det i et dokument på noen måte, uten at SV reagerer med at da lager man anbudspapirer? Det er jo snakk om at barn skal bli møtt for å få dekket de behovene de har, i en omsorgstjeneste som vi er pliktig til å gi dem, og kommunen er pliktig til å kunne gi et så godt tilbud med mest mulig fakta på bordet.

Jeg føler at det blir vanskelig å kunne snakke om hvordan man skal levere omsorgstjenester, når ordene man bruker, blir så ladet. For hvordan skal man ellers løse det? Skal man tenke at dette ser folk selv – de må jo skjønne at det kanskje er litt psykiske utfordringer, at dette kanskje er en frustrert ung mann som er sint, og som trenger hjelp til å takle de tingene?

Jeg mener valgfrihet innenfor dette er kjempeviktig, og jeg er villig til å slåss for det. Jeg tror flere partier er villig til å slåss for det. Men det burde ikke være en fiende for staten, så jeg er uenig med SV i dette forslaget.

Tage Pettersen (H) []: Aller først vil jeg takke statsråden for at han forsvarte ordbruken i mitt første innlegg overfor representanten Øvstegård. Jeg legger selvfølgelig akkurat den samme betydningen av innholdet i tjenesten til grunn som alle andre når vi diskuterer dette. De heter nå engang tjenesteprodusenter, veldig mange av de tjenestene vi kjøper, men jeg kan være enig i at jeg i denne debatten kunne valgt et annet ord.

Det som fikk meg til å tegne meg igjen, var da Øvstegård snakket om de ansatte, og skyver dem foran seg i debatten. Representanten er opptatt av at han har lest hele velferdstjenesteutvalgets rapport. Det er det selvfølgelig flere av oss i salen som har gjort. Der står det bl.a. veldig tydelig hva som er hovedårsakene til lavere lønnskostnader hos veldig mange av de private tilbyderne. Det handler om at det er yngre ansatte med lavere ansiennitet og betydelig lavere sykefravær som er de to viktigste faktorene på den biten. Da synes jeg det blir feil i debatten å skyve de ansatte foran seg. Vi har eksempler på mange viktige yrker der man har muligheten til å søke seg jobber både i det offentlige og i det private, hvor det er etterspørsel i dag, men allikevel velger veldig mange, som vi ser, å søke jobb og bli ansatt hos private tjenesteytere. Det gjør de nok fordi det er både spennende og interessant å jobbe der. Jeg synes det blir feil av oss å skyve de ansatte foran seg i debatten.

Helt til slutt: Øvstegård trekker fram profitten på 1,1 mrd. kr. For det første gjentar jeg at Hagen-utvalget er veldig tydelig på at det er lavere profitt i denne bransjen enn i næringslivet for øvrig. Hagen har også sagt i et Civita-seminar at «overhead»-kostnadene ved å drifte de tilsvarende tjenestene offentlig ville vært høyere enn 1,1 mrd. kr. Det betyr at de pengene ikke hadde blitt brukt i den spisse enden for å levere tjenesten, de hadde gått til «overhead»- og administrasjonskostnader på samme måte, så det hadde altså ikke kommet disse barna vi alle sammen er opptatt av, til gode.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Dagens kart er også ferdig debattert.

Ber noen om ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Votering, sjå fredag 4. juni