Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid. Dette
er en sak som jeg har gledet meg til å få til behandling i Stortinget.
Tolkeloven har
sin bakgrunn i Granavolden-plattformen, og for første gang får vi
nå en lov som samler bestemmelsene om tolking i offentlig sektor.
Nå fastslås det hvilket ansvar offentlig sektor har for å bruke
tolk, det stilles krav om kvalifikasjoner, det fremmes regler om
taushetsplikt og habilitet, og det vil i sum innebære et stort kvalitetsløft.
Tolkeloven vil
bidra til å styrke kommunikasjonen mellom innvandrere som har svake
norskkunnskaper, og det offentlige. Det er viktig for å ivareta
brukernes rettigheter, og det er en forutsetning for at det offentlige skal
lykkes med å yte gode og forsvarlige tjenester til hele samfunnet,
og med denne loven styrker vi tilliten mellom innbyggere og myndighetene.
I 2019 var over
60 pst. av oppdragene utført av ukvalifiserte tolker, og det er
alvorlig for Norges rykte som et land med sterke demokratiske tradisjoner
og sterkt rettsvern. Mange innvandrere kommer fra land der tilliten
til det offentlige med rette er lav, og da betyr det alt å kunne
stole på egen tolk. Med den nye loven blir det nå heldigvis en plikt
for offentlige organer til å bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig
for å ivareta rettssikkerheten. Det samme gjelder også for å kunne
yte forsvarlig helsehjelp og andre offentlige tjenester. Dårlige
tolketjenester kan resultere i alvorlige feil, både i dagligdagse
og i viktige situasjoner. Det kan føre til for sen diagnose av livstruende
sykdommer eller brudd på helt grunnleggende rettigheter.
Den nye tolkeloven
er ikke bare et godt integreringsverktøy for innvandrere og innbyggere
med annen språkbakgrunn. Jeg er glad for at den nå også vil omfatte tegnspråk
og annen tolking i offentlige organers kommunikasjon med døve, hørselshemmede
og døvblinde, f.eks. taktiltolking og skrivetolking. Det er viktig
for å skape et mer inkluderende samfunn.
I offentlig sektor
brukte vi i 2019 843 mill. kr til tolketjenester, og det er et betydelig
beløp. Mye ble brukt på oppdrag med ukvalifiserte tolker. Flertallet
i komiteen viser til at innføringen av krav om bruk av kvalifisert tolk
vil kreve økte bevilgninger over statsbudsjettet, men vi mener likevel
at det er riktig, og vi imøteser at regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med forslag til bevilgninger for å dekke kostnadene ved
tolkeloven i kommende statsbudsjett.
På denne bakgrunnen
vil jeg anbefale komiteens innstilling.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: God kommunikasjon
er en forutsetning for at det offentlige skal lykkes med å yte gode
og forsvarlige tjenester til hele samfunnet. Der det er språkbarrierer,
vil tilrettelegging av informasjon ved bruk av tolk være avgjørende
for å nå deler av befolkningen som ikke kan kommunisere på norsk
talespråk.
Hensikten med
lovforslaget er å samle bestemmelser om tolking i offentlig sektor.
Det er i dag et uklart og fragmentert regelverk om bruk av tolk
i det offentlige. Flere av høringsinstansene er bekymret for at
inkluderingen av døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven
kan føre til at finansieringsmodellen for tolking for denne gruppen
kan komme i spill, og at rettighetene på sikt vil svekkes. I dag
er retten til stønad til tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde
i arbeids- og dagliglivet regulert i folketrygdloven, og det er
Nav som har finansieringsansvaret i tilfeller der offentlige organer
ikke har plikt til å bruke tolk etter annen lovgivning.
Den nye tolkeloven
vil i noen tilfeller utvide andre etaters plikt til å benytte tolk
i forhold til gjeldende lov, og dette vil i så fall medføre at det
er det offentlige organet og ikke Nav som har finansieringsansvaret.
Vi vil understreke at det forutsettes at innlemmingen av tolking for
døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven ikke medfører svekkede
rettigheter for denne gruppen ved at det blir utydelig hvilke etater
som har finansieringsansvaret for tolketjenestene. Retten til stønad
til tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde etter folketrygdloven
og tilgjengeligheten av tolketjenester for denne gruppen må ikke
svekkes ved at disse nå omfattes av den nye tolkeloven.
Vi forventer at
regjeringen gjør nødvendige grep for å sikre dette, herunder å gi
tydelige retningslinjer om finansieringsansvar overfor aktuelle
offentlige etater. Vi støtter forslaget om å ta forbudet mot å bruke
barn som tolk inn i tolkeloven. Barn har ikke tolkefaglig kompetanse,
og barn som blir satt til å tolke eller formidle informasjon, kan
bli satt i vanskelige rollekonflikter. Dette gjelder også i andre
offentlige organer enn forvaltningsorganene.
Til slutt: Kravet
om kvalifisert tolk er kostnadsdrivende. Vi forutsetter derfor at
det er en budsjettmessig dekning før kravene som har økonomiske
konsekvenser, kan tre i kraft.
Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Intensjonen om å få
på plass en helhetlig lov for tolketjenester er bra, og det støtter
i utgangspunktet Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet mener det
er svært viktig med god kommunikasjon, slik også flertallet mener,
men vi fokuserer også på at det er svært viktig å bidra til at innvandrere
som ønsker å bosette seg i Norge, raskest mulig lærer seg språket,
og da må vi ha noen insentiver til det.
Det har også et
kostnadsmessig spørsmål ved seg. I 2019 er det beregnet at det offentlige
brukte 850 mill. kr på tolketjenester. Det er svært mye penger.
Med denne loven er det beregnet at det over en åtteårsperiode vil påløpe
ytterligere 459 mill. kr. Det vil si at kostnadene til tolketjenester
bare kommer til å øke fra et allerede skyhøyt nivå.
Det er mye bra
i tolkeloven som Fremskrittspartiet kan støtte, men det den helt
mangler, er begrensninger som kan bli med på å stimulere til at
folk raskere lærer seg norsk, og selvfølgelig også at de som har
midler til det, betaler egenandeler for det.
Hvis vi ikke innfører
noen begrensninger ut fra det som det legges opp til her, er jeg
redd for at vi gir helt feil signaler. Jeg kjenner til flere tilfeller
der folk har bodd både 10 og 15 år i Norge og fortsatt trenger tolk.
Da må det gis noen signaler for å rette opp det. Tidligere har Fremskrittspartiet
fremmet forslag i denne sal om å sette begrensninger, som ikke trenger
å være absolutte, for det er helt klart at det er forskjellige behov.
Vi har mye erfaring fra andre typer lovverk med at man legger opp retningslinjene
og lovene slik at de kan treffe forskjellige behov, med unntaksordninger
og støtteordninger, men om man som en hovedregel sa at det skal
være en egenandel etter fem år, hadde ikke det vært et urimelig
krav.
Derfor fremmer
Fremskrittspartiet to forslag i saken. Det handler om å sende saken
tilbake til en ny vurdering for å dempe kostnadene, innføre egenbetaling
i mye større grad og innskrenke retten til gratis tolk for langt
flere enn dem som har det i dag.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Jon Engen-Helgheim har tatt opp de forslagene han refererte til.
Heidi Greni (Sp) []: God kommunikasjon er en forutsetning
for at det offentlige skal lykkes med å yte gode og forsvarlige
tjenester til alle. Der det er språkbarrierer, vil tilrettelegging
av informasjon ved bruk av tolk være avgjørende for å nå deler av
befolkningen som ikke kan kommunisere på norsk talespråk.
Hensikten med
lovforslaget er å samle bestemmelser om tolking i offentlig sektor.
Det er i dag et uklart og fragmentert regelverk om bruk av tolk
i det offentlige. Tolkebruken i offentlig sektor er preget av underforbruk,
manglende kvalitetskrav til tolkene, for få kvalifiserte tolker
og manglende bestillingsrutiner for tolkebrukere.
En annen utfordring
er lav tillit til bruken av tolker i offentlig sektor. Det kan bl.a.
skyldes omfattende bruk av ukvalifiserte tolker og manglende overholdelse
av kravet til habilitet og taushetsplikt i tolkesektoren.
Senterpartiet
mener det er urimelig å kreve egenandel fra den enkelte i tilfeller
der det offentlige organet må bruke tolk for å ivareta sentrale
rettigheter, og for å kunne yte forsvarlig hjelp og tjenester. Vi
vil understreke viktigheten av at denne loven skal ivareta rettssikkerheten
til utsatte grupper. Det er f.eks. svært uheldig om familiemedlemmer
og slektninger brukes som tolk.
Flere av høringsinstansene
er bekymret for at inkludering av døve, hørselshemmede og døvblinde
i tolkeloven kan føre til at finansieringsmodellen for tolking for denne
gruppen kan komme i spill, og at rettighetene på sikt vil svekkes.
I dag er retten til stønad til tolk for døve, hørselshemmede og
døvblinde i arbeids- og dagliglivet regulert i folketrygdloven.
Det er Nav som har finansieringsansvaret i tilfeller der offentlige
organer ikke har plikt til å bruke tolk etter annen lovgivning.
Den nye tolkeloven
vil i noen tilfeller utvide andre etaters plikt til å benytte tolk
i henhold til gjeldende lov. Det vil i så fall medføre at det er
det offentlige organet, ikke Nav, som har finansieringsansvaret.
Senterpartiet
vil understreke at det forutsettes at innlemming av tolking for
døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven ikke må medføre svekkede
rettigheter for denne gruppen, ved at det blir for utydelig hvilke
etater som har finansieringsansvaret. Retten til stønad til tolk
for døve, hørselshemmede og døvblinde etter folketrygdloven, og
tilgjengeligheten til tolketjenester for denne gruppen, må ikke
svekkes. Nav må beholde formidlerrollen som de har i dag.
Sametinget har
i departementets høring til saken bl.a. gitt innspill om at tolkeutdanning
for samiske tolker med fordel bør etableres ved Samisk høgskole,
med mulighet for opplæring i både simultantolking og vanlig tolking
samt stort fokus på terminologi. Dette har tidligere vært omtalt
i NOU 2014: 8. Derfor fremmer vi forslag om det sammen med flere
andre partier.
Tone Wilhelmsen
Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Tolkeloven
er en veldig bra start. Vi er ikke i mål, men jeg vil takke regjeringen
for at de har kommet med denne loven. Dette var veldig bra. Men
SV har noen synspunkter og noen forslag vi vil fremme.
Det første er
at vi mener det bør være en individuell rett til tolk. Det mener
vi styrker rettssikkerheten, også fordi det da blir mulig å klage
på manglende bruk av tolk. FNs rasediskrimineringskomité har anbefalt
at norske myndigheter styrker lovgivningen med å lovfeste retten
til tolk når det gjelder offentlige tjenester. Så da fremmer vi
det forslaget.
SV har også et
annet syn på det som handler om gebyrer. I og med at denne loven
skal gi tolkehjelp, er utgangspunktet utfordringer med tolk, og
at det står i vegen for god kommunikasjon. Da er det litt vanskelig
å se at det å ikke forstå all informasjon som er gitt på forhånd,
skal kunne medføre gebyr. Vi mener at det kan være aktuelt, men
ikke f.eks. for at man ikke har møtt opp første gang, for det kan
skyldes noen misforståelser – rett og slett fordi man ikke har fått
tolk. Vi mener at man bør utsette dette, enten til gang nr. to eller
tre. Vi er også helt klar over at det er nødvendig å sikre at de
knappe tolkeressursene blir brukt effektivt, men vi mener vi må
se på erfaringene med ordningen før det åpnes for gebyrer for manglende
oppmøte.
Til utdanningen:
Vi har fått innspill bl.a. fra OsloMet, fakultet for lærerutdanning
og internasjonale studier, som påpeker at det kan «legges til rette
for at tegnspråktolker kan oppføres i kategori D etter å ha oppnådd
30 studiepoeng innen studiet Tegnspråk og tolking». Det er viktig,
for disse faginstansene understreker at man også må lære seg tolking,
ikke bare tegnspråk. I dag er kravet for ansettelse som tegnspråktolk
godkjent bachelorgrad i tegnspråk og tolking, som tilsvarer kategori B
i nasjonalt tolkeregister. Det er viktig, for det er uheldig om
den nye tolkeloven skulle bety at man i praksis kan arbeide som
tegnspråktolk med lavere utdanningsnivå.
Til slutt til
den bekymringen som har vært knyttet til særlig Nav, eller til at
det skal bli konflikter knyttet til finansiering når det gjelder
døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven, for det er forskjell
på regler og realiteter på dette området også i dag. Jeg får komme
tilbake til det. Men jeg tar opp det forslaget vi har i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Torhild Bransdal (KrF) []: I dag er tolkebruken i
offentlig sektor preget av underforbruk, manglende kvalitetskrav
til tolkene, for få kvalifiserte tolker og manglende bestillingsrutiner
blant tolkebrukere. Det rapporteres også om lav tillit til bruk
av tolk i offentlig sektor. Kristelig Folkeparti mener derfor at
det er klokt å innføre en egen lov om offentlige organers ansvar
for å bruke tolk.
Ved å innføre
en lov kan sentrale bestemmelser samles og være lett tilgjengelige
for dem som bruker tolk. Loven vil bidra til økt rettssikkerhet
og forsvarlig hjelp gjennom å sette en faglig forsvarlig standard.
En tolkelov er inkluderende og gir et lovverk som sikrer god kommunikasjon
også for dem blant oss som har utfordringer med å bli forstått på
det språket de snakker, enten det er urdu, arabisk eller rett og
slett et tegnspråk fra et annet land.
Kommunikasjon
er rett og slett en forutsetning for at det offentlige skal lykkes
med å yte gode tjenester til hele samfunnet. Ved å vedta denne loven
i dag bygger vi ned språkbarrierer og sier til alle Norges innbyggere
at vi som samfunn ønsker å inkludere hele befolkningen. I dag vedtar
vi ikke bare en lov; vi gir ansvar og økte rettigheter.
Jeg merker meg
at det er et ønske om å rettighetsbestemme en individuell rett til
tolk. Til det vil jeg si at det er mange utfordringer knyttet til
å utforme dette i en egen rettighetsbestemmelse. Behovet for tolk
vil alltid være situasjonsbetinget og vil endre seg over tid. Det
vil derfor være utfordrende å vurdere når språkkunnskapene er på
et slikt nivå at en rettighet bortfaller. Kristelig Folkeparti mener
at loven i seg selv gir økte rettigheter, og støtter dette framfor
å rettighetsbestemme dette. Vi mener at slik loven foreligger i
dag, vil en slik rettighetsbestemmelse medføre økt ressursbruk på
klagebehandling for offentlige organer.
Kristelig Folkeparti
er stolt av å være del av en regjering som legger fram Norges første
tolkelov. Ved å samle bestemmelsene om tolking i offentlig sektor
og samtidig gjøre gode tilføyelser bidrar vi til økt rettssikkerhet og
forsvarlig hjelp til dem det gjelder. Kristelig Folkeparti stiller
seg med dette bak komiteens innstilling.
Statsråd Guri Melby []: Dagens regulering av tolk
er fragmentert og utydelig, og det har også ført til – som flere
har vært inne på – at tolkebruken er preget av underforbruk, manglende
kvalitetskrav, og ikke minst at vi har for få kvalifiserte tolker.
I 2019 var det
så mye som 62 pst. av alle tolkeoppdrag som ble utført av ukvalifiserte
tolker, og dette kan ha store konsekvenser for den enkelte. I verste
fall kan det skje alvorlige feil, bl.a. for sen diagnose av livstruende
sykdommer eller brudd på helt grunnleggende rettigheter. Det kan
også være uklart hvilke regler om taushetsplikt og habilitet som
gjelder for tolkene. Vi har sett flere hendelser der tolker har
opptrådt på en måte som svekker tilliten til både tolkeyrket og
offentlig sektor. Det er bakgrunnen for at regjeringen nå følger
opp Granavolden-plattformen og fremmer forslag om en helt ny tolkelov.
Hovedmålet med
loven er å tydeliggjøre offentlige organers ansvar for å bruke tolk
og bidra til en kvalitetsreform på tolkefeltet. Loven skal også
bidra til at befolkningen får tilgang til tolk når det er nødvendig.
Jeg foreslår at tolkeloven skal gjelde for offentlige organer som bestiller
og bruker tolk. Loven skal også gjelde for private rettssubjekter
som utfører tjenester på vegne av et offentlig organ, samt private
barnehager og skoler.
Tolkeloven skal
gjelde for tolking til og fra norsk, inkludert tolking mellom norsk
tale og norsk tegnspråk. Det ble tydelig etter høring og dialog
med organisasjoner på feltet at man ikke ønsket å avgrense mot eksempelvis
tegnspråk. Jeg understreker at forslaget ikke innskrenker rettigheter
til tolketjenester etter folketrygdloven for personer som har hørselshemning
eller kombinert hørsels- og synshemning.
Jeg foreslår at
tolkeloven skal regulere offentlige organers ansvar for å bruke
tolk. Lovforslaget inneholder også et krav om å bruke kvalifisert
tolk dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til
rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Tolkeyrket er
et yrke som krever kompetanse og presisjon, og et kvalitetskrav
kan føre til bedre tjenester og økt rettssikkerhet samt øke tilliten
til både tolkene og offentlige organer.
Per i dag er det
ikke nok kvalifiserte tolker til at kravet om å bruke kvalifisert
tolk kan oppfylles fullt ut. Derfor foreslår vi dispensasjon fra
kravet i en overgangsperiode på fem år. Vi vil fortsette arbeidet
med å kvalifisere tolker, og om nødvendig vil vi forlenge den overgangsperioden.
Jeg foreslår at
offentlige organer skal kunne velge mellom å bruke frammøtetolking
eller fjerntolking. Når fjerntolking benyttes, stilles det i forslaget
krav om at offentlige organer skal sikre tilfredsstillende tekniske
løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet.
Gjennom lovforslaget
vil jeg også tydeliggjøre krav til tolkens rolle og yrkesutøvelse.
Jeg foreslår krav om god tolkeskikk, habilitet og taushetsplikt.
Jeg foreslår også enkelte andre regler om tolking i offentlig sektor, bl.a.
regler om politiattest, krav om retningslinjer for å bestille tolk
og regler om bruk av gebyr ved manglende oppmøte, i tillegg til
å flytte forbudet mot bruk av barn som tolk fra forvaltningsloven
til tolkeloven. På denne måten samles regler om tolking i offentlig
sektor i en egen tolkelov.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av
at inkludering av døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven
ikke skal svekke rettighetene deres på sikt. Slik jeg forsto statsrådens
innlegg, er vi veldig enige om akkurat det. Hva vil statsråden gjøre
for å hindre at det kan skje?
Statsråd Guri Melby []: Jeg har jo også merket meg
disse bekymringene og vil nok en gang forsikre om at forslaget ikke
skal svekke rettighetene til denne gruppen. Etter gjeldende regler
har Nav finansieringsansvaret dersom ytelsen ikke faller inn under
annen lovgivning. Det betyr at det er den enkelte sektor, og ikke
Nav, som har finansieringsansvaret når det er nødvendig å bruke
tegnspråktolk etter f.eks. reglene i forvaltningsloven.
Den generelle
plikten til å bruke tolk etter forslaget vil langt på vei være en
tydeliggjøring av det som kan utledes av forvaltningsloven og av
ulovfestet forvaltningsrett. Situasjonen i dag er også den at det
kan oppstå uenighet mellom Nav og det offentlige organet om hvem
som har finansieringsansvaret. Den nye loven er for så vidt ikke
en faktor som bidrar til risikoen for at en sånn uenighet oppstår.
En uenighet om finansieringsansvaret vil uansett ikke gå ut over
den enkelte som trenger tegnspråktolk. Det er Nav som har ansvaret
for å yte tolketjenester, også når det er andre sektorer som har
finansieringsansvaret.
Karin Andersen (SV) []: Jeg vil først si at jeg er
veldig glad for at denne loven har kommet, og det er veldig mye
bra her. Men det jeg er veldig opptatt av, er noe av det statsråden
sa i innlegget sitt, nemlig at det er mangel på tolker, og at det
er veldig viktig at de tolkene som blir utdannet, leverer høy kvalitet.
Da vil jeg ta opp igjen dette jeg sa om tegnspråktolkene. Det er
viktig at man ikke bare har lært tegnspråket, men at man også har
lært å tolke, for disse er komplementære, og det nytter ikke å ha
lært det ene, men ikke det andre.
Jeg har lyst til
å spørre statsråden om hvordan hun har tenkt å følge opp det at
det faktisk er mangel på tolker – ved å se på hvordan kapasiteten
på tolkeområdet kan skaleres opp, slik at vi får nødvendige tolker
på flere områder – og kanskje spesielt knyttet til feltet som gjelder
tegnspråktolking og hvordan man skal sikre at det bare er de som
faktisk kan tolke, som blir tolker.
Statsråd Guri Melby []: Representanten peker selvsagt
på en veldig sentral utfordring. Hvis vi hadde hatt nok kvalifiserte
tolker, hadde vi f.eks. ikke lagt opp til en overgangsperiode på
fem år, for vi mener jo at disse kravene er såpass viktige at de
egentlig burde gjelde fra dag én.
Vi vet jo at dette
kravet vil kunne føre til en mangel på tolker, og derfor har vi
helt siden forslaget var på høring, satt i gang satsingen på å få
kvalifisert flere tolker. Det er i tillegg mange av dagens kvalifiserte
tolker som har signalisert at de ønsker å jobbe mer, og som dermed har
en kapasitet som kan utnyttes bedre. Hvis det viser seg underveis
at vi vil få utfordringer, kan vi selvsagt enten forlenge perioden
eller sette inn nye tiltak for å styrke tolkeutdanningen.
OsloMet har viktige
tilbud. Det er også opprettet utdanningstilbud på Høgskolen på Vestlandet,
der tolker kan ta emnet «Tolking i offentleg sektor» og kvalifisere seg
til kategori D i Nasjonalt tolkeregister.
Det er også klart
at det at vi nå stiller disse kravene, vil gjøre det mer attraktivt
for flere faktisk å bli tolker og kvalifisere seg til det. Så vi
har stor tro på at vi skal greie å oppfylle kravet.
Karin Andersen (SV) []: Jeg håper virkelig statsråden
har rett i det, men jeg tror ikke det kommer til å gå av seg sjøl,
og jeg tror det blir veldig viktig å følge med på kvaliteten på
det tolkearbeidet som faktisk gjøres.
Jeg vil inn på
et annet punkt i dette forslaget til tolkelov, og det er forslaget
om gebyr ved manglende oppmøte. Jeg skjønner veldig godt begrunnelsen
for det, men hele begrunnelsen for å trenge tolk er jo at man faktisk
ikke nødvendigvis forstår alt man blir bedt om, f.eks. i møte med
det offentlige eller hvilken situasjon det nå måtte være.
Ser ikke statsråden
at det kan være litt urimelig å kreve gebyr for en misforståelse
som kanskje har oppstått nettopp fordi man trenger tolk og ikke
har fått det?
Statsråd Guri Melby []: Først og fremst vil jeg understreke
at dette forslaget gir offentlige organer en adgang til å kreve
gebyr, ikke en plikt. Det betyr at de selv kan gjøre en vurdering
av hvorvidt det er hensiktsmessig eller ikke.
Vi skal fastsette
rammer for hvordan dette gebyret kan brukes, i forskrift. Det gjelder
bl.a. maksbeløp og, som representanten var inne på, vilkår om at
den enkelte på forhånd må være gjort kjent med at det er bestilt tolk,
at det er pliktig oppmøte, og at det kan bli et gebyr. Hvis de vilkårene
ikke er oppfylt, må det også være tydelig at det heller ikke kan
ilegges gebyr.
Jeg ser at det
definitivt er hensyn for og imot en sånn mulighet til å ilegge gebyr.
Det er derfor vi landet på løsningen med «mulighet» til og ikke
«krav» om å ilegge gebyr. Det kan jo gi insentiver til at flere
faktisk møter opp til planlagte samtaler, og at vi reduserer offentlig
pengebruk som ikke fører til noe bedre tjenester, men det vil jo
være stor forskjell mellom ulike sektorer hvor aktuelt det er å
bruke dette som et virkemiddel.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Stortinget tar
da en pause for å gå til votering.
Votering, sjå fredag 4. juni