Stortinget - Møte torsdag den 3. juni 2021

Dato: 03.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 605 L (2020–2021), jf. Prop. 156 L (2020–2021))

Innhald

Sak nr. 7 [14:21:11]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (Innst. 605 L (2020–2021), jf. Prop. 156 L (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid. Dette er en sak som jeg har gledet meg til å få til behandling i Stortinget.

Tolkeloven har sin bakgrunn i Granavolden-plattformen, og for første gang får vi nå en lov som samler bestemmelsene om tolking i offentlig sektor. Nå fastslås det hvilket ansvar offentlig sektor har for å bruke tolk, det stilles krav om kvalifikasjoner, det fremmes regler om taushetsplikt og habilitet, og det vil i sum innebære et stort kvalitetsløft.

Tolkeloven vil bidra til å styrke kommunikasjonen mellom innvandrere som har svake norskkunnskaper, og det offentlige. Det er viktig for å ivareta brukernes rettigheter, og det er en forutsetning for at det offentlige skal lykkes med å yte gode og forsvarlige tjenester til hele samfunnet, og med denne loven styrker vi tilliten mellom innbyggere og myndighetene.

I 2019 var over 60 pst. av oppdragene utført av ukvalifiserte tolker, og det er alvorlig for Norges rykte som et land med sterke demokratiske tradisjoner og sterkt rettsvern. Mange innvandrere kommer fra land der tilliten til det offentlige med rette er lav, og da betyr det alt å kunne stole på egen tolk. Med den nye loven blir det nå heldigvis en plikt for offentlige organer til å bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten. Det samme gjelder også for å kunne yte forsvarlig helsehjelp og andre offentlige tjenester. Dårlige tolketjenester kan resultere i alvorlige feil, både i dagligdagse og i viktige situasjoner. Det kan føre til for sen diagnose av livstruende sykdommer eller brudd på helt grunnleggende rettigheter.

Den nye tolkeloven er ikke bare et godt integreringsverktøy for innvandrere og innbyggere med annen språkbakgrunn. Jeg er glad for at den nå også vil omfatte tegnspråk og annen tolking i offentlige organers kommunikasjon med døve, hørselshemmede og døvblinde, f.eks. taktiltolking og skrivetolking. Det er viktig for å skape et mer inkluderende samfunn.

I offentlig sektor brukte vi i 2019 843 mill. kr til tolketjenester, og det er et betydelig beløp. Mye ble brukt på oppdrag med ukvalifiserte tolker. Flertallet i komiteen viser til at innføringen av krav om bruk av kvalifisert tolk vil kreve økte bevilgninger over statsbudsjettet, men vi mener likevel at det er riktig, og vi imøteser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger for å dekke kostnadene ved tolkeloven i kommende statsbudsjett.

På denne bakgrunnen vil jeg anbefale komiteens innstilling.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: God kommunikasjon er en forutsetning for at det offentlige skal lykkes med å yte gode og forsvarlige tjenester til hele samfunnet. Der det er språkbarrierer, vil tilrettelegging av informasjon ved bruk av tolk være avgjørende for å nå deler av befolkningen som ikke kan kommunisere på norsk talespråk.

Hensikten med lovforslaget er å samle bestemmelser om tolking i offentlig sektor. Det er i dag et uklart og fragmentert regelverk om bruk av tolk i det offentlige. Flere av høringsinstansene er bekymret for at inkluderingen av døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven kan føre til at finansieringsmodellen for tolking for denne gruppen kan komme i spill, og at rettighetene på sikt vil svekkes. I dag er retten til stønad til tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde i arbeids- og dagliglivet regulert i folketrygdloven, og det er Nav som har finansieringsansvaret i tilfeller der offentlige organer ikke har plikt til å bruke tolk etter annen lovgivning.

Den nye tolkeloven vil i noen tilfeller utvide andre etaters plikt til å benytte tolk i forhold til gjeldende lov, og dette vil i så fall medføre at det er det offentlige organet og ikke Nav som har finansieringsansvaret. Vi vil understreke at det forutsettes at innlemmingen av tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven ikke medfører svekkede rettigheter for denne gruppen ved at det blir utydelig hvilke etater som har finansieringsansvaret for tolketjenestene. Retten til stønad til tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde etter folketrygdloven og tilgjengeligheten av tolketjenester for denne gruppen må ikke svekkes ved at disse nå omfattes av den nye tolkeloven.

Vi forventer at regjeringen gjør nødvendige grep for å sikre dette, herunder å gi tydelige retningslinjer om finansieringsansvar overfor aktuelle offentlige etater. Vi støtter forslaget om å ta forbudet mot å bruke barn som tolk inn i tolkeloven. Barn har ikke tolkefaglig kompetanse, og barn som blir satt til å tolke eller formidle informasjon, kan bli satt i vanskelige rollekonflikter. Dette gjelder også i andre offentlige organer enn forvaltningsorganene.

Til slutt: Kravet om kvalifisert tolk er kostnadsdrivende. Vi forutsetter derfor at det er en budsjettmessig dekning før kravene som har økonomiske konsekvenser, kan tre i kraft.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Intensjonen om å få på plass en helhetlig lov for tolketjenester er bra, og det støtter i utgangspunktet Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet mener det er svært viktig med god kommunikasjon, slik også flertallet mener, men vi fokuserer også på at det er svært viktig å bidra til at innvandrere som ønsker å bosette seg i Norge, raskest mulig lærer seg språket, og da må vi ha noen insentiver til det.

Det har også et kostnadsmessig spørsmål ved seg. I 2019 er det beregnet at det offentlige brukte 850 mill. kr på tolketjenester. Det er svært mye penger. Med denne loven er det beregnet at det over en åtteårsperiode vil påløpe ytterligere 459 mill. kr. Det vil si at kostnadene til tolketjenester bare kommer til å øke fra et allerede skyhøyt nivå.

Det er mye bra i tolkeloven som Fremskrittspartiet kan støtte, men det den helt mangler, er begrensninger som kan bli med på å stimulere til at folk raskere lærer seg norsk, og selvfølgelig også at de som har midler til det, betaler egenandeler for det.

Hvis vi ikke innfører noen begrensninger ut fra det som det legges opp til her, er jeg redd for at vi gir helt feil signaler. Jeg kjenner til flere tilfeller der folk har bodd både 10 og 15 år i Norge og fortsatt trenger tolk. Da må det gis noen signaler for å rette opp det. Tidligere har Fremskrittspartiet fremmet forslag i denne sal om å sette begrensninger, som ikke trenger å være absolutte, for det er helt klart at det er forskjellige behov. Vi har mye erfaring fra andre typer lovverk med at man legger opp retningslinjene og lovene slik at de kan treffe forskjellige behov, med unntaksordninger og støtteordninger, men om man som en hovedregel sa at det skal være en egenandel etter fem år, hadde ikke det vært et urimelig krav.

Derfor fremmer Fremskrittspartiet to forslag i saken. Det handler om å sende saken tilbake til en ny vurdering for å dempe kostnadene, innføre egenbetaling i mye større grad og innskrenke retten til gratis tolk for langt flere enn dem som har det i dag.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jon Engen-Helgheim har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: God kommunikasjon er en forutsetning for at det offentlige skal lykkes med å yte gode og forsvarlige tjenester til alle. Der det er språkbarrierer, vil tilrettelegging av informasjon ved bruk av tolk være avgjørende for å nå deler av befolkningen som ikke kan kommunisere på norsk talespråk.

Hensikten med lovforslaget er å samle bestemmelser om tolking i offentlig sektor. Det er i dag et uklart og fragmentert regelverk om bruk av tolk i det offentlige. Tolkebruken i offentlig sektor er preget av underforbruk, manglende kvalitetskrav til tolkene, for få kvalifiserte tolker og manglende bestillingsrutiner for tolkebrukere.

En annen utfordring er lav tillit til bruken av tolker i offentlig sektor. Det kan bl.a. skyldes omfattende bruk av ukvalifiserte tolker og manglende overholdelse av kravet til habilitet og taushetsplikt i tolkesektoren.

Senterpartiet mener det er urimelig å kreve egenandel fra den enkelte i tilfeller der det offentlige organet må bruke tolk for å ivareta sentrale rettigheter, og for å kunne yte forsvarlig hjelp og tjenester. Vi vil understreke viktigheten av at denne loven skal ivareta rettssikkerheten til utsatte grupper. Det er f.eks. svært uheldig om familiemedlemmer og slektninger brukes som tolk.

Flere av høringsinstansene er bekymret for at inkludering av døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven kan føre til at finansieringsmodellen for tolking for denne gruppen kan komme i spill, og at rettighetene på sikt vil svekkes. I dag er retten til stønad til tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde i arbeids- og dagliglivet regulert i folketrygdloven. Det er Nav som har finansieringsansvaret i tilfeller der offentlige organer ikke har plikt til å bruke tolk etter annen lovgivning.

Den nye tolkeloven vil i noen tilfeller utvide andre etaters plikt til å benytte tolk i henhold til gjeldende lov. Det vil i så fall medføre at det er det offentlige organet, ikke Nav, som har finansieringsansvaret.

Senterpartiet vil understreke at det forutsettes at innlemming av tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven ikke må medføre svekkede rettigheter for denne gruppen, ved at det blir for utydelig hvilke etater som har finansieringsansvaret. Retten til stønad til tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde etter folketrygdloven, og tilgjengeligheten til tolketjenester for denne gruppen, må ikke svekkes. Nav må beholde formidlerrollen som de har i dag.

Sametinget har i departementets høring til saken bl.a. gitt innspill om at tolkeutdanning for samiske tolker med fordel bør etableres ved Samisk høgskole, med mulighet for opplæring i både simultantolking og vanlig tolking samt stort fokus på terminologi. Dette har tidligere vært omtalt i NOU 2014: 8. Derfor fremmer vi forslag om det sammen med flere andre partier.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Tolkeloven er en veldig bra start. Vi er ikke i mål, men jeg vil takke regjeringen for at de har kommet med denne loven. Dette var veldig bra. Men SV har noen synspunkter og noen forslag vi vil fremme.

Det første er at vi mener det bør være en individuell rett til tolk. Det mener vi styrker rettssikkerheten, også fordi det da blir mulig å klage på manglende bruk av tolk. FNs rasediskrimineringskomité har anbefalt at norske myndigheter styrker lovgivningen med å lovfeste retten til tolk når det gjelder offentlige tjenester. Så da fremmer vi det forslaget.

SV har også et annet syn på det som handler om gebyrer. I og med at denne loven skal gi tolkehjelp, er utgangspunktet utfordringer med tolk, og at det står i vegen for god kommunikasjon. Da er det litt vanskelig å se at det å ikke forstå all informasjon som er gitt på forhånd, skal kunne medføre gebyr. Vi mener at det kan være aktuelt, men ikke f.eks. for at man ikke har møtt opp første gang, for det kan skyldes noen misforståelser – rett og slett fordi man ikke har fått tolk. Vi mener at man bør utsette dette, enten til gang nr. to eller tre. Vi er også helt klar over at det er nødvendig å sikre at de knappe tolkeressursene blir brukt effektivt, men vi mener vi må se på erfaringene med ordningen før det åpnes for gebyrer for manglende oppmøte.

Til utdanningen: Vi har fått innspill bl.a. fra OsloMet, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, som påpeker at det kan «legges til rette for at tegnspråktolker kan oppføres i kategori D etter å ha oppnådd 30 studiepoeng innen studiet Tegnspråk og tolking». Det er viktig, for disse faginstansene understreker at man også må lære seg tolking, ikke bare tegnspråk. I dag er kravet for ansettelse som tegnspråktolk godkjent bachelorgrad i tegnspråk og tolking, som tilsvarer kategori B i nasjonalt tolkeregister. Det er viktig, for det er uheldig om den nye tolkeloven skulle bety at man i praksis kan arbeide som tegnspråktolk med lavere utdanningsnivå.

Til slutt til den bekymringen som har vært knyttet til særlig Nav, eller til at det skal bli konflikter knyttet til finansiering når det gjelder døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven, for det er forskjell på regler og realiteter på dette området også i dag. Jeg får komme tilbake til det. Men jeg tar opp det forslaget vi har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torhild Bransdal (KrF) []: I dag er tolkebruken i offentlig sektor preget av underforbruk, manglende kvalitetskrav til tolkene, for få kvalifiserte tolker og manglende bestillingsrutiner blant tolkebrukere. Det rapporteres også om lav tillit til bruk av tolk i offentlig sektor. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er klokt å innføre en egen lov om offentlige organers ansvar for å bruke tolk.

Ved å innføre en lov kan sentrale bestemmelser samles og være lett tilgjengelige for dem som bruker tolk. Loven vil bidra til økt rettssikkerhet og forsvarlig hjelp gjennom å sette en faglig forsvarlig standard. En tolkelov er inkluderende og gir et lovverk som sikrer god kommunikasjon også for dem blant oss som har utfordringer med å bli forstått på det språket de snakker, enten det er urdu, arabisk eller rett og slett et tegnspråk fra et annet land.

Kommunikasjon er rett og slett en forutsetning for at det offentlige skal lykkes med å yte gode tjenester til hele samfunnet. Ved å vedta denne loven i dag bygger vi ned språkbarrierer og sier til alle Norges innbyggere at vi som samfunn ønsker å inkludere hele befolkningen. I dag vedtar vi ikke bare en lov; vi gir ansvar og økte rettigheter.

Jeg merker meg at det er et ønske om å rettighetsbestemme en individuell rett til tolk. Til det vil jeg si at det er mange utfordringer knyttet til å utforme dette i en egen rettighetsbestemmelse. Behovet for tolk vil alltid være situasjonsbetinget og vil endre seg over tid. Det vil derfor være utfordrende å vurdere når språkkunnskapene er på et slikt nivå at en rettighet bortfaller. Kristelig Folkeparti mener at loven i seg selv gir økte rettigheter, og støtter dette framfor å rettighetsbestemme dette. Vi mener at slik loven foreligger i dag, vil en slik rettighetsbestemmelse medføre økt ressursbruk på klagebehandling for offentlige organer.

Kristelig Folkeparti er stolt av å være del av en regjering som legger fram Norges første tolkelov. Ved å samle bestemmelsene om tolking i offentlig sektor og samtidig gjøre gode tilføyelser bidrar vi til økt rettssikkerhet og forsvarlig hjelp til dem det gjelder. Kristelig Folkeparti stiller seg med dette bak komiteens innstilling.

Statsråd Guri Melby []: Dagens regulering av tolk er fragmentert og utydelig, og det har også ført til – som flere har vært inne på – at tolkebruken er preget av underforbruk, manglende kvalitetskrav, og ikke minst at vi har for få kvalifiserte tolker.

I 2019 var det så mye som 62 pst. av alle tolkeoppdrag som ble utført av ukvalifiserte tolker, og dette kan ha store konsekvenser for den enkelte. I verste fall kan det skje alvorlige feil, bl.a. for sen diagnose av livstruende sykdommer eller brudd på helt grunnleggende rettigheter. Det kan også være uklart hvilke regler om taushetsplikt og habilitet som gjelder for tolkene. Vi har sett flere hendelser der tolker har opptrådt på en måte som svekker tilliten til både tolkeyrket og offentlig sektor. Det er bakgrunnen for at regjeringen nå følger opp Granavolden-plattformen og fremmer forslag om en helt ny tolkelov.

Hovedmålet med loven er å tydeliggjøre offentlige organers ansvar for å bruke tolk og bidra til en kvalitetsreform på tolkefeltet. Loven skal også bidra til at befolkningen får tilgang til tolk når det er nødvendig. Jeg foreslår at tolkeloven skal gjelde for offentlige organer som bestiller og bruker tolk. Loven skal også gjelde for private rettssubjekter som utfører tjenester på vegne av et offentlig organ, samt private barnehager og skoler.

Tolkeloven skal gjelde for tolking til og fra norsk, inkludert tolking mellom norsk tale og norsk tegnspråk. Det ble tydelig etter høring og dialog med organisasjoner på feltet at man ikke ønsket å avgrense mot eksempelvis tegnspråk. Jeg understreker at forslaget ikke innskrenker rettigheter til tolketjenester etter folketrygdloven for personer som har hørselshemning eller kombinert hørsels- og synshemning.

Jeg foreslår at tolkeloven skal regulere offentlige organers ansvar for å bruke tolk. Lovforslaget inneholder også et krav om å bruke kvalifisert tolk dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Tolkeyrket er et yrke som krever kompetanse og presisjon, og et kvalitetskrav kan føre til bedre tjenester og økt rettssikkerhet samt øke tilliten til både tolkene og offentlige organer.

Per i dag er det ikke nok kvalifiserte tolker til at kravet om å bruke kvalifisert tolk kan oppfylles fullt ut. Derfor foreslår vi dispensasjon fra kravet i en overgangsperiode på fem år. Vi vil fortsette arbeidet med å kvalifisere tolker, og om nødvendig vil vi forlenge den overgangsperioden.

Jeg foreslår at offentlige organer skal kunne velge mellom å bruke frammøtetolking eller fjerntolking. Når fjerntolking benyttes, stilles det i forslaget krav om at offentlige organer skal sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet.

Gjennom lovforslaget vil jeg også tydeliggjøre krav til tolkens rolle og yrkesutøvelse. Jeg foreslår krav om god tolkeskikk, habilitet og taushetsplikt. Jeg foreslår også enkelte andre regler om tolking i offentlig sektor, bl.a. regler om politiattest, krav om retningslinjer for å bestille tolk og regler om bruk av gebyr ved manglende oppmøte, i tillegg til å flytte forbudet mot bruk av barn som tolk fra forvaltningsloven til tolkeloven. På denne måten samles regler om tolking i offentlig sektor i en egen tolkelov.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at inkludering av døve, hørselshemmede og døvblinde i tolkeloven ikke skal svekke rettighetene deres på sikt. Slik jeg forsto statsrådens innlegg, er vi veldig enige om akkurat det. Hva vil statsråden gjøre for å hindre at det kan skje?

Statsråd Guri Melby []: Jeg har jo også merket meg disse bekymringene og vil nok en gang forsikre om at forslaget ikke skal svekke rettighetene til denne gruppen. Etter gjeldende regler har Nav finansieringsansvaret dersom ytelsen ikke faller inn under annen lovgivning. Det betyr at det er den enkelte sektor, og ikke Nav, som har finansieringsansvaret når det er nødvendig å bruke tegnspråktolk etter f.eks. reglene i forvaltningsloven.

Den generelle plikten til å bruke tolk etter forslaget vil langt på vei være en tydeliggjøring av det som kan utledes av forvaltningsloven og av ulovfestet forvaltningsrett. Situasjonen i dag er også den at det kan oppstå uenighet mellom Nav og det offentlige organet om hvem som har finansieringsansvaret. Den nye loven er for så vidt ikke en faktor som bidrar til risikoen for at en sånn uenighet oppstår. En uenighet om finansieringsansvaret vil uansett ikke gå ut over den enkelte som trenger tegnspråktolk. Det er Nav som har ansvaret for å yte tolketjenester, også når det er andre sektorer som har finansieringsansvaret.

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil først si at jeg er veldig glad for at denne loven har kommet, og det er veldig mye bra her. Men det jeg er veldig opptatt av, er noe av det statsråden sa i innlegget sitt, nemlig at det er mangel på tolker, og at det er veldig viktig at de tolkene som blir utdannet, leverer høy kvalitet. Da vil jeg ta opp igjen dette jeg sa om tegnspråktolkene. Det er viktig at man ikke bare har lært tegnspråket, men at man også har lært å tolke, for disse er komplementære, og det nytter ikke å ha lært det ene, men ikke det andre.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om hvordan hun har tenkt å følge opp det at det faktisk er mangel på tolker – ved å se på hvordan kapasiteten på tolkeområdet kan skaleres opp, slik at vi får nødvendige tolker på flere områder – og kanskje spesielt knyttet til feltet som gjelder tegnspråktolking og hvordan man skal sikre at det bare er de som faktisk kan tolke, som blir tolker.

Statsråd Guri Melby []: Representanten peker selvsagt på en veldig sentral utfordring. Hvis vi hadde hatt nok kvalifiserte tolker, hadde vi f.eks. ikke lagt opp til en overgangsperiode på fem år, for vi mener jo at disse kravene er såpass viktige at de egentlig burde gjelde fra dag én.

Vi vet jo at dette kravet vil kunne føre til en mangel på tolker, og derfor har vi helt siden forslaget var på høring, satt i gang satsingen på å få kvalifisert flere tolker. Det er i tillegg mange av dagens kvalifiserte tolker som har signalisert at de ønsker å jobbe mer, og som dermed har en kapasitet som kan utnyttes bedre. Hvis det viser seg underveis at vi vil få utfordringer, kan vi selvsagt enten forlenge perioden eller sette inn nye tiltak for å styrke tolkeutdanningen.

OsloMet har viktige tilbud. Det er også opprettet utdanningstilbud på Høgskolen på Vestlandet, der tolker kan ta emnet «Tolking i offentleg sektor» og kvalifisere seg til kategori D i Nasjonalt tolkeregister.

Det er også klart at det at vi nå stiller disse kravene, vil gjøre det mer attraktivt for flere faktisk å bli tolker og kvalifisere seg til det. Så vi har stor tro på at vi skal greie å oppfylle kravet.

Karin Andersen (SV) []: Jeg håper virkelig statsråden har rett i det, men jeg tror ikke det kommer til å gå av seg sjøl, og jeg tror det blir veldig viktig å følge med på kvaliteten på det tolkearbeidet som faktisk gjøres.

Jeg vil inn på et annet punkt i dette forslaget til tolkelov, og det er forslaget om gebyr ved manglende oppmøte. Jeg skjønner veldig godt begrunnelsen for det, men hele begrunnelsen for å trenge tolk er jo at man faktisk ikke nødvendigvis forstår alt man blir bedt om, f.eks. i møte med det offentlige eller hvilken situasjon det nå måtte være.

Ser ikke statsråden at det kan være litt urimelig å kreve gebyr for en misforståelse som kanskje har oppstått nettopp fordi man trenger tolk og ikke har fått det?

Statsråd Guri Melby []: Først og fremst vil jeg understreke at dette forslaget gir offentlige organer en adgang til å kreve gebyr, ikke en plikt. Det betyr at de selv kan gjøre en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig eller ikke.

Vi skal fastsette rammer for hvordan dette gebyret kan brukes, i forskrift. Det gjelder bl.a. maksbeløp og, som representanten var inne på, vilkår om at den enkelte på forhånd må være gjort kjent med at det er bestilt tolk, at det er pliktig oppmøte, og at det kan bli et gebyr. Hvis de vilkårene ikke er oppfylt, må det også være tydelig at det heller ikke kan ilegges gebyr.

Jeg ser at det definitivt er hensyn for og imot en sånn mulighet til å ilegge gebyr. Det er derfor vi landet på løsningen med «mulighet» til og ikke «krav» om å ilegge gebyr. Det kan jo gi insentiver til at flere faktisk møter opp til planlagte samtaler, og at vi reduserer offentlig pengebruk som ikke fører til noe bedre tjenester, men det vil jo være stor forskjell mellom ulike sektorer hvor aktuelt det er å bruke dette som et virkemiddel.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Stortinget tar da en pause for å gå til votering.

Votering, sjå fredag 4. juni