Presidenten: Etter
ynske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
ikkje verta gjeve høve til replikkar, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid
på inntil 3 minutt.
Margret Hagerup (H) [] (ordfører for saken): I dag
tar vi ytterligere grep i kampen for et seriøst, trygt og sikkert
arbeidsliv. I denne proposisjonen fremmes forslag til endringer
i straffeloven, arbeidsmiljøloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon
og allmenngjøringsloven, som særlig skal bidra til forsterket strafferettslig
og administrativ oppfølging av arbeidslivskriminalitet.
Jeg vil takke
komiteen for godt samarbeid og nå redegjøre for komiteens innstilling.
Det trengs sterke virkemidler for å slå ned på arbeidslivskriminaliteten,
og komiteen imøteser nye verktøy for å bekjempe dette. Endringene
som legges fram i proposisjonen, gir tydelige signaler om hvor skadelig
grov arbeidslivskriminalitet er, og at det har alvorlige konsekvenser
for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.
Utnyttelse av
utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatter og avgifter
er to av de vanligste formene for arbeidslivskriminalitet. Arbeidsinnvandrere
er mer utsatt enn norske arbeidstakere ved at de ofte er villige til
å akseptere dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Økokrim viser i sin
trusselvurdering at dette kan gi store besparelser i arbeidsintensive
yrker og prosjekter der det legges ned mange arbeidstimer, noe som
også er konkurransevridende. Omfattende bruk av kontanter er videre
et kjennetegn ved kriminelle aktører, typisk ved at kontantbruk
legger til rette for svart omsetning.
I proposisjonen
fremmes det en egen straffebestemmelse mot lønnstyveri med en øvre
strafferamme på seks års fengsel. Bestemmelsen tas videre inn i
straffeloven for å markere alvor og prioritet i tråd med mottatte høringssvar.
Det fremmes også forslag om at lønn som den klare hovedregel skal
utbetales via bank, samtidig som det åpnes for snevre unntak.
I proposisjonen
fremmes det videre forslag om at lov om obligatorisk tjenestepensjon
skal straffesanksjoneres, noe det også er bred støtte for blant
høringsinstansene. Obligatorisk tjenestepensjon må anses som en
viktig del av den samlede godtgjørelsen, og manglende oppfølging
av forpliktelser vil ha alvorlige konsekvenser for de arbeidstakerne
som rammes.
Departementet
fremmer også en presisering av Arbeidstilsynets påleggskompetanse
etter allmenngjøringsloven. Det foreslås videre å øke strafferammene ved
skjerpede omstendigheter i arbeidsmiljøloven, fra tre til fem år,
opp til samme nivå som naturmangfoldloven og forurensingsloven.
Dette vil gjøre HMS-lovgivningen mer konsistent, og det er stor
tilslutning blant høringsinstansene til dette. Både LO og NHO viser
til at dette vil gi et tydelig signal om hvor alvorlig brudd på
loven er, og at arbeidsmiljøkriminalitet er uønsket.
Avslutningsvis
viser jeg til forslaget om en godkjenningsordning i bilbransjen,
som et flertall i komiteen støtter. En slik ordning vil styrke arbeidstakernes
arbeidsforhold, gjøre det lettere for kunder å velge seriøse aktører
og bidra til at myndighetene får oversikt over de ulike aktørene.
Med denne proposisjonen
sikrer vi arbeidstakeres rettigheter og tar ytterligere grep for
å motvirke svart arbeid og arbeidslivskriminalitet.
Med det tar jeg
også opp forslagene vi er en del av, og ser fram til en god debatt.
Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet slutter seg
til det som ligger i proposisjonen. Det er saker som Arbeiderpartiet
og fagbevegelsen har kjempet for lenge, og som regjeringen nå endelig
har gitt opp sin motstand mot. Det er positivt.
Så går regjeringen
etter vårt syn ikke langt nok. Derfor fremmer vi i denne saken flere
forslag for å styrke kampen mot kriminelle og useriøse aktører ytterligere. Jeg
legger med dette fram de forslagene som Arbeiderpartiet er en del
av.
Regjeringen har
konsekvent vært bakpå og i etterkant når det gjelder arbeidslivskriminalitet.
De har rett og slett ikke fulgt med i timen, og har ikke engang
sørget for at deres egen satsing på a-krimsentre skal fungere. Et eksempel
på det er politiets hjemler til å delta på aksjoner i regi av arbeidslivskriminalitetssentrene.
Den saken gjorde jo at hele a-krimsatsingen, hvor regjeringens halmstrå
har vært a-krimsentrene, kollapset. Derfor viser vi også i denne
innstillingen til våre forslag og merknader i justiskomiteens behandling
av Prop. 166 L for 2020–2021, og at vi samlet sett i den og i denne
saken styrker a-krimsentrene og de samarbeidende etatene ved å gi
økte ressurser og myndighet samt rydde unna all tvil om hjemler
om informasjonsdeling, samarbeid ved a-krimsentrene og i a-krimsaker,
og deltakelse på felles aksjoner i regi av a-krimsentrene.
Presidenten: No
snakka både representanten Grande og saksordføraren, representanten
Hagerup, om forslag. Men presidenten kan ikkje sjå nokon forslag.
Det er tilrådinga som gjeld – så det er avklart.
Bjørnar Laabak (FrP) []: Fremskrittspartiet viser
til at det er en stor utfordring i hele samfunnet vårt at vi har
en økt forekomst av kriminalitet i arbeidslivet. Vi har flere ganger
forsøkt å foreslå nasjonal minstelønn, noe som ville ha gjort det
enklere, spesielt for dem som ikke er fra Norge, å kjenne til de
minimumsrettighetene som er innenfor arbeidslivet i Norge. Det ville
også ha gjort det lettere for Arbeidstilsynet osv. å føre kontroll
og følge opp.
Det ble nevnt
her at regjeringen er bakpå. Jeg tenker at samfunnet og det som
skjer der ute, endrer seg nesten raskere enn det man klarer å løpe
etter. Men det er viktig å oppfatte at det arbeidet som har vært
gjort de siste årene, faktisk har vært helt nødvendig. Så jobbes
det helt ned på lokalt nivå i dag, både i små og store bedrifter
og ikke minst i kommunene, med å ha sikre innkjøpsreglement, innkjøpsrutiner
og oppfølging av alt fra arbeidsplasser til dem man kjøper tjenester
av ute i samfunnet.
Vi mener at en
godkjenningsordning ikke er riktig vei å gå. Det kan medføre at
det kanskje snarere blir tvert om, at når det gjelder godkjenningsordning
og god oppfølging, prøver man å komme seg unna og privatiserer på
en måte selve godkjenningen ved at enkeltpersoner og vi som er ute
og handler, enten vi er på kjøpesenter eller får vasket eller reparert
bilen, skal være en form for tilsyn.
Fremskrittspartiet
støtter A i komiteens tilråding, minus § 4-1 åttende ledd, som vi
ikke støtter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er korrekt at det
ikke er fremmet forslag. Situasjonen er imidlertid den at tilrådingen
til B er fremmet av komiteens flertall, som dessverre ikke har flertall
her i salen.
Det vi skal diskutere,
er å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Jeg synes det er viktig å
ha litt orden på begrepene. Det som er kriminelt, er noe som bryter
norsk lov. Vi har ikke noen nasjonal minstelønn, som Fremskrittspartiet
snakker om. En kan ønske seg det, men vi har ikke det i loven. For
alle de arbeidsforhold hvor det ikke er allmenngjorte tariffavtaler,
er det fritt fram, dersom partene blir enige om det, å betale så
lite som en kommer fram til. Det er sosial dumping, det er uanstendig, det
er noe en ikke bør gjøre, men det er ikke ulovlig. Derfor må vi
være veldig tydelige på at arbeidslivskriminalitet er adferd som
bryter norsk lov. Det som det er behov for, er at en på en rekke
områder må skjerpe norsk lov, for det er mange ting ute i arbeidslivet
som folk oppfatter som kriminelt, men som ikke er det. Derfor må
loven endres.
Når fikk vi denne
situasjonen med at arbeidslivskriminalitet ble et så stort og viktig
tema? Jo, den fikk vi da vi fikk et nytt arbeidsmarked, da vi ikke
lenger hadde et felles nordisk arbeidsmarked, men vi fikk et EØS-arbeidsmarked.
Faktum er at uregulert arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden
har skapt denne situasjonen, fordi en rekke mennesker som bor i
de landene, har så elendige lønns- og arbeidsbetingelser og det
er så høy arbeidsledighet at de er villige til å arbeide for en
slikk og ingenting i Norge. Det er mange tilgrensende problemstillinger
i forbindelse med dette. I innstillinga er det referert til situasjonsbeskrivelsen
til Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, NTAES,
om utviklingen av arbeidslivskriminalitet i Norge i 2017 og 2020.
En går inn på akkurat dette.
Derfor er Senterpartiets
standpunkt at vi må skjerpe lovverket, vi må allmenngjøre flere
tariffavtaler, vi må styrke fagforeningene, men den aller viktigste systemendringen
er at vi må få en kontrollert arbeidsinnvandring fra land utenfor
Norden, sånn at vi kommer i en situasjon hvor etterspørselen etter
arbeidskraft i Norge er i overkant av tilbudet. Det er basisen for
et velorganisert arbeidsliv.
Solfrid Lerbrekk (SV) []: Arbeidslivskriminalitet
er ein veldig stor trussel mot den norske arbeidslivsmodellen, og
eit av dei aller beste verkemidla mot arbeidslivkriminalitet er
auka organisasjonsgrad. Regjeringspartia ser ut til å kunna seia
seg einig i at eit organisert arbeidsliv er svært viktig i kampen
mot arbeidslivskriminalitet, men regjeringa har i åtte år gjort det
dyrare å vera organisert, i form av at fagforeiningsfrådraget har
vore frose år etter år, sjølv om alt anna har auka i pris.
Dette er motstridande.
Regjeringa seier éin ting og gjer noko anna. Her er det òg på sin
plass å nemna at kontingentfrådraget for arbeidsgjevarane har vorte auka
i takt med prisveksten i same periode. Dette er kanskje ein del
av det me ser i meiningsmålingane for tida. Folk har nemleg begynt
å sjå på kva regjeringa gjer, heller enn å høyra på kva regjeringa
seier.
Til denne saka
ligg det fleire gode forslag i tilrådinga. For Sosialistisk Venstrepartis
del røystar me for heile tilrådinga. Regjeringspartia ser berre
ut til å røysta for A i tilrådinga. Dette viser igjen, som alle
andre gongar me har diskutert dette temaet, at venstresida er villig
til å gå betydeleg lenger i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
Dette får me ta
opp igjen i neste periode. Då må me nok til å vaska med lut i staden
for ei mild handsåpe.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Regjeringen la
i 2015 frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Den er revidert
flere ganger, sist i februar 2021. Denne proposisjonen følger opp
flere av tiltakene i strategien.
Vi foreslår en
ny bestemmelse i straffeloven om straff for arbeidsgivere som bevisst
og for egen vinning unnlater å betale avtalt eller lovbestemt lønn
eller godtgjørelse. Lønnstyveri vil etter forslaget kunne straffes med
bot eller fengsel i inntil 2 år, eller i inntil 6 år ved «grovt
lønnstyveri». Regjeringen ønsker på denne måten å bidra til bedre
balanse mellom hvordan samfunnet behandler arbeidsgivere som stjeler
fra sine arbeidstakere, og arbeidstakere som stjeler fra sin arbeidsgiver. Samtidig
innebærer forslaget at myndighetene får ytterligere verktøy for
å bekjempe de mest useriøse virksomhetene.
I forlengelsen
av lønnstyveriforslaget fremmes det videre forslag om å innføre
straffansvar for brudd på lov om obligatorisk tjenestepensjon, om
å presisere i allmenngjøringsloven at Arbeidstilsynet kan gi pålegg
om utbetaling av allmenngjort lønn, samt å skjerpe strafferammen
i arbeidsmiljøloven for de mest alvorlige lovbruddene.
Det andre hovedforslaget
i proposisjonen gjelder innføring av en bestemmelse i arbeidsmiljøloven
om at lønn skal betales via bank. Forslaget innebærer at det som
klar hovedregel skal være forbudt å utbetale lønn i kontanter, og
at Arbeidstilsynet skal få myndighet til å håndheve det nye lovkravet.
Formålet er å redusere handlingsrommet for dem som profitterer på
arbeidslivskriminalitet, redusere omfanget av svart arbeid og sikre
at arbeidstakere får større sikkerhet for sine trygderettigheter.
Endelig foreslås
det en endring i arbeidsmiljøloven som skal gi hjemmel til å fastsette
forskrift om en godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr
tjenester i forbindelse med bilpleie, dekk- eller hjulskift o.l.
Godkjenningsordningen skal bedre arbeidsforholdene, gjøre det lettere
for kunder å velge seriøse leverandører og bidra til at myndighetene
får bedre oversikt over de ulike aktørene.
Jeg er glad for
at også arbeids- og sosialkomiteen i likhet med de store massene
i høringsrunden i all hovedsak slutter seg til endringene.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Rigmor Aasrud (A) []: Det er ingen tvil om at arbeidslivskriminalitet
er svært alvorlig. Derfor er det bra at vi får på plass vedtak her
i dag som gjør det litt vanskeligere for dem som ønsker å leve av
å ha tilbud på utkanten av den norske arbeidslivsmodellen.
Jeg lar meg stadig
forundre over Lundteigens analyser av hva som er feil, for jeg har
ennå ikke hørt Lundteigen snakke om de arbeidsgiverne som lønner
folk for dårlig, som gjør ting som arbeidsgivere ikke burde gjøre. Det
er det store problemet i Norge. Heldigvis har vi sett at Arbeidstilsynet
i det siste har slått ned på mange av de arbeidsgiverne, gitt dem
store bøter, fordi de ikke gjør jobben sin med å lønne folk og la
dem få de arbeidsforholdene de fortjener, enten man er norsk eller
kommer fra utlandet.
Det som undrer
meg, er at regjeringen nok en gang har gjort en avtale med Fremskrittspartiet
om revidert nasjonalbudsjett, og da prioriterer man å legge et arbeidskrimsenter
til Troms og Finnmark, mens Innlandet får fortsatt ingen arbeidskrimsenter.
Det er dårlig, og det burde ha vært satset langt mer på det.
Det som også er
interessant, er at når det kommer på plass et nytt a-krimsenter,
er det igjen i Stortinget det ble forhandlet inn. Regjeringens satsing
med strategier og tiltak er for dårlig, for vi klarer ikke å ta
dem som faktisk bør tas.
Jeg er også overrasket
over at Fremskrittspartiet nok en gang løfter fram minstelønn som
løsningen. Ingen, verken fra arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden,
er enig i at minstelønn er en god modell. Jeg hørte her da vi diskuterte
saken i forrige uke, at de fleste norske arbeidsgivere betaler langt
mer enn tariff. Ja, det er mulig noen gjør det, men det er jammen
meg noen som vil benytte seg av minstelønn. Det blir en dårlig løsning,
både for arbeidstakerne og for det norske samfunnet.
Jeg kunne tenke
meg å utfordre statsråden på å si noe om hvorfor man ikke nå satser
på et a-krimsenter i Innlandet. Det er et stort område, og det er
mye næring der som rammes av arbeidslivskriminalitet, så det trengs.
Hvorfor ønsker man ikke nå å forsterke den innsatsen ved legge flere
arbeidskrimsentre på plass, sånn at hele Norge er dekket?
Margret Hagerup (H) []: Regjeringen har konsekvent
vært bakpå, sa representanten Grande. Det er en kritikk som stadig
går på tomgang. Denne proposisjonen viser nettopp at regjeringen
tar arbeidslivet på alvor.
Mye har skjedd
de siste åtte årene. Da Høyre kom i regjering, trappet vi opp kampen
mot arbeidslivskriminalitet, skjerpet straffene og sørget for et
mer fleksibelt, familievennlig og trygt arbeidsliv. Regjeringen
har siden 2015 styrket innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med over
100 mill. kr, etablert syv a-krimsentre, innført strengere straffer
og høyere bøter for dem som bryter lover og regler, og opprettet
servicesentre for å sikre utenlandske arbeidstakere informasjon
om deres rettigheter og plikter, for å nevne noe.
I åtte år kunne
Arbeiderpartiet strammet inn på kravene myndighetene stiller ved
offentlige innkjøp, men det skjedde på Høyres vakt. Arbeiderpartiet
kunne opprettet a-krimsentre, som sørger for at politiet, skatteetaten,
Nav og Arbeidstilsynet jobber sammen mot de useriøse aktørene, men
det skjedde altså med Høyre i regjering.
Før denne regjeringen
tiltrådte, hadde ikke Norge en konkret og handlingsrettet strategi
mot arbeidslivskriminalitet. Nå har vi det, og den er attpåtil fornyet
flere ganger, nettopp fordi kampen mot arbeidslivskriminalitet er
så viktig. Etter åtte år med Høyre i regjering har Norge et godt
organisert arbeidsliv med anstendige lønns- og arbeidsvilkår, der
hele, faste stillinger er hovedregelen. Lønnsforskjellene mellom
ledere og ansatte er små sammenlignet med andre land, det er høy
tillit, og ni av ti trives på jobb. Videre har vi et godt samarbeid mellom
partene i arbeidslivet, og vi har parter som tar ansvar i vanskelige
tider.
Arbeidslivskriminalitet
er en betydelig utfordring for både arbeidstakere, virksomheter
og samfunnet, og vi trenger sterke virkemidler for å slå ned på
arbeidslivskriminalitet. Denne proposisjonen vil gi oss ytterligere nye
verktøy i kampen mot useriøse aktører, samtidig som man også tydelig
signaliserer hvor skadelig grov arbeidslivskriminalitet er.
Det har vært lovløse
tilstander i bilbransjen. Nå strammes det inn også på dette området.
Møller Medvind er en av aktørene som har operert lovlig i en bransje
med store utfordringer. Der får ungdom tilbud om fast stilling sammen
med de beste i bilbransjen, og de jobber nå med å realisere fagbrev
i bilpleie. De går foran i arbeidet med å renvaske en bransje, og
regjeringen går igjen fremst i arbeidet for å sikre et seriøst arbeidsliv med
plass for alle. Å høre representanten Grande gjentatte ganger si
at regjeringen har slept beina etter seg, faller på sin egen urimelighet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet støtter
regjeringas forslag, men vi går også lenger og stiller oss sammen
med Arbeiderpartiet og SV bak flere forslag i innstillinga, bl.a.
at arbeidsmiljømyndighetene skal ha påleggskompetanse, og det skal
også gjelde for leverandører og underleverandører som er omfattet
av solidaransvaret i allmenngjøringsloven. Vi går også inn for at
den endringen i arbeidsmiljøloven § 4-1 åttende ledd som lyder «eller
tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn»
også kan bety at en vurderer nødvendige innstramminger av godkjenningsordninger
også for andre deler av bilbransjen, f.eks. bilgummisentre.
Det som er en
gjennomgående sak her, er at mange privatpersoner i Norge sjølsagt
er interessert i å få utført sine tjenester på en billigst mulig
måte, og det fører til at det er noen næringsdrivende som ønsker
å følge opp det ved å ha en praksis som utfordrer det norske regelverket, og
som utfordrer det organiserte arbeidslivet. Det er noe Stortinget
må gi klare regler for å hindre, ikke minst for å få like konkurransevilkår.
Jeg tok også ordet
fordi jeg ville svare på innlegget til Rigmor Aasrud. Representanten
Aasrud sa at jeg ikke har reagert på at arbeidsgivere lønner folk
for dårlig. Jeg regner med at det representanten tenkte på, var
jordbærbønder – jeg regner med at det var det som var stikket. Jeg
kan forsikre henne om at Senterpartiet av i dag er veldig klare
på at vi skal følge de allmenngjorte tariffavtalene. Det betyr at
de som har jordbærplukkere, har en minstetariff som en må følge,
og hvis det er akkord, skal det i tilfelle komme som et tillegg
til minstetariffen.
Når det er sagt,
skal en også være klar over at allmenngjort tariffavtale for jordbruk
og gartneri er i en særstilling – den er så dårlig at den ligger
50–60 kr under allmenngjort tariffavtale i bygg og anlegg. Det fører
i dag til at mange personer som kommer inn på unntaket for jordbruk,
går over til bygg og anlegg ganske raskt – det har en visstnok anledning
til – for der er lønns- og arbeidsbetingelsene bedre. Dette må endres.
Senterpartiet står virkelig for at vi skal følge allmenngjorte tariffavtaler,
at vi skal gjøre det lettere å allmenngjøre flere tariffavtaler,
og for at bygg og anlegg og jordbruk må en få en bedring av avtalene.
Arild Grande (A) []: Når representanten Hagerup klarer
å få seg til å si, og presterer å si, fra denne talerstolen at den
rød-grønne regjeringen ikke hadde noen strategier mot arbeidslivskriminalitet,
vet hun at hun ikke snakker sant. Og det skal man være forsiktig med
fra denne talerstolen, for hvert ord blir skrevet ned.
Den rød-grønne
regjeringen hadde tre handlingsplaner mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Statsråden
som la fram to av dem, sitter på bakerste rad i Stortinget og kan
bekrefte at det ble gjort. Det de gjemmer seg bak, for å prøve å
tåkelegge hele debatten, er at høyreregjeringen valgte ikke å kalle
det handlingsplaner, de kaller det strategier, og sånn sett kan
de si at de var først ute med strategier. Men dette er bare semantikk.
Det virkelig avgjørende er hva innholdet er i disse handlingsplanene
eller strategiene, eller hva man nå velger å kalle det. Det er det
debatten handler om.
Vi i Arbeiderpartiet
er glad for de endringene som kommer gjennom denne proposisjonen,
og vi er glad for at Høyre endelig har gitt opp sin innbitte motstand mot
mange av disse tiltakene som vi har fremmet gang på gang, til motstand
fra høyresiden. Det er vi glad for. Men vi vil hele tiden videre,
for vi vet at de kriminelle, de useriøse, de hviler aldri. De er
alltid noen steg foran politikken, og ekstra tydelig blir det når
vi har en høyreregjering som så til de grader nøler.
Hvis verden hadde
vært så rosenrød som høyresiden framstiller det som – ja, da lurer
jeg på hvorfor det er en så stor frustrasjon blant dem som jobber
i arbeidslivet, blant dem som organiserer arbeidstakerne i arbeidslivet,
og ikke minst blant dem som jobber i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
For når vi møter dem, sier de at det er nesten ikke gjort noen verdens
ting for å sørge for at de kan dele informasjon seg imellom. Hjemlene
for politiet til å delta på aksjoner i regi av a-krimsentrene har
ikke vært avklart – den skandalen kom like før jul. Man er hele
tiden i etterkant. Derfor ber de oss om å fremme forslag som gjør
at man en gang for alle fjerner all tvil om hjemlene til politiet
og om hjemlene til å oppheve all taushetsplikt mellom aktørene som jobber
på disse sentrene. De ber oss om å fremme forslag om å styrke innsatsen
– flere sentre, slik at hele landet blir dekket, men også økte ressurser,
slik at det blir prioriterte ressurser på hvert enkelt senter, at
de sakene som blir avdekket, prioriteres i linjene bakover, og at
det blir strengere sanksjoner.
Vi gir oss ikke.
Vi fremmer nye forslag, og til høsten – etter valget – skal vi iverksette
den politikken som en gang for alle får ryddet opp i arbeidslivet.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 24.
Votering, sjå voteringskapittel