Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen.
De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [] (ordfører for saken):
Takk til komiteen for samarbeidet i denne saken, hvor Sosialistisk
Venstreparti, støttet av Arbeiderpartiet, fremmer forslag om en
sterk og uavhengig kulturforvaltning, bl.a. ved å utrede og endre
Kulturrådets og Kulturtankens roller og funksjoner, styrke Norsk kulturfond
betraktelig samt utrede og endre kulturloven.
I alt fem forslag
legges fram av de to partiene. Selv om resten av komiteen ikke støtter
forslagene, er det en samlet komité som i innstillingen understreker
viktigheten av en sterk og uavhengig kulturforvaltning hvor prinsippet
om armlengdes avstand står sentralt, og hvor statens rolle er å
tilrettelegge for et rikt og variert kulturliv. Komiteen er også
i fellesskap opptatt av at kulturpolitikken skal legge vekt på verdier
som mangfold, nyskaping og høy kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet.
De ulike partiene
vil videre i debatten gjøre greie for sitt syn i denne saken, men
på vegne av Senterpartiet vil jeg si at dette var en interessant
problemstilling, og at jeg tror at dette er noe vi kommer til å
debattere mer. Problemstillingen har også blitt svært aktualisert
fordi regjeringen i år har valgt, uten dialog med de berørte, å flytte
en rekke poster og oppgaver fra departementet over til Kulturrådet.
Vi i Senterpartiet mener prosessen med disse flyttingene har vært
dårlig, og vi mener Kulturdepartementet i det store fint kan håndtere
de oppgavene de har hatt fram til denne flyttingen. Vi liker dårlig
at Kulturrådet blir mer og mer likt et direktorat, noe vi som parti
ikke er interessert i at vi skal få på kulturfeltet også. Det er
virkelig ikke flere direktorater og ytterligere byråkrati Norge
trenger – heller færre.
Vår sterke mening
om dette bidrar for øvrig til at vi ikke støtter flere av forslagene
som er fremmet i dag, selv om vi kunne vært interessert i å støtte
deler av innholdet i disse. Forslagsstillerne er såpass tydelige
på at de, til forskjell fra oss, ser for seg et nytt direktorat.
Men la det være
sagt: Vi i Senterpartiet er definitivt kritiske til Kulturtanken
og ønsker en utredning, om enn ikke i den direktorat-retningen som
forslaget legger opp til.
Vi velger ellers
å avvente det å gjøre endringer i kulturloven, som er et av forslagene,
til den skal behandles senere, i en revidering av den.
Til forslaget
om å øke Kulturfondet betraktelig: Det blir riktigere for Senterpartiet
å ta det i forbindelse med arbeidet med budsjett, selv om vi absolutt
er for å øke Kulturfondets rammer. Vi gjør det i alle våre alternative budsjetter
og kommer til å gjøre det om vi kommer i regjering til høsten, siden
vi i helgen programfestet at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til
kultur. Med tanke på hvordan den andelen har sunket under de borgerlige, skal
det nok gå greit og la seg gjøre å gi Kulturfondet et skikkelig
løft.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Norge har en sterk
og unik kulturforvaltning. Norsk kulturråd har siden opprettelsen
blitt bygd ut og fått utvidet sitt mandat og med det styrket det
norske kulturlivet. Kulturrådets uavhengighet, prinsippet om armlengdes
avstand og avgjørelser tatt på kunst- og kulturfaglig bakgrunn sikrer
et sterkt, mangfoldig og uavhengig kulturliv. Men de siste årene
har man sett et kulturliv under press og en situasjon der Kulturrådet
har vært nødt til å kutte i tildelinger. Samtidig har det kommet
til en rekke nye ordninger og etater uten at det er klart hvordan
disse knytter seg til den eksisterende kulturforvaltningen. Kulturtanken
er det store eksemplet, men man kan nevne satsing på kultur som
næring og gaveforsterkningsordningen i tillegg.
Regjeringen har
gjort omorganiseringer det siste året, særlig med Kulturrådet, uten
skikkelig forankring og skikkelig debatt, verken i samarbeid med
feltet eller her i Stortinget. Behovet for en opprydding når det
gjelder særlig roller og Kulturrådet, har vært der lenge og har
vært diskutert tidligere, men nå er tiden virkelig inne. Den pågående
omorganiseringen regjeringen holder på med nå, bør stanses fram
til man får gjort en skikkelig utredning og hatt en skikkelig debatt
om organiseringen av kulturforvaltningen under ett og i sin helhet.
SVs mål for en
slik utredning og en slik debatt har flere sider. På den ene siden
– kanskje viktigst – ønsker vi et enda sterkere og mer uavhengig
kulturråd, og vi vil styrke åpenhet, maktfordeling og prinsippet
om armlengdes avstand. På den andre siden – som også er viktig –
vil vi ha et enda rikere kulturtilbud i hele landet gjennom en sterkere
kommunal og statlig kulturforvaltning, som kan gi kulturfeltet mer
kraft i møtet med og i konkurranse med andre velorganiserte sektorer.
Et mulig skille
i Kulturrådet, med armlengdes avstand-oppgavene ett sted og direktoratsoppgavene
et annet sted, kan være løsningen på dette. Det må ses i sammenheng
med resten av kulturforvaltningen, som en alternativ organisering
av Den kulturelle skolesekken, hvor midlene i større grad går ut
til tilbudet til barn og unge og i mindre grad til byråkrati, eller
en styrket kulturlov, som også stiller krav til kommunal kulturforvaltning.
SV peker med
disse forslagene ikke på fasiten, men vi peker på behovet for debatt
og utredning. Jeg registrerer at debatten har gått ganske godt de
siste ukene. Det er veldig gledelig, for både feltet og Stortinget
må inkluderes i en skikkelig, ny og helhetlig utredning og prosess for
å styrke den kulturpolitiske infrastrukturen vår, både nasjonalt
og lokalt.
Jeg tar opp de
forslagene SV er en del av.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Statsråd Abid Raja []: Kunsten skal være fri. Det
sikrer vi ved at statlige midler til kunst og kultur forvaltes etter
prinsippet om armlengdes avstand. Armlengdes avstand-prinsippet
skal sikre en nødvendig avstand til politiske interesser og at ikke
organiserte interesser påvirker utøvelsen av det frie kunst- og
kulturfaglige skjønnet.
Representantene
Andersen, Fagerås og Øvstegård mener at det er behov for en rekke
nye utredninger av kulturforvaltningen, for å styrke prinsippet
om armlengdes avstand, styrke direktoratsfunksjonene og ivareta
kunstinstitusjonenes selvstendighet.
Vi trenger ikke
flere utredninger for å hegne om de grunnleggende prinsippene og
verdiene i kulturforvaltningen. Jeg ser ikke behovet for en ny utredning
av spørsmålet om deling av Kulturrådet med tanke på å samle direktoratsfunksjoner
i et nytt direktorat, der også Kulturtanken inngår. Norsk kulturråd
er blitt gjennomgått grundig to ganger tidligere, av utvalg nedsatt
av to forskjellige regjeringer. Begge utredningene drøftet spørsmålet
representantene fremmer om å utrede en deling av Norsk kulturråd
i to funksjoner, og begge utredningene anbefalte ikke å dele Kulturrådet.
En oppsplitting
vil svekke fagmiljøet, og kombinasjonen av armlengdes avstand-oppgaver
og direktoratsoppgaver gir en best mulig utnyttelse av kompetanse
og ressurser. Prinsippet om armlengdes avstand er ryggraden i norsk
kulturforvaltning. Departementet vurderer mulighetene for å lovfeste
dette prinsippet i forbindelse med den pågående revisjonen av kulturloven.
Representantene
mener en ny vurdering av Kulturrådet må ses i sammenheng med Kulturtanken
og Den kulturelle skolesekken – den debatten har vi hatt tidligere
i dag. I arbeidet med stortingsmeldingen om kunst og kultur for,
med og av barn og unge gikk departementet bredt ut og ba om innspill.
På bakgrunn av det har vi konkludert med at både Norsk kulturråd
og Kulturtanken er sentrale organer for utvikling av kunst og kultur for
barn og unge.
Kultursektoren
og kulturpolitikken kan ikke alene sørge for kunst og kultur for
barn og unge. Vi er avhengige av et forpliktende samarbeid med andre
sektorer, og da særlig utdanningssektoren. Regjeringen vil derfor holde
fast på Kulturtanken fordi vi behøver en sentral instans som kan
være brobygger og bidra til å ivareta dette samarbeidet.
Regjeringen ønsker
ikke å opprette nye strukturer, men heller styrke de strukturene
som allerede er på plass regionalt og lokalt, i samarbeid med fylkeskommunene
og kommunene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi så i forbindelse
med behandling av statsbudsjettet for inneværende år at det ble
gjort en rekke flyttinger av tiltak, både fra statsbudsjettet og
over til direktoratet – la oss kalle det det – eller i hvert fall
til direktoratlinjen i Kulturrådet, og det ble også gjort en rekke
flyttinger fra armlengdes avstand-delen av Norsk kulturråd og over til
direktoratdelen. I tillegg er departementet nå inne i en ny prosess,
en ny runde med flytting og forslag til flytting fra statsbudsjett
og over til direktorat, og da gjelder det særlig institusjonene.
Dette har flere i feltet reagert på, og man har advart mot å gjøre
den typen omorganiseringer uten en god og bred dialog. Mener statsråden
at dette er en god prosess?
Statsråd Abid Raja []: Ja, det er det, for endringene
ble først varslet i kulturmeldingen, og de konkrete endringene ble
lagt fram for Stortinget på vanlig måte i forbindelse med statsbudsjettet
for 2021. Denne debatten har vi hatt mange ganger her i denne salen.
Organisering av oppgaver og fordeling av ansvar mellom et departement
og underliggende virksomheter er opp til departementet å avgjøre.
Jeg mener vi har varslet dette i kulturmeldingen og også fulgt opp
på ansvarlig vis deretter.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Det hadde vært oppsiktsvekkende
hvis ikke statsråden hadde oppfylt sine konstitusjonelle plikter
til å forankre et minimum formelt riktig i Stortinget. Mitt spørsmål
var om dette var en god prosess, en prosess som involverer de tilskuddsmottakerne
som blir flyttet, omrokert, skaltet og valtet med i disse endringene
som regjeringen nå har gjort i to runder, først i budsjettet for
inneværende år, og så er man i gang med en ny runde. Jeg registrerer en
skarp reaksjon fra de institusjonene som er inkludert, særlig i
denne siste runden. Så spørsmålet mitt var ikke om alt er på stell.
Spørsmålet er om prosessen har vært god. Det vil jeg gjerne at statsråden
skal svare på.
Statsråd Abid Raja []: Ja, det har den vært. Som
jeg sa: Dette ble varslet i kulturmeldingen. Så har man også hatt
dialog, og så har vi lagt fram dette for Stortinget på ordinær måte,
i forbindelse med statsbudsjettet. Det har vi gjort.
Jeg vil også
si at nå har representanter fremmet f.eks. et forslag om å dele
opp Kulturrådet. Jeg vet ikke om representanten har lest Klassekampen
i dag, men der sier Kulturrådet selv, både rådsleder Lars Petter
Hagen og Maria Utsi, som er nestleder i Norsk kulturråd, at det ikke
er et klokt forslag. Kanskje har representanten i replikkvekslingen
anledning til å utdype dette, eller han kan eventuelt tegne seg
utover i debatten og kommentere på dette, at Kulturrådet selv –
altså fondet, rådet-rådet, som er et navn det også går under – mener
at det forslaget som representanten har vært med på å fremme, ikke er
et egnet forslag.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Rådet – med stor
R – pleier jeg å bruke som betegnelse på den delen av Kulturrådet.
Det er kanskje et godt eksempel på noe av den utydeligheten som
preger et todelt organ, som på den ene siden har armlengdes avstand-oppgaver,
hvor det er viktig å ivareta den kunstneriske friheten, og som på
den andre siden utfører direktoratsoppgaver på vegne av regjeringen.
Det illustrerer jo poenget godt.
Jeg er veldig
glad for den debatten som har kommet som følge av SVs forslag, hvor
enkelte er uenig i den mulige skisserte løsningen som SV peker på.
Andre støtter det. Det er gledelig å høre at statsråden leser avisen
Klassekampen, som er en god avis. Under framleggelsen av dette forslaget
mente en rekke av aktørene i feltet, altså de som mottar støtte
fra Kulturrådet, at dette var et godt forslag å utrede.
Mitt spørsmål
til slutt er vel egentlig bare om statsråden er enig i at vi trenger
et sterkere kulturråd med tydeligere armlengdes avstand.
Statsråd Abid Raja []: Selvfølgelig leser jeg Klassekampen.
Jeg tuller ofte med å si at jeg er klassekampen. Ofte må man forklare
dette, men hvis man har foretatt en klassereise og kommer fra en
arbeiderklassebakgrunn, tror jeg man setter seg inn i klassekampens
ryggmarg også.
Men jeg vil også
løfte fram at nettopp Kulturrådet, rådet-rådet eller Rådet – med
stor R – som representanten var inne på, sier følgende:
«I 2013 foreslo Kulturrådet – rådet
og administrasjonen – at de ulike funksjonene burde få hvert sitt
navn.»
De snakker ikke
om å dele dette opp i to enheter med hver sin administrasjon, de
sier at de kunne fått hvert sitt navn. Så skriver de videre at så
langt har ikke dette blitt fulgt opp politisk, og derfor er de glade
for at kulturministeren – altså jeg – sier at tiden nå endelig er kommet
for å vurdere disse spørsmålene nærmere. Jeg kan si at det driver
vi og vurderer, og det skal vi komme tilbake til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 32.
Votering, sjå tysdag 8. juni