Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Signe Navarsete (Sp) [] (ordførar for saka):
Eg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid.
Med denne proposisjonen
gir Stortinget godkjenning til å starte opp fire nye investeringsprosjekt,
ein endrar omfanget på eit anna, ein justerer rammevilkåra for eit
skytefelt og gir Forsvaret løyve til å ta imot ei gåve for å fullfinansiere
eit forprosjekt. Vidare er det ei orientering til Stortinget om
fem andre saker. For dei fleste av desse prosjekta er komiteen samrøystes
i sine merknader, og eg går ikkje meir inn på dei, men finn det
rett å gå inn på to prosjekt: F-35-prosjektet og NATO si vurdering av
Noreg.
Prosjekt 7720
F-35 omfattar oppgraderingar etter block 4 i perioden 2025 til og
med 2030. Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er på 6,34 mrd. 2021-kroner
medrekna meirverdiavgift, gjennomføringskostnader og ei avsetning
for uvisse.
Det er store
summar det er snakk om, og Senterpartiet vil understreke viktigheita
av at regjeringa gjer det dei kan for at dette òg skal kome norsk
forsvarsindustri til gode, jf. den førre saka som me debatterte
i salen.
Stortinget er
oppteke av at kampflyinvesteringane skal bidra til å styrkje norsk
forsvarsindustri og sikre verdiskaping og arbeidsplassar i små og
store bedrifter i heile landet. Det har vore samstemt uttrykt frå
komiteen ved fleire høve, og difor etterspør eit fleirtal i komiteen, beståande
av Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, ei utgreiing
frå regjeringa om industrielle moglegheiter knytt til den planlagde
oppgraderinga av F-35.
Oppgraderingsprosjektet
er eit svært omfattande investeringsprosjekt som inneber ein betydeleg
auke av anskaffingskostnadene for F-35. Fleirtalet går ut frå at
regjeringa, i tråd med ambisjonane som vart lagde til grunn då investeringane
i F-35 vart vedtekne våren 2012, framleis legg til grunn at oppgraderingsprogramma
for F-35 skal gi verdiskaping i norsk industri av same omfang som
anskaffingskostnadene utgjorde.
Det neste eg
vil rette merksemda mot, er NATO si vurdering av Noreg. NATO gjennomfører
som ledd i NATO Defence Planning Process, NDPP, regelfaste vurderingar
av den enkelte allierte sine forsvarsplanar og forsvarsinnsats.
Vurderinga er lagd fram i 19 punkt.
Det er alvorleg
at NATO skriv at det er usikkert om Noreg i det heile vil vere i
stand til å levere NATO sitt hovudynske – den etterspurde fullt
oppsette brigaden. Langtidsplanen som vart vedteken i 2020 av regjeringa med
støtte frå Framstegspartiet, set ikkje Noreg i stand til å nå NATO-forpliktingane.
Ifølgje NATO er det på landområdet Noreg i minst grad oppfyller
NATO-forpliktingane sine. At landmakta har vorte nedprioritert, har
vore ei uro for Senterpartiet ved både denne og den førre langtidsplanen.
I punkt 9 står
det m.a. følgjande:
«Medan Noreg sine planar for modernisering av
kampplattformer gir Hæren auka evne til manøver, eld og vernefunksjonar,
er det tydeleg at utan å auke talet og eldkrafta til stormpanservognene (IFV)2
i Brigade Nord, vil Noreg ikkje oppfylle kravet til ein tung infanteribrigade.
(…) Desse kapabilitetsmanglane vil sterkt avgrense kampkrafta til brigaden,
sperre for ei drastisk endring i planar og prioriteringar, og gjer
det umogeleg for Noreg å levere det etterspurde, ein fullt kapabel
tung infanteribrigade med tilhøyrande støtte frå 2024 eller til
og med 2026, den første kapabilitetsprioriteten som blei avtalt
for Noreg av allierte forsvarsministrar.»
Det er grunn
til uro når ein les dette, og ein skal ikkje seie kva var det me
sa, men jammen er det freistande når ein les det. Dette er grunnlaget
for NATO si største uro, spesielt sidan Noreg er ein mogeleg frontlinjestat.
Men òg når det gjeld både marine og luftforsvar, uttrykkjer ein
uro.
Senterpartiet
forventar at forsvarsministeren i sitt innlegg gir svar på korleis
og når regjeringa har tenkt å nå og innfri NATO-forpliktingane.
Martin Kolberg (A) []: Jeg viser til saksordførerens
innlegg og til Arbeiderpartiets merknader i saken, men også, i likhet
med hva representanten Navarsete nå nettopp tok opp, til de perspektivene
som knytter seg til NATOs vurderinger av Norge.
Som Navarsete
også sa, handler de mest kritiske merknadene fra NATO nettopp om
statusen for Hæren, som dessverre under denne regjeringen har opplevd
en nedprioritering som alle partiene i opposisjonen har påpekt ved
mange korsveier gjennom lang tid. Det er stadige utsettelser av
viktige investeringer og veivalg, som jo har vært de kritiske punktene
som har vært diskutert veldig tydelig her, og som det er veldig
relevant å ta opp også i sammenheng med det vi nå behandler.
Da vil jeg også,
slik som representanten Navarsete var inne på, ta opp dette med
stridsvognene. Jeg bare fyller ut litt det som representanten Navarsete
sa. Den 16. november i fjor publiserte Forsvarsdepartementet en
nyhetsartikkel om anskaffelsen av nye stridsvogner. Den første setningen
i artikkelen inneholder opptil flere faktafeil:
«Stortinget vedtok i Landmaktutredningen
(…) at det skulle settes i gang et anskaffelsesprosjekt for stridsvogner,
som skulle legges frem for godkjenning i Stortinget i 2021.»
For det første
var Stortingets klare vedtak i desember 2017 at Hæren skulle ha
moderne stridsvogner tilgjengelig fra 2019, altså i forfjor. Dette
husker vi godt alle sammen. Forsvarsministerens eget parti deltok
aktivt i utformingen av akkurat det stortingsvedtaket, men forsvarsministeren
valgte oppsiktsvekkende nok ikke å bry seg om hva Stortinget hadde
vedtatt.
I nyhetsartikkelen
fra november i fjor heter det også at anskaffelsesprosjektet for
stridsvogner skal legges fram for godkjenning i Stortinget i 2021.
Da sier jeg, i likhet med representanten Navarsete, men også på
eget grunnlag: Nå går jo denne stortingsperioden unektelig mot slutten,
må en kunne si, og jeg vil derfor be om at forsvarsministeren nå
i sitt innlegg tydelig svarer nøyaktig når i 2021 han planlegger
å legge fram stridsvognanskaffelsen for beslutning i Stortinget.
Det tror jeg statsråden skylder Stortinget, tatt i betraktning den
historien denne saken har. Det er på mange måter den spisse delen
av den diskusjonen, for det er mye uenighet ellers, selvfølgelig,
om den meldingen som er lagt fram.
Hårek Elvenes (H) []: Først vil jeg si til representanten
Kolberg og representanten Navarsete at til bemerkningen fra NATO
knyttet til den forrige langtidsplanen og landmaktutredningen og
de påpekningene som NATO har, adresserer nåværende langtidsplan bl.a.
å fullmekanisere Brig N, Brigaden i Nord-Norge. Og den som ikke
er fullstendig historieløs, vet at det var en grunn til at man måtte
angripe det nedkjørte forsvaret på en slik måte som man gjorde –
man måtte sette den strukturen man hadde, i stand og fylle på med
vedlikehold og reservedeler og beredskapsbeholdninger for å få det
systemet som var igjen, opp å stå på et minimum. Så kan man begynne
å øve mer, og så kan man begynne med nye investeringer. Det er det
man gjør i den nye langtidsplanen, bl.a. med en ny bataljon.
Investeringene
i Forsvaret fortsetter med uforminsket kraft. Min kalkulator viste
den nette sum av ca. 10 mrd. kr som ligger i investeringsprosjekter
i denne proposisjonen. Det omhandler viktige investeringer i både
Sør- og Nord-Norge. Formålet med prosjektet Novik er å sikre at
Norge og NATO får pålitelig VLF-kapasitet for ubåtene. Som kjent
skal vi jo nå kjøpe fire nye ubåter. Her skal man også legge et
gjenkjøpsregime til grunn, slik at det drypper på nasjonal leverandørindustri
i prosjektet.
Et bredt flertall
i Stortinget har lagt til grunn at Norge skal anskaffe inntil 52
F-35 kampfly. De første flyene landet på norsk jord i 2015, og i
2024 vil de siste seks flyene være på plass.
F-35 er det mest
avanserte mennesket har skapt med vinger, ror og hale. Dette vil
utgjøre hovedkampsystemet i Forsvaret de neste tiårene og er den
viktigste investeringen i Forsvaret. Flyene vil mer eller mindre
være utsatt for en kontinuerlig oppgradering gjennom levetiden,
og her ligger det norske luftforsvaret langt framme. Måten vi har
levetidsforlenget dagens F-16 på og holdt dem teknologisk oppdatert,
er egentlig et forbilledlig eksempel på hvordan man skal ta vare
på militært materiell.
Rullebanen på
Ørlandet ble forlenget i 2017. Sertifiseringen av rullebanen ble
gitt midlertidig, med vilkår om å rette opp enkelte avvik langs
den opprinnelige rullebanen. Utbedringsprosjektet som denne proposisjonen
omtaler, omfatter utskifting av masser og å forsterke bærelaget,
slik at man kan ta ned store fly uten å måtte søke særskilt dispensasjon
fra Luftfartstilsynet.
Regjeringen har
snudd mange års nedbygging av Forsvaret til oppbygging. Samtlige
forsvarsgrener styrkes. Nye kampsystemer og nytt materiell rulles
inn. Særlig merkes dette i Nord-Norge, og ikke minst i Finnmark. Finnmark
landforsvar er gjenopprettet. Det opprettes en ny kavaleribataljon
på Porsangermoen. Garnisonen i Varanger utrustes med nytt og tyngre
materiell, og HV forsterkes. Vår evne til å avskrekke og forsvare
Finnmark blir bedre.
Porsangermoen
var på 1980-tallet Norges mest moderne leir. Etter at leiren i mange
år lå i møllpose med liten aktivitet, er det nå behov for å oppgradere
leiren til ny og langt høyere aktivitet. Gode boforhold er avgjørende
for å rekruttere og beholde personell i Forsvaret. Regjeringen følger
dette opp og legger opp til en betydelig fornyelse av boliger og
forlegninger på GP. 19 nye boliger, 72 nye befalskvarter og ny mannskapsforlegning som
skal huse 192 soldater, er nå under oppføring.
Det er en sak
i denne proposisjonen som kan synes anonym, men hvis man leser litt
nøyere, er det en sak til ettertanke og en sak til å ta betydelig
lærdom av. Det gjelder saken om endrede rammevilkår for Regionfelt Østlandet.
De strenge bruksvilkårene og bruksbestemmelsene som ble lagt på
det skytefeltet i 1999, har ikke vært bra. Det har begrenset Forsvarets
muligheter i altfor stor grad og gått ut over muligheten til utdanning
og trening. Grunnen til at jeg sier dette, er at når vi nå er inne
i en periode med å bygge opp Forsvaret og mange kommuner banker
på og gjerne vil ha mer forsvarsaktivitet, skal vi også tenke litt
lenger fram, slik at man ikke ved neste korsvei blir pålagt så strenge
restriksjoner gjennom reguleringsplaner og konsesjoner at det blir problemer
med å få effekt av de investeringene vi legger ned fra statens side.
Morten Wold (FrP) []: Fremskrittspartiet er opptatt
av at investeringer i nytt materiell til Forsvaret skal gi norsk
industri arbeidsplasser og verdiskaping. Spesielt viktig er det
å gi små og mellomstore bedrifter muligheter til å bli involvert
i industrisamarbeidsprosjektene.
Dette vil på
sikt bedres også gjennom Det europeiske forsvarsfondet, EDF, der
man i større grad skal involvere SMB-bedriftene i kommende prosjekter.
Dette vil være viktig for norsk industri og bidra til å utvikle
flere høyteknologiske arbeidsplasser. De store norske forsvarsindustriaktørene
fungerer ofte som inkubatorer og trekker med seg SMB-bedriftene
i sine prosjekter, noe som er bra for alle parter.
Når det gjelder
de store anskaffelsene i Forsvaret, slik som F-35 og nye ubåter,
er det viktig at det blir lagt til rette for at norsk industri blir
involvert og støttet av Forsvarsdepartementet, slik at mest mulig
verdiskaping kan skje i Norge. Det er selvfølgelig også en helt
klar forventning at industrisamarbeid resulterer i tilsvarende verdiskaping
i Norge som anskaffelseskostnaden for prosjektet.
Store anskaffelsesprosjekter
varer ofte over flere år og innebærer ytterligere mange år med drift,
vedlikehold og oppgraderinger. Det er derfor viktig at regjeringen
legger til rette for at norsk industri tar del i all aktivitet i
hele livsfasen for materiellet.
Det er etter
Fremskrittspartiets mening helt naturlig at oppgraderinger og annen
utvikling gjennom materiellets levetid også genererer norsk verdiskaping.
Det er erfaringsmessig ikke alltid anskaffelseskostnaden som er
den største når vi ser materiellets livsløp som helhet.
Dersom regjeringen
ikke stiller krav om at norsk industri skal være en del av oppgraderings-
og vedlikeholdsløpet, vil norsk industri gå glipp av store muligheter
til videre aktivitet. Det er også i Forsvarets interesse at norsk
industri er en del av dette, da det er viktig å ha kompetanse om
dette i Norge. I en stadig mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon
er det avgjørende for egen beredskap at vi har mest mulig egen evne
til å holde alt materiell operativt. Mye av dette har vært omtalt
i tidligere saker som er behandlet i Stortinget, men det er likevel
viktig å understreke dette på nytt i denne saken.
Norge er en del
av NATO og har derfor sine forpliktelser overfor sine allierte.
NATO har kommet med enkelte negative bemerkninger om Norges prioriteringer innenfor
Forsvaret. Det er det også andre talere som har påpekt fra talerstolen
tidligere i debatten. Særlig innenfor Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret
pekes det på mangler i kapasiteter de kommende årene. Dette er selvsagt
ikke heldig, men den nye langtidsplanen vil bedre situasjonen. Dog
kommer vi ikke helt i mål de første fire årene.
Forutsetningene
for langtidsplanen kan endre seg raskt. Det er derfor viktig at
regjeringen tar inn over seg at det er mulig å endre prioriteringer
både økonomisk og organisasjonsmessig, ved å komme til Stortinget
med en ny sak. Viser det seg at Forsvaret må styrkes, vil Fremskrittspartiet
selvsagt ikke motsette seg dette.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I forsvarsplanleggingen
finnes det et stort, svart hull, og det hullet heter F-35. Gjennom
de siste årene har vi fått mange advarsler om problemene med denne
anskaffelsen – fra Riksrevisjonen, fra amerikanske kongresshøringer
og fra vår egen regjering, som har sett kostnadene for prosjektet
løpe løpsk. Gjennom de siste årene har kostnadene ved de nye kampflyene
blitt stadig større, og statsbudsjettet for 2021 ga et anslag på
nærmere 100 mill. kr. Det er milelangt over det vi en gang ble forespeilet.
I løpet av de
siste årene har SV forsøkt å sette dette problemet på dagsordenen.
Vi har foreslått å se på mulighetene for reduksjoner og for å få
fakta og tall på bordet. Det har vi gjort fordi kampflyanskaffelsen
kommer til å prege rammebetingelsene for Forsvaret og forsvarsevnen
vår i stor grad i årene framover.
Jeg er alltid
like overrasket over at flertallet i denne salen i så liten grad
har tatt inn over seg hva disse overskridelsene faktisk innebærer
for resten av Forsvaret, som må leve med kostnadsbyrde og uforutsigbarhet,
og for alle dem som lurer på om vi faktisk følger med i timen når
nye gigantoverskridelser blir kjent.
SV tok opp kostnadssprekken
i forbindelse med langtidsplanen for forsvarssektoren i fjor høst
og fremmet en rekke ulike forslag for å få kostnadene under kontroll.
Det var da ingen interesse for det blant dem som høsten 2019 gikk
inn for å fullføre bestillingen av de 52 kampflyene. SV er opptatt
av at vi skal ha en forsvarsplanlegging som er realistisk og forutsigbar.
Dessverre er det sånn at uklarhetene rundt disse anskaffelsene gjør
det svært vanskelig. Det er en historisk tabbe av stortingsflertallet
å ikke gå inn for en gransking av kampflykjøpet, som SV tidligere
har foreslått.
SV fremmer i
dag derfor to forslag. Målet med dem er å ta en pause i nye godkjenninger
av investeringer på kampflyprogrammet til vi faktisk sitter med
fakta og tall på bordet, til regjeringen har tatt seg bryet med
å gå gjennom hele anskaffelsen og legge fram en realistisk plan
og en ærlig og åpen framstilling av anskaffelsen sånn den står i
dag. Det skylder vi både Forsvaret og folk flest.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil ta opp forslagene
SV står bak.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er viktig for
regjeringen å følge opp prioriteringene av forsvarsstrukturen, som
ble vedtatt ved Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan
for forsvarssektoren i 2020. Forslagene som er lagt fram i Prop.
123 S for 2020–2021, er i tråd med beslutningene som ble tatt den
gangen. Proposisjonen inneholder forslag om godkjenning av investeringer
i materiell og eiendommer, bygg og anlegg for om lag 8 mrd. kr.
I tillegg foreslår regjeringen å øke et pågående investeringsprosjekt
med 1,45 mrd. kr.
Da Stortinget
besluttet at Norges neste kampfly skulle være F-35, var det basert
på flyets overlegne operative evne og de laveste levetidskostnadene
for femte generasjons kampfly. Anskaffelsen av flyene har god framdrift.
Kampflyene leverer også på både ytelse og kostnad. Jeg vil gå så
langt som å si at få prosjekt av denne størrelsen har levert så
godt som dette, selv om koronaen gjør at de neste tre flyene ikke
leveres i mai, men i august.
Overlegne kampfly
koster, og hele systemet må videreutvikles for å beholde sin overlegenhet.
Derfor fremmer jeg i dag et prosjekt for oppgradering av F-35. Gjennom
felles innsats i partnerskapet vil vi sørge for at F-35 er minst
like potent i 2030 som det er nå.
Jeg er stolt
av hvordan norsk industri har utviklet Joint Strike Missile-missilene.
Jeg er også stolt av hvordan man har vunnet høyteknologiske kontrakter
i industrisamarbeidet, kontrakter som gir økonomisk og teknologisk
gevinst, så vel som økt kompetanse. Og jeg er helt trygg på at selv
om oppgraderinger gjøres av operative grunner, vil det lønne seg
også industrielt og sikre oss god verdiskaping gjennom flyenes levetid.
Når det gjelder
NATOs vurdering av Norge, må jeg få lov til å gjøre oppmerksom på
forutsetningene for denne vurderingen. NATOs kapabilitetsmål 2017
for Norge ble besluttet etter Stortingets behandling av Prop. 151 S for
2015–2016, Kampkraft og bærekraft, og Prop. 2 S for 2017–2018, Videreutviklingen
av Hæren og Heimevernet. Selv om flere av områdene er hensyntatt,
var NATOs krav, spesielt til landdomenet, ikke en del av forrige langtidsplan.
Målene var gjenstand for helhetlig behandling under utarbeidelsen
av Prop. 14 S for 2020–2021, Evne til forsvar – vilje til beredskap.
NATOs vurdering
av Norge er i tillegg gjort før Stortingets behandling av Prop.
14 S og reflekterer ikke langtidsplanens satsinger. Det er derfor
vesentlig å påpeke at NATO foreløpig ikke har vurdert hvorvidt Prop.
14 S gjør at Norge vil nå kapabilitetsmålene, verken de som gjelder
fra 2017, eller de som vil gjelde fra høsten 2021.
Dette er en lang
prosess. NATO vil først vurdere dette ved neste gjennomgang, og
det resultatet vil foreligge høsten 2022. Men med det vi vet, treffer
vår satsing gjennom langtidsplanen godt, med de forventningene NATO
har til Norge på kapasitet.
Avslutningsvis
vil jeg si at jeg er veldig tilfreds med at komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om investeringer i Forsvaret. Prosjektene
er alle viktige bidrag for å opprettholde et troverdig og relevant
forsvar i en mer krevende sikkerhetspolitisk tid.
Så må jeg få
lov til å tale litt til representantene Kolberg og Navarsete om
landmakten: Vi utvider landmakten til Finnmark nå. Vi utvider det
geografiske ansvarsområdet, vi innfører artilleri, kampluftvern,
og vi skal kjøpe nye stridsvogner. Til representanten Kolberg, som sier
at vi har sagt at vi skal levere det til Stortinget i løpet av 2021
– og nå er vi snart ferdige med 2021: Nei, det er en høstsesjon
også, og vi skal komme til Stortinget med saken i løpet av høsten.
Brigaden fullmekaniseres.
Det var et krav fra NATO. Det skjer, og dette er altså en våpengren
under oppbygging og i en veldig utvikling. Det er ikke en våpengren som
behandles stemoderlig.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dette spørsmålet har
vore oppe tidlegare òg, men eg vil likevel ta det opp no, i og med
at me i denne saka har ein diskusjon om F-35. Luftforsvarets anslag
er at kvar flytime for F-35-jagarfly kostar 110 000 kr, men ifølgje
forsvarstidsskriftet Jane’s kan summen vere nærare 300 000 kr. Den 5. april
i år sa Forsvaret til Aftenposten at dei ikkje veit om USA sitt
reknestykke for bruk er annleis i USA enn i Noreg. I USA er det
utgreidd eit rimelegare alternativ. Stabssjefen i US Air Force,
Charles Q. Brown jr., seier at kostnadene er for høge. Ein køyrer
ikkje Ferrari til jobben kvar dag, ein brukar han på søndagstur,
er hans uttale.
Har Forsvarsdepartementet
no, når me er komne til juni månad, rekna på kvifor USA og Noreg
sine reknemetodar er ulike, og om det framleis er rett at det kostar
det Forsvarsdepartementet tidlegare har sagt at det skal koste å
fly F-35?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vi har svart på det
tidligere også. Når Luftforsvaret beregner kva det koster å fly
F-35, beregner de hva det koster for drift og vedlikehold for en
time. Det ligger på noe over 110 000 kr.
Det som er bakgrunnen
for de timeprisene man har operert med i USA, er ikke bare drift
og vedlikehold for flyet, det er også kostnadene ved base, kostnader
med bakkemannskap, kostnader med alle fasilitetene rundt det kampflyprogrammet
de har for F-35. Så det er som å sammenligne epler og pærer. Luftforsvaret
står ennå på at de regnestykkene de har, er riktige for kostnadene med
å fly et norsk F-35-fly i en time. Så registrerer jeg at USA sier
at de skal lete med lys og lykte for å gjøre ting billigere. Vel,
hele kampflyprogrammet bruker mye energi på å gjøre ting billigere,
og de har også klart det. De har fram til nå spart 8 mrd. kr i forhold
de prognosene som forelå da vi gikk i gang.
Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg takkar for svaret.
Det vert spennande å følgje med framover for å sjå kva som vert
fasiten på dette.
Storbritannia
vurderer no å redusere innkjøpet av F-35 på grunn av kostnadene.
Då anskaffinga
av F-35 vart gjort, vart det sagt at anskaffingane skal gi verdiskaping
i norsk industri av same omfang som kostnadene ved kjøpet. I dag
har me på vårt bord her ei sak som går på vidare oppgraderingsprogram
og om dei skal ha dei same vilkåra knytte til seg. Det er viktig
at eit så omfattande investeringsprosjekt som me behandlar i dag,
vert bygt etter same lest. Kan statsråden bekrefte det, at det framleis
vert slik at me får ei verdiskaping i norsk industri, altså ein
gjenkjøpsavtale tilsvarande kostnadene?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Kampflyprogrammet
er jo litt annerledes enn akkurat de tradisjonelle gjenkjøpsavtalene,
men det er en avtale om at norsk industri får lov til å konkurrere
seg til jobbene, og det gjør de i dag. Det er ingenting i dette
oppgraderingsprogrammet som begrenser mulighetene for norsk industri
til å gjøre det. Norsk industri har vært god. De har konkurrert
seg til store jobber i kampflyprogrammet nå, og vi forutsetter at
de skal konkurrere seg til flere jobber i kampflyprogrammet framover
etter hvert som de tilegner seg kunnskap og kompetanse om dette.
Martin Kolberg (A) []: Det var selvfølgelig upresist
av meg å si at 2021 nesten er over, så det innrømmer jeg forsvarsministeren
gleden av å nevne. Men det som er realiteten i dette spørsmålet,
er ganske alvorlig. Betyr det som forsvarsministeren sa i sitt innlegg nå,
at det neste stortinget kan vente at forsvarsministeren, hvis han
fortsatt skulle sitte der, vil fremme denne saken for Stortinget
i løpet av høstsesjonen, slik som han nå antyder? Kan vi få et klart
svar på det?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først må jeg få lov
å bruke litt av tida på å peke tilbake på innlegget til Kolberg.
For det er jo sånn at i 2017 så vi på en løsning der vi kunne modernisere
en del av stridsvognene ved å lease noen fra Tyskland gjennom den
operasjonen vi var sammen med dem på i Litauen. Det lyktes ikke,
så da vi gjorde det nye vedtaket, vedtok vi å kjøpe nye stridsvogner
til det norske hæren. Det arbeidet er vi i gang med. Vi har vært
ute i markedet, og vi har kommet så langt at nå er det snakk om
en koreansk leverandør eller en tysk leverandør. Vi skal ha de tingene
klare så vi kan levere en sak til Stortinget i løpet av 2021, slik at
Stortinget kan få bestemme seg for hva slags stridsvogner vi skal
ha.
Forsvarsministeren
har tenkt å fortsette i stillingen – siden Kolberg var opptatt av
det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane
som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Hårek Elvenes (H) []: En god sak kan ikke gjentas
for ofte, så det er fristende å minne representanten Kolberg på
at til tross for at nye stridsvogner ikke er på plass – det gamle
stridsvognprosjektet ble jo skrotet, og man satset på et helt nytt
konsept og nye stridsvogner – har man altså kjøpt nytt artilleri.
Vi må huske at til tross for at stridsvogner er et veldig viktig
kampsystem i hæren, er det artilleriet som er det største tapspåførende
våpensystemet. Krigsspill og kriger viser at ca. 70 pst. av tapene
på fiendens side påføres av artilleri. Så vi har nok rent militærstrategisk,
i tillegg til det politiske, prioritert ganske fornuftig.
Men det var ikke
det jeg skulle si. Jeg skulle egentlig si følgende: Jeg har et behov
for å komme med en presisering til regjeringspartienes merknad hva
gjelder det vi skriver om statsbudsjettet og økninger. Summen på 3,5 mrd. kr,
som det refereres til, er den nominelle og ikke den reelle budsjettøkningen.
Som presisert på side 25 i budsjettproposisjonen foreslo regjeringen
en reell LTP-økning på 2,113 mrd. kr i 2021. Utover dette vil budsjettkostnadene
i 2021 økes med effekten av de forserte årsverkene som ble vedtatt
under behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren sist høst.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, sjå onsdag 9. juni