Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for saken):
Komiteen behandler et representantforslag fra Senterpartiet om antibiotikaresistens,
og jeg er stolt over å være saksordfører for denne viktige saken.
Jeg takker komiteen for samarbeidet.
Hele komiteen
mener at antibiotikaresistens er helsevesenets klimakrise. Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap viser at antibiotikaresistente
bakterier er blant de mest sannsynlige krisescenarioene som kan
ramme Norge. De rød-grønne partiene har fremmet ti forslag. SV og
Senterpartiet har fremmet to til, og regjeringspartiene har fremmet
et løst forslag i saken. Det ser ut som om det ikke blir flertall
for forslagene i innstillingen, og da kan høyrepartiene fortelle
hvorfor de ikke vil støtte noen av disse forslagene i innstillingen.
SV mener at antibiotikaresistens
bør overskygge alt vi gjør i helsepolitikken. Hvert år dør 700 000
personer som følge av antibiotikaresistens. Framskrivninger viser at
på verdensbasis vil ti millioner mennesker årlig dø av antibiotikaresistente
bakterier i 2050.
Antibiotika er
grunnplanken for hele helsevesenet. Uten antibiotika som virker,
ville mye av helsevesenet forsvinne. Det er avgjørende for nesten
alle operasjoner, fra kreftbehandling til keisersnitt. Det viktigste
Norge kan gjøre, er å bruke mindre antibiotika og spesielt mindre
bredspektret antibiotika. Helsetjenesten i Norge har delt ut betydelig
mer antibiotika enn Sverige og opp mot 30 pst. mer enn Nederland.
Vi har mye å gjøre!
Antibiotika er
nesten som å teppebombe kroppen. Det dreper de slemme bakteriene,
men også de snille bakteriene. Bakteriofager tar bare de slemme
bakteriene. Ny forskning viser at bakterier som blir immune mot antibiotika,
er mer åpne for bakteriofager. Et angrep på to fronter kan bli redningen
vi trenger. Det er trist at det bare er SV som mener og skriver
om at vi bør prioritere forskning på bakteriofager.
Denne saken bør
være viktig for alle, men for meg er den personlig. Jeg lever fordi
antibiotika virket da jeg var syk. Jeg håper at helsekomiteen etter
valget vil gjøre mer for å bekjempe antibiotikaresistens enn komiteen
vi har nå.
SV fremmer alle
forslagene vi er inne i, og vi støtter regjeringspartienes løse
forslag i saken. Jeg ber de andre partiene også støtte disse forslagene.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Ingvild Kjerkol (A) []: Antibiotikaresistens kan
bli en større helsekrise enn korona, for mot resistente bakterier
finnes det ingen vaksine og heller ikke immunitet. Skulle antibiotikumet
slutte å virke, vil helt vanlige infeksjoner bli langt vanskeligere
å behandle.
Resistente bakterier
er på frammarsj. Det ble beregnet at antall dødsfall kan øke helt
opp til ti millioner i året innen 2050, ifølge den store globale
rapporten «The Review on Antimicrobial Resistance» fra 2014, hvor
verdens ledende økonomer så på denne trusselen i et globalt perspektiv.
De av oss som satt i helse- og omsorgskomiteen i forrige periode,
da vi kunne reise, hadde gleden av å møte initiativtakeren til rapporten,
som fortsatt bare går under navnet «The Review», Lord Jim O’Neill,
i London i 2016. Jeg tror også presidenten var med. Hans klare anbefaling
var en forpliktende avtale, en konvensjon, lik den verden har fått
til på klima. Det er det som må til.
Antibiotikaresistens
er et globalt problem som må løses med globale muskler, for konsekvensene
vil ramme oss alle. Antibiotika gjør at vi i dag ikke trenger å frykte
for våre barns liv hvis noen i barnehagen får lungebetennelse. Vi
kan legge oss på et operasjonsbord for keisersnitt, kneoperasjoner
eller hjertekirurgi uten å regne med at det vil føre til en livsfarlig
infeksjon. Enkelte kreftbehandlinger vil heller ikke kunne tilbys
uten tilgang på antibiotika.
Når et av våre
viktigste medikamenter er i fare, må vi reagere. Det er et skrikende
behov for nye typer antibiotika, ettersom de vi har, er på vei til
å kunne tape kampen mot resistens. Men det har altså ikke kommet
nye antibiotika av betydning på markedet på 30 år, og en av hovedårsakene
er at ingen tjener penger på å utvikle dem. Regjeringen burde ta
grep for at Norge gjennom partnerskap med andre land, private og
offentlige aktører tar internasjonalt lederskap, i tillegg til alt
vi selvsagt også må gjøre i vår egen helsetjeneste, og det vi må
passe på i vår egen landbruks- og matproduksjon.
Jeg vil signalisere
at vi vil støtte løst forslag nr. 14, fra Senterpartiet, om tiltak
for å få tilgang på barneformuleringer av penicillin, som er en
alvorlig mangel. Så vil jeg også signalisere subsidiær støtte til
løst forslag nr. 13, fra regjeringspartiene, hvis vårt eget forslag
nr. 1 faller.
Sveinung Stensland (H) []: Jeg er mer bekymret for
antibiotikaresistens enn for koronaepidemien når det gjelder faren
det utgjør for den globale helsen. Vi har vært veldig flinke det
siste året til å bekjempe korona globalt. Jeg tror også antibiotikaresistens
bekjempes globalt, og det fremstår også som om det er enighet om
det i salen.
Norge har hatt
en god utvikling, og denne gode utviklingen har akselerert det siste
året gjennom gode smitteverntiltak. Forbruket av antibiotika i Norge
går nedover, og vi er i en særstilling fordi vi fortsatt har smalspektret
antibiotika, som gjør nytte mot noen av infeksjonene som vi blir
utsatt for. Men dette er skjørt. Det er spesielt skjørt når vi nå
vet at verden kanskje åpner opp litt, og reisevirksomheten vil ta
seg opp. Vi er kjent med at turisme er en av driverne for at bakterier kommer
over landegrensene.
Det er fremmet
en rekke forslag i denne saken. Vi støtter strengt tatt ingen av
dem, men jeg fremmer et alternativt forslag, forslag nr. 13, som
Arbeiderpartiet nå signaliserer subsidiær støtte til, som går på
dette med å få arbeidet med antibiotikaresistens inn i en traktat
for helseberedskap i regi av WHO.
Hele problemet
med antibiotika er at veldig få utvikler det, og hvis en utvikler
det, risikerer en at det ikke virker når det når markedet. Risikoen
er for stor. Derfor mener jeg at vi må se på alternative måter å
prissette antibiotika på. En må legge inn risikoavlastning, og i
tillegg må en ta med beredskapstanken. Det blir litt sånn som forsvarstankegodset.
Dette er forsvar mot mikrober, og i forsvaret mot mikrober må vi
også være villige til å bruke penger på ting som ikke skal brukes.
Jeg er veldig glad for at vi er enige om det, at her skal det jobbes internasjonalt.
Når det gjelder
de andre tiltakene, er mye av det bra, og mye er i gang. Forslaget
fra Senterpartiet, som kom nå som et løst forslag, er et godt forslag
sånn sett, men dette er noe av det vi ønsker løst gjennom det samarbeidet som
allerede er etablert, bl.a. med danske myndigheter.
Jeg vil takke
– vi er vel kommet så langt i sesjonen at vi kan takke hverandre
litt – helsekomiteen for et felles engasjement mot antibiotikaresistens,
en felles forståelse for problemet, og at vi sammen har klart å
trykke på i denne saken. At vi har en helsetjeneste som tar dette
på alvor, ser vi også i forskrivingspraksisen. Det brukes mindre
antibiotika enn før – det samme innen landbruk, det samme innen
akvakultur. Forbruket av antibiotika synker. Da gjelder det bare
at en får fullt trykk på vaksinasjonsprogrammer og er optimistisk
med tanke på bakteriofagproduksjon. Da tror jeg faktisk at vi kan komme
styrket ut av denne saken, men da må det også handling til globalt.
Presidenten: Representanten
Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) []: Antimikrobiell resistens er
ein global trussel mot helse og velferd hos både dyr og menneske.
Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap sin analyse av
krisescenario frå 2019 viser at ved sidan av pandemi og legemiddelmangel
er sjukdomsutbrot med antibiotikaresistente bakteriar blant dei
mest sannsynlege krisescenarioa som kan ramma Noreg. I mars i år
la Folkehelseinstituttet fram ein ny rapport om antibiotikaresistens,
og det er tilrådinga i denne rapporten dette representantforslaget
frå Senterpartiet byggjer på. Stemmer ein ned forslag her, stemmer
ein altså mot tilrådingane frå Folkehelseinstituttet.
Antibiotika er
ein felles ressurs som må bevarast, forvaltast og utviklast i fellesskap.
Det må skje gjennom eit internasjonalt samarbeid der ein tenkjer
globalt, men handlar lokalt. Noreg bør ta ei leiarrolle internasjonalt
og vera ein pådrivar for at det vert inngått internasjonale forpliktingar,
som ein global ressursbevaringsavtale, ein global antibiotikakonvensjon
om antibiotika. Dette fremja Senterpartiet forslag om i 2016, men forslaget
fall. No fremjar vi det på nytt. Det har ikkje fått fleirtal i innstillinga.
Høgre fremjar eit litt meir moderat forslag no, som vi kjem til
å støtta subsidiært for at noko iallfall skal få fleirtal.
I dette arbeidet
er det òg viktig å ta tak i den utfordringa som gjeld i dag, med
at fleire menneske dør av mangel på antibiotika enn på grunn av
antibiotikaresistente bakteriar. Det må leggjast til grunn for det
internasjonale arbeidet at Noreg skal bidra til at land som i dag har
eit klart underforbruk av antibiotika, får tilgang til både det
og livsviktige medisinar. Det same gjeld vaksiner, som kan redusera
behovet for antibiotika.
Det nasjonale
arbeidet med antibiotika må òg vidareførast og forsterkast. Det
må sikrast finansiering og auka forsking. Vi føreslår, som vi har
gjort tidlegare, at det vert innført ein eigen legemiddelklasse
for antibiotika. Vi føreslår betre informasjon, og vi føreslår at
skuleelevar må få betre opplæring i antibiotikabruken sine gode,
men òg farlege sider. Vi føreslår på nytt betre overvaking av legar
sin reseptbruk med diagnosekode på kvit resept. Vi føreslår òg at
antibiotika ikkje skal skrivast ut utan konsultasjon av kommersielle
eingongslegar.
Vi har fremja
eit laust forslag om antibiotikabruk hos barn, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til nye legemiddelpolitiske tiltak som kan sikre norsk tilgang
til barneformuleringer av penicillin, for å unngå at barn blir forskrevet
bredspektret antibiotika når det ikke behøves.»
Med det tar eg
opp forslaget.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Bent Høie []: Den reduserte bruken av antibiotika
viser at vi har god kontroll på forbruket av antibiotika i Norge.
Norge er i en svært god posisjon sammenlignet med andre land når
det gjelder spredning av resistente bakterier. Vi har klart å holde andelen
resistente gule stafylokokker svært lav både på sykehus og i primærhelsetjenesten.
Vi har lykkes med å unngå at MRSA har etablert seg hos norske svin,
slik det f.eks. har skjedd i noen av våre naboland. Fra 2022 vil
vi også få et nytt regelverk om legemidler til dyr for bl.a. å begrense
bruken av antibiotika enda mer.
Regjeringen har
vedtatt den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens. Målene
i handlingsplanene er vedtatt å gjelde ut 2021. I tillegg har regjeringen
vedtatt å revidere strategien i et tverrsektorielt samarbeid for
å belyse problematikken når det gjelder både helsesektoren, dyrehelse,
matproduksjon og det globale perspektivet. Vi har handlingsplaner
som brukes aktivt i helse- og omsorgstjenesten. Handlingsplanen
mot antibiotikaresistens i helsetjenesten konkretiserer 20 tiltak
rettet mot ulike deler av tjenesten og den generelle befolkningen.
Helsedirektoratet utarbeider veileder for antibiotikabruk i helsetjenesten,
inkludert kommunale øyeblikkelig-hjelp-enheter. I tillegg har regjeringen
styrket satsingen på forskning, legemiddelberedskap og kommunikasjon
til befolkningen om antibiotikabruk. For å ivareta tilgangen til
eldre antibiotika har vi gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre
en mulighetsstudie for å se på mulighetene til/for å produsere smalspektret
antibiotika i Norge innen utgangen av 2021.
Vi gir også midler
til flere program i Forskningsrådet som kan finansiere forskning
knyttet til antibiotikaresistens. Regjeringen styrker helseberedskapen
gjennom utvikling av nye diagnostiske hjelpemidler, nye antibiotika
og alternative behandlingsstrategier – i tillegg til å bedre forsyningssikkerheten
for kritiske legemidler.
Regjeringens systematiske
arbeid mot antibiotikaresistens har gitt gode resultater i helsesektoren,
i landbruket og i oppdrettsnæringen – til sammen et viktig løft
for miljøet og for folkehelsen. Jeg er glad for at det er bred politisk
tilslutning til den tverrsektorielle satsingen for å nå målene på
dette viktige området både nasjonalt og internasjonalt.
Norge har bidratt
internasjonalt til å løfte antibiotikaresistens som et globalt tema
gjennom at jeg sammen med noen andre kolleger i Verdens helseorganisasjon tok
initiativ til å løfte nettopp antibiotikaresistens opp som et eget
tema på FNs hovedforsamling i New York. Der måtte statsledere fra
hele verden for første gang ta stilling til og diskutere dette som
et felles, globalt problem. Det har resultert i at de store FN-organisasjonene som
er aktuelle på dette området – Verdens helseorganisasjon, Verdens
dyrehelseorganisasjon og FNs miljøprogram – har en felles, koordinert
strategi for å jobbe mot antibiotikaresistens globalt.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingvild Kjerkol (A) []: Det har vært et stort engasjement
i Stortinget og blant samtlige partier i helse- og omsorgskomiteens,
både i denne perioden og i den forrige, for å ta sterkere internasjonale
initiativ og søke å få til avtaler på samme nivå som det verden
har gjort for bl.a. klimatrusselen. I dag har vi også et forslag fra
regjeringspartiene som viser den samme type utålmodighet, og statsråden
redegjorde også for egne initiativ.
Mener statsråden
at han på sin vakt har kommet langt nok? Er han fornøyd med det
internasjonale samarbeidet? Ser han behovet for å komme lenger –
og hvorfor har man ikke kommet lenger?
Statsråd Bent Høie []: Ja, jeg er iallfall veldig
fornøyd med både min og regjeringens innsats på dette området, for
dette var et område som hadde veldig liten oppmerksomhet da jeg
overtok som helseminister, og dette har vært et av mine viktigste
prioriterte områder internasjonalt i arbeidet som helseminister
de siste åtte årene. Som jeg sa, har jeg gjennom et nært samarbeid
med andre kollegaer i Verdens helseorganisasjon bidratt til nettopp
å løfte antibiotikaresistens som et globalt tema, ikke bare for
helseministre, men også for statsledere. Det har resultert i et
konkret arbeid, et felles koordinert arbeid mellom ulike FN-organisasjoner
som jobber mot antibiotikaresistens. Norge har også i den perioden
utviklet vår første tverrsektorielle strategi. Vi har flere handlingsplaner,
både mot antibiotikaresistens i helsetjenesten og for å redusere smitte.
Men hvis representanten
spør om jeg mener at vi har kommet langt nok internasjonalt, er
dessverre og helt åpenbart svaret på det nei. Derfor er det så viktig
at denne regjeringen får fortsette vårt sterke engasjement på dette
området.
Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg hører at statsråden er
veldig fornøyd med egen innsats fordi dette problemet ikke var tilstrekkelig
adressert for nærmere ti år siden. Det synes jeg er litt underlig.
Men jeg har lyst til å fokusere på det som faktisk også skjer av
konkrete nyvinninger. Vi har også i Norge miljøer som forsker mer
på utvikling av nye antibiotika mot resistente bakterier. Vi har
forskningsgrupper i Norge som jobber med bedre behandling av sepsis,
som har funnet lovende, god effekt hos mus ved bruk av virus til
å drepe bakterier. Her foregår det mye forskning, og det som er
felles for flere av disse forskergruppene, er at de er utålmodige
og ønsker en tydeligere satsing på dette forskningsfeltet i Norge.
Så hvorfor har ikke regjeringen prioritert en sterkere innsats for
infeksjonssykdommer, som tross alt rammer veldig mange, og som til
enhver tid utgjør et stort antall av våre sykehussenger?
Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke fornøyd med egen
innsats fordi det sto dårlig til før jeg overtok. Jeg er fornøyd
med egen innsats for det jeg har gjort i årene etterpå, for det
har vært avgjørende, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
Det er jeg stolt over, og det kommer jeg også til å være stolt over
i lang tid framover, for den innsatsen Norge har gjort på dette
området, har hatt veldig stor betydning – både det at vi har løftet
dette temaet internasjonalt, og også at vi har vist resultater nasjonalt
som også inspirerer veldig mange andre land. Det har stor betydning
– ikke minst det vi har fått til i fiskerinæringen, som er en inspirasjon
for land der landbruket utgjør en større del av næringsvirksomheten.
Så er jeg godt
kjent med de forskningsprosjektene som representanten her tar opp.
Både jeg og statsministeren er engasjert i de forskningsprosjektene,
og vi kommer til å jobbe videre med å sørge for at det er en forskning
som får muligheten til å gå enda videre i Norge.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg høyrer at statsråden er
veldig stolt over alt han har gjort på dette feltet. Men på eitt
område har han fått kritikk, og det er frå Barnelegeforeningen og
Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, som etterlyser
auka vilje frå helsemyndigheitene til å prioritera tilgjengelegheit
av antibiotika for barn. Situasjonen er no at barn vert tvinga til
å bruka breiare typar antibiotika enn nødvendig, fordi barneformuleringane
ikkje er tilgjengelege på den norske marknaden. Dei etterlyser politisk
vilje til å gå inn og sjå kva Noreg kan gjera for å gå føre med
både forsking, teknologi og produksjon, og i eit nordisk samarbeid
for å sikra antibiotikaløysingar som vert skreddarsydde til barn.
No høyrde eg frå
talarstolen at dette forslaget vert avvist av regjeringspartia,
som eg meiner er uheldig. Men kva vil statsråden no gjera, for dette
er ei veldig viktig sak som allereie skapar store problem ute i
tenestene.
Statsråd Bent Høie []: Ja, tilgangen på smalspektret
antibiotika generelt, men også for barn, er et stort problem. Det
er årsaken til at vi har tatt konkrete initiativ på det området
når det gjelder produksjon i Norge, som jeg også sa i mitt innlegg.
Det var et av de første temaene der vi ga Helsedirektoratet i oppdrag
å utvikle muligheten for samarbeid med private for produksjon av
legemidler i Norge. Det var nettopp produksjon av smalspektret antibiotika
som ble prioritert som det første temaet. Der har man nå har gjort
en mulighetsstudie og er i gang med den neste fasen i det arbeidet.
Norge har etablert
et samarbeid med Danmark om innkjøp av legemidler, og dette er det
mest konkrete eksemplet i Europa på at to land går sammen for å
kjøpe legemidler. I den sammenheng er smalspektret antibiotika prioritert
som et område der vi inngår kontrakter sammen for å sikre tilgang
på smalspektret antibiotika som det ellers er vanskelig å få tilgang
på.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg hørte ikke svaret
fra helseministeren på Toppes spørsmål. Det handlet om barn og penicillin
til barn. Det er svært viktig, for vi vet at antibiotikaresistens
kommer. Det er en krise vi vet kommer. Da er det svært viktig at
barn kan få penicillin som ikke øker antibiotikaresistens så mye.
Jeg har et annet
spørsmål også. Vi vet at det norske markedet er lite. Det er også
problemer i Danmark, Sverige, Island og Finland. Ifølge EU-reglene
må det være norsk tekst på medisinene vi kjøper. Er det mulig å
prøve å samarbeide med EU for å ha et nordisk marked? Vi har det
f.eks. for ovner. Det står alltid på finsk eller svensk eller dansk.
Da blir Norden et større marked, og det kan være lettere å få barnemedisiner.
Statsråd Bent Høie []: Ja, jeg forstår av spørsmålet
at representanten ikke hørte mitt svar på Toppes spørsmål, for jeg
var inne på at Norge og Danmark er av de få landene i Europa som
har etablert den type samarbeid, der vi kjøper legemidler sammen.
Men vi skulle gjerne hatt med oss de andre nordiske landene på å
gå enda lenger her. Vi har også et samarbeid med de andre nordiske
landene om mange av prosessene, men når det gjelder konkrete innkjøpsavtaler,
er det Danmark det har vært mulig å få til det med. Det er fordi
Norge og Danmark har relativt like innkjøpsordninger. Vi har vårt
Sykehusinnkjøp, de har en tilsvarende organisasjon i Danmark. I
Sverige blir dette kjøpt inn av hvert enkelt fylke, eller län, og
det gjør det mye mer komplisert. Vi har også et godt samarbeid med
Island, som i flere sammenhenger benytter seg av våre innkjøpsordninger.
Så dette er noe vi gjør, og da har vi prioritert nettopp det som
representantene Wilkinson og Toppe spurte om, smalspektret antibiotika,
som også er relevant når det gjelder barn.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Da kan jeg svare helseministeren
her, for vi spurte om medisiner til barn, og det svarte ikke helseministeren
på.
Det er veldig
bra at det er flertall for et internasjonalt samarbeid, men det
er veldig trist at høyrepartiene ikke vil støtte konkrete forslag
om hva vi kan gjøre i Norge. Norge er bedre enn mange andre land,
men ikke bra nok. Som jeg sa, har f.eks. Sverige og Nederland brukt mye
mindre antibiotika enn Norge.
Jeg vil også takke
komiteen for alt samarbeid gjennom årene.
Temaet antibiotikaresistens
er personlig, som jeg sa. Jeg fikk to bredspektrede antibiotika.
Ett av dem virket ikke, så jeg er veldig heldig at det andre virket.
Det var også et annet stort problem, og det er diagnosesystemet. Jeg
fikk god hjelp – men veldig sent. Hvis jeg hadde fått diagnosen
tidlig nok, ville jeg aldri ha fått afasi og slag. Og det er mange
som dør på grunn av det. Vi trenger bedre diagnosesystemer, som
SV har foreslått. Jeg kan ikke foreslå det nå fordi vi har foreslått
det tidligere i år.
Vi har også et
annet viktig innspill til regjeringen, og det er om kald sepsis.
Det er mange som får det, som meg, og da er det er vanskelig å finne
ut at en person har sepsis, for vanligvis ser man etter feber. Det
er veldig mange som dør av sepsis i Norge, og jeg håper at regjeringen
ser på dette problemet.
Etter sykdommen
har jeg lært at rehabilitering i Norge ikke er bra. Rapporten har
slaktet rehabilitering i Norge, og jeg håper at Stortinget etter
valget vil jobbe for bedre rehabilitering. SV har kommet med flere
forslag om det. Det fikk vi ikke flertall for. Men jeg håper inderlig
at de som får en skade, kan få tilbake et godt liv, og da trenger
vi god hjelp.
Tusen takk for
alt samarbeid i helsekomiteen. Det har vært morsomt, og litt irriterende,
for det er litt vanskelig for SV å få flertall for alle disse sakene,
men etter valget håper jeg at vi får en rød-grønn regjering, ikke
en sentrumsregjering.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Jeg vil begynne
med å slutte meg til representanten Wilkinson når han gir uttrykk
for ønsket om at et stortingsflertall hadde støttet opp om flere
av disse viktige forslagene i innstillingen. Det å forplikte seg
til å gå inn i et arbeid med en global konvensjon eller tilsvarende
er det verden trenger for å kunne ta antibiotikaresistensutfordringen
på alvor, og Norge er i en posisjon der vi kan vi ta lederskap,
som det også er snakket mye om i innstillingen.
Jeg er også blant
dem som snakker om antibiotikaresistens til det kjedsommelige, kanskje
først og fremst om hvordan vi bruker antibiotika i dyrehold – i
Norge, men spesielt i resten av verden – og det ansvaret vi har for
faktisk å være mer bevisst på hva det innebærer. I vår dyreproduksjon
har vi den laveste antibiotikabruken i Europa. Samtidig hører vi
ofte om tilfeller der man oppdager salmonella i importert kjøtt,
osv. I tillegg har man risikoen ved at man gjennom økt import av
matvarer risikerer å få med seg resistente bakterier på kjøpet.
Jeg tror det er en risiko som sett i sammenheng med det som går
på humanhelse i denne innstillingen, er noe vi må ta på langt større
alvor.
Det snakkes også
om at man ønsker å ha større bevissthet og utfordre Helfo på å ha
et system der man fanger opp personer i Norge som får helsetjenester,
kanskje spesielt tannhelsetjenester, i utlandet. Det er sånne ting som
det kan være vanskelig å nå ut med god informasjon om, så det er
viktig å finne de rette kanalene.
Spesifikt på dyrehelse
er jeg glad for at Senterpartiet på sitt landsmøte vedtok at vi
ønsker å få til et enda sterkere samarbeid mellom Folkehelseinstituttet,
Veterinærinstituttet, Mattilsynet og lokale helsetjenester. Vi trenger
det for å snakke om nettopp dette med én helse, som vi også er veldig
opptatt av.
Så har jeg et
siste spørsmål til regjeringspartiene og helseministeren når det
gjelder arbeidet med å kunne forby bruk av antibiotika i spesielt
kalkunproduksjon, men også husdyrproduksjon. Vi vet at det fortsatt
er tillatt i Norge, selv om man har avviklet det i stor grad. Vi har
preparater som monensin o.l., som utgjør en stor risiko i det lange
løp for å utvikle resistens i den norske befolkningen, så jeg håper
det er noe man kan ta tak i.
Kjersti Toppe (Sp) []: Barn treng antibiotika som
dei klarer å svelgja. Viktige antibiotika som vert anbefalte til
norske barn, er i dag anten ikkje tilgjengelege eller dei smaker
så vondt at det er heilt umogleg å få barnet til å ta dei. Dette
betyr at legar gjerne vert tvinga til å skriva ut meir breispektra
antibiotika som anten finst i ei barneformulering eller smakar godt.
Så veit vi at
små ungar er ekstra utsette for forstyrringar ved antibiotikabruk.
Difor burde rett antibiotikabruk hos barn vera ei høgt prioritert
oppgåve for myndigheitene å bidra til. Det vert vist til her at
ein no har greidd ut statleg produksjon av smale antibiotikamiddel,
utan at ein understrekar at ein ser på korleis dette skal kunna
verta tilpassa barn. Der burde statsråden sagt at sjølvsagt skal
ein i den utgreiinga som no skjer, òg sjå på korleis ein kan sikra
barneformuleringar av vanleg penicillin og produksjon av det i Noreg.
Problemet er at i dag løner det seg ikkje med produksjon av dette.
Noreg er ein liten marknad, og små barn, som er dei mest sårbare,
er ikkje lukrative nok i dette systemet.
Så får eg både
av representanten Sveinung Stensland og av statsråden ei oppfatning
av at dette er teke vare på – dette arbeidet er allereie i gang,
og ein viser til samarbeidet med danskane. Men da må ein ta seg
ein prat med fagmiljøet. Ein må snakka med barnelegane som kjenner
dette på kroppen kvar dag, og som tvert om kritiserer myndigheitene
for ikkje å gjera nok på dette feltet. Det stod bl.a. ein kronikk
i Dagens Medisin så seint som den 18. mai i år med overskrifta «De
yngste trenger barnevennlig antibiotika».
Eg er veldig skuffa
over at dette forslaget ikkje får fleirtal med regjeringspartia
i dag, som seier at dei er opptatt av å styrkja antibiotikaarbeidet
i Noreg. Eg synest statsråden sitt svar ikkje var truverdig. Eg
håper at ein kan ta seg ein samtale etter denne debatten og sjå kva
regjeringa og myndigheitene kan gjera, og ta ein prat med fagmiljøet,
for dette er faktisk eit stort problem, som no vert bagatellisert
av regjeringsfleirtalet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiets forslag
gjelder en styrket nasjonal og internasjonal satsing mot spredning
av antibiotikaresistente bakterier. Vi er så heldige at vi har et
godt helsevesen i Norge, og vi har også et særlig godt veterinærvesen.
Det gjør at vi har en særlig mulighet til å kunne være et forbilde.
Statsråden nevnte
landbruk. Han mente sikkert jordbruk, for det er i jordbruket en
produserer mat. I internasjonalt jordbruk er bruk av antiobiotika
utbredt, ikke bare for å kurere sykdom etter diagnoser, men også til
såkalt profylaktisk bruk, altså forebyggende bruk, der en gir antibiotika
i maten til dyra.
Vi har en klar
lovgivning i Norge som sier at det ikke er lov å bruke antibiotika
i maten til dyra. Likevel er det et faktum at vi har to patentgodkjente
antibiotika. Navnene er narasin og monensin, og de kan brukes i
henholdsvis kylling- og kalkunproduksjon. Narasin er nå tatt ut
av bruk – ikke fordi det er ulovlig, men fordi næringen og forbrukerne
har sagt at en ikke ønsker det sånn. Monensin for kalkun blir nå
faset ut, og vi håper inderlig at det kan skje i løpet av inneværende
år.
Situasjonen vi
nå er i, er den at dersom regjeringa hadde vært konsistent og tatt
dette på alvor, hadde en sagt at det som er patentgodkjent som antibiotika,
ikke kan brukes profylaktisk i norsk jordbruk, men det har det ikke
vært vilje til hittil. Årsaken er antakelig at det er EØS-regler
som overstyrer den norske viljen.
Jeg håper at en
ny regjering vil følge norsk lov og forby disse to antibiotikaene,
slik at det ikke blir noen konkurransefordel for dem som ønsker
å jukse.
Til slutt vil
jeg si at det med antibiotikabruk også bør framgå av merket på matvarene,
slik at det står på merket til de importvarene som er produsert
ved hjelp av profylaktisk bruk av antibiotika. Da kan folk ta stilling
til om de vil ha det produktet, som i mange tilfeller er billigere
enn det som er bedre, der en ikke har brukt antibiotika på den måten.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå voteringskapittel