Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [] (ordfører for saken):
I dag skal vi vedta loven om Opplysningsvesenets fond. I den forbindelse
vil jeg takke komiteen for godt samarbeid og si at jeg er glad for
at alle stiller seg bak arbeidet med å dele fondet mellom stat og
kirke. Det er veldig gledelig at dette på sikt kommer til å frigjøre
midler som bl.a. skal brukes til å ivareta og restaurere kirkene
våre. Det er svært viktig å ivareta den kristne kulturarven, og
kirkene våre er sterke, vakre symboler på den flotte kulturarven
vi har i landet vårt.
Opplysningsvesenets
fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk sett
har vært knyttet til Den norske kirke. Verdiene består av fast eiendom
og verdipapirer, og det er anslått at fondets totale salgsverdi
ligger rundt 10 mrd. kr, selv om det er en teoretisk størrelse.
Denne lovproposisjonen
følger altså opp stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond
og Stortingets behandling av denne på vårparten i fjor. Stortinget
sluttet seg da til departementets forslag. Den nye loven om Opplysningsvesenets
fond skal gjøre det mulig for regjeringen å følge opp Stortingets
vedtak. Den norske kirke skal overta eiendommer som er av særlig
kirkelig verdi og bli eier av disse. Staten får eiendomsretten til
resten av fondet etter at eiendommene er overført til Den norske
kirke.
Stortinget har
satt som en betingelse for overføring til staten at kulturhistorisk
viktige kirkebygg istandsettes. Tiltaket skal om lag tilsvare den
verdien av fondet som staten overtar, og det er viktig å merke seg
at denne innsatsen skal komme i tillegg til kommunenes økonomiske
ansvar for kirkebyggene.
Jeg er glad for
at høringsinstansene overordnet sett er fornøyd med den nye loven,
men vi har merket oss noe bekymring og usikkerhet knyttet til forhold
som ikke er foreslått regulert i lovforslaget. Det er forståelig, men
hensikten med lovforslaget er å legge det rettslige grunnlaget for
å dele eierrettighetene til fondet mellom Den norske kirke og staten.
Det er altså ikke foreslått noe om hvordan eiendommene som blir
på statens hånd etter delingen, skal forvaltes. Det praktiske arbeidet
med delingen vil sannsynligvis foregå i mange år framover, men prosessen
er igangsatt. I 2020 ble det etablert et prosjekt med Den norske
kirke og staten ved Opplysningsvesenets fond som likeverdige parter.
Prosjektet går systematisk gjennom fondets eiendeler og utarbeider
et forslag til fordeling som skal leveres til Barne- og familiedepartementet
1. juli.
Vi i Kristelig
Folkeparti er glad for at denne loven kommer på plass, og at denne
– i tillegg til rause bevilgninger over statsbudsjettet de siste
årene – vil bety et løft for istandsetting av våre kulturhistoriske,
flotte kirkebygg. Jeg vil komme noe mer tilbake til dette i et senere innlegg.
Magne Rommetveithadde her
teke over presidentplassen.
Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren. Som
saksordføreren sa, følger dette opp den meldinga vi hadde til behandling
i forrige sesjon, var det vel.
Men forslaget
til ny lov gjelder en beslutning om hvordan disse verdiene mellom
staten og Den norske kirke skal fordeles. Arbeiderpartiet vil bare
knytte noen kommentarer til det vi mener bør være et overordnet prinsipp.
Opplysningsvesenets
fond, OVF, er fortsatt blant Norges største grunneiere, i og med
at de har om lag 1 300 bygninger, et skogs- og bruksareal på om
lag 920 dekar, et jordbruksareal på 25 000 dekar og rundt 6 200 kontrakter
om tomtefeste, hvorav om lag 3 500 gjelder tomter til bolighus,
200 fritidshus og 1 400 gjelder tomter til offentlige formål. Arbeiderpartiet
er opptatt av at det sikres et bredere samfunnshensyn enn det som
følger av inntjeningsbehov i forbindelse med realisering av disse
verdiene. Vi ønsker også at rettighetsavklaringer skal bidra til
at festekontraktene kan tilbys innløst.
Fellesskapet
trenger flere områder til allmenn bruk, til friluftsliv, jakt og
fiske. Dette bør sikres gjennom prosessen med fondsdelinger. Arbeiderpartiet
ønsker også at en bruker mulighetene til å innløse festekontrakter, og
viser til vårt forslag om avvikling av lov av tomtefeste og forbud
mot inngåelse av nye festeavtaler for bolig- og fritidseiendommer.
Det er nå behandlet i justiskomiteen, så vidt jeg vet – hvis ikke
ligger det der fremdeles.
Jeg tar herved
opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av i saken.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Marianne Haukland (H) []: Jeg er veldig stolt over
at våre partier og Høyre i regjering har tatt tak i Opplysningsvesenets
fond. Som det nevnes fra talerstolen, kommer denne loven etter at
komiteen har behandlet en melding om Opplysningsvesenets fond, og nå
får vi endelig på plass en ny lov som gjør at eierforholdene blir
mer hensiktsmessige og framtidsrettede.
Verdiene i fondet
skal fordeles mellom staten og Den norske kirke, der Kirken skal
beholde de eiendommene som er særlig viktige for dem. Når det gjelder
verdiene i fondet og overskuddet, skal dette forvaltes av Kongen
etter Grunnloven § 116, til gagn for presteskapet og opplysning.
Komiteen legger
også vekt på at staten skal fortsette å ha et viktig ansvar når
det gjelder istandsettelse av kulturhistorisk viktige kirkebygg.
Det er viktig. Derfor må vi også være tydelige på at vi er imot
mange av forslagene fra Arbeiderpartiet og SV om å endre tomtefesteloven. Vi
mener disse forslagene ikke passer seg her, og at Stortinget allerede
har behandlet dem, meg bekjent, og avvist forslagene. Jeg mener
partiene i denne saken også fører en politikk som ville medført
at man tappet verdier fra fondet ved å foreslå at tomtene som er
festet, skal innløses til lav pris. Det vil direkte sabotere formålet, som
er å sikre overskudd til å kunne ta på seg viktige oppgaver for
kirkebyggene, som jeg nevnte.
Forslag nr. 1,
fra Arbeiderpartiet vil gå direkte imot formålet med lovens § 2
om å sikre at verdiene i fondet blir forvaltet i samsvar med Grunnloven
§ 116. Vi mener at forslag nr. 5, fra Senterpartiet, er inne på
en litt mer konstruktiv linje for hvordan man kan styrke arbeidet med
istandsettelse av gamle kirker der kommunalkapital kan stilles som
egenkapital, og dette kan man vurdere å se på. Det er viktig at
man har forståelse for at kommuner ikke nødvendigvis ville stilt
likt inn mot fondet dersom dette blir en løsning, men det oppfyller
hensikten i forvaltningen om at kommunene fortsatt skal ha et viktig
ansvar for kirkebyggene. Men vi kommer ikke til å støtte dette i
denne omgang fordi det er uheldig å forskuttere disse kriteriene
som legges til grunn for prioriterering av kirker.
Jeg mener at
denne regjeringen virkelig har levert når det gjelder Opplysningsvesenets
fond. Det er den første reelle endringen som er blitt gjort i fondet
etter at stiftelsen ble etablert i 1821.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Lovsaken vi behandler
nå, er – som saksordføreren gjorde godt greie for, og som også andre
har pekt på – en oppfølging av det konstruktive arbeidet som vi
hadde i komiteen sammen med departementet – og etter hvert Stortinget –
for å finne en god løsning og eieravklaring for Opplysningsvesenets
fond, med det viktige premisset at verdiene som er igjen, i det
nye fondet, skal brukes på kirkevedlikehold. Da hadde vi også avtalepunkter
om hvordan vi i Stortinget videre skal behandle forvaltningen av
det nye fondet med tanke på alt fra sikkerhetspolitikk til festetomter
og kommunenes syn i disse sakene.
Den behandlingen
ser jeg fram til. Det blir spennende. Det er ikke gitt hvordan det
ender, så det gleder jeg meg til.
Dette er en ganske
kurant lovsak, men jeg har selvfølgelig noen innvendinger. Det er
litt synd at det har oppstått en del usikkerhet hos noen av aktørene
som dette berører sterkt, bl.a. KA, om at Kirken ikke skal bli godt
nok ivaretatt i den prosessen som er på gang nå. De har ønsket seg
en avtale for å sikre at Kirke og stat er likeverdige parter i den
prosessen, og jeg skulle nok ønske at vi hadde fått støtte til forslaget
om å få på plass en slik avtale. Og jeg skulle selvfølgelig gjerne
hatt flertall for forslagene våre for å sikre målet om at kirkebyggvedlikeholdet
vårt skal bli bedre – at det hadde blitt sikret i større grad. Men
jeg registrerer med håp at det kan være at i hvert fall det siste
forslaget vårt, som representanten Haukland var innom, kan bli mottatt
forholdsvis positivt av opposisjonen.
Med det tar jeg
opp våre forslag.
Presidenten: Då
har representanten Åslaug Sem-Jacobsen teke opp dei forslaga ho
refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Dette lovforslaget
handler om å legge det rettslige grunnlaget for å dele eierrettighetene
til Opplysningsvesenets fond mellom Den norske kirke og staten.
Likevel er det en god anledning for å ta opp hvordan vi også skal
forvalte den statlige delen. Jeg tror det er viktig at Stortinget
gir signaler om det tidlig i prosessen.
Opplysningsvesenets
fond eier massivt med eiendommer rundt om i hele landet. Det kan
være både viktige friluftsområder, eiendommer som er viktige for
lokalsamfunn, og skikkelig indrefileteiendommer for utvikling, for
å si det sånn. Nå som fondet deles, er tiden overmoden for å sikre
at den statlige delen av fondet tar et større samfunnsansvar og
forblir på fellesskapets hender. Fondet skal ikke bare forvalte
eiendommene sine etter forretningshensyn og inntjening, som en hvilken som
helst annen eiendomsutvikler. Nei, disse eiendommene må forvaltes
også ut fra samfunnshensyn, som hensyn til lokalsamfunn og friluftsliv.
Det vil etter
hvert komme en sak til Stortinget om forvaltningen av eiendommene
som staten får etter delingen, og da vil SV følge opp dette videre.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: I fjor avklarte
et enstemmig storting eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond.
Konklusjonen var at verdiene i fondet skulle deles mellom staten
og Den norske kirke. Eiendelene som hadde en særlig kirkelig verdi,
skilles ut fra fondet og overføres til Den norske kirke. Andre eiendeler,
det vil si det gjenværende Opplysningsvesenets fond, blir staten
eier av.
Betingelsene
som vi og Stortinget satte, var at staten forplikter seg til å styrke
sin innsats for sikring og istandsetting av landets kulturhistorisk
verdifulle kirkebygg, nærmere 1 000 stykker i tallet. Denne innsatsen
skal over tid svare til den verdien som det gjenværende fondet representerer
for staten. Samlet sett betyr løsninga at hele fondet, med verdier
til mange milliarder kroner, kommer Den norske kirke til gode.
For å gjennomføre
delinga i tråd med Stortingets vedtak er det behov for en lovendring.
Regjeringa har derfor lagt fram forslag til ny lov om Opplysningsvesenets
fond, og loven vil legge det rettslige grunnlaget for å dele fondet.
I lovforslaget utdyper vi kriterier for overføringene og vilkår
om bl.a. at kirka ikke skal påføres tap som følge av at den overtar
enkelte eiendommer med stort vedlikeholdsetterslep.
Hvilke eiendommer
som skal overføres, og en vurdering av eiendommenes tilstand utredes
av et eget delingsprosjekt. Der er Den norske kirke og staten, med Opplysningsvesenets
fond, likeverdige parter.
I innstillinga
er det også noen mindretallsmerknader. Flere av dem tar opp spørsmålet
om den framtidige forvaltninga av statens andel av fondet. Det er
viktig for meg å understreke at vi med dette lovforslaget skal gjøre det
mulig å dele fondet og vilkårene for det. Vi har vært helt tydelige
på at denne proposisjonen ikke tar opp spørsmål om hvordan den statlige
delen av fondet skal forvaltes etter delinga. Det har Stortinget
bedt regjeringa om å komme tilbake til senere.
Til slutt: Alt
i alt synes jeg komiteen har avgitt en god innstilling. Den gir
uttrykk for en bred politisk enighet om ny lov om Opplysningsvesenets
fond og det videre arbeidet. Noe av det viktigste vi skal gjøre,
er å utarbeide et eget program, eller kall det gjerne en strategisk
plan, for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkene og å få et
skikkelig tempo i arbeidet med istandsettinga.
Dette er et løft
for å ta vare på vår felles kultur- og kirkehistorie. I tillegg
vil mange lokalsamfunn og menigheter være trygge på at det lokale
kirkebygget, som mange har et nært forhold til, blir tatt vare på.
Det betyr mye. Jeg er veldig glad for at vi er kommet så langt som vi
er, og ser fram til at milliarder skal brukes på å ruste opp kirkebyggene.
Presidenten: Ingen
har bedt om replikk.
Dei talarane
som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Som presidenten
skjønner, er Kristelig Folkeparti ekstra begeistret for det vi vedtar
nå i dag.
Kirkebygg er
blant de viktigste kulturminnene vi har i landet, og mange eldre
kirkebygg er i dårlig stand og har et betydelig vedlikeholdsetterslep.
Et stadig våtere klima gjør at kirkene er ekstra utsatt for skader
dersom tak, tårn og vegger ikke er i god stand. Derfor er det viktig
å få utbedret flest mulig av de eldste kirkene før skader gjør at
det er for sent å sikre verdiene.
Kristelig Folkeparti
i regjering har derfor de siste to årene styrket innsatsen med å
ivareta de kulturhistorisk viktige kirkene våre. I 2020 ble det
bevilget til sammen 72 mill. kr, og i år blir det bevilget 60 mill. kr
til bevaring av kulturhistorisk viktige kirkebygg.
Vi er begeistret
for at delingen av Opplysningsvesenets fond på sikt vil utløse gode
midler til det viktige arbeidet det er å bevare kirkene i landet
vårt.
Opplysningsvesenets
fond har også et stort antall festetomter til bolig- og fritidsformål
og har en vesentlig del av sine inntekter fra disse. Men med to
forslag i Stortinget prøver Arbeiderpartiet med støtte fra SV å
svekke kirkens verdier ved å oppheve tomtefesteloven – med den konsekvens
at tomtene antagelig kan selges til en lavere pris enn den som følger
av festeavtaler og tomtefesteloven, altså at fondets verdi svekkes,
og at det blir mindre til å istandsette kirkene våre.
Kirkene i Norge
er en viktig del av vår kristne kulturarv, og bygningene representerer
en kristen kulturhistorie som vi må ta vare på for kommende generasjoner. Dette
er bygninger som betyr mye for mange mennesker både i hverdagen
og ved viktige livshendelser.
Derfor synes
jeg det er umusikalsk at Arbeiderpartiet fremmer dette forslaget
i denne saken. Jeg synes det signaliserer en mangel på respekt når
de vil svekke verdiene i fondet. For Kristelig Folkeparti er det
viktig å bevare og restaurere kirkebyggene våre som et sterkt symbol
på vår kristne kulturarv, og jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiets
forslag ikke har fått flertall.
Jeg er også veldig
glad for at et enstemmig storting har stilt seg bak at hele fondets
verdi skal komme Den norske kirke til gode. Det står Kristelig Folkeparti
fjellstøtt på, og det forutsetter vi at de andre partiene også gjør.
Men vi skjønner og forstår godt at noen aktører er bekymret for
om dette blir tatt på like stort alvor dersom Kristelig Folkeparti
ikke skulle sitte med hånden på rattet i tros- og livssynspolitikken
i neste runde, for det er verdt å merke seg at det er denne regjeringen
som har gjort en veldig stor satsing, og som har lagt det gode grunnlaget
for det løftet som nå skal skje for istandsetting av kirkene våre
i årene som kommer.
I dag er vi først
og fremst veldig glad for at alle partier stiller seg bak, og er
med og vedtar, denne loven.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, sjå torsdag 10. juni