Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verte gjeve anledning til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Svein Roald Hansen (A) 10:31:13: (ordfører for sakene):
Saken dreier seg om å gjennomføre flere EØS-relevante forordninger
på verdipapirfondområdet i norsk rett, styrke Finanstilsynets sanksjons-
og reaksjonsmuligheter ved overtredelser av verdipapirfondloven
og AIF-loven samt godkjenne at forordningene tas inn i EØS-avtalen.
Selv om konsekvensene
av disse endringene trolig vil være små i det norske kapitalmarkedet,
vil det representere positive tillegg til finansieringsmulighetene
for næringslivet, bl.a. for små og mellomstore bedrifter i oppstartsfasen.
Jeg minner om det som ble sagt i høringen om finansmarkedsmeldingen,
nemlig viktigheten av god tilgang på kapital til næringslivet.
Forordningene
regulerer tre ulike fondstyper: et venturekapitalfond, et fond for
sosialt entreprenørskap og et langsiktig europeisk investeringsfond.
Venturekapitalfondet er innrettet for å fremme vekst og nyskaping i
små og mellomstore bedrifter, mens fondet for sosialt entreprenørskap
skal øke framveksten av foretak med et sosialt formål, altså kapital
til virksomheter som skaper målbare og positive sosiale virkninger,
og som leverer tjenester og varer som gir et positivt sosialt utbytte
og realiserer det sosiale formålet til foretaket.
Det langsiktige
europeiske investeringsfondet skal investere i prosjekter av mer
langsiktig karakter, som infrastruktur og forskning og utvikling.
Regelverket setter krav til hvilke investeringer fond kan gjøre
for å kunne kalle seg henholdsvis venturefond, sosialt entreprenørfond
eller langsiktig investeringsfond.
Fond som oppfyller
kravene i forordningene grensekryssende i EØS-området etter en notifikasjonsordning,
kan markedsføres som slike typer fond. Notifikasjonsordningen er
en forenkling sammenlignet med dagens regler om grensekryssende
distribusjon av fond.
Forordningene
gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, dvs. etter sin ordlyd
med tilpasninger som følge av EØS-komiteens beslutning. Flertallet
i komiteen støtter dette.
I proposisjonen
fremmes også forslag til nye regler om Finanstilsynets virkemidler
ved overtredelser av verdipapirfondloven og AIF-loven. Mer effektive
virkemidler kan styrke etterlevelsen av regelverket og dermed også
øke tilliten til verdipapirfondmarkedet generelt. Endringene er
i tråd med utviklingen i EØS-retten og med annet regelverk på finansmarkedsområdet.
Lovforslaget inneholder
også en hjemmel for Finanstilsynet til å innhente eller be om framleggelse
av politiattest i forbindelse med kontroll av egnethets- og vandelskrav.
Jeg registrerer at Senterpartiet og SV mener måten regelverket implementeres
på, er feil, men de foreslår heller ikke alternative måter å gjøre
det på. Jeg forutsetter at de selv redegjør for det i debatten.
Elin Rodum Agdestein (H) []: Formålet med forslagene
i denne proposisjonen, altså endringene på verdipapirfondområdet,
er å bidra til et velfungerende fondsmarked med sikkerhet for både
investorer og markedet, og ikke minst å forenkle og sikre tilgangen
til kapital for små og mellomstore bedrifter på tvers av landegrensene
i EØS.
Verdipapirmarkedet,
i dette tilfellet såkalte venturefond og fond for sosialt entreprenørskap,
er viktige supplement til ordinære banklån for å sikre næringslivet
tilgang til kapital både til oppstartsprosjekter, infrastruktur,
forskning og omstillingsprosesser i bedriftene. Det er utarbeidet
krav som styrer hvilke typer investeringer som kvalifiserer for
å komme inn under de tre ulike typer fond. På veien ut av koronakrisen
vil den typen finansieringskilder være et særlig viktig verktøy
for å skape flere nye jobber i privat sektor.
Forordningene
gjennomføres i norsk rett som sådan, altså uten at de er omformulert,
men de er tilgjengelige i en offisiell norsk oversettelse. Fordelen
med det er at alle som omfattes av forordningene i EØS-området, forholder
seg til eksakt samme rettskilde.
Når det gjelder
pengemarkedsfondforordningene, er formålet å bidra til finansiell
stabilitet, altså å unngå at Norge blir en frihavn for etablering
av fond som kan utgjøre en risiko for finansmarkedene. Det er ikke
ventet, som saksordføreren sa, at de nye reglene vil få særlige
konsekvenser for norske pengemarkedsfond. Finanstilsynet vil få
flere virkemidler ved overtredelse av lovverket. Hensikten er å
øke tilliten generelt til verdipapirfondmarkedet, og et av forslagene
er at egnethet og vandel kan kreves dokumentert ved framleggelse
av politiattest.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er helt riktig som
saksordføreren sier, at Senterpartiet ikke er en del av flertallet
i denne saken. Men vi presenterer en alternativ måte å håndtere
saken på. Vi foreslår konkret at proposisjonen skal sendes tilbake
til regjeringen, og så er det regjeringen som må gjennomgå og fremme
forslag om de konkrete lovendringene som må gjøres i forbindelse
med å skulle implementere et slikt regelverk.
Jeg registrerer
at flertallet mener at en slik prosess nærmest ville være uhåndterlig,
at det ville være snakk om minst 150 nye bestemmelser som måtte
inntas i de aktuelle lovene. Men nettopp derfor er det kanskje et poeng
at en foretar den prosessen, for å se omfanget av endring i eksisterende
norsk regelverk, nytt regelverk som en må forholde seg til, at det
blir klart og tydelig.
Dette har også
blitt tatt opp av høringsinstanser, eksempelvis fra Advokatforeningen,
som viser til at det at en bare vedtar med henvisning, kan medføre
tolkningstvil, fordi det kan oppstå uklarhet mellom det regelverket
som bare er blitt tatt inn gjennom henvisning og eksisterende lovverk
på området.
Det er nettopp
dette som har vært kjernen i bl.a. i den Nav-skandalen som en har
hatt. Jeg registrerer at det fortsatt pågår diskusjon mellom Norge
og ESA i den saken. Det ene var den praksisen som Norge hadde, som ikke
var i tråd med EØS-regelverket, og som har rammet mange folk over
år, ja, faktisk, etter det som ESA sier, helt tilbake til EØS-avtalen
trådte i kraft i 1994. Men det andre er at ESA ikke bare påpeker
at praksis skal endres, de påpeker også at en må endre de paragrafene
i norsk lov som åpenbart er skrevet på en måte som ikke er i tråd med
det felles regelverket – for at det skal være tydelig hva slags
regelverk som Norge er forpliktet av.
Så kan en diskutere
for og mot både EØS-avtalen og ulike bestemmelser, men når en først
tar inn bestemmelser i EØS-avtalen, er det viktig at det for de
bedrifter og personer rundt om i Norge som skal etterleve bestemmelsene,
er tydelig hva en skal forholde seg til. En sier at det er små konsekvenser.
Vel, de økonomiske og administrative konsekvensene er ikke akkurat
veldig tydeliggjort, eksempelvis i forhold til de nye oppgavene fra
Finanstilsynet.
Så til ELTIF-forordningen,
som åpner for markedsføring til ikke-profesjonelle aktører. Her
er det snakk om produkter som både er av langsiktig karakter og
vanskelige å omsette. Det står også i proposisjonen at investorene
«som hovedregel ikke kan kreve innløsning innenfor fondets levetid.»
I utgangspunktet er dette et produkt som er særdeles dårlig egnet
for ikke-profesjonelle investorer, og dermed burde en i det minste
sette klare rammer for markedsføring, som bl.a. Forbrukerrådet har
tatt til orde for.
Jeg vil med det
ta opp det forslaget som Senterpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har teke opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen fremmer
i denne proposisjonen forslag til endringer i verdipapirfondloven,
den såkalte AIF-loven, lov om forvaltning av alternative investeringsfond
og finansforetaksloven.
Forslaget i proposisjonen
gjennomfører forordninger på verdipapirfondsområdet i norsk rett.
Regjeringen ber derfor også om samtykke til godkjenning i EØS-komitébeslutningene
om innlemmelse av disse i EØS-avtalen.
Forordningene
om europeisk langsiktig investeringsfond, europeiske sosiale entreprenørskapsfond
og europeiske venturekapitalfond utgjør et rettslig rammeverk for
grensekryssende investeringsinstrumenter. Dersom fondene oppfyller
kravene som stilles til dem, vil de kunne markedsføres som fond,
rettet mot disse formålene. Det vil kunne lette tilgangen på kapital
for bestemte typer bedrifter.
Investeringer
formidlet gjennom kapitalmarkedet kan spille en betydelig rolle
for finansieringen av bl.a. omstilling i næringslivet, infrastruktur
og forskning samt for oppstartsbedrifter.
I proposisjonen
er det også foreslått å gjennomføre forordning om pengemarkedsfond.
Formålet er å bidra til finansiell stabilitet. Det er viktig at
Norge ikke blir en frihavn for etablering av fond som kan utgjøre
risiko for finansmarkedene.
I proposisjonen
er det også foretatt en gjennomgang av Finanstilsynets reaksjonsmuligheter
ved overtredelse av fondsregelverket. Det foreslås regler som bringer
reglene om overtredelsesgebyr i verdipapirfondloven og AIF-loven
i samsvar.
Det foreslås også
muligheter for å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser av
fondsforordninger. Etter at proposisjonen ble fremmet, har Høyesterett
i en dom lagt til grunn at det objektive ansvaret for foretaksstraff som
følge av straffeloven § 27 ikke er forenlig med EMK, slik det er
tolket av EMD.
Lovavdelingen
har i brev til departementet redegjort for betydningen for bestemmelser
om overtredelsesgebyr. Jeg viser til mitt brev til Stortingets presidentskap
om dette, som er vedlagt innstillingen fra finanskomiteen.
Det er videre
foreslått forbud mot å inneha ledelsesfunksjoner dersom en person
anses som uskikket til å utøve slike funksjoner. Disse foreslåtte
endringene vil gjøre reaksjonssystemet ved overtredelser mer effektivt. Det
vil ikke bare kunne øke etterlevelsen av regelverket, men også styrke
tilliten til fondsmarkedet generelt.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det gjelder den delen
av saken som omhandler ELTIF-forordningen. Det berører jo produkter
der det er forvalteren selv som bestemmer hvorvidt dette kan markedsføres
overfor såkalte ikke-profesjonelle investorer. Dette er jo komplekse
produkter som det er vanskelig å omsette, og der investorene, som
det står i saken, «som hovedregel ikke kan kreve innløsning innenfor
fondets levetid». Det er betydelige utfordringer med at det skal
kunne markedsføres overfor ikke-profesjonelle aktører. I hvert fall bør
en ha veldig tydelige regler knyttet til markedsføring på det området.
Det er noe som Forbrukerrådet har tatt opp i sitt høringsinnspill
til saken. Hvorfor har en ikke fra regjeringens side etterkommet
det innspillet som Forbrukerrådet konkret har kommet med knyttet til
slike produkter?
Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg bare understreke
at det er viktige problemstillinger de reiser, og det er også noe
vi vil vurdere i det videre arbeidet. La meg bare understreke at
ved markedsføring overfor ikke-profesjonelle investorer inntrer
det skjerpede krav til fondet. Dette skal sikre at bare fondsandeler
som anses som egnet også for ikke-profesjonelle aktører, skal markedsføres
og tilbys disse. Regjeringen har foreslått at overtredelser av disse
bestemmelsene også vil kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr
til tross for at forordningen selv ikke krever det. La meg som sagt
bare understreke at dette er spørsmål som vi vil følge godt med
på i tiden som kommer. Jeg mener at det er vel ivaretatt i det vi
nå har fått på plass, men her er det en kontinuerlig utvikling,
og vi må passe på at man ivaretar også ikke-profesjonelle investorer.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret
og for at det er en oppmerksomhet her i regjeringen. Dette er jo
en utfordring på flere områder allerede i dag, både fra aktører
som har konsesjon, og som driver virksomhet overfor ikke-profesjonelle
aktører, og fra aktører i norske finansmarkeder som ikke har konsesjon, men
som driver konsesjonspliktige virksomheter likevel, og der Finanstilsynet
per i dag ikke klarer å være tett nok på. Nå kommer en altså på
et nytt område med et regelverk som er krevende, og der også Forbrukerrådet
er opptatt av at en skal ha klare regler for markedsføring. Jeg
takker for svaret og håper en har en særskilt bevissthet både når
det gjelder det som går på hvordan produktene blir markedsført,
og når det gjelder tilsyn og kontroll.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det kan jeg bekrefte.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.
Votering, sjå voteringskapittel