Sveinung Stensland (H) []: Fritt behandlingsvalg
er omstridt, i den forstand at enkelte partier ser på ordningen
som et problem som må avskaffes. Når en ser på deltakelsen i debatten,
kan det ikke stikke så dypt, for det er ingen rød-grønne partier
– som bruker så mye energi i debatten på å fortelle hvor ille fritt
behandlingsvalg er – som tar seg bryet med å delta når jeg inviterer
til en debatt om nettopp fritt behandlingsvalg. Jeg mener det er
god grunn til å diskutere fritt behandlingsvalg, men da med utgangspunkt
i at vi må ha mer av det, for flere grupper og flere pasienter.
Mens enkelte tar til orde for avvikling, mener jeg altså at pasientene
blir taperne ved avskaffelse av fritt behandlingsvalg.
Alle skal få
muligheten til å være sjef i eget liv, spesielt når livet er vanskelig.
Fritt behandlingsvalg er til for pasientene, og vi må forvalte denne
ordningen vel. Hvis ikke settes det offentlige samarbeidet med de
private og åpenhet om kvaliteten i tjenestene på spill. Pasientene
blir taperne.
Det er fem år
siden regjeringen innførte fritt behandlingsvalg. Siden da har rundt
40 000 benyttet seg av friheten til å velge et annet tilbud enn
det offentlige. Pasienter som har trengt behandling innen psykisk
helsevern, rusbehandling, rehabilitering og noe annen sykehusbehandling,
har fått nytte av denne ordningen. Og jeg ønsker som sagt å få utvidet
ordningen, slik at vi tar i bruk den ledige kapasiteten og får ned ventetidene
enda mer.
Fritt behandlingsvalg
har reddet liv og gjort at vi har kunnet behandle flere. Enkelte
partier har gitt inntrykk av at fritt behandlingsvalg gir private
fritt frem til å etablere seg på det offentliges regning. Det er
helt feil. Det er det offentlige selv som bestemmer hvilke diagnoser
og hvilke pasientgrupper som skal inn i ordningen, og hva de private
skal få betalt for behandlingene.
Det er viktig
at helsekøene går ned, men det er minst like viktig at pasientene
får rett til å velge behandling som virker for seg. Høyre vil også
gi flere av landets eldre og deres pårørende frihet til å velge
hvilke omsorgstilbud som best møter deres behov. Det skal vi gjøre
gjennom å innføre et regelverk som kommunene kan bruke for å åpne
for valgfrihet i eldreomsorgen, og gjennom å innføre bytterett for
dem som er misfornøyd med tjenesten de får i dag.
Det å ha muligheten
til å bytte, ikke bare klage, gir en dør ut av situasjoner som kan
ha blitt fastlåst, eller der misnøyen med den tjenesten en får,
kan ha vært langvarig, uten å ha blitt tatt tak i av det offentlige
tilbudet. Og det er en frustrasjon blant mange. Der de bor, har
de et tilbud, det er den kommunen de bor i. Hvis de ikke tar imot
det, får de ingenting. Det samme gjelder også hvis en er fullstendig
avhengig av det offentlige sykehuset og ikke har noe annet sted
å gå. Da er det en verdi i seg selv å ta vare på den valgfriheten.
Retten til selv
å påvirke hvor og hvordan en skal bli behandlet, og muligheten til
å velge bort det en er misfornøyd med, har blitt en skillelinje
mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, og den har vokst
seg større for hvert år som har gått. Valgfrihet er viktig for pasientene.
Det er viktig for dem som vil ha mulighet til å dusje hver dag i
stedet for én gang i uka, slik som Torill Buer nå kan, etter å ha
brukt sin valgfrihet. Det er viktig for dem som trenger hjelp i
hjemmet hver tredje uke, ikke bare hver fjerde uke, slik det ble
i Tromsø etter at fritt behandlingsvalg ble avviklet der. Det er
viktig for mennesker som Steffen André Gamst Pedersen fra Tromsø, som
lider av en alvorlig og invalidiserende muskelsykdom og er koblet
til respirator dag og natt, som med sitt private tilbud følte seg
bedre ivaretatt enn det han gjorde med det kommunale tilbudet. Det
er også viktig for mennesker som Steffens mor, som var sliten etter
å ha vært tilgjengelig døgnet rundt og endelig følte seg trygg på
at sønnen fikk nok hjelp. Dessverre mistet Steffen det tilbudet
da en rekommunaliserte tilbudet i Tromsø.
I Høyre anerkjenner
vi utfordringen vi står overfor i tiden som kommer. Det er gode
grunner til å ha både ideelle og andre private aktører som en del
av velferdsmiksen. En av styrkene til privat sektor er at de raskt
kan stille kapital og kapasitet til rådighet. Allerede fra 2030
anses det at vi blir 60 000 nye mottakere av kommunale omsorgstjenester,
så da må en sørge for at det finnes alternativer.
Den beste medisinen
mot et todelt helsevesen er at alle får velge. Uten fritt behandlingsvalg
og valgfriheten i omsorgstjenestene er det kun de med tykk lommebok
som kan velge. Dersom venstresiden forbyr private i den offentlige velferden,
vil ikke de private forsvinne, men vi vil få en todelt helsetjeneste
som vil bli forsterket av lengre ventetider. Høyre vil at alle skal
få velge selv, ikke bare de som kan betale for det.
Målet med fritt
behandlingsvalg er mer valgfrihet for pasientene, reduserte ventetider
og å stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.
I dag er det 50 godkjente leverandører, og bare i første tertial
i år benyttet nærmere 6 000 pasienter seg av ordningen.
Så da er jeg
spent på svaret fra statsråden på hva han vil gjøre for å videreutvikle
fritt behandlingsvalg, slik at enda flere pasienter kan ha nytte
av ordningen.
Statsråd Bent Høie []: Regjeringen innførte fritt
behandlingsvalg-ordningen i 2015. Målet med ordningen er mer valgfrihet
for pasientene, reduserte ventetider og å stimulere de offentlige
sykehusene til å bli mer effektive.
Vi valgte å sette
pasienten i fokus – istedenfor systemet. Vi vet at pasientene er
mer opptatt av å få den hjelpen de har behov for, og at den er offentlig
finansiert, enn hvem som gir dem hjelpen. Dette tar vi på alvor.
Regjeringens
mål er å skape pasientens helsetjeneste. Et godt samarbeid mellom
det offentlige og private kan bidra til innovasjon, mangfold, kvalitet
og valgfrihet i tjenestetilbudet. Dette er sentrale elementer i
pasientens helsetjeneste. Bruk av private aktører har vært og er
et viktig virkemiddel for å nå dette målet.
Under forrige
regjering så vi lengre ventetider, samtidig som ledig kapasitet
hos private ikke ble forsøkt utnyttet og kun var tilgjengelig om
man selv betalte eller hadde helseforsikring. Denne regjeringen
har gitt pasientene rett til å velge behandling hos godkjente private,
mens regningen tas av det offentlige. Pasientene slipper dermed
å tegne helseforsikring eller betale av egen lomme for å benytte
seg av disse tilbudene. Når det står folk i kø hos det offentlige,
samtidig som vi vet at private aktører har ledig kapasitet, er det
ansvarsløst ikke å benytte seg av den ledige kapasiteten. Alternativet
er at de private bare er for dem som har de feteste lommebøkene.
Over 40 000 pasienter
har benyttet seg av fritt behandlingsvalg-ordningen og kommet raskere
til helsehjelp enn de ellers ville ha gjort, eller fått behandling
hos den institusjonen som de selv mener har det tilbudet som passer
dem best. Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er
redusert med to uker siden 2013. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling
er ventetidene halvert, fra 67 til 33 dager. Mennesker med behov for
psykisk helsevern eller rusbehandling har særlig stor verdi av å
komme raskt til behandling. Det er også for mange av disse pasientene
viktig at det er et stort mangfold av tilbud, at det har en verdi
i seg selv. Derfor sørget vi for at disse tjenestene var inkludert
i fritt behandlingsvalg-ordningen fra starten, i 2015. Senere har
vi utvidet ordningen til å omfatte flere somatiske tjenester og
rehabiliteringstjenester.
Helsedirektoratet
har ansvar for å gi råd om hvilke tjenester som skal inngå i ordningen.
De gjør dette på bakgrunn av innspill fra hovedorganisasjonene,
pasient- og brukerorganisasjonene og egne vurderinger. Helsedirektoratet
skal også innhente innspill og synspunkter fra helseregionene, med
vurderinger av de konkrete konsekvensene for spesialisthelsetjenesten
av å innføre tjenester i ordningen. Det er bl.a. for å identifisere
risiko for at innfasing av tjenester vil svekke den øvrige spesialisthelsetjenestens
evne til å oppfylle sine oppgaver.
Det er regjeringens
ambisjon å utvide fritt behandlingsvalg-ordningen ytterligere, slik
at flere pasienter får større valgfrihet og kortere ventetider.
Vi tar sikte på å fase inn flere rehabiliteringstjenester og eventuelt
andre tjenester i ordningen i løpet av første halvår 2021.
Alle pasienter
som benytter seg av fritt behandlingsvalg, er blitt vurdert til
å ha rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Den
vurderingen må gjøres i den offentlige tjenesten eller hos private
som har myndighet til dette fra helseregionene. Det er derfor feil
at ordningen utarmer den offentlige helsetjenesten, slik noen påstår.
Bruken av ordningen reflekterer behovet for tjenester. Målet har
aldri vært at flest mulig pasienter skal benytte seg av fritt behandlingsvalg,
men at ventetiden skal reduseres, og at pasientene skal kunne velge
behandlingssted. Pasientene velger seg til et annet behandlingssted
dersom de ikke er fornøyd med ventetiden, f.eks. på sitt lokale
sykehus. Da må også sykehusene anstrenge seg for å være mer attraktive
for pasientene. Fritt behandlingsvalg handler ikke om hvem som utfører
tjenesten, om det er en offentlig eller en privat institusjon. Det
handler om å sikre at alle pasienter har en valgmulighet, og at
de kan oppleve korte ventetider og få god og forsvarlig behandling
uten å måtte tegne en helseforsikring eller betale for dette av
egen lomme.
Regjeringen har
som mål å ta i bruk alle gode krefter for å sikre at befolkningen
får tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
Sveinung Stensland (H) []: Takk til statsråden for
et fyldig svar. Jeg kunne tenkt meg at vi også diskuterte – men
det passer gjerne ikke å gjøre her – hva en kunne gjøre for å få
flere til å bruke tjenesten sånn som den fremstår akkurat i dag.
Jeg er overbevist om at enkelte takster kan være satt så lavt at
det ikke er interessant for noen å tilby dette, og kanskje en da
kunne fått flere som venter kortere gjennom en sånn ting.
Jeg vil også
oppfordre statsråden til å ha et blikk på de diagnosene som ikke
blir brukt, om det kan være andre ting enn økonomi, og at de kanskje
ikke passer så godt inn i ordningen – at en har et kritisk blikk
på det som er tatt inn i ordningen, samtidig som en utvider ordningen.
Jeg mener, som jeg sa i mitt innledende innlegg, at flere pasientgrupper
burde få plass i tjenesten.
Så er det en
del misforståelser. Blant annet ble jeg møtt i et avisinnlegg med
at ved fritt behandlingsvalg kunne pasienter bli tvunget til å reise
til en annen del av landet for å få behandling. Men det er jo å
snu ting på hodet. Det det handler om, er at hvis det passer for
en selv, kan en reise et annet sted og få behandling. Noen får da
tilbud om operasjoner nesten på en dags varsel for enkelte diagnoser,
f.eks. innenfor øyefeltet.
Jeg vil takke
statsråden for et godt svar og skulle gjerne sett at de som var
mot ordningen, kom her og fortalte hva de var imot, så vi kunne
fått en skikkelig og meningsfull debatt om det i denne salen og
ikke preget av en ganske karikert debatt i media.
Statsråd Bent Høie []: Dette bærer mer preg av et
partimøte enn en stortingsdebatt!
Men jeg er enig
med representanten i at noe av det viktigste vi må gjøre, er å gjøre
ordningen bedre kjent. Det er klart at det fortsatt er mange pasienter
som ikke er klar over de gode rettighetene som faktisk finnes. Pasientene
trenger ikke å forholde seg til om valgmulighetene er knyttet til
den ene eller den andre finansieringsordningen. Alle som tilbyr tjenester
der det offentlige betaler, er tilgjengelige på nettstedet velgbehandlingssted.no
under helsenorge.no. Der vil en ha stor mulighet til å velge. En
kan da velge med utgangspunkt i ventetid, hvis det er det som er
viktig, men en kan også velge ut fra at disse stedene har litt ulik
profil, litt ulikt tilbud, eller ut fra geografi, at det er noen
som passer bedre enn andre.
Det er ingen
som stiller spørsmål ved hvorfor en velger det en velger, dette
er en rettighet en nå har som pasient. Fritt behandlingsvalg er
en del av pasientrettighetsloven. Det betyr at de partiene som går
til valg på å ta vekk fritt behandlingsvalg, går også til valg på
å svekke pasientenes lovmessige rettigheter i Norge i dag.
Det er også sånn
at vi ønsker å utvide ordningen. Jeg sier at vi i løpet av første
halvår 2021 iallfall ønsker å utvide ordningen til flere områder
innenfor rehabilitering, men det er også nødvendig å se på ytterligere
utvidelse av det.
Representanten
tar også opp en av utfordringene med ordningen, at det er noen forhold
som er løftet inn i ordningen, som det ikke er tilbydere på. Det
er direktoratet som kontinuerlig må vurdere om de prisene de setter,
treffer med hensyn til det som er reelt. Prisene i denne ordningen
som det offentlige betaler, skal være lave. Det er et poeng i seg
selv. Dette skal ikke motivere f.eks. private aktører til ikke å
levere anbud når det offentlige også kjøper gjennom anbud, men det skal
allikevel selvfølgelig være mulig å drive med de prisene som er.
Dette er det direktoratet som gjør en faglig vurdering av.
Jeg ser at i
den offentlige debatten er det noen som mener at denne ordningen
svekker helsetjenesten og tapper den for penger, men det er også
å snu saken på hodet. Disse behandlingene betaler det offentlige
en lavere pris for enn det en gjør ellers, og det betyr at hvis
disse oppgavene skulle blitt løst på de offentlige sykehusene eller
hos private en har avtale med gjennom anbud, ville sannsynligvis
kostnaden for det offentlige for å få gjennomført akkurat det samme
vært høyere enn det den er nå.
Jeg vil bare
slå et slag for helsenorge.no og Velg behandlingssted, og jeg tror
mange vil bli positivt overrasket over hvilke muligheter som ligger
der.
Erlend Larsen (H) []: Ikke alle i helsevesenet ønsker
å arbeide i det offentlige. Ikke alle pasienter finner den beste
behandlingen i det offentlige helsevesen. Vi mennesker er ikke like.
Derfor skal vi ha et mangfold av tilbud, et mangfold som står i
et rimelig forhold til landets størrelse. Private tilbud og andre
behandlingsmetoder betyr ikke at det er noe galt med det offentlige
tilbudet; det betyr bare og bekrefter bare at vi mennesker er ulike,
og at vi i noen tilfeller trenger ulike typer behandling.
Mangfold er berikende,
innovativt og utfordrer det bestående, og det er med på gi pasientene
raskere behandling. 25 000 pasienter har fått raskere behandling
som følge av fritt behandlingsvalg. Det er 25 000 familier som har
fått en lettere hverdag, og et stort antall bedrifter og organisasjoner
som har fått en viktig medarbeider tilbake i sine rekker.
Fritt behandlingsvalg
utnytter våre samlede ressurser på en langt bedre måte enn det offentlige
helsetilbudet klarer. Vi vet at private helsetilbud som har spesialisert
seg innenfor f.eks. øre-nese-hals, behandler langt flere pasienter
per dag enn tilsvarende tilbud ved offentlige sykehus.
Vi vet også at
det offentlige tilbudet ikke passer for alle rusmisbrukere. Flere
av de private alternativene drives av tidligere rusmisbrukere som
har opplevd rusen, som har kjent på kroppen hvor vanskelig det er
å gjennomføre avrusning. For noen rusmisbrukere har det derfor en
bedre virkning å bli med på de tre måneder lange gå- og seilturene
til stiftelsen Veien Ut enn å følge det offentlige tilbudet. Det
finnes mange flere eksempler.
En viktig forutsetning
for oss i Høyre er at uansett om en pasient tar behandling i det
offentlige helsevesenet eller hos private, er det fellesskapet som
skal betale behandlingen. Et offentlig finansiert helsevesen er
grunnbjelken i det norske helsevesenet.
Det skremmer
meg at de røde partiene vil ta bort fritt behandlingsvalg. Vi vet
at fritt behandlingsvalg er en viktig årsak til at vi har kortet
inn på sykehuskøene. Fra regjeringsskiftet for syv år siden til
koronaen kom til Norge, gikk gjennomsnittlig ventetid ned med 13
dager.
Å si nei til
fritt behandlingsvalg er det samme som å si ja til lengre køer,
mer smerte hos pasientene og lengre perioder utenfor arbeidslivet,
med andre ord en situasjon slik den var før regjeringsskiftet for
syv år siden. Et godt samvirke mellom vårt offentlige helsevesen
og de omkring 50 små private aktørene er det som tjener pasientene
best. En viktig forskjell på de røde partiene og på oss i Høyre
er at vi vil bruke og samordne alle tilgjengelige ressurser for
å gi mennesker behandling så raskt som mulig.
Vi har en god
offentlig helsetjeneste i Norge. Det skal fortsatt være kjernen
i vårt helsesystem.
Sveinung Stensland (H) []: For å oppsummere kan i
hvert fall vi som har deltatt i debatten, være enige om følgende:
For hver pasient som bruker fritt behandlingsvalg, går helsekøene
ned, for hver pasient som bruker fritt behandlingsvalg, blir ventetidene
kortere, og for hver pasient som bruker fritt behandlingsvalg, sparer
samfunnet helseutgifter. Det er faktisk rimeligere, for takstene
er lavere.
Når det gjelder
takstene, vil jeg gjerne at helseministeren tar med seg følgende
tilbake til sine folk: Når takstene er så lave at ingen bruker tjenesten,
må en se om taksten er riktig, eller om en i det hele tatt skal
ha takst på det feltet, for vi trenger leverandører for at dette
skal fungere.
Når det gjelder
det å gjøre ordningen kjent, får vi god hjelp av de rød-grønne,
som forteller hvor fæl denne ordningen er. Men hvis vi fortsetter
å fortelle vår historie – som er sannheten, at fritt behandlingsvalg
er et gode for pasientene, at det gir mer valgfrihet og sikrer et
mangfold – tror jeg de fleste vil ta det i bruk når de selv trenger
hjelp fort.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 12 er da avsluttet.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så
synes ikke, og møtet er hevet.