Stein Erik Lauvås (A) [10:05:38]: Når man regner sammen utgiftene og ser på inntektene som kommunalministeren vil gi til kommunene, er og blir budsjettforslaget for 2021 et minusbudsjett. Det er et ordføreropprør der ute, som statsråden sa. Norske ordførere – uavhengig av fargen på jakkenåla – bruker ikke å gå til opprørsstemning uten at det er gode grunner for det. Hvorfor er det så vanskelig for statsråden å innrømme at han og hans regjering rett og slett prioriterer andre ting og ser på dem som viktigere enn velferdstjenestene ute i kommunene, der folk bor? Hvorfor kan ikke statsråden lytte til bekymringsmeldingene som kommer fra kommuner over hele landet, og hvorfor kjemper ikke statsråden hardere for sin sektor når regjeringen skal fordele pengene? Er kommunalministeren kanskje enig med sin kollega helseministeren i at det er ordførerne og kommunestyrene som ikke kan håndtere pengene, at de er sløsaktige og ikke kan prioritere?

Statsråd Nikolai Astrup [10:06:40]: Da vi tok over regjeringskontorene i 2013, var det 46 kommuner på ROBEK-listen – nå er det 12. Som nevnt i mitt tidligere svar hadde kommunesektoren i 2013 30 mrd. kr på bok og ved inngangen til 2020 67 mrd. kr på bok. Så det å si at kommunene har lidd økonomisk under denne regjeringen, er feil. Det har vært solide kommuneoppgjør, og i tillegg har det vært høyere skatteinngang enn det som først var anslått. Det gjør at en kommune som Rana, som har meget solide overskudd, klarer seg godt. At de likevel stiller seg i spissen for et ordføreropprør – vel, det kan kanskje ha noe å gjøre med at det er noen måneder til valget.

Vi legger opp til et solid opplegg for neste år, der det fortsatt vil være mulig å ha handlingsrom til å styrke velferdstjenestene i kommunene. Vi har også stilt opp under hele koronakrisen, og jeg har vært veldig tydelig på at kommunene skal være i stand til å levere gode tjenester både under denne krisen og etterpå. Derfor har vi et godt opplegg for neste år.

Stein Erik Lauvås (A) [10:07:43]: Det er beklagelig å høre at statsråden for kommunene er ganske døv når det kommer til å høre på dem som står i det til daglig. Med Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett ville kommunene ha hatt om lag 3 mrd. kr mer å sy sammen sine budsjetter med årlig. 3 mrd. kr er en pen slump penger, og det ville gitt kommunene større muligheter til å ansette f.eks. sykepleiere, lærere, barnehageansatte og jordmødre i hele, faste stillinger. Kommunene ville hatt større muligheter til å støtte opp om frivillige lag og foreninger, som gjør en fantastisk jobb i sine lokalmiljøer.

Tilbake til hovedverneombudene i Indre Østfold, som roper varsko, Lillehammer kommune, som går i minus, og Fredrikstad kommune, som sier at det er ingen vekst i budsjettet – mener statsråden at 3 mrd. kr mer i året til kommunene ville ha vært bortkastede penger, eller er statsråden enig i at 3 mrd. kr mer til kommunene i året ville gjort det enklere f.eks. å ansette flere lærere og sykepleiere, gjort det lettere å støtte frivilligheten og lettere å gi folk hele, faste stillinger?

Statsråd Nikolai Astrup [10:08:44]: Vi har et inntektssystem for kommunene som skal sette dem i stand til å levere gode tjenester ut fra objektive kriterier i hele landet, uavhengig av hvor det er. Vi har styrket kommunenes handlingsrom alle de årene vi har sittet i regjering, og vi fortsetter å gjøre det inn i 2021, slik at kommunene skal være i stand til å gi innbyggerne sine gode tjenester og sette inn ressurser der det er behov for det. Men det er forskjeller mellom kommunene.

Vi hadde en debatt om dette også litt tidligere i år, i vår, der representanten Lauvås trakk frem – hvis jeg ikke husker feil – Ås kommune, f.eks. De har økonomiske utfordringer fordi de trodde på en mye høyere befolkningsvekst enn det de fikk, og de investerte langt mer enn det var grunnlag for. Det har satt dem i en vanskelig situasjon, og allerede i januar i år satte de ned en gruppe for å håndtere konsekvensen av tidligere disponeringer. Det kan ikke jeg som kommunalminister legge meg borti. Her er det kommunalt selvstyre. Hvordan kommunene velger å bruke sine frie inntekter, må være opp til kommunene. Så er det min jobb å sette sektoren i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne.

Eirik Sivertsen (A) [10:10:00]: I likhet med statsråden gleder jeg meg over at veldig få kommuner er på ROBEK-listen for tiden. Men det skyldes jo ikke regjeringens politikk, det skyldes tvert imot store overskudd som følge av lavere demografikostnader enn forventet. Det har vært lavere pensjonskostnader enn forventet. Ikke minst har det vært store ekstraordinære inntekter til kommunene som følge av skattetilpasning i bedriftene. Men allikevel: Resultatet er bra. Mange kommuner har betalt ned gjeld og fått kontroll over økonomien sin. Det er likevel riktig, som statsråden også sier, at det er store forskjeller, og det hopper statsråden bukk over i sine svar til representanten Lauvås. For hvis vi ser på netto driftsresultat for foregående år, f.eks., har de fem mest folkerike kommunene et driftsresultat på 4,2 pst., mens de øvrige kommunene bare har 0,9 pst. Så det er kjempestore utfordringer ute og går.

Jeg hører at statsråden sier at kommuner har bygd opp store penger som de har satt på bok, men mener virkelig statsråden at kommunene i Norge skal finansiere driften, ansettelse av sykepleiere og lærere osv., av penger som står på bok, og ikke bevilgninger over statsbudsjettet?

Statsråd Nikolai Astrup [10:11:06]: Jeg mener at det å ha penger på bok er et bedre utgangspunkt enn ikke å ha penger på bok. Det håper jeg representanten Sivertsen kan være enig med meg i.

Så er jeg glad for at representanten Sivertsen er uenig med representanten Lauvås. Representanten Sivertsen tegner innledningsvis i sitt innlegg et bilde av at det er ganske gode tider i kommunesektoren og har vært det, men så mener representanten Sivertsen at det ikke er regjeringens fortjeneste. Vel, det er i hvert fall en annen virkelighetsbeskrivelse enn det representanten Lauvås la for dagen i sitt innlegg. Så jeg anbefaler at representantene fra Arbeiderpartiet kan bli enige om virkelighetsbeskrivelsen i Kommune-Norge før spørretimen istedenfor etterpå.

Når det er sagt: Ja, det er store variasjoner mellom kommunene, det er ingen tvil om det, og vi må sette alle kommuner i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne uavhengig av om de er små eller store. Så er det mange andre utfordringer som små kommuner har, nemlig at de har problemer med å tiltrekke seg den arbeidskraften de trenger, og de faglige ressursene de trenger, for å håndtere den situasjonen de står i. Det løser vi ikke over kommuneopplegget alene, det må vi også løse gjennom å se på kommunestruktur.

Eirik Sivertsen (A) [10:12:08]: Det jeg sa, var ikke at det var gode forutsetninger for kommunesektoren. Jeg sa at det har vært gode driftsresultater de senere år, og at det ikke skyldes regjeringens politikk, men uforutsette inntekter – denne gangen til fordel for kommunene. Det gleder vi oss over.

For øvrig deler jeg representanten Lauvås’ syn på opplegget fra regjeringen de siste årene, f.eks. så vi i fjor at det var det dårligste opplegget levert på 15 år.

Til det hører jeg at statsråden forteller fra Stortingets talerstol i dag at han styrker handlingsrommet til kommunene for neste år. Men hvis vi går til kommunenes interesseorganisasjon, KS, har de et helt annet regnestykke. Statsråden sa at han styrker handlingsrommet med 0,7 mrd. kr. Det han ikke har tatt med da, er den linjen i tabellen som sto for styrket handlingsrom i fjor, som handler om endringer i pensjonskostnadene. De øker med 600 mill. kr. Så man kan trekke fra det. KS trekker også fram at man strammer inn på ordningen for ressurskrevende tjenester tilsvarende 300 mill. kr. Bemanningsnormen for barnehager er ifølge dem underfinansiert med 400 mill. kr. Det gir jo ikke et styrket handlingsrom på 0,7 mrd. kr, det gir et svekket handlingsrom på 0,6 mrd. kr.

Statsråd Nikolai Astrup [10:13:15]: I statsbudsjettet for neste år sammenligner vi epler og epler, fra år til år. Tabellen er helt tydelig – veksten i det reelle handlingsrommet for kommunene er på 700 mill. kr neste år. Det er altså den største veksten på ti år, med unntak av 2015 og 2016, uansett hvordan representanten Sivertsen velger å regne på det.

Når det gjelder bemanningsnormer og andre pålegg som kommer fra storting og regjering, finansieres jo de over inntektssystemet. Dette er representanten Sivertsen vel kjent med. Det er altså ikke slik at det er underfinansierte oppgaver som ligger til grunn for dette. Da må vi se på kriteriene i inntektssystemet, og det har vi faktisk tenkt å gjøre. Vi har satt ned et utvalg som nettopp skal gå igjennom inntektssystemet, som man bør gjøre fra tid til annen, for å sørge for at det treffer best mulig der ute med tanke på de faktiske kostnadene for tjenestene som kommunene er pålagt å levere.

Heidi Greni (Sp) [10:14:30]: Kommuneøkonomien har blitt stadig trangere, særlig de siste par årene, og særlig for små og mellomstore kommuner. I 2019 gikk nesten halvparten av alle norske kommuner med underskudd. Gjeldsgraden har aldri økt i samme takt som nå. Kommuneansatte springer føttene av seg, og fortsatt skal de effektivisere og springe enda fortere.

Kommunene har fått nye pålegg og oppgaver uten at bevilgninger har fulgt med, og tilbakemeldingene fra kommunene er klare, utfordringene med å få i hop et budsjett i balanse har ikke vært større siden i 2004. Det er en tverrpolitisk tilbakemelding. Høyre-ordføreren i Tinn uttrykker stor skuffelse over det trange budsjettet og er klar på at det blir nedskjæringer på alle tjenesteområder. Det er ikke mulig å levere like gode tjenester med disse rammene.

Fylkesmannens primæroppgave er kontroll og tilsyn. Når Fylkesmannen nå brukes til å tvinge gjennom nye diskusjoner om kommunesammenslåing, er det i strid med Stortingets vilje. Hvorfor har statsråden så liten respekt for lokaldemokratiet og Stortingets vilje?

Statsråd Nikolai Astrup [10:15:39]: Jeg har stor respekt både for lokaldemokratiet og for Stortingets vilje, noe annet skulle tatt seg ut for en kommunalminister.

Så er jeg helt enig i at det er mange kommuner som kjenner på at de er nødt til å tenke nytt om hvordan de skal løse oppgavene fremover, rett og slett fordi vi som samfunn står overfor noen store utfordringer. Vi vet at oljeinntektene kommer til å avta i årene som kommer, og det vil gjøre oss som nasjon fattigere. Vi vet også at det blir stadig flere eldre som skal forsørges av stadig færre – alt annet likt – i yrkesaktiv alder, og at den trenden rammer de små kommunene hardest og først. I Innlandet, f.eks., er vi allerede der at det er flere mennesker over 65 år enn det er mellom 0 og 19 år. Det er en stor bekymring for mange små kommuner i Innlandet. Derfor ser vi heldigvis at en del kommuner nå, f.eks. nord i Gudbrandsdalen, tar grep og ser på nye måter å organisere seg på.

Og så vil jeg si at det ikke er effektivt å løpe fortere, det er effektivt å organisere seg på en slik måte at man ikke trenger å løpe fortere. Det må vi jobbe mer med både i kommune og stat fremover.

Karin Andersen (SV) [10:16:56]: Hvis de helsearbeiderne jeg har snakket med i kommunene, hadde hørt hva statsråden sa nå, tror jeg de hadde blitt skikkelig forbanna – for å si det folkelig. Kommunene står midt i koronakrisen ennå, de ansatte er slitne, krisen fortsetter, og kommunene sitter og må kutte nå fordi denne regjeringen har glemt en regning også fra i år. SV mener at det hadde vært det klokeste nå om kommunene hadde fått brukt alle kreftene til å holde det gode smittearbeidet oppe, holde folk trygge og slippe å bruke hodet på alle mulige slags innsparinger og effektiviseringstiltak, som statsråden tydeligvis mener man skal bruke hodet sitt på. Dessuten koster smittearbeidet like mye i kommuner som ikke har hatt store smitteutbrudd, som i dem som har hatt det.

Hvorfor mener statsråden at dette ikke er det viktigste nå, å sette kommunene i stand til å gjøre dette arbeidet for dem som står i jobben, og for dem som trenger hjelp?

Statsråd Nikolai Astrup [10:18:02]: Jeg mener at det er det viktigste nå, men det var ikke det jeg fikk spørsmål om. Jeg fikk spørsmål om det ordinære kommuneopplegget for 2021. Hadde man spurt meg om hvordan vi skal løse koronautfordringene i 2020 og i 2021, hadde jeg svart på det spørsmålet, og det gjør jeg gjerne, for vi stiller opp for kommunene i den krevende situasjonen de står i. De som er ute i kommunene, står i førstelinjen, de gjør en fantastisk innsats med å bekjempe denne pandemien. Og ja, det er krevende, de fortjener all mulig honnør fra denne talerstolen og fra alle andre talerstoler rundt omkring i landet. Når jeg er ute og møter kommunene, er det også det første budskapet jeg har til dem.

Vi har et opplegg sammen med KS. KS har regnet på og gjort prøver av utgifter i kommunene. De har lagt det til grunn i en arbeidsgrupperapport, som vi la frem for noen uker siden, som viser at vi har truffet ganske godt for sektoren samlet sett med koronautgiftene for inneværende år, men at vi ikke treffer godt nok for den enkelte kommune som har hatt store utgifter knyttet til smitteutbrudd. Derfor kommer vi tilbake til det i nysalderingen.

Himanshu Gulati (FrP) [10:23:21]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg deler hans bekymring for wahhabistisk påvirkning. Dagbladet har gått igjennom samtlige regnskap fra muslimske trossamfunn de siste ti årene og har funnet 16 norske trossamfunn som har mottatt pengestøtte fra land som Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Iran eller De forente arabiske emirater – alle er land som ikke selv respekterer religionsfriheten fullt ut. En rekke av beløpene er i millionklassen. Som nevnt tidligere har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for at de som mottar slik støtte fremover, mister offentlige tilskudd i Norge. Vi har også fått gjennomslag i Stortinget for flere andre ting, deriblant forbud mot såkalte koranskole-SFO-er.

Mitt spørsmål til statsråden er hva han tror intensjonen til land som Iran, Saudi-Arabia og andre er når de gir millionbeløp til muslimske trossamfunn i Norge. Vil statsråden fraråde trossamfunn i Norge å ta imot slik støtte?

Statsråd Abid Q. Raja [10:24:21]: Enkelte av disse tingene vil jo statsråd Ropstad komme tilbake til, men jeg deler representantens engasjement for dette, at vi ønsker å ha et demokratisk samfunn i Norge hvor det skal være trygge rammer for alle, og hvor vi fremmer disse fellesskapsverdiene.

Som jeg var inne på, vet vi av religionsfrihetsarbeidet internasjonalt at religionsfriheten er under press globalt, som Pew Research Center har vist, og fra flere land enn dem som representanten nevner. Nå skal jeg ikke gå inn på noe enkelt land, men det er mange land hvor en har religioner som setter andre religioner under press når det kommer til religionsfrihet. Det er et arbeid som UD leder an i, og som er et viktig arbeid.

Så deler jeg også representantens syn på koranskoler som sådanne, og dette hadde jeg også som et tema da jeg var stortingsrepresentant, da vi så disse sakene i Drammen. Det er klart at f.eks. det å bo på skoler og bli oppdratt på religiøst vis til segregering ikke er det som fremmer fellesskapsverdiene i Norge. Så jeg takker representanten for engasjementet.

Silje Hjemdal (FrP) [10:25:49]: Det er ingen tvil om at statsråden har ansvar for ytringsfriheten.

I Norge er det lov å tegne og publisere akkurat hva man vil. Den siste tids hendelser i Europa har vist hvordan ytringsfriheten stadig er under press fra ekstreme ideologier. Vi har også sett hvordan ulike politikere, redaksjoner og journalister har reagert på grusomhetene som skjer, og hvor viktig det er å være kompromissløs i forsvaret av våre verdier og vår frihet.

Kunnskapsministeren har uttrykt støtte til norske lærere som nå står i dette. Imidlertid synes jeg kanskje kulturministeren, som har et særskilt ansvar for ytringsfriheten gjennom kultur, likestilling og mediepolitikk, har vært litt stille. Kan statsråden klargjøre om han uforbeholdent vil støtte forlag, tegnere, redaktører og andre som karikerer f.eks. islam og profeten Mohammed?

Statsråd Abid Q. Raja [10:26:50]: Takk for spørsmålet.

Jeg har i sosiale medier flere ganger i løpet av den siste tiden sett at jeg blir avkrevd svar på hvor jeg står i disse spørsmålene, fordi jeg er muslim. Og hvis jeg blir avkrevd slike svar, blir også alminnelige muslimer og selv de som ikke er muslimer, men ser ut som muslimer, avkrevd lignende svar. Jeg tror det er greit at jeg da svarer på dette.

Jeg var selvfølgelig født med ytringsfrihet, men ble ikke oppdratt innenfor ytringsfrihetens rammer. Da jeg studerte John Stuart Mill og kom inn i Venstre, skjønte jeg også ytringsfrihetens betydning. Det er den viktigste verdien som gjelder i Norge.

Jeg tror det var Voltaire som sa: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» Jeg vil si det på denne måten: Man skal ikke bare dø for ens rett til å si det, men det er også din rett til å tegne det og trykke det. På den måten står jeg 100 pst. bak Guri Melbys uttalelser om dette. Alle redaktører og alle frie mennesker skal både ha lov til å tenke tankene sine, ytre tankene sine og trykke dem – om det er i ords form eller i tegnings form.

Marit Arnstad (Sp) [10:32:20]: Jeg forstår at dette ikke er enkelt, og Senterpartiet skal sjølsagt gjerne være med på å diskutere arealnormer og andre ting hvis det kan få ned kostnadene. Spørsmålet er om regjeringen har tenkt å diskutere spørsmålet om å få ned kostnadene med Stortinget. For det er den følelsen en får når regjeringen nå stiller Stortinget nærmest overfor et ultimatum om å godkjenne første byggetrinn på 20 mrd. kr allerede nå i høst, altså forplikte oss for flere år fram i tid, og samtidig også prøver å forsvare en prislapp på inntil 36 mrd. kr. Jeg kan ikke forstå annet enn at Høyre og Fremskrittspartiet må være mer opptatt av skattebetalernes penger enn som så.

Senterpartiet setter seg gjerne ned og diskuterer hvordan det er mulig å få ned prisen. Vi er åpne for å drøfte en nedskalering av prosjektet. Vi er åpne for å drøfte at en kan ivareta noen av de bygningene som er i dag. Men spørsmålet er om regjeringen har tenkt å presse dette gjennom i Stortinget i høst, eller om en har tenkt å sette seg ned med Stortinget og diskutere hvordan en skal få ned prisen på dette gigantprosjektet.

Statsråd Nikolai Astrup [10:33:25]: Jeg diskuterer selvfølgelig gjerne forslag som kan bidra til å få ned prisen. De forslagene Senterpartiet har fremmet så langt, er egnet til å øke prisen, ikke å få den ned. Jeg har også bedt om en samtale med representantens partileder flere ganger, uten at han har kommet tilbake til meg, men jeg kommer til å invitere alle de parlamentariske lederne til en samtale om dette kvartalet, slik at vi kan diskutere dette spørsmålet nærmere, og også hva som bidrar til å drive kostnadene opp, for det er sikkerhet.

Grunnkostnadene for det nye regjeringskvartalet når det kommer til sikkerhet, må tas uavhengig av hvor mange kvadratmeter man bygger på toppen. Selv om man da velger å ta i bruk noen av de byggene som ligger spredt rundt i byen, må man likevel sikre det kvartalet vi skal bruke ved Høyblokka, samtidig som man må ut med mer penger for å sikre bygg man i dag sitter med, permanent. Det koster mye penger. I tillegg vil det bety stengte gater og store inngrep for næringsdrivende og folk flest i byen. Så det er ikke så veldig mange gode, billige løsninger å velge fra.

Willfred Nordlund (Sp) [10:34:48]: Statsråden listet opp i brev til kommunalkomiteen 29. oktober, altså for noen dager siden, og tre uker etter at statsbudsjettet ble presentert, hva de ulike byggene skal koste. Det er jo informasjon som er på et såpass overordnet nivå at det burde vært bedre kjent, tidligere. Grunnen til at dette ikke gjøres, og at dette ikke var omtalt i statsbudsjettet, kan man jo undre seg på, særlig i lys av at regjeringen ble kjent med dette i juni, og sannsynligheten er jo at motstanden mot denne kontorørkenen da ville blitt enda større.

Det framstår i dette brevet som om ikke alle kostnadene er inkludert i byggetrinn 1, eller at de andre byggetrinnene, som den eksterne kvalitetssikringen anslo, i sum skal koste 36 mrd. kr.

Da blir spørsmålet mitt: Hvor mye koster ting som anses nødvendig for å bygge det nye kvartalet, i tillegg til de 36 milliardene som er skissert? Og vil statsråden da informere om det, f.eks. om hva det koster å legge om Ring 1?

Statsråd Nikolai Astrup [10:35:50]: Anslaget for å legge om Ring 1 er 2,2 mrd. kr. Men dette er ikke et kvalitetssikret tall; vi vil legge frem kvalitetssikrede tall for Stortinget. Så det kommer vi selvfølgelig til å komme tilbake til.

Så merker jeg meg nå at representanten Nordlund omtaler det nye regjeringskvartalet som «en kontorørken». Det er et litt annet anslag enn det han hadde da vi diskuterte nettopp konseptet for det nye regjeringskvartalet her i Stortinget i juni i 2019. Da var det jo et bredt flertall, inkludert Senterpartiet, som sluttet seg til konseptet, nemlig at vi skal ha et åpent, trygt og tilgjengelig regjeringskvartal for de 4 700 departementsansatte som skal sitte der. Det skal fungere godt for byen, men det skal også fungere godt for departementene.

Dette blir ikke råflotte kontorlokaler, det blir nøkterne, moderne lokaler. Det som driver kostnadene opp, er sikkerheten, og den må på plass, uavhengig av hvor vi sitter, fordi Stortinget jo har vedtatt en sikkerhetslov. Og la meg også minne om at Stortinget har vært litt opptatt av objektsikring tidligere.

Jan Bøhler (Sp) [10:37:09]: Det er åpenbart at det ville vært ønskelig å redusere omfanget av utbyggingen. Det er bl.a. et vedtak i Oslo bystyre om det. Et av spørsmålene jeg har tatt opp siden jeg begynte med en interpellasjon – det var vel tilbake i 2015 – til kommunalminister Sanner den gangen, er det med den videre bruken av R5 og R6. Det er de byggene hvor det er departementer nå, som ligger langs Akersgata, på motsatt side av Høyblokka. Da var statsråd Sanner åpen for fortsatt å bruke dem til departementer, og han kom tilbake et par år senere og sa at man ville ha noen andre administrative deler av regjeringsapparatet der.

Det ville jo vært en viktig sak hvis man kunne beholdt disse departementene i R5 og R6. Det jeg lurer på, er: Har man noen erfaringer siden 2011 – nå har de jo fortsatt å ligge der – når det gjelder sikkerhet eller andre hensyn, som tilsier at man ikke kan beholde disse departementene – særlig i R5, som er et stort areal?

Statsråd Nikolai Astrup [10:38:19]: Svaret på det er ja – i og for seg. Vi har godt belegg for å si at R5 ikke kan benyttes til departementslokaler uten at man da samtidig må stenge Ring 1 permanent, og heller ikke kan bruke Akersgata som kollektivgate i fremtiden.

Det har noen samfunnsøkonomiske konsekvenser som er ganske betydelige for Oslo by, og det har noen konsekvenser for byens befolkning, som jeg tror vi som Oslo-representanter, uavhengig av hvilket parti vi til enhver tid representerer, også skal legge oss på minne.

I sum er det altså store konsekvenser ved å velge å benytte R5. Det er selvfølgelig et valg man kan gjøre, men det har store konsekvenser for byen, og det har også kostnader ved seg.

Eirik Sivertsen (A) [10:39:20]: La meg benytte anledningen til først å si takk til alle herværende representanter fra partiene som bidro til å finne en løsning på 22. juli-senteret, og også til regjeringens representanter.

Jeg er av den oppfatning at når vi bygger nytt regjeringskvartal, er det ikke et hvilket som helst bygg. Det må være et av de viktigste byggene vi bygger. Det representerer tross alt den nasjonale makten. Jeg tror vi ikke skal spare oss til fant, selv om det skal være en nøktern, god kvalitet. Men jeg leser også i statsbudsjettet at dette er det mest kompliserte byggeprosjektet Statsbygg noensinne har håndtert. Da lurer jeg på: Hvilke tiltak har statsråden satt i verk for å få kostnadene ned? Hvilke tiltak er iverksatt for å utøve kontroll i løpet av byggeprosjektet? Også i offentlige byggeprosjekter har vi jo sett budsjettsprekker.

Så lurer jeg på om statsråden kan nevne noen av de alternativene som er vurdert i stedet for å bygge et nytt, helhetlig regjeringskvartal slik som konseptet er nå, som er billigere økonomisk sett, med den nødvendige sikkerhetsmessig standard.

Statsråd Nikolai Astrup [10:40:27]: For å ta det siste først: Vurderingen den gang fra den rød-grønne regjeringen, som vi også sluttet oss til, var at det var enklere og bedre og ikke minst billigere å sikre ett kvartal enn å sikre mange enkeltstående bygg rundt omkring i byen. Så det var en veldig tydelig konklusjon fra et samlet sikkerhetsfaglig miljø, som den rød-grønne regjeringen sluttet seg til, og som vi også har lagt til grunn. Det er utgangspunktet for at vi bygger på den tomten vi gjør, og med de forutsetningene som ligger der fra før.

Vi har skalert ned regjeringskvartalet med 28 000 m2. Det har vi gjort bl.a. ved å redusere arealnormen, slik at den nå blir 30 pst. lavere enn det vi sitter på i dag i staten, i det nye regjeringskvartalet. Men den er fortsatt på linje med det som f.eks. byråden i Bergen sitter på, så det er åpenbart fullt mulig å sitte godt med det antallet kvadratmeter. Og så har vi nye anslag for hvor mange ansatte som kommer til å jobbe i regjeringskvartalet, og det er altså 1 000 færre enn det vi la til grunn basert på veksten under den rød-grønne regjeringen i departementene.

Helge André Njåstad (FrP) [10:41:42]: Òg Framstegspartiet er skeptisk til pengebruken me ser føreslått med nytt regjeringskvartal. Ein dobbel kvadratmeterpris i forhold til nye sjukehus inkludert utstyr vitnar om at her blir det planlagt altfor dyrt. Tryggleik er viktig òg for oss, men det må vera mogleg å kunna nedskalera og bruka eksisterande og allereie påkosta bygningsmasse.

Det eg tenkte å spørja om, har statsråden allereie vore litt inne på, nemleg at det kunne jo ha vore endå dyrare. Representanten Arnstad sa noko om at Senterpartiet var forsiktig, eller tilbakehalden, med pengebruk. Det var ikkje det inntrykket me fekk då me følgde debatten då Stortinget behandla Meld. St. 21 for 2018–2019. Då hadde Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke arealnormen for å sørge for fast kontorplass til alle ansatte og sørge for et tilstrekkelig antall cellekontorer i nytt regjeringskvartal.»

Mitt spørsmål er: Kan statsråden seia noko om kor mykje dyrare dagens prosjekt ville vore dersom Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hadde fått fleirtal for forslaget den gongen?

Statsråd Nikolai Astrup [10:42:47]: Det kan jeg si noe om. Vårt anslag er at det ville øke prisen med opptil 2 mrd. kr hvis Senterpartiet hadde fått gjennomslag for det under stortingsbehandlingen i fjor. Det var jo også mange uttalelser under debatten den gangen som gikk på at dette var et kvartal som måtte stå seg i et hundreårsperspektiv, det skulle være et symbolbygg og vi skulle ikke spare oss til fant, for å bruke representanten Grenis ord. Så det er jo nye toner vi nå hører fra Senterpartiet i denne saken.

Jeg tror vi i det politiske Norge er tjent med at vi slutter opp om dette prosjektet, fordi alternativene er få, de er dyre, og de er urealistiske. Alle de forslagene som nå kommer på bordet, har vi vurdert veldig nøye. Hadde det vært mulig å spare noen milliarder her og noen milliarder der, skal jeg love at jeg hadde vært den første til å gjøre det. Det er ingen som ønsker å bruke så mye penger på departementslokaler i Oslo, men med de føringene som ligger bl.a. fra Stortinget, er det ikke mulig å komme utenom.

Karin Andersen (SV) [10:44:00]: SV er det eneste partiet som hele tida har sagt at vi må se på hvordan vi kan bruke andre bygg og sikre dem, og at premisset om at alt må samles på denne tomta, må legges vekk. Jeg hører statsråden om igjen og om igjen komme med påstander om at alle andre løsninger er veldig mye dyrere, og det er omtrent akkurat det samme som vi ser i det vi har fått lagt fram nå, altså bare noen summer og noen påstander om hvor mye det koster. I tillegg til det er det lille som står i budsjettet her – det er tre–fire sider – at dette er noe av det mest usikre, dyreste og det vanskeligste noen har gjort. I tillegg skal det altså styres på kostnader og ikke på kvalitet, som det høres ut som om statsråden står der og sier. Mener statsråden virkelig at Stortinget kan godta og vedta et så ekstremt prosjekt ut fra fire siders beskrivelse i et budsjett?

Statsråd Nikolai Astrup [10:45:09]: Stortinget har tatt stilling til selve konseptet tidligere, i forbindelse med en stortingsmelding hvor alle deler av dette konseptet er beskrevet. Og ja, det er riktig at SV var alene om å ønske seg et annet konsept. Det fikk ikke flertall. Et bredt flertall har sluttet seg til dette. Stortinget har også bevilget penger hvert eneste år de siste årene. Ved slutten av dette året kommer vi til å ha brukt 4,5 mrd. kr på riving av bygg, på sikker teknisk infrastruktur, på oppstart av energiløsning for det nye regjeringskvartalet og erverv av tomt til byggetrinn 1. Så det er brukt veldig mye penger. Stortinget har vært informert om dette løpende. Det er, tenker jeg, godt informert til Stortinget hele veien om hvordan vi har tenkt å løse dette oppdraget, som Stortinget har gitt oss gjennom den stortingsmeldingen som man sluttet seg til i fjor, med bredt flertall.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:50:29]: Vi vet også at fra 1. januar 2021 vil det ikke lenger være kompensasjon, men man vil gå over til stimuleringsmidler. Det er et hovedgrep som er støttet. Men igjen: Stimuleringsordningen er ikke for underleverandører, og den vil uansett ikke hjelpe de bedriftene som leverer til store konserter og festivaler med tusenvis av publikummere eller internasjonale artister. De trenger fortsatt kompensasjon i 2021. Men regjeringen har med innføringen av stimuleringsmidlene nå faset ut kompensasjonsdelen framover, og det gjør at underleverandører igjen vil falle imellom.

Statsråden ville ikke svare på hva han vil si til folka i Joker, men et annet eksempel er Oslo Kru her i byen. Det er en bedrift med over 100 fast ansatte sceneteknikere – en nøkkelbedrift i konsertbransjen. De gir tydelig beskjed: De får ingen effekt av stimuleringsordningen. De lever av oppsparte midler, og kommer det ingen kompensasjon i 2021, kommer de til å gå konkurs.

Hva vil statsråden si til de over 100 fast ansatte i Oslo Kru?

Statsråd Abid Q. Raja [10:51:38]: Representanten sier at vi faset ut kompensasjonsordningen fra den 1. i forrige måned, men det er ikke riktig. Det er flere ordninger som gjelder, så man kan gå litt i surr. Stimuleringsordningen er på 500 mill. kr og gjelder fra 1. oktober og ut dette året. Så har vi sagt til Stortinget at vi ønsker å ha en ny stimuleringsordning utpå nyåret – det har vi foreslått i statsbudsjettet – på over 1 mrd. kr. Forutsatt at Stortinget vedtar det budsjettet, vil det være en milliard til.

Stimuleringsordningen var altså på 500 mill. kr. Når det gjelder kompensasjonsordningen, har vi forlenget den ordningen til 31. desember. Det er den som har vært til notifisering hos ESA. Det har vært tre saker til behandling hos ESA. Den ene var kompensasjonsordningen. Den gjelder for både arrangører og underleverandører. For underleverandørenes del har de vært inne med 50 pst. kompensasjon, forutsatt at de kan dokumentere et omsetningsfall på 30 pst. I all hovedsak forlenges dette, men dette er en rammestyrt ordning, så vi må se an hvordan de ulike søknadene vil komme. Men kompensasjonsordningen for underleverandørene er forlenget.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:52:46]: Ja, det er mange ordninger – jeg er helt enig med statsråden i det – men poenget er at kompensasjonen for avlyste arrangementer fases ut 1. januar 2021. Da vil f.eks. Oslo Kru, med over 100 fast ansatte, gå konkurs. Det må statsråden svare for.

Et annet spørsmål: I går varslet regjeringen – veldig fint – at de vil forlenge den økte kompensasjonsgraden for permitterte til 31. mars, altså høy grad, men for selvstendig næringsdrivende er kompensasjonsgraden redusert fra 80 pst. til 60 pst. ut året, og den blir helt avviklet 1. januar 2021. Når kompensasjonen blir avviklet over nyttår, står mange derfor på helt bar bakke. Et eksempel er Magnus Boyd, som er scenetekniker. Han har null i inntekt foran seg nå – stimuleringsordningen vil ikke hjelpe ham. Denne ordningen er jo på Arbeids- og sosialdepartementets bord, men den er avgjørende for kulturlivet, og Venstre har prisverdig nok vært veldig opptatt av de selvstendig næringsdrivende i kulturlivet. Derfor må jeg spørre statsråden om han som kulturminister ikke har fått gjennomslag i regjeringen for at også Arbeids- og sosialdepartementet skal tenke på kulturlivet.

Statsråd Abid Q. Raja [10:53:55]: Ønsker presidenten at jeg skal svare på spørsmål om Arbeids- og sosialdepartementets ordning?

Statsråd Abid Q. Raja [10:53:59]: Representanten var inne på at det er mange ulike ordninger, og man kan gå litt i surr på dette, men vi har, som jeg sa, en stimuleringsordning nå. Vi har også en kompensasjonsordning. I tillegg har vi stimulert eksisterende apparater med 130 mill. kr, for dem som ikke nødvendigvis treffes av verken kompensasjonsordningen eller stimuleringsordningen. Så har staten hatt ganske mange ordninger. Vi hadde også Finansdepartementets ordning, som gjaldt kontantstøtte til bedriftene, og som også kom kulturlivet til gode. Så har vi altså hatt dagpengeordningen, som statsministeren nå har varslet skal forlenges til ut mars. Så har vi Arbeids- og sosialdepartementets ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere, som også gjelder ut dette året.

Vi har hele tiden lyttet til kulturbransjen, og jeg som kulturminister har i første omgang gjort de nødvendige justeringene, forlengelsene og tilpasningene som skulle til. I inneværende års budsjett har man, i tillegg til Arbeids- og sosialdepartementets ordning og Finansdepartementets ordning, i Kulturdepartementets budsjett alene fått en økning på 5,7 mrd. kr for å håndtere koronakrisen. For de første seks månedene av neste år har vi sagt til Stortinget at vi estimerer beløpet til 2,5 mrd. kr, forutsatt at Stortinget vedtar det forslaget til statsbudsjett. Da vil vi ha midler tilgjengelig til å bidra til stimulering av kultur, frivillighet og idrett i denne koronakrisen som vi står i.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:55:10]: Det jeg har prøvd å vise med disse spørsmålene er at ja, det finnes mange forskjellige ordninger som treffer kulturlivet. De er viktige, de er gode, og de har blitt kjempet fram av en bransje. Men til tross for at jeg i Dagsnytt 18 i april i år, tror jeg det var, pekte på at folk f.eks. innen sceneteknisk produksjon stadig – gang på gang – faller mellom disse ordningene og står uten kompensasjon, er situasjonen den samme nå, og fra 2021 vil det bli enda verre. Derfor var mitt konkrete spørsmål nå om kompensasjonen for selvstendig næringsdrivende. Slike som Magnus Boyd har ingen sikkerhetsnett og vil stå på bar bakke etter nyttår.

Derfor må jeg gjenta mitt spørsmål til statsråden: Hva vil han si til alle dem i kulturlivet som nå står uten et sikkerhetsnett fordi regjeringen faser ut den kompensasjonen som fortsatt trengs, fordi kulturlivet jo fortsatt står midt i denne krisen?

Statsråd Abid Q. Raja [10:56:09]: Stortinget har jo valgt, etter gode forhandlinger med Fremskrittspartiet, å forlenge ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut dette året. Hva som gjelder for statsbudsjettet for neste år, får vi vite når Fremskrittspartiet har startet forhandlingene med regjeringspartiene, så det må vi komme tilbake til.

Jeg tror at representanten ikke får med seg detaljene i dette. Stimuleringsordningen, som går til arrangørene, skal bidra til å smøre næringskjeden bredt. Det vil si at også underleverandørene treffes av denne stimuleringsordningen. Altså: For å få til en konsert eller et annet arrangement trenger man et crew til stede, man trenger lydtekniker, lystekniker, scene og rigg. Man trenger altså ikke bare en musiker, men et apparat rundt det hele. Stimuleringsordningen skal bidra til nettopp å treffe bredden av kultursektoren gjennom dette. Det har vi satt av 500 mill. kr til for oktober, november og desember. Nå har søknadene begynt å komme inn, og utbetalingene har begynt å skje. Vi har også estimert at vi kommer til å trenge rundt 1,65 mrd. nye kroner til neste år, forutsatt at Stortinget vedtar dette i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Anette Trettebergstuen (A) [10:57:25]: Det virker som at kulturministeren ikke forstår at det blir mindre arbeid på alle dem som rigger lyd og lys, når man skal stimulere til arrangementer innenfor dagens smittevernregler.

Kulturministeren nevnte kompensasjonsordningen for næringslivet, som han sa at store deler av kulturlivet har fått tilgang til. Ja, noen kulturaktører har det. Men nå har noen av dem blitt bedt om å betale tilbake. Da koronaen rullet inn over landet vårt, ble store og små kulturinstitusjoner over hele landet stengt på få timers varsel. Scenene ble tømt, salene var tomme. Det gjelder også alle landets kinoer. Kinoene våre er landets mest brukte og mest populære kulturtilbud, og vi har savnet å se film på stort lerret gjennom krisen. Mange av disse kinoene har fått krisestøtte, men så viser det seg at skatteetaten og Finansdepartementet mener at kinoene som fikk støtte, skal tilbakebetale støtten, da de visstnok ikke var pålagt å stenge, selv om myndighetene forbød arrangementer som kino.

Vil kulturministeren rydde opp i dette, slik at landets kinoer slipper å gå konkurs?

Statsråd Abid Q. Raja [10:58:32]: Nå er jeg litt usikker på hva representanten spør om. Spør hun om Kulturrådets ordning og varsel om å omgjøre vedtakene, eller spør hun om Finansdepartementet som eventuelt har sendt noen brev via skatteetaten? Da må vi kanskje komme tilbake, til Finansdepartementet, for jeg tror det er finansministeren som må svare på kontantstøtteordningen. Så hvis presidenten kunne klargjøre det, om spørsmålet går til riktig statsråd.

Statsråd Abid Q. Raja [10:59:05]: Jeg kan iallfall svare på noe – det er riktig at kommunale kinoer og kulturhus har fått varsel om omgjøring fra Kulturrådet. Man har varslet om at de vil vurdere å omgjøre sine egne vedtak om kompensasjon til kommunale kinoer og kulturhus for første perioden av kompensasjonsordningen og kreve tilbakebetaling. Det er noe Kulturrådet nå håndterer. Ettersom departementet er klageinstans i de sakene, vil det være vanskelig for meg å gå inn i detaljene på dette og forskuttere dette. Men her har Kulturrådet foreløpig ikke truffet vedtak. De har sendt varsel om dette til partene og instansene, og de har mulighet til å uttale seg i saken.

Anette Trettebergstuen (A) [10:59:44]: Kulturministeren har ansvaret for kulturtilbudet som kinoene er. Når det nå har seg slik at kulturarrangementer ble forbudt i mars, og at kinoene i forskrift ble ansett for å være et kulturtilbud og søkte krisestøtte og mottok det, men så får kontrabeskjed fra skatteetaten via Finansdepartementet om at de ikke skulle fått slik støtte fordi de ikke var pålagt å stenge, ja da kan man bli forvirret. For skatteetaten og Finansdepartementet sier at kinoene kunne ha hatt åpent, de kunne snurret film uten å ha folk til stede. Unnskyld meg, men det blir like dumt som å si at frisørene heller ikke skulle blitt stengt ned, de kunne jo bare hatt åpent uten å klippe hår. Så her mener jeg at kulturministeren faktisk må oppklare hva slags regler som egentlig skal gjelde for kinoene. Og hva skal kinoene nå gjøre når de står i en situasjon der de kan gå konkurs fordi de må betale tilbake krisehjelp fordi finansministeren mener at de ikke var stengt, mens helseministeren stengte dem ned?

Statsråd Abid Q. Raja [11:00:51]: Dette er en kompensasjonsordning som har blitt stilt til rådighet både fra Kulturdepartementets side og fra Finansdepartementets side, og for så vidt fra ulike departementers side. Man har laget noen retningslinjer for dette, og retningslinjene må følges. Det gjelder også bedrifter – dersom det er slik at man har fått betalt for mye eller på feil grunnlag under kontantstøtteordningen til Finansdepartementet, har man fått varsel om å tilbakebetale dette. Fellesskapets midler som blir stilt til rådighet, følger jo et system med regler, forskrifter, og dersom det viser seg at betalingen har kommet på feil grunnlag, vil man selvfølgelig omgjøre disse vedtakene. Det gjelder f.eks. Kulturrådet, og jeg regner med at det er grunnen til at skatteetaten har sendt ut de brevene som representanten tar opp.

Når det gjelder stimuleringsordningen, vil jeg si at kommunale kinoer og kulturhus nå er inkludert i forskriften for å kunne søke. Selv om de ikke kunne søke i kompensasjonsordningen, vil de nå på lik linje bli omfattet av stimuleringsordningen, og jeg som kulturminister er veldig glad for at de vil være med i den pakken på 500 mill. kr, og vil kunne søke, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

Anette Trettebergstuen (A) [11:01:54]: Det enkleste hadde jo vært om de bare kunne fått beholde den støtten de allerede har fått. Jeg er meget godt klar over regelverket i alle de støtteordningene vi har, men sakens kjerne her er at helseministeren og myndighetene stengte kinoene fordi det ble ulovlig å ha kulturarrangementer med folk til stede, mens skatteetaten og finansministeren nå mener at det ikke ble gjort.

Så jeg spør kulturministeren: Ble kinoene lovpålagt stengt i mars, eller ble de det ikke?

Statsråd Abid Q. Raja [11:02:28]: Det er riktig at det har vært en del pålegg om stenging osv., så man må se på de forskjellige, for jeg tror representantens spørsmål går langs linjene for kompensasjonsordningene. Her har vi også kommunalministeren til stede, og vi vet at kommunerammene har blitt kompensert med skjønnsmidler. Så vidt jeg husker, var det ifølge den første beregningen betydelige midler som var blitt gitt til kommunesektoren, for det er mange kommunale kinoer som ikke kommer inn under kompensasjonsordningen til Kulturdepartementet. I juni mottok kommunene kompensasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Der tror jeg estimatet var rundt 1,5 mrd. kr, og tre fjerdedeler av dette ble gitt bl.a. for å kompensere kommunesektoren fordi de hadde hatt bortfall av inntekter knyttet til kultur og idrett. Så en del av det som ble gitt på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettramme, har gått til kommunale budsjetter for å nettopp utjevne at det er noen kommunale kinoer som ikke kommer inn under Kulturdepartementets ordning. Det er derfor disse ordningene er overlappende, og derfor må man se på hver ordning separat. Hvis Finansdepartementet og skatteetaten har sendt lignende brev, tror jeg det er riktig at Finansdepartementet svarer på de spørsmålene som gjelder Finansdepartementet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:03:43]: Jeg kjenner på mye avmakt som kulturpolitiker når det er så lett å bla opp 36 mrd. kr til regjeringsbygg, men så vanskelig å tette alle de hullene som finnes for alle dem som er rammet av nedstengingen av samfunnet i kulturen og frivilligheten

Vi har hørt om noen eksempler, og det gjelder også alle kulturaktørene som har markedet sitt i utlandet – de får ingen hjelp. Grendehus og bydelshus, som er samvirker, får ikke noe støtte. Eventbransjen, som har sørget for at kulturlivet blomstrer, er i møter, men blir ikke hørt. Frivilligheten ber om at disse lagene deres som ber om små beløp, må få full momskompensasjon, så de får noe.

I tillegg er det lokalavisene, som faller helt ut av mediestøtteordningen. Mediebransjen har sagt at dette kommer til å skje, men de får ikke gehør. Hva skal alle disse gjøre for å bli lyttet til av statsråden? Hva skal de gjøre for å bli hørt?

Statsråd Abid Q. Raja [11:04:47]: Dette var veldig mange ulike temaer, og jeg tror det vil ta i hvert fall ett minutt å svare på hvert av disse temaene. Men jeg vil gjerne gi en generell kommentar tilbake.

Etter at koronaen traff landet, har regjeringen hatt et par mål for øye. Det ene har vært å sikre liv og helse. Det har vært prioritet nr. 1. Det andre har vært å sikre næringslivet og arbeidsplassene våre, og det tredje har vært barn og unge. I tillegg til det har vi de ulike kompensasjonsordningene som vi har måttet lage for å håndtere koronakrisen, for å sette kulturen, frivilligheten og idretten best mulig i stand til å klare å komme seg gjennom dette.

Jeg vil si med et visst belegg at jeg tror Norge er det landet i verden som har stilt opp med mest midler for å håndtere kultur, frivillighet og idrett i den krisen vi står i. Det er dels fordi vi har store muskler at vi kan klare å gjøre det, men det er også fordi denne regjeringen tar nettopp kulturen, frivilligheten og idretten på det største alvor. Det er derfor vi stiller opp med disse midlene, fordi det er nødvendig for å bringe disse over krisen.

Så har vi lyttet og justert – og det vil vi også gjøre i fortsettelsen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:05:46]: Her i Norge har ikke minst Stortinget bidratt til veldig mye midler for å prøve å hjelpe en veldig viktig bransje og noe som er viktig for samfunnet vårt, nemlig kulturen og frivilligheten. Men det er utrolig vanskelig å forstå når pengene egentlig har kommet, hvorfor det da skal være så vanskelig å få dem? Hvorfor lager man regler som gjør at det er greit at noen faller utenfor, mens andre får støtte? Når disse tingene blir påpekt gang på gang, forstår ikke jeg hvorfor man ikke bare går litt mer helhjertet inn i problematikken fra regjeringens side, og mest sannsynligvis fra Finansdepartementets side, og anerkjenner krisen kulturlivet står i? Dette er sannsynligvis uforståelig for de fleste. Noen får penger, andre ikke. De som eksporterer varene sine til utlandet, får støtte, men ikke kulturaktører som har markedet sitt der. Hva mener kulturministeren det er med kulturen som gjør at de blir nedprioritert hele tiden?

Statsråd Abid Q. Raja [11:06:54]: Representanten Sem-Jacobsen sier en del ting som rett og slett ikke stemmer – hun sier at frivilligheten ikke får utbetalt midler. Jeg tror man blander sammen ulike ordninger.

Når det gjelder kulturstøtteordningen, har den vært til notifisering i ESA. Det er den som har vært på vent. Når det gjelder frivilligheten i forbindelse med idrettsmidlene, er det ikke Kulturrådet som håndterer disse. Dette ligger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet, og der har utbetalingene gått fortløpende.

Tidlig på året, da koronaen traff, var diskusjonene hvilke inntekter man skulle kompensere for når det gjaldt frivilligheten og idretten. Da lyttet vi, nok en gang, til sektoren, og justerte dette. Det betyr at man har kompensert for 70 pst. av inntektsbortfallet for frivilligheten f.eks. Hvis det er et loppemarked som ikke er blitt avholdt på grunn av myndighetspålagte restriksjoner, har man kunnet kreve kompensert 70 pst av dette under den kompensasjonsordningen. Det har vært en ganske romslig ordning nettopp fordi denne regjeringen tar frivilligheten og idretten på alvor. Det er ikke riktig det som sies om at frivilligheten og idretten ikke har fått betalt. Fra den siden har jeg hørt at de er rimelig godt fornøyde med hvordan kompensasjonsordningen har blitt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:12:04]: Tre viktige poenger om privatiseringen av Statskog som nå pågår:

For det første: 30 pst. av de arealene som selges fra landbruksministeren og høyreregjeringen, går til aksjeselskap eller oppkjøpere som bor et annet sted enn der skogen ligger.

For det andre: Arbeiderpartiet foreslår gang på gang, og vi vil nå foreslå igjen, å stoppe dette utsalget. Dessverre har høyrepartiene så langt stemt imot.

Og for det tredje: Vi har som et minimum forsøkt å samle Stortinget og få med Bollestad på at disse ressursene i det minste må komme lokale kjøpere til gode og spres på flere hender i stedet for å ende i aksjeselskap – med et skriftlig spørsmål 27. april.

Er det ikke på tide å trekke i nødbremsen, stoppe privatiseringen og lytte til folkeklokskapen, som vil sikre det felles eierskapet til naturen vår?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:13:00]: Hvis vi virkelig mener at en ikke skal selge til utenlandske eiere eller til aksjeselskap, må en faktisk endre loven. Det mulighetsvinduet hadde Arbeiderpartiet i åtte år, men lot det være. Det kunne altså vært gjort. Samtidig mener jeg at hvis vi virkelig mener at ikke utenlandske eiere, eller private, skal være med og eie våre eiendommer, må en også tenke hva andre land vil tenke om oss. Da må Norge tenke gjennom hvor vi investerer våre midler, og da må norske eiere også vurdere hvor en setter inn og kjøper opp f.eks. svenske eiendommer. Dette må en ta inn i den helhetsvurderingen som representanten nå tar til orde for.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:14:05]: Det var tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug som fjernet den demokratiske kontrollen over priser på skogeiendommer, som sånn sett har akselerert utviklingen for mer salg og spekulasjon i skogeiendommer.

Jeg hører her at statsråd Bollestad følger lydig opp i Fremskrittspartiets fotspor uten noen tegn til å endre denne kursen, som er feil. Samferdselsminister Hareide fra samme parti privatiserer jernbanen. Høyre-statsrådene tar seg av resten, bl.a. med privatisering av renholdet i Forsvaret.

Så statsråden for seg denne privatiseringen av fellesskapets verdier bit for bit da hun jobbet for å bli en del av høyreregjeringen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:14:53]: For det første har jeg innledningsvis sagt til representanten at jeg skulle ha ønsket at Statskog hadde vunnet fram i denne budrunden. Det gjorde de ikke. Samtidig er det faktisk sånn at vi har et regelverk for hvordan en skal bruke pris. Jeg tenker at det viktigste for meg er at eiendommen som nå ligger der, som ble kjøpt av tyske eiere, har en tilgjengelighet for folket som bruker den, at den har en bruk som skaper arbeidsplasser i Trøndelag, for en skal forvalte denne skogen. Jeg tror ikke at en tar med seg tømmeret kun til Tyskland. Jeg tror det vil skape arbeidsplasser også der en skal forvalte denne skogen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:15:44]: Her hører vi en høyreregjering som sier én ting, og som selger videre. Derfor vil jeg til slutt utfordre landbruksministeren konkret, ettersom vi i Stortinget skal behandle nettopp et forslag om å forbedre regelverket og lovverket knyttet til felles eierskap, norsk eierskap og skog denne høsten. Da har vi sammen muligheten til å ta fatt i noen av de manglene vi nå ser. Vil landbruksministeren da anbefale Stortinget å gjøre konkrete endringer i lovverket, som skiller seg fra den kursen Sylvi Listhaug som tidligere landbruksminister la opp til? Eller vil vi fortsatt se muligheter for utenlandske oppkjøpere til å ta over mer skog i en periode hvor kronekursen er veldig lav, og at det sånn sett vil bli veldig lukrativt å ta over eiendom og investere i det i en usikker tid i verdensøkonomien?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:16:41]: For det første vil jeg se på forslagene som kommer, før jeg vil ta stilling til dem. Det tror jeg alltid er klokt. Det andre jeg har lyst til å si, er at jeg er opptatt av norsk eierskap. Men jeg er også opptatt av forvaltningen av skogen, for skogen er noe av det viktigste vi har både når det gjelder det grønne skiftet, det å kunne bruke skogen i fritiden og å kunne oppleve naturen, og å ta ut overskuddet av naturens rikdom. Det mener jeg er et fellesgode. Men jeg ønsker i første omgang å se på hva som kommer i forslagene, og så skal jeg vurdere dette ut fra hva forslagene er.

Helge André Njåstad (FrP) [11:21:02]: Eg registrerer at statsråden ikkje svarte på mitt spørsmål om han vil ta nye initiativ til å understreka overfor fylkesmennene, men heller bekrefta at han ønskjer å vareta det regimet der Fylkesmannen fyrst lagar vanskar for kommunane når det kjem til å laga gode planar, for deretter å bruka dei same planane mot lokalpolitikarane.

I eksempelet Biltema i Stavanger gjekk statsråden langt i å bekrefta at Fylkesmannen har gjort ting riktig. I eit svar på eit skriftleg spørsmål frå representanten Roy Steffensen fortel statsråden at han ikkje kan gå inn i saka juridisk fordi ein setjefylkesmann har avgjort den saka, og derfor ligg saka utanfor kommunal- og moderniseringsministeren sin kontroll.

Framstegspartiet har lenge vore kritisk til setjefylkesmannsystemet, men er statsråden komfortabel med at han har delegert frå seg myndigheita til å gripa inn i saker fordi han har gjeve den myndigheita til en setjefylkesmann?

Statsråd Nikolai Astrup [11:22:02]: Jeg har ikke gitt fra meg myndigheten til å gripe inn i saker hvor Fylkesmannen utviser skjønn, men derimot når Fylkesmannen kun gjør en lovlighetskontroll og en juridisk vurdering som ikke innebærer skjønn, avgjøres den av settefylkesmannen. Det er helt korrekt. Derfor kan jeg heller ikke gripe inn i den saken som gjelder Biltema i Stavanger.

Det er slik at det er Stavanger kommune selv som har skapt dette problemet, ved at de har laget en plan som hindrer Biltema i å etablere seg med plasskrevende varer der Biltema ønsker. Kommunen ønsker å dispensere fra sin egen plan, som legger rammer som tilsier at de ikke kan dispensere fra den planen på det punktet. Da må kommunen fremme en planendring. Det er så enkelt og så vanskelig på samme tid.

Jeg er helt enig i at der det er snakk om skjønn, skal lokaldemokratiets synspunkter vektlegges sterkt. Det har vi også kommunisert tydelig og kommer fortsatt til å kommunisere tydelig til fylkesmennene – eller statsforvalterne, om du vil.

Roy Steffensen (FrP) [11:23:17]: Statsråden sa at Fylkesmannen skal vektlegge lokaldemokratiet tungt, men må vel også vektlegge denne salen tungt. Fylkesmannen er jo statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak fra storting og regjering.

For noen år siden vedtok et stort flertall i denne salen, etter forslag fra regjeringen, at det skulle bygges firefelts motorvei med 110 km/t fra Kristiansand til Stavanger for å knytte arbeid, bosted og landsdeler tettere sammen. Dette var en klar og tydelig bestilling fra denne sal.

Statens representant i fylket, som har ansvar for å følge opp vedtak fra storting og regjering, valgte i januar å motarbeide dette klare vedtaket, ta en omkamp og anbefale at veien burde bygges som to- og trefelts vei. Mener statsråden at dette er et godt eksempel på at Fylkesmannen følger opp vedtak som regjering og storting har fattet?

Statsråd Nikolai Astrup [11:24:14]: Det er Fylkesmannens jobb å balansere ulike vedtak som denne salen fatter. Denne salen fatter jo mange vedtak, og det er ikke alltid, selv om Stortinget selvfølgelig er et meget klokt organ, det er full sammenheng mellom de vedtakene som fattes i denne sal på ulike områder, og Fylkesmannen gjør da en vurdering av det. Så er det slik at det er regjeringen og Stortinget som beslutter om det skal bygges to-, tre- eller firefelts vei mellom Kristiansand og Stavanger, og slik er det med den saken.

Himanshu Gulati (FrP) [11:24:57]: SNØ innendørs fritidssenter i Lørenskog, som åpnet sine dører tidligere i år, er et fremragende eksempel på innovasjon og modig satsing i Norge, som vi alle bør ønske velkommen og heie fram. Etter et bredt flertall i Lørenskog kommune, med 44 av 47 stemmer bestående av de fleste partier, fra SV på venstresiden til Fremskrittspartiet på høyresiden, ble det søkt om å klassifisere SNØ som et turiststed. Dette sa Fylkesmannen nei til. Resultatet er bl.a. at sportsbutikken tilknyttet SNØ ikke får holde åpen på søndager, en av de travleste dagene for familier som skal i slalåmbakken eller i langrennsløypa på SNØ. Det betyr også at de som har knekt en stav eller mistet en hanske, ikke får kjøpt dette på søndagen når de er ute og står eller går på ski. Dette framstår som urimelig og urettferdig, og det har allerede ført til at ansatte i butikken har blitt sagt opp.

Noen ganger må det være lov til å bruke hodet og sunn fornuft. Mitt spørsmål til statsråden er om han vil ta initiativ til å sørge for at SNØ likevel kan klassifiseres som et turiststed, slik at sportsbutikken i bakken kan holde åpen på søndager.

Statsråd Nikolai Astrup [11:26:02]: Jeg kjenner ikke til denne konkrete saken, men jeg kan slutte meg til det representanten sier om at SNØ er et flott tilbud, også for folk i nabokommunen, nemlig denne kommunen. Jeg har selv vært mange ganger på SNØ og synes det er et fint tilskudd til tilbudene i nærområdet. Når det gjelder akkurat den konkrete saken, kjenner jeg ikke til om det er en type sak som kan havne på mitt bord, og derfor ønsker jeg ikke å gjøre meg inhabil og uttale meg om den nå.