Stortinget - Møte torsdag den 5. november 2020

Dato: 05.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 36 S (2020–2021), jf. Dokument 8:58 S (2019–2020))

Innhald

Sak nr. 8 [13:31:22]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å fjerne avgiftsfritak på luksuselbiler og innføre miljøtiltak for folk flest i hele landet (Innst. 36 S (2020–2021), jf. Dokument 8:58 S (2019–2020))

Talarar

Presidenten: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Vetle Wang Soleim (H) []: Jeg vil først, på vegne av saksordføreren, formidle en takk til komiteen for godt samarbeid i saken.

At vi klarer å redusere utslippene fra transportsektoren, er sentralt hvis vi skal klare å nå de målene vi har satt oss om å redusere klimagassutslippene. Derfor har regjeringen gjennomført mange endringer i bilavgiftssystemet, slik at det blir vridd i en grønnere retning. Det skal lønne seg å velge biler med lave utslipp, enten det er hybrid- eller elbiler. Denne kraftfulle politikken har ført til at målene for utslipp fra bilparken som Stortinget har satt, ble nådd tre år før tiden. Det er veldig bra. Seks av ti nye biler som ble solgt i oktober, var elektriske. Det viser at politikken fungerer.

Høyre mener det er viktig at vi nå følger opp den prosessen regjeringen har lagt opp til i forbindelse med et nytt og bærekraftig bilavgiftssystem fra 2025. Regjeringen er nå i dialog med bransjen og får innspill til hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Målet om at det kun skal være nullutslippsbiler i nybilsalget fra 2025, ligger fast, og vi er på god vei til å nå målet.

Granavolden-plattformen er tydelig på at fordelene som er knyttet til engangsavgift og merverdiavgift, skal videreføres ut denne stortingsperioden. Derfor vil vi fra Høyres side støtte opp under det arbeidet som regjeringen nå er i gang med. Jeg ser fram til at regjeringen fullfører dette arbeidet, som er bredt og involverer hele bransjen og alle aktører, og kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Svein Roald Hansen (A) []: Omleggingen av bilavgiftene som premierer lavere utslipp – og for elbilene fullt fritak for både engangsavgift og moms – har vært en suksess. Målet har vært en mer klimavennlig bilpark, og det har vi fått.

Elbilene utgjør nå 60 pst. av nybilsalget, og fossilbilene slipper ut mindre. Gevinsten har gått til klima og folk som har kjøpt ny bil med stadig lavere avgifter. Folk med ekstra god råd har fått en ekstra stor gevinst. Halvparten av dem som kjøper elbil, har 50 pst. høyere inntekt enn dem som bare eier andre typer biler.

En ikke overraskende bieffekt av denne suksessen er et voksende hull i statens inntekter, i 2019 summert til 12,4 mrd. kr. Det har vært bred enighet i Stortinget om denne politikken og om målet: at folk i 2025 bare velger nullutslippsbiler – med tilsvarende voksende hull i statskassen, noe som bekymret selv den forrige finansministeren, fra Fremskrittspartiet.

Det er også bred enighet om at vi må ha et nytt bilavgiftssystem. Regjeringen har startet arbeidet og har fått innspill fra bransjen, men dette haster. Hvor lenge skal elbilene forskjellsbehandles når det gjelder moms og bruksavgifter? Også elbiler sliter på veiene, virvler opp asfaltstøv og tar plass i byene. Jeg tror ikke det er noen som mener at de to tingene som skal ha nullmoms, er kultur og elbil.

Momsfritaket innebærer i realiteten en statsstøtte det er gitt fritak for bare ut dette året. Vi vet ennå ikke om det aksepteres framover, slik regjeringen legger opp til. Så hvorfor har ikke regjeringen fått avklart det tidligere?

Vi mener momsfritaket bør fjernes gradvis for å unngå en for brå overgang, og vil gjenta vårt forslag fra i fjor om at elbiler ilegges moms for prisen fra 600 000 kr og oppover, i vårt forslag til statsbudsjett.

Vi mener et nytt og bærekraftig bilavgiftssystem må bygge på prinsipper som ikke krever unntak for særskilte biltyper, verken når det gjelder kjøpsavgifter eller bruksavgifter, og hvor konkurransefordelene knyttes til utslippsnivået. Arbeidet med det nye systemet bør sikte mot en bredest mulig enighet med bransjen og organisasjonene – og her i huset. Alle er tjent med en bred politisk enighet om bilavgiftene, slik vi i realiteten har hatt til nå.

Med dette tar jeg opp de to forslagene Arbeiderpartiet fremmer sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Stortinget har vedtatt at det fra 2025 kun skal selges nullutslippsbiler. Det er avgjørende for å nå Norges klimamål, og vi er nødt til å styrke virkemidlene for å komme dit, ikke svekke dem. Derfor må jeg si at jeg er ganske betenkt over dette forslaget fra Rødt, og ikke minst merknadene fra ulike partier i denne salen. Det viktigste må jo være at vi når 2025-målet, men sånn høres det dessverre ikke ut, for det målet er ikke engang nevnt i Rødts forslag. De foreslår bare ensidig å svekke virkemidlene for elbil, og flere andre partier her slår følge når det gjelder det. Da når vi ikke klimamålene våre. Ved å la 2025-målet være styrende vil en helt fint kunne starte innfasing av merverdiavgift på de dyreste elbilene samtidig som en ivaretar elbilenes konkurransekraft.

SV foreslår derfor følgende rekkefølge: Først må vi tette hullene i leasingmarkedet, deretter skjerpe differensieringen mellom el- og fossilbiler gjennom økte avgifter for fossilbilene og deretter innføre moms på elbiler, gradvis og forutsigbart. Husk på: 90 pst. av bilene i Norge er fossile, og det selges fortsatt flere fossilbiler i Norge enn elbiler. Elbilene selger best i bilsegmentene med de minste bilene. Mellomklassebiler og større biler har betydelig lavere elbilandel enn bilsegmentene med små og kompakte biler. Bilsegmentet med de største elbilene, som både har lang rekkevidde og er distrikts- og familievennlige, er altså det segmentet med lavest elektrifiseringsandel. Elbilene er generelt mye mindre konkurransedyktige i dette segmentet, men det er også i dette segmentet vi finner de fossile bilene som forurenser absolutt mest. Og det er disse bilene som blir truffet med dette forslaget. Hvis vi nå ensidig innfører avgift på segmentet store biler, vil flere bare kjøpe bensin- eller dieselbiler, og klimamålene blir vanskeligere å nå.

Det er fremdeles nødvendig med betydelige insentiver for elbiler i Norge gjennom avgiftsfritak og gjennom økte avgifter for bensin- og dieselbiler. Derfor fremmer SV i dag flere forslag som handler om å kombinere innfasing av avgifter på elbiler for å nå 2025-målet. For det er faktisk det som tar oss i mål også når det gjelder de nasjonale klimamålene våre.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har teke opp det forslaget ho refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er også en av dem som reagerer på disse forslagene. Elbilpolitikken vår virker i Norge. Vi har holdt på den lenge. Og ved at Venstre i hvert fall har hatt stor betydning for den, har vi holdt på den de siste to stortingsperiodene.

Vi skal redusere utslippene våre med 50 pst. innen 2030. For å få til det er vi nødt til å nå målet med bare å selge nullutslippskjøretøy innen 2025. Dette ble det en enighet om tilbake i 2016, og det gjelder for Stortinget å holde fast på målsettingen om bare å selge nullutslippskjøretøy. Det må også være førende for eventuelle avgiftsendringer. Vi må vite at vi når målet før vi kan komme med endringer i avgiftssystemet.

Vi har verdens høyeste elbilandel i dag. Forrige måned ble andelen solgte 60 pst., vi ligger vel på 50 pst. for dette året. Men det er der vi trenger å være. Skal vi nå målet, må andelen vi selger, være 60 pst. neste år, og vi må nå 70 pst. året etter for å klare 100 pst. i 2025.

Jeg ser at det er forslag om at man alternativt kan lage forbud i 2025, men den muligheten har vi ikke. Det ligger i EØS-avtalen at den muligheten ikke er delegert ned til det enkelte land i EU. Derfor kan vi heller ikke gjør det. Derfor er det avgiftssystemet som er muligheten for å nå målet.

Jeg forstår heller ikke hvorfor man skal gå bort fra det som virker nå, for som det er påpekt tidligere, er det fortsatt bare 10–11 pst. av bilparken som er nullutslippskjøretøy. Ser vi på hele landet, er det en stor overrepresentasjon av dem som nå har fått fordel av avgiftsfritaket, som bor rundt de store byene. Det vi nå trenger, er å holde fast ved dette, slik at det er et tilbud for hele landet, og at man får opp andelen nullutslippskjøretøy over hele landet. Det er også et godt distriktstiltak å holde fast ved fordelene fortsatt, slik at alle kan få mulighet til å gjøre den nødvendige omstillingen fra de tradisjonelle bilene over til nullutslippskjøretøy. Det er også det mest effektive klimatiltaket vi har. Det er ved kjøpsøyeblikket det er avgjørende at det er fordelaktig og at nullutslippsbilene er konkurransedyktige. Slik har vi det i dag, og dette må vi holde fast ved lenge nok til at vi vet at vi når målet i 2025.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det forslaget som her er fremmet – om å utrede ulike modeller som kutter i avgiftsfritaket for de dyreste og tyngste elbilene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte – synes Senterpartiet at en rekke partier burde kunne stille seg bak. Ut fra den offentlige debatten, i forbindelse med partiprogramprosesser og i andre sammenhenger har jeg registrert at den typen forslag blir drøftet, inklusiv i mitt eget parti. Det å skaffe seg kunnskap, det å be regjeringen utrede ulike modeller for det, er noe Stortinget burde kunne slutte seg til. Så vil Stortinget få anledning til, på et senere tidspunkt, på et egnet tidspunkt, å ta stilling til hvordan en skal forholde seg til den kunnskapen som en har fått gjennom et slikt utredningsarbeid. Derfor mener vi at det er fornuftig å gjøre en slik utredning, men ikke å konkludere på det nåværende tidspunkt.

Jeg vil med det ta opp forslaget som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Då har representanten Sigbjørn Gjelsvik teke opp det forslaget han refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Å bytte ut fossilbiler med elbiler er et viktig tiltak for å kutte klimagassutslipp i transportsektoren, og ulike avgifter mellom fossilbiler og elbiler er et godt virkemiddel for å få til dette. Men siden de fritakene elbilene får, nemlig fritak for merverdiavgift og engangsavgift, ikke har noen øvre grense, får dagens avgiftsmodell noen uheldige utslag. De som har råd til de aller dyreste elbilene, får også de største subsidiene. Hvis du derimot har en lønn som ikke gir rom for å kjøpe en ny elbil, eller jobber på tidspunkter eller steder som gjør det umulig å ta buss eller trikk, T-bane eller tog, må du betale mer i bompenger og avgifter med dagens avgiftspolitikk.

Vi ønsker en rettferdig miljøpolitikk for å sikre oppslutning i befolkningen om nødvendige tiltak for å få ned utslippene, og da må vi vri subsidiene fra de dyreste og tyngste elbilene til bedre og billigere kollektivtransport og utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet. Tall fra SSB viser at nykjøp av elbil i større grad er forbeholdt dem som har høyest inntekt. 64 pst. av husholdningene med elbil har også minst én diesel- eller bensinbil. De med god råd kan holde seg med både en fossilbil til hyttebruk og en elbil til å kjøre billig i bomringen med, mens for veldig mange andre er ikke det et alternativ i det hele tatt, enten fordi det er for dyrt, eller fordi det ikke finnes ladeinfrastruktur i nærheten.

Den samlede skattefordelen for elbiler har av regjeringen blitt anslått til å være 19,2 mrd. kr for 2020. Dette går ikke til alle, men de med dårligst råd får altså minst ut av måten systemet er rigget på i dag. Vi mener at den delen av subsidiene som går til de dyreste og tyngste luksuselbilene som kjøpes av dem som har best råd, heller bør gå til miljøtiltak som kommer folk flest til gode i hele landet. Det kan vi gjøre ved f.eks. å styrke kollektivtilbudet også utenfor de store byene, kutte i prisen og/eller merverdiavgiften på buss, trikk, bane og tog og ved å innføre nasjonal makspris på ferjer langs fylkesveiene. Vi må legge til rette for at fornybar energi erstatter fossil energi til transport ved å bygge ut ladeinfrastrukturen for elbiler i borettslag, sameier og utenfor byene, styrke støtteordningen for landstrøm til skip i havn og gjennom statlig finansiering av omlegging til miljøvennlige ferjer.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Då har representanten Bjørnar Moxnes teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringens mål er at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Elbilpolitikken er sentral for å nå dette målet, også i tiden fremover. Salget av nye nullutslippsbiler har steget kraftig de siste årene, fra en andel på 17 pst. i 2015 til omtrent 50 pst. i 2020. Dette er bl.a. et resultat av regjeringens elbilpolitikk.

Samtidig fører alle avgiftsfritakene til et betydelig fall i statens inntekter fra bilavgiftene. Disse inntektene har gått ned fra 63 mrd. kr i 2013 til om lag 40 mrd. kr i forslag til statsbudsjett for 2021. Dersom alle nye biler på sikt blir nullutslippsbiler, er ikke dette økonomisk bærekraftig.

Det er en motsetning mellom en rask omlegging av bilparken og behovet for statlige inntekter. Det skaper noen utfordringer. Den teknologiske utviklingen har også gjort at elbilene i dag er mye rimeligere og mer attraktive for forbrukerne enn da dagens avgiftsfritak ble innført.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2021 har presentert prinsipper for et bærekraftig bilavgiftssystem fra 2025. I arbeidet med prinsippene har regjeringen fått innspill fra og lyttet til representanter fra næringen, miljøbevegelsen og andre interessenter.

Et fremtidig bilavgiftssystem må tilpasses at nesten alle biler vil være nullutslippsbiler. Et bærekraftig bilavgiftssystem må prise de eksterne kostnadene bruk av kjøretøy medfører. Systemet må innebære avgifter på både kjøp og eie av kjøretøy, og det må baseres på stabile avgiftsgrunnlag. Systemet må utformes teknologinøytralt og ivareta fordelingshensyn. Overgangen til et nytt bilavgiftssystem bør være gradvis og forutsigbar.

Ved å presentere disse prinsippene ønsker regjeringen å bidra til økt forutsigbarhet for hvilken retning bilavgiftene vil endres i de kommende årene. Regjeringen mener omleggingen til et bærekraftig bilavgiftssystem bør starte nå. Derfor har vi i budsjettet for 2021 foreslått noen små endringer i bilavgiftene som vil trekke i den retningen. Fremover vil regjeringen vurdere flere endringer i tråd med disse prinsippene.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg hørte statsråden redegjøre for noen prinsipper om et nytt bilavgiftssystem. Jeg regner med at han er enig i at det ville være en fordel om vi har bredest mulig politisk enighet om det, slik at det ikke blir gjenstand for skifte med skiftende regjeringer. Så da er spørsmålet hvordan han mer konkret vil involvere Stortinget i det arbeidet, slik at vi kan sikre en bredest mulig enighet om et nytt system.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå håper jeg på forutsigbarhet når det gjelder både hvem som sitter i regjering, og hvilke prinsipper vi styrer etter. Når det gjelder det første, er jo det opp til velgerne neste høst.

Vi har lagt frem prinsippene nettopp fordi vi ønsker å få en bred forankring av dem og at de skal være med på å skape forutsigbarhet. Det vil være arbeidet i Stortinget som må ta hensyn til en bredere forankring, så det er spørsmål som må vurderes i finanskomiteen og i det arbeidet som regjeringen nå gjør med nasjonalbudsjettet for 2021, hvor de prinsippene er presentert.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Forutsigbarhet er bra, men nye ideer og bedre løsninger kan være bedre.

I elbilpolitikken og i debatten rundt den framstår det ofte som om det utelukkende er størrelsen på lommeboka som har betydning for om man kjøper en elbil eller ikke. Men realiteten er at det også henger tett sammen med om man har mulighet til å lade elbilen sin eller ikke. Derfor ser vi at det er flere som bor i enebolig, med god tilgang til å kunne lade i egen garasje, som kan kjøpe elbil, i stedet for folk som bor i blokk, borettslag og sameier.

I Granavolden-plattformen lover regjeringen å innføre en støtteordning for at borettslag og sameier kan få etablert ladeinfrastruktur for dem som bor der. Man har gjort en lovendring som har vært positiv, men fortsatt er det stort behov for en sånn type støtteordning, siden det er dyrt for mange sameier og borettslag å installere ladekapasitet.

Så spørsmålet er: Når kommer den støtteordningen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: For det første har jeg lyst til å si at jeg mener det er viktig med diskusjon rundt disse spørsmålene, og at vi har med oss de ulike sidene ved dette. Ja, det er viktig å sikre avgiftsinntekter til staten. Ja, det er viktig å sikre at vi har en miljømessig bærekraftig bilpark, og at vi klarer å nå de målene vi har satt når det gjelder 2025.

Vi har prioritert arbeidet med å få på plass denne lovendringen for borettslag, og jeg registrerer at det er flere som allerede har tatt slike initiativ, og at det kommer på plass flere lademuligheter i borettslag. Jeg er ukjent med hvordan arbeidet med en eventuell støtteordning er nå. Jeg antar at det er noe som Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller Klima- og miljødepartementet vil jobbe med, så det går jo an å sende spørsmål om det dit i det videre budsjettarbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: I 1989 sto jeg i Prinsens gate i Trondheim med gassmaske og en plakat der det sto «Bilen kveler byen». Natur og Ungdom sto for aksjonen. Luftforurensningen i Trondheim var svært alvorlig på grunn av utslipp fra den forurensende biltrafikken.

I dag er situasjonen mye bedre. En del er takket være elbilrevolusjonen. Norge har høyest elbilandel i verden. Finnmark har faktisk høyere elbilandel enn California, og fylket kan nå gratuleres med elbilrekord i oktober: Fire av ti nye biler som ble kjøpt, var elbiler.

90 pst. av bilene i Norge er dessverre fortsatt fossilbiler, og det selges fortsatt flere fossilbiler enn elbiler. Det er miljømessig uansvarlig ensidig å svekke fordelene for elbilene, som Rødt foreslår i dag. De største elbilene som både har lang rekkevidde og er distrikts- og familievennlige, er det bilsegmentet hvor det selges færrest elbiler. I dette segmentet er elbiler mye mindre konkurransedyktige, og her finner vi de fleste fossilbilene som forurenser mest.

Rødts forslag gjør også at folk i distriktene ikke får være med på elbilrevolusjonen. De låses fast til fossilbilene, som vi vet bare kommer til å bli dyrere og dyrere å bruke etter hvert som prisene på forurensning går opp.

Rødts forslag rammer også norske industriarbeidsplasser. For noen uker siden var jeg hos Elkem i Kristiansand. De har etablert et pilotanlegg for batterigrafittproduksjon, hvor en del vil gå til elbilbatterier. Videre kan vi trekke fram norske aluminiumsverk, som produserer aluminium som brukes av elbilprodusentene. Nå diskuteres også etablering av en batterifabrikk på Sørlandet. I dagens utgave av Fædrelandsvennen kan vi lese uttalelser fra innovasjonsansvarlig i Morrow Batteries, Bård Karlsen, som sier:

«Nikkel, mangan, kobolt, grafitt, silisium, aluminium og kobber er helt sentrale innsatsfaktorer i batteriproduksjon. Alt har du innenfor en times avstand herfra. Det er helt unikt. Og så er prosessindustrien på Sørlandet helt i verdensklasse, som også er helt avgjørende for en batterifabrikk her.»

Målet for den nye batterifabrikken er å levere batterier til den største industrien i Europa: bilindustrien. Da kan det bli skapt mer enn 2 000 arbeidsplasser på Sørlandet, og det er en kjempesatsing som viser at elbilrevolusjonen i aller høyeste grad er med på å skape arbeidsplasser i Norge. Ved å svekke elbilrevolusjonen, som Rødt foreslår nå, uten at man gjennomfører desto større avgiftsøkninger for de fossile bilene, vil både klima og norsk industri tape. Vi står igjen med økte utslipp og færre arbeidsplasser i industrien.

Presidenten: Tida er ute. Det er votering kl. 14, så representanten Moxnes må ta sitt innlegg etter voteringa.

Det vart teke ein pause i debatten for å votere. Debatten heldt fram etter voteringa.

Presidenten: Me held fram med debatten i sak nr. 8. Neste talar er Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil takke for debatten. Så vil jeg kanskje oppfordre representanten Haltbrekken fra SV og andre til å lese Rødts forslag litt grundigere. Det er altså feilaktig å hevde at Rødt foreslår å ensidig svekke fordelene på elbilene. Nei, Rødt vil sette et tak på fordelene og heller bruke midlene som blir til overs, på å bygge ut miljøvennlig transportinfrastruktur som ladestasjoner for elbiler i hele landet og bedre og billigere kollektivtransport for folk flest. Framfor bunnløse subsidier til luksus-elbiler vil dette gi en mer rettferdig miljøpolitikk for folk flest. Vi redder verken norsk industri eller klimaet ved å kaste subsidier etter dem som har høyest inntekt og bor i sentrale strøk.

Så har både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet gjort seg ganske høye og mørke i medieutspill om å innføre avgiftstak på dyre eller tunge elbiler. Jeg synes at Hadia Tajik sa det forholdsvis konsist for bare ett års tid siden, nemlig at det er en grense for hvor dyre biler staten skal subsidiere. Og det er jo mange som reagerer på at det gis store subsidier til kjøp av Porsche Taycan, Audi e-tron eller den dyreste og tyngste Tesla-modellen. Det er snakk om luksusbiler som nå får store subsidier, som altså betales av folk flest. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vært tydelige på at de ønsker å gjøre noe med dette, men går altså imot forslaget vårt, og det synes jeg er underlig.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jo, jeg har lest forslaget fra Rødt veldig godt, jeg. Det står ingenting der om å øke avgiftene på de fossile bilene, de store fossile luksusbilene. Det er kanskje ikke et problem for Rødt at den fossile luksusbilen Porsche Cayenne har blitt betydelig billigere de siste årene. Man fremmer et forslag som ensidig vil gjøre nullutslippsbilene dyrere, uten at man samtidig sørger for å gjøre de fossile bilene i samme segment enda dyrere, for å sikre at elbilen vinner konkurransen. Hvis Rødt hadde ment det, kunne de ha gått inn i forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet, for det sikrer nemlig at elbilen skal vinne konkurransen framover.

Vi står nå, som jeg sa i mitt innlegg, foran en grønn industriell revolusjon i Norge, hvor det satses på batterifabrikker som skal levere batterier til nullutslippsbiler rundt omkring i verden. Vi står foran en gedigen satsing land og strand rundt som vil ha stor betydning for arbeidet med å kutte utslipp fra veitrafikken. Jeg registrerer at Rødt i stedet, med sitt forslag, ønsker å styrke den fossile bilindustrien framfor å støtte opp under den grønne industrielle revolusjonen som vi nå er vitne til i Norge. Mitt sluttpoeng fra i sted står seg ganske godt: Det vi sitter igjen med, er økte utslipp av klimagasser og færre grønne industriarbeidsplasser i Norge. Det er synd.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Nå har ikke Haltbrekken gjort hjemmeleksa si. Vi stemmer jo for forslaget som det henvises til, og så er det også sånn at vi i vårt alternative budsjett øker CO2-avgiften, sånn at vi altså gjør det dyrere med de mest forurensende bilene.

Vårt hovedgrep for å styrke grønn industri er å sikre investeringer i milliardklassen for å få opp ny industri i landet vårt som er fornybar, miljøvennlig og skaper sysselsetting og bosetting landet rundt. Og da er vårt forslag å investere noe av oljeformuen i nettopp ny norsk industri innenlands. Det er bra hvis SV etter hvert kommer etter og støtter forslaget vårt. Det trengs nemlig mye kapital for å få opp ny industri, som ikke privat kapital nødvendigvis vil stille opp med for den typen formål.

Og så er vi heller ikke helt klasseblinde. Vi ser at det å gi så mye subsidier til de aller rikeste, som har de dyreste og største elbilene, også har en klassemessig side, som også SV kanskje burde tenke litt over.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Når vi nå skal bygge opp en grønn industri som støtter opp under arbeidet med å få kuttet utslipp av klimagasser, er det viktig at vi bidrar til å skape et marked for de varene som de produserer. Det er viktig at vi bidrar til å skape et marked for de batteriene som batterifabrikken på Sørlandet skal produsere.

Rødts forslag, som går på ensidig å øke avgiftene på elbiler og ikke øke avgiftene på de fossile bilene enda mer, motarbeider en sånn satsing. Jeg er glad for å høre at Rødt også vil stemme for SVs forslag, men de burde da ha trukket sitt eget forslag, som kun er for å øke utslipp av skadelige klimagasser og legge kjelker i veien for en industriell satsing på nullutslippsløsninger i Norge.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, sjå tysdag 10. november

Dermed er dagens kart ferdigbehandla. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Møtet er heva.