Presidenten: Etter
ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
Vetle Wang Soleim (H) []: Jeg vil først, på vegne
av saksordføreren, formidle en takk til komiteen for godt samarbeid
i saken.
At vi klarer å
redusere utslippene fra transportsektoren, er sentralt hvis vi skal
klare å nå de målene vi har satt oss om å redusere klimagassutslippene.
Derfor har regjeringen gjennomført mange endringer i bilavgiftssystemet,
slik at det blir vridd i en grønnere retning. Det skal lønne seg
å velge biler med lave utslipp, enten det er hybrid- eller elbiler.
Denne kraftfulle politikken har ført til at målene for utslipp fra
bilparken som Stortinget har satt, ble nådd tre år før tiden. Det
er veldig bra. Seks av ti nye biler som ble solgt i oktober, var elektriske.
Det viser at politikken fungerer.
Høyre mener det
er viktig at vi nå følger opp den prosessen regjeringen har lagt
opp til i forbindelse med et nytt og bærekraftig bilavgiftssystem
fra 2025. Regjeringen er nå i dialog med bransjen og får innspill
til hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Målet om at det
kun skal være nullutslippsbiler i nybilsalget fra 2025, ligger fast,
og vi er på god vei til å nå målet.
Granavolden-plattformen
er tydelig på at fordelene som er knyttet til engangsavgift og merverdiavgift,
skal videreføres ut denne stortingsperioden. Derfor vil vi fra Høyres
side støtte opp under det arbeidet som regjeringen nå er i gang med.
Jeg ser fram til at regjeringen fullfører dette arbeidet, som er
bredt og involverer hele bransjen og alle aktører, og kommer tilbake
til Stortinget på en egnet måte.
Svein Roald Hansen (A) []: Omleggingen av bilavgiftene
som premierer lavere utslipp – og for elbilene fullt fritak for
både engangsavgift og moms – har vært en suksess. Målet har vært
en mer klimavennlig bilpark, og det har vi fått.
Elbilene utgjør
nå 60 pst. av nybilsalget, og fossilbilene slipper ut mindre. Gevinsten
har gått til klima og folk som har kjøpt ny bil med stadig lavere
avgifter. Folk med ekstra god råd har fått en ekstra stor gevinst.
Halvparten av dem som kjøper elbil, har 50 pst. høyere inntekt enn
dem som bare eier andre typer biler.
En ikke overraskende
bieffekt av denne suksessen er et voksende hull i statens inntekter,
i 2019 summert til 12,4 mrd. kr. Det har vært bred enighet i Stortinget
om denne politikken og om målet: at folk i 2025 bare velger nullutslippsbiler
– med tilsvarende voksende hull i statskassen, noe som bekymret
selv den forrige finansministeren, fra Fremskrittspartiet.
Det er også bred
enighet om at vi må ha et nytt bilavgiftssystem. Regjeringen har
startet arbeidet og har fått innspill fra bransjen, men dette haster.
Hvor lenge skal elbilene forskjellsbehandles når det gjelder moms
og bruksavgifter? Også elbiler sliter på veiene, virvler opp asfaltstøv
og tar plass i byene. Jeg tror ikke det er noen som mener at de
to tingene som skal ha nullmoms, er kultur og elbil.
Momsfritaket innebærer
i realiteten en statsstøtte det er gitt fritak for bare ut dette
året. Vi vet ennå ikke om det aksepteres framover, slik regjeringen
legger opp til. Så hvorfor har ikke regjeringen fått avklart det
tidligere?
Vi mener momsfritaket
bør fjernes gradvis for å unngå en for brå overgang, og vil gjenta
vårt forslag fra i fjor om at elbiler ilegges moms for prisen fra
600 000 kr og oppover, i vårt forslag til statsbudsjett.
Vi mener et nytt
og bærekraftig bilavgiftssystem må bygge på prinsipper som ikke
krever unntak for særskilte biltyper, verken når det gjelder kjøpsavgifter
eller bruksavgifter, og hvor konkurransefordelene knyttes til utslippsnivået.
Arbeidet med det nye systemet bør sikte mot en bredest mulig enighet
med bransjen og organisasjonene – og her i huset. Alle er tjent
med en bred politisk enighet om bilavgiftene, slik vi i realiteten
har hatt til nå.
Med dette tar
jeg opp de to forslagene Arbeiderpartiet fremmer sammen med andre
partier.
Presidenten: Representanten
Svein Roald Hansen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Stortinget har vedtatt
at det fra 2025 kun skal selges nullutslippsbiler. Det er avgjørende
for å nå Norges klimamål, og vi er nødt til å styrke virkemidlene
for å komme dit, ikke svekke dem. Derfor må jeg si at jeg er ganske
betenkt over dette forslaget fra Rødt, og ikke minst merknadene
fra ulike partier i denne salen. Det viktigste må jo være at vi
når 2025-målet, men sånn høres det dessverre ikke ut, for det målet
er ikke engang nevnt i Rødts forslag. De foreslår bare ensidig å
svekke virkemidlene for elbil, og flere andre partier her slår følge
når det gjelder det. Da når vi ikke klimamålene våre. Ved å la 2025-målet
være styrende vil en helt fint kunne starte innfasing av merverdiavgift
på de dyreste elbilene samtidig som en ivaretar elbilenes konkurransekraft.
SV foreslår derfor
følgende rekkefølge: Først må vi tette hullene i leasingmarkedet,
deretter skjerpe differensieringen mellom el- og fossilbiler gjennom
økte avgifter for fossilbilene og deretter innføre moms på elbiler,
gradvis og forutsigbart. Husk på: 90 pst. av bilene i Norge er fossile,
og det selges fortsatt flere fossilbiler i Norge enn elbiler. Elbilene selger
best i bilsegmentene med de minste bilene. Mellomklassebiler og
større biler har betydelig lavere elbilandel enn bilsegmentene med
små og kompakte biler. Bilsegmentet med de største elbilene, som
både har lang rekkevidde og er distrikts- og familievennlige, er
altså det segmentet med lavest elektrifiseringsandel. Elbilene er
generelt mye mindre konkurransedyktige i dette segmentet, men det
er også i dette segmentet vi finner de fossile bilene som forurenser
absolutt mest. Og det er disse bilene som blir truffet med dette
forslaget. Hvis vi nå ensidig innfører avgift på segmentet store
biler, vil flere bare kjøpe bensin- eller dieselbiler, og klimamålene
blir vanskeligere å nå.
Det er fremdeles
nødvendig med betydelige insentiver for elbiler i Norge gjennom
avgiftsfritak og gjennom økte avgifter for bensin- og dieselbiler.
Derfor fremmer SV i dag flere forslag som handler om å kombinere
innfasing av avgifter på elbiler for å nå 2025-målet. For det er
faktisk det som tar oss i mål også når det gjelder de nasjonale
klimamålene våre.
Med det tar jeg
opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har teke opp det forslaget ho refererte til.
Ola Elvestuen (V) []: Jeg er også en av dem som reagerer
på disse forslagene. Elbilpolitikken vår virker i Norge. Vi har
holdt på den lenge. Og ved at Venstre i hvert fall har hatt stor
betydning for den, har vi holdt på den de siste to stortingsperiodene.
Vi skal redusere
utslippene våre med 50 pst. innen 2030. For å få til det er vi nødt
til å nå målet med bare å selge nullutslippskjøretøy innen 2025.
Dette ble det en enighet om tilbake i 2016, og det gjelder for Stortinget
å holde fast på målsettingen om bare å selge nullutslippskjøretøy.
Det må også være førende for eventuelle avgiftsendringer. Vi må
vite at vi når målet før vi kan komme med endringer i avgiftssystemet.
Vi har verdens
høyeste elbilandel i dag. Forrige måned ble andelen solgte 60 pst.,
vi ligger vel på 50 pst. for dette året. Men det er der vi trenger
å være. Skal vi nå målet, må andelen vi selger, være 60 pst. neste
år, og vi må nå 70 pst. året etter for å klare 100 pst. i 2025.
Jeg ser at det
er forslag om at man alternativt kan lage forbud i 2025, men den
muligheten har vi ikke. Det ligger i EØS-avtalen at den muligheten
ikke er delegert ned til det enkelte land i EU. Derfor kan vi heller
ikke gjør det. Derfor er det avgiftssystemet som er muligheten for
å nå målet.
Jeg forstår heller
ikke hvorfor man skal gå bort fra det som virker nå, for som det
er påpekt tidligere, er det fortsatt bare 10–11 pst. av bilparken
som er nullutslippskjøretøy. Ser vi på hele landet, er det en stor
overrepresentasjon av dem som nå har fått fordel av avgiftsfritaket,
som bor rundt de store byene. Det vi nå trenger, er å holde fast
ved dette, slik at det er et tilbud for hele landet, og at man får
opp andelen nullutslippskjøretøy over hele landet. Det er også et
godt distriktstiltak å holde fast ved fordelene fortsatt, slik at
alle kan få mulighet til å gjøre den nødvendige omstillingen fra
de tradisjonelle bilene over til nullutslippskjøretøy. Det er også
det mest effektive klimatiltaket vi har. Det er ved kjøpsøyeblikket det
er avgjørende at det er fordelaktig og at nullutslippsbilene er
konkurransedyktige. Slik har vi det i dag, og dette må vi holde
fast ved lenge nok til at vi vet at vi når målet i 2025.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det forslaget som her
er fremmet – om å utrede ulike modeller som kutter i avgiftsfritaket
for de dyreste og tyngste elbilene, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte – synes Senterpartiet at en rekke partier burde kunne
stille seg bak. Ut fra den offentlige debatten, i forbindelse med
partiprogramprosesser og i andre sammenhenger har jeg registrert
at den typen forslag blir drøftet, inklusiv i mitt eget parti. Det
å skaffe seg kunnskap, det å be regjeringen utrede ulike modeller
for det, er noe Stortinget burde kunne slutte seg til. Så vil Stortinget
få anledning til, på et senere tidspunkt, på et egnet tidspunkt,
å ta stilling til hvordan en skal forholde seg til den kunnskapen som
en har fått gjennom et slikt utredningsarbeid. Derfor mener vi at
det er fornuftig å gjøre en slik utredning, men ikke å konkludere
på det nåværende tidspunkt.
Jeg vil med det
ta opp forslaget som Senterpartiet er en del av.
Presidenten: Då
har representanten Sigbjørn Gjelsvik teke opp det forslaget han
refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) []: Å bytte ut fossilbiler med
elbiler er et viktig tiltak for å kutte klimagassutslipp i transportsektoren,
og ulike avgifter mellom fossilbiler og elbiler er et godt virkemiddel
for å få til dette. Men siden de fritakene elbilene får, nemlig
fritak for merverdiavgift og engangsavgift, ikke har noen øvre grense,
får dagens avgiftsmodell noen uheldige utslag. De som har råd til
de aller dyreste elbilene, får også de største subsidiene. Hvis
du derimot har en lønn som ikke gir rom for å kjøpe en ny elbil,
eller jobber på tidspunkter eller steder som gjør det umulig å ta buss
eller trikk, T-bane eller tog, må du betale mer i bompenger og avgifter
med dagens avgiftspolitikk.
Vi ønsker en rettferdig
miljøpolitikk for å sikre oppslutning i befolkningen om nødvendige
tiltak for å få ned utslippene, og da må vi vri subsidiene fra de
dyreste og tyngste elbilene til bedre og billigere kollektivtransport
og utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet. Tall fra SSB viser
at nykjøp av elbil i større grad er forbeholdt dem som har høyest
inntekt. 64 pst. av husholdningene med elbil har også minst én diesel- eller
bensinbil. De med god råd kan holde seg med både en fossilbil til
hyttebruk og en elbil til å kjøre billig i bomringen med, mens for
veldig mange andre er ikke det et alternativ i det hele tatt, enten
fordi det er for dyrt, eller fordi det ikke finnes ladeinfrastruktur
i nærheten.
Den samlede skattefordelen
for elbiler har av regjeringen blitt anslått til å være 19,2 mrd. kr
for 2020. Dette går ikke til alle, men de med dårligst råd får altså
minst ut av måten systemet er rigget på i dag. Vi mener at den delen
av subsidiene som går til de dyreste og tyngste luksuselbilene som
kjøpes av dem som har best råd, heller bør gå til miljøtiltak som kommer
folk flest til gode i hele landet. Det kan vi gjøre ved f.eks. å
styrke kollektivtilbudet også utenfor de store byene, kutte i prisen
og/eller merverdiavgiften på buss, trikk, bane og tog og ved å innføre
nasjonal makspris på ferjer langs fylkesveiene. Vi må legge til
rette for at fornybar energi erstatter fossil energi til transport
ved å bygge ut ladeinfrastrukturen for elbiler i borettslag, sameier
og utenfor byene, styrke støtteordningen for landstrøm til skip
i havn og gjennom statlig finansiering av omlegging til miljøvennlige
ferjer.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag i saken.
Presidenten: Då
har representanten Bjørnar Moxnes teke opp det forslaget han refererte
til.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringens mål er
at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy
i 2025. Elbilpolitikken er sentral for å nå dette målet, også i
tiden fremover. Salget av nye nullutslippsbiler har steget kraftig
de siste årene, fra en andel på 17 pst. i 2015 til omtrent 50 pst.
i 2020. Dette er bl.a. et resultat av regjeringens elbilpolitikk.
Samtidig fører
alle avgiftsfritakene til et betydelig fall i statens inntekter
fra bilavgiftene. Disse inntektene har gått ned fra 63 mrd. kr i
2013 til om lag 40 mrd. kr i forslag til statsbudsjett for 2021.
Dersom alle nye biler på sikt blir nullutslippsbiler, er ikke dette
økonomisk bærekraftig.
Det er en motsetning
mellom en rask omlegging av bilparken og behovet for statlige inntekter.
Det skaper noen utfordringer. Den teknologiske utviklingen har også
gjort at elbilene i dag er mye rimeligere og mer attraktive for
forbrukerne enn da dagens avgiftsfritak ble innført.
Dette er bakgrunnen
for at regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2021 har presentert
prinsipper for et bærekraftig bilavgiftssystem fra 2025. I arbeidet
med prinsippene har regjeringen fått innspill fra og lyttet til
representanter fra næringen, miljøbevegelsen og andre interessenter.
Et fremtidig bilavgiftssystem
må tilpasses at nesten alle biler vil være nullutslippsbiler. Et
bærekraftig bilavgiftssystem må prise de eksterne kostnadene bruk
av kjøretøy medfører. Systemet må innebære avgifter på både kjøp
og eie av kjøretøy, og det må baseres på stabile avgiftsgrunnlag.
Systemet må utformes teknologinøytralt og ivareta fordelingshensyn. Overgangen
til et nytt bilavgiftssystem bør være gradvis og forutsigbar.
Ved å presentere
disse prinsippene ønsker regjeringen å bidra til økt forutsigbarhet
for hvilken retning bilavgiftene vil endres i de kommende årene.
Regjeringen mener omleggingen til et bærekraftig bilavgiftssystem
bør starte nå. Derfor har vi i budsjettet for 2021 foreslått noen
små endringer i bilavgiftene som vil trekke i den retningen. Fremover
vil regjeringen vurdere flere endringer i tråd med disse prinsippene.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) []: Jeg hørte statsråden redegjøre
for noen prinsipper om et nytt bilavgiftssystem. Jeg regner med
at han er enig i at det ville være en fordel om vi har bredest mulig
politisk enighet om det, slik at det ikke blir gjenstand for skifte
med skiftende regjeringer. Så da er spørsmålet hvordan han mer konkret
vil involvere Stortinget i det arbeidet, slik at vi kan sikre en
bredest mulig enighet om et nytt system.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå håper jeg på forutsigbarhet
når det gjelder både hvem som sitter i regjering, og hvilke prinsipper
vi styrer etter. Når det gjelder det første, er jo det opp til velgerne
neste høst.
Vi har lagt frem
prinsippene nettopp fordi vi ønsker å få en bred forankring av dem
og at de skal være med på å skape forutsigbarhet. Det vil være arbeidet
i Stortinget som må ta hensyn til en bredere forankring, så det
er spørsmål som må vurderes i finanskomiteen og i det arbeidet som
regjeringen nå gjør med nasjonalbudsjettet for 2021, hvor de prinsippene er
presentert.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Forutsigbarhet er bra,
men nye ideer og bedre løsninger kan være bedre.
I elbilpolitikken
og i debatten rundt den framstår det ofte som om det utelukkende
er størrelsen på lommeboka som har betydning for om man kjøper en
elbil eller ikke. Men realiteten er at det også henger tett sammen
med om man har mulighet til å lade elbilen sin eller ikke. Derfor
ser vi at det er flere som bor i enebolig, med god tilgang til å
kunne lade i egen garasje, som kan kjøpe elbil, i stedet for folk
som bor i blokk, borettslag og sameier.
I Granavolden-plattformen
lover regjeringen å innføre en støtteordning for at borettslag og
sameier kan få etablert ladeinfrastruktur for dem som bor der. Man
har gjort en lovendring som har vært positiv, men fortsatt er det
stort behov for en sånn type støtteordning, siden det er dyrt for
mange sameier og borettslag å installere ladekapasitet.
Så spørsmålet
er: Når kommer den støtteordningen?
Statsråd Jan Tore Sanner []: For det første har jeg
lyst til å si at jeg mener det er viktig med diskusjon rundt disse
spørsmålene, og at vi har med oss de ulike sidene ved dette. Ja,
det er viktig å sikre avgiftsinntekter til staten. Ja, det er viktig
å sikre at vi har en miljømessig bærekraftig bilpark, og at vi klarer
å nå de målene vi har satt når det gjelder 2025.
Vi har prioritert
arbeidet med å få på plass denne lovendringen for borettslag, og
jeg registrerer at det er flere som allerede har tatt slike initiativ,
og at det kommer på plass flere lademuligheter i borettslag. Jeg
er ukjent med hvordan arbeidet med en eventuell støtteordning er
nå. Jeg antar at det er noe som Kommunal- og moderniseringsdepartementet
eller Klima- og miljødepartementet vil jobbe med, så det går jo
an å sende spørsmål om det dit i det videre budsjettarbeidet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) []: I 1989 sto jeg i Prinsens
gate i Trondheim med gassmaske og en plakat der det sto «Bilen kveler
byen». Natur og Ungdom sto for aksjonen. Luftforurensningen i Trondheim
var svært alvorlig på grunn av utslipp fra den forurensende biltrafikken.
I dag er situasjonen
mye bedre. En del er takket være elbilrevolusjonen. Norge har høyest
elbilandel i verden. Finnmark har faktisk høyere elbilandel enn
California, og fylket kan nå gratuleres med elbilrekord i oktober:
Fire av ti nye biler som ble kjøpt, var elbiler.
90 pst. av bilene
i Norge er dessverre fortsatt fossilbiler, og det selges fortsatt
flere fossilbiler enn elbiler. Det er miljømessig uansvarlig ensidig
å svekke fordelene for elbilene, som Rødt foreslår i dag. De største
elbilene som både har lang rekkevidde og er distrikts- og familievennlige,
er det bilsegmentet hvor det selges færrest elbiler. I dette segmentet
er elbiler mye mindre konkurransedyktige, og her finner vi de fleste
fossilbilene som forurenser mest.
Rødts forslag
gjør også at folk i distriktene ikke får være med på elbilrevolusjonen.
De låses fast til fossilbilene, som vi vet bare kommer til å bli
dyrere og dyrere å bruke etter hvert som prisene på forurensning
går opp.
Rødts forslag
rammer også norske industriarbeidsplasser. For noen uker siden var
jeg hos Elkem i Kristiansand. De har etablert et pilotanlegg for
batterigrafittproduksjon, hvor en del vil gå til elbilbatterier.
Videre kan vi trekke fram norske aluminiumsverk, som produserer
aluminium som brukes av elbilprodusentene. Nå diskuteres også etablering
av en batterifabrikk på Sørlandet. I dagens utgave av Fædrelandsvennen kan
vi lese uttalelser fra innovasjonsansvarlig i Morrow Batteries,
Bård Karlsen, som sier:
«Nikkel, mangan, kobolt, grafitt,
silisium, aluminium og kobber er helt sentrale innsatsfaktorer i
batteriproduksjon. Alt har du innenfor en times avstand herfra.
Det er helt unikt. Og så er prosessindustrien på Sørlandet helt i
verdensklasse, som også er helt avgjørende for en batterifabrikk
her.»
Målet for den
nye batterifabrikken er å levere batterier til den største industrien
i Europa: bilindustrien. Da kan det bli skapt mer enn 2 000 arbeidsplasser
på Sørlandet, og det er en kjempesatsing som viser at elbilrevolusjonen
i aller høyeste grad er med på å skape arbeidsplasser i Norge. Ved
å svekke elbilrevolusjonen, som Rødt foreslår nå, uten at man gjennomfører
desto større avgiftsøkninger for de fossile bilene, vil både klima
og norsk industri tape. Vi står igjen med økte utslipp og færre
arbeidsplasser i industrien.
Presidenten: Tida
er ute. Det er votering kl. 14, så representanten Moxnes må ta sitt
innlegg etter voteringa.
Det vart teke ein pause i debatten for å votere. Debatten heldt fram etter voteringa.
Presidenten: Me
held fram med debatten i sak nr. 8. Neste talar er Bjørnar Moxnes.
Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil takke for debatten.
Så vil jeg kanskje oppfordre representanten Haltbrekken fra SV og
andre til å lese Rødts forslag litt grundigere. Det er altså feilaktig
å hevde at Rødt foreslår å ensidig svekke fordelene på elbilene.
Nei, Rødt vil sette et tak på fordelene og heller bruke midlene
som blir til overs, på å bygge ut miljøvennlig transportinfrastruktur
som ladestasjoner for elbiler i hele landet og bedre og billigere
kollektivtransport for folk flest. Framfor bunnløse subsidier til
luksus-elbiler vil dette gi en mer rettferdig miljøpolitikk for
folk flest. Vi redder verken norsk industri eller klimaet ved å
kaste subsidier etter dem som har høyest inntekt og bor i sentrale
strøk.
Så har både Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet gjort seg ganske høye og mørke i medieutspill
om å innføre avgiftstak på dyre eller tunge elbiler. Jeg synes at
Hadia Tajik sa det forholdsvis konsist for bare ett års tid siden,
nemlig at det er en grense for hvor dyre biler staten skal subsidiere.
Og det er jo mange som reagerer på at det gis store subsidier til
kjøp av Porsche Taycan, Audi e-tron eller den dyreste og tyngste
Tesla-modellen. Det er snakk om luksusbiler som nå får store subsidier,
som altså betales av folk flest. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
har vært tydelige på at de ønsker å gjøre noe med dette, men går
altså imot forslaget vårt, og det synes jeg er underlig.
Lars Haltbrekken (SV) []: Jo, jeg har lest forslaget
fra Rødt veldig godt, jeg. Det står ingenting der om å øke avgiftene
på de fossile bilene, de store fossile luksusbilene. Det er kanskje
ikke et problem for Rødt at den fossile luksusbilen Porsche Cayenne
har blitt betydelig billigere de siste årene. Man fremmer et forslag
som ensidig vil gjøre nullutslippsbilene dyrere, uten at man samtidig
sørger for å gjøre de fossile bilene i samme segment enda dyrere,
for å sikre at elbilen vinner konkurransen. Hvis Rødt hadde ment det,
kunne de ha gått inn i forslaget fra Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet, for det sikrer nemlig
at elbilen skal vinne konkurransen framover.
Vi står nå, som
jeg sa i mitt innlegg, foran en grønn industriell revolusjon i Norge,
hvor det satses på batterifabrikker som skal levere batterier til
nullutslippsbiler rundt omkring i verden. Vi står foran en gedigen
satsing land og strand rundt som vil ha stor betydning for arbeidet
med å kutte utslipp fra veitrafikken. Jeg registrerer at Rødt i
stedet, med sitt forslag, ønsker å styrke den fossile bilindustrien
framfor å støtte opp under den grønne industrielle revolusjonen
som vi nå er vitne til i Norge. Mitt sluttpoeng fra i sted står
seg ganske godt: Det vi sitter igjen med, er økte utslipp av klimagasser
og færre grønne industriarbeidsplasser i Norge. Det er synd.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Bjørnar Moxnes (R) []: Nå har ikke Haltbrekken gjort
hjemmeleksa si. Vi stemmer jo for forslaget som det henvises til,
og så er det også sånn at vi i vårt alternative budsjett øker CO2-avgiften, sånn at vi altså
gjør det dyrere med de mest forurensende bilene.
Vårt hovedgrep
for å styrke grønn industri er å sikre investeringer i milliardklassen
for å få opp ny industri i landet vårt som er fornybar, miljøvennlig
og skaper sysselsetting og bosetting landet rundt. Og da er vårt
forslag å investere noe av oljeformuen i nettopp ny norsk industri
innenlands. Det er bra hvis SV etter hvert kommer etter og støtter
forslaget vårt. Det trengs nemlig mye kapital for å få opp ny industri,
som ikke privat kapital nødvendigvis vil stille opp med for den
typen formål.
Og så er vi heller
ikke helt klasseblinde. Vi ser at det å gi så mye subsidier til
de aller rikeste, som har de dyreste og største elbilene, også har
en klassemessig side, som også SV kanskje burde tenke litt over.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) []: Når vi nå skal bygge opp
en grønn industri som støtter opp under arbeidet med å få kuttet
utslipp av klimagasser, er det viktig at vi bidrar til å skape et
marked for de varene som de produserer. Det er viktig at vi bidrar
til å skape et marked for de batteriene som batterifabrikken på
Sørlandet skal produsere.
Rødts forslag,
som går på ensidig å øke avgiftene på elbiler og ikke øke avgiftene
på de fossile bilene enda mer, motarbeider en sånn satsing. Jeg
er glad for å høre at Rødt også vil stemme for SVs forslag, men
de burde da ha trukket sitt eget forslag, som kun er for å øke utslipp
av skadelige klimagasser og legge kjelker i veien for en industriell
satsing på nullutslippsløsninger i Norge.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, sjå tysdag 10. november
Dermed er dagens kart ferdigbehandla.
Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Møtet er heva.