Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): SV har
fremja fleire forslag om å avgrensa fullmaktene til regjeringa i
smittevernlova. Ein samla komité viser til at det er viktig med
ei smittevernlov som gjer at tiltak kan setjast i verk raskt for
å avgrensa smitte. Smittevernlova er ei fullmakts- og beredskapslov.
Lova gir lokale og sentrale myndigheiter kompetanse til å setja
i verk nødvendige smitteverntiltak, slik at helsemyndigheitene lokalt
og sentralt kan handtera utbrotsituasjonar. Lova er òg ei rettstryggleikslov,
der omsynet til interessene til samfunnet vert vega mot den personlege
integriteten og rettsvernet til einskildmennesket.
Forslagsstillarane
ønskjer å endra lova slik at det vert anledning til parlamentarisk
prøving av inngripande tiltak og andre endringar som sikrar ein
meir demokratisk kontroll. Forslagsstillarane viser til at dagens
fullmakter etter smittevernlova ikkje er tilpassa ei langvarig krise.
Dei viser til erfaringane med koronalova og praksis frå nabolanda
våre og meiner at det er mogleg å kombinera fullmakter til regjeringa
for omgåande handling med breiare demokratisk forankring.
Eit stort fleirtal
i komiteen står bak merknader om at ein i minst mogleg grad bør
endra beredskapslovgivinga midt i ein nasjonal krisesituasjon. Likevel
meiner eit fleirtal, som består av Senterpartiet, Framstegspartiet og
Arbeidarpartiet, at mindre justeringar som kan gjennomførast utan
å endra lovverket, i praksis bør kunne vurderast kontinuerleg for
å styrkja legitimiteten til dagens lovverk og til myndigheitene.
Eit mindretal, som består av Senterpartiet, Framstegspartiet og
SV, fremjar forslag om å be regjeringa sørgja for ein praksis der
vedtak om særleg inngripande nasjonale tiltak som har store samfunnsmessige
konsekvensar, og som er innførte med heimel i smittevernlova, snarast
mogleg vert lagde fram som sak og til debatt i Stortinget.
Eit fleirtal,
som består av Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet,
viser til at det er sett ned ein kommisjon som skal kartleggja alle
sider av myndigheitene si handtering av pandemien. Dette fleirtalet
er tydeleg på at det er heilt nødvendig med ein heilskapleg revisjon
av smittevernlova på bakgrunn av erfaringane under covid-19-pandemien
etter at koronakommisjonen har levert sin rapport. Vi fremjar altså
eit forslag om dette.
Senterpartiet
har vore opptatt av at vi òg må sjå på den demokratiske kontrollen
som skjer i kommunane under pandemien. Det er kommunestyra som har
heimel etter smittevernlova, men det er ofte delegert til kommuneleiinga,
kommunehelsetenesta eller byråda i byane. Vi fremjar, saman med
Framstegspartiet og SV, eit forslag om å sjå på retningslinjene
for å sikra ein praksis der kommunestyra vert involverte.
Ingvild Kjerkol (A) []: Covid-19-pandemien har ført
til de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Det er viktig
med en smittevernlov som gjør at tiltak kan settes i verk raskt
for å begrense smitte, og det har vi sett verdien av i 2020. Det
er en fullmakts- og beredskapslov. Den gir lokale og sentrale myndigheter kompetanse
til å iverksette de nødvendige smitteverntiltakene og skal gi grunnlag
for at både lokale og sentrale helsemyndigheter kan håndtere utbruddssituasjoner
som det vi har nå, og som vi ser endrer seg fra uke til uke. Loven
ble senest revidert i 2019, der bl.a. en rekke kriterier for forholdsmessighet
ble innlemmet. Arbeiderpartiet pekte da, sammen med Senterpartiet og
SV, på svakheter ved norsk smittevern som ikke var utredet, spesielt
den manglende ansvarsavklaringen mellom Folkehelseinstituttet og
Helsedirektoratet, og at det ikke er laget noen nasjonal handlingsplan
for smittevern utenfor helseinstitusjonene, sånn som landets smittevernleger
har etterlyst. Dette ble blankt avfeid av regjeringen og av Fremskrittspartiet,
som da satt med ansvarlig statsråd.
Det vil være helt
nødvendig med en grundig evaluering og endring av smittevernloven
i lys av de erfaringene vi nå gjør oss med koronapandemien, når
pandemien er over eller en vaksine er på plass og allment tilgjengelig.
Det vil være naturlig også å se en helhetlig revisjon av smittevernloven
i lys av koronakommisjonens arbeid, når de har levert en rapport
som vi forventer sikkert har noen klare anbefalinger.
For Arbeiderpartiet
er det viktig å understreke at koronapandemien på ingen måte er
over. Det er vanskelig å forutse hvordan situasjonen vil utvikle
seg, og hvilke smitteverntiltak vi må ta i bruk framover. Vi mener derfor
at beredskapslovgivningen i minst mulig grad bør endres nå, når
vi fortsatt står midt i pandemien, og derfor støtter vi heller ikke
forslagene. Arbeiderpartiet mener derimot at det er viktig med åpenhet
omkring de faglige rådene før regjeringen innfører inngripende tiltak.
I likhet med saksordføreren vil jeg henvise til vedtak 24, som ble
fattet under trontaledebatten, hvor det står:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
offentlig tilgjengelig det faglige grunnlaget for nye smitteverntiltak
før de annonseres.»
Det er viktig
at regjeringen endrer sin praksis i tråd med det vedtaket, sånn
at offentligheten ser hvor fag slutter og politikken begynner.
Arbeiderpartiet
står bak tilrådingen i saken, som er lagt fram av saksordføreren.
Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Jeg vil gjerne understreke
at vi fortsatt står midt i en pandemi, en pandemi hvor vi akkurat
nå har stigende smittetall, ikke bare i osloregionen og bergensregionen,
men i store deler av landet. Både regjeringen og lokale myndigheter
har nå innført nye og strengere smitteverntiltak, og forhåpentligvis
vil vi få se lavere smittetall i ukene framover. Men dette er ikke
sikkert. Situasjonen er fortsatt svært alvorlig, uavklart og usikker.
Vi må regne med å leve i en pandemisituasjon inntil vi har en virkningsfull
vaksine klar som er allment tilgjengelig. Dette i seg selv tilsier
at beredskapslovgivningen, herunder smittevernloven som vi diskuterer
i dag, i minst mulig grad bør endres nå. I verste fall kan det påvirke
vår evne til å håndtere pandemien.
Den 24. april
nedsatte regjeringen en uavhengig kommisjon for å få en grundig
og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering
av covid-19-pandemien. Koronakommisjonens sammensetning og mandat
ble nedsatt i tett dialog med partiene her på Stortinget. Kommisjonen
skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen av koronapandemien, bl.a.
hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte
og klarer å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene
ble identifisert og ivaretatt.
SVs representanter
peker på flere relevante problemstillinger ved smittevernloven,
bl.a. ivaretakelse av mindretallsrettigheter, høringsinstituttet
m.m. Smittevernloven ble riktignok revidert i 2019, slik det nettopp ble
referert til fra talerstolen, men siden da har man hatt en langvarig
pandemi, som vi nå er inne i. At smittevernloven bør revideres og
myndighetenes håndtering av pandemien evalueres, er for meg og for
Høyre åpenbart. Det sentrale spørsmålet som vi diskuterer i dag,
er om Stortinget bør revidere beredskapslovgivningen, herunder smittevernlovgivningen,
midt under en pågående pandemi der man akkurat nå er inne i bølge
nummer to i Europa og Norge.
Høyre avviser
ikke SVs forslag til endringer av smittevernloven, men mener dette
ikke er riktig tidspunkt. Smittevernloven og alle andre tilhørende
spørsmål og problemstillinger vedrørende myndighetenes håndtering
av koronapandemien bør derfor vurderes i etterkant av koronakommisjonens
konklusjoner.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Det er ikke noen
tvil om at koronapandemien har hatt påvirkning på samfunnet og folk
flest, og vi er nå inne i andre bølge hvor smitten øker. I mars
i år ble de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid innført,
og regjeringen fikk naturligvis også en rekke fullmakter for å håndtere
pandemien og smittespredningen i landet. Tiltakene gikk langt i
å begrense innbyggernes frihet, som f.eks. hytteforbud og besøksstans
på sykehjem, skoler og barnehager ble stengt, kulturlivet og næringslivet ble
hardt rammet av tiltakene, og mange sårbare grupper ble også skadelidende.
Smittevernloven
gir hjemmel for mange av tiltakene som er iverksatt for å bekjempe
utbruddet av viruset. Denne loven er en fullmakts- og beredskapslov
som gir lokale og sentrale myndigheter kompetanse til å iverksette
nødvendige smitteverntiltak. Fremskrittspartiet mener det er viktig
å sørge for en praksis der vedtak om svært inngripende nasjonale
tiltak som har store samfunnsmessige konsekvenser, innført med hjemmel
i smittevernloven, snarest mulig legges fram som sak og debatteres
i Stortinget. Vi forstår rett og slett ikke hvorfor Arbeiderpartiet
og regjeringen er motstandere av det.
Det er ikke noen
tvil om at koronapandemien har satt smittevernlovverket på prøve.
Likevel har lovverket på mange måter virket godt og sørget for at
myndighetene, både nasjonalt og lokalt, raskt har kunnet gjøre nødvendige
tiltak for å bekjempe en nasjonal smittesituasjon. Likevel er også
Fremskrittspartiet tydelig på at dagens lovverk ikke er tilpasset
en situasjon med en langvarig krise, og at fullmaktene derfor bør
begrenses for å sikre flertall bak beslutninger, og mer kontroll, åpenhet
og debatt.
Koronakommisjonen
skal grundig og helhetlig gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering
av pandemien. Når rapporten fra kommisjonen er levert, er det viktig
at regjeringen snarlig fremmer en helhetlig revisjon av smittevernloven
til behandling i Stortinget.
Vi understreker
også behovet for å vurdere retningslinjer som sikrer en praksis
der det enkelte kommunestyre blir involvert og ansvarliggjort for
kommunale vedtak innført etter smittevernloven – dette for å sikre en
bred demokratisk forankring og bevisstgjøring av kommunestyret.
Avslutningsvis
vil jeg understreke at Fremskrittspartiet mener det må være høring
når fullmaktslovene brukes, så langt det er mulig, og at det er
mulig å opprettholde høringsinstituttet også i krisetid, samtidig
som hensynet til effektiv saksbehandling ivaretas. Dette gjelder også
for nasjonale vedtak eller forskrifter hjemlet i smittevernloven,
hvis det er tidsmessig forsvarlig. Derfor fremmer vi forslag om
det, og jeg vil med det ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Da
har representanten Åshild Bruun-Gundersen tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Landets viktigste forsvarsevne
er at befolkningen ser at samfunnet har viktige kvaliteter det er
verdt å forsvare. Demokrati og åpenhet er, og bør være, våre verdier.
I dag skal vi stemme for dette.
SV foreslår åpne
politiske prosesser, hvor faktagrunnlaget er kjent, og hvor det
er de øverste folkevalgte institusjoner som fatter de sentrale beslutningene.
SVs forslag ville gitt regjeringen akkurat samme handlekraft mot
smitten som den har i dag, men sørget for en demokratisk sikkerhetsventil
i tillegg.
Et eksempel på
det er forslag nr. 7, om at regjeringen må offentliggjøre det faglige
grunnlaget for store inngrep, eller forslag nr. 5, som sier at store
inngrep i våre liv kan gjøres, men må også bli sendt til Stortinget
for å få en demokratisk kontroll.
Regjeringspartiene
har bare 33,6 pst. av folket i ryggen. To av tre av befolkningens
folkevalgte har ikke mulighet til å ha en demokratisk kontroll over
alle de store tiltakene som rammer folk. Jeg er særlig overrasket
over Arbeiderpartiet. Gahr Støre sa tydelig i debatten at inngripende
nasjonale tiltak bør bli sendt til Stortinget. Forslag nr. 2 er
at store nasjonale tiltak skal bli sendt til Stortinget. Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og SV fremmer dette forslaget.
Jeg er glad for
at SV får flertall for en helhetlig revisjon av smittevernloven.
Det tyder på at regjeringens maktmonopol på smitteverntiltak vil
forsvinne i framtiden. SV vil gjerne ha mer demokrati og åpenhet
nå, som flere eksperter har støttet. Pandemien vil vare, og vi må ikke
glemme demokrati og åpenhet i krisetider.
Jeg fremmer alle
SVs forslag i denne saken.
Presidenten: Da
har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp de forslagene han
refererte til.
Carl-Erik Grimstad (V) []: Det er med et visst ubehag
jeg tar ordet i denne saken, for mildt sagt har det vedtaket vi
gjør her i dag, sitt utgangspunkt i et ganske formålsløst oppdrag
å belemre Stortinget med akkurat nå. Jeg betoner «akkurat nå». Derfor
skal jeg være kort.
Regjeringen har
nedsatt en koronakommisjon. Den skal i løpet av våren levere en
rapport. I denne rapporten berøres det, så vidt vi er gjort kjent
med, bl.a. en del problematiske sider ved smittevernloven – deriblant noen
konstitusjonelle aspekter som det synes å være nødvendig å ta stilling
til, og som det er grunn til å berømme professor Holmøyvik for å
ha berørt.
Jeg kan ikke tenke
meg en situasjon der det er mer nødvendig å utvise selvkritisk innsikt
enn den vi i det siste året har vært igjennom. Derfor er det innrettet
en god og gjennomtenkt prosess, som regjeringen har all ære av.
Den prosessen er det SV med sitt forslag nå vil tukle med. Det får
partiet selvsagt ikke med seg et samlet storting på.
Det har endt i
et vedtak som bærer preg av en morken skinnfell som begynte sitt
liv som løve – i hvert fall i forslagsstillernes øyne. Det lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta
en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen
har levert sin rapport.»
Jeg har selvfølgelig
ikke noe problem med at dette får flertall. Det vil få flertall
med eller uten hjelp av SV. Men jeg har lyst til å si at den dagen
et parti tvinger meg, slik det heter i et medieoppslag i en herværende
kringkastingsstasjon, til å fatte et vedtak om at jorden er rund, kommer
jeg til å stemme nei – ikke fordi jeg vil reversere Pythagoras eller
Kopernikus, men rett og slett fordi Stortinget har mer fornuftige
ting å bruke tiden på, særlig i disse dager.
For dette er alvor.
110 pasienter ligger nå på sykehus i Norge, får vi melding om mens
vi debatterer denne saken. Hvis man vil endre spillereglene midt
i spillet, får man heller ta seg en tur til USA. Der tror jeg kanskje
man til og med ville fått med seg en regjering.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder):
Bakgrunnen for dette representantforslaget fra SV, om begrensninger
i regjeringens fullmakter i smittevernloven, er nok et ønske om
at Stortinget skal involveres tettere i de beslutninger om tiltak
som regjeringen fatter. I det opplever jeg også at det ligger en
kritikk mot at Stortinget ikke i tilstrekkelig grad blir involvert,
og derfor fremmes det forslag om å endre smittevernloven.
Jeg er uenig i
at vi skal endre beredskapslovgivningen mens vi står midt i en krise.
Krisen er ikke over. Derfor er det viktig at all krisehåndtering
foregår innenfor det regelverket vi har, innenfor de etablerte planene
vi har, og innenfor de beredskapssystemene vi har. Derfor mener
jeg det er uklokt å endre rammebetingelsene nå, mens vi står midt
i en krise.
Vi vet at tid
er en viktig faktor for å redusere smittespredning. Derfor må ofte
store beslutninger og små beslutninger, beslutninger som – ja –
vil påvirke ditt og mitt liv, tas raskt. De spørsmålene som reises
i dette representantforslaget, blir det viktig å diskutere. Og vi
skal få rikelig anledning til det når koronakommisjonen, eller Kvinnsland-utvalget,
er ferdig med sin evaluering av myndighetenes håndtering av koronakrisen.
Og når vi får den diskusjonen på bordet, kan det hende at vi alle
er enige med SV – eller eventuelt andre – om at vi kanskje må vurdere
endringer også i smittevernloven. Men jeg vil bare understreke at
midt under en krise er det, etter mitt syn, uklokt å endre rammebetingelsene.
Det kan skape usikkerhet, og i verste fall kan det føre til at vi
ikke evner å håndtere pandemien på en god nok måte.
Presidenten: Stortinget
tar da en pause i behandlingen av sak nr. 6, og det ringes til votering.
Det vart teke ein pause i debatten for å votere. Debatten heldt fram etter voteringa.
Statsråd Bent Høie []: Smittevernloven er en fullmakts-
og beredskapslov. Loven gir lokale og sentrale myndigheter kompetanse
til å iverksette nødvendige smitteverntiltak. Smittevernloven har
en ny bestemmelse i § 1-5, som ble tatt inn i forbindelse med en revisjon
av loven i 2019, og som begrenser fullmaktene i loven. Bestemmelsen
stiller bl.a. krav til at tiltakenes nødvendighet og forholdsmessighet
skal vurderes. Kravene i loven skal bl.a. sikre at samfunnets interesse
må veies mot enkeltmenneskers personlige integritet og rettsvern.
Smittesituasjonen
vurderes fortløpende, og når det er behov for justering av tiltakene,
er det innenfor et tidsrom som erfaringsmessig ikke medfører tid
til offentlig høring. Regjeringen har tilstrebet offentlig høring
av forslag til forskrifts- og lovendringer i forbindelse med håndteringen
av pandemien.
Smittevernloven
er en trinnmodell som innebærer at loven for det første regulerer
ansvar og oppgaver som gjelder i en normalsituasjon, for det andre
regulerer den særlige fullmakter for sykdommer som er definert som allmennfarlig
smittsom sykdom, og for det tredje aktiveres ytterligere fullmakter
dersom situasjonen defineres som et alvorlig utbrudd av allmennfarlig
smittsom sykdom.
Alle fullmaktene
i smittevernloven ble utløst ved at covid-19 ble definert som en
allmennfarlig sykdom 31. januar, og utbruddet er blitt erklært som
et alvorlig utbrudd. Vurderingene til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet
offentliggjøres i tråd med offentlighetsloven. Vurderingen som ligger
til grunn for tiltakene, offentliggjøres før tiltakene blir offentlige,
slik Stortinget også har vedtatt.
Etter at pandemien
kom til landet i februar, har vi opparbeidet oss erfaring med både
viruset og ulike smitteverntiltak. Likevel vet vi lite om hvordan
situasjonen vil utvikle seg, og hvilke smitteverntiltak vi må ta
i bruk framover. Jeg mener at smittevernloven ikke bør endres mens
vi fortsatt står midt i pandemien. De etablerte planene og beredskapssystemene
vi har, er basert på dagens lov. Det er uklokt å endre rammebetingelser mens
vi står i en krise. Endringer vil kunne skape usikkerhet og i verste
fall kunne påvirke vår evne til å håndtere pandemien.
Det blir imidlertid
viktig å diskutere disse spørsmålene veldig nøye når pandemien er
over og vi har fått en grundig evaluering fra Kvinnsland-utvalget.
Da vil jeg også si at vi sannsynligvis vil ha erfaringer fra denne
pandemien som er nyttige i en sånn evaluering, men jeg vil understreke
viktigheten av at denne loven også skal fungere under helt andre
pandemier enn den vi har nå. Det er derfor viktig at vi ikke tar
utgangspunkt i bare hvordan denne pandemien og dette viruset opptrer,
men også ser for oss scenarioer der det er helt andre pandemier
og helt andre virus som kommer til landet vårt.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingvild Kjerkol (A) []: Det er lett å forstå at det
er innført strenge besøksregler ved landets sykehus for å beskytte
svært syke pasienter mot covid-19-smitte, for å forebygge smittespredning
og det å unngå nedstenging av sykehusavdelinger. Men det er ikke
lett å forstå de strenge besøksreglene som enkeltsykehus praktiserer
overfor familier til innlagte pasienter som er ved livets slutt.
Mitt spørsmål til helseministeren er om han vil sørge for at familier
slipper å gå til media for å få igjennom sine helt grunnleggende
rettigheter når pappa eller mamma dør, med eller uten covid-19-smitte
i kroppen.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Bent Høie []: Det er gjort gjennom de retningslinjer
som gjelder på dette området. Der er det også klart at man skal
gå i dialog med den enkelte familie og prøve å finne løsninger.
Det er det som er vårt ønske når det gjelder både sykehusene og
de kommunale institusjonene.
Dette er fryktelig
vanskelig. Det er selvfølgelig aller vanskeligst for dem som står
i situasjonen. Men jeg må også si at det er nok vanskelig også for
dem som skal praktisere dette – i praksis – ute i sykehusene og
sykehjemmene våre. Dette er vanskelige avveininger som skal gjøres
hver eneste dag, og vi har ingen garantier for at det noen ganger
kommer til vurderinger som etterpå ikke framstår som de beste. Jeg
håper på en viss forståelse for at det av og til er vanskelig. Men
jeg opplever at man da prøver å rydde opp i dette så fort som mulig.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil gjerne spørja om det
same, for ein har i lang tid vist til retningslinjer. Det gjaldt
òg i vår da det kom melding om at gamle døydde aleine på sjukeheim
under pandemien. No ser vi òg at det er heilt urimelege restriksjonar
rundt dødsfall som skjer i sjukehusa våre og på sjukeheimar i dag, der
dei pårørande ikkje får vera til stades – dei aller næraste.
Så er svaret
retningslinjer. Men ein må ta inn over seg at dei retningslinjene
som er komne frå direktoratet, har ikkje fungert sånn som vi ønskjer.
Spørsmålet mitt er: Skal ein igjen vise til retningslinjer som igjen
ikkje verkar? Vi kan ikkje forsvara lenger at vi ikkje klarer å
få til ordentlege forhold rundt dødsfall under ein pandemi, og eg
vil spørja statsråden kva han akter å gjera konkret for å sørgja
for det.
Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at det ikke er grunnlag
for å si at retningslinjene generelt ikke virker. Eksemplene vi
får på at noen kommuner praktiserer retningslinjene strengere enn
det det er grunnlag for, har vi bedt fylkesmennene om å følge opp
og kartlegge fortløpende – slik at vi kan vurdere det. Så vil jeg oppfordre
litt til at man også tenker på at de som gjør disse vurderingene,
ikke alltid står i like enkle situasjoner. Det er veldig mange ulike
vurderinger som skal gjøres. Noen ganger gjør man vurderinger som
etterpå ikke framstår som helt kloke, og da oppfatter jeg også at veldig
mange revurderer det. Men å bruke det som en sånn generell beskrivelse
av situasjonen i helsetjenesten, det mener jeg ikke det er grunnlag
for. Alle står i vanskelige situasjoner nå. Jeg håper at vi kan
snakke om dette på en måte som gjør at man også reflekterer litt
over at de som skal ta disse beslutningene i møte med de pårørende,
også står i vanskelige avveininger. Og mitt inntrykk er at de i
all hovedsak kommer til kloke konklusjoner.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har ikkje noko ønske om
å ta dette opp i Stortingets spørjetime, men når det er slik at
pårørande må gå til media for å få ting endra, kjem jo også vi i
eit ansvarsforhold for at dette praktisk ikkje fungerer, sjølv om
det sikkert fungerer bra mange plassar.
Men eg har eit
anna spørsmål, som går på sjølve saka i dag. Eit forslag som kjem
til å få fleirtal, er at ein ber regjeringa om å starta ein revisjon
av smittevernlova når koronakommisjonen har levert sin rapport –
altså ikkje endra lova her og no, men allereie no varsla at vi synest
at det er så mange ting no som vi har erfaringar med, så vi treng
ein lovrevisjon. Dette har eg ikkje høyrt at statsråden har slutta
seg til, og regjeringspartia står òg ute. Er det slik at statsråden
eigentleg er ueinig i at vi treng ein lovrevisjon? Er det slik at
statsråden vil venta og sjå til koronakommisjonen leverer sin rapport,
og ikkje synest det er noko som er betenkjeleg rundt lova og korleis
den fungerer i langvarige kriser?
Statsråd Bent Høie []: Tvert imot, jeg har helt siden
vi satte ned Kvinnsland-utvalget, sagt at det er behov for å evaluere
alt rundt håndteringen av dette, både min håndtering og andres håndtering,
og om vi har et godt nok lovverk og beredskapssystem. Det er derfor
regjeringspartiene stemmer imot et forslag som i realiteten slår
inn åpne dører. Vi hadde ikke satt i gang dette arbeidet hvis vi
ikke mente det. Dette har jeg også sagt i debatter som representanten
har deltatt i i media.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Regjeringen har foreslått
og fått flertall for å endre smittevernloven i pandemien både gjennom
koronaloven og gjennom den midlertidige loven om karantene og isolasjon.
Regjeringen og andre sier at vi ikke bør endre loven nå. Men vi
har endret loven, sammen. Hvorfor er regjeringen for å endre loven
for karantene og isolasjon, men imot endringer med mer åpenhet og
mer demokrati, som vil gi samme handlekraft mot smitten som regjeringen
har i dag?
Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter ikke at de endringene
går inn på den grunnleggende beredskapshåndteringen, mens det er
jo det SVs forslag har som utgangspunkt å gjøre. Det betyr at jeg
mener at den type endringer bør en ta når en har fått evaluert dette,
men ikke bare evaluert denne situasjonen. På samme måte som da Stortinget
behandlet loven i 2019, er det jo med utgangspunkt også i andre
mulige situasjoner, og det er derfor jeg understreker at vi når
vi skal gjøre denne jobben etter denne pandemien, ikke bare må ta
utgangspunkt i at vi tror at vi får en lik pandemi tilbake. Vi kan
også få en helt annen pandemi. Jeg har sett med egne øyne hvordan
en pandemi fungerer i et annet samfunn, nemlig i Sierra Leone i
2015, da det var et helt annet virus, med helt andre konsekvenser,
som berørte det samfunnet. Vi er også i Norge nødt til å ha beredskapslover
og et system for å kunne håndtere den type virus og pandemi.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Forslaget vil gi samme
handlekraft mot smitten. Hvorfor har regjeringen ikke tatt initiativ
til å forankre den nasjonale strategien i Stortinget? Den legger
jo føringer for hvordan håndteringen skal være, og kunne blitt forankret
i Stortinget. I tillegg inneholder strategien den strengeste av FHIs
modeller. Det er åpenbart et rent politisk valg, med vidtrekkende
konsekvenser.
Hvorfor har den
nasjonale strategien ikke gått til Stortinget?
Statsråd Bent Høie []: Fordi det er regjeringens
strategi for håndtering av pandemien, og det er regjeringens ansvar
å lage den typen strategier. Men alt vi gjør, er offentlig. Jeg
mener det er feil når representanten hevder at ting skjer skjult,
at det ikke er åpent, og at det ikke er åpent for debatt. Regjeringens
beslutningsgrunnlag på disse områdene er offentlig, og alle kan
stille spørsmål til det.
Det er også grunn
til å reflektere over – jeg ville i hvert fall ha gjort det hvis
jeg nå var stortingsrepresentant og ikke statsråd – Stortingets
kontrollfunksjon. Stortinget har en viktig rolle i å kontrollere
regjeringen, og hvis alle regjeringens beslutninger som er på det
nivået som det her er snakk om, f.eks. regjeringens egen strategi,
skulle vært forankret i Stortinget, ville Stortinget ha satt til
side sin egen kontrollfunksjon overfor regjeringen i etterkant av
dette. Det mener jeg det er grunn for Stortinget til å reflektere
over når en diskuterer hvilke saker som skal til Stortinget, og
hvilke saker som skal avgjøres av den utøvende makten i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det er eit stort fleirtal i
salen som meiner det er uklokt å endra rammevilkåra under ein pandemi,
men mitt spørsmål er kvifor det same fleirtalet ikkje går inn for
forslaget om å gjera ein heilskapleg revisjon av smittevernlova
etter at koronakommisjonen har levert sin rapport. At berre Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Senterpartiet står inne i det forslaget, synest
eg er uforståeleg. Ut frå det som regjeringspartia har sagt, hadde
eg trudd at dei òg kunne ha stemt for det forslaget. Eg har ikkje
høyrt statsråden seia at det skal skje ein heilskapleg revisjon.
Han har sett ned ein koronakommisjon, og så får vi sjå kva dei kjem
med. Dette er ei bestilling eg trur er veldig grei å få gjennomført.
Så til forslaget
om å be regjeringa, innanfor dagens lovverk, sørgja for ein praksis
der særleg inngripande tiltak som har store samfunnsmessige konsekvensar,
snarast mogleg vert lagde fram for Stortinget som sak og til debatt:
Eg synest òg det er uforståeleg at Arbeidarpartiet ikkje støttar
dette forslaget. Det er jo nettopp dette partileiaren har sagt i
debattar, at han ønskjer å få dei store sakene til Stortinget. Det
treng ein ikkje å endra lova for å få til. Det kan regjeringa gjera,
for det er ikkje lovstridig.
Mitt poeng er
at da vi i vår gjorde den største nedstenginga av Noreg sidan den
andre verdskrigen, utan at ein trong å leggja det fram til debatt
i Stortinget, burde regjeringa kunne ha gjort det da. Eg snakkar
ikkje om dei enkelte innstrammingane som kjem frå uke til uke, men
viss det skjer store nedstengingar av landet igjen, bør ein sjå
om ein ikkje innanfor dagens lovverk kan forankra det og dei vedtaka
som da vert gjort, i Stortinget.
Til forslag nr. 3,
om at høyring skal vera normalen, påpeiker Senterpartiet at det
er gjeldande rett i dag etter forvaltningslova § 37, og at den òg
skal gjelda vedtak etter smittevernlova.
Til forslag nr. 7,
om å offentleggjera det faglege grunnlaget: Senterpartiet meiner
at det er nok å endra praksis. Det er ikkje behov for å endra lova
når vi har fått dette til i praksis.
Elles er det
interessant at professor Eirik Holmøyvik viser til ein annan måte
å endra smittevernlova på, etter modell frå beredskapslova, og ikkje
slik som SV føreslår, å gjera det etter modell frå koronalova. Det
er òg usikkert om SV meiner at ting som kommunestyra har vedteke,
ikkje berre regjeringa, skal til Stortinget. Så det er litt upresise
forslag i tillegg.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, sjå tysdag 17. november