Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vert det
– innanfor den fordelte taletida – gjeve høve til replikkordskifte
på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for saken):
Forslaget om direkte oppgjør innebærer at stønad til helsetjenester
etter folketrygdloven kapittel 5 skal bli framsatt av og betales
direkte til tjenesteyteren. Det betyr at pasienter og andre som
trenger hjelp, ikke trenger å legge ut for behandling for deretter
å kreve refusjon av Helfo. Hele komiteen mener at endringene vil skape
en enklere hverdag for dem som trenger helsetjenester etter folketrygdloven
kapittel 5. Det vil også effektivisere forvaltningen.
Det er dessverre
blitt en feil i merknaden i komiteens innstilling på side 5 under
kapitlet om tjenesteyteren. Det står i fjerde avsnitt at tre grupper
har unntak fra direkte oppgjør. Det er kommuner, logopeder og audiopedagoger,
og tjenesteytere som har en månedlig refusjonsinntekt på under 40 000
kr. Dette er feil. Disse tre gruppene blir omfattet av plikten til
direkte oppgjør og får ingen form for unntak fra denne plikten.
Alle som skal praktisere for trygdens regning, må heretter ha et direkte
oppgjør, og det blir ikke lenger mulig å sende krav per papir, minnepenn
mv.
Det korrekte skal
derfor være at disse tre gruppene får unntak fra hovedregelen om
innsending av standardisert melding med oppgjørskrav kryptert over
sikkerhetsnett. Disse tre gruppene kan framsette oppgjøret gjennom
en sikker opplastningstjeneste i regi av Helfo.
Jeg håper at jeg
med denne presiseringen kan bidra til å klargjøre hva som gjelder.
Komiteen har fått
gode innspill fra FFO og Tannlegeforeningen i den digitale høringen
vi hadde. Hele komiteen støtter å endre folketrygdloven for å ha
krav til direkte oppgjør.
Nå har jeg holdt
et saksordførerinnlegg, og jeg tegner meg til et nytt innlegg der
jeg gjør greie for SVs ståsted.
Jeg fremmer forslaget
i innstillingen.
Presidenten: Då
har representanten Nicholas Wilkinson teke opp det forslaget SV
er ein del av.
Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Dette er en sak som
omhandler endringer i folketrygdloven om krav til direkte oppgjør.
Det meste av de om lag 35 mrd. kr som ytes i stønader til helsetjenester
etter kapittel 5 i folketrygdloven, håndteres gjennom direkte oppgjør.
Likevel kommer det fortsatt et betydelig antall individuelle refusjonskrav
fra brukerne, noe som krever omfattende manuell behandling av refusjonskravene.
Dette arbeidet er tidkrevende både for brukerne og for forvaltningen.
Forslaget vi diskuterer
her i dag, innebærer at tjenesteyterne som vil yte tjenester for
trygdens regning etter folketrygdloven kapittel 5, skal ha plikt
til å ha direkte oppgjør, slik at brukeren ikke trenger å legge
ut for behandling for deretter å kreve refusjon av Helseøkonomiforvaltningen,
ofte forkortet Helfo.
Høyre er glad
for at en enstemmig helse- og omsorgskomité støtter lovendringsforslagene.
Endringene vil skape en betydelig enklere hverdag for dem som trenger
hjelp, samtidig som det bidrar til å effektivisere forvaltningen.
Det er viktig
å understreke at forslaget ikke gjelder andre deler av folketrygdloven
enn direkte oppgjør, og at målet med lovendringen er at brukernes
rettigheter ikke skal begrenses. Et flertall i komiteen mener at
det ikke skal være brukerens ansvar å vite hvilke tjenesteytere
som har direkte oppgjør, og ønsker dermed at tjenesteytere skal
ha opplysningsplikt på forhånd før en mulig refusjonsbehandling
starter. Høyre er ikke en del av dette flertallet.
Det er riktig
at en pasient med lovendringen ikke vil få refusjon dersom han eller
hun benytter seg av en tjenesteyter uten direkte oppgjør. Fra Høyres
side vil vi derfor påpeke at helsepersonell har et ansvar her og
skal etter helsepersonelloven § 6 sørge for at helseplikten ikke
påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendige
tidstap eller utgift. Denne plikten gjelder også ved ytelse av helsehjelp
til den enkelte pasient. Det samme gjelder tannleger og tannpleiere,
som har en selvstendig forskriftsfestet plikt til å vurdere hvorvidt
et medlem har en tilstand som gir krav på stønad.
Forslag om at
tjenesteyter skal ha opplysningsplikt er et for inngripende tiltak
for flere helprivate tjenester som ikke har offentlig avtale. Høyre
støtter derfor ikke dette forslaget.
Uavhengig av dette
er det et godt lovendringsforslag fra regjeringen som legges fram
her i dag, som både kutter byråkrati og forenkler hverdagen til
pasienten.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Kapittel 5 i folketrygdloven
gjelder for dem som trenger ulike helsetjenester, og gjelder bl.a.
legemidler, medisinsk utstyr, private laboratorier og røntgeninstitusjoner,
tannhelse, psykolog, fysioterapeut og kiropraktor.
Regjeringen har
fremmet et forslag om forenklinger for brukerne ved at tjenesteyterne
som vil yte tjenester for trygdens regning, skal ha plikt til å
ha direkte oppgjør. Refusjonen skal i sin helhet håndteres mellom
tjenesteyteren og Helfo. Det er bra.
Samtidig betyr
det at det er brukernes ansvar å velge tjenesteytere som har direkte
oppgjør. Det er ikke alltid like lett å orientere seg i lovverket.
Selv om det alltid har vært slik at ved bruk av enkelte tjenesteytere
må bruker selv ta regningen, synes vi ikke det er for mye forlangt
at dette kommer tydelig fram hos private dette gjelder. Ved å innføre
krav om full åpenhet unngår vi uheldige misforståelser.
Tannhelsehjelp
utgjør det største fagområdet, som også er blant de mest tidkrevende
stønadsområdene for forvaltningen. Flere brukere får bistand av
tannleger eller tannpleiere til å søke om individuell stønad. Det
er også innenfor dette området jeg personlig har opplevd at de fleste
brukerne forteller at de ikke har fått informasjon om at de kunne
fått deler av behandlingen refundert.
Fremskrittspartiet
er også med og fremmer forslag om at regjeringen skal gjennomføre
en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling.
Vi registrerer at regjeringspartiene mener at en helhetlig gjennomgang
av alle folketrygdens ulike innslagspunkter for tannbehandlingsrefusjon
er både er tid- og ressurskrevende, og viser til at det bl.a. er
15 ulike innslagspunkter for refusjon regulert i forskrift.
Det er nettopp
dette som er Fremskrittspartiets bekymring. Mange klager over manglende
støtte til tannbehandling, samtidig som vi faktisk bruker ganske
store beløp på dette.
De siste årene
er det gjort både utvidelser av tannhelsetilbudet og endringer i
gjeldende lovverk. Hele veien har tannlegene ment at ordningene
ikke er treffsikre. Vi mener derfor at det nå er helt nødvendig
at vi får en skikkelig gjennomgang. Jo mindre oversiktlig en ordning
er, jo større sjanse er det for at den ikke er god. At dette anses
som en nesten uoverkommelig oppgave å gå gjennom, er grunn nok til
faktisk å gjøre det.
Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar denne
saka. Vi meiner det er ei veldig god sak, som fører til både forenkling
og innsparingar i helseforvaltinga. Vi meiner at det å få plikt
til direkte oppgjer er noko som er heilt rimeleg å påleggja.
Så er det ein
del ting i innstillinga som eg vil nemna, som Senterpartiet er med
på. Vi har gjort denne saka endå betre ved å slå fast at det er
tenesteytar som har opplysningsplikt til brukar om tenesteytar har
direkte oppgjer – eller spesielt når ein ikkje har det, at det ansvaret
ikkje skal leggjast over på pasienten og brukaren. Det meiner eg
er ei forbetring med denne lovendringa.
Så har vi skrive
i innstillinga om ei bekymring for eventuelle konsekvensar for tannlegetilbodet
i distrikta. Dette er òg ganske detaljert opplyst om i proposisjonen, at
dette har vorte problematisert i høyring. Det står i forslaget om
ei kommuneoversikt over tannlegar som har rett til refusjon for
tannbehandling. Basert på dette meiner departementet at risikoen
for svekking av distriktstannlegetilbodet er lågt, og at sjølv i
småkommunar sender dei fleste tannlegar i dag inn oppgjeret direkte via
Norsk Helsenett. Men dette er vår bekymring, for dersom tannlegetilbodet
vert svekt i distrikta, er det eit politisk ansvar å hindra ei slik
eventuell utvikling. Difor har vi fremja forslag der vi
«(…) ber regjeringen følgeevaluere
om hvorvidt endring av folketrygdloven med innføring av krav om direkte
oppgjør svekker tannlegetilbudet i distriktskommuner.»
Dette forslaget
er tatt opp. Dette er i alle fall det som vi har spesielt å utsetja
på denne saka. Elles er det ei veldig god sak frå regjeringa.
Statsråd Bent Høie []: Lovforslaget som Stortinget
har til behandling i denne saken, vil effektivisere forvaltningen
og skape en enklere hverdag for innbyggerne. Regjeringen foreslår
endringer i folketrygdloven om krav til direkte oppgjør. Med dette
menes at krav om stønad til helsetjenester etter folketrygdloven kapittel
5 skal framsettes av og utbetales direkte til tjenesteyteren eller
behandleren. Som vilkår for rett til stønad foreslås det at den
som yter tjenesten, har direkte oppgjør. Videre foreslås det hjemmel
til å gi forskrift om plikt til å ha direkte oppgjør for leger som
har fastlegeavtale med kommunen, fysioterapeuter som har avtale
med kommunen om driftstilskudd, og lege- og psykologspesialister
som har avtale med et regionalt helseforetak om driftstilskudd.
En slik plikt er foreslått i forskrift om trygderefusjon for leger
mv.
Forslagene har
vært ute på høring. Flertallet av høringsinstansene støtter forslagene.
Noen få mener forslagene medfører at rettigheter svekkes. Det er
et klart mål at så ikke skal skje. Retten til stønad står fast,
men man må bruke tjenesteytere med direkte oppgjør. De fleste tjenesteytere
har det. Noen få påpekte at digital kravinnsending har betydelige
kostnader. Til det vil jeg svare at vi foreslår en gratisløsning
for tjenesteytere med refusjonskrav under 40 000 kr per måned.
Jeg er glad for
at komiteen enstemmig støtter regjeringens forslag. Komiteens flertall
ønsker en gjennomgang av folketrygdens stønadsordninger for tannhelsetjenester.
Jeg er enig i behovet, men ting må gjøres i riktig rekkefølge. Stortinget
bør først ta stilling til kriterier for prioritering i tannhelsetjenesten.
Regjeringen tar sikte på å legge fram stortingsmelding om prioritering
i 2021, men arbeidet har vært påvirket av pandemien. Dernest mener
jeg det er uheldig om gjennomgangen avgrenses til folketrygden.
En enhetlig gjennomgang bør også omfatte grupper med rettigheter
etter tannhelsetjenesteloven. En forsvarlig gjennomgang slik flertallet
foreslår, såfremt fag- og brukermiljøer skal involveres, forutsetter
også vesentlig mer tid enn det forslaget til anmodningsvedtak legger
opp til.
Avslutningsvis
vil jeg understreke betydningen av et fungerende kontroll- og sanksjonsregime.
Folketrygdens refusjonsordninger er tillitsbaserte, men kravet om at
utførende behandler skal sende inn krav om refusjon, er svært viktig.
Det gjør det mulig å ettergå at behandleren har rett til å kreve
refusjon og riktig kompetanse til å utføre behandlingen. Å lempe
på disse kravene er å lempe på kontrollen med bruk av fellesskapets
midler og å redusere pasientsikkerheten.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon,
FFO, har anmodet komiteen om at private tjenesteytere skal opplyse
om de har direkte oppgjør eller ikke, og hva det innebærer, og at
det ikke skal være brukerens ansvar. FFO sendte også løsninger og
råd til regjeringen da regjeringen lagde saken. Hvorfor ville ikke
regjeringen og helseministeren følge rådene fra FFO?
Statsråd Bent Høie []: Vi oppfatter at dette er godt
ivaretatt. Vi er opptatt av at forslaget ikke skal medføre at brukers
rettigheter innsnevres. Samtidig er det viktig at tiltakene ikke
er for inngripende for tjenesteyterne, og det er det vi har prøvd
å balansere i denne saken.
Helsemyndighetene
har selvfølgelig ansvar for å opplyse befolkningen om endringen
i loven, men også helsepersonell har dette ansvaret. Helsepersonelloven § 6
skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon,
trygden eller andre unødvendige tidstap eller utgift. Det gjelder
også for dette området.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Forslaget fra regjeringen
er godt, men det var et stort problem. Mange sårbare pasienter kunne
blitt påvirket av forslaget fra regjeringen, men flertallet i komiteen
rydder opp når regjeringens forslag ikke er bra for pasientene.
Forslaget fra
regjeringen var at brukerne måtte velge hvilke tilbydere som skal
ha direkte oppgjør. Hvis pasientene valgte feil, måtte de betale
av egen lomme. Det kan koste mange titusener av kroner. Tror statsråden
at Magda på 90 år kan sjekke ut hvilke tjenesteytere som har direkte
oppgjør eller ikke? Tror statsråden at de som har språkproblemer,
kan søke og finne ut hvilke tjenesteytere som har direkte oppgjør?
Jeg tror ikke det. FFO, som representerer de som har funksjonsnedsettelser, foreslår
at det ikkeskal
være brukernes ansvar. Det må være de som behandler, som må ta ansvaret
for at sårbare brukere ikke må betale av egen lomme.
Jeg er stolt av
at flertallet i komiteen sier tydelig i merknad at ansvaret skal
ligge på tjenesteyteren, ikke brukeren. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og vi i SV har jobbet godt sammen, og FFOs innspill
får flertall i denne salen. Disse partiene tok ansvar for de sårbare
pasientene. Takk for samarbeidet!
Komiteen fikk
også viktige innspill fra Tannlegeforeningen. Det har vært tilfeller
der tannbehandlere har fått tilbakebetalingskrav om store summer
for formalfeil, også når det er enighet om at pasientene har fått oppfylt
sine rettigheter, at staten har betalt ut riktig sum, og at ordningen
ikke har blitt misbrukt.
Jeg er bekymret
over at flere tannleger vil gå ut av ordningen hvis dette fortsetter.
Samme flertall, utenom regjeringspartiene, vil ha en helhetlig gjennomgang
av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Vi mener ordningen
bør bli forenklet, noe som vil føre til at vi får flere tannleger
som kan hjelpe dem som trenger det aller mest.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, sjå voteringskapittel