Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Først vil
jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, som er et representantforslag
fra SV om rettslig amnesti mot anmeldelse og straffeforfølgelse
for egne brukerdoser til personer som yter assistanse til rusbrukere
hvor det er fare for liv og helse.
Komiteen oppfatter
forslagsstillerne dit hen at det i påvente av rusreformen ønskes
et rettslig amnesti for dem som yter hjelp til rusbrukere som trenger
helsehjelp, slik at disse ikke risikerer å bli straffeforfulgt av
politiet for besittelse av egne brukerdoser av narkotika. Forslagsstillerne
mener dette vil bidra til at flere rusmisbrukere kan få raskere
og bedre helsehjelp, og at terskelen for å kontakte politi og helsevesen
blir lavere.
Jeg er enig i
at problemstillingen om straffeforfølging som hinder for å oppsøke
helsehjelp for narkotikaproblemer skal tas på alvor, og viser i
den anledning til regjeringens ønske om å gjennomføre en rusreform.
I påvente av reformen er likevel rettstilstanden slik at Riksadvokaten
i rundskriv 2/2014 om narkotikasaker har vært tydelig på at politiet
skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene.
Vi har forståelse
for at Riksadvokatens rundskriv ikke nødvendigvis er kjent blant
gruppen av rusmisbrukere representantforslaget retter seg mot, men
understreker at dette skal være gjeldende praksis hos politiet, slik
det er instruert fra øverste påtalemyndighet.
I statsrådens
brev til komiteen vises det også til at dette har vært gjeldende
praksis siden 2014, og at oppfatningen er at politiet ikke anmelder
personer som har bistått i en nødssituasjon. En kan imidlertid ikke
utelukke at slike tilfeller unntaksvis har forekommet.
Som sagt er jeg
enig i at problemstillingen må tas på alvor, men jeg er også enig
med statsråden i at det vil være både unødvendig og ressurskrevende
å igangsette et lovarbeid knyttet til dette, når problemstillingen
ser ut til å være ganske liten og regjeringen likevel skal komme
til Stortinget med forslag til vedtak og lovendringer i tilknytning
til rusreformen.
Solveig Schytz (V) []: Allerede da Odd Einar Dørum
var justisminister, for snart 20 år siden, ble det understreket
at politiet ikke skulle grave i lommene til rusavhengige mennesker
etter brukerdoser, men heller prioritere alvorlige narkotikaforbrytelser.
Riksadvokaten understreket også i sitt rundskriv fra 2014 at politiet
skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene, og det
er gitt klar instruks fra øverste påtalemyndighet om at politiet
ikke skal prioritere straffeforfølging av mennesker med alvorlige
narkotikaproblemer.
Spørsmålet om
straffeforfølging er til hinder for å oppsøke helsehjelp for narkotikaproblemer,
må tas på alvor. Selv om det trolig forekommer sjelden, ser vi imidlertid
av og til tilfeller der politiet anmelder personer som er ruspåvirket
og trenger helsehjelp. Jeg forstår at det kan føre til at færre
ønsker å ta kontakt når de trenger hjelp, og det er alvorlig.
Det er derfor
regjeringen nå skal legge fram en rusreform, fordi mennesker som
har rusproblemer, skal få hjelp og ikke straff, og fordi det må
bli lettere å søke hjelp og få hjelp uten å måtte være redd for
å bli straffet. Det gjelder både dem som har alvorlige rusproblemer, dem
som akkurat har innsett at de er i ferd med å få et rusproblem,
eller har innsett at de har det, eller pårørende som er bekymret
for noen som ennå ikke forstår at de er i ferd med å få et rusproblem.
De må kunne søke hjelp uten å måtte frykte straff.
Det vil være både
ressurskrevende og unødvendig å sette i gang et eget lovarbeid om
de spesifikke problemstillingene som forslagsstillerne reiser her,
når vi vet at regjeringen nå arbeider med å legge fram for Stortinget en
rusreform med en rekke forslag til lovendringer på dette området.
Jeg ser fram til at regjeringen legger fram sitt forslag til rusreform,
og jeg håper at det ikke er lenge til den kommer til Stortinget.
Presidenten: Neste
taler er representanten Petter Eide.
Petter Eide (SV) []: Tusen takk, president, og god
formiddag!
Vi i SV legger
her fram et forslag til en midlertidig lov i påvente av rusreformen.
Vi er kjent med det forhold at rusavhengige i byene våre, som gjerne
er sprøytenarkomane, av og til observerer risiko for død og trussel
mot helse, gjerne også overdose. Vi mener – og har også observert
– at flere av dem er engstelige for å ta kontakt med helsevesenet
av redsel for selv å bli straffeforfulgt.
I sommer var jeg
ute på gata i Oslo sammen med noen representanter for organisasjonene
som jobber med dette, og jeg påtraff en gruppe med sprøyteavhengige.
Mens jeg var der, fikk den ene personen en sprøyte i halsen og fikk
et alvorlig krampaktig anfall mens hun lå der. Selvfølgelig var
vi som var rundt dem, veldig, veldig engstelige for at det kunne
skje noe, men hun kom heldigvis til hektene veldig fort etterpå.
Det er nettopp i denne typen situasjoner vi ønsker å tilby en form
for rettslig amnesti for dem som observerer slike ting i gata.
Norge er på overdosetoppen
i Europa. Vi har 260 overdoser i Norge i året, og vi tror at dette
kunne vært redusert hvis vi hadde greid å redusere frykten blant
de andre rusavhengige, slik at de lettere kunne ta kontakt. Forslaget
vårt legger opp til at det skal være en rettslig beskyttelse for
dem som tar kontakt, slik at de selv ikke trenger å være engstelige
for å tilkalle helsevesenet.
Så ser jeg at
det i merknadene fra de andre partiene, fra regjeringspartiene osv.,
og også Arbeiderpartiet, henvises til et rundskriv fra Riksadvokaten,
som har instruert politiet om ikke å straffeforfølge denne type
hendelser. Det er helt riktig, og det er vel og bra at det er slik. Men
det er altså ikke slik at de rusavhengige på gata i Oslo leser rundskriv
fra Riksadvokaten – de gjør faktisk ikke det. Uavhengig av hva som
er beskjeden fra Riksadvokaten til politiet, er det sånn at den
frykten er der. Det er en opplevelse av en frykt som de har. Mange
av de rusavhengige i byene våre har vært rusavhengige og levd i det
miljøet i mange, mange år, og de har opplevd politiet som en fiende
i mange år. De opplever ikke at de nødvendigvis får den beskyttelsen
de trenger hvis de varsler i denne typen saker.
En amnestilov,
som vi er kjent med fra andre land, vil på en helt annen måte sende
et tydelig signal til denne gruppen om at de trygt kan varsle, de
kan ringe nødtelefonnummeret eller kontakte ambulanse hvis de opplever
at dette er nødvendig. Jeg mener at det er helt nødvendig at vi
gjør dette nå for å beskytte denne gruppen.
Så er det også
sånn at vi skal behandle deler av dette når vi skal behandle rusreformen.
Det er usikkert når den kommer til Stortinget, og det kan gå mange
liv tapt før Stortinget får vedtatt en rusreform.
Vårt forslag i
denne saken er at vi ber Justisdepartementet om å lage en midlertidig
lov. Det trenger ikke å være et stort og omfattende lovarbeid, for
det skal være midlertidig og gjelde fram til vi får en gjeldende
rusreform, som kanskje – og forhåpentligvis – også vil gi denne
form for rettslig beskyttelse.
Med dette legger
jeg fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Bent Høie []: Regjeringen arbeider med en
rusreform der straff for bruk av narkotika skal erstattes med hjelp,
behandling og oppfølging. Representantene tar opp en viktig problemstilling,
og jeg vet at det er gjort undersøkelser, der det framkommer at
noen kan vegre seg for å tilkalle hjelp av frykt for å bli anmeldt
for egen bruk. Dette er selvsagt problematisk. Jeg er imidlertid
svært usikker på om omfanget er så stort at det tilsier at noe må
gjøres med dette nå, i påvente av rusreformen. Det såkalte opportunitetsprinsippet
lar polititjenestepersoner bruke et visst skjønn ved tjenesteutøvelse,
bl.a. om hvorvidt det i en gitt situasjon foreligger en plikt til
å inngi anmeldelse på alle straffbare forhold som vedkommende måtte
ha iakttatt. Det gjelder også for en persons antatte bruk eller besittelse
av narkotika i en nødsituasjon der vedkommende har tilkalt politiet.
Å skulle regulere
dette skjønn i form av et slikt amnesti som foreslås for narkotikaovertredelser
alene, vil også kunne være problematisk. Det kan tenkes at tilsvarende
tilfeller kan oppstå der andre straffbare forhold enn bruk og besittelse
kan avdekkes. Det vil da bli et spørsmål om en slik bestemmelse
burde gjelde generelt ved nødsituasjoner, noe som igjen kan by på
andre rettslige utfordringer. Påtalemyndigheten skal også i sin tur
vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å påtale forhold eller om
det bør gis påtaleunnlatelse.
Min konklusjon
er derfor at en slik bestemmelse verken framstår som hensiktsmessig
eller nødvendig nå når vi er i gang med arbeidet med en ny rusreform,
noe som vil være et stort og viktig arbeid som også vil møte denne
problemstillingen.
På samme måte
som Riksadvokaten har vært klar i sin tale om hvordan politiet skal
forholde seg til personer i det åpne rusmiljø, er det min oppfatning
at dette heller er et spørsmål om føringer fra øverste påtalemyndighet
om hvordan polititjenestepersoner skal prioritere å utøve sitt skjønn
i slike tilfeller.
Jeg mener at det
å sette i gang et stort lovarbeid om dette nå når egentlig vår hovedoppmerksomhet
er på å legge fram lovgrunnlaget for en rusreform før sommeren,
ikke vil være en riktig prioritering.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Petter Eide (SV) []: Det er kjent at helseministeren
og SV er på samme side i denne saken. Vi ønsker en rusreform, og
vi ønsker selvsagt også at rusavhengige ikke skal være engstelige
for å ta kontakt med helsevesenet hvis de observerer farlige situasjoner. Uenigheten
her handler egentlig om behovet for å lage et lovarbeid akkurat
nå, eller om vi kan vente på rusreformen.
Mitt spørsmål
til helseministeren er: I påvente av rusreformen, hvilke initiativ
kan han ta for nettopp å beskytte denne gruppen på en enkel måte?
Vi har tydelige indikasjoner, også fra rusavhengiges egne organisasjoner,
om at dette er en utfordring. Jeg etterlyser en aktiv og litt pågående
holdning fra helseministeren om hvilke tiltak han vil gjøre nå for
å komme dette problemet i møte, i påvente av lovarbeidet med rusreformen
senere.
Statsråd Bent Høie []: For det første vil jeg veldig
sterkt understreke at alle kan ta kontakt med helsevesenet uten
å være redd for å bli anmeldt eller få reaksjoner. Det som mer er
problemstillingen her, er om politiet kommer til stedet og hva de
gjør. Her mener jeg det ligger veldig klare føringer fra den øverste
påtalemyndigheten i denne type spørsmål, så jeg tror det handler
vel så mye om at vi alle sammen bidrar til å trygge miljøet, at
det er holdningen. Representanten har helt rett i at rusavhengige
veldig sjelden leser rundskriv fra Riksadvokaten, det tror jeg vi
alle skal erkjenne, men å få ut den type informasjon og skape trygghet om
at det er praksisen, tror jeg vi alle sammen kan bidra til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Vår jobb er å hjelpe
folk. Vår jobb er å lage lover og regler for at flere kan få hjelpen
de trenger. Forslaget fra oss i SV er for å hjelpe folk. Forslaget
er at de som vil hjelpe, ikke skal være redde for å snakke med politiet
eller rope om hjelp. Nå vet vi at mange er redde, siden de som bruker ulovlige
rusmidler, kan bli sperret inne hvis de roper om hjelp og prøver
å kontakte politiet. Vi har sett forferdelige saker om personer
som kunne ha blitt reddet hvis de, eller folk rundt dem, visste
at de ikke ville bli straffedømt da de ringte offentlige myndigheter.
Mange, mange land
har en eller annen form for «Good Samaritan law»: Australia, Belgia,
Canada, Kina, Finland, Tyskland, India, Irland, Israel, Romania,
USA og Storbritannia.
Vi kan ikke vente.
Vi bør handle nå. Da kan vi redde flere.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Etter ønske fra
justiskomiteen vil sakene nr. 4 og 5 behandles under ett.
Votering, sjå voteringskapittel