Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Tore Hagebakken (A) []: I saksordfører Ingvild Kjerkols
fravær skal jeg holde saksordførerinnlegget.
Helse- og omsorgsdepartementet
foreslår i proposisjonen endringer i helseregisterloven og nye organisatoriske
løsninger som skal gi økt, enklere og tryggere tilgjengeliggjøring
av helseopplysninger og andre helsedata i helseregisteret. Formålet
er å gi lettere tilgang til helsedata til bruk i statistikk, helseanalyse,
forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap. Proposisjonen
fremmes av en enstemmig komité, mens et mindretall fremmer et forslag
som jeg regner med de sjøl vil gjøre rede for.
Helseregistrene
er en viktig kilde til kunnskap om helse og sykdom for å kunne utvikle
bedre tjenester til gode for den enkelte. I dag utnyttes ikke denne
ressursen godt nok. Det kan være tids- og ressurskrevende å få tilgang
til opplysninger fra registrene. Det gjelder særlig når det er nødvendig
å koble data fra flere registre. Utfordringene begrenser muligheten
til å ivareta formålene som opplysningene er samlet inn for. Målet
vårt er at befolkningen skal få bedre og tryggere behandling og
bedre helsetjenester. Det er behov for mer effektiv styring og bedre
administrasjon av tjenesten og mer innovasjon og næringsutvikling.
Endringene vi
nå gir vår tilslutning til, er etterspurt. Så tidlig som i 2015
fremmet Arbeiderpartiet forslag i Stortinget om tiltak for å øke
forskningsutbyttet fra nasjonale helseregistre og biobanker. Det
ligger store muligheter i Norges enhetlige helsetjeneste, populasjonsstudier
og helseregisterdata.
Arbeiderpartiet
har lenge vært utålmodig etter å oppnå et bedre samspill mellom
helseforetak, universiteter, høyskoler og institusjoner med ansvar
for nasjonale helseregistre samt en nødvendig infrastruktur som fasiliterer
et slikt samspill. At regjeringa nå foreslår en nasjonal teknisk
organisatorisk løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata gjennom
helseanalyseplattformen og tilgangsfunksjonen Helsedataservice,
støtter vi, sjøl om vi mener det særlig for de store populasjonsundersøkelsene
som Tromsøundersøkelsen og HUNT gjenstår viktige avveininger før
dette lander riktig.
Helsearkivet på
Tynset er en suksess allerede etter et år og har et interessant
potensial for å ivareta flere oppgaver framover. Arbeiderpartiet
ser derfor også positivt på at Tynset og helsearkivet der, som har
utviklet relevant kompetanse på førstelinjetjenesten i Helsedataservice,
utredes som mulig lokalitet for denne funksjonen.
Arbeiderpartiet
støtter løst forslag nr. 2 fra Senterpartiet.
Mari Holm Lønseth (H) []: Riktig bruk av helsedata
gir mange muligheter. Det gir oss muligheten til bedre forskning.
Det kan igjen gi oss bedre behandling, bedre kunnskapsgrunnlag for
å drive forebygging og mer innovasjon i helse- og omsorgstjenesten.
Helsedata vil også kunne gi et godt grunnlag for å skape nye jobber
og videreutvikle helsenæringen i Norge.
I dag må helsedata
hentes fra ulike register. Mange opplever at det er uforholdsmessig
tid- og ressurskrevende å få opplysninger fra disse registrene,
og det er rom for forenkling. Derfor fremmes forslag om endringer
i helseregisterloven, som skal gi nettopp enklere tilgang til helsedata
til bruk i helseanalyser og forskning.
Enklere tilgang
til sånne data betyr imidlertid ikke at vi kompromisser med personvernet.
En forutsetning for at vi skal kunne ta i bruk ny teknologi og ikke
minst at vi også kan bidra til å utvikle ny teknologi, er at vi
som personer også er trygge på at personvernet vårt er godt ivaretatt.
Derfor er det viktig for Høyre også å understreke at personvernet
med disse endringene er godt ivaretatt. Lovforslaget er sånn sett
ingen utvidelse av adgangen til å tilgjengeliggjøre helseopplysninger,
og hensynet til personvernet er både vurdert og ivaretatt i lovteksten.
Helsedata er som
sagt viktig for bedre behandling, men ikke minst er også det arbeidet
som gjøres i mange av de befolkningsbaserte helseundersøkelsene,
viktig. Det gjelder f.eks. HUNT-undersøkelsen. Spørsmålet om hvilke
helseregistre som skal tilgjengeliggjøres på helseanalyseplattformen,
skal reguleres i en egen forskrift, og det skal også sendes ut på
høring på vanlig måte. Her vil jeg påpeke at det selvfølgelig også
vil gjelde eventuelt forholdet til SAMINOR. Det kan jo være aktuelt
på vanlig måte å konsultere Sametinget i henhold til de retningslinjer
som regjeringen allerede forholder seg til, men også regjeringspartiene
vurderer å stemme for det løse forslaget fra Senterpartiet, nr. 2,
for å konsultere Sametinget. Vi vurderer at det er i henhold til
de retningslinjene som regjeringen allerede må forholde seg til,
og at det heller ikke vil skape noen presedens videre.
Avslutningsvis
har jeg også lyst til å kommentere lokaliseringen av Helsedataservice.
Regjeringen har en god tradisjon for å flytte statlige arbeidsplasser
ut av Oslo. Den gode tradisjonen skal vi fortsette med. Det er også
viktig at regjeringen gjør en grundig vurdering av ulike alternativer
for lokalisering, og flertallet i komiteen viser også til at Tynset
kan være et av flere alternativer.
Tor André Johnsen (FrP) []: Høsten 2013 utsatte Høyre
og Fremskrittspartiet, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti,
byggingen av Helsearkivet på Tynset. Årsaken til at vi måtte utsette
prosjektet, var at det var store kostnader – vi måtte få ned kostnadene, siden
dessverre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i kjent stil hadde
prosjektert og planlagt et helsearkiv hvor det overhodet ikke var
noe kostnadsfokus.
Vi fikk mye kritikk
fra venstresiden da vi utsatte prosjektet. Men nå er alle fornøyd.
Vi kuttet kostnadene med flere hundre millioner, vi fikk etablert
over 50 arbeidsplasser, og vi fikk et teknisk moderne og framtidsrettet
helsearkiv istedenfor en utdatert bunker, for å si det på den måten,
hvor det var planlagt å lagre tonnevis med papir. Følgelig kan man
si at vi både sparte skattebetalerne for penger – mye penger – og
vi fikk et bedre helsearkiv ved å utsette og gjennomgå prosjektet
på nytt før vi satte i gang byggingen.
Helsearkivet er
en suksess, som også min kollega Hagebakken konstaterte i stad.
Det er etablert et unikt kompetansemiljø innen forskning, helseregisterforvaltning,
IT, helserett og arkiv.
Det er logisk
riktig og viktig at vi ser de endringene som Stortinget nå skal
gjøre i helseregisterloven, og etableringen av Helsedataservice
i sammenheng med eksisterende fagmiljøer og Helsearkivet på Tynset.
Næringslivet er flinke til å ta ut synergier for å effektivisere virksomhetene
sine. Her har det offentlige mye å lære. Å samlokalisere Helsedataservice
med Helsearkivet på Tynset vil utvilsomt gi store synergieffekter
– økonomiske, men kanskje aller viktigst faglige – for forskerne
og andre som har behov for enklere og tryggere tilgang til bruk
av statistikk i helseanalyser, forskning og kvalitetsforbedring,
planlegging, styring og beredskap.
Fremskrittspartiet
er tydelig på at det beste er å samlokalisere Helsedataservice med
Helsearkivet. Heldigvis er Senterpartiet og SV det også, men det
er meget skuffende å se at verken regjeringspartiene eller Arbeiderpartiet
ser denne tydelige fordelen med samlokalisering, og at de ikke vil
være med og støtte forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og SV.
Jeg synes det
er synd at Høyre, som jeg vanligvis ser på som et klokt, næringslivsvennlig
parti, som har respekt for skattebetalernes penger, og som vi samarbeider
veldig godt med, ikke er med på en samlokalisering. Jeg synes det
er enda mer oppsiktsvekkende og skuffende å se at Tynsets og Hedmark
Arbeiderpartis nye store sønn, representanten Sandtrøen, svikter
fullstendig i denne saken. Jeg tviler ikke på at Sandtrøen innerst
inne ser fordelen med å samlokalisere Helsedataservice og Helsearkivet,
men dessverre er han ikke med og har ikke fått med sitt parti på
det.
Ellers vil jeg
opplyse om at Fremskrittspartiet kommer til å stemme mot det løse
forslaget i saken. Og herved tar jeg opp Fremskrittspartiets, SVs
og Senterpartiets felles forslag.
Presidenten: Representanten
Tor André Johnsen har teke opp det forslaget han viste til.
Kjersti Toppe (Sp) []: I denne saka vert det føreslått
ei felles nasjonal organisatorisk og teknisk løysing for helsedata,
der data for alle nasjonale og regionale befolkningsbaserte helseundersøkingar
skal gjerast tilgjengelege. I går fekk komiteen eit brev frå sametingsrådet.
Dei skriv at regjeringa ikkje har følgt opp konsultasjonsplikta
i denne saka, og at samiske rettar og status ikkje er vurderte eller
varetatte i arbeidet med helseregisterlova. Sametinget er bekymra
for regjeringas forslag som vil kunne få konsekvensar for eigarskap og
forvalting av data frå samiske befolkningsundersøkingar. Dei peikar
på internasjonale konvensjonar og urfolks rett til å utøva kontroll
med innsamling og tilgang til analysar og fortolking av helserelaterte
data. Dei meiner at ei slik utøving av kontroll ikkje vil vera mogleg
med ei nasjonal samanstilling og teknisk løysing. På denne bakgrunnen
har Senterpartiet fremma eit forslag i dag:
«Stortinget ber regjeringen konsultere
Sametinget før forskrift etter § 20 i helseregisterloven som skal
regulere hvilke helseregistre som skal tilgjengeliggjøres i helseplattformen,
sendes på høring, med mål om å oppnå enighet om sikring av urfolks
kontroll med innsamling, tilgang til, analyse og fortolkning av
helserelaterte data.»
Eg håpar at dette
forslaget kan få fleirtal i dag – det hadde betydd mykje.
I saka står Senterpartiet
inne i merknader om at ein plan om permanent å overføra data og
kompetanse frå Tromsøundersøkelsen og HUNT til Helsedataservice framstår
uskikka. Vi støttar ikkje ei overføring av eigarskap til såkalla
dataprodukt og forvaltningsansvar til Helsedataservice for befolkningsundersøkingar
generelt og meiner dette må greiast ut vidare.
Så står vi inne
i eit forslag saman med Framstegspartiet og SV, som er omtala, om
at Helsedataservice skal etablerast på Tynset og verta samlokalisert
med Norsk helsearkiv.
I lovforslaget
vert det føreslått at arbeidet med å få dispensasjon frå teieplikta
skal flyttast over frå dei regionale komiteane for medisinsk og
helsefagleg forskingsetikk til Helsedataservice. Senterpartiet er
skeptisk til slik overføring av ansvar og viser til at dei regionale
komiteane i dag er tverrfagleg samansette og per i dag dei einaste
med kompetanse til å gjera slike forskingsetiske vurderingar av
søknader om utlevering av data frå pasientens journal.
Senterpartiet
er bekymra òg i denne saka for personvernutfordringane, som bl.a.
Datatilsynet har framheva i sine høyringsinnspel om at presentasjonen
av personvernutfordringane er mangelfull. I proposisjonen ligg det
mange forsikringar frå regjeringa om at personvernet ved denne lovendringa
vert betre varetatt enn før. Og eg vil streka under at ansvaret
for at personvernet vert varetatt i den nye løysinga som er føreslått,
er no regjeringas.
– Med dette tek
eg opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Då
har representanten Kjersti Toppe teke opp det forslaget ho refererte.
Nicholas Wilkinson (SV) []: SV støtter loven. Vi
mener at Norsk helsearkiv og Helsedataservice bør samlokaliseres.
Derfor foreslår SV, sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
å etablere Helsedataservice på Tynset.
SV støtter det
viktige forslaget fra Senterpartiet om at Sametinget skal konsulteres.
Carl-Erik Grimstad (V) []: Gode helseregistre legger
et viktig grunnlag for å fremme helse, bedre grunnlag for forskning
og forbedre helse- og omsorgstjenestene våre. Det er liten uenighet
om at de lovendringene vi gjør i dag, vil gi både bedre og tryggere behandling
og legge til rette for mer innovasjon og næringsutvikling.
For Venstre er
personvernet viktig, og selv om departementet mener det styrkes
gjennom lovendringene, må vi følge med på hvilke personvernkonsekvenser
helseanalyseplattformen vil ha for den enkelte. Det er en selvfølge
at de registrerte har rettigheter som skal ivaretas, og at vi har
personvernforordningen og helseregisterloven som skal beskytte den
registrerte innbygger.
I tillegg gir
det en økt trygghet at alle via helsenorge.no, i tillegg til å kunne
samtykke eller reservere seg mot bruk, enkelt vil kunne se opplysninger
om seg selv, hvem som har fått dem, og hva de er blitt brukt til.
Et slikt enkelte innsyn gir trygghet for den registrerte.
Personvern er
viktig, men i tillegg til det vil jeg knytte noen kommentarer til
Tynset. Det står i innstillingen, og det har vært gjentatt av flere
her i dag, at Norsk helsearkiv på Tynset er en suksess. Det så vi
allerede i 2015 – altså for mer enn fem år siden – i Venstres krystallkule, det
finnes en slik. Min forgjenger, Ketil Kjenseth, sa fra denne talerstolen
på den tiden at han så for seg flere spennende samarbeidssaker i
Innlandet, utover etableringen av Helsearkivet. Han påpekte at støtte-
og administrative funksjoner fint kan ligge utenfor de største byene.
Det er godt å
se at den grunnen man er med på å berede gjennom politiske vedtak,
fører til ytterligere vekst og innovasjon. Det er Venstre-politikk
i praksis. Det var ikke uten stolthet at jeg var med helseministeren
og Venstres daværende kulturminister under åpningen på Tynset i
juni i fjor.
Venstre mener
at Norsk helsearkiv og Helsedataservice kan gi gode synergier ved
at de lokaliseres samme sted. Det er mange gode grunner til at Helsedataservice også
bør legges til Tynset. Derfor er jeg glad for både at regjeringen
har en politikk på at kompetansearbeidsplassene skal legges utenfor
de store byene, og at etableringen av Helsedataservice på Tynset
framstår som et svært godt alternativ.
Når Venstre ikke
støtter mindretallets forslag her i dag, om at Stortinget skal vedta
plasseringen av Helsedataservice på Tynset her og nå, handler det
om at det ved alle slike beslutninger om lokalisering først bør gjennomføres
en god, faglig utredning om ulike alternativer.
Statsråd Bent Høie []: Regjeringen har som mål å
gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning og helseanalyse.
Derfor foreslår vi noen viktige endringer i helseregisterloven,
og jeg er glad for at en samlet helse- og omsorgskomité slutter
seg til forslaget.
Vi har startet
arbeidet med å bygge helseanalyseplattformen. Forslaget til endringer
gjør det mulig å etablere plattformen som en nasjonal løsning for
analyse av helsedata og legge grunnlaget for nye typer medisinsk
og helsefaglig forskning. Vi kan også etablere Helsedataservice
som en førstelinjetjeneste for tilgang til og analyse av helsedata
for forskere og andre brukere.
Vi foreslår også
å forenkle regelverket ved å samle alle vilkårene for tilgang til
helsedata direkte i loven. I dag er disse bestemmelsene spredd i
en rekke forskjellige forskrifter. Helseanalyseplattformen og Helsedataservice
vil bidra til å forenkle og effektivisere bruken av data fra nasjonale
helseregistre og andre kilder. Samtidig skal vi styrke personvernet
og informasjonssikkerheten. Behovet for å utlevere sensitive data
reduseres når analysen kan gjennomføres på plattformen. Det skal utvikles
bedre løsninger for innsyn, samtykke og sporing av bruk av opplysninger.
Dette vil gi økt mulighet for kontroll og medvirkning fra de registrerte.
Ansvaret for helseanalyseplattformen
og helsedataplattformen er foreslått lagt til en etat i styringslinjen til
Helse- og omsorgsdepartementet. Grunnen til dette er hensynet til
personvernet.
Når det gjelder
lokalisering av Helsedataservice, kan jeg bekrefte at vi utreder
ulike alternativer med utgangspunkt i retningslinjene for lokalisering
av statlige arbeidsplasser. Tynset er et av alternativene som vurderes. Regjeringen
vil beslutte lokalisering når vi har en utredning ferdig. Helsedataservice
og helseanalyseplattformen skal reguleres i forskrift. Hvilke helseregistre
som skal inngå i løsningen, vil bli nærmere vurdert i arbeidet med
forskriften.
Jeg vil også nevne
forslaget om å gjøre om dagens pseudonyme reseptregister til et
direkte personidentifiserbart legemiddelregister. Dette er en viktig
endring som vil gi bedre muligheter for forskning på effekten av legemiddelbehandlingen.
Bedre kunnskap om slike effekter er helt nødvendig for å utvikle
mer treffsikre og persontilpasset behandling.
Endringen i helseregisterloven
skal bidra til å fremme helse, forebygge sykdom og skade og utvikle
gode helse- og omsorgstjenester. Med Stortingets tilslutning til
disse lovendringene har vi tatt et viktig skritt for å gjøre verdifulle
helsedata mer tilgjengelig for forskning og andre formål som vil
komme pasienten og befolkningen til gode.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) []: Norske helseregistre er en
verdifull ressurs som Norge må forvalte på en klok og sikker måte
på vegne av norske pasienter. Hvordan vil statsråden sikre den videre
etableringen av Helsedataservice innenfor de rammene flertallet
her gir i innstillinga?
Statsråd Bent Høie []: Det arbeidet er godt i gang.
Nå er jo dette på mange måter en interimsorganisasjon under Direktoratet
for e-helse. Når en etablerer Helsedataservice som en egen organisasjon,
vil det måtte tas stilling til bl.a. lokalisering, som flere av
representantene har vært opptatt av her. Det arbeidet er også igangsatt.
Utredningen pågår nå, og jeg kan, som jeg sa i mitt innlegg også,
bekrefte at Tynset er et av de aktuelle lokaliseringsstedene for
denne organisasjonen. Så det er full framdrift på dette arbeidet.
Tore Hagebakken (A) []: Statsråden nevner i sitt
innlegg, og nå her, Tynset spesielt, og det gjør vi også i den felles
merknaden fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Når det er
formulert på en slik måte, i hvert fall sett med en innlendings
briller, gir jo det litt ekstra håp om at det ligger noe i det,
at det når en nevner det spesifikt, er mer enn et av alternativene
for denne førstelinjetjenesten. Så har jeg grunn til å leve i håpet?
Jeg vil også si at vi støtter intensjonen til Senterpartiet og det
forslaget som flere er med på der, men vi vil bare gjøre det på
en litt skikkelig måte. Litt optimisme ønsker jeg å ha, og det håper
jeg at statsråden kan bidra med.
Statsråd Bent Høie []: Det er alltid grunn til optimisme,
og regjeringen hadde jo ikke valgt Tynset som et av lokaliseringsstedene
hvis ikke også regjeringen så at det var fordeler med samlokalisering
med det norske helseregisteret på Tynset. Der er det et kompetansemiljø
som er bygd opp som har en del parallellkompetanse, og Tynset har
jo bevist at de har hatt evnen til å rekruttere denne typen kompetanse.
Så det er jo ting som gjorde at Tynset var et naturlig sted å få
vurdert, på lik linje med andre steder som også har den typen kompetanse,
som f.eks. Bergen og Trondheim. Så er det forhold som sannsynligvis
vil tale for og imot de ulike stedene, men til slutt må vi jo gjøre
en vurdering. Men jeg tror det er en fordel, uansett hvilket sted
vi har valgt, at en i ettertid, når valget er tatt, ikke kan bli
angrepet for at en ikke er blitt valgt på bakgrunn av en solid utredning.
Tore Hagebakken (A) []: Jeg har en kort oppfølging.
Hvor mye vil distriktsperspektivet bli vektlagt? Jeg hørte Trondheim
og Bergen ble nevnt. Det er flotte byer, men det er ikke helt det
samme som Tynset når det gjelder distriktsperspektivet. Hvor mye
vil det bli vektlagt når en ser at en har hatt slik suksess med
det som statsråden beskriver, ikke minst med rekrutteringen av veldig
kompetent arbeidskraft?
Statsråd Bent Høie []: Det er en av de tingene som
vektes. Det er flere faktorer som vektes når en gjør disse utredningene
og tildeler poeng. Et av de forholdene som vektes, er nettopp distriktspolitiske
hensyn og betydningen av at det blir tilført flere statlige kompetansearbeidsplasser.
Det vektes ganske tungt i denne typen utredninger, for noe av det
som nettopp er hensikten med ordningen, er at en skal utrede lokalisering
utenfor hovedstadsområdet for denne typen arbeidsplasser. Det er
en del av regjeringens politikk å gjennomføre det.
Kjersti Toppe (Sp) []: Komiteen fekk eit brev frå
Sametingsrådet i går, der dei skriv at regjeringa ikkje har følgt
opp konsultasjonsplikta i denne saka, da Sametinget ikkje har vorte
orientert om endring i helseregisterlova. Dei er bekymra for at
forslaget vil få konsekvensar for eigarskap og forvalting av data
frå samiske befolkningsundersøkingar.
Mitt spørsmål
er om statsråden vil vareta den konsultasjonsplikta no, før dette
vert sendt på høyring, sånn som Senterpartiet har eit forslag om,
og kva statsråden har å seia til Sametinget, som er bekymra for
at dette vil få konsekvensar for samiske befolkningsundersøkingar.
Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke enig i at vi ikke
har fulgt opp konsultasjonsplikten i forbindelse med denne lovproposisjonen,
fordi denne er generell og – mener jeg – ikke omfattes av det. Men
i neste runde, som også representanten var inne på, når en skal
bestemme hvilke register som skal gå inn i dette, forskriften knyttet
til det, så kan det godt tenkes at en der berører spørsmål som gjør
at det er riktig å konsultere Sametinget. Jeg har ingenting imot
det som Senterpartiet tar opp i sitt forslag, og det vil være naturlig
å gjøre det når en går inn på de typiske enkeltregistrene som det
er naturlig å ha konsultasjoner med Sametinget om.
Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for det.
Eg har eit spørsmål
som gjeld dei forskingsetiske komiteane, eller Regionale komitear
for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk, som er imot den overføringa som
skjer ved dette forslaget. Dei meiner at det er dei som har den
forskingsetiske kompetansen til å vurdera søknader om utlevering
av data frå pasientane sin journal.
Senterpartiet
skriv at vi er einig med dei i dette. No vert det ikkje sånn, men
korleis vil statsråden sikra den forskingsetiske kompetansen i eit
nytt system? Det tenkjer eg er utruleg viktig å vareta, og når det
er eit miljø i dag som har erfaring, og som har bygd opp kompetanse, er
det stor fallhøgde når dette ansvaret no skal flyttast.
Statsråd Bent Høie []: Jeg er enig i at det er de
som har denne kompetansen i dag, men det er fullt mulig å bygge
den kompetansen også i Helsedataservice. Den må bygge på de erfaringene
som de regionale komiteene i dag har. Fordelen med å samle dette
i Helsedataservice vil være at man får en tryggere ramme rundt,
at det blir en felles nasjonal vurdering. Så vil de ulike forskningsprosjektene
uansett få sin vurdering knyttet til forskningsetikk, men det er
viktig at den kompetansen også er i den nye enheten som skal ta
stilling til utleveringen av data.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er ingenting som
er så moro som når man som folkevalgt er med og jobber for en sak
og ser at det virkelig fungerer i ettertid. Det er historien om
Norsk helsearkiv, som det er veldig gledelig at alle representanter
som har vært oppe på talerstolen, har pratet varmt for, representanter
fra alle partier i denne debatten.
Etableringen av
Norsk helsearkiv på Tynset har vist at med både å ha offensiv stedlig
ledelse og ha tilgang på kompetanse, f.eks. i IT, ute i landet,
kan vi få til etableringer som faktisk er unike, også i verden,
for Norsk helsearkiv er det første av sitt slag, med bevaring av
pasientjournaler fra hele Norge, fra landets sykehus og tidligere
pasienter.
Som det står i
innstillingen, er det et ganske stort geografisk nedslagsfelt på
ansatte ved Norsk helsearkiv i dag. Helt fra Rendalen, en av Norges
største kommuner, Sør-Norges største kommune i utstrekning, og opp
til Trøndelag med Røros er det folk som har sitt daglige virke,
og som tar vare på journalinformasjon for hele befolkningen. Dette
danner nå grunnlaget for den entusiasmen som kommer fram for å samlokalisere
førstelinjetjenesten ved Helsedataservice, og at de kan dra nytte av
de fagfolkene som allerede jobber ved Norsk helsearkiv på Tynset.
Det er ikke bare
Norsk helsearkiv som er en distriktspolitisk suksess i Norge av
den typen etableringer. I sin tid var Brønnøysundregistrene først
et register over bl.a. hvem som hadde rettigheter til pant i bruktbiler, som
senere utviklet seg til å bli et nasjonalt kompetansemiljø på IT-registre,
og som også er verdensledende innenfor sine områder og utgjør en
viktig del av statlig forvaltning i dag.
Som tidligere
varaordfører på Tynset er det ekstra morsomt å se at det arbeidet
som lokalpolitikere legger ned bl.a. i å skaffe unge folk og ungdom
lærlingplasser innen IKT i kommunen, nå utgjør rekrutteringsgrunnlaget
for arbeidsplasser som også kommer staten og alle innbyggere i Norge
til gode.
Det viser at politikk
henger sammen. Representanten Hagebakken fikk fram med både tydelighet
og glimt i øyet at denne saken kommer vi på Stortinget til å lande på
en positiv og god måte for Helsedataservices førstelinjetjeneste,
men også for et kraftfullt distriktspolitisk løft.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, sjå voteringskapittel