Presidenten: Presidenten
vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe. Videre
vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Innstillingen
som presidentskapet legger frem, gjelder evaluering av Stortingets
byggeprosjekt Prinsens gate 26. Prosjektet inkluderte, i tillegg
til en total ombygging av Prinsens gate 26, bygging av nytt post-
og varemottak under Wessels plass og en ny innkjøringstunnel fra
Rådhusgaten til post- og varemottaket og stortingsgarasjen.
Stortinget ba i
et vedtak fattet i juni 2017 presidentskapet om å sørge for at det
i etterkant av byggeprosjektet lages en evalueringsrapport med læringspunkter som
Stortinget kan ta med seg inn i senere byggeprosjekter. Siste del
av byggeprosjektet var ferdig i september 2019, og i første halvår
2020 gjennomførte KPMG en ekstern evaluering av prosjektet.
Siden evalueringen
har basis i et stortingsvedtak, mener presidentskapet det er helt
naturlig at evalueringen og oppfølgingen av den presenteres for
Stortinget.
Evalueringsrapporten
fra KPMG inneholder mange nyttige læringspunkter for fremtidige
byggeprosjekter i Stortinget. I likhet med Riksrevisjonens rapport
om byggeprosjektet fra 2017 beskriver KPMG i sin rapport alvorlige
mangler ved planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.
Mye kan sies, og
er blitt sagt, om hva som gikk feil i dette prosjektet. Jeg vil
her primært fokusere på hvordan de mange anbefalingene i rapporten
bør følges opp med tanke på fremtidige prosjekter i Stortinget.
Jeg vil likevel første knytte noen kommentarer til evalueringsrapportens
gjennomgående fokus på at årsakene til kostnadsoverskridelsene i
prosjektet i stor grad skyldes mangler ved arbeidet i byggeprosjektets
tidligfase. Byggeprosjektet har som kjent pågått gjennom flere presidentskap
og stortingsperioder, helt tilbake til perioden 2009–2013, hvor
premissene for prosjektet i all hovedsak ble lagt. Valg som ble
tatt i perioden 2009–2013, gjorde at prosjektet fikk manglende tid
i prosjekteringsfasen, urealistiske frister og en prosjektorganisering som
ikke var tilpasset prosjektets kompleksitet eller omfang. Jeg tenker
i den sammenheng særlig på at man ikke valgte Statsbygg som byggherre,
og at man ga en for stram føring om at ferdigstillelse skulle være
rett etter stortingsvalget i 2017.
Av dette kan vi
lære at beslutninger som fattes i prosjektets tidligfase, vil kunne
ha avgjørende betydning for både prosjektperioden og sluttresultatet.
Det er noe som fremheves i både KPMGs rapport og Riksrevisjonens
gransking.
Før jeg går nærmere
inn på hvordan presidentskapet ser for seg å følge opp evalueringsrapporten,
vil jeg også nevne at KPMG i rapporten anerkjenner at Stortinget
gjennom prosjektet har fått et funksjonelt og moderne bygg og et
post- og varemottak som tilfredsstiller krav til sikkerhet. Det
er dessuten etablert en alternativ ut- og innkjøring fra garasjen,
som også ivaretar viktige sikkerhetshensyn for Stortinget.
Som KPMG viser
til i rapporten, ble manglende sikkerhetstiltak en viktig begrunnelse
for prosjektet i kjølvannet av terrorhendelsene 22. juli, i tillegg
til den byggtekniske tilstanden i Prinsens gate 26.
Jeg vil understreke
at presidentskapet legger til grunn at alle anbefalingene i evalueringsrapporten
skal følges opp. Stortinget, presidentskapet og administrasjonen
har allerede iverksatt flere tiltak som følge av erfaringene med
byggeprosjektet og tidligere rapporter. Det er bl.a. vedtatt et
bygge- og leiereglement basert på det som gjelder ellers i staten.
Involvering av Statsbygg i Stortingets byggeprosjekter er et viktig
element i det reglementet. Anbefalingene i evalueringsrapporten
skal følges opp – enten det er ved videre oppfølging av allerede
iverksatte tiltak, eller ved ytterligere tiltak.
I Stortingets bygge-
og leiereglement, slik det lyder i dag, er det slik at Statsbygg
som hovedregel skal være byggherre for oss i prosjekter med en kostnadsramme på
over 300 mill. kr. Etter en konkret vurdering kan Stortinget ifølge
reglementet også anmode Statsbygg om å påta seg byggherreansvaret
for prosjekter med lavere kostnadsramme.
Presidentskapet
mener at det i lys av evalueringsrapporten er grunn til å se på
arbeidsdelingen i byggeprosjekter mellom eiendomsavdelingen i Stortingets administrasjon
og Statsbygg på nytt. Presidentskapet mener derfor at bygge- og
leiereglementet bør endres, slik at Statsbygg skal ha byggherreansvaret
i flere saker enn det som følger av dagens reglement. Terskelen
for når beslutning om oppstart av forprosjekt skal legges frem for
Stortinget, er satt til 150 mill. kr. Det samme gjelder større endringer
i et prosjekt. Presidentskapet mener dette også kan være en egnet
terskel for når Statsbygg som hovedregel skal være byggherre for
Stortingets byggeprosjekter. Dette vil innebære en halvering av
terskelen for når Statsbygg som hovedregel skal være byggherre,
fra 300 mill. kr til 150 mill. kr.
Det er i innstillingen
fra presidentskapet også gjort nærmere rede for allerede iverksatte
og planlagte tiltak på en rekke andre områder, i tillegg til forslagene
i bygge- og leiereglementet, som jeg nå har omtalt.
Jeg vil eventuelt
komme tilbake i et senere innlegg for å si mer. Jeg vil bare si
avslutningsvis: Nå setter vi sluttstrek for byggeprosjektet Prinsens
gate 26. Prosjektet har gitt oss et tryggere, mer tidsriktig og
effektivt bygg og post- og varemottak, men vi legger svært krevende
år bak oss. Vi har gjort feil, vi har fått sterk kritikk, vi har lært,
vi har endret oss, og for fremtiden vil Stortinget håndtere prosjekter
av både denne størrelse og betydelig mindre på en helt annen måte
– og takk for tiden.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror alle vi som
har sett regningen for byggeprosjektet – jeg snakker om alle som
har fulgt prosessen, sett oppvasken og rapportene og har lest denne
innstillingen – ser hvilken helt utrolig pinlig forestilling dette
har vært for Stortinget. Det ligger en rekke erkjennelser fra presidentskapet i
denne innstillingen, og det mener SV er på sin plass. Det ligger
også en rekke punkter der presidentskapet sier at rutiner og organisering
er vesentlig bedre, at kompetansen innomhus er økt, og at man nå
legger opp til sterkere ekstern kompetanse inn i prosjekter av en
viss størrelse. I dette ligger det også, slik jeg forstår det, en
forståelse for at en virksomhet som Stortinget neppe vil kunne ha
fullgod kompetanse på store byggeprosjekter. Det gjør at man fra
helt tidlige prosjekter må sikre seg kompetansen eksternt. Det er
også det presidentskapet legger opp til med sine forslag i dag.
SV vil støtte forslagene
som er fremmet av presidentskapet. Men la meg bare bemerke at det
er vanskelig å vurdere fullstendig om de endringene som ligger her,
er fullgode svar på de konklusjonene og erfaringene som nå er gjort.
Det er likevel, etter SVs syn, et tydelig steg i riktig retning.
Samtidig vil det først være i praksis at vi vil se om disse endringene
er tilstrekkelige, for i framtiden kan slike prosjekter bare gjøres
på en bedre måte. Tabbekvoten er tatt.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I Riksrevisjonens rapport
fra 2017 går det fram at første kontakt med Statsbygg skjedde høsten
2013. Det betyr at spørsmål om profesjonell bistand av den type
som Statsbygg representerer, ikke ble tatt opp før planlegging av
prosjektet var godt i gang og viktige beslutninger allerede var
tatt. Dette er, etter vår oppfatning, noe av kjernen i problemet.
Derfor er det helt vesentlig at det gjøres endringer i reglementet
for Stortingets bygge- og leiesaker knyttet til bruken av Statsbygg.
Kristelig Folkeparti støtter presidentskapets tilråding til vedtak.
Denne saken er
omfattende og har gått over lang tid. Skandalens omfang ble synlig
for alle da Riksrevisjonen, etter anmodning fra Stortinget selv,
gikk gjennom hele prosjektet fra a til å. Rapporten fra Riksrevisjonen
var svært tydelig i sin kritikk og førte også til stortingsvedtaket
som er bakgrunn for saken her i dag.
Evalueringsrapporten
er tydelig. Den er like tydelig i sine funn og konklusjoner som
det Riksrevisjonen i sin tid var, selv om dette selvsagt er to ulike
dokumenter med ulikt formål. Jeg er enig med presidentskapet i at evalueringsrapporten
fra KPMG inneholder mange nyttige læringspunkter for framtidige
byggeprosjekter her på Stortinget. Rapporten beskriver alvorlige
mangler ved planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.
Når jeg leser presidentskapets
innstilling, merker jeg meg at en rekke tiltak er igangsatt for
å sørge for at vi unngår lignende skandaler i framtiden, og det
er bra. Dette går både på Statsbyggs rolle, som jeg var inne på, men
også på at flere andre tiltak iverksettes. Det er bra, men jeg må
si det framstår lite troverdig at presidentskapet ikke erkjenner
feil i større grad. Innstillingen er god på beskrivelser av igangsatte
tiltak, men er etter min oppfatning svak på erkjennelse av faktiske
feil som er begått. Det er grunn til å minne om alvorlighetsgraden
i denne saken. Overskridelsene var svært store, og prosjektet var
ute av kontroll. Det var ikke gjennomført en kvalitetssikring i
tråd med reglementet for økonomistyring i staten, og det ble i for
liten grad foretatt reelle behovsvurderinger av tiltakene etter
hvert som prosjektet økte i kompleksitet.
Som jeg har vært
inne på, kom prosjektet rett og slett skjevt ut fra start. Det overrasker
meg at presidentskapet ikke har tatt dette mer inn over seg i sin
innstilling. En større grad av ydmykhet overfor de feil som er begått,
tror jeg ville kledd Stortinget i denne saken, men viktigst nå er
at Stortinget lærer av denne saken, og at evalueringsrapporten tas
på alvor. Det har vi grunn til å tro at blir gjort. Vi kan ikke
risikere at noe lignende skjer igjen.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 1 minutt.
Ingjerd Schou (H) []: Takk til saksordføreren, som
på en grundig måte har gjennomgått saken. Til representanten Grøvan
henviser jeg til side 6, hvor en med all tydelighet ser at det er
viktig at man kommer rett ut fra hoppkanten, og det gjorde man ikke.
Presidentskapet
har også sagt at byggeprosjektet har pågått gjennom flere presidentskap,
også under Dag Terje Andersens presidentskap, med bl.a. nåværende riksrevisor
Foss og tidligere representanter Korsberg, Chaudhry, Nybakk, Hjemdal
og Høybråten. Det er en periode helt tilbake til 2009–2013 hvor
premissene for prosjektet i all hovedsak ble lagt. Vi har også merket
oss i presidentskapet at evalueringsrapporten nettopp framhever
at kostnadsoverskridelsene i byggeprosjektet som ikke skyldes utvidelse
av omfang, i stor grad skyldes mangler ved arbeidet i byggeprosjektets
tidligfase.
Det er viktige
læringspunkter, men også understøttet av rapporten og Riksrevisjonens
gransking er at beslutninger som fattes i prosjektets tidligfase,
vil kunne ha avgjørende betydning for byggeperioden og sluttresultatet.
De valgene som ble tatt i perioden 2009–2013, at man ikke valgte
Statsbygg som byggherre, og at man ga stram føring om at ferdigstillelse
rett og slett skulle være til stortingsvalget 2017, var blant årsakene
til at prosjektet manglet tid i prosjekteringsfasen, hadde urealistiske
frister og en prosjektorganisasjon som rett og slett ikke var tilpasset
prosjektets kompleksitet eller omfang. Det er grunn til å understreke
at disse forhold er en viktig del av læringen, da det nettopp trekkes
fram av flere av de intervjuede og av dem som har utarbeidet rapporten,
som en av hovedårsakene til utfordringene som senere skulle oppstå
i prosjektet.
Presidentskapet
har også merket seg at rapporten framhever at det fra 2015 ble tatt
grep som i noen grad bedret oppfølgingen og gjennomføringen av prosjektet, og
at det ble en mye bedre struktur på rapporteringen i prosjektet
og klarere rolle- og ansvarsbeskrivelser – ikke ubetydelige grep.
Det viser også at de økonomiske rammene likevel senere ble betydelig
økt, og at Stortinget først våren 2018 besluttet det som ble den
siste vedtatte kostnadsrammen for prosjektet, på over 2 mrd. kr.
Når regningen gjøres opp nå, er det allikevel verdt å nevne at det
altså ligger 290 mill. kr under den siste vedtatte kostnadsrammen,
som ble fastsatt våren 2018.
Evalueringsrapportens
funn, konklusjoner og anbefalinger som er gjengitt i saken, er viktige
og viser også at de tiltak som Stortingets presidentskap og administrasjon
allerede har iverksatt som følge av erfaringene og tidligere rapporter,
viser at man har tatt læring og har tatt grep for framtiden. Om
det holder, vil vise seg, men utgangspunktet er betydelig annerledes
enn det som var starten i 2009.
Michael Tetzschner (H) []: Det er med en viss forundring
jeg leser denne evalueringsrapporten, for den begynner jo ikke der
det er interessant å begynne, nemlig med at Stortinget aldri har
fått seg forelagt dette prosjektet som en helhet. Det er der styringssvikten
trer inn. Hvis man skal gjennomføre et milliardprosjekt, må det
på vedtakstidspunktet være utredet. Det må ha gått gjennom de kvalitetssikringssystemene man
har ellers når staten bestemmer seg for å gjøre store investeringer.
Her var Finansdepartementet koblet ut fordi Stortinget har den spesielle
ordningen at de bare rekvirerer penger, og så tror man at Stortinget
gjør det beste ut av det.
Denne – skal vi
si – ansvarsforskyvningen mellom de forskjellige presidentskapene
er totalt uinteressant. Det som er interessant, er å spørre: Hvorfor
var ikke dette prosjektet – fra a til å – utredet og fremlagt for
den bevilgende myndighet, som er Stortinget?
Så kan man si at
dette ble komplekst etter hvert. Ja, men det var jo fordi man begynte
med noe som skulle være vindusutskiftninger og brannsikre etasjeskiller,
og så ender man altså med ny innmat og en tunnel som ingen har klart
å overbevise noen om at har sikkerhetsmessig betydning. Det var
aldri prioritert i en tiltaksliste man på et eller annet tidspunkt
hadde sett for seg, med ca. 80 tiltak. Det var bare en begrunnelse
fordi man altså, mens man satt, fikk økt appetitt på dyre løsninger.
Jeg vil også si
at de svake – eller manglende – henvisningene som er til riksrevisjonsrapporten,
viser at evnen til å lære fortsatt er et stort og uoppgjort spørsmål
for denne sal. Hvordan kan vi være sikre på at presidentskapet tror
at det bare var styring og rapportering av et prosjekt som var problemet,
og ikke det at man ikke respekterte bevilgningsreglementet her i
huset, eller levde etter utredningsinstruksen i staten?
Det var ikke kvalitetssikret,
man visste ikke hvor man skulle, man utvidet prosjektet underveis,
og da måtte det gå som det gjorde. Man hadde ikke en totalentreprise.
Man kom også i skade for å bryte anskaffelsesreglementet, altså
norsk lov. Det er ganske pinlig. Så hvis læringen virkelig skal
være dyp, skal man følge mer av de anvisningene som kom fra min
ærede kollega fra kontrollkomiteen, som jo var budsjettkomité, og
ble holdt fullstendig i villrede om hva som skjedde, min gode kollega
Grøvan, som også var inne på dette i sitt innlegg.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Dette er ei stor sak. Det
har vore eit arbeid som har vart lenge. Det er ikkje tvil om at
her har det vore for dårleg grunnlagsarbeid då dette vart sett i
gang. Men eg trur det som kan vera positiv læring av dette, og som
eg er glad for, er at KPMG og Riksrevisjonen ser ut til å sjå ganske
likt på dei utfordringane som har vore. Det viser at dei faktisk har
gått inn i og sett på dette, og meiner at me er nøydde til å finna
mange læringspunkt.
Så kan me diskutera
kven som har gjort kva, men skal dette hjelpa oss i framtida, er
me iallfall nøydde til å syta for at dei som sit og gjer vedtak
etter kvart, faktisk verkeleg går inn i saka. At det var gjort dårleg
grunnlagsarbeid i fyrste runde, kan ikkje frita dei som gjorde vedtak
i både 2013, 2014 og 2015, for å gå inn i det og vurdera kva som
skjedde undervegs.
Me veit at 22. juli
førte til endringar med omsyn til kravet om sikkerheit. Det vart
nesten umogleg å stilla spørsmål om kostnader ved sikkerheit. Eg
trur det òg ligg inne i denne saka, men ein skal minna om at det
faktisk ikkje var før i 2018 ein landa og klarte å få til eit budsjett
som var råd å fylgja opp. Så her er det mange som har gjort noko.
Det viktigaste framover no trur eg er korleis me skal unngå at slikt
skjer fleire gonger. Det er ikkje tvil om at ein hadde store utfordringar
med dei prosjekterande, noko som òg er vist att med det forliket
som ein inngjekk. Då meiner eg at ein må syta for at ein får eit heilt
anna apparat i slike saker.
Så er det viktig
for meg å seia at eg trur det er mange dyktige folk i Stortingets
administrasjon som verkeleg har stått på og jobba og gjort ein kjempeinnsats
her. Så er det ein del rammer rundt det som har gjort at me ikkje
har landa det, me har ikkje hatt strukturane som har gjort at me
har fått til eit godt nok prosjekt, på topp, noko som har gjort
at det er mange ting her som absolutt ikkje burde ha vore gjorde.
Men det er viktig for meg å seia at ein har hatt mange som verkelig
har stått på for å prøva å landa dette, slik at ein ikkje gjev eit
inntrykk av at det ikkje har vore gjort ein jobb derifrå.
Så håpar eg at
me kan ta med oss og dra med oss kor komplekse slike ting vert,
og at ein då faktisk er nøydd til å ha eit apparat som klarar å
fanga det opp. Men me må òg sjølve vera villige til å stilla spørsmål
undervegs, heile vegen, og ikkje seia: Nei, men dette er bestemt.
Er det noko her som ikkje er godt nok, må me faktisk våga å ta tak
i det.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Jeg
ønsket å ta ordet til det Michael Tetzschner var inne på i sitt
innlegg, for jeg synes det er viktig og riktig. Men jeg er også
glad for at Stortinget har endret praksis på mye av dette. Med vedtak
av nytt leie- og byggereglement blir det en helt annen håndtering
av denne type saker for fremtiden. Som representanten Schou var
inne på: Det får vi inderlig håpe gjør Stortinget i betydelig større
grad skikket til å håndtere denne type prosjekter fremover.
Jeg redegjorde
i sted for denne endringen om tidlig involvering av Statsbygg, men
det er også slik at vi vil følge opp andre av de anbefalingene,
og vi har allerede fulgt opp flere av anbefalingene i evalueringsrapporten.
Til modenhet i
tidligfasen, kontrahering og gjennomføringsmodell, hvilke fullmakter,
roller og ansvar man skal ha i store prosjekter, hva slags kapasitet
og kompetanse som skal inn i dette, prosjektstyring, eierstyring,
kultur for det, og ikke minst involvering av Stortinget i beslutningsfasene:
Dette mener jeg er viktige læringspunkter Stortinget har vist at
de tar. Vi har også endret mye av håndteringen av informasjon til
Stortinget; det er slik at Stortinget skal informeres om større
prosjekter som gjennomføres her, og presidentskapet vil fortsette
å sørge for god og tilstrekkelig detaljert informasjon til Stortinget
om større vedlikeholdsprosjekter og byggeprosjekter. Det gjelder
også andre større prosjekter som gjennomføres i Stortinget, enten
det er snakk om ordinær budsjettbehandling eller egne saker som
legges frem i Stortinget.
I tillegg til
den informasjonen som gis i Stortinget om større vedlikeholds- og
byggeprosjekter og andre prosjekter, er det også angitt i Stortingets
forretningsorden § 9 a andre ledd at presidentskapet ut fra en saks viktighet
kan drøfte den med partigruppene. Så jeg mener at man har gjort
betydelige endringer som skal sikre at vi i fremtiden gjennomfører
disse prosjektene på en betydelig tryggere og bedre måte, i forretningsorden med
sikkerhet for at Stortinget er involvert, og at de nødvendige beslutninger
tas på riktig tidspunkt.
Michael Tetzschner (H) []: Jeg vil begynne med å
takke stortingspresidenten for en imøtekommende holdning, men jeg
vil likevel si at det hun antyder som løsningen, ikke er løsningen.
For det første var det ikke noe til hinder for at man kunne opptre
klokt i det forrige presidentskapet, og at man hadde respektert bevilgningsreglementet
her i huset. For det er klart at hvis Stortinget hadde fått et ferdig
utredet prosjekt fra a til å, og visste at det kostet 2 mrd.kr,
er det kanskje noen av oss som hadde hatt en forestilling om hvordan
de pengene alternativt kunne vært brukt. Det er det ene.
Dessuten hadde
vi også lov om offentlige anskaffelser, som ble brutt underveis,
nettopp fordi man skjøtte på etter hvert som man fikk nye ideer,
og ved hvert veikryss hvor man sto overfor å velge en billig løsning
eller kanskje tre tilbake og dempe ambisjonsnivået, så valgte man
den dyre løsningen. Det står i riksrevisjonsrapporten.
Så sier de at
nå blir alt i orden, for nå har vi reglementene på plass. Ja, hvis
man alltid skal ha en reglementsbestemmelse for å opptre fornuftig
– og spørre seg hvorfor alle disse heisekranene er her borte. Hvorfor
har man gravd ut innmaten i en fjerdedel av stortingskvartalet når
Stortinget faktisk bare bevilget 30 mill. kr det første året til
vindusutbytting, og til nye etasjeskiller og litt brannsikring –
og også bygget en trafikkbarriere som påførte de handlende i området
konkurser og kundesvikt av nesten koronadimensjoner, lenge før vi
kjente til det?
Etter at det nå
er skrevet inn i reglementet at man skal diskutere med partigruppene,
vil jeg til slutt si: Ja, det var jo det nettopp det man av og til
prøvde på. Når man så at det var avisoverskrifter, prøvde den forrige
administrasjonen å informere om forhold som allerede hadde inntruffet,
som fakta, og så følte kanskje gruppelederne at de var informert,
og slo seg til ro med det.
Men summen av
gruppeledere her i huset er ikke noe bevilgende organ. I denne saken
styrte man informasjonen bevisst utenom kontroll- og konstitusjonskomiteen,
som hadde budsjettansvaret, og senere syntes man det var finere
å legge det inn under finanskomiteen. Jeg tror det skal tilbake
til kontroll- og konstitusjonskomiteen, fordi de har en ganske oversiktlig
budsjettportefølje, og de er i hvert fall i stand til å stille spørsmål ved
hvorfor man reiste store heisekraner, og hvorfor det kjører bulldosere
over Wessels plass et par års tid, nettopp fordi man ikke finner
hjemmelen for det, for de voldsomme utgiftene i budsjettdokumentet.
Så jeg ber om
at man også for fremtiden, når man nå forsikrer at alt er i orden,
at man holder seg til Stortingets, dette husets, bevilgningsreglement,
og at man går via komiteen, og at Stortinget får seg forelagt milliardprosjekter
før man igangsetter dem.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Etter ønske fra
transport- og kommunikasjonskomiteen vil sakene nr. 2 og 3 behandles
under ett.
Votering, sjå måndag 7. desember