Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): I dag
kan kjøretøy bare holdes tilbake for å sikre betaling av sanksjoner
ilagt føreren av bilen. En samlet komité står bak tilråding A om
en justering av lovverket som gjør at myndighetene kan inndra kjennemerker
og vognkort, eller ta kjøretøyet i forvaring. Nå får myndighetene
i langt større grad hjemmel til å stanse og tilbakeholde kjøretøy
som bryter norsk lovverk, deriblant også brudd på kabotasjereglene.
Adgangen til å
holde tilbake kjøretøy kan være avgjørende for å sikre betaling
av ilagte sanksjoner, da inndriving på tvers av landegrensene har
vist seg å være utfordrende. Utvidelsen av tilbakeholdsretten vil
gi en langt bedre preventiv effekt.
Arbeiderpartiet
er fornøyd med at regjeringen endelig legger fram forslag til denne
helt nødvendige lovendringen, som vi har etterlyst lenge. De useriøse
aktørene gis med dette tydelig beskjed om at norske myndigheter
ikke kommer til å ta med silkehansker på dem som bevisst bryter
reglene og lar være å gjøre opp for seg. Allikevel mener vi at det
fortsatt er hull i lovverket som ikke blir dekt opp av disse lovendringene.
Dette gjelder tiltak rundt transportørens ansvar og påseplikten.
Flertallet i komiteen,
bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet,
ønsker i tillegg å be regjeringen utarbeide forslag til lovhjemmel
som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøy
som skylder bompenger. Det samme flertallet ber regjeringen forberede
og fremme forslag om begrensning av utenlandsk lastebiltransport
i Norge i tråd med vedtak etter behandlingen av EUs mobilitetspakke.
Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet fremmer to forslag, hvor vi ber om at informasjons-
og påseplikten blir inntatt i vegtrafikkloven, og at brudd på allmenngjøringsbestemmelser
inntas som en del av systemet for risikoklassifisering. Dermed har
jeg tatt opp forslagene nr. 1 og 2 i saken.
Presidenten: Da
har representanten Kirsti Leirtrø tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Det er ei viktig
lovendring i vegtrafikkloven og yrkestransportloven som me behandlar
i dag, og som forhåpentlegvis vil føre til ein meir rettferdig transportbransje.
Situasjonen i dag er at verken politi eller Statens vegvesen har
moglegheit til å halde tilbake køyretøy for å sikre at sanksjonar
som er ilagde for brot på yrkestransportloven, faktisk blir betalt.
Endringane i vegtrafikkloven
inneber ei justering av dagens reglar om høve til å halde tilbake
køyretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av ilagde sanksjonar
for brot på vegtrafikklovgivinga. Endringane inneber at eit køyretøy
kan haldast tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyr
der sanksjonen er ilagd eigaren eller den som disponerer køyretøyet,
typisk transportføretaket.
Lovendringa aleine
vil likevel ikkje ha den nødvendige effekten for å sikre tilfredsstillande
inndrivingsmoglegheit. I tillegg må eigaren av køyretøyet faktisk haldast
ansvarleg for betalinga av bota eller overtredelsesgebyret i dei
tilfella der det er naturleg, enten solidarisk ansvarleg med føraren,
eller på eige grunnlag. I dag kan køyretøyet berre haldast tilbake
for å sikre betaling av sanksjonar ilagde føraren.
Denne lovendringa
vil kunne føre til auka trafikksikkerheit, likebehandling og meir
rettferdig konkurranse mellom aktørar i transportbransjen. Me merkar oss
òg at forslaget har vore på høyring, og at høyringsinstansane i
all hovudsak stiller seg positive til forslaget og meiner at endringane
kan ha preventiv effekt og sikre betre etterleving av regelverket.
I lovforslaget
blir det altså føreslått at det blir mogleg å halde tilbake køyretøy
der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter eller overtredelsesgebyr.
Køyretøyet skal berre kunne haldast tilbake der det er nødvendig
for å sikre betaling av sanksjonar ilagde for regelverksbrot. Der
det er andre moglegheiter til å sikre at kravet seinare kan inndrivast,
vil ikkje køyretøyet bli halde tilbake. Tilbakehaldet må også vere
forholdsmessig. Tilbakehaldsretten gjeld vidare berre køyretøy,
og ikkje lasten, og berre fram til sanksjonen er betalt, eller det
er stilt sikkerheit for kravet.
Når det gjeld
reglane for kabotasje, er det ein del av eit europeisk regelverk.
Det føregår nå ein prosess med å implementere EUs mobilitetspakke
i Noreg. Mobilitetspakka blei vedteken i EU i juli 2020, og når
regelverksendringane er tekne inn i EØS-avtala, vil regjeringa starte
arbeidet med implementeringa i norsk regelverk. Me meiner det er
naturleg at Stortinget kjem tilbake til desse spørsmåla i forbindelse
med denne behandlinga.
Tor André Johnsen (FrP) []: Dette er en fantastisk
viktig gladsak, som det er stor enighet om i salen og ute blant
folk flest. Det er en gladsak for transportnæringen, det er en gladsak
for NLF, Norges Lastebileier-Forbund, som har jobbet lenge og hardt
for å få bedre og mer like konkurransevilkår. Det er også en gladsak
for alle som ønsker det skal være mest mulig like vilkår for dem
som driver i transportnæringen i Norge. Det er faktisk også en gladsak
for trafikksikkerheten, at vi blir litt tøffere overfor mange av
de aktørene som er utenlandske og som ikke er like godt skodd på
vinterføre når det gjelder kjettinger f.eks., og som ikke akkurat
har samme rutiner, regler og holdninger når det gjelder trafikksikkerhet
og standard på kjøretøy som norske aktører er opptatt av.
Vi er enige om
bredden. Det som er spesielt viktig her, er kanskje akkurat det
med å holde igjen kjøretøy. Jeg er veldig glad for at Stortinget
i dag samler seg om et flertall for å vedta det:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter
å tilbakeholde kjøretøy som skylder bompenger, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Det kan høres
litt rart ut av Fremskrittspartiet er opptatt av å ta dem som ikke
betaler bompenger, men i denne saken er det veldig enkelt. Det kan
ikke fortsette slik som det dessverre har vært, at flere av de utenlandske
aktørene rett og slett bare stikker av fra regningen, noe som fører
til sterk konkurransevridning mot de norske aktørene, og som vi
selvfølgelig må få gjort noe med. Det virker som dette er et problem
som har vart i mange år uten at vi virkelig har klart å gjøre noe
med det, og da må en ha sterke virkemidler. Det sterkeste virkemidlet en
kan bruke er rett og slett å holde igjen kjøretøyet. Hvis det blir
effektuert, håndhevet og fulgt, at vi får ryddet opp i det, er det
et stort steg i riktig retning, både for bedre konkurransevilkår
og bedre trafikksikkerhet.
Bengt Fasteraune (Sp) []: Den proposisjonen som vi
behandler i dag, innebærer en justering av dagens bestemmelser om
adgang til å holde tilbake kjøretøy, der det er nødvendig for å
sikre betaling av ilagte sanksjoner for brudd på veitrafikklovgivningen.
I dag er det slik at kjøretøy bare kan holdes tilbake for å sikre betaling
av sanksjoner ilagt føreren, med unntak av i de nordiske landene,
hvor det finnes en overenskomst.
Lovendringen åpner
for at kjøretøyer kan holdes tilbake for å sikre betaling av sanksjoner,
også ilagt eieren eller den som disponerer kjøretøyet. I tillegg
må kjøretøyets eier holdes ansvarlig for betaling av boten eller overtredelsesgebyret.
Den biten er svært viktig. Det gjelder da kjøretøyet og ikke lasten.
De økonomiske
utgiftene som følge av at lasten kan bli forsinket, kan med denne
loven enkelt avverges ved å betale det som kreves, der og da. Det
er jo det dette dreier seg om – stoppe kjøretøyet og betale boten
som kreves, der og da, som det også blir gjort i utlandet i stor grad,
og som norske sjåfører er vant til å leve med når de kjører i utlandet.
Da vil det samme skje også i Norge.
Omfanget av kabotasje
bør reduseres, og de nye reglene i mobilitetspakken innebærer bl.a.
at sjåfører skal vende hjem hver fjerde uke, og kjøretøyet skal
vende hjem hver åttende uke. Virksomheter skal betale for sjåførens
innkvartering når sjåføren skal gjennomføre en ukes hvile utenfor
kjøretøyet. Reglene for postkasseselskaper skal også strammes inn.
Dagens kabotasjeregler strammes inn ved at det innføres en karanteneperiode på
fire dager for utenlandske kjøretøy som brukes i kabotasjekjøring,
og myndighetenes håndhevingsmuligheter blir utvidet.
Vi vil i tillegg
til dette i denne saken fremme et eget forslag om at kabotasje reduseres.
Senterpartiet
har etterlyst de endringene som foreslås, i flere år og ønsker forslagene
som fremmes, velkommen. De er veldig bra, de forslagene som fremmes her.
Det fører til at vi er på rett vei. Men det er fortsatt åpenbare
hull i lovverket som ikke blir dekket opp med denne proposisjonens
forslag. Spesielt gjelder dette tiltak rundt transportørens ansvar
og påseplikt, som også regjeringen er klar over, men som ikke konkret
er fulgt opp her. Derfor fremmer vi også forslag om det som går på
allmenningsgjøring, informasjons- og påseplikt, utestående gebyrer
og annet mislighold.
Komiteens tilrådning
er positiv, men fortsatt er det en jobb å gjøre for å komme i havn
med denne komplekse problemstillingen.
Jeg tar opp Senterpartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Bengt Fasteraune har tatt opp det forslaget han refererte til.
Arne Nævra (SV) []: Endelig, må vi vel kunne si,
kommer det altså noen verktøy som jeg har etterlyst sjøl her fra
talerstolen, jeg tror det må være i ca. tre og et halvt år. Vi snakker
her om at vi har 3 000–4 000 – kanskje 4 500 – utenlandske vogntog
på norske veier hver dag. Vi har ikke helt visst hva de har gjort,
når de har kommet, når de har reist igjen, når de har lastet, når de
har losset. Det skal jeg si litt om etterpå, hvis jeg får tid.
Så har det vært
sånn at når det gjelder den gjelden de eventuelt har hatt, har vi
sendt krav per brev – nedover til Øst-Europa per brev. Vi fikk jo
aldri svar på disse brevene. Samtidig hadde man ingen muligheter
til å stoppe dem, holde tilbake. Jeg etterlyste det mange ganger
overfor skiftende statsråder, om man ikke kunne «clampe» dem, få
stoppet dem som hadde gjeld til oss, eller dem som brøt norsk lovverk.
Nei, det var ikke mulig. Så henviste vi til andre land i Europa,
som faktisk gjorde dette. Tyskland har vært strenge på det. Men
nå får vi det altså til. Jeg synes dette er fantastisk bra. Og så er
det veldig fint at vi får en vridning som ikke retter baker for
smed her. At de veldig ofte underbetalte sjåførene skulle sitte
med sitt private kredittkort og betale, det hadde vært nesten meningsløst,
og det hadde vært veldig uredelig. Så at det er eieren som stilles
til ansvar, er veldig bra.
Vi har fått en
mobilitetspakke i Europa som også ser temmelig bra ut – veldig godt
jobbet, spesielt av organisasjonene, men også i samarbeid med regjeringa.
Jeg er veldig glad for at det var denne vestalliansen – må vi nesten
kalle det – som på et vis seiret i de forhandlingene. Den inneholder
ganske mye bra, bl.a. når det gjelder kabotasje. Det gjelder også
tredjelandskjøring, som har vært et veldig stort problem. Tredjelandskjøringen
har jo vært det desidert største markedet – det har faktisk ikke
vært kabotasje – og nå kommer det under bedre kontroll.
Det vi nå kommer
til å etterlyse, er kontroll av dette regelverket som etter hvert
kommer på plass. Kontrollene må komme, ellers er det ikke noe vits
i å ha et regelverk for å kunne holde tilbake, eller at vi får et
godt EU-regelverk som skal implementeres etter hvert. Jeg har lenge
etterlyst – og endelig fikk vi hull på den byllen – et digitalt
transportregister, som regjeringen skal utarbeide. Det er også viktig
da at bompenger, bompengegjeld skal betales. Det er helt meningsløst
at vogntog etter vogntog har kommet tilbake uten å ha betalt skyldig gjeld.
Så det er fint at stortingsflertallet nå går i den retningen, at
vi også får det på plass.
Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er glad for den
breie tilslutninga denne proposisjonen får. Det er òg eit bodskap
som har vore ute på høyring, der det òg har vore ei brei tilslutning.
Det at køyretøy kan haldast tilbake, sikrar betaling gjennom bøter
og gebyr for brot. Dersom ikkje det går, kan me halde tilbake der sanksjon
er pålagd eigaren og transportføretaket. Eg er glad for det. Det
har vore ein god debatt. Eg har ikkje så mykje å leggje til.
Eg har lyst til
å kommentere tilrådingas punkt B, som får fleirtal i dag. Det eine
er det med at me skal førebu og fremje forslag om avgrensing av
utanlandsk lastebiltransport i Noreg, i tråd med vedtak frå behandlinga av
EUs mobilitetspakke. Me veit jo at reglane om kabotasje og marknadstilgang,
køyre- og kviletid og sosiale forhold for sjåførar nettopp er ein
del av dette arbeidet. Den 15. juli 2020 vedtok EU tre rettsakter
som endrar dette regelverket. Me er i gang. Samferdselsdepartementet
og Arbeids- og sosialdepartementet har starta arbeidet med å innlemme
desse rettsaktene i EØS-avtalen. Det er identifisert behov for lov-
og forskriftsendringar i norsk rett for å gjennomføre dei nye reglane.
Departementa og underliggjande etatar arbeider no med å utarbeide
nødvendige regelverksendringar. Desse vil bli sende på alminneleg
høyring, og forslag til lovendringar vil sjølvsagt bli lagde fram
for Stortinget på vanleg måte og så fort som mogleg.
Så til forslaget
som går på bompengar. Det, vil eg understreke, er noko meir problematisk.
Det er fordi me i dag har eit system, og det systemet er slik at
innkrevjing av bompengar frå avtalekundar etter det regelverket
me har i dag, er ei oppgåve som er lagd til utskrivarverksemder
som skal sende ut krav. Det er klart at dei overtar risikoen for
manglande betaling frå kundane sine. Desse utskrivarverksemdene
er jo ikkje myndigheitsorgan, og derfor blir det ei veldig prinsipiell
problemstilling. Skal me ikkje la myndigheitsorgan eventuelt kunne
stoppe innkravde køyretøy? Det er iallfall ei viktig problemstilling
som Stortinget må vere bevisst på.
Så veit me at
den endringa med at det er krav om AutoPASS-brikke, har vist seg
å vere veldig viktig. Nettopp fordi utanlandske vogntog har det
kravet, opplever me òg at betalinga fungerer. Der er det slik at
viss ein bryt den avtalen, har me moglegheit til å krevje inn vogntoget.
Derfor er eg nok usikker på effekten av tilrådingas punkt B som
ligg her, men me vil sjølvsagt gå inn og sjå på det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kirsti Leirtrø (A) []: I disse koronatider kjører
jeg mye fra Trøndelag til Oslo, og da kjører jeg rv. 3. Jeg har
prøvd å regne på antall utenlandske vogntog. På en time kan det
være oppe i 120 utenlandske vogntog som kjører over der. Sist var
det to vogntog som lå i grøfta. Det er ganske krevende å møte vogntog
på våre veier.
Nå skal vi endre
lovverket, men det er ikke nok. Den store diskusjonen de siste årene
har vært om det er nok kontroller der ute. Arbeiderpartiet har satt
av 50 mill. kr ekstra til dette i vårt alternative statsbudsjett.
Kan statsråden si noe om sine betraktninger på hvordan dette kan
virke sammen, sånn at vi får bort dem som ikke er trafikksikre?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest det er
eit godt spørsmål, og nettopp dette er det veldig viktig at me får
god kontroll på. Eg har hatt fleire møte med kontrolleininga i Statens
vegvesen, som jobbar veldig godt med dette. Dei har gitt meg tydelege
oversikter over kva kontrollarbeid dei har. Eg er òg opptatt av
at dei har sagt at det er ikkje ressursar i seg sjølv som er deira
kritiske faktor, det er å få gjort den jobben, men dei meiner òg
dei gjer det på ein god måte.
Eg tenkjer det
er viktig at me får gjort det. Eg skal snarleg besøka kontrolleininga
ikkje berre gjennom digitale møte, som det har vore så langt, eg
ønskjer òg å treffe dei for å sjå at dette arbeidet fungerer. Av
dei rapportane eg har fått, ser eg at dette arbeidet skjer på ein god
måte. Som representanten Leirtrø nettopp peiker på, har me ein stor
aktivitet med utanlandske vogntog. Derfor må me kontrollere det.
Den aktiviteten – det kan me sjå berre på registrering av aktiviteten
– er stor, og den er god.
Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg takker statsråden for
svaret.
Vi har i saken
vært inne på – det var også statsråden – mobilitetspakken. Det er
utrolig viktig med internasjonalt samarbeid for å få en mer seriøs
transportbransje. Så har vi spesielle utfordringer i Norge.
Nå er mobilitetspakken
utsatt veldig mange ganger, og også i Europa er det kampen mellom
øst og vest som har vært diskusjonen. Statsråden sier at det nå
jobbes med å få innlemmet dette i EØS-avtalen. Når kan vi forvente
at dette blir en del av norsk lov? Kan statsråden si noe om når
dette kan bli en del av norsk lov?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Representanten Nævra
tok det òg opp i sitt innlegg. Det eg vil seie, er at det er viktig
at me nettopp får fortgang i dette arbeidet. Me jobbar no for fullt
med Arbeids- og sosialdepartementet, som me har mange felles interesser med
i nettopp dette arbeidet. Det blei vedtatt 20. juli 2020, så me
har brukt denne hausten på å jobbe med det.
Me håpar eigentleg
å ha eit lovforslag, eit forslag reelt sett på bordet, som me kan
sende på høyring om ikkje altfor lang tid. Eg har ikkje ein dato
her på ståande fot. Det kjem ikkje før jul, men eg håpar at dette
er noko som kan kome i løpet av vinteren eller våren, slik at me får
det på høyring. Da vil sjølvsagt den høyringa vere avgjerande for
kor fort dette vil kome til Stortinget, men det bør vere slik at
me i løpet av 2021 kan ha ei høyring – og få eit vedtak om dette
i Stortinget.
Bengt Fasteraune (Sp) []: Norske og utenlandske transportører
skal konkurrere på like vilkår. Slik er det jo ikke i dag, og mye
av debatten så langt har egentlig dreid seg om det. Det forsterkes
ytterligere i den situasjonen landet er inne i nå, og det gjelder
spesielt internasjonal transport – begrepet «internasjonal transport
og kabotasje». Vil regjeringen og statsråden aktivt jobbe for ytterligere
å begrense antall kabotasjeoppdrag i Norge?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg har registrert
forslaget frå Senterpartiet. Utfordringa med det forslaget er at
det er no ein gong slik at me er ein del av den indre marknaden
for transport i EØS, og det ville vere eit brot med EØS-avtalen.
I desse dagar skal me vere bevisste på at det er EØS-avtalen som
er med på å sikre oss vaksine, sannsynlegvis i første halvår 2021.
Det finst nokre utfordringar med å vere ein del av EØS-avtalen,
men eg trur, når me ser på oppslutninga i det norske folk, at ein
er godt fornøgd med å ha ei tilknyting til EU, at me har eit større
samarbeid. Da finst det nokre utfordringar. Det vil seie at når
det gjeld desse reglane, kan ikkje Noreg gjere nasjonale tilpassingar.
Det er ikkje ei moglegheit eg ser.
Bengt Fasteraune (Sp) []: Da vil jeg prøve å snu
litt på problemstillingen, selv om det ikke omhandler akkurat det
samme. Det statlige selskapet Bring har valgt å etablere seg bl.a.
i Polen for å kjøre internasjonal transport og kabotasje – det er
det som skjer – med utenlandske sjåfører, åpenbart for å spare penger
på bl.a. lønn. Disse bilene kjører i stor grad internt i Norge og
i Norden. Med referanse til det statsråden sa om det som går på
kabotasjeoppdrag generelt, synes statsråden at dette er i tråd med
hvordan statlige selskaper i Norge bør operere?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er ein annan
statsråd som er eigar av Posten og deira arbeid, og da skal den
statsråden få lov til å uttale seg om det. Eg tenkjer som så at
det er viktig at me brukar det handlingsrommet me har innanfor EØS-avtalen,
til å sikre så gode arbeidsvilkår som mogleg. Men me må òg halde oss
til det regelverket som er der, og er det slik at norske transportselskap
har ein handlingsfridom, må dei kunne nytte det slik som andre gjer.
Det finst moglegheiter for oss til å stille krav og føringar om
nettopp arbeidsvilkår, om det er innanfor luftfart, eller om det
er innanfor transportnæringa. Eg ønskjer å bruke det handlingsrommet
me har for å sikre gode, anstendige arbeidsvilkår, men me må òg
respektere at norske transportselskap bruker det handlingsrommet
som dei har, og som EØS-avtalen reelt sett gir dei.
Arne Nævra (SV) []: Jeg etterlyste i det innlegget
jeg nettopp hadde, dette med digitalt transportregister, som har
vært et stort behov, og som vi her i salen for ikke så altfor lenge
siden fikk flertall for å be regjeringa jobbe med. Så mitt spørsmål
til statsråden er rett og slett: Hvor verdifullt synes han dette
er, og hva er framdriften for det arbeidet i regjeringa?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Nå svarte representanten
Nævra òg i innlegget sitt frå talarstolen at regjeringa jobbar med
dette, og det er heilt riktig. Det gir oss nokre moglegheiter. Eg
synest òg at heile Statens vegvesen jobbar veldig godt digitalt.
Det er noko av det som har imponert meg etter at eg kom inn som
ny statsråd, å sjå korleis Statens vegvesen brukar ny teknologi
og nye moglegheiter. Eg har òg ei forventing om det, men eg har
ikkje noko meir å rapportere enn at me jobbar med det. Vi har fått
eit tydeleg oppdrag frå Stortinget om å gjere det. Det vil me naturleg
nok gjere, og når me er klare, kjem me til Stortinget så fort som
mogleg.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg ser
ikke at det er noen konkret framdrift, men jeg skal sørge for at
vi i hvert fall etterlyser det hvis det drøyer for lenge.
Den rød-grønne
opposisjonen her i salen har et forslag i denne saken, som er følgende:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en hjemmel som gjør at bestemmelser i lov om allmenngjøring, som
informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere, blir inntatt i vegtrafikkloven,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kan statsråden
kommentere det og si hva han mener om det forslaget?
Statsråd Knut Arild Hareide []: Det kan eg. Men eg
har først lyst til å kommentere at når regjeringa arbeider med ei
sak, da er det framdrift. Så det ligg ikkje noko i mitt svar om
at det ikkje er framdrift i saka. Eg er berre opptatt av å vere
presis om når me kjem tilbake til den saka.
Så til allmenngjeringsføresegnene.
Det eg har lyst til å seie der, er at dei allereie gjeld for norske
og utanlandske arbeidsgivarar som driv innanlands vegtransport i Noreg.
Eg kan derfor ikkje sjå at ei endring i vegtrafikklova er nødvendig.
Så dette er eigentleg varetatt slik det er i dag.
Så har eg lyst
til å påpeike at Statens vegvesen har eit organisatorisk apparat
som er innretta for å utføre kontrollar langs vegen. Å føre tilsyn
med allmenngjeringsføresegnene generelt er ei veldig omfattande
oppgåve som i betydeleg grad skil seg frå dei andre oppgåvene Statens vegvesen
i dag utfører. Men det viktigaste er at eg ikkje reelt sett kan
sjå at dette vil medføre ei endring.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, sjå voteringskapittel