Jenny Klinge (Sp) [11:23:37] (ordførar for sak nr. 2): President! Som saksordførar vil eg vise til at regjeringa har gjort framlegg om å redusere talet på tingrettar frå 60 til 23 og talet på jordskifterettar frå 34 til 19. Eg går ut frå at regjeringspartia og Framstegspartiet gjer greie for eigne syn i saka i debatten.

Frå denne talarstolen skal vi aldri tale direkte til andre representantar eller regjeringsmedlemer som er til stades i salen. Vi skal alltid starte innlegga våre med å titulere stortingspresidenten. Dette er ein skikk vi er vane med, men sjeldan passar det så godt å begynne med å seie nettopp ordet president som i dag.

Det første eg skal ta opp, er nemleg noko stortingspresidenten sjølv og fleirtalet i presidentskapet gjorde tidlegare i haust. Den store saka om endringar i domstolstrukturen kom frå regjeringa til Stortinget i oktober. Saker som kjem til Stortinget etter sommaren, blir vanlegvis ferdigbehandla etter jul, særleg større saker som denne.

Likevel gjorde presidentskapet noko så spesielt som å ta til følgje ei klage frå partiet Høgre i komiteen, som ønskte ei langt raskare behandling av saka. Det ville ha vore forståeleg om presidentskapet hadde lytta til klaga viss komitéfleirtalet hadde lagt opp til ei uforsvarleg kort behandlingstid. Fleirtalet i presidentskapet valde derimot den motsette varianten. Dei tvinga fram ei uforsvarleg rask framdrift i saka. Vi måtte faktisk bruke tre heile månader mindre på saka enn det vi først vedtok.

No kan det sjå ut til at regjeringspartia og Framstegspartiet har falt for sitt eige grep. Vart det sjølvpålagte hastverket rett og slett for stort til at dei klarte å henge med i svingane? Ja, det er etter mi meining heilt tydeleg, for det er ingenting i innstillinga i dag eller i mindretalsframlegga frå komiteen som stortingsfleirtalet kan slutte seg til, som formelt godkjenner dei forslaga til ny domstolstruktur som regjeringa har. Det er heller ikkje noko i vedtaksform som seier noko om når endringane skal gjelde frå. Vil 37 tingrettar slutte å eksistere frå i dag, og kjem nye, større rettskretsar til å oppstå? Nei, det er ingenting i vedtaket som kjem til å bli gjort i dag, som seier noko om dette skal skje, eller når.

Vi må slå fast at stortingsfleirtalet i dag berre kjem til å vedta endringar i nokre paragrafar, men desse endringane har til alt overmål vorte gjorde utan at konsekvensane er klare, og utan at lovendringane har vore gjenstand for nødvendig utgreiing og høyring. Voteringa i dag kjem til å vise det uforsvarlege ved alt hastverket.

Det er verdt å merke seg alle dei ulike lovnadene som regjeringspartia og Framstegspartiet har kome med under debatten som har gått føre seg i media dei siste seks–sju vekene. Plutseleg har dei garantert for bemanninga ved dei domstolane som skal gjerast om til filialar under nye, større domstolar. Ingen tilsette skal visst bort. Men det ligg ikkje noko forslag om dette til votering i dag, så garantien er lite verd. Det som står om temaet i komitémerknadene frå Høgre og Framstegspartiet, er så ullent at det kan bety alt og ingenting.

Deretter har statsråden i haust plutseleg påstått at det ikkje skal vere noko hovudsete i dei nye samanslegne domstolane, og at det skal vere likeverdige rettsstader. Det ligg til og med som ein premiss i påstanden til Mæland at det skal vere fleire likeverdige domstolar innanfor ein og same rettskrets. Ho sjølv, og mange til frå regjeringspartia, har jo påstått at ingen domstolar skal leggjast ned.

Problemet er berre at alt dette krev lovendringar. Regjeringa har ikkje ryggdekning i dagens lovverk for viktige lovnader dei kjem med. Dei har heller ikkje lagt fram forslag til slike lovendringar i saka om domstolstrukturen, Prop. 11 L.

Kva tyder dette på? Jo, det tyder på at regjeringa ikkje har tenkt godt nok gjennom kva som må til av lovendringar for å få gjennomført reforma si. Dessutan har fleire lovnader oppstått undervegs i ein oppheta debatt der dei har innsett at det løner seg å kome med lovnader om gulrøter, sjølv om desse gulrøtene ikkje var sådde enno.

Den føreslåtte domstolsreforma er ei stor reform. Ho er langt større enn den siste domstolsreforma, som var i 2001. Det vi diskuterer i dag, er ikkje snakk om ei mindre justering eller ei mindre samanslåing av nokre få domstolar. Det er snakk om massive endringar av korleis den tredje statsmakta er organisert. Store reformer bør ha breie forlik bak seg i Stortinget. Her har vi å gjere med ei stor reform med enorm betydning for rettsstaten vår, men med ei syltynn forankring. Ikkje kjem det noko vedtak i Stortinget i dag som fastslår strukturen heller. Og dei einaste vedtaka som vart gjorde, bortsett frå eitt, manglar utgreiing og føregåande høyring, slik skikken er når viktige lovendringar skal gjerast. Det seier jo litt når både Dommerforeningen og Sametinget har levert klage i dag.

I Senterpartiet er vi opptekne av at rettsstaten skal vere til stades i heile landet, og at større endringar som gjeld rettskretsar og domstolar skal til Stortinget som eiga sak. Til og med dette vil regjeringspartia og Framstegspartiet svekkje med dagens forslag til vedtak.

Eg tek med dette opp forslaget frå Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV til saka om domstolstrukturen.

Peter Frølich (H) [11:38:05]: Dette er en historisk dag for norske domstoler. Vi får en domstolsreform som styrker rettssikkerheten, gir flere dommere, gir lavere saksbehandlingstid, er det største økonomiske løftet for domstolene i nyere tid og ikke minst tar i bruk de mange gode distriktsdomstolene der ute for å løse de problemene som en rekke faginstanser har påpekt eksisterer i domstolsektoren.

Jeg må starte med å knytte noen kommentarer til representanten Jenny Klinges innlegg. Det snakkes om at det har vært hastebehandling, og at ting har gått for fort i svingene. Dette er rett og slett feil. Det er kommet mange påstander underveis, vikarierende argumenter for hvorfor denne saken ikke kan behandles. Vi har vært innom at dette skulle være brudd på konstitusjonell sedvane. Det er en åpenlys feil, en mistolkning av hva som er gjeldende rett i dag. Det å legge noe annet til grunn ville representert et enormt innhogg i Stortingets politiske handlingsrom, og det ville vært veldig alvorlig. Andre begrunnelser vi har sett, er at man har manglet utredning. Det er også en vanlig innvending man får når man er uenig i sak.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg tror ikke det er noen annen justissak, kanskje ved siden av politireformen, som er så godt og grundig utredet som det domstolsreformen er. Domstolkommisjonens arbeid startet i 2017. Jeg tror den utredningen som kom der, hadde blitt stoppet som et farlig våpen i flyplasskontrollen. Det er en ordentlig murstein av godt gjennomarbeidet håndverk, med stor faglig integritet.

Så har den vært på høring, ikke bare én gang, ikke bare to ganger, men tre ganger – to skriftlige høringer fra regjeringen og én muntlig høring i Stortinget hvor alle som ønsket det, fikk delta. Dette har vært en av de justissakene som har vært debattert aller mest de siste årene.

Selv om det på veldig finurlig vis er skapt et inntrykk av at saken er hastebehandlet, er det kanskje verdt å løfte blikket litt og se på andre store saker som dette Stortinget har behandlet: Avskaffelse av juryen brukte vi en og en halv måned på, GDPR, en av de største regelendringene i norsk personvernjus noensinne, åpenbart den største noensinne, en måned, jernbanereformen rundt to måneder, arbeidsmiljøloven en og en halv måned, asylforliket to måneder. I løpet av denne høsten har vi fremforhandlet en krisepakke. Vi har behandlet et statsbudsjett på 1,5 billioner kr. Vi har landet en langtidsplan for Forsvaret. Vi kan hvis vi vil. Jeg tror problemet er at det er noen som ikke vil behandle denne saken.

Det vi klarte å unngå, var en enorm og unødvendig utsettelse av en sak som ville gitt en saksbehandlingstid opp mot et halvt år. Det ble avvist av flertallet i presidentskapet i Stortinget. Det var bra, for nå kan domstolene faktisk få den reformen de veldig sårt trenger.

Avtalen mellom de borgerlige partiene er veldig god og et resultat av mange kompromisser. Jeg vil med hånden på hjertet igjen si at dette kompromisset viser nettopp hvordan man har lyttet til de ulike høringsinnspill, lyttet til de stemmene som har vært i debatten, og funnet en god balanse. Ingen har fått alt de har pekt på, men resultatet kommer til å stå seg for fremtiden. Vi lovfester praksisen, som vi har praktisert, med at Stortinget får regjeringens fremleggelse til forslag til endringer i domstolstrukturen. Vi sikrer god bemanning. Hvis jeg har lest innstillingen riktig, ligger det et forslag om dette i innstillingen.

Vi sikrer åpne domstoler der domstolene alltid har vært. Vi sikrer rettsmekling i alle rettskretser. Vi får færre sorenskrivere, men vi får i samme sekund flere dommere, opp mot 20 nye heltids dommerårsverk kommer som følge av denne endringen. Det er veldig stort og veldig bra. Ikke minst har vi sett denne reformen i sammenheng med budsjettet. Det er noe som er lett å karikere som hestehandel, men det er faktisk sånn at en reform blir enda bedre hvis man klarer å putte riktig antall ressurser inn i den. Det har vi gjort. Det kommer flere dommere og mer lyd- og bildeopptak, som styrker rettssikkerheten.

Jeg tar opp de forslag som Høyre er en del av.

Lene Vågslid (A) [11:52:57] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet ynskjer moderne og desentraliserte domstolar. Me har gode domstolar i Noreg, og heilt sidan domstolkommisjonen blei sett ned i 2017, har det vore mykje debatt i avisene mellom partia om kva som er det beste for domstolane i framtida. Det er stort engasjement i saka, og eg vil begynne med å seie at eg har stor respekt for at det er ulike syn på kva som er den beste løysinga.

Arbeidarpartiet var det fyrste partiet som tydeleg sa, då domstolkommisjonens forslag blei lagt fram, at det var uaktuelt for oss å gå for ei løysing der to av tre tingrettar blir fysisk lagde ned. Høgre – som me høyrde i stad – har me jo kjent som eit parti som har ivra for fysiske nedleggingar. Peter Frølich uttalte bl.a. til Nationen i 2019 at det er kunstig mange domstolar i Noreg, og at det er fare for rettssikkerheita til folk med tanke på dei små tingrettane. Etter mange debattar om dette temaet har eg enno til gode å få faktadokumentasjon som belegg ein påstand om at kvaliteten i mindre domstolar heng saman med struktur.

Det regjeringa legg fram for Stortinget i dag, er formelt ei nedlegging av 44 sjølvstendige tingrettar. Dei blir gjorde om til filialar eller rettsstader, som det no heiter, utan stadleg leiing. Dei blir då gjorde om til desse rettsstadene. Det er jo her forskjellen ligg. Det er ei nedlegging av sjølvstendige tingrettar, dei blir gjorde om til noko anna.

Arbeidarpartiet er ikkje eit parti som er verken imot alle reformer eller imot fornying, men det er lov å bruke hovudet og ha fleire tankar i hovudet samtidig. Me har gjort oss nokre erfaringar med forlik og reformer med høgreregjeringa. Me har endåtil fatta vedtak i Stortinget om at alle attverande tenestestader i politiet skulle styrkast etter politireforma. Det har jo ikkje betydd nokon ting. Me har ei regjering som behandlar vedtak i Stortinget som om det var valfag å fylgje dei opp.

Eg har sjølv for eit par år sidan på vegner av Arbeidarpartiet uttalt, då kommisjonsdebatten begynte, at me ikkje avviste å sjå på større rettskretsar. Eit ansvarleg parti gjer gjerne det, og me sa at me ville sjå på om det fanst andre moglegheiter fyrst, for me meiner at ein bør sentralisere berre det ein må, men desentralisere det ein kan. Og det fanst andre moglegheiter. Me sette oss ned, fekk mange gode innspel frå fleire dyktige domstolsleiarar i Noreg og frå advokatar, som peikte på openberre moglegheiter i dagens regelverk både for forsterkingar og for å sørgje for meir saksdeling, dommardeling og fleksibilitet i lovverket, utan strukturendringar. Derfor var gleda og overraskinga òg litt stor i vår då Framstegspartiet blei einig med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i å seie nei til strukturreforma til regjeringa. Den gleda skulle dessverre vere veldig kortvarig. Mindre enn fem månader tok det før Framstegspartiet snudde ryggen til det heile.

I saka i dag kan Frølich godt kalle det for ordflikkeri og detaljar, men Stortinget må altså bry seg om detaljar, for det er ikkje så mange andre som gjer det. Me må sjå på kva som står i innstillinga, og det ligg ikkje noko i innstillinga i dag som belegg det som blir sagt ute no, at ein lovfestar at Stortinget skal behandle og avgjere domstolstrukturen. Det er realiteten av forslag nr. 2 i Dokument 8:36 S for 2019–2020, som kunne ha sørgt for det.

Så har me heller ikkje forslaget til domstolstruktur til votering i dag, det ligg omtalt i proposisjonen. Som me føreslår i Dokument 8:36 S for 2019–2020, burde me ha stemt over det. Men Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV sørgjer jo for det. Me fremjar forslag i dag om å halde ved lag alle dei sjølvstendige tingrettane og jordskifterettane fordi me meiner det finst andre måtar å gjere dette på. Me har fått mange tilbakemeldingar, òg då me hadde høyring i saka, om at det er fullt mogleg. Så er det heilt legitimt å vere ueinig i det. Det kan nok tenkast at det kan vere noko meir effektivt å gjere det som regjeringa no føreslår. Det som mest sannsynleg ville vore det aller mest effektive, hadde vore å ha éin domstol i Noreg.

Men det er ikkje Arbeidarparti-politikk. Me meiner at ein òg skal ta omsyn til desentraliserte løysingar, og at domstolane skal vere sjølvstendige og over heile landet. Derfor fremjar me dei forslaga me gjer i dag, òg forslag om å be regjeringa sjå på domstolloven § 55, om me kan sjå på andre måtar for å imøtekome ein del av den rette kritikken domstolkommisjonen har presentert.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:09:07]: Det er riktig at Fremskrittspartiet i vår bidro til å stoppe flere parallelle prosesser som handlet om å endre domstolstrukturen i Norge. Det var fordi dersom Stortinget skal involveres – og det skal Stortinget – er det en helhetlig tilnærming som er viktig. Det foregikk prosesser på Romerike, det foregikk prosesser i Østfold, det var flere prosesser på gang, i tillegg til at vi ventet på en proposisjon fra regjeringen. Da var det helt naturlig for Fremskrittspartiet å si: Stopp en hal – vi vil se helheten før vi kan gå god for disse endringene.

Det har vi gjort nå. Nå har vi forhandlet og diskutert oss frem til en løsning sammen med regjeringspartiene som jeg mener er det beste fra begge verdener. Vi oppnår det som er fundamentet og grunnleggende for reformen. Det handler om rettssikkerhet for folk flest, det handler om at man bruker ressursene på kjernevirksomheten, ikke på byråkrati. Men samtidig som man gjør det, skal man sørge for at folk flest der ute kan være trygge på at de har en lokal domstol, at de har de samme tjenestene som er tilgjengelige i dag. Det er helt fundamentalt for Fremskrittspartiet, og det var gjennom det vi kom frem til en løsning med regjeringspartiene.

Nå er jeg veldig glad for den reformen, jeg står 100 pst. bak den. Jeg mener at dette er en reform til beste for landet. Det er heller ikke riktig, det som påstås, at det er et verbalforslag, et anmodningsvedtak, som ikke er godt nok til å kunne sikre disse dommerstillingene på de små rettsstedene. Det ville jo være veldig farlig for regjeringen, som nå tross alt er en mindretallsregjering, dersom man skulle velge å gå den veien og ikke følge opp Stortingets vilje i så måte. Det føler jeg meg trygg på at regjeringen og justisministeren kommer til å sørge for. Dette er en enighet inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og vi står 100 pst. bak det.

Det som er verre, er at man i den debatten som har gått, har bidratt til å fremsette beviselige feil, nettopp på grunn av dette ordkløveriet som flere har vært inne på. Senterpartiet snakker om nedleggelse av tingretter. Ja, det er riktig dersom man forholder seg til begrepet på en riktig måte. Men forståelsen der ute, og det Senterpartiet har drevet frem i lokalmedia på plass etter plass, er at det lokale rettsstedet skal forsvinne. Det er faktisk feil. Vi garanterer for de lokale rettsstedene i dag. Vi garanterer for at disse tjenestene skal være nær folk flest. Vi garanterer faktisk for at de skal styrkes, at de skal kunne bygges opp, med større tilfang av saker. Vi garanterer for dommerårsverkene, og vi sørger for at folk har lokale domstoler nær seg. Det er en perfekt kombinasjon av rettssikkerhet, større fagmiljøer, mer effektiv drift og god distriktspolitikk, som ivaretar folk der ute på en god måte. Det tror jeg, for å være helt ærlig, at også Senterpartiet og Arbeiderpartiet har innsett, men de kan ikke la være å fortsette å kritisere reformen. Jeg tror Arbeiderpartiet egentlig er tilhenger av den, men de er så opptatt av å springe etter Senterpartiet fordi de stjeler stemmer fra dem, at de står i denne salen i dag og er imot reformen. I en normalsituasjon ville dette blitt bredt vedtatt i Stortinget.

Så vil jeg henlede oppmerksomheten på noen anbefalinger til justeringer av det som er foreslått fra regjeringens side. Vi fra Fremskrittspartiets side har vært opptatt av at vi også i Finnmark legger til grunn de samme gode, rasjonelle argumentene for å sørge for rettssikkerhet. Derfor har vi en bedre deling mellom rettskretsene der.

Petter Eide (SV) [12:25:30]: Det er interessant å høre på denne debatten. Den begir seg nå inn i en rekke premisser og detaljer rundt prosessen, noe som kanskje er svært interessant for medlemmer av justiskomiteen og spesielt interesserte her, men som kanskje ikke viser det store bildet. Jeg synes dette har blitt veldig godt belyst av kollegaer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som på en veldig presis og god måte har redegjort for våre perspektiver. Jeg skal i innlegget her heller ta et litt annet utgangspunkt for den diskusjonen.

Når vi nå skal gjøre store reformer i en av rettsstatens institusjoner, må vi gjøre opp en viss status. Hvordan ser den norske rettsstaten ut, egentlig? Jo, vi er nok enige i denne sal om at den er ganske god. Det er lav kriminalitet i Norge, og det er svært få i de norske fengslene. Vi opplever også at rettsstatens institusjoner nyter stor tillit i befolkningen – politiet har tillit, domstolene har stort sett bra tillit, og det er også tillit til måten vi utformer fengslene våre på. Selvfølgelig er det også utfordringer på disse områdene, men det skal vi ikke diskutere i dag. Det diskuterer vi andre ganger.

Hovedutfordringen for rettsstatens institusjoner er nok ikke, som det har kommet fram i denne debatten, at de er ineffektive, små eller lokale. Hovedutfordringen er nok mer at de er underfinansiert og har vært det i mange år.

Jeg tror det er viktig når vi skal diskutere domstolstrukturen, at vi også ser den i sammenheng med både politireformen og de endringene som har blitt innført de siste årene på fengselssiden – politireformen, som handler om en betydelig sentralisering av politiressursene våre, og en fengselsreform som har betydd nedleggelse av en rekke lokale fengsler.

Vi må da stille spørsmål om rettsstaten i Norge styrker seg ved å legge ned politistasjoner, små tinghus og små, lokale fengsler. Hva er det egentlig regjeringen ønsker å oppnå i det helhetlige mønsteret vi ser her? Mener man med alle disse endringene å oppnå at rettssikkerheten i Norge styrkes, at vi får bedre menneskerettigheter? Forebygger vi kriminalitet ved å legge ned politistasjoner, lokale fengsler og lokale tinghus? Forebygger vi en negativ utvikling når det gjelder vold i nære relasjoner og voldtekt? Og øker det tilliten?

Jeg greier ikke på noen av disse tre områdene å se at regjeringen greier godt nok å begrunne disse endringene ut fra en helhetlig vurdering av hvordan vi ønsker at rettsstaten i Norge skal videreutvikles. Det mangler et slags visjonært perspektiv utover rasjonaliseringshensyn og effektiviseringshensyn. Jeg tror nok at det er en av hovedgrunnene til at den reformen vi snakker om i dag, om domstolene, også vekker så veldig stor lokal motstand.

Begrunnelsen gis ofte for hver enkelt sektor. Vi diskuterer politisektoren for seg selv. Vi diskuterer domstolene og også fengslene for seg selv. Vi kan komme opp med gode rasjonelle begrunnelser for det ene og det andre, men helheten blir dårlig når vi ikke ser dette i en sammenheng.

SV oppfatter at det er en betydelig kvalitet for Norge, også for norske byer og bygder, at det er lokalt politi som er til stede der folk bor, at det er lokale tinghus, som kan tilby lokale arbeidsplasser, og som gjør at folk som bor i bygda, kjenner dem som jobber der, og at det er små, lokale fengsler, som gjør at folk har en nærhet til dette. Det skaper trivsel og trygghet.

Jeg mener definitivt at den typen nærhet til rettsstatens institusjoner er kriminalitetsforebyggende og bidrar til å styrke tilliten til rettsstaten. Og jeg mener definitivt at den sentraliseringsiveren vi har sett rundt alle disse tre områdene, innebærer en stor risiko for at vi ødelegger den tilliten folk har til disse institusjonene.

Vi ser at det er store endringer i kriminalitetsbildet i den vestlige verden, også i Norge. Stortingets utfordring vil være å utforme en rettsstat og en arkitektur for den norske rettsstaten som er i stand til å håndtere dette på en bra måte. Da trenger vi et visjonært perspektiv for dette, som strekker seg utover det økonomiske og det effektiviseringsmessige. Med det mener jeg bestemt at i denne saken er det forslaget som Senterpartiet og SV legger fram, den eneste riktige veien for å kunne ivareta disse målsettingene.

André N. Skjelstad (V) [12:37:20]: Norske domstoler er gjennomgående gode og nyter høy tillit, og slik vil vi også at det skal være i framtiden. I dag vedtar vi en ny og moderne domstolstruktur. Det er en reform for økt rettssikkerhet i hele landet gjennom å sikre god kompetanse i domstolene i hele landet og kompetansearbeidsplasser i hele landet.

Samtlige av dagens domstoler, inkludert samtlige jordskifteretter, opprettholdes, og domstolene i distriktene skal minst ha samme bemanning som i dag. For ytterligere å styrke rettssikkerheten og redusere saksbehandlingstiden oppretter vi over 50 nye dommerstillinger. Dette er tidenes satsing på rettssikkerhet og viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene.

Selv om Senterpartiet ser ut til å tro det er slik at man ikke skal endre noe, at alt var «likar før», blir det ikke som før når forutsetningene er endret. Dersom man lar være å ruste samfunnsinstitusjonene for framtiden, vil de bare forvitre, for vi har noen utfordringer å løse for framtiden:

Dagens domstolstruktur har manglende muligheter for moderat spesialisering, det er for lang saksbehandlingstid, og de utnytter ikke ressursene optimalt. Det er vanskelig å rekruttere dommere i små tingretter, og sakene er ofte skjevt fordelt mellom by og land. Saker avgjøres ulikt fra domstol til domstol. De minste domstolene er sårbare for sykdom og inhabilitet.

Skal vi sikre god rettssikkerhet i hele landet, må vi altså sikre god kompetanse og sterke fagmiljøer, mulighet for spesialisering, økt digitalisering, kortere saksbehandlingstid og god utnyttelse av ressursene i domstolene i både bygd og by.

Flere domstoler blir nå samlet i større rettskretser, slik at dommere kan ta saker i flere tinghus innenfor sin rettskrets. Dermed kan sakene fordeles mer likt mellom tinghusene innenfor samme krets. Dette vil bidra til økt aktivitet i distriktsdomstolene og enda bedre vilkår for den enkelte domstol og tilstøtende kompetansearbeidsplasser. Dette er god distriktspolitikk – framfor å la distriktsdomstolene fortsette å drive som i dag, med ledig kapasitet og økende rekrutteringsproblem.

Rettskretser slås sammen, men alle domstoler, inkludert alle jordskifteretter, skal bestå. Ingen domstoler skal legges ned. Og for Venstre har det vært avgjørende at vi sikrer god kompetanse i domstolene og kompetansearbeidsplasser i hele landet, at bemanningen av domstolene i distriktene minst blir opprettholdt som i dag, og at vi skal ha politisk styring med eventuelle framtidige endringer i domstolstrukturen. Dette vil ikke kunne endres med administrative vedtak. Derfor vedtar vi i dag eksplisitt at alle rettssteder skal bestå. Samtlige rettssteder skal ha bemanning som sikrer publikum et godt domstoltilbud. Derfor vedtar vi i dag eksplisitt at for de rettsstedene som i dag har fire faste dommerårsverk eller mindre, skal nivået på dagens antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten opprettholdes. Derfor lovfester vi dagens politiske praksis med at regjeringen forelegger Stortinget eventuelle framtidige endringer i strukturen. Dette er viktig for å ta vare på fordelene med en geografisk spredd struktur. Domstolenes lokale tilstedeværelse i hele landet er viktig for rettssikkerheten, og ikke minst er det en forutsetning i jordskifterettens arbeid, som er enda mer stedbundet.

Stortinget legger gjennom våre vedtak i dag stramme rammer for Domstoladministrasjonens oppfølging. Jeg registrerer at enkelte ytrer at de ikke tror Stortingets vedtak vil endre Domstoladministrasjonens oppfølging. Det er ikke bare å vise manglende tillit til Domstoladministrasjonen, men også til regjering og storting.

Det er ikke grunn til å trekke i tvil regjeringspartiene og Fremskrittspartiets vilje til å følge opp kravet til bemanning. Det framkommer bl.a. i en merknad der Domstoladministrasjonen bes om på nytt å lyse ut ubesatte stillinger ved jordskifteretten i Vågå, slik at stillingene igjen blir bemannet.

Jeg registrerer at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV forsøker å framstille en sammenslåing av rettskretser som en nedlegging av domstoler, og at begrepet «rettssted» betyr avdelingskontor. Det medfører ikke riktighet og er direkte villedende. Det er informasjon som dessverre har skapt unødvendig mye uro og støy i hele landet.

De endringer i domstolstrukturen som i dag vedtas, innebærer at alle domstolene innenfor en rettskrets er likeverdige, og det skal ikke være et hovedkontor med noen avdelingskontor. Det skal være likeverdige domstoler som løser oppgavene sammen innenfor sin rettskrets, som bruker sin kompetanse og sine ressurser samlet for økt rettssikkerhet.

Enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer også en endring av rettskretser i Finnmark. Jeg vil gjerne understreke at dette ikke vil innebære noen svekkelse av den samiske dimensjon i domstolen. Tvert imot er formålet å styrke den samiske dimensjonen og kompetansemiljøet knyttet til det.

Venstre støtter de mindretallsmerknadene og mindretallsforslagene som framkommer i innstillingen.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [12:52:28]: I dag er Kristelig Folkeparti innstilt på å bidra til å vedta en ny og moderne domstolstruktur. Målet er økt rettssikkerhet i hele landet gjennom å sikre god kompetanse og viktige kompetansearbeidsplasser i domstolen.

Norske domstoler nyter høy tillit, men dagens komplekse samfunn gir nye utfordringer. Domstolene må få muligheter for moderat spesialisering og en organisering som gir kortere saksbehandlingstid og effektiv bruk av ressurser. Både Særdomstolsutvalget, domstolkommisjonen, Riksrevisjonen og en rekke faginstanser har tatt opp dette.

For Kristelig Folkeparti er særlig barnevernssakene svært viktig, noe som trenger særlig kompetanse. Uten en ny domstolstruktur vil mange små domstoler ha for få saker til behandling. Domstolkommisjonen har i sin analyse vist til at sakene for norske domstoler blir stadig mer krevende, og at det derfor er et faglig behov for å øke spesialiseringen også innenfor andre fagområder enn barnevern. Riksrevisjonens funn er en av hovedbegrunnelsene for en ny domstolstruktur. Ledig kapasitet blir ikke utnyttet, og det er vanskelig for domstolene å rekruttere nye dommere. Bruken av mekling varierer mye fra domstol til domstol, og de mindre domstolene kan ikke tilby rettsmekling i samme utstrekning som de større. Dette fører til et dårligere rettstilbud til dem som bor i områder med mer spredt befolkning, i tillegg til at rekrutteringen er mer problematisk enn for de større. Borgerne har vel krav på den samme kvaliteten uansett hvor de bor i landet?

På den andre siden har Riksrevisjonen og domstolkommisjonen dokumentert at store domstoler ofte har stort sakstilfang og lange køer. For Dommerforeningen er det også sentralt å kunne styrke fagmiljøer i domstolene. Rettssakene er i dag ofte komplekse, og dommerne møter et økende kompetansekrav, som må imøtekommes. Forholdene må legges bedre til rette for kompetanseutvikling.

Riksrevisjonens effektivitetsanalyse fra 2019 viser f. eks. at fem tingretter kunne avgjort 50 pst. flere saker med de tilgjengelige ressursene, mens ti mindre tingretter kunne avgjort mellom 10 og 20 pst. flere saker. Det åpnes nå opp for en systematisk overføring av saker mellom dagens domstoler, slik at rettsaktiviteten kan øke.

Å utvide rettskretsene gjør at rettssaker enklere kan fordeles mellom domstolene innenfor den enkelte krets. Kristelig Folkeparti vil ikke legge ned lokale domstoler eller jordskifteretter. Målet er tvert imot å øke aktiviteten i hver enkelt domstol. Dette er god distriktspolitikk som gir bedre rettsbehandling og motvirker rekrutteringsproblemer. Færre domstolledere betyr mindre administrasjon og mer dømmende virksomhet.

Proposisjonen fra regjeringen legger til grunn at det ikke skal utpekes noen hovedseter innenfor de nye rettskretsene. Alle domstoler er likestilte, og det forutsettes at domstollederen er fysisk tilstede i domstolene innenfor rettskretsen.

Selv om de nye rettskretsene får egne navn og betegnes som nye tingretter, betyr det ikke at de lokale domstolene innenfor kretsen skal legges ned. Tilbudet for publikum og lokalsamfunn videreføres, med mål om høyere kvalitet og rettssikkerhet i hele landet. Sakene skal fordeles jevnt og hensiktsmessig til hver av domstolene. Samtlige rettssteder skal ha en bemanning som sikrer publikum et godt domstoltilbud. Ved rettssteder som i dag har fire faste dommerårsverk eller mindre, skal nivået på dagens antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten opprettholdes.

Nå i statsbudsjettet for 2021 får domstolene en økning på 71 mill. kr til bemanning. Dette tilsvarer rundt 40 nye dommerårsverk. Det foreslås videre en bevilgning på 42,6 mill. kr til digitalisering. Fra 2014 til 2020 har denne regjeringen bevilget 400 mill. kr til digitalisering av norske domstoler.

Kristelig Folkeparti er glad for at vi nå avgjør at all inndeling og eventuell endring av domssogn skal bestemmes politisk. Kongen fastsetter hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Den nye strukturen sikrer at alle rettssteder skal bestå og være bemannet slik at vi får økt rettssikkerhet, høyere kompetanse, større kapasitet og dermed bedre rettstilbud for folk i alle deler av landet.

Mitt oppe i dette reagerer jeg på innleggene fra opposisjonen, eller dem som er i flertall i komiteen. Det er fra Senterpartiets side snakk om sniknedleggelse og hundrevis av arbeidsplasser. Det forundrer meg at disse partiene ikke heller vil være mer konstruktive. Det virker på meg som om de er overrasket over hvor godt resultatet egentlig er blitt, og kanskje en smule fornærmet av den grunn – litt sleivete sagt.

Jeg vil avslutte med at Kristelig Folkeparti vil jobbe videre for å få styrket lyd, bilde og sikkerhet ved alle tingrettene i Norge. Kristelig Folkeparti støtter merknadene og forslagene framsatt av Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Statsråd Monica Mæland [13:06:40]: Utfordringer ved dagens domstolstruktur og behovet for endringer er utredet ved flere anledninger og påpekt av blant andre domstolkommisjonen, særdomstolsutvalget, Riksrevisjonen, Domstoladministrasjonen, Dommerforeningen og mange høringsinstanser, bl.a. en klar overvekt av domstolene selv. Dagens struktur blir av flere høringsinstanser beskrevet som overmoden for endringer. I forrige uke uttalte sorenskriveren i Gjøvik tingrett til Oppland Arbeiderblad at «i et system fortsatt basert på 1500-tallet kan vi i dag ikke sende saker mellom domstolene», med henvisning til at hver dommer i Gjøvik tingrett har 13 saker de kommende to månedene, mens hver dommer på Fagernes i samme periode har 4,5 saker. Det er nettopp denne typen forskjeller regjeringen ønsker å utligne.

En samlet kontroll- og konstitusjonskomite har uttalt:

«Komiteen mener at det finnes grunn til å se på hvordan fleksibiliteten kan økes gjennom enkelte strukturendringer som større rettskretser.»

Dagens ordning med små rettskretser er til hinder for en fleksibel flyt av saker og ressurser domstolene imellom. Når små rettskretser må ha en minimumsbemanning for å opprettholde daglig drift, gjør dette det vanskelig å avse ressurser til andre domstoler, til tross for ledig kapasitet. Seks tingretter har ifølge Riksrevisjonen et effektiviseringspotensial på mer enn 50 pst. Slike overføringer er dessuten både tidkrevende og ressurskrevende, og reglene om dette omtales av flere høringsinstanser som nødløsninger som er totalt uegnede for å løse domstolenes utfordringer. Regelverksendringer er ikke tilstrekkelige; det er strukturen vi må gjøre noe med.

Derfor foreslår regjeringen større, selvstendige enheter, som vil gi økt fleksibilitet og større fagmiljø. Det vil ikke bare øke produksjonen og jevne ut saksbehandlingstiden, men også legge til rette for kompetanseutvikling og moderat spesialisering. Det siste er av Særdomstolsutvalget og bl.a. Barneombudet trukket fram som særlig viktig i barnesaker. Jeg mener ikke at små domstoler er dårligere enn de store domstolene, men små domstoler har ikke samme mulighet til å drive systematisk kompetanseutvikling. Det krever større fagmiljøer enn det mange av dagens domstoler har, noe flere små domstoler selv har framhevet i høringen.

Mindre tingretter har heller ikke mulighet til å gjennomføre rettsmekling i samme grad som større tingretter. Det er fordi en dommer som har vært rettsmekler, bare kan delta i den videre behandlingen hvis partene ber om det, og dommeren selv finner det ubetenkelig. Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at publikum ikke har lik tilgang til dette tilbudet.

Det er viktig for meg å understreke at denne reformen ikke handler om nedleggelser eller sentralisering. Tvert imot, dette er en reform som vil være bra for distriktene, og ikke minst for brukerne. Domstolene skal fortsatt være lokalisert der de er i dag, og for publikum vil nærheten til domstolene være den samme, men dommerne de møter, vil tilhøre et større fagmiljø. Reformen sikrer viktige arbeidsplasser i distriktene ved å legge til rette for økt aktivitet i domstoler som i dag har få saker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil heller løse utfordringene i domstolene ved å se på mulighetene som ligger i domstolloven. Det er muligheter flere høringsinstanser beskriver som helt uegnede. Felles ledelse er heller ikke en ideell løsning, men er likevel den muligheten som faktisk har ført til bedre ressursutnyttelse i dagens struktur. Men heller ikke denne muligheten ønsker disse medlemmene å opprettholde.

Det er regjeringens vurdering at vi trenger å gjøre endringer i strukturen. Dette handler rett og slett om å øke rettssikkerheten for alle innbyggere i hele landet, samtidig som alle rettssteder opprettholdes.

Michael Tetzschner (H) [13:19:23]: Først og fremst som Oslo-representant, men også med en viss erfaring som praktiserende advokat her i byen har jeg med interesse fulgt debatten om den endringen som planlegges for Oslo tingrett og Oslo byfogdembete.

Oslo byfogdembete er en spesialdomstol for konkursbehandling. Sentrale saksfelt er midlertidig forføyning og arrest, konkurs, arv og skifte, tvangssalg av bolig, klageinstans for namsmannens avgjørelser osv. Retten preges av stort volum – i 2019 var det 1 800 konkursbegjæringer, hvorav 900 ble åpnet, og det er krevende hastesaker. Dette embetet har opparbeidet unik kompetanse og et sterkt fagmiljø, og fungerer i tillegg som kompetansesenter for andre domstoler og eksterne brukere. Domstolen har også et godt omdømme.

Som en dagsaktuell illustrasjon av dette kan jeg nevne at Oslo byfogdembete i dag mottok begjæring om rekonstruksjon av Norwegian. Den er overført domstolen fra Asker og Bærum tingrett alene av den grunn at byfogdembetet har det største kompetansemiljøet på dette området.

Det har heller ikke unngått vår oppmerksomhet at sentrale brukere, det faglige konkursmiljøet og domstolens egne dommere har uttrykt skepsis. Frykten er at den verdifulle spesialistkompetansen, den effektive saksbehandlingen og kvaliteten ikke ivaretas godt nok og videreføres i en stor sammenslått domstol.

Jeg vil for egen del legge til at de begrunnelser som ellers gis for sammenslåinger av domstoler ellers i landet, ikke synes å være samsvarende med situasjonen i Oslo. Både tingretten og byfogdembetet har stor saksbredde, de rekrutterer bra, domstolene er samlokalisert, og begge domstoler er mer enn store nok til selv å ha kritisk masse til å ha stordriftsfordeler.

I NOU-en om domstolstruktur uttales det om Oslo tingrett og Oslo byfogdembete:

«Som argument for spesialembeter har det tidligere vært anført at de kan fungere som kompetansesentre for andre domstoler. I dag fungerer både Oslo byfogdembete og Oslo tingrett som slike kompetansesentre. Etter kommisjonens oppfatning kan denne funksjonen også ivaretas av en fullfaglig domstol. Begge domstolene er organisert i avdelinger, og for fortsatt å kunne fungere som kompetansesentre vil det kunne være naturlig at byfogdens saksområder blir organisert innenfor (en) særskilt(e) avdeling(er) i den sammenslåtte domstolen.»

Utvalget var altså oppmerksom på fordelene ved den spesialiserte domstolen, og mener at disse fordelene kan beholdes ved en administrativ sammenslåing.

Det er der jeg med glede ser at det nå er en fellesborgerlig merknad som nettopp tar utgangspunkt i dette. De

«understreker at den nye enheten må organiseres på en måte som ivaretar den høye kvaliteten og det spesialistpreget som kjennetegner dagens byfogdembete.»

Når proposisjonen nå blir vedtatt, får justisministeren også fullmakt til å gjennomføre en organisasjonsendring innenfor Stortingets vedtak og forutsetninger. Det betyr at gjennomføringen kan hensynta de flertallspremisser som avklares her i dag, og justere fart og retning dersom man ikke klarer å ivareta spesialistfordelene.

Vi kan jo imøtese at det blir en stor pågang innenfor tvangsforretninger og konkurs etter hvert som koronakrisen får utspille seg og vi ser de økonomiske følgevirkninger av denne.

Jenny Klinge (Sp) [13:22:50]: Etter moglegheita som ligg i forretningsordenen § 41, gjer eg på vegner av oss i Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV framlegg om at denne saka blir send tilbake til justiskomiteen til ny og forsvarleg behandling. Ifølgje forretningsordenen skal debatten likevel halde fram no, og tilbakesendingsforslaget vil bli votert over først når vi kjem til votering i denne saka.

Eg vil grunngje tilbakesendingsforslaget med at det er altfor mykje som vil vere uklart i denne saka til og med etter at dagens votering er avslutta, der forslaga frå Høgre og Framstegspartiet kjem til å få fleirtal. Forslaga dei har lagt fram, som har stor betydning for framtida til domstolane, har ikkje vore igjennom utgreiingar eller vore ute på høyring, slik dei burde har vore etter den såkalla utgreiingsinstruksen. Vi har hatt eit ekstremt hastverksopplegg i justiskomiteen. Det er dette siste som er ein del av grunngjevinga vår for å ville sende saka tilbake til justiskomiteen, for hastverket har vist seg å få store konsekvensar. Det endelege utkastet til reform var jo ikkje klart før i begynnelsen av desember, då regjeringspartia etter forhandlingar med Framstegspartiet inngjekk ein avtale som avvik frå det som er lagt fram i proposisjonen frå regjeringa.

Det er mykje nytt og ikkje minst uklart både når det gjeld bemanning, når det gjeld endring av rettskretsar i Finnmark, der verken Sametinget, tingrettane sjølve eller kommunane har vore involverte eller høyrde, og når det gjeld påstandar om at ingen domstolar skal leggjast ned. Alt dette og mykje meir må faktisk klargjerast.

Domstoladministrasjonen har begynt å omtale dei tingrettane som i proposisjonen er føreslått lagde ned, som såkalla kontorstader. Dei seier på intranettet sitt at «alle domstoler i førsteinstans skal samles i større rettskretser» og vidare at «dommere og saksbehandlere beholder sitt kontorsted». Då er forvirringa total: Taler vi her om kontorstader, som Domstoladministrasjonen oppfattar at det er, eller reelle tingrettar, som regjeringspartia og Framstegspartiet påstår det skal eksistere like mange av som før? Domstollova § 22 gjev regjeringa anledning til å gjere mindre endringar i rettskretsgrensene. Denne paragrafen vil stortingsfleirtalet i dag stemme for å endre, men vi har ikkje fått klargjort om denne endringa faktisk vil svekkje Stortingets påverknad på strukturendringar, eller om ho bidreg til å styrkje påverknaden, slik fleirtalet påstår.

I høyringsbrevet regjeringa sende ut i vår, føreslo dei ei minimumsbemanning på minst éin dommar på kvar rettsstad. Så, i proposisjonen frå oktober, argumenterer regjeringa mot ei minimumsbemanning. Justisministeren stod til og med i denne salen og argumenterte slik. Men i forliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet har det kome ganske uforpliktande forslag som seier at det skal vere bemanning ut frå kjerneverksemda, osv. Ville dei ha sikra like mange tilsette på kvar stad, kunne dei ha presisert dette utan å lage innvikla formuleringar som kan tolkast i alle moglege retningar.

Eg kunne ha nemnt mykje meir, men i sum handlar dette om ei stor reform som blir behandla på ein useriøs måte. Fleirtalet i Stortinget kan i dag bøte på dette ved å stemme for forslaget vårt om å sende saka tilbake til ny behandling i justiskomiteen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:26:13]: I denne saken er det spesielt ett felt som ikke har fått nok oppmerksomhet. Det er den samiske dimensjonen i rettsvesenet.

I sameloven § 3-4 omtales utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet. Det ligger et stort arbeid bak etableringen av Indre Finnmark tingrett, som ble opprettet i 2004. Indre Finnmark tingrett ble etablert med et spesielt formål om å ivareta den samiske dimensjonen innenfor domstolene. Grunnloven og internasjonale forpliktelser pålegger staten å legge forholdene til rette for det.

Det nye forslaget lider av manglende samisk medbestemmelse og svekker den samiske dimensjonen. Indre Finnmark tingrett har i løpet av sine snart 20 år bygd opp en unik kompetanse på samisk som rettsspråk og anerkjennelse av samiske rettskilder og samiske rettsspørsmål. Indre Finnmark tingrett er den viktigste rekrutteringsinstitusjonen for jurister med kompetanse på samisk språk og kultur. For Indre Finnmark tingrett er samisk dagligspråk, og det gjøres en stor jobb med å videreutvikle den samiske dimensjonen i rettsvesenet. Dagens forslag vil ramme denne domstolens rolle i å bidra i den rettspolitiske debatten med spesielt fokus på samiske rettsspørsmål.

Indre Finnmark tingrett har uttalt at det er viktig å styrke denne tingretten. De fraråder en løsning der man kun tilføres utviklingsoppgaver, da dette i realiteten vil endre tingrettens identitet. Dagens forslag er derimot et helt annet enn det som har vært på høring, og tar ikke hensyn til uttalelsen fra sorenskriveren eller tingrettens tillitsvalgte. Sorenskriveren sier til avisen at de foreslåtte strukturendringene medfører en betydelig fare for en svekkelse av den samiske dimensjon og dermed samisk rettssikkerhet.

Dersom Stortinget nå vedtar de betydelige endringene uten å ha sikret at de samiske rettighetene ivaretas, vil dette være et nytt overgrep mot våre urfolk. Det Stortinget bør gjøre, er å endre vernetingsbestemmelsene, slik at også samer i andre deler av Norge får mulighet til å føre sine saker for en domstol som fullt ut ivaretar samisk språk, kultur og rettssikkerhet.

Regjeringen la for knapt to uker siden fram sin nordområdemelding. Der er samisk, Sametinget og Sápmi omtalt til sammen 417 ganger. Det er bra at regjeringen skriver mye om samer og rettigheter, men det de nå viser i praksis, er en fullstendig ansvarsfraskrivelse og et eksempel på manglende forståelse for folk som bor i Finnmark.

Dag Terje Andersen (A) [13:29:35]: Det å vedta lover er noe av det mest alvorlige denne forsamlingen gjør. Derfor bør vi gjøre det med det alvor og den grundighet som sakene fortjener. Det gjelder kanskje spesielt når vi skal vedta en lov som skal regulere den tredje statsmakt. I et, forhåpentligvis, nært samarbeid med de to andre statsmaktene må vi da finne løsninger som er gode, og som er gjennomtenkte.

Derfor er jeg veldig skuffet over presidentskapet, som brukte § 23 i Stortingets forretningsorden til å knappe inn på saksbehandlingstida, sannsynligvis etter ønske fra regjeringa. Den bestemmelsen er jo ment for å kunne utvide saksbehandlingstida dersom en f.eks. skal ta hensyn til grundigere saksbehandling, eller til de små partiene til Stortinget, som også skal ha rett til på en forsvarlig måte å sette seg inn i saker. Det er et misbruk av § 23.

Til det kommer det brevet som vi fikk fra Ofoten tingrett 19. november i år. Vi fikk det til kontroll- og konstitusjonskomiteen, det gikk til justiskomiteen, og det gikk til Stortingets presidentskap. Fra kontrollkomiteen anbefalte vi at det var stortingspresidenten som svarte, og det gjorde stortingspresidenten, i svar av 1. desember, der stortingspresidenten sier at det er naturlig at grunnlovsspørsmål og forhold til utredningsinstruksen, som tas opp i henvendelsen, vurderes av justiskomiteen i forbindelse med behandlingen av proposisjonen.

Det brevet sendte stortingspresidenten samme dag som justiskomiteen avga innstilling. Så har justiskomiteens flertall, som forsøker å være ansvarlig i noe så viktig som å behandle lov, anmodet presidentskapet om å få lov til å bruke lengre tid på å gå igjennom saken, for å vurdere om utredningsinstruksen er fulgt, eventuelt sørge for at parter blir hørt, og vurdere spørsmålet knyttet til Grunnloven, som vi i hvert fall bør ta alvorlig i denne forsamlingen. Men nei da, presidentskapet avviser det.

Derfor anbefaler jeg, så sterkt jeg kan, Stortinget om å følge forslaget fra representanten Klinge, det som nettopp ble lagt fram her. For når vi skal vedta en lov som skal styre den tredje statsmakt, og det fra representanter for den tredje statsmakt selv blir stilt kvalifiserte spørsmål om den kan være i strid med Grunnloven – jeg påstår ikke den er det, men vi bør vurdere det på en grundig måte – ber jeg om at justiskomiteen får den anledningen til å gå grundigere inn i denne saken enn den forhastede prosessen som er vedtatt, og som ble ytterligere kortet inn ved at det som nå faktisk ligger til behandling her, er et budsjettforlik for kort tid tilbake mellom avtalepartene.

Vi er vant til at regjeringa av og til ikke har stor respekt for Stortinget. Men det er dramatisk hvis stortingsflertallet og flertallet i presidentskapet ikke viser den respekten for Stortinget at vi skal behandle lovsaker på en ansvarlig måte.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:32:58]: Dette er en sørgelig dag for norske domstoler, og jeg er utrolig skuffet over Fremskrittspartiet, som for bare noen måneder siden i media sto og lovet, sammen med oss i Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, at man skulle redde domstolene i hele Norge. Så svikter man altså så kort tid etterpå, blir nok en gang et støtteparti for Høyres iver etter å sentralisere og gir Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti flertall for å sentralisere domstolene.

Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha tjenester nær folk. Vi mener at det er helt avhengig av at vi har selvstendige domstoler rundt i hele Norge, og at folk der ute vil få et dårligere tilbud når regjeringen nå går inn for å legge ned 44 selvstendige domstoler. For det er det som skjer når man gjør om det som i dag er selvstendige domstoler, til filialer under sentrale, store domstoler.

Høyres representant Peter Frølich brukte innlegget sitt på å sammenligne denne reformen med politireformen. Er det én ting som burde få varsellampene til å blinke kraftig, er det akkurat det, for der hadde vi jo en reform som regjeringen kalte nærpolitireformen, hvor man lovte gull og grønne skoger. Det skulle komme så utrolig masse politi i hele landet, man skulle få politiet nærmere folk. Nå som reformen er et faktum, har det motsatte skjedd. Politiet er lenger unna, tilbudet til folk i distriktene har blitt dårligere. Derfor har jeg liten tillit til at det stemmer når regjeringen lover at dette vil bli en desentraliseringsreform.

Denne nye sentraliseringsreformen inneholder en rekke logiske brister. På den ene siden hevder regjeringen at sakene som hovedregel skal behandles ved nærmeste rettssted. På den andre siden hevder man at det skal bli mer fleksibilitet til å overføre saker mellom rettssteder. En annen brist er at man sier at også de små rettsstedene skal styrkes, men samtidig vil man sentralisere barnesakene til noen store domstoler. De utgjør opptil halvparten av sakene hos mange av de små domstolene, så det vil jo svekke dem. Men kanskje den største bristen av alt: Høyre sier at vi trenger en reform, men det skal ikke skje noen ting, for alt skal være som før, ingen domstoler skal bli svekket, alle rettsstedene skal bestå. Hva er da poenget med å vedta en storstilt reform?

For Senterpartiet er dette sentralisering, og det er en trist dag for norske domstoler at Fremskrittspartiet har blitt med på dette.

Sverre Myrli (A) [13:36:08]: Jeg har lyst til å benytte muligheten til å takke alle de ansatte, alle de som jobber i domstolene våre, både jurister og dommere og også administrativt ansatte. De gjør en veldig viktig jobb hver eneste dag. De er viktige bidrag til rettssikkerheten i landet vårt, og de gjør jobben på en god måte tross svært krevende økonomiske rammer for domstolene våre.

Jeg var nylig på besøk i Nedre Romerike tingrett og fikk der et innblikk i hverdagen til tingretten. På Romerike har det over noe tid vært jobbet med en sammenslåing av Nedre Romerike tingrett i Lillestrøm og Øvre Romerike tingrett på Eidsvoll. Det var snakk om en sammenslåing og en samlokalisering, altså én felles tingrett med ett rettssted. Det forslaget er nå lagt i skuffen, nå foreslår regjeringen å slå sammen Nedre Romerike tingrett, Øvre Romerike tingrett og Glåmdal tingrett på Kongsvinger til én ny tingrett, riktignok med tre rettssteder. Det blir selvsagt endringer sammenlignet med dagens situasjon. Det er jo hele poenget, og det jeg har reagert på i denne debatten, er det dobbeltspillet som Fremskrittspartiet kjører, som på den ene sida sier at ingenting blir endret, alt blir som det er i dag. På Romerike har Fremskrittspartiet til og med garantert at det ikke blir noen endringer. Jo, selvsagt blir det endringer.

Når André N. Skjelstad i debatten i dag sa – og jeg noterte det ordrett – at ingen domstoler skal legges ned, så er det helt feil. En rekke domstoler skal legges ned. Og for mitt område, for Romerike og Glåmdal, blir altså tre tingretter nå én tingrett. Det er ikke noe poeng i å dobbeltkommunisere det, det blir endringer i tingrettene våre – store endringer – dersom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet får flertall i Stortinget i dag. Selvsagt blir det rettssteder tre steder for mitt område, det er ingen i debatten i dag som har påstått noe annet. I alle fall blir det det inntil videre, men det er klart at hvis den sultefôringen som er av domstolene våre, fortsetter, er det et tidsspørsmål før det interne presset blir så stort at det blir endringer også på det.

Så vil jeg bare til slutt si til dem som argumenterer med at jo større enhetene er, jo større tingrettene er, jo bedre blir det: Da skjønner jeg ikke hvorfor de ikke foreslår fem eller ti tingretter, for det virker jo sånn på noen av dem som argumenterer, at det ikke finnes grenser. Det kan ikke medføre riktighet.

Frida Melvær (H) [13:40:06]: I dag er eg skikkeleg stolt. Som representant for Sogn og Fjordane valkrets er eg stolt over at forslaget frå regjeringa til ny domstolstruktur baserer seg på ein modell som Sogn og Fjordane tingrett har hatt sidan 2017 – ein modell som kom til etter ein god prosess med stor grad av involvering og tilslutning frå så vel politiske som faglege miljø i tidlegare Sogn og Fjordane fylke. Sogn og Fjordane tingrett har i fleire år hausta positive erfaringar med denne modellen, og eg har ikkje høyrt om nokon som ønskjer å gå tilbake til verken den gamle modellen før 2005, med fire sjølvstendige tingrettar, eller modellen frå før 2017, med to tingrettar.

Sogn og Fjordane rettskrets har i dag éin tingrett med tre rettsstader. Dei tilsette, uavhengig av kor dei er plasserte, utgjer eit kollegium som har fått og får anledning til moderat spesialisering, og som utfyller kvarandre på ein god måte. Dommarane reiser mellom dei ulike rettsstadene når ei sak skal opp for retten.

Trass i at det er til dels store avstandar med mange fjordar og fjell, høyrer vi ikkje anna enn at dei tilsette gjev uttrykk for stor tilfredsheit med ordninga. Domstolen er like nær og tilgjengeleg for brukarane som før 2017. Modellen har òg ført til at advokatmiljø og andre relevante faginstansar har god stabilitet og utvikling. Rekruttering av dommarar har forbetra seg frå før 2017, og rekrutteringa av dommarfullmektigar er like god som tidlegare. Sogn og Fjordane tingrett er lokalisert i eit geografisk område som på alle måtar må seiast å vere representativt for Distrikts-Noreg.

I mitt hovud trumfar rettsstryggleik det meste. Når vi kan få i pose og sekk, må jo dette vere verdas største kinderegg. Eg har problem med å forstå den sterke motstanden som Arbeidarpartiet og Senterpartiet gjev uttrykk for. Vi varetek nærleik til brukarane, vi beheld kompetansearbeidsplassane, vi styrkjer aktiviteten i domstolane, og vi sikrar rettstryggleiken.

Ein skulle neste tru at vi stod her og diskuterte to vidt forskjellige saker i dag. Med større rettskretsar vil dommarressursane til den enkelte domstolen kunne brukast avhengig av saksinngangen når arbeidsbelastninga tilseier det, og dermed redusere uheldige forskjellar tingrettane imellom. Eg meiner det er positivt at regjeringa har lytta til kommisjonen og fleire av høyringsinstansane, som har teke til orde for at større rettskretsar er nødvendig for å auke fleksibiliteten og på den måten avhjelpe mange av dei utfordringane domstolane står overfor.

Martin Henriksen (A) [13:43:28]: De siste årene er det mange lokalsamfunn som har merket at sentraliseringens krefter er sterke, enten det gjelder politiet, Nav, helseforetak og fylkeskommunale budsjetter, eller det gjelder bekymring for domstolene eller tingrettene sine.

Lenge, altfor lenge, har det foregått en sektorvis sentralisering i staten uten at man har tatt hensyn til helheten eller konsekvensene for lokalsamfunn og regioner. Når kompetansearbeidsplasser flyttes, får det ofte store negative ringvirkninger for kommunene eller regionen. Det er også derfor bekymringen rundt endringene i domstolstrukturen har vært stor. Bekymringen har vært at distriktene svekkes nok en gang. Det er det lokalsamfunnene frykter – at man skal miste juridisk kompetanse og lokale juridiske miljøer. Det har mye å si i distriktsregionene.

Endringer kan selvfølgelig være nødvendig, men det går an å gjennomføre endringer på andre måter enn det regjeringa legger opp til. Det er det Høyre ikke har forstått; de har ikke funnet balansen i å utvikle domstolene og ta hensyn til at Norge er som det er. Arbeiderpartiet vil snu sentraliseringen og legge til grunn et nærhetsprinsipp i alt vi gjør. Det viser vi også i denne saken om domstolsreformen.

Én av endringene som skjer, gjelder Indre Finnmark tingrett. Mens Fremskrittspartiet i vår sa at det var unødvendig med reform, ser vi nå resultatet. I Indre Finnmark splitter man opp Indre Finnmark tingrett – eller legger den ned i dagens form. Indre Finnmark tingrett ble opprettet i 2004 for å ivareta den samiske dimensjonen innen domstolene, og der har man bygd opp samisk kompetanse. Nå vil Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti altså legge den ned i dagens form.

Bare i dag har vi fått tre henvendelser. Vi har fått en henvendelse fra Sametinget, som sier at de på det sterkeste vil advare mot å gjøre endringer i Indre Finnmark tingrett uten at det har vært konsultert med Sametinget. Vi har fått en henvendelse fra Dommerforeningen, som sier at forslaget verken er utredet eller har vært undergitt høring, og at det heller ikke er særlig begrunnet. Og vi har fått en henvendelse fra ordførerne i Tana, Karasjok, Kautokeino og Porsanger, som sier at de er opprørt over at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre noen få dager før Stortingets behandling kommer med forslag om en ny domstolstruktur som verken er utredet eller drøftet med dem det gjelder.

Disse henvendelsene kommer nå med såpass sterke ord fordi ingen av dem har hatt mulighet til å uttale seg om denne endringen, som kommer i siste liten. Regjeringen sier de lytter til faglige råd, f.eks. fra domstolkommisjonen, men de følger dem ikke. Nå er det altså sånn at de overkjører lokale folkevalgte, Sametinget og de faglige rådene uten høring. Vi håper det ikke er en forsmak på handlingsrommet de har gitt seg for de neste årene, dersom de får flertall i neste periode.

Jan Bøhler (Sp) [13:46:48]: Jeg er glad for innlegget representanten Tetzschner holdt i stad om Oslo byfogd og betydningen av byfogdembetet. Det behandler, som Tetzschner sa, saker som er veldig viktige for næringslivet og folk i Oslo nå: konkurser, gjeldsordninger, pengekrav, dødsboskifte, felleseieskifte osv. Og alle sier seg fornøyd med byfogden.

Regjeringspartiene har vist til høring. I dette tilfellet handler det jo ikke om sammenslåing av rettskretser eller noe i sammenheng med det; det er rett og slett en sammenslåing av byfogden med Oslo tingrett som foreslås, på et annet grunnlag enn de andre spørsmålene som er oppe i saken i dag. Regjeringspartiene viser til høring, men i høringen om sammenslåingen av byfogden og Oslo tingrett har jo skatteetaten, Advokatforeningen, Oslo kemnerkontor, Oslo byfogdembete, selvsagt, hovedstadens bostyrere, Regjeringsadvokaten, Kommuneadvokaten, sorenskriveren selv osv. – alle instanser som jeg i hvert fall vil legge stor vekt på – gått imot sammenslåingen.

Byfogdembetet har 60 ansatte, 13 spesialdommere. Det er et spørsmål om størst alltid blir best. Hva som er begrunnelsen, er det vanskelig å få tak i, for både Oslo tingrett og Oslo byfogdembete fungerer veldig godt. De trenger ikke hverandre; de trenger ikke å være sammenslått. Tetzschner holder et veldig godt innlegg om hvor bra dette fungerer, og viser til merknaden fra regjeringspartiene, som egentlig ikke svarer på noe, bare forutsetter at man skal ivareta like høy kvalitet som i dag. Det er bra, men da sier man jo at det fungerer veldig bra i dag. Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor man skal gjøre noe med noe som fungerer veldig bra.

Denne endringen er uforståelig for oss i Oslo. Jeg er glad for at også en annen Oslo-representant, fra et annet parti, trekker fram verdien av byfogden. Jeg er enig i alt Tetzschner sa om byfogdembetet, men konklusjonen – at man skal godta en sammenslåing under forutsetning av at det skal fungere med like høy kvalitet som i dag, forstår jeg ikke noe som helst av.

Dette har blitt utredet grundig én gang. Det kom en rapport i 2003, som het Knoff-rapporten, som etter en gjennomgang av forholdet mellom byfogden og Oslo tingrett kom til at det ikke er riktig å slå dem sammen.

Jeg synes dette er blitt stemoderlig behandlet i denne debatten og i denne saken, og skulle ønske de som i dag sannsynligvis vil utgjøre flertallet i salen, ville tenke seg om en gang til.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:50:08]: Det har vært interessant å følge debatten. Når man hører på regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, virker det som det knapt nok blir merkbare endringer i det hele tatt, og i hvert fall ikke for folk. Da får vi si heldigvis, for de dagene vi trenger tingrettene, er stort sett ikke våre beste dager – i hvert fall ikke etter at regjeringen gjorde det til en lokalpolitisk kjerneoppgave å vie folk, men det er nå en annen sak. Tvert om er det sånn at folk som trenger domstolene, er folk på sitt mest sårbare. Det kan være familier som står midt i en opprivende samlivssak, en barnefordelingssak, det handler om folk som kanskje har blitt slått ned på den lokale puben og skal møte i retten, det handler om selvstendig næringsdrivende som står i en vanskelig sak, eller arbeidstakere som er ulovlig oppsagt og har en personalsak.

Nærhet til domstolen handler om tillit, lokalkunnskap, forståelse av kultur, historie, tradisjon og ikke minst lovverk. Det handler om å bli dømt av likemenn og oppleve at man får profesjonell rettshjelp der man bor. Det handler også om kompetansearbeidsplasser, lokalsamfunn og hva slags byer og tettsteder vi ønsker framover.

Alt dette vil svekkes når de selvstendige tingrettene forsvinner. All erfaring viser at når det kun blir såkalte rettssteder igjen, forsvinner advokatpraksisene etter hovedsetet. Viktige kompetansearbeidsplasser svekkes, og folks nærhet til det juridiske miljøet blir mindre. Nå vet jeg at Høyre og Fremskrittspartiet ikke står fremst i køen som forsvarere av verken folkestyret eller folks tillit til det offentlige. Derimot er det skuffende at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har tatt innover seg disse perspektivene.

Nærhet til befolkningen er viktig for publikums tillit til domstolen og interessen for bl.a. det å være meddommer. Jeg tror vi merket det allerede da vi så storkommunene, at folks engasjement for det som skjer i de store kommunene, blir mindre. Det samme tror jeg vi kommer til å se her når vi i framtiden skal rekruttere meddommere til større strukturer. Det er urovekkende og grunn til å dvele litt ved.

Som østfolding merker jeg meg også at alle tingrettene i Østfold, bortsett fra Fredrikstad, kommer inn under den noe merkelige formuleringen fra flertallspartiene: «Ved rettssteder som i dag har fire faste dommerårsverk eller mindre, skal nivået på dagens antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten opprettholdes.»

Det vil altså si at flertallet av dem som jobber på Mysen, i Moss, i Sarpsborg eller i Halden, etter hvert kan bli flyttet til Ski eller Fredrikstad dersom sorenskrivere og Domstoladministrasjonen ønsker det. Det er nettopp det man frykter, når vi kjenner den sentraliseringshistorikken denne regjeringen har på sin merittliste. Det er det samme vi har sett på andre områder i offentlig sektor, f.eks. innenfor politi, skattekontor, Nav eller helsetjenesten. En ledelse som sitter ett sted, vil ha mye enklere for å rasjonalisere bort på de stedene man ikke lenger sitter, og det er den erfaringen vi frykter.

Ingalill Olsen (A) [13:53:23]: I Finnmark er vi opptatt av å beholde våre tingretter. Hvorfor det? Jo, fordi de skal være tjenlige for folk som bebor området, og det skal være mulig å kunne møte i retten uten å bruke to–tre dager på å komme til og fra. Forslaget fra regjeringen var dramatisk for Finnmark. Tingretter skulle legges ned i Hammerfest og Vadsø. Sør-Varanger kommune skulle overflyttes til Indre Finnmark tingrett – og det er en tingrett som har ansvar for det samiske og har det som sin spesialitet.

Forslaget skapte bekymring i Finnmark. Er det rart? Vi er vant til at innsparinger er lettest å ta lengst unna Oslo. Denne sentraliseringen ble tydeligvis for vanskelig å gjennomføre, så nå skriver regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sine merknader at domstoltilbudet i tingrettene våre skal bestå. Betyr det at tingrettene skal bestå som uavhengige tingretter? Det står også at det skal åpnes for en systematisk overføring av saker mellom dagens domstoler, slik at rettsaktiviteten kan øke. Hva betyr systematisk overføring? Det kan man jo lure på.

Vi i Finnmark vet noe om nedlegging av statlig virksomhet. Jeg hører at Høyre og Fremskrittspartiet snakker om rettssteder. Et rettssted er ikke det samme som en tingrett. Bruk av ord i denne saken har tydeligvis vært meget bevisst.

Når man ikke garanterer hvilke tingretter som skal bestå, er det også grunn til å være bekymret, og det er Arbeiderpartiet. Når det gjelder forholdene i Finnmark, har Den norske dommerforening i brev av i dag sagt: Indre Finnmark tingrett splittes og overføres til to nyopprettede tingretter i Finnmark. Forslaget er verken utredet eller har vært undergitt høring, og det er heller ikke særlig begrunnet.

Det er faktisk ganske dramatisk, sett ut fra funksjonen for Indre Finnmark tingrett.

Forslaget var fra regjeringens side opprinnelig tenkt å styrke Indre Finnmark tingrett, men endte med at Indre Finnmark tingrett splittes og deles opp. Sånn sett svekkes det samiske. Også sametingspresidenten har advart mot det. Jeg tenker at det som regjeringen først hadde tenkt om dette da de sendte det ut – hvor en del tingretter skulle endres, men Indre Finnmark tingrett faktisk bestå – i hvert fall er kommet ut som det motsatte.

Åsunn Lyngedal (A) [13:56:39]: I vår var Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet enige om å si nei til domstolsreformen. Det gjorde vi fordi reformen er unødvendig. Hvis man er bekymret for saksdeling og samarbeid mellom tingretter, finnes det enklere måter å gjøre det på enn ved å endre domstolstrukturen.

Fremskrittspartiet har snudd. Derfor står vi her i dag, og velgerne bør merke seg at det å stole på Fremskrittspartiet ikke er så veldig lurt, noe Bladet Vesterålen påpekte i sin leder på fredag.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for å bevare viktige kompetansearbeidsplasser i hele landet, styrke domstolene våre og eventuelt gjøre nødvendige lovendringer for å få til det samarbeidet vi ønsker oss. Vi tror det betyr noe at det er en stedlig ledelse ved domstolene, både for virksomheten og for de tilsatte ved domstolen.

Jeg bor i Narvik, og det gjør jeg fordi jeg fikk jobb som dommerfullmektig i Ofoten tingrett i 1996. Der var jeg i tre år. Det store spørsmålet i denne saken er: Hva betyr det i praksis at det blir et rettssted og ikke en domstol i Narvik etter dette vedtaket? Nei, si det – det har vel ikke regjeringen tatt seg spesielt god tid til å utrede. Det vi vet, er at det ikke blir noen leder i Narvik lenger. Lederen kan havne tre timer unna, på rettsstedet i Sortland, eller halvannen time unna i Harstad, på deres rettssted. Det er ikke spesielt gode veier – på denne tiden av året unngår man gjerne den turen, og alternativer til vei finnes ikke.

Det er ingen minstekrav til bemanning. Det står at regjeringen oppfordres til å sikre bemanning. Betyr det også at regjeringen kan fjerne alle årsverkene uten å gå til Stortinget?

Frølich påstår at det blir flere dommere av reformen. Nei, ikke av reformen – det må bevilgninger til, og domstolene er, som vi vet, sultefôret. Det blir færre sorenskrivere med dette vedtaket. Min sorenskriver i Narvik var akkurat like produktiv som sine tingrettsdommerkollegaer. Han var en av landets beste dommere. Så dette med kvalitet og størrelse synes jeg er en interessant diskusjon. Det er ikke en sammenheng mellom struktur og kvalitet. Som dommer er det du som setter deg inn i din sak – det er en ganske ensom jobb.

Jeg tenker også at en annen betenkelighet er hvis man ikke lever i det miljøet man betjener. Det handler om ansvaret for at domstolen fungerer bra og er en viktig del av samfunnet. Det er også sånn at der man har en leder, vil det gjerne vokse rundt den lederen. Det er noe med menneskene – det vi har rundt oss, ser vi, og der gror det gjerne. Det kan bli vanskelig der lederen ikke er.

Den aller viktigste innvendingen er at regjeringen kan ta styringen ved disse rettsstedene, f.eks. ved omorganisering, og det er altfor dårlig utredet om vi der beskytter den tredje statsmakt.

Marit Arnstad (Sp) [14:00:00]: Det å vedta eller endre lovbestemmelser er en kjerneoppgave for Stortinget. Det er noe av det viktigste vi gjør. Dette er faktisk den andre lovsaken på to dager der vi enten skal vedta lovendringer uten komitébehandling eller uten den grundige behandlingen som vi kunne hatt. Det er klart at et brev fra presidentskapet der de ber en komité vurdere et spørsmål, vel vitende om at saken avgis samme dag, ikke er en reell henstilling. Det er ikke bra. Det er ikke bra av et presidentskap som også har som oppgave å sikre forsvarlig saksbehandling i salen. Jeg må derfor slutte meg til den kritikken som har kommet fra representanten Dag Terje Andersen når det gjelder spørsmålet om at saken burde ha vært utsatt.

Denne saken minner meg litt om politireformen. Det var ikke måte på den gangen hvor mye en skulle styrke de kontorene som ikke ble nedlagt. Alle antydninger om at de gjenstående kontorene kunne bli svekket, ble avvist som feilinformasjon og undergraving av flertallets og andre partiers synspunkter. Nå ser vi hvordan det gikk. En rekke av de lensmannskontorene som fortsatt består, har åpent bare to–tre dager i uka. De er ikke blitt styrket, slik regjeringen lovte den gangen, og politiet er blitt mer topptungt og skrivebordsorientert. Det skal bli interessant å følge denne reformen og se hvordan den utvikler seg.

Reform er som vanlig for Høyre synonymt med struktur. Som vanlig vil Høyre gjøre noe med strukturen, som statsråden også så tydelig sa. Det er det det oftest handler om for Høyre og deres samarbeidspartnere når en skal gjøre endringer. Ved hver korsvei hevder Høyre at dette vil være bra for distriktene. De lytter overhodet ikke til de signalene de får fra dem som jobber og bor i distriktene, og på de enhetene som nå skal endres.

Jeg må også si at jeg reagerer ganske sterkt på at så mange av flertallet i salen i dag faktisk går langt i å hevde at dommere ved mindre domstoler ikke har samme kompetanse som dommere ved større domstoler. Det er utrolig nedlatende. Og det er også uriktig. Det er ikke dokumentert noe sted at sentralisering av domstolene kommer til å føre til noen bedre kompetanse. Det er ikke gitt at en dommer i Trondheim har bedre oversikt over en vannkraftsak i Namdalen eller en nabokonflikt på Fosen. Likevel skal altså tre av tingrettene i mitt valgdistrikt legges ned som sjølstendige enheter og stå uten en sjølstendig ledelse. Det er sørgelig.

Hvis struktur trumfer, er det jo slik som representanten Myrli sa – da kunne man sikkert hatt bare fem tingretter, og så kunne dommerne vandre og reise rundt mellom de ulike kontorstedene. Struktur er ikke løsningen på endringer i kvalitet og ledelse.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:03:19]: Målet til Fremskrittspartiet med å danne flertall for en ny domstolstruktur er å øke kvaliteten på domstolene samt bedre rettssikkerheten for den enkelte. Det vil gi oss sterkere fagmiljøer og en mye smartere bruk av ressursene. Det gjøres uten at bemanningen i distriktene reduseres, og uten at en eneste lokal domstol legges ned – en løsning som styrker rettssikkerheten og gir flere dommere.

Det hevdes feilaktig fra representanten Adelsten Iversen at den samiske dimensjonen svekkes. Den samiske dimensjonen blir ikke svekket med den nye domstolstrukturen. For å styrke den samiske dimensjonen i domstolen er det hensiktsmessig å utvide rettskretsen som skal ivareta saker med samiske interesser, til å omfatte hele Øst-Finnmark.

Norges høyesterett og domstolkommisjonen påpeker at den uformelle erfaringsutvekslingen og sosialiseringen som oppstår på en arbeidsplass, er viktig for å sikre høy kvalitet. Det krever ifølge Høyesterett at rettsstedene har et visst antall dommerårsverk, noe som etter Høyesteretts syn vil være vanskelig å oppnå dersom de minst bemannede rettsstedene opprettholdes.

Den samiske befolkningen skal ha god tilgang på tvisteløsninger av høy kvalitet. Kompetanse i domstolene om samiske forhold krever kompetansebygging om samisk språk, samisk kultur, samisk samfunnsliv og samiske rettstradisjoner. Med samisk dimensjon i domstolen menes både forhold relatert til domstolstilgang for samer og domstolens ansvar som statsmakt for å ivareta og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Det hevdes fra enkelte at indre Finnmark splittes eller legges ned. Det er også nokså feil. Blant hovedkravene vi ikke har rikket oss på, var at ingen lokale domstoler eller såkalte rettssteder skulle legges ned. Alle skal ha trygge og rettferdige domstoler, uavhengig av hvor man bor. At rettssikkerheten skal være like god i alle hjørner av landet, har vært et grunnleggende prinsipp for Fremskrittspartiet.

Avtalen Fremskrittspartiet har forhandlet fram, sikrer altså at både lokale domstoler og bemanningen skal bestå. Det innebærer bl.a. at vi nå lovfester at det er Stortinget som skal bestemme om rettskretsene skal endres eller ikke. Det er i praksis en styrking av demokratiet, hvor vi tar makten fra byråkrater og regjering og flytter og overlater den til Stortinget. I framtiden vil ingen domstoler kunne legges ned uten at Stortinget vil det.

Jeg stopper der, så skal jeg følge debatten og komme videre inn på den samiske dimensjon.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:06:31]: I dag er det nok en trist dag i sentraliseringens navn med Høyre og Fremskrittspartiet ved roret, hvor nok en reform rammer innbyggere over hele landet med et dårligere tjenestetilbud, og hvor arbeidsplasser blir sentralisert vekk.

I dag er det altså domstolsreformen som sørger for å bygge ned distriktene våre ytterligere. Den reformen kunne altså like gjerne lydd navnet «nærdomstolsreformen», så lik prosessen og innholdet i denne reformen er den totalt feilslåtte nærpolitireformen. Også i nærdomstolsreformen er det mye flott snakk, hvor de ansvarlige later som at tjenestetilbud ikke blir flyttet vekk, men hvor det er nettopp det som kommer til å skje i praksis.

Dette er derfor en svært trist dag for Telemark – et fylke som regjeringen og Fremskrittspartiet tydeligvis ikke kan få sentralisert vekk og bort fort nok. Særlig gjelder det øvre del av fylket, for i dag gis det grønt lys for å legge ned de viktige tingrettene i Øst-Telemark på Notodden og i Vest-Telemark i Kviteseid. Og Kviteseid skal rammes ytterligere ved at man også vil legge ned jordskifteretten der. Alt samles i Skien, med alt det har å si på kort og lang sikt av negative effekter for alle som må dra langt når de skal ha vanskelige saker for domstolen, og det betyr enda færre statlige kompetansearbeidsplasser i Kviteseid og Notodden.

Jeg synes det for øvrig er en hån mot både alle de berørte og også vanlige folks intelligens at regjeringen og støttepartiet Fremskrittspartiet påstår at ingen domstoler legges ned med reformen, når de altså i dag stemmer ned Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SVs forslag om å opprettholde tingrettene og jordskifterettene og beholde stedlig ledelse på samtlige.

Professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo slår da også tydelig fast at domstoler legges ned i denne reformen, i likhet med en hel rekke sorenskrivere, ordførere, tillitsvalgte og dommere over hele landet. Det er det de sier. De det angår, sier altså at domstolene blir lagt ned, mens regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet hevder at alle domstoler som nå legges ned, vil opprettholdes og skal være likeverdige. Det er jo umulig.

Sakene, administrasjonen og sorenskriverne kan bare være på ett sted av gangen. Eller skal alt sendes til både Kviteseid, Notodden og Skien? Og de ansatte? Kan de bare jobbe hvor de vil og møte opp hvor de vil – en slags ekstremversjon av et åpent kontorlandskap?

Vi kan bare se på nærpolitireformen for å få et innblikk i hva som nå egentlig kommer til å skje. I den reformen skulle alt bli så mye bedre for distriktene, men fasiten er klar. I Grenland har politiet mistet 42 ansatte under den reformen, mens Tønsberg har fått over 200 ansatte. Og veldig mange har mistet politi- og lensmannsansatte i Øvre Telemark.

Senterpartiet frykter med rette at en liknende utvikling innenfor domstolene nå vil komme, for selv om regjeringen ikke har kalt reformen nærdomstolsreformen, er prosessen og argumentasjonen dessverre så altfor, altfor lik nærpolitireformen.

Lene Vågslid (A) [14:09:44] (leiar i komiteen): Det er litt forvirring mellom dei borgarlege partia i debatten i dag, og det understrekar eigentleg litt av det me prøver å få fram, at her hadde det vore ein god idé å sende saka tilbake til komiteen. Venstre seier i salen i dag at dei ikkje ynskjer at domstolstruktur berre skal leggjast fram for Stortinget. Men det er det ein gjer i dag, og det er det ein føreslår å gjere. Kristeleg Folkeparti seier at det er Kongen, altså regjeringa, som skal bestemme strukturen – og då følgjeleg ikkje Stortinget. Eg vil oppfordre alle som meiner at struktur bør behandlast i stortingssalen, til å stemme for forslag nr. 2 i Dokument 8:36 i dag, som eg har nemnt tidlegare i debatten.

Justisministeren seier i innlegget sitt at forslaget frå Arbeidarpartiet om å sjå på andre løysingar i lovverket har møtt motstand. Ja, det har det, særleg frå dei største domstolane, dei delane av debatten her som i grunnen ikkje blir rørte av endringane. Men det justisministeren ikkje nemner, er at forslaget vårt har fått mykje støtte òg av mange domstolleiarar og juristar – men kanskje viktigast av alt: frå folk, frå brukarar av domstolane, frå mange, mange ordførarar over heile landet som er opptekne av at me som representerer dei på Stortinget, klarer å ha fleire tankar i hovudet samtidig.

Me meiner det er unødvendig å gjere dei endringane som regjeringa og Framstegspartiet no føreslår, akkurat som Framstegspartiet meinte i mai. Det finst andre måtar å gjere det på, og det er synd at me ikkje får moglegheit til det. Rettssikkerheita til folk, det å ha sterke domstolar, er ein kjerne i ein rettsstat. Eg har delteke i justispolitiske debattar i mange, mange år, og eg har etterlyst dokumentasjon på at dei minste tingrettane gjev folk dårlegare rettssikkerheit. Det finst ikkje. Og så skuvar nokre av høgrepartia Riksrevisjonen framfor seg som eit bevis på at det er behov for strukturendringar. Eg seier igjen, som eg har sagt så mange gonger før: Riksrevisjonen peiker ikkje på strukturendringar.

Det domstolane treng, og som eg synest regjeringspartia skal ha ros for, er betre budsjett. Statsbudsjettet for 2021 når det gjeld domstolane, er ganske bra, i motsetnad til det dei har vore dei siste sju åra med gjentakande avbyråkratiseringskutt som har kutta direkte i kjerneverksemda. Det er positivt, så kvifor kunne me ikkje slege hovuda saman i dag og sagt at det er fint med eit betre domstolsbudsjett, men lat oss heller sjå på andre moglegheiter for domstolane våre enn å gjere gamaldagse strukturendringar, for det meiner eg det er. Strukturendring er den mest gamaldagse medisinen som finst, og ofte er det ikkje så treffsikkert som å sjå på meir fleksible løysingar, som Arbeidarpartiet tek til orde for i saka i dag.

Frida Melvær (H) [14:12:50]: Eg kan ikkje hugse ein større desinformasjonskampanje frå eit norsk politisk parti enn det Senterpartiet har spreidd om regjeringas domstolsreform den siste tida. Innlegga har bore preg av ein strategi der ein ynskjer å skape uro i befolkninga gjennom bevisst villeiande informasjon. Dette er nytt i norsk politikk.

I svært mange av lokalavisene rundt om i heile landet har Senterpartiet formidla til folk at lokale domstolar skal leggjast ned, og at hundrevis av distriktsarbeidsplassar vil forsvinne. Vi har ein tydeleg beskjed: Ingen domstolar vert lagde ned, ingen arbeidsplassar vil forsvinne. Det er naturleg at det er ulike synspunkt i ei slik sak, men vi bør alle leggje vekt på å halde debatten på eit etterretteleg nivå. Usemje og debatt er viktig i ein rettsstat og i eit demokrati.

Eg registrerer at opposisjonen gjerne refererer til dei som er ueinige i endringane, men glatt hoppar over at eit klart fleirtal er for, og at desse endringane er nødvendige. Domstolane i Noreg fungerer i all hovudsak godt, den tredje statsmakta nyt høg tillit i befolkninga, og domstolane våre er blant dei mest uavhengige i verda. Det er likevel nokre grunnleggjande problem som m.a. Riksrevisjonen har peikt på, og som vi no føreslår å gjere noko med. Dei store domstolane har ofte lange køar, dei små domstolane har mykje ledig kapasitet som ikkje vert brukt. Små domstolar har problem med å rekruttere nye domarar, og like saker vert avgjorde ulikt mellom domstolane.

For å møte desse utfordringane har regjeringa føreslått å utvide rettskretsane. Forbetringa ligg i at domstolane kan fordele saker meir jamt mellom seg, sånn at ledig kapasitet vert nytta, og at det vert meir aktivitet i kvar enkelt domstol. Det vil òg lette på sakshandsamingstida. Riksrevisjonen avdekte at fleire mindre domstolar har ledig kapasitet opp mot 50 pst.

At Senterpartiet vel ikkje å vere med på å løyse dette problemet, er ikkje mindre enn eit lite mysterium for oss. Domstolane innanfor kvar ny rettskrets vert leia av éin sorenskrivar. Vi vil med dette forslaget få færre sorenskrivarar til å drive med administrasjon og leiing og få fleire domarar.

Det er òg viktig å understreke at vi ikkje legg opp til ein hovuddomstol i kvar rettskrets, alle domstolar er likestilte, og sorenskrivaren skal vere til stades ved alle domstolane i kretsen.

Vi må få vere ekstremt tydelege: Ingen domstol skal leggjast ned, vi skal derimot auke rettstryggleiken, leggje til rette for raskare sakshandsaming og auke aktiviteten i distriktsdomstolane.

Kirsti Leirtrø (A) [14:15:55]: Jeg bor på en halvøy med 25 000 innbyggere, og Fosen tingrett er vår domstol. Domstolen har fem medarbeidere og er lokalisert i Fosen tinghus på Brekstad. Domstolens verneting omfatter åtte kommuner.

Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett har hatt felles ledelse fra sommeren 2018. Dette var første trinn på veien til nedleggelse, noe vi var imot.

Domstolen har jobbet hardt og målrettet med å omstille seg til en situasjon med reduserte ressurser, økte krav og nye arbeidsmåter. Domstolen har gått fra fire til tre saksbehandlere, og som følge av domstolens vanskelige økonomi er det signalisert behov for ytterligere reduksjon i bemanningen inn mot 2024. Fosen tingrett leverer godt, men det er all grunn til bekymring for hvilke tjenester domstolen kan greie å levere til det rettssøkende publikum framover.

Norske domstoler er europamestere i effektivitet og er rimeligere i drift enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Domstolene i Norge har også høy tillit i befolkningen, en situasjon som har vært satt på stor prøve med sterkt økonomisk press og underfinansiering.

Arbeiderpartiet er imot regjeringen og Fremskrittspartiets domstolsreform og mener det fins andre og bedre løsninger. Arbeiderpartiet ønsker en moderne og desentralisert domstol med stedlig ledelse. Vi mener lovverket kan gjøres langt mer fleksibelt, slik at domstolene kan samarbeide bedre og dele kompetanse og saker uten å foreta de foreslåtte strukturendringene.

Det er direkte uansvarlig av regjeringen å foreslå nedleggelse av en rekke selvstendige domstoler i Norge uten at konsekvensene er utredet, og uten en analyse av alternativer. Det er heller ikke foretatt en samfunnsøkonomisk analyse eller en konkret vurdering av hver enkelt tingrett og jordskifterett som foreslås nedlagt og gjort om til rettssted.

Sandra Borch (Sp) [14:18:53]: I dag behandler vi nok en reform som ikke kommer på bakgrunn av et behov, men på bakgrunn av regjeringen og Fremskrittspartiets strategi om å sentralisere alt de klarer. Det er ingen tvil om at intensjonen med denne reformen er som den har vært med bl.a. politireformen, kommunereformen og regionreformen, som er gode eksempler på reformer regjeringen har tvunget igjennom, og det mot folkets vilje.

Det som forundrer meg mest i denne saken, er at da vi sto i denne sal for bare et halvt år siden og behandlet samme sak, sørget Fremskrittspartiet for at domstolsreformen ikke ble vedtatt, og da sa Fremskrittspartiet helt tydelig at de ville berge alle domstolene mot nedleggingsplanene til regjeringen. Justispolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, var glad og fornøyd over å fortelle om dette på en pressekonferanse i juni, sammen med bl.a. Senterpartiet. Nå har plutselig Fremskrittspartiet tatt en bråsving og viser at de ikke er annet enn et støtteparti for regjeringen. De blir dermed nå tungen på vektskålen som fører til at 37 tingretter over hele landet blir lagt ned. Hvorfor er ikke de lokale domstolene like mye verd for Fremskrittspartiet nå som de var i juni? Hva mener stortingsrepresentanten fra Troms fremskrittsparti, Per-Willy Amundsen, om at domstoler også i hans eget fylke, Troms, kommer til å forsvinne?

Regjeringen og Fremskrittspartiets forslag vil bety at bl.a. Senja tingrett legges ned som en selvstendig domstol og skal ledes av sorenskriveren i Tromsø, det til tross for massiv motstand fra flere aktører. Midt-Troms regionråd har estimert at 40–45 arbeidsplasser er i fare i regionen dersom Senja tingrett legges ned. Politiet i Troms har i høringsuttalelse skrevet at de vil vurdere å flytte politiadvokatene fra Senja til Tromsø om tingretten legges ned. Advokater på Senja har advart mot at de også gradvis vil måtte være nødt til å flytte mot Tromsø.

Når regjeringen og Fremskrittspartiet snakker om reformer, glemmer de én viktig ting: Dette handler om folk – det handler om dem som jobber i domstolene, men det handler minst like mye om dem som bruker domstolene. Mange av dem er involvert i saker som handler om skilsmisse eller barnefordelingssaker. Det kan handle om selvstendig næringsdrivende som står i en vanskelig sivil sak.

I dag er jeg skuffet over at Fremskrittspartiet gir sin fulle tilslutning til denne reformen, og det bare seks måneder etter at stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen sto og jublet over at han hadde reddet tingrettene fra nedleggelse. Dette vitner om at Fremskrittspartiet ikke er noe annet enn et støtteparti for dagens regjering. Så fort kan det snu, og det håper jeg folk legger merke til.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:22:07]: Selv om man står på denne talerstolen og gjentar feil, betyr ikke det at det blir noe mer sant av den grunn. Fremskrittspartiet har ikke snudd. Vi har gått inn på en reform som er fundamentalt annerledes enn de prosessene som var i gang tidligere i vår. Det er vårt fundament. Det er derfor vi aksepterer og har gått inn for denne reformen, nettopp fordi vi har fått gjennomslag for å bevare de lokale domstolene, som i Senja. Problemet er når representanter fra Senterpartiet og andre springer rundt og gir inntrykk av at det ikke skal være noen lokal domstol på Senja. Da er det ikke noe rart at folk blir imot det. Men det gjør det ikke noe mer sant, og mye av det som kommer fra denne talerstolen i dag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er direkte feil. Men på ett punkt har de rett. Det vil bli færre sorenskrivere i Norge i fremtiden. Det er korrekt, men jeg kan ikke fatte og begripe at det å bevare flest mulig ledere på statslønn handler om distriktspolitikk. For det er jo det dette koker ned til.

Nå har vi fundamentalt bevist at det ikke vil bli nedlagt noen lokale domstoler. Vi sikrer lokal tilstedeværelse. Vi sikrer at folk flest har gode domstoler nær seg, og vi sørger for å kodifisere at det er Stortinget som har siste ord. Alle disse tingene ligger på plass. Det er en del av reformen. Det som står tilbake, er at det faktisk blir færre ledere i domstolene med statsinntekt. Det er riktig. Det er kanskje nettopp derfor vi ser at det er enkelte, ganske høylytte, sorenskrivere som er ute i media og har veldig sterke meninger om dette, mens det store, hele Domstol-Norge i det alt vesentlige støtter reformen.

Når man står uten argumenter, når de er tilbakevist, sånn som vi har gjort i denne debatten – tilbakevist at dette vil være et anslag mot distriktene, men er forenlig med god distriktspolitikk – gjør man ganske forutsigbart det man bruker å gjøre. Kan man ikke vinne med argumenter om politikk, angriper man prosessen, og det er nettopp det halvparten av innleggene fra denne talerstolen i dag har handlet om. Det er angrep på prosess – prosess, prosess, prosess – at det ikke er utredet godt nok, at det flere ganger ikke har vært behandlet godt nok. Det er masse påstander om at dette ikke er godt belagt med faktum, og at det ikke er blitt gjort ordentlige utredninger. Vel, det er også tilbakevist. Det er et godt fundamentert grunnlag for å gjennomføre denne reformen, og jeg er glad for at det i dag får flertall i Stortinget.

Ingunn Foss (H) [14:25:28]: Ingen lokale domstoler skal legges ned. Rettskretsene utvides, og vi beholder alle dagens tinghus og jordskifteretter. Det blir færre sorenskrivere, men betydelig flere dommere.

Med budsjettenigheten styrkes domstolene økonomisk med 40 mill. kr ekstra, i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag. Det betyr at domstolene får en rekordhøy styrking på over 170 mill. kr i 2021, og pengene skal gå til styrket bemanning, digitalisering av domstolene og videre innføring av lyd- og bildeopptak i rettssalene.

I behandlingen på Stortinget har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet blitt enige om gode presiseringer til forslaget om ny domstolsreform. Kjernebemanningen ved små domstoler skal opprettholdes, og det lovfestes at alle framtidige endringer i domstolstrukturen skal forelegges Stortinget for behandling. Domstolene tilføres ytterligere 40 mill. kr for å styrke bemanningen og rettssikkerheten gjennom lyd- og bildeopptak.

Norske domstoler fungerer veldig godt. Likevel er det utfordringer som må løses. Det er vanskelig å rekruttere dommere til små tingretter, sakene er ofte skjevt fordelt mellom by og land, saksbehandlingstiden og køene er lengre ved mange av domstolene, mens det er ledig kapasitet ved andre, saker avgjøres ulikt fra domstol til domstol, dommere kan ikke spesialisere seg i tilstrekkelig grad, og mange domstoler har ikke et godt nok tilbud om rettsmekling.

Sorenskriveren i min region uttaler til lokalavisen Lister den 3. desember:

«Sånn det ser ut nå, kan dette bli en veldig positivt. Nå handler bare om å sette seg ned og finne ut hvordan vi kan utnytte best mulig det at vi nå blir en stor enhet. Det være seg spesialiseringsgrupper, kapasitetsutnyttelse også videre.»

Jeg er glad for at sorenskriveren i min region ser både utfordringene i dagens struktur og mulighetene den nye strukturen vil gi. Dagens vedtak vil sikre en robust og levedyktig rettsenhet i mitt område nå og i framtida.

Jenny Klinge (Sp) [14:27:58]: Dette er jo ein heftig debatt, og eg har heile tida lagt merke til at Senterpartiet og andre som er på denne sida, både i denne debatten og tidlegare eigentleg har opptredd ganske reieleg og greitt og ikkje brukt så veldig sterke ord som motparten påstår at vi gjer. Eg tolkar det som ein hersketeknikk mot oss. Når dei svært relevante argumenta våre – når det gjeld både innhaldet i saka og måten prosessen har gått føre seg på – blir møtte med stadig nye påstandar om at vi er ureielege og bruker for sterke ord, tek eg det berre til etterretning og tenkjer at vi kanskje er inne på noko med det vi argumenterer for og mot.

Det eg har lyst til no, er endå meir å ta opp forvirringa rundt om saka eigentleg er godt nok utgreidd, for regjeringspartia er jo så solide på at dette ikkje er noko problem – det er berre å fortsetje, køyre på og få til eit vedtak fortast mogleg og dra til med ei gjennomføring av denne reforma. Men det vi er nøydde til å halde oss til, er at vi faktisk hadde eit forslag frå domstolkommisjonen, så kom det ein proposisjon frå regjeringa, og så kjem det eit forlik mellom regjeringspartia og Framstegspartiet. Det kjem altså stadig nye ting i saka, og forliket er så ferskt at vi ikkje har hatt tid til å sjå ordentleg på det.

Når vi i salen her i dag blir skulda for å kome med påstandar som ikkje er godt nok gjennomtenkte juridisk, er jo eigentleg svaret på det nettopp det vi ber om – at saka må få meir tid. Vi er nøydde til å gå djupare inn i problemstillinga, som fortener ei ordentleg utgreiing og ikkje minst at ho skal ut på høyring igjen. Det er det som gjer at vi har lagt fram forslaget om at saka skal sendast tilbake til komiteen. Vi har også eit laust forslag, som blir votert over seinare, om at vi ber regjeringa kome tilbake med ei eiga sak om den konkrete vurderinga av reforma, konkrete forslag, i tråd med at det faktisk er ganske mange lovendringar som må til før denne reforma kan gjennomførast i praksis, og ikkje minst før alle lovnadene som har kome frå regjeringspartia og Framstegspartiet, kan gjennomførast i praksis. For dei er det fleire plassar ikkje lovheimel for no, m.a. lovnaden om at det ikkje skal finnast eit hovudsete i dei nye, større domstolane. Alle domstolar skal faktisk oppretthaldast, og så skal det ikkje vere noko hovudsete, og så finst det ikkje heimel for det. Det er faktisk nødvendig å kome med forslag til lovendringar før ein kjem med slike påstandar, etter mitt syn.

Det eg ønskjer, er at statsråd Mæland skal forklare oss meir om kvifor ho meiner det er forsvarleg å gjere dei endringane vi blir bedde om i dag – det regjeringspartia og Framstegspartiet har kome med av forslag. Eg ønskjer rett og slett grundigare vurderingar frå Mæland i salen her i dag. Viss ho meiner det er unødvendig med ei ny runde i saka, bør vi i det minste få det godt forklart i dag.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:31:07]: Kartet må stemme overens med terrenget. Det vet jeg som tidligere orienteringsløper, og sånn må politikken i Norge være også.

I Glåmdalen i Kongsvinger-regionen, lengst sør i Hedmark, har vi i dag en tingrett som innbyggerne setter stor pris på og vet å verdsette. Det er en region med betydelig kriminalitet og absolutt behov for tilstedeværelse av både politi og rettsvesen.

Ved behandlingen av statsbudsjettet skal vi gjøre en positiv ting sammen i Stortinget. Vi skal sørge for at det blir en norsk-svensk politistasjon på grensen. Det er eksempel på en klok politikk som tar utgangspunkt i det landet vi er, men med tingrettspolitikken og nedleggingspolitikken som høyreregjeringen her fører, ser vi eksempel på det stikk motsatte.

Grunnen til at det kommer til å bli nedlegginger over tid, er at høyreregjeringen nå først fjerner den stedlige ledelsen. Det er oppvarmingsnummeret, og deretter begynner nedleggingene å rulle på. Det vet vi av erfaring. Det har nylig skjedd i nettopp Kongsvinger-regionen innenfor fengselstilbudet. Bruvoll fengsel mistet den stedlige ledelsen og er nå nedlagt.

I Nord-Østerdalen har vi en tingrett med veldig dyktig ledelse og dyktige fagfolk. Når det blir hevdet og skapt et bilde fra høyreregjeringen av at det ikke finnes kunnskap på mindre steder, og at man ikke har erfaring med store nok saker, kan vi bare gå tilbake til historikken, så vil man se at en av de aller største eiendomssakene som noen gang har vært i norgeshistorien, er nettopp fra Østerdalen, med opprettelsen av Rena leir. Den største jordskiftesaken som har vært, stammer opprinnelig fra Tynset.

Et annet poeng er at for å håndtere dette her nøyaktig er det en stor fordel å ha historisk kunnskap om hvorfor lokalsamfunn har blitt som de har blitt. Hvis man skal drive med eiendomssaker i f.eks. Folldal eller Dalsbygda, er det av stor betydning å vite at det er samfunn som oppsto på grunn av gruvemiljøene.

Det er helt åpenbart: Vi trenger en ordentlig, fornuftig politikk der kartet stemmer overens med terrenget. Nettopp da jeg var ung orienteringsrekrutt, fikk jeg ansvaret for å arrangere o-løp og presterte å feilplassere en av postene. Da er det ganske vanskelig for dem som skal delta, å finne ut hvor man skal. Det har ikke så store konsekvenser at jeg sender orienteringsløpere på Tynset på bomtur, men å sende Norge på bomtur i politikken for rettsstaten og rettssikkerheten til innbyggerne våre, er høyst alvorlig.

Emilie Enger Mehl (Sp) [14:34:24]: Jeg synes det er veldig skuffende og merkelig at seriøse partier som Høyre og Fremskrittspartiet ikke kan forholde seg til fakta og prøver å si fra talerstolen i Stortinget at ingen domstoler vil bli lagt ned med denne reformen, når de vet like godt som Senterpartiet – og de har også innrømmet det – at en domstol er et sted med en egen rettskrets. Så når man legger ned så mange rettskretser som Høyre nå kommer til å gjøre, med støtte fra Fremskrittspartiet, legger man ned selvstendige domstoler.

Etter denne sentraliseringsreformen som Høyre og Fremskrittspartiet nå gjennomfører, finnes det ikke lenger noe som heter Sør-Østerdal tingrett, det finnes ikke lenger noe som heter Nord-Østerdal tingrett, det finnes ikke noe som heter Hedmarken tingrett, og heller ikke Glåmdal tingrett, fordi de er lagt ned. Så kan man prøve seg på å si at alt skal være som før fordi rettsstedene skal bestå. Men at Høyre har en så manglende evne til å forstå at det er en viktig prinsipiell debatt når de nå er i ferd med å sette strek over flere hundre år med rettshistorie ved å svekke sorenskriverembetet som et selvstendig embete, hvor det har en egen betydning at sorenskriveren har ledelse over en egen domstol og ikke er underlagt andre, synes jeg er ganske utrolig.

Man overser også fullstendig at denne reformen har vært forberedt i lang tid, ved at Domstoladministrasjonen har innført felles ledelse. For eksempel fikk justiskomiteen tidligere i høst et brev fra noen som påberopte seg å representere 27 smådomstoler. Hvis man ser nærmere på hvem som hadde skrevet under på det brevet, var det bl.a. sagt at det brevet var fra Halden tingrett, det var fra Sunnhordland tingrett, og det var fra Lofoten tingrett i Svolvær. Men dette er jo i realiteten et brev fra sorenskriverne, som ikke jobber ved de stedene, men som sitter i Haugesund, fordi Sunnhordland er underlagt Haugesund, som sitter i Fredrikstad, fordi Halden er underlagt Fredrikstad, og som sitter i Bodø, fordi Lofoten tingrett er underlagt Bodø allerede. Hvis man vil vite hva f.eks. Halden tingrett faktisk har ment, må man tilbake til 2018. Da ble den underlagt Fredrikstad med tvang, og sorenskriveren protesterte heftig, nettopp fordi man fryktet at man ville bli lagt ned som en konsekvens av at det ble innført felles ledelse. Så man har ikke bare fjernet ledelsen, men man har fjernet motstemmene, og den framstillingen som regjeringspartiene prøver seg på her, er helt feil.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:37:45]: Høyre har lenge arbeidet for å slå sammen rettskretser og ha færre tingretter og færre sorenskrivere. Domstoladministrasjonen, ved sin leder Urke, har hatt mandat til å underminere de små domstolene.

Fremst av alle i dette har Høyres Peter Frølich lenge hevdet at tingrettsstrukturen er overmoden for sammenslåing. I tidligere stortingsperioder ble representanten Frølich stoppet av Kristelig Folkeparti, ved dagens leder, Ropstad. Jeg husker godt den eneste endringen som skjedde med Bergen tingrett, som ble slått sammen, og at Eiker, Modum, Sigdal og Kongsberg tingrett fikk felles sorenskriver. Nå er Kristelig Folkeparti i regjering og må følge Høyre mot sin tidligere vilje.

Regjeringa har nå fått med seg Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet for å sentralisere rettskretsene. For Buskerud betyr det at Hallingdal tingrett, Ringerike tingrett og Kongsberg og Eiker tingrett nå blir historie. En beholder rettsstedene, Kongsberg, Hokksund, Hønefoss og Nesbyen. De skal være bemannet, med såkalt kjernevirksomhet. Hallingdal har allerede erfart hva det betyr – en har mistet en stilling.

Hele poenget til Høyre er å samle fagfolkene ved tingretter på noen få steder. I Buskerud er det i Drammen. Det er helt logisk, for hele mandatet for utredningen var jo sånn. Mandatet var bl.a. at en skulle samle barnesakene i noen få tingretter, og barnesakene utgjør for mindre tingretter kanskje 40 pst. av arbeidsmengden. Det har vært logikk i det hele helt fra start til dit vi nå er kommet.

Kristelig Folkepartis Toskedal hadde selvsagt vanskelig med å svare da han sa at en skulle styrke distriktene med kompetanse og flere oppgaver, for hele poenget er jo det stikk motsatte – det stikk motsatte. Det er trist at ikke Kristelig Folkeparti kan ta ansvar for det de er med på, og si det som det er. Det hadde de stått seg på i sin tradisjon.

Representanten Frida Melvær fra Høyre sier at Senterpartiet driver desinformasjonskampanje. Jeg synes hun skulle lytte litt mer til flere stemmer. Det er bl.a. en stemme her i salen som jeg lytter veldig godt til, og det er representanten Tetzschner. Representanten Tetzschner tok opp spørsmålet om sammenslåing av Oslo byfogdembete og Oslo tingrett og stilte meget kritiske spørsmål til det – et veldig godt poeng i forhold til den framferd som hans parti i dag bedriver.

Så til statsråd Mæland, som sier at det blir økt rettssikkerhet for hele landet. Det er feil. Statsråden kan ikke belegge det gjennom ankesaker, at det er flere ankesaker i små tingretter. Statsråden sier også at forslaget vil føre til at færre vil lede og flere dømme. Nei, forslaget innebærer det stikk motsatte. Det blir flere i administrative stillinger, for dagens sorenskrivere er i dag både dommere og administratorer av sin tingrett, og de gjør det på en glitrende måte.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:41:04]: Fremskrittspartiet og Strifeldt utfordret meg litt på dette med det samiske. For det første sa Fremskrittspartiet ganske tidlig at de skulle sørge for at det ikke ble færre ledere i domstolene. Det hørte jeg og regner med at de fortsatt står der.

Så har jeg lyst til å si at jeg var innom Hammerfest, og det Hammerfest var opptatt av, var at de var redd for at de advokatene – de få advokatene – de har i Hammerfest, ikke fant det tilrådelig å være der lenger.

Men tilbake til dette som har med det samiske i det å gjøre: Det skal være konsultasjonsplikt i sånne viktige saker som dette. Jeg var på regjeringens nettside og så. Der står det:

«Som urfolk har samane rett til å bli konsulterte i saker som gjeld dei. Regjeringa og Sametinget har inngått ein avtale om prosedyrar for korleis slike konsultasjonar skal gå føre seg.»

Dette har man ikke gjort her. Man har ikke hatt konsultasjoner, ut fra det jeg har fått beskjed om fra Sametinget.

Denne forvirringen som har oppstått på grunn av hastverksarbeidet med domstolsreformen, herunder konsekvensene det får for den samiske dimensjonen i rettspleien, viser tydelig behovet for at saken sendes tilbake for nærmere utredning, høring og avklaring.

Martin Henriksen (A) [14:43:05]: Denne debatten er vel egentlig et ganske godt bevis for hvorfor komiteen og Stortinget burde brukt bedre tid på å behandle saken. Det var kort tid fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble enige om et forlik, til saken blir debattert i Stortinget. Det vi ser nå, er at Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet sier ulike ting om samme sak, f.eks. når det gjelder hvem det er som skal vedta endringer i rettskretser, tingretter og domstoler i framtiden. Venstre sa i sitt innlegg og i replikkrunden at det skal behandles og debatteres i Stortinget. Kristelig Folkeparti sa det som står i vedtaket, at det er Kongen som skal bestemme, altså regjeringa. Høyre forstår tydeligvis hva de egentlig foreslår, og Fremskrittspartiet sier litt av hvert. Det er en slags justispolitisk Joker Nord. Det viser at vi ikke bare burde tatt oss tid til å utrede bedre, men også til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fikk tid til å lese sine egne vedtak.

Representanten Bengt Rune Strifeldt – som har innlegg etter meg, det passer godt – sa i et tidligere innlegg at Stortinget nå skal lovfeste at Stortinget skal bestemme at rettssteder eller tingretter legges ned, at man flytter makt fra byråkrater og regjering til Stortinget. Det er bare å åpne opp på side 30 i innstillinga fra justiskomiteen. Der står forslaget som kommer til å bli vedtatt etter denne debatten. I forslag nr. 2 står det:

«Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen. Endringer i rettskretsene skal forelegges for Stortinget.»

I forslag nr. 3 står det:

«Kongen fastsetter hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Endringer i de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget.»

Altså: Regjeringa bestemmer, Stortinget blir orientert, f.eks. gjennom budsjettproposisjonen. Det blir ikke egen sak eller vedtak i Stortinget.

Det er også litt merkelig at Fremskrittspartiet, med Strifeldt, greier å skape usikkerhet om det som gjelder Indre Finnmark tingrett. Representanten sa at det er feil at Indre Finnmark tingrett splittes eller legges ned. Vel, det er feil: Endringene som skjer nå, går bl.a. ut på å flytte den samiske språkforvaltningskommunen Porsanger til en vestre tingrett og de resterende samiske språkforvaltningskommunene til en østre tingrett. Etter forslaget vil ikke Indre Finnmark tingrett bli videreført som en egen domstol.

Oppsummert viser dette godt at det burde vært tilbake til komiteen for behandling. Spørsmålet blir da hvorfor det haster så veldig for regjeringspartiene og Fremskrittspartiet å få dette gjennom. Det er ikke tidskritisk, det er ikke av hensyn til budsjettet. Vel, etter at Fremskrittspartiet har gjort en helomvending siden i vår, tror jeg sannheten er at grunnen til å presse gjennom dette her nå er at Høyre ikke stoler på at Fremskrittspartiet vil mene det samme om saken i januar eller februar, som vi har sett i andre saker. Det er synd at den mangelfulle tilliten mellom regjeringa og Fremskrittspartiet fører til at Stortinget må behandle saken om domstolene med en sånn hast.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:46:26]: Jeg har reist mye rundt i mitt valgdistrikt Finnmark og snakket med, og ikke minst lyttet til, lokale tingretter om utfordringene de har. Representanten Borch hevder at dette er en reform som ikke har kommet på bakgrunn av et behov, men på grunn av regjeringens sentraliseringsiver.

Jeg vil komme med en oppfordring til representantene fra Senterpartiet, som ofte hevder at de har snakket med folk på sine reiser: Prøv å lytte også. Da vil nok Senterpartiet også få med seg de utfordringene mange tingretter har – altså behov for endring, som reformen i stor grad svarer på.

Så vil jeg gå litt videre når det gjelder den samiske dimensjonen. Her bemerker kommisjonen bl.a. at det ved utforming av framtidens domstolstruktur må tas sikte på at saker med samiske interesser behandles av dommere og domstoler som oppfyller de samme høye krav til kvalitet som i andre saker. Kommisjonen peker på at det stiller krav til kunnskap om samer og urfolksrett i domstolen og kjennskap til samisk språk og kultur og de samiske samfunnene. Det hviler etter kommisjonens syn et særskilt ansvar på domstolene i områdene der samisk språk og kultur er til stede. Det vil nå gjelde for hele Øst-Finnmark og ikke bare de kommunene som tidligere lå under Indre Finnmark tingrett. Indre Finnmark tingrett verken splittes eller legges ned, som enkelte hevder, men den samiske dimensjonen styrkes.

I framtiden vil ingen domstoler kunne legges ned uten at Stortinget vil det. Når det gjelder Martin Henriksen, er det ordkløyveri fra denne talerstolen. Hvis Stortinget sier nei, legges heller ikke domstoler ned.

Sametinget hevder at de ikke er hørt. Realiteten er vel at Sametinget valgte ikke å stille i komiteens åpne høring for å fremme sitt syn. At den samiske kommunen Porsanger flyttes til Vest-Finnmark, hvor den naturlig hører hjemme, er ikke en svekkelse av sameloven § 3-4, men tvert imot en styrking av den samiske dimensjonen. Det innebærer at man i Vest-Finnmark tingrett vil få utvidet rett til å bruke samisk i rettsvesenet.

Jeg har forståelse for synspunkter fra sorenskrivere i rettskretser som utvides. Det fører til færre sorenskrivere, men flere dommere. Det vil altså bli en sorenskriver mindre, som i større grad må utfylle en dommerfunksjon. Men det er ikke antall sorenskrivere vi kjemper for. Vi kjemper for rettssikkerheten for den enkelte.

Stein Erik Lauvås (A) [14:49:45]: Jeg skal sitere lite grann fra Smaalenenes Avis den 19. mai 2020, der det står om «full seier til Indre Østfold». Videre kan man lese:

«Regjeringen lider nederlag om domstolsreformen. Dette kommer fram av en felles pressemelding fra stortingspartiene Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. De fire partiene danner til sammen flertall på Stortinget.»

Det fortsetter slik:

«Tidligere har regjeringen moderert forslaget og varslet at alle domstoler skulle bestå, men at rettskretser skulle slås sammen. Dermed ville Heggen og Frøland tingrett bli et underbruk til tingretten i Follo. Slik blir det ikke likevel.»

Det står det å lese. Pressemeldingen fra de fire partiene lyder:

«Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti varsler med dette at vi går imot regjeringens forslag til reduserte rettskretser for landets domstoler, og dermed vil sørge for å redde de selvstendige tingretter og jordskifteretter over hele landet. Vi ber regjeringen om ikke å gjennomføre de planlagte strukturendringene mot stortingsflertallets vilje.

Regjeringen har varslet at tingrettenes rettssteder skulle bestå, men har sendt på høring forslag om å redusere dagens rettskretser fra 69 til 22. Vi mener det ville betydd en svært usikker framtid for våre domstoler rundt om i landet, tap av mange kompetansearbeidsplasser i distriktene, og på sikt tinghus som bare ble stående igjen som et tomt lokale.»

Det sier Fremskrittspartiet den 19. mai 2020, men nå har altså pipen fått en annen og ny lyd. Fremskrittspartiet sørger med sin vingling og ekstremt uryddige opptreden for at Heggen og Frøland tingrett på Mysen for alle praktiske formål nå blir lagt ned. Det går mot et tomt lokale på Mysen. Det blir et skall uten daglig innhold, uten faste arbeidsplasser. Det er et stort tap for Indre Østfold på mange måter, og det ble garantert den 19. mai 2020 fra Fremskrittspartiet at dette ikke skulle skje. Nå skjer det allikevel. Det er et villet tap fra Høyre og Fremskrittspartiet. Dette tapet for Indre Østfold har Fremskrittspartiet stemplet og godkjent med den politiske kuvendingen vi nå er vitne til.