Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt syv forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ove Trellevik på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 3, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 5, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

• forslagene nr. 6 og 7, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av olje- og gassfelt på norsk sokkel og kreve at oljeselskapene sikrer nullutslipp fra plattformene uten kraft fra land.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kreve at oljeselskapene utvikler nye løsninger for stabil kraftforsyning, slik at felt som elektrifiseres, ikke trekker en kabel inn til land.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe all videre elektrifisering av norsk sokkel, inkludert Wisting-feltet, med strøm fra land.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at operatørene på norsk sokkel blir pålagt å elektrifisere gjennom å bygge ut havvind tilsvarende det de vil forbruke av elektrisitet.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke gi utvinningstillatelse til utbygging av Krafla/NOA-feltet og Oscar Wisting-feltet.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at hvert enkelt «kraft-fra-land»-prosjekt må vurderes for seg og sees i sammenheng med krafttilgang og tiltakskost. Nye store kraftuttak som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med «kraft-fra-land» bør knyttes til områder hvor det er sterkt nett og god tilgang på kraft.»

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Anna Molberg på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 2–5, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at kollektiv søksmålsrett må gjelde ikke bare for klubber og tillitsvalgte (fagforeninger) som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, men også for fagforeninger og forbund med innstillingsrett som har medlemmer i innleie- eller utleiebedriften.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som presiserer at kravet til aktualitet ved søksmålsrett ved ulovlig innleie skal vurderes på søksmålstidspunktet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at arbeidsmiljøloven § 17-4 nytt tredje ledd må omfatte retten til fast ansettelse. Dersom det først blir konstatert at innleieforholdet er eller var ulovlig, må ikke innleid arbeidstaker være avskåret fra å fremme et slikt krav.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at søksmålsretten også bør omfatte ulovlige midlertidige ansettelser og misbruk av selvstendig næringsdrivende som i realiteten er arbeidstakere.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innskrenke adgangen til kollektiv søksmålsrett for fagforeninger mot ulovlig innleie til kun å omfatte medlemmer av den aktuelle fagforeningen som går til søksmål.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

• forslagene nr. 3 og 4, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2 fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 fremme forslag om en permanent ordning for inntektssikring av selvstendig næringsdrivende og frilansere.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forlenge de gjeldende forbedringene av ordningene for mottakere av dagpenger fra 31. mars til 30. juni og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag om bevilgninger eller lovendring.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagpengeordningen og vurdere permanente forbedringer med utgangspunkt i de endringene som ble innført 20. mars 2020.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å gjennomgå og vurdere mulige forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere, med leveringsfrist senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tolv forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 2–7, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 8–10, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

• forslag nr. 11, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 12, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 12, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2023, fremje forslag om endringar i kildeskattordninga som aukar antalet dagar/år, opphevar inntektsgrensa (643 000 kroner i dag) og set skattesatsen lik ordinær skattesats (22 pst. vs. 25 pst. i dag).»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2023, fremje forslag om å innføre ordninga med standardfrådrag for utanlandske arbeidstakarar på nytt.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gjøre det lettere for utenlandske aktører å opprette norsk VPS-konto innenfor rammene av en forsvarlig etterlevelse av internasjonale hvitvaskings- og antikorrupsjonsregler, der Norge legger seg på samme praksis som våre konkurrentland.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre forbedringer i ordningen med fradrag for investering i oppstartsselskap, med sikte på at flere skal benytte ordningen og slik øke investeringene i oppstartsselskaper i Norge.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å sikre et mer investeringsvennlig Norge frem mot 2030, med mål om at mer både norsk og utenlandsk kapital investeres i norske bedrifter.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 5 og 6, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget med framlegg om eit eige visumprogram for forskarar for å gi fleire yrkesakademikarar høve til å arbeide i Noreg.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag som forenklar søknadsprosessar, reduserer sakshandsamingstida og sikrar raskare og lettare tilgang til D-nummer/personnummer og høgsikkerheits e-ID for arbeidsinnvandrarar, gründerar og studentar frå land utanfor EØS.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om ei rådgivingsteneste for arbeidsgivarar som ønskjer å rekruttere kompetansemedarbeidarar med etterspurde tekniske, akademiske eller praktiske ferdigheiter frå land utanfor EØS, slik at arbeidsgivarar kan forhalde seg til den rådgivande eininga framfor å måtte hente inn informasjon på tvers av Nav, kommune, Utlendingsdirektoratet og Skatteetaten.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein strategi for å styrke etablerertenester og vekstmoglegheiter for bedrifter etablerte av internasjonale gründerar i Noreg.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut regionale prøveprosjekt inn mot enkelte bransjar eller regionar som ønskjer at gründerar eller personar med spesifikk fagkompetanse flyttar dit i ein periode for å «prøve-bu», slik det til dømes har vore gjort i Finland.»

Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein strategi for å tiltrekke seg fleire internasjonale investorar til norske vekstselskap.»

Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en modell for gründervisum eller en lignende ordning som gjør det enklere for gründere fra land utenfor EØS å starte, finansiere og drive bedrift i Norge, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 3, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Rødt og Pasientfokus

• forslag nr. 4, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

• forslagene nr. 5 og 6, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan kontinuerlig utvikling av Beslutningsforum for nye metoder kan innlemmes i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Høyre.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de fire legemiddelpolitiske målene følges og vektes likt i systemet for Nye metoder.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med en ny legemiddelmelding, slik at den kan behandles i Stortinget i inneværende stortingsperiode.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om evalueringen av systemet for Nye metoder.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt bruker- og klinikerinvolvering i systemet for Nye metoder.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget, senest i statsbudsjettet for 2023, hvordan evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder er fulgt opp.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 22 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Sandra Bruflot på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 2–4, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

• forslagene nr. 5–7, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

• forslagene nr. 8–11, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

• forslag nr. 12, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet og Pasientfokus

• forslagene nr. 13–15, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

• forslagene nr. 16–22, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 13–15, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke det rusforebyggende arbeidet, særlig rettet mot ungdom, blant annet ved å styrke rusundervisningen i skolen, ivareta et bredt spekter av fritidsaktiviteter i kommunene og styrke det holdningsskapende arbeidet.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et kompetanseløft vedrørende rusbruk for ansatte som jobber med barn og unge, herunder blant annet barnevernsansatte, lærere, omsorgsarbeidere og helsesykepleiere.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre et helhetlig tilbud i alle kommuner for å ivareta ungdommer som får påtaleunnlatelse med vilkår på grunn av rusbruk eller besittelse av narkotiske stoffer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16, 17 og 19–22, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en kompensasjonsordning for dem som i forbindelse med rusransakinger har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bevisavskjæring for ulovlig ervervede bevis i straffesaker med mindre enn ett års strafferamme, for å sikre at politiet ikke benytter bevis som er framskaffet ulovlig.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bruk av rusprøvekontrakter for ungdom opphører inntil regjeringen har evaluert tiltaket.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at skadereduserende tiltak likestilles med rusforebyggende tiltak i tilskuddsordningene for frivillige organisasjoner på rusfeltet.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at all befatning med narkotika til eget bruk som kan straffes med bot, samles i én felles bestemmelse med bot som øvre strammeramme.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kvantum kun tillegges betydning ved straffutmåling i mindre alvorlige narkotikasaker dersom det er kvalifisert fare for at stoffet ville ha havnet på avveie.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som sikrer personer mot anmeldelse for ikke-grove narkotikaovertredelser når de kontakter nødetatene for hjelp til seg selv eller andre.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rusavhengige som opparbeider seg bøter, får valget mellom bøtesoning, bøtetjeneste eller behandling.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–10, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotiske stoffer.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke politiets arbeid knyttet til forebygging og bekjempelse av narkotikaforbrytelser, herunder blant annet når omsetningen skjer på nett.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke narkotikaprogram med domstolskontroll.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke langtidsbehandlingen i rusomsorgen gjennom fritt valg av behandlingssted, uten at den rusavhengige må ha vært gjennom korttidstiltak først.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide bruken av vaksinen Naltrekson.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 7, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning om hvorvidt det vil være formålstjenlig at fastleger og/eller spesialisthelsetjenesten har adgang til å skrive ut flere preparater til personer med en alvorlig ruslidelse for å sikre bedre hjelp på veien mot rusfrihet og et bedre liv.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke behandlingskapasiteten for rusavhengige, slik at de er sikret umiddelbar helsehjelp og ikke må vente på nødvendig behandling.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke rusomsorgen, herunder kapasiteten og kompetansen knyttet til behandling, rehabilitering og ettervern.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi ideelle behandlingstilbud for rusavhengige stabile og langsiktige rammevilkår, slik at rusavhengige selv kan velge hvilket tilbud de ønsker å delta på.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m.

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:

§ 69 nytt fjerde ledd skal lyde:

Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten unnlate å påtale erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. Påtaleunnlatelsen kan gis på vilkår av at siktede ikke begår en ny straffbar handling i en prøvetid, og at siktede etter innkalling møter hos rådgivende enhet for narkotikasaker, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav k. Reglene i annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for bruk av påtaleunnlatelse etter denne bestemmelsen.

II

I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:

§ 31 andre ledd skal lyde:

Erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, jf. § 24 a første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler.

§ 31 nytt femte ledd skal lyde:

Straff etter første ledd får ikke anvendelse på overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av § 22 annet ledd, eller overtredelse av § 24, ved egen bruk av narkotika eller erverv eller besittelse av narkotika til egen bruk. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for straffrihet etter denne bestemmelsen.

III

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:

Ny § 9 a skal lyde:

§ 9 a Visitasjon av person, gjenstand eller oppbevaringssted

Politiet kan visitere person, gjenstand eller oppbevaringssted når det er overveiende sannsynlig at personen innehar et stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika.

Uten personens samtykke kan visitasjon etter paragrafen her bare skje etter beslutning av politimesteren eller den han bemyndiger. Dersom det må antas at formålet med visitasjonen vil forspilles ved opphold, kan beslutningen treffes av politiet på stedet. Det skal opplyses om hva saken gjelder og hva visitasjonen omfatter.

Utfallet av visitasjonen skal nedtegnes snarest mulig.

Politiet kan beslaglegge og tilintetgjøre narkotika som innehas uten lovlig adgang.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om visitasjon og beslag i medhold av paragrafen her.

Ny § 9 b skal lyde:

§ 9 b Testing av narkotikapåvirkning

Politiet kan foreta en særskilt undersøkelse av om det foreligger tegn og symptomer på påvirkning av et stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika, når personen fremstår som påvirket av et slikt stoff og det foreligger rimelig grunn til å bekrefte eller avkrefte dette.

Dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at personen er påvirket av narkotika, skal personen få tilbud om å gjennomføre foreløpig test som nevnt i vegtrafikkloven § 22 a første ledd eller å fremstilles for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse som nevnt i vegtrafikkloven § 22 a annet ledd, for å søke å fastslå eller avkrefte påvirkningen. Det samme gjelder dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at personen har brukt narkotika, og testing etter første punktum er egnet til å påvise den tidligere bruken. Test, prøve eller undersøkelse etter første og annet punktum gjennomføres av personell som angitt i vegtrafikkloven § 22 a tredje ledd.

Opplysninger om gjennomføring og utfall av tiltak etter paragrafen skal nedtegnes snarest mulig. Departementet kan gi nærmere forskrifter om beslutning og gjennomføring av tiltak etter paragrafen.

Ny § 9 c skal lyde:

§ 9 c Pålegg om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker

Politiet kan pålegge en person å møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen når det er overveiende sannsynlig at personen har brukt, eller forsøkt å bruke, stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika, eller at personen har ervervet, eller forsøkt å erverve, eller innehar eller har innehatt et slikt stoff til egen bruk. Politiet kan også pålegge foreldre eller andre med foreldreansvar for en person under 18 år som er pålagt oppmøteplikt etter denne bestemmelsen, å møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker.

Vedtak om møteplikt for rådgivende enhet skal grunngis.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om vedtak etter bestemmelsen her, meddelelse av vedtaket, oversendelse av vedtaket til rådgivende enhet i kommunen og politiets behandling av opplysninger i slike saker.

§ 30 nytt andre ledd skal lyde:

Straff etter første ledd nr. 1 kommer ikke til anvendelse på unnlatelse av å etterkomme pålegg gitt i medhold av § 9 c første ledd.

IV

I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika gjøres følgende endring:

§ 4 første ledd oppheves.

V

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 37 første ledd bokstav k skal lyde:

k) møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker etter innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd, eller

§ 53 fjerde ledd skal lyde:

Dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbevart narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. Prøvetiden skal i alminnelighet være to år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til k. Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. § 39 gjelder tilsvarende så langt den passer. Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende så langt de passer.

§ 231 nytt tredje ledd skal lyde:

Straff etter første og annet ledd får ikke anvendelse på erverv eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for straffrihet etter denne bestemmelsen.

VI

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 3-9 b skal lyde:

§ 3-9 b Rådgivende enhet for narkotikasaker

Kommunen skal ha en rådgivende enhet for narkotikasaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer som er ilagt oppmøteplikt etter politiloven § 9 c. Det samme gjelder når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker.

Ny § 3-9 c skal lyde:

§ 3-9 c Overtredelsesgebyr

Kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven § 44 på to ganger rettsgebyret til personer som forsettlig eller uaktsomt unnlater å overholde pålegg gitt med hjemmel i politiloven § 9 c om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker.

Gebyr etter første ledd kan bare ilegges personer over 16 år. Gebyr kan ikke ilegges dersom det vil være urimelig tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske situasjon og livssituasjon for øvrig. Gebyr skal ikke ilegges når oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.

Statsforvalteren behandler klager på vedtak om overtredelsesgebyr etter første ledd.

Statens innkrevingssentral krever inn gebyr gitt med hjemmel i første ledd etter reglene i lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral.

VII

• 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

• 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Margret Hagerup satt frem tre forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med utdanningstilbydere og relevante bransjer, utrede mulige endringer i trafikklærerutdanningen og særlig hvordan tilgang, fleksibilitet og omfang av utdanningen av trafikklærere for tunge kjøretøy i Norge vil kunne imøtekomme den store etterspørselen på en best mulig måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere et alternativt utdanningsløp for yrkesfaglærerutdanningen hvor tungtransport blir egen grunnutdanning parallelt med personbilutdanningen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan trafikklærerutdanningenes studieavgiftsnivå oppleves som et hinder for rekruttering, og ved behov vurdere hvordan finansiering eller insentiver kan sikre at ikke egenkostnaden for studentene blir for høy.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt frem tre forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet. Det voteres over forslagene nr. 2 og 3.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner når vær- og føreforhold i vinterperioden tilsier det.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som hjemler bruksforbud for vogntog som ikke tilfredsstiller krav om kjettinger på vinterstid.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides nødvendig instruks til Statens vegvesen, Tolletaten og politiet for å sikre at lovhjemmel for tilbakehold av vogntog inntil gebyr er betalt og mangler rettet opp, blir benyttet i de tilfeller hvor kontroll avdekker at kjøretøyet ikke har tilfredsstillende vinterutrustning eller er i en teknisk stand som utfordrer trafikksikkerheten.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

• forslagene nr. 3–6, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 4 og 6, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre permanent områdebevæpning i utsatte områder av Oslo

a. der politimesteren i samråd med GDE-lederne helhetlig vurderer det slik at bevæpning er nødvendig for å ivareta innbyggernes trygghet

b. som utvidelse av punktbevæpningen, eksempelvis avgrenset til bydeler eller geografiske driftsenheter

c. som et prøveprosjekt for mulige lignende tiltak i andre deler av landet.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle med formål om

• å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, eller når omstendighetene gir fare for slike forstyrrelser

• å ivareta enkeltpersoners og allmennhetens sikkerhet

• å avverge eller stanse lovbrudd.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snu prosessbyrden ved å utvide politi- og påtalemyndighetens mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud uten rettslig prosess, men innenfor rammene av EMK artikkel 11 og Grunnloven § 106, dersom

a. det aktuelle området tjener som tilholdssted for barn og unge, som f.eks. skoler, fritidsklubber m.m.

b. personens tilstedeværelse innebærer risiko for vold, rekruttering til gjengvirksomhet eller utfordrer plikten til å ivareta barnets beste.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye midler til politiet benyttes til mannskaper og forebygging, fremfor kontorlokaler, for å skape dialog og tillit i lokalmiljøene.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre våpenamnesti, der det gis fritak for straff ved besittelse av ulovlige våpen dersom disse leveres inn til relevante myndigheter i løpet av en fastsatt periode.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.