Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [] (ordfører for saken):
Velkommen til vår nye statsråd, med ansvar nettopp for store deler
av digital infrastruktur i Norge, både bredbånd og mobilnett – svært
viktige temaer. Det er også komiteen skjønt forent om, for vi skriver
i innstillingen at «bredbånd og mobilnett binder Norge sammen».
Det er helt avgjørende for både bosetting og arbeidsplasser i hele
landet vårt. Derfor mener komiteen at det er et politisk ansvar
å bidra til at folk har tilgang til denne grunnleggende infrastrukturen,
og at den fungerer i alle deler av Norge.
Virusutbruddet
med korona har vist at det er et paradoks at det i 2022 fortsatt
er husstander som mangler grunnleggende infrastruktur som høyhastighets
internett, når vi vet det var viktig at folk kunne ha hjemmekontor
– for de arbeidstakerne som har den muligheten. Mange må selvfølgelig
fortsatt gå fysisk på jobb i årene som kommer, men for dem som kan,
har dette vært et viktig alternativ, også for unger og ungdom som
har kunnet følge undervisning hjemmefra. Derfor handler utbygging
av internett og digital infrastruktur om sosial rettferdighet, geografisk
fordeling og næringsliv og verdiskaping i hele landet vårt.
Så vil jeg over
til viktige poenger for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne
saken. Full bredbåndsdekning har vært en sak som begge de to partiene
har kjempet for sammen over flere år, og derfor synes vi det er
positivt at det kommer et forslag, som her ved representanter fra
Venstre, som tar opp mange av de samme poengene som vi har vært
opptatt av. Allikevel ønsker vi at vi skal gjennomføre politikken
som er i Hurdalsplattformen, for den er enda mer offensiv. Det handler
om å sørge for at alle får tilgang til høyhastighets internett,
og ikke bare 95 pst., for det skal som kjent være vanlige folks
tur i hele Norge.
Vi har også et
viktig arbeid i transport- og kommunikasjonskomiteen med å se koblingen
mellom den digitale infrastrukturen og den fysiske. Den forrige
regjeringen skal ha honnør for at de satte ned ekspertutvalget for
teknologi og bærekraftig mobilitet. De påpeker veldig nøye hvor
viktig det er å ha god tilgang til både nett og mobildekning i hele
landet for at kjøretøy etter hvert skal kunne kommunisere smartere
med hverandre. Dermed vil vi spare enorme utgifter og kostnader
knyttet til fysisk infrastruktur. Digital infrastruktur er i årene
som kommer, like viktig som den fysiske.
Trond Helleland (H) []: Vi kan jo dra en parallell
til den forrige debatten, for jeg vet at den nye statsråden også
er opptatt av EU. I 1994 var det EU-avstemning i Norge. Det ble
dessverre nei, men samtidig var det et arrangement som kanskje bidro
til at det ble nei, fordi vi ble så glad i Norge og alt som var
norsk, og det var OL på Lillehammer. Hva er parallellen til bredbånd
og internett der? Jo, det er at på pressesenteret på Lillehammer
var det en liten krok i et hjørne, og der sto det to datamaskiner.
Der satt det noen amerikanere, og de publiserte på internett. Det
var første gangen vi hadde opplevd noe sånt i Norge. Det var spennende.
Det var altså
i 1994. I 1997 kom jeg inn på Stortinget, og da hadde vi fått mobiltelefoner.
Jeg var så heldig at jeg fikk mobiltelefonen til Per Olaf Lundteigen,
med hans nummer, så i to år ble jeg invitert til alle småbrukarlagsmøter
i Norge for å holde innledning.
Nå har vi heldigvis
kommet litt lenger, og det som er poenget i denne saken, er at Venstre
er utålmodig og vil ha gigabitsamfunnet, regjeringspartiene snakker
om høyhastighets bredbånd, og vi er alle enige om at vi trenger
bredbånd over hele landet. Så blir det et definisjonsspørsmål: Skal
vi gå inn for gigabitsamfunnet nå, eller skal vi være litt mer tålmodige
og si at alle må ha dekning, alle må ha bredbånd?
Poenget mitt er
at Norge – og det viser også EU – har den beste mobil- og bredbåndstilgangen
i hele verden, tror jeg. Vi satte et mål i 2016 om at det skulle
være 100 Mbit til 90 pst. av husstandene. Det ble nådd i 2020, lenge
før vi hadde planlagt. Nå er vi i gang med å få en 5G-utbygging
over hele landet, i tillegg til at over 80 pst. av den norske befolkningen
har tilgang til minst 1 Gbit. Det er de siste meterne som skal gås
for å få alle med. Der er kombinasjonen av satellitteknologi, bredbånd
og 5G viktig.
Vi vil fremme
et av forslagene Venstre tok opp i sitt representantforslag, nemlig:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en plan for å ta ut størst mulig samfunns-
og klimagevinst av bredbåndssatsingen ved blant annet økt effektivisering
i offentlig sektor og økt verdiskapning og klimakutt knyttet til
digitalisering i privat og offentlig sektor.»
Den forrige regjeringen satte et
mål, nemlig at man skulle ha 1 Gbit i alle rådhus og alle skoler innen
2025. Da har man gigabitsamfunnet i alle norske kommuner.
Presidenten: Representanten
Trond Helleland har tatt opp det forslaget han refererte.
Geir Inge Lien (Sp) []: Dette er ei viktig sak som
det er viktig for landet å få realisert. Forslaget frå Venstre om
at berre 95 pst. av folket skal ha breibandsdekning, vil føre til
at mange tusen husstandar og innbyggjarar ikkje får det nødvendige
tilbodet. Det er rett og slett ikkje godt nok.
Senterpartiet
meiner at alle skal ha tilgang til høghastigheitsbreiband. På same
måten som det ein gong vart sett som mål at alle skulle ha tilgang
til straum, er det no like naturleg og viktig at alle skal ha tilgang
til høghastigheitsbreiband. Utbygging av breiband og mobilløysingar
i Noreg skal skje, og det må vi få det offentlege og private krefter
til å bidra til. Men det er særleg eit offentleg ansvar å sikre
eit heilskapleg tilbod, og då spesielt å sørgje for at det offentlege
tek eit ansvar for utbygging og drift i område der det ikkje er
kommersielt grunnlag for å byggje ut. Heile landet skal ha ein likeverdig
infrastruktur og tilbod. Tilgangen til moderne elektronisk kommunikasjon
som mobil og breiband er nødvendig, både for privatpersonar og for
bedrifter. Betre kommunikasjon reduserer avstandsulempene og bidreg
til å oppretthalde busetjing i distrikta. Det ser vi vert stadig
viktigare, bl.a. for reiseliv og andre typar næringar.
Breiband til alle
er eit viktig politisk mål for denne regjeringa, jf. Hurdalsplattforma,
der målet er å sikre høghastigheitsbreiband til alle innan 2025.
Vi er heilt avhengige av gode og robuste nett. Stadig større verdiar vert
lagde inn i nettet på tvers av alle samfunnssektorar. Covid-19 har
vist tydeleg at dette var – og har vore – ei viktig satsing. Gode
nett gjorde at samfunnet kunne haldast i gang via heimekontor, heimeskule
og fjernkonsultasjonar i helsevesenet. Vi ser at folk har fått auga
opp for kor viktig det er å kunne ha tilgang til ein godt utbygd infrastruktur
når det gjeld høghastigheitsbreiband. Det er viktig for å kunne
ta del i samfunnet. Digitalisering av offentlege tenester, auka
bruk av velferdsteknologi i heimane, auka vekst og verdiskaping,
meir berekraftig produksjon og tenesteleveransar til næringslivet
og industrien – dette heng i hop. Dei som er ramma av dårleg mobildekning
eller ikkje har breiband, vil ha vanskeleg for å gjere seg nytte
av tenestene dei private og det offentlege tilbyr i framtida, eller
som dei private og det offentlege etterspør, som det i aukande grad
er føresett at alle skal kunne delta i.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dette representantframlegget
frå Venstre handlar om to ting: Det handlar om å setje seg eit høgt,
men realistisk mål om full breibandsdekning i Noreg innan 2025.
Det handlar i tillegg om at vi set oss like høge, tydelege og ambisiøse mål
om å ta ut effektane av det i størst mogleg grad, raskast mogleg,
for folk, næringsliv og det offentlege Noreg.
Digitalisering
og ny teknologi har dei siste tiåra endra samfunnet i eit enormt
tempo. Representanten Helleland illustrerte veldig godt den rivande
utviklinga vi har sett. Og alt tilseier at digitaliseringa sitt
bidrag til vekst og samfunnsnytte vil forsterkast ytterlegare i
åra framover, i både offentleg og privat sektor, og det vil kome
på alle område. Full digitalisering i Noreg vil vere med på å redusere
klima- og miljøavtrykk, det er nødvendig for omstillinga til eit
grønare næringsliv, det er nødvendig for å møte eit aukande og endra
kompetansebehov for folk over heile landet og for å sikre tenestekvaliteten
til ei aldrande befolkning – og mykje meir.
Vi skal gle oss
over at vi har kome så langt som vi har. Nesten ni av ti husstandar
hadde i fjor eit tilbod om breiband. Dekninga har auka kolossalt
berre dei siste åra, og ho har i hovudsak vore finansiert privat.
Staten har gjeve bidrag, men det har i stor grad skjedd med privat
utbygging. Det er det store som no må endre seg i åra framover.
For å dekkje dei 240 000 husstandane som no er igjen, må staten
ta ein større del av kaka.
Venstres konkrete
framlegg er definert slik at vi ønskjer å setje mål om 95 pst. dekning
av breiband med minst 1 Gbit/s og minst 100 Mbit/s for dei resterande husstandane
og bedriftene. Grunnen til at vi har definert målet slik, handlar
om det grundige felles arbeidet som er gjort av KS, Abelia, Nelfo
og NHO, som syner at dette er det mogleg å få til innanfor ein prislapp
på ca. 4–5 milliardar statlege kroner i løpet av dei neste fire
åra. Då vil vi kunne fulldigitalisere Noreg med den definisjonen
vi her har gjeve, og det vil ha eit kolossalt verdipotensial for
Noreg.
Så er det sjølvsagt
gledeleg og flott å høyre at regjeringspartia her i dag meiner at
dette ikkje er ambisiøst nok, og at ein vil satse endå meir. Det
er kjempebra. Eg har rett nok ikkje sett prislappen for det som
her blei antyda, men det vi seier her, er at vi kan kome utruleg
langt for den relativt vesle prislappen på nokre få milliardar kroner,
som vi her har sagt, og eg håpar vi no, saman, iallfall kan bidra
til at vi kjem dit. Kjem vi lenger, er det sjølvsagt endå betre.
Presidenten: Representanten
skal kanskje si noe om Venstres forslag?
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Ja, det var ein god idé.
Då vil eg med dette ta opp framlegget frå Venstre, som eg refererte
til i innlegget mitt.
Presidenten: Da
har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp det forslaget han
refererte til.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Dette forslaget er på
mange måtar å slå inn opne dører. I 2021 vart det fremja eit framlegg
og behandla ei sak, Innst. 511 S for 2020–2021, der Framstegspartiet
med fleire fekk gjennomslag for mykje av grunnlaget for denne saka.
Når ein ser på
breibandsutbygginga i Noreg, er det no 86–87 pst. dekning. Komiteen
var den 7. april i møte med Telenor Norge, som var tydelege på at
dei skulle klare å nå målet innan 2025, med ei satsing på ca. 1 mrd. kr
i året. Då er vi i Framstegspartiet fornøgde med at regjeringa signaliserer
i Hurdalsplattforma at dei faktisk er interessert i og villige til
å gjennomføre politikken til Framstegspartiet, som låg til grunn
for saka knytt til Innst. 511 S for 2020–2021. Det er Framstegspartiet
fornøgd med og forventar at det vert gjort. Då får vi fullt ut breibandsutbygging
i Noreg.
Eg håpar inderleg
at Senterpartiet set seg på resten av regjeringa og sørgjer for
at ein får gjort dette – litt humoristisk sagt. Eg trur dette er
ei viktig sak for landet. Breiband er viktig i alle delar av landet.
Erfaringa eg har frå mitt fylke, er at det vert bygd ut overalt.
Dei kommersielle selskapa som byggjer ut, er veldig flinke og byggjer ut
også der det er mindre lønsamt.
Med oppfølginga
av Innst. 511 S for 2020–2021 og det som Hurdalsplattforma og regjeringa
legg til grunn, trur eg vi skal klare å nå det målet på ein god
måte. Og det er i tråd med standpunktet til Framstegspartiet i saka.
Presidenten: Ingenting
er som fornøyde stortingsrepresentanter.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For Senterpartiet
og regjeringen er det et hovedprosjekt å bidra til å utvikle hele
Norge og legge til rette for at folk skal kunne bo, arbeide og leve
et godt liv i både bygd og by. I et moderne samfunn er tilgang til
moderne kommunikasjon, bredbånd og mobil en helt avgjørende faktor. Som
vi har vist til i Hurdalsplattformen, mener regjeringen at moderne
kommunikasjon og bredbånd også må være en grunnleggende rettighet,
på samme måte som f.eks. strøm. I et moderne samfunn er det like
viktig.
Derfor er det
utrolig viktig å fortsette utbyggingen av bredbånd i Norge, med
forsterket kraft. Det blir gjort en viktig innsats i dag fra kommuner,
fra fylker og fra private aktører som bidrar til utbygging av bredbånd,
men samtidig må vi forsterke innsatsen fra fellesskapets side. Derfor
var noe av det første Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjorde
etter regjeringsskiftet, å prioritere økt utbygging av bredbånd.
Vi økte budsjettet til utbygging av bredbånd med ca. 50 pst. sammenlignet
med det forslaget som lå fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Vi må gå skrittet
videre, vi må sørge for utbygging til alle og ikke bare definere
at det skal være 95 pst. eller 96 pst. Hvis en definerer at det
er greit nok med 95 pst., er det altså over 100 000 husstander i
Norge en utelater fra det målet. Derfor har vi sagt tydelig i Hurdalsplattformen
at en skal ha en utbygging av høyhastighetsbredbånd som treffer
alle i bygd og by.
Den rapporten
som blir vist til fra Samfunnsøkonomisk analyse, er en spennende
og viktig rapport som setter søkelys på både en rekke utfordringer
knyttet til bredbåndsutbygging og ikke minst det store potensialet også
forsert utbygging av bredbånd vil ha. Det vil ha stor nytteverdi
for de samfunn rundt om i Norge som får tilgang til bredbånd, med
tanke på både næringsutvikling, å sikre arbeidsplasser og også grunnlaget
for bosetting. I et moderne samfunn er nettopp det å kunne kombinere bosetting
med tilgang til høyhastighetsbredbånd både privat og i jobbsammenheng
utrolig viktig. I tillegg må vi selvsagt forsterke utbygging av
mobilnettet.
Til det konkrete
forslaget: Regjeringen er i gang med både forsert prioritering av
utbygging av bredbånd og en vurdering av hastighetsmål framover.
Når det gjelder det hastighetsmålet som har ligget til grunn, på 100 Mbit,
må vi gå inn og se på hva som skal være målet i framtiden for utbygging
for alle i hele Norge.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) []: Takk til den nye statsråden
med ansvar for digitalisering og bredbånd.
Det er flott med
gode målsettinger for det offentliges innsats når det gjelder bredbånd,
men i 20 år har det jo vært en markedsbasert politikk som har fungert
svært godt for utbygging av bredbånd i Norge. Det er store aktører,
og det er små aktører. Det er Numedalsnett, det er Telenor, det
er Telia, osv. Under Solberg-regjeringen ble fiberbyggingen femdoblet.
Fra 2020 til 2021 var det 33 pst. økning i utbygging av høyhastighets
bredbånd. Synes statsråden det er en fordel med denne store konkurransen
mellom mange private kommersielle aktører, eller hadde han ønsket
seg et statlig selskap som ivaretok dette?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Jeg takker for velkomsten
til Stortinget som statsråd.
Det var veldig
hyggelig å høre på innlegget fra representanten Helleland, som dro
linjene tilbake til EU-saken. Noe av det som var viktig i EU-kampen
for å vinne den – jeg bør kanskje ikke avsløre det for representanten Helleland
– var at man hadde en leder for Nei til EU som het Kristen Nygaard,
som internasjonalt var langt mer kjent som dataprogrammerer og var
langt framme på ny teknologi, som bidro til at man hadde implementert moderne
løsninger for nei-siden i Norge da man skulle vinne EU-kampen.
Så til den konkrete
utbyggingen. Ja, det er helt riktig at det som har vært avgjørende
for utbygging av høyhastighets bredbånd i Norge, er at man har hatt
private aktører som har tatt stort ansvar, og som har bidratt til framdrift
i utbyggingen når de offentlige bevilgningene fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i regjering har vært for små. Det skal vi
bygge videre på, men i tillegg skal staten også ha et ekstra bidrag
gjennom budsjettene.
Trond Helleland (H) []: Så det statsråden nå sier,
er at staten skal øke sitt bidrag så kraftig at de private kan trappe
ned? Poenget er jo at det har vært en markedsdrevet utvikling der
det offentlige har gått inn og fylt på. Nå har vi også fått 5G-teknologien,
som bl.a. Telenor, Telia og andre bygger ut for fullt over hele
landet. Jeg hørte statsråden si at han ønsket seg en revidering
av hva som er høyhastighets bredbånd. Regjeringspartiene bruker
sine merknader på å si at ja, de skal ha høyhastighetsbredbånd,
mens Venstre vil ha gigabitsamfunnet. Jeg regner da med at gigabit
er mer enn høyhastighet, for den har ligget rundt 100 Mbit/s. Hva tenker
statsråden er et naturlig mål å sette seg? Den forrige regjeringen
slo i Meld. St. 28 for 2020–2021 fast at alle rådhus, alle nødmeldingssentraler,
alle skoler skulle ha 1 Gbit/s innen 2025. Er det et for lite ambisiøst mål?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Når det gjelder utbygging
av bredbånd i Norge, er det utrolig viktig å legge til rette for
at de private og kommersielle aktørene som over tid har bidratt
til utbygging, fortsatt skal gjøre det, og at man ikke skal ha noen
svekket innsats når det gjelder det. Poenget er jo at vi i sum må
sørge for en raskere utbygging som gjør at vi legger til rette for
utbygging av høyhastighets bredbånd for alle i hele Norge.
Det er helt riktig
som representanten Helleland sier, at det per i dag er en stor andel
– ca. 80 pst. – som har tilgang til 1 Gbit/s, men det er altså mange
i Norge som per i dag har både for dårlig bredbåndsdekning og for
dårlig mobildekning. Derfor har det vært viktig å løfte budsjettene
på de områdene. Noe av det første jeg gjorde, var som sagt å øke
bevilgningene til bredbåndsutbygging fra statens side med 50 pst.,
sammenlignet med det budsjettforslaget som representanten Hellelands
parti la fram som sin avskjedssøknad til det norske folk.
Trond Helleland (H) []: Det er veldig godt å høre
at ambisjonene er høye. Det var en økning på 50 pst. i bevilgningen.
Hvis statsråden kan komme tilbake og si at det også har vært en
50 pst. økning i hastigheten og utbedringen i løpet av året, er
den statsstøttepolitikken riktig. Jeg har ikke vært mot å gi tilskudd
til bredbåndsutbygging der det er nødvendig, men vi har vært opptatt
av – og det er jeg veldig glad for å høre at statsråden også er
opptatt av – at det faktisk er et marked som fungerer. Det bygges
ut i privat regi. Om det er i Gudbrandsdalen eller i Hallingdal
eller hvor det er hen, så er det høyhastighets internett nesten
overalt. Hvis han kan svare på spørsmålet om han er enig i ambisjonen
om det skal være 1 Gbit/s ved alle offentlige bygninger i 2025,
sier han jo også ja til at vi har et gigabitsamfunn i 2025.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Jeg er helt enig med
representanten Helleland i at en mange plasser i Norge – heldigvis
– har kommet så langt at det er tilgang til moderne høyhastighets
bredbånd også med gigabithastighet. Dessverre er det mange både
øysamfunn og andre områder i distriktene som ikke har det, men også
en del av de sentrale områdene i Norge. Ikke så langt unna der hvor
jeg bor – jeg bor på Romerike – er det en rekke områder som ikke
har god nok dekning for verken mobil eller bredbånd. Derfor er det
behov for en forsterket innsats fra fellesskapets side, og det er derfor
vi prioriterte det ved første anledning. Det er også viktig å ha
høye ambisjoner. Jeg mener at de ambisjonene som har vært når det
gjelder kapasitet, bør forsterkes framover. Den konkrete vurderingen
av ulike løsninger der er vi i gang med og vil komme tilbake til Stortinget
med.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Først vil eg gratulere
statsråden.
Det er interessant
å høyre at statsråden omtrent framstiller det som har skjedd på
breibandsida i Noreg til no, som eit mislykka prosjekt fordi ein
har brukt for lite pengar. Poenget, som er tydeleg vist i rapporten
frå KS med fleire, er at vi har hatt ein veldig vellykka breibandpolitikk
til no. Vi har kome langt. Men no har vi kome til det punktet der
det ikkje i god nok grad er marknadsmessig grunnlag for resten av
utbygginga – no må ein trappe opp.
Vi har i vårt
framlegg følgt opp det som eigentleg er konklusjonen i rapporten
frå KS, NHO med fleire, nemleg at ein kan setje eit nivå der ein
grovt sagt for 1 mrd. kr i året kan nå full breibanddekning innan
2025, definert som 1 Gbit/s til 95 pst. og 100 Mbit/s til 5 pst.
Så seier regjeringspartia at dette ikkje er godt nok, ein må gjere meir.
Har regjeringa prislappen på den satsinga som statsråden her beskriv,
som går lenger enn det Venstre føreslår?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er hyggelig å
høre historiefortellingen til Alfred Jens Bjørlo, men jeg tror at
enten en er i Nordfjordeid, i Naustdal eller andre steder i Norge,
vil en se at det ikke er noe nytt at det er viktig at en fra statens
side bidrar sterkt til å bygge ut i de områdene der de kommersielle
ikke bygger ut i tilstrekkelig grad og tempo. Det er dessverre sånn
at det over tid har vært områder i Norge der en alltid kommer til
slutt, der en alltid henger etter. Det er så avgjørende viktig for
å legge til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele Norge at
en sørger for å øke det statlige bidraget, sånn at vi løfter alle
– ikke at det bare er ca. 80–90 pst. som har god dekning, og at
resten kommer en del år senere. Derfor er vi opptatt av å ha en
forsert utbygging og å tydeliggjøre målene.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg kan forsikre representanten
Gjelsvik om at i Venstre-styrte Eid når vi no 100 pst. dekning –
fordi vi har lagt gode kommunale planar og nettopp brukt det spleiselaget
som har vore over mange år, med ein kombinasjon av private midlar, kommunale
midlar og statlege midlar, som er ein rett modell. Men vi er einige
om at i det som no står att, må den statlege og offentlege biten
av dette bli større.
Men eg må nesten
gjenta spørsmålet mitt, sidan statsråden ikkje svarte på det. Å
nå det målet som vi sette fram her i dag, vil grovt sagt koste om
lag ein ekstra breibandsmilliard per år dei neste tre åra. Så seier
regjeringspartia at dette ikkje er nok, det er ikkje ambisiøst nok. Kva
er prislappen for den ekstra innsatsen som då må gjerast for å nå
100 pst. innan 2025? Og korleis har regjeringa tenkt å finansiere
det over dei komande tre statsbudsjetta?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er veldig fint
at representanten Bjørlo, som ordfører på Eid, har bidratt til at
en har fått en raskere utbygging av bredbånd der, og at en har hatt
godt samarbeid med private aktører. Men det som er tilfellet, er
at Venstre i regjering og som en del av flertallet over åtte år
bidro til at det var for lave bevilgninger til utbygging av bredbånd,
slik at en hele tiden lå på etterskudd når det gjaldt å sikre tilstrekkelig
utbygging av høyhastighets bredbånd som var nødvendig på det tidspunktet.
Samfunnet utvikler seg hele veien, så utfordringen blir at en må
ha høyere kapasitet, og en må øke målene. Det er nettopp derfor regjeringen
nå har sagt at vi skal gå nøye gjennom det og se på hva slags mål
en skal sette med tanke på hvor stor kapasitet det skal være, og
selvsagt også hva det i neste omgang vil innebære av bidrag fra
statens side.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Torleik Svelle (Sp) []: Tilgang på bredbånd handler
ikke om underholdning. Det handler ikke om en eller annen luksus
man kan unne seg. Det handler om tilgang på en helt grunnleggende
tjeneste. Det handler om tilgang på en helt grunnleggende kommunikasjon
både for folk og for næringsliv. Derfor mener vi i Senterpartiet
at det å ha bredbånd bør være en rett, på lik linje med det å ha
tilgang på strøm.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
sier at i de tidligere fylkene Oppland og Hedmark har hele 20 pst. av
befolkningen ikke tilgang på skikkelig bredbånd. Det er altså 35 377
husstander i Oppland og Hedmark som ikke har tilgang på ordentlig
bredbånd.
Jeg har lyst til
å trekke opp noen historiske linjer. Da strømmen kom til Norge,
var ikke dette en debatt. Det var ingen politisk debatt om hvorvidt
man skulle prioritere at alle fikk tilgang på strøm. Det var en
helt grunnleggende enighet, også i denne sal, om at enten man bodde
ytterst, øverst eller borterst, skulle man få lov til å ta del i
en universell velstandsutvikling.
Den holdningen,
hvor man tror på at absolutt alle, uansett hvor de bor, skal ha
tilgang på de samme mulighetene, er ikke lenger å spore i norsk
politikk. Når Venstre legger fram forslag i dag, legger de attpåtil
fram forslag om at 5 pst. ikke skal ha tilgang på bredbånd. Det forundrer
meg – og i et litt lengre, historisk perspektiv er det også ganske
spesielt at det kommer fra Venstre.
Det er også et
faktum at da Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over regjeringsmakten,
var det behov for å plusse på en del midler til bredbåndsutbygging.
Derfor økte vi med 100 mill. kr – som noe av det første vi gjorde etter
valget.
Jeg skal til slutt
ta meg tid til å komme med en liten sammenligning, for de politiske
ambisjonene til nåværende og forrige regjering er det stor forskjell
på. I Granavolden-plattformen står det:
«Legge til rette for økt bredbåndsutbygging,
blant annet gjennom å videreføre statlige bidrag til bredbåndsbygging
i distriktene.»
I plattformen
til nåværende regjering står det:
«Gjøre tilgangen til høykapasitets
internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle
husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighets
bredbånd innen 2025.»
Det er en viktig
politisk kursendring for Norge.
Kirsti Leirtrø (A) []: Arbeiderpartiet ønsker like
muligheter i hele landet, og digital infrastruktur er helt avgjørende
for å få til nettopp det, både med desentrale tjenester og ved å
få til smartere løsninger.
Alt henger jo
sammen med alt. I dag er det krig i Europa, og vi diskuterer stadig
oftere det som handler om beredskap og sikkerhet. I mitt forrige
liv var jeg IKT-leder, og en viktig del av den jobben var å bygge
digital infrastruktur. Da snakket vi mye om sårbarhet, om oppetid,
nedetid og konsekvenser av det, og om et ord som heter redundans,
altså sikkerhet når ting går ned. Dette er det viktig at vi følger
opp samtidig med at vi bygger ut bredbåndet.
IKT-Norge er en
viktig ressurs i så måte. De gir nå klare føringer når det gjelder
deling av data, som vi må bli bedre på. I tillegg er det mangelfull
datasikkerhet, og det er mangel på kompetanse. Derfor er jeg veldig
glad for at vår regjering nå tar tak i dette, at den har satt ned utvalg
og har en ambisjon om å styrke IKT-utdannelsen.
Så vil jeg si
at den forrige regjeringen fjernet ordningen med at fylkeskommunen
skulle ha ansvaret for utbygging i sin region, og gjorde det til
en nasjonal, søknadsbasert ordning, noe som gjorde at kommunene sluttet
å søke fordi det ble utrolig mye papirarbeid til ingen nytte. Nå
er vi tilbake til at fylkeskommunene igjen får en viktig rolle,
og utbyggingen kan skje fortere. Det kommersielle er ikke nok alene,
men må følges opp med god offentlig styring, og det er mitt poeng.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det blir gjenteke her
av representantar frå regjeringspartia at Venstre ikkje vil ha full
breibandsdekning. Det er ein påstand som ikkje kan stå uimotsagd
i denne salen.
Det vi har lagt
fram i dag, er ei pakke for full breibandsdekning i Noreg innan
2025. Der har vi valt å byggje på det breie, grundige arbeidet som
er gjort av bl.a. KS – der Arbeidarpartiet og Senterpartiet, så
vidt eg veit, sit med bukta og begge endane, og dei har statsrådar
i alle roller. Det var vel til og med noverande forsvarsminister
Gram som sette i gang det arbeidet, som seinare er blitt overlevert
til regjeringa han er ein del av. Der seier ein at ein praktikabel
måte å innføre dette på er å seie at i 2025 skal vi ha 95 pst. på
fiber med 1 Gbit/s, og dei resterande 5 pst. skal også løftast kraftig.
Poenget er at å nå 100 pst. av husstandane med 1 Gbit/s har ein
prislapp som er så bortanfor søkt at i alle fall eg, frå min ståstad, ikkje
klarer å sjå korleis det skal vere mogleg å prioritere det innanfor
dei statlege budsjetta på dei tre åra som er igjen fram til 2025.
Den pakka vi føreslår
her, er ambisiøs nok. Grovt sagt handlar det om éin breibandsmilliard
per år dei neste tre åra. Det er ambisiøst nok i den situasjonen
den norske økonomien er i. Men eg registrerer at regjeringspartia
i denne debatten held fast på at dette ikkje er ambisiøst nok. Ein
står fast på målet om 1 Gbit/s til alle innan 2025, til ein prislapp
som statsråden seier at ein arbeider med å få fram eit talgrunnlag
for. Eg trur vi alle ser spente fram til det talgrunnlaget, for
det første, og vi ser spente fram til dei tre statsbudsjetta der
regjeringa innanfor eit samla økonomisk handlingsrom skal prioritere
å få til dette saman med dei andre løfta sine.
Eg trur det er
viktig å sjå at det som gjer at vi lukkast med digitaliseringa,
er å setje oss ned og lage realistiske løysingar som det faktisk
er mogleg å få til – ikkje å ha ambisjonar som er så bortanfor høge
at det i praksis er mange som vil bli skuffa etter dei tre åra.
Fasiten på dette veit vi når vi kjem til 2025, men det eg i alle
fall er glad for, er at det er eit breitt og sterkt engasjement
i denne salen for at breiband til alle er viktig, og at det hastar med
å få gjeve breiband til alle, slik at vi kan starte med å ta ut
effektane av digitaliseringa.
Eg kan òg for
ordens skuld nemne at Venstre kjem til å støtte forslag nr. 1, frå
Høgre, der ein løftar fram det andre framlegget vårt frå representantforslaget.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå voteringskapittel