Stortinget - Møte tirsdag den 7. desember 2021

Dato: 07.12.2021
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 42 S (2021–2022), jf. Prop. 244 S (2020–2021))

Sak nr. 7 [10:27:27]

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (korona- og influensavaksinasjonsprogrammet) og orienteringer under Samferdselsdepartementet (tilleggsavtaler med togselskapene) og Kulturdepartementet (forlengelse av midlertidige støtteordninger for kultur, frivillighet og idrett) (Innst. 42 S (2021–2022), jf. Prop. 244 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Inge Myrvold (Sp) [] (ordførar for saka): Saka som no vert lagd fram for handsaming i Stortinget, omfattar endringar i statsbudsjettet for inneverande år. Innlegget mitt kjem ikkje til å skapa store overskrifter, og eg skal vera kort.

Det er noko beklageleg at saka kjem seint til handsaming, men som kjent har det vore eit politisk val, og av den grunn har det teke tid før ein har fått konstituert ny fagkomité. Saka har ikkje hatt den framdrifta ein skulle forventa i slike saker.

Dei budsjettendringane som følgjer saka, omhandlar det pågåande vaksinasjonsprogrammet for influensavaksinering, der ein ynskjer å leggja til rette for gratis vaksinering til særlege risikogrupper og helsepersonell. Dei endringane som er føreslått, vil ta høgd for potensielt å sikra 100 pst. vaksinasjonsdekning for personar over 65 år og 75 pst. dekning for helsepersonell. Det ligg òg til saka at kommunane skal sikra ei beredskapslinje for tredje vaksinedose mot korona, som er godt kjend for denne forsamlinga. Dette har seinare vorte forsterka gjennom regjeringa sin nye og tydelege strategi om å auka kapasiteten frå 200 000 dosar til 400 000 dosar per veke. Det ligg difor til Stortinget i dag å vedta auken i rammetilskotet for kommunane.

Det er ein samla komité som legg fram tilrådinga, og eg tilrår difor innstillinga utan ytterlegare merknader til saka.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringens hovedmål er å beholde kontrollen over pandemien slik at den ikke fører til en betydelig sykdomsbyrde eller belastning på kapasiteten i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, samtidig som offentlige tjenester kan ytes på et forsvarlig nivå, og økonomien vår beskyttes. For å nå målet er vaksinasjon det viktigste tiltaket. Vi antar at omikronvarianten er mer smittsom enn deltavarianten.

Vi er usikre på hvor godt vaksinene beskytter mot dette viruset, og om viruset gir mer alvorlig sykdom. Smitteverntiltak er iverksatt for å forsinke spredningen av omikron inntil flere eldre har blitt vaksinert og vi har fått mer kunnskap.

Alle som er 65 år og eldre, er anbefalt å ta en oppfriskingsdose fem måneder etter dose 2. Hittil har 65 pst. av denne gruppen takket ja. Noen kommuner og bydeler er faktisk i mål. Det synes jeg er gledelig. Det er behov for økt tempo i denne vaksineringen. I brev til kommunene har Folkehelseinstituttet bedt om at alle som er 65 år og eldre, skal ha fått tilbud om oppfriskingsdose innen jul. Kommunene er bedt om det samme når det gjelder vaksine mot sesonginfluensa. Tydelig kommunikasjon til denne delen av befolkningen og til kommunene er viktig for å sikre en høy vaksineringsgrad raskt.

I uke 44 vaksinerte kommunene våre like over 300 000 personer med enten influensavaksine eller koronavaksine. Dette forløp uten varsler om kapasitetsproblemer, men samtidig bruker mange kommuner i større grad fastleger til influensavaksine og sentraliserte kommunale tilbud til koronavaksine. Dette gjør at den totale kapasiteten er større når man vaksinerer mot både influensa og covid-19.

Det er viktig å gi kommunene forutsigbarhet også utover i 2022. Derfor har regjeringen bedt kommunene om å ha beredskap til å sette 400 000 doser i uka ut april. Gitt denne vaksinasjonstakten og tilgang på vaksiner til alle vil alle over 18 år ha fått tilbud innen påske neste år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Dermed er dagens kart ferdig debattert. Stortinget tar nå pause, og i samsvar med annonsert dagsorden vil det bli votering kl. 15.

Votering, sjå voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 10.34.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Masud Gharahkhani

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har anmodet om å få framsette et representantforslag.

Forslaget er ikke levert innen fristen, jf. § 38 første ledd i Stortingets forretningsorden.

Presidenten vil derfor i medhold av § 79 – altså ved å fravike forretningsordenen – foreslå at Eigil Knutsen likevel gis anledning til å framsette forslaget. – Ingen innvendinger er framkommet, og det anses vedtatt.

Eigil Knutsen (A) []: Takk for anledningen til å fremme et representantforslag om korrigering av rammene for statsbudsjettet for 2022. Stortinget gjorde som kjent torsdag 2. desember vedtak om rammene for statsbudsjettet for 2022, og ved en inkurie ble det feil i to av rammene, ramme 18 og ramme 21.

Siden det ikke er mulig å votere separat over disse to rammene, vil jeg på vegne av Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og meg selv framsette et representantforslag om rammevedtak for statsbudsjettet 2022. Forslaget er identisk med forslag nr. 277, som ble vedtatt på torsdag, med stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, bortsett fra rammene 18 og 21, som nå er rettet opp.

Jeg ber videre om at forslaget blir behandlet etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav d, dvs. tas opp til behandling straks.

Presidenten: Forslaget er foreslått behandlet etter forretningsordenens § 39 annet ledd bokstav d, som betyr at det settes opp til behandling straks.

Presidenten er innstilt på å be Stortinget imøtekomme dette. Ber noen om ordet til behandlingsmåten?

Roy Steffensen (FrP) []: Til stemmeforklaring: Jeg vil anbefale at Fremskrittspartiet stemmer imot, all den tid vi i vårt alternative budsjettforslag har foreslått hvordan vi mener rammefordelingen skal være. Vi aksepterer at forslaget blir fremmet, men vi vil altså stemme imot.

Så vil jeg påpeke at vi i Fremskrittspartiet skjønner at ting som dette kan skje. Når noe skal gjøres ferdig under et veldig sterkt tidspress, kan det skje menneskelige feil, selv om dette er en uheldig framgangsmåte. Men vi har altså stor forståelse for situasjonen. Ved en tidligere anledning, i 2016, glapp det nesten for oss også, på akkurat samme vis, men det ble oppdaget om morgenen, så vi klarte å rette på det.

Jeg har likevel lyst til å benytte anledningen til å minne om at ordskiftet den gang var usedvanlig hardt i denne sal. Flere på den rød-grønne siden var særdeles høye og mørke når det gjaldt å komme med formaninger om prosess, brutte frister, manglende innstilling å forholde seg til, og ikke minst om det kaoset som oppsto ved det nærmest uforståelige at budsjettprosessen var nødt til å bli håndtert med løse forslag i salen. Jeg skal ikke henge ut enkeltrepresentanter ved navn – så representanten Arnstad skal ikke bekymre seg (munterhet i salen) – men jeg håper at vi i denne sal tenker oss om når det gjelder hvor vi legger lista for kritikken ved neste anledning, ikke minst fra 2025, når rollene er byttet om.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg skjønner at presidenten vil støtte forslagsstillerne og behandle dette etter bokstav d i § 39. Da har jeg et spørsmål til presidenten om hvorfor. Det er fordi det forleden dag var andre representanter som fremmet et representantforslag hvor man i forslaget ba om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget innen 15. desember – altså hastet det å få forslaget ferdigbehandlet i plenum. Da foreslo presidenten at man ikke skulle etterkomme forslagsstillernes ønsker.

I en annen sammenheng var det slik at forslagsstillernes ønske ble etterkommet. Begge ganger hvor forslagene har blitt etterkommet, har det vært forslag fra regjeringspartiene, mens da det var et opposisjonsparti som ba om en hastebehandling etter bokstav c, sa presidenten nei. Jeg vil gjerne ha en forklaring fra presidenten på hvorfor ikke presidenten er konsekvent når det gjelder behandlingsmåten. Er det slik at det er forslagsstillernes ønsker som skal legges til grunn, er det greit, men da må det gjelde alle forslagsstilleres ønsker.

Presidenten: Når det gjaldt det andre forslaget, var det tid til komitébehandling. Dersom det blir annerledes enn foreslått når det gjelder dette, vil presidentskapet måtte lage en helt ny framdriftsplan, og jeg tenker at alle er innstilt på at vi stortingsrepresentanter også skal rekke å feire jul.

Slik jeg har forstått det, vil Fremskrittspartiet stemme imot realitetene, men ikke imot måten å behandle forslaget på. – Ingen andre har bedt om ordet til behandlingsmåten, og presidentens forslag er dermed vedtatt.

Representantforslaget tas dermed opp til behandling straks og blir da sak nr. 9 på dagens kart.

Førre kapittel
Neste kapittel