Tobias Hangaard Linge (A) [12:56:58]: Jeg nevnte i mitt innlegg fra talerstolen at forskjellene mellom folk har økt, og vi har nå dessverre en situasjon hvor 150 000 barn vokser opp i hjem og familier hvor det er vedvarende fattigdom. I budsjettforslaget fra høyreregjeringen og i merknadene i budsjettet ser vi at Høyre, som du også nevner fra talerstolen, vil rulle ut fritidskortordningen for hele landet – når vi vet at det er en ordning svært få benytter seg av. Da er mitt spørsmål hvorfor Høyre tviholder på denne ordningen, når vi vet at så få benytter seg av den, og at det er imot det Fjørtoft-utvalget anbefalte i sitt arbeid.

Turid Kristensen (H) [12:57:50]: Det er dessverre et faktum at mange barn lever i familier med vedvarende lavinntekt. Det har vært en utvikling over lang tid, og jeg er sikker på at representanten Linge også vet grunnen til at dette tallet har økt; det er ikke minst på grunn av økt innvandring i 2015. Men poenget er at vi er nødt til å gjøre noe for de familiene, sånn at også deres barn og unge har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Det som forundrer meg, er at Arbeiderpartiet her vil gå med på å kutte en ordning før evalueringen er ferdig. Den er igangsatt, og den viser at deler av tiltakene fungerer godt. I noen deler av landet deltar så mange som 80 pst. i ordningen, mens det i andre deler er en utfordring med å få flere til å delta. Men evalueringen er nettopp ment å finne ut hvordan vi skal gjøre denne ordningen mest mulig treffsikker, og hvordan vi skal få flere til å delta. Alle anerkjenner at det vil ta litt tid å få dette til å fungere. Så det som forundrer meg, er at Arbeiderpartiet her vil kutte ut en ordning som er sårt tiltrengt, uten å ha en annen ordning på plass først.

Tobias Hangaard Linge (A) [12:58:50]: Takk, president, for at du irettesetter en nybegynner på Stortingets talerstol som meg.

Takk for svaret til representanten fra Høyre. Jeg må si at jeg mener at regjeringen og Arbeiderpartiet har veldig gode svar på hva vi skal gjøre. Vi øker nå til full momskompensasjon, og vi styrker inkluderingsordningen med 50 mill. kr. Så var Fjørtoft-utvalget helt tydelig på at de mener at den beste ordningen er at man styrker nettopp frivilligheten, sånn at de har muligheten til å dekke deltakeravgiften. Når det ikke strekker til, skal kommunene også ha en rolle, hvor de kan søke om tilskudd, og det er nettopp det vi nå vil utvide. Det mener vi er en mye bedre ordning, som vil inkludere det bredere lag av barn og unge, ikke bare de få som vi ser benytter seg av fritidskortet.

Det er derfor jeg lurer på: Mener ikke representanten det er bedre at vi bruker de store pengene på et tilbud alle kan benytte seg av, og ikke kun en liten gruppe?

Turid Kristensen (H) [12:59:48]: Ja, derfor er jo dette nettopp en universell ordning. Derfor er dette nettopp en ordning som nå er under evaluering, fordi vi må se hvordan vi kan treffe enda flere av dem som trenger det aller mest.

Jeg er enig i at Arbeiderpartiet har en god del gode tiltak, men det vil ikke erstatte fritidskortordningen. Poenget er at vi må gjøre noe som gjør at de som trenger det aller mest, får den støtten de trenger, og det sier ikke evalueringen at dette ikke gjør. Så jeg mener at det at man øker til full momskompensasjon, vil hjelpe idrettslagene, men som jeg vel også var inne på, er dette et samarbeid som må gå gjennom både kommunene, frivilligheten og idretten, og det er også det denne ordningen er ment å omfatte. De 50 mill. kr som Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og SV nå øker når det gjelder inkluderingsordningen til barn og unge, vil på ingen måte erstatte de 300 mill. kr som kuttes.

Så min anbefaling ville ha vært først å finne en ordning som i så fall skal erstatte, før man kutter så drastisk i et veldig godt tiltak for barn og unge.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:01:09]: Representanten var kort innom barnevernet, som er en veldig viktig del av ansvarsområdet til vår komité. I 2022 implementeres barnevernsreformen, som har vært en storstilt satsing fra regjeringen Solberg. Det har vært veldig mye usikkerhet rundt omkring i kommunene om måten den implementeres på, om det har vært nok penger og ikke minst nok tid til å gjøre det på en god måte. Nå har vi i vårt budsjett sikret at de i hvert fall skal få god nok tid. Vi har gitt dem ett år til i overgangsperioden. Men fortsatt er det usikkerhet der ute, og jeg lurer på om representanten er opptatt av å jobbe for at man faktisk skal få mye bedre muligheter til å implementere den ordningen enn slik budsjettet som Solberg-regjeringen la fram for denne perioden, ville gitt.

Turid Kristensen (H) [13:02:12]: Jeg tror nesten jeg må påberope meg det jeg har hørt samtlige statsråder si de siste ukene – jeg har kun vært i denne komiteen noen få uker, og jeg har ikke fått full oversikt over feltet. Barnevern er heller ikke mitt ansvarsområde i komiteen, så det er mulig jeg ikke gir representanten et fullgodt svar, men jeg mener det arbeidet som er gjort for å få på plass en ny barnevernslov for å reformere barnevernet, har vært utrolig viktig. Det er satset ganske mye på tiltak som skal hjelpe kommunene med å implementere dette, ikke minst når det gjelder satsing på kompetanse i barnevernet, på en god barnevernsfaglig utdanning.

Jeg ser at mange allerede er i gang. Min egen hjemkommune var en av de dårligste på barnevern tidligere. Vi hadde mange saker. Noen av dem er vi også dømt for i EMD, og i år ble vi kåret til landets beste kommune på barnevern. Så mitt inntrykk er at mange kommuner allerede er godt i gang. Det kan være at man trenger dette ene året regjeringen nå gir dem, og jeg vil ikke motsette meg det direkte, men min kollega vil kanskje kunne svare bedre.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:03:20]: Tusen takk for svaret. Det er bra at det finnes kommuner som er godt i gang. Jeg har også besøkt en del som er det, og så er det andre som frykter situasjonen framover. Det gleder meg å høre at vi da skal jobbe sammen om å forbedre denne situasjonen.

Noe Stortinget var 100 pst. enige om i trontaledebatten i fjor, var at vi skulle sette ned et ekspertutvalg som skulle se på rettsikkerheten i hele barnevernet. Da det ekspertutvalget kom, som min kollega fra Arbeiderpartiet pekte på, var ikke mandatet at det skulle se på rettssikkerheten i hele barnevernet; det skal se på litt andre ting. Selv om representanten ikke har vært så lenge i komiteen, er jeg likevel interessert i å høre betraktningene representanten har om hvorvidt det er riktig måte å behandle et så viktig vedtak på i denne forsamlingen.

Turid Kristensen (H) [13:04:16]: Jeg har begynt å lese meg opp på barnevernet, og jeg har også lest meg opp på ekspertutvalget, og jeg ser at det nok kommer til å komme mye godt ut av vurderingene de skal gjøre. Det er ingen tvil om at vi i Norge har hatt en god del utfordringer med vårt barnevern, så jeg vil støtte alle tiltak som gjør at vi kan få et barnevern som fungerer bedre.

Til det representanten spør om konkret, er jeg rett og slett litt usikker på hvilket vedtak det er her i Stortinget. Som representanten sikkert er kjent med, følger vi gjerne våre egne komiteer, så jeg har dessverre ikke hørt den diskusjonen, men jeg lover at jeg skal sette meg inn i dette i framtiden, og jeg ser fram til å samarbeide med representanten om å forbedre barnevernet.

Silje Hjemdal (FrP) [13:05:10]: Jeg synes det er bra at representanten fra Høyre snakker godt om barna og ikke minst familiene. Jeg har allikevel lyst til å utfordre Høyre lite grann, siden jeg og Fremskrittspartiet har fått en rekke henvendelser angående det som gjelder tredeling av foreldrepermisjonen. Det jeg lurer på da, er om Høyre – nå som de ikke lenger er i regjering – kunne tenke seg å støtte Fremskrittspartiet i å droppe tredelingen av foreldrepermisjonen, sånn at familiene får større valgfrihet.

Turid Kristensen (H) [13:05:48]: Det korte svaret på det, og det er jeg sikker på at representanten fra Fremskrittspartiet er kjent med, er at der har vi endret holdning, også i vårt program, til å gå bort fra en klar tredeling av foreldrepermisjonen for å finne en bedre fordeling for familiene.

Grunde Almeland (V) [13:11:18]: Det er interessant å høre på holdningene til representanten fra Senterpartiet om universelle ordninger kontra målrettede, for argumentene går litt i begge retninger. I plattformen og i det representanten har framført, understrekes det hvor viktig det er at universelle løsninger skal være det som løser det aller meste, mens det første store grepet representanten er med på å gjøre, er å fjerne en universell ordning som er under utprøving, før man egentlig har fått resultatene fra den.

Av de grepene som gjøres, er et av dem å fjerne forslaget om å utvide foreldrefradraget, som gjør at barnefamiliene i dag ikke nødvendigvis kommer bedre ut med det alternativet, slik representanten påstår. Så mitt spørsmål er: Vil representanten sørge for målrettede ordninger, som faktisk treffer dem som trenger det aller mest?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:12:22]: Det er et veldig viktig mål for vår politikk at den er sosialt, geografisk og økonomisk utjevnende, og det er også veldig viktig for oss – nå som forskjellene har blitt større her i landet – å treffe de familiene og de barna som har mindre å rutte med enn andre. Derfor er det klart at universelle ordninger som faktisk fungerer, er vi veldig opptatt av å støtte opp under, så lenge de treffer der de skal. Men ta f.eks. fritidskortet: Det treffer ikke godt nok. Det er en universell ordning hvor vi skal bruke opp mot 1,7 mrd. kr, og så kan det gå til en masse ungdommer som egentlig ikke trenger det. Det vi trenger å bruke de pengene på, er mye mer målrettede tiltak, som det å styrke tiltaksordningen med utlån av utstyr, der man kan søke om kontingentkasser og inkludere idretten i langt større grad, som Fjørtoft-utvalget var veldig opptatt av kom til å fungere veldig mye bedre – eller også andre ordninger. For eksempel kan man da søke på fritidskort som allerede finnes. Det viser seg at det er en klokere måte.

Grunde Almeland (V) [13:13:37]: Jeg kunne hatt en viss forståelse for den måten å argumentere på dersom representanten hadde bidratt til at de pengene som skulle gå til fritidskortet, reelt sett hadde gått til ordninger som representanten mener hadde truffet bedre. Men det gjør de jo ikke. De pengene blir spredd utover til andre ting. Det er bare en liten sum av det som går til den ordningen som representanten spesifikt selv peker på. Jeg vil påstå at det vi må prøve å få til, er ordninger som til syvende og sist kommer folk til gode, og da er det å sørge for ordninger som faktisk treffer der det gjelder, veldig viktig. Derfor er mitt neste spørsmål: Et av de områdene der det er størst tetthet av barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, er den byen vi er i nå, i Oslo. Hvordan vil representanten sørge for at vi framover får ordninger som treffer enda bedre for de barna som bor i denne byen og sliter?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:14:38]: Takk for spørsmålet. Når vi kutter i fritidskortordningen, sparer vi litt penger – dessuten ble den jo ikke noe særlig brukt heller, det sto 50 mill. kr igjen. Vi bruker det på veldig mange tiltak som vil treffe barn som har utfordringer økonomisk i hele landet, men også i Oslo, som halv dag i SFO, som å holde barnetrygden utenfor sosialstønaden, som å redusere maksprisen i barnehagen.

I tillegg har vi i Senterpartiet vært opptatt av områdeløft. Det har vi styrket ekstra i budsjetter. Det er et område som jeg vet at Hurdalsplattformen også setter høyt, og det kommer vi til å følge opp på den måten.

Tage Pettersen (H) [13:15:38]: Jeg må starte med å si at universelle ordninger treffer både de som trenger det, og de som ikke trenger det – det er derfor de er universelle.

Spørsmålet mitt til representanten handler om barnevern, hvor man har satt av 100 mill. kr, pluss 50 mill. kr i forliket med SV, til å kjøpe eller bygge opp barnevernet. Klassekampen har i dag en større sak om barnevernet, hvor de bl.a. fastslår at det er de kommersielle selskapene som har en stadig større andel av institusjonstilbudet for barn og ungdom med sammensatte behov, og det handler om at det er de som besitter kompetansen i stor grad. Spørsmålet til representanten er: Hvordan ser representanten for seg at denne bevilgningen skal brukes? Skal den brukes til å bygge nye institusjoner, til å kjøpe opp institusjoner – eller hvordan ser man for seg at transformasjonen fra de som har kompetansen og barna i dag, over til det offentlige skal finne sted?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:16:34]: Anbudene på en del av institusjonsbarnevernet må igangsettes nå. Derfor er det viktig å få satt av midler så vi kan begynne å bygge opp igjen det offentlige tilbudet ganske fort, slik at de også kan ta unna en del av det, for vi er i en transformasjonsprosess nå. Hvis det var opp til Senterpartiet, kunne dette gått fort, men som representanten er inne på, kan det jo ikke det. Vi har et stort ansvar overfor barna, og for så vidt også overfor de ansatte som jobber i det private kommersielle barnevernet, med hensyn til å gjøre dette på en ordentlig måte.

Stortinget har i mange år ventet på at regjeringen som representanten var en del av, skulle sette i gang en prosess, som er vedtatt her, med å bygge ned den kommersielle delen av institusjonsbarnevernet og løfte opp den offentlige og ideelle delen. Det har ikke skjedd, så noen må jo sette i gang, og nå er vi i ferd med å gjøre det.

Turid Kristensen (H) [13:17:41]: Som jeg sa i mitt innlegg, la den forrige regjeringen fram en strategi som het Trygge foreldre – trygge barn, nettopp for å styrke foreldrestøttefeltet. Tiltakene i denne strategien har hatt som mål at tilbudet skal bli mer likeverdig i hele landet – at alle kommuner skal kunne tilby kvalitetssikrede og kunnskapsbaserte foreldrestøttende tiltak og styrke samarbeidet mellom ulike sektorer og tjenester om foreldrestøtte.

Det jeg også var innom, var hvor stor forundringen min var da jeg så at regjeringen, med Senterpartiet, valgte å kutte alle støttetiltakene til familievernskurs og samlivskurs – også for førstegangsforeldre.

Så mitt spørsmål til representanten er: Hvilke refleksjoner har man gjort seg når man gjør dette? Ser man ikke at dette vil ramme de aller mest sårbare blant oss, og hva er det man har tenkt å erstatte dette med? Det klarer ikke jeg å finne ut fra regjeringens budsjetter.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:18:44]: Takk for spørsmålet. Dessverre viste dette prosjektet, som ble etablert under regjeringen Solberg, seg ikke å fungere optimalt. Bare halve summen ble brukt til det i fjor. Dessuten var det bare noen steder man fikk tilbudet.

Selv om representanten peker på at andre kommuner på sikt skulle få ta del i ordningen, er det absolutt ikke en ordning som vil være et tilbud for folk over hele landet. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet er det langt viktigere at vi nå framover styrker foreldrevernet, for der har de den typen tilbud. Man har altså tilbud innenfor helsevesenet på det samme området.

Det kom en NOU om foreldrevernet under Solbergs regjering. Den ble det ikke jobbet noe med mens den regjeringen hadde ansvaret. Det må vi sette i gang med nå, og da vil denne typen behov bli kartlagt, og det vil bli sett på hvordan de best kan bli dekket.

Silje Hjemdal (FrP) [13:20:01]: Representanten fra Senterpartiet har i hvert fall tidligere delt mitt og Fremskrittspartiets store engasjement i saken som gjelder samværssabotasje. Nå klarte vi å få et vedtak her i salen om at man ønsket at saken skulle komme tilbake, men også at man skulle kunne gjøre noe konkret.

Så skyver man arbeidet med ny barnelov foran seg. Man har snakket om et mannsutvalg. Fremskrittspartiet har i sitt budsjett prioritert bl.a. organisasjonen MannsForum for å sette fokus på en veldig alvorlig samfunnsproblematikk.

Jeg lurer på hvor Senterpartiets engasjement i samværssabotasjesaken er i dag, og når kan vi forvente å se resultater av det arbeidet?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:21:01]: Dette er, som representanten pekte på, noe som Senterpartiet og undertegnede har engasjert seg mye i. I Hurdalsplattformen står det at vi skal jobbe aktivt med denne problemstillingen, og vi har ikke bare sagt at vi skal sette ned et mannsutvalg; vi har satt ned – eller vi er i ferd med det – og vi har bevilget penger til det. Så det er godt i gang, og da er det klart at samværssabotasje vil være en del av arbeidet. Det er naturlig at vi venter på loven før vi konkluderer veldig tydelig. Men jeg kan forsikre representanten om at jeg ikke kommer til å legge den ballen død, for den er såpass viktig. Det har vært såpass mange avsløringer bl.a. i media som viser at dette er en stor utfordring. Så er det mange hensyn å ta, og jeg forstår at vi er nødt til å håndtere dette på en god måte, men vi skal i hvert fall sørge for at vedtaket i Stortinget blir fulgt opp på en god måte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:27:44]: I forrige periode fokuserte vi mye på problematikken med at det blir stadig større forskjeller og stadig flere barn som vokser opp i hjem med dårlig økonomi. Minister Ropstads svar da var fritidskortet – det skulle liksom løse alle problemer – og jeg er litt overrasket over at Fremskrittspartiet har lagt seg på samme linje. Når jeg går gjennom budsjettet til Fremskrittspartiet, klarer jeg ikke å se noen særlig andre tiltak for å minske barnefattigdom enn 15 mill. kr til BUA, der vi gir 85 mill. kr. Så jeg er interessert i å høre hva representanten ser på og har lyst til å formidle som andre tiltak fra Fremskrittspartiet for å minske barnefattigdommen i Norge.

Silje Hjemdal (FrP) [13:28:30]: Det er veldig enkelt. For det første: Fremskrittspartiet er for en strengere innvandrings- og integreringspolitikk. Innvandring er faktisk en av de største årsakene til stadig økende barnefattigdom i Norge. Det viser alle tall, all forskning og alle rapporter som vi får. Dårlig integrering gjør heller ikke noe for disse familiene.

Det viktigste, og det Fremskrittspartiet har vært aller tydeligst på, er faktisk å få folk i arbeid. Det er det aller, aller viktigste vi kan gjøre for å bekjempe barnefattigdom.

Så kan man ikke bare lese i familiekapitlet når det gjelder barnefattigdom, det er også andre tilskudd, f.eks. innen kultur, der vi har sagt at vi prioriterer barn og unge, og ikke nødvendigvis finkultur. Lavere skatter og avgifter generelt gir også mer penger til barnefamiliene. – Så det er bare å lese hele Fremskrittspartiets budsjett.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:29:33]: Takk for svaret. Hvis det er sånn at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at manglende integrering er hovedårsaken til at vi har mange familier med lavinntekt, vil jeg gjerne vite hva representanten mener er gode tiltak i Fremskrittspartiets budsjett for å forbedre integreringen betydelig, særlig for disse familiene.

Silje Hjemdal (FrP) [13:29:58]: I første omgang handler det, som jeg sier, om hvor mange vi tar imot. For dem vi tar imot, har vi en forpliktelse til å integrere. Det handler da om å gi tilbud innenfor språk og utdanning, og at man faktisk har kapasitet til å ta imot dem som kommer.

Men jeg vil igjen si at også for disse familiene handler det om det generelle skatte- og avgiftstrykket. Og det er jo litt fristende å kommentere det når man blir utfordret av Senterpartiet på nettopp dette, for man vet nå at folk får strømregninger som detter ned i postkassene rett før jul. Her har Senterpartiet har dratt bena etter seg, sammen med regjeringen, og laget en ordning som ikke engang treffer dem som bor i borettslag og sameier – én million vanlige mennesker, skulle man tro, også lavinntektsfamilier

Kathy Lie (SV) [13:31:10]: Det er en kjensgjerning at mange menn, fedre, ikke tar ut mer foreldrepermisjon enn det som er et minimum. Før det ble regulert, var det mange som ikke tok ut permisjon i det hele tatt. Vi vet at likestilt foreldrepermisjon er viktig både for tilknytningen mellom fedre og barn og for likestilling mellom kvinner og menn. Jeg lurer på om representanten Hjemdal mener at tilknytningen mellom fedre og barn er mindre viktig enn tilknytningen mellom mødre og barn, om ikke dette er et viktig likestillingstiltak, og også om hun mener at fedre ikke ivaretar barna sine like godt som mødre.

Silje Hjemdal (FrP) [13:31:54]: Det var et veldig godt spørsmål, for er det noen som har stått på barrikadene for fedres rettigheter, er det nettopp jeg og Fremskrittspartiet. Det er saken om samværssabotasje, som jeg har utfordret representantens budsjettpartner Senterpartiet på tidligere, et veldig godt eksempel på.

Noen vil si at dette er et viktig likestillingsverktøy. Etter de tilbakemeldingene vi får, når vi ser at det er stadig flere kvinner som tar ut ulønnet permisjon, må jeg si at min konklusjon er det motsatte. Jeg må si at det viktigste for familiene i dag er å ha muligheten for å velge selv. Man kan med å fjerne denne tvangen fra politikerne her inne la familiene få lov til å avgjøre dette selv, og da kan fedre ta mer permisjon i noen tilfeller, og mødre i noen tilfeller.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:33:12]: Siden jeg fikk svar på mitt spørsmål om arbeid for barn i lavinntektsfamilier og det ble vist til god integreringspolitikk, er jeg bare nødt til å vise til Fremskrittspartiets budsjett, hvor de velger å kutte 873 mill. kr i integreringstilskudd, 200 mill. kr i kutt i tilskudd til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, 144 mill. kr i kutt i tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner og 65,7 mill. kr i kutt til norskopplæring for voksne innvandrere. For meg oppleves ikke det som en veldig stor innsats på integreringsfeltet for bl.a. barn i lavinntektsfamilier. Hva slags kommentar har representanten til det?

Silje Hjemdal (FrP) [13:34:02]: Jo, det er bare å lese resten av hva som står i vårt budsjett bl.a. hva gjelder ankomst av mindreårige asylsøkere, som representanten var inne på. Estimatene – og i hvert fall med den koronapandemien vi har nå – viser lavere tall når det gjelder ankomster både på familiegjenforening, enslige mindreårige asylsøkere og asylsøkere generelt. Så det er en veldig viktig post her, pluss at det er også andre typer innvandrere som ikke kommer i like stor grad til Norge i dag som tidligere. Derfor er det helt naturlig for oss å budsjettere med lavere utgifter til dette. Når det kommer færre, blir det også færre utgifter.

Tage Pettersen (H) [13:40:17]: Nå har vi allerede hatt noen runder knyttet til fritidskortet, som åpenbart er noe som politisk skiller oss forholdsvis på midten, skulle en tro – helt til jeg stupte inn i SVs partiprogram i dag og fant at de hadde et valgløfte som handlet om å videreutvikle fritidskortet. Alle barn og unge skal få et universelt kort som gir rabattert eller gratis tilgang på fritidsaktiviteter, kulturtilbud og deltakelse i frivilligheten – en knakende god programformulering, sett med mine øyne. Spørsmålet er hvor dette har blitt av for SV i forhandlingene med regjeringen, som åpenbart er veldig uenig med både de borgerlige partiene og SV i at dette er en god idé.

Kathy Lie (SV) [13:41:06]: Tusen takk for dette litt krevende spørsmålet. Det er jo sånn at vi har utformet en politikk hvor vi mener at det er viktig med gode universelle ordninger for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Etter at jeg kom hit på Stortinget for noen få måneder siden, har jeg i hvert fall lært at det er utfordringer knyttet til fritidskortet når det gjelder hvordan det er blitt benyttet, og kostnadene ved det. På bakgrunn av det har vi ikke stått så hardt på at det skal videreføres nå, for vi mener det er andre ordninger som på en bedre måte kan sikre at de som virkelig trenger det mest, får tilgang på fritidsaktiviteter.

Tage Pettersen (H) [13:42:03]: Jeg har jo lyst til å beklage det, som flere har gjort. At man avslutter før man har evaluert en såpass kort periode med så få kommuner, er synd.

Litt over til dette med universelle versus målrettede tiltak: I et tidligere replikkordskifte var representanten Sem-Jacobsen inne på at det var utfordrende med fritidskortet, for det var universelt og traff ikke alle. Da handler mitt spørsmål om en del av de grepene som SV og regjeringen nå gjør i budsjettet, f.eks. gratis SFO for første trinn og å redusere barnehageprisen med noen hundrelapper for alle. På spørsmål til Finansdepartementet svarte de at 41 000 barn ikke treffes av reduksjonen i barnehagepris fordi de allerede har moderasjonsordninger innført av regjeringen Solberg, som gratis kjernetid eller at de betaler under 6 pst. av inntekten – veldig treffsikre ordninger.

Hva er representantens syn på den typen målrettede tiltak versus å innføre ordninger for alle?

Kathy Lie (SV) [13:43:03]: Takk for spørsmålet.

I SV er vi opptatt av ordninger som gjør at alle kan delta. Når det gjelder fritidskortet, er det ikke det universelle ved det som er problematisk, overhodet ikke. Vi er absolutt for at ordninger skal være universelle, og det handler om at man ikke skal stigmatisere enkelte grupper av barn og unge. Det er ikke det universelle som er problematisk, for det mener vi er viktig i mange sammenhenger, særlig når det gjelder et tiltak som barnetrygden, som vi mener er et veldig viktig middel for å løfte familier over fattigdomsgrensen.

Silje Hjemdal (FrP) [13:44:15]: SV understreker at kamp mot barnefattigdom er en av deres hovedprioriteringer, og representanten har sikkert mange gode forslag til hvordan man skal bekjempe dette, og andre som jeg kanskje ikke bifaller like mye. Imidlertid lurer jeg på om representanten anerkjenner at høy innvandring og dårlig integrering faktisk er en viktig årsak til at barnefattigdom i Norge er økende, og hvor mange representanten fra SV mener at Norge skal kunne motta hvert år samtidig som man skal ha som hovedfokus å bekjempe barnefattigdom.

Kathy Lie (SV) [13:44:58]: Tusen takk for spørsmålet.

Det er ikke sånn at det at folk har innvandret til Norge, i seg selv gjør at de er fattige. Det er riktignok sånn at det er flere med innvandrerbakgrunn som sliter med økonomien, men det er mer et klassespørsmål enn et innvandringsspørsmål. Det handler bl.a. om hvordan vi klarer å få folk i arbeid.

Og så mener jeg at vi i et rikt land som Norge ikke kan stå og se på at så vanvittig mange mennesker i verden er på flukt og lider nød. Vi er nødt til å ta vår del med å hjelpe de menneskene som lider i verden.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:46:11]: Jeg vil gi honnør til representantene fra SV som har fått inn et viktig punkt om at avkorting av barnetrygd når man får sosialhjelp, ikke lenger er mulig for kommunene. Det er en viktig kamp som vi har stått sammen med SV om.

Jeg og Kristelig Folkeparti har vært opptatt av økt barnetrygd som et viktig tiltak spesielt mot barnefattigdom. Vi landet på en modell som gikk på at vi økte barnetrygden for de yngste ungene, opptil 6 år, og så hadde vi fritidskortet, som skulle trappes videre opp, bl.a. i neste års budsjett. Visjonen var at alle unger skulle få 2 000 kr hver som de kunne bruke på den fritidsaktiviteten de ønsket, og kanskje sitte i klasserommet og drøfte hvilken aktivitet de skulle bruke det på, og få det kollektive presset som de kanskje ikke får hjemmefra.

Hva tenker SV nå, når en ikke går videre med fritidskortet, og en heller ikke gir en økning i barnetrygden? Kan representanten si litt om hva hun tenker når det gjelder fattigdom og den viktige innsatsen jeg mener vi begynte på, både med barnetrygd og fritidskort?

Kathy Lie (SV) [13:47:11]: Tusen takk til representanten for et veldig godt spørsmål.

Vi har i vårt alternative budsjett en økning i barnetrygden for barn fra 6 til 18 år. Vi er veldig glad for den økningen Kristelig Folkeparti har fått til for de yngste barna, og så mener vi at det er viktig nå også å styrke de barna som er over 6 år. Det handler om at det ikke blir billigere med eldre barn. Det er ofte større utfordringer knyttet til utstyrspress og sammenligning med andre og større aktivitet utenfor hjemmet. Så vi mener at det er en viktig løsning å få på plass, og vi vil fortsette å kjempe for den økningen i kommende budsjettforhandlinger med regjeringspartiene.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:53:44]: Jeg var helt nødt til å gå ned hit og ta en replikk, for overdrivelsene til representanten var så kraftige. Han påstår at vårt budsjett går ut over barn og unge. Men vi flytter f.eks. gaveforsterkningsordningspengene over til nettopp den kulturelle grunnmuren og ikke til store institusjoner. Når han sier av vi har halvert skattefratrekket på gaver til frivilligheten, høres det ut som om vi har halvert halve summen. Vi har halvert 8 pst. Så føyser han av momskompensasjon og sier at den ikke betyr noe. Den har vært hovedkravet til frivilligheten – idretten og den frivillige kulturen – så lenge representanten har vært statsråd. Han har valgt ikke å innfri den.

I tillegg har vi redusert maksprisen i barnehagene. Vi har trukket det fra sosialstønaden. Yes, dere vet hva det er. Brillestøtten er tilbake. Vi starter en tannhelsereform. Hvordan kan han påstå at dette er dårlig politikk for barn og unge i Norge?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:54:57]: Fjerningen av gaveforsterkningsordningen kan bety betydelig færre inntekter for frivilligheten, for kulturen og for de sårbare ungene. Så de ordene har jeg veldig godt i behold.

Når det gjelder momskompensasjon, ga jeg honnør for nettopp den. Det var ikke meningen å kimse av den. Vi har vært opptatt av å trappe den opp gradvis, og det gjorde vi da vi satt i regjering.

Men summen av det som regjeringa velger å prioritere på dette, er mindre enn det Solberg-regjeringa la opp til. Så samlet sett er det dessverre kutt. For fritidskortet er det et kutt som vil resultere i 205 mill. kr–300 mill. kr. En videre opptrapping ville betydd enormt mye. Så min frykt er at i stedet for at ungene og ungdommene får 2 000 kr som de selv kan forvalte, spytter en inn enda mer penger. Det har vi prøvd år etter år, og denne representanten har vært med på å bidra til det i tidligere regjeringer. Det har vi gjort, men det har ikke resultert i at ungene kommer i fritidsaktiviteter. Så gaveforsterkningsordningen var en innovasjon – en nytenkning – som dessverre nå avsluttes.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:56:01]: Intensjonen den tidligere statsråden og forrige regjering hadde med fritidskortet, var god. Det sa jeg også fra talerstolen. Vi var interessert i å følge opp det nettopp fordi det finnes mange kommuner som har fritidskortordninger. Men jeg har satt meg inn i de ordningene, og det viser seg at de treffer og er mye mer skreddersydde til de barna som har mest behov. Når vi nå plusser på ordningen med tilskudd for integreringstiltak med 85 mill. kr, er det bare starten. For det er en type ordning hvor man også kan søke om penger til kontingentkasse, noe som vil være mye mer konkret, og som idretten ønsker seg. Fjørtoft-utvalget advarte mot fritidskortordningen i sin tid. Så jeg håper at representanten framover kan være med på å støtte opp om liknende tiltak som er mye mer treffsikre. For å bruke 1,7 mrd. kr på dette når vi ikke vet hvordan det treffer, ville være galimatias.

Så til gaveforsterkningsordningen, og jeg gjentar igjen: Jeg håper representanten vet hvordan den blir finansiert. Den har nå tatt 200 mill. kr årlig fra den kulturelle grunnmuren til barn og unge.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:57:07]: Og så har den resultert i enorme inntekter igjen som betyr mye mer, for de samme organisasjonene.

Men når det gjelder fritidskortet: Det er riktig at det er en del kort rundt om i kommunene, så det er mye bra med det. Men veldig mye av det går på at du må på Nav for å få kortet. Mange av tilbudene man får, er f.eks. til kino eller andre ting – noe som er positivt. Det var meningen at fritidskortet skulle gå til faste, gjentakende aktiviteter, som nettopp gir muligheten til å få den sosiale mestringen og det sosiale nettverket. Så har vi vært gjennom en pandemi de siste årene. Det er mye med frivilligheten og aktivitetene som ikke har fungert optimalt, og det kan godt være at fritidskortet burde vært pusset på. Men det var en universell ordning. Så kan man diskutere om det er riktig at den er universell eller ikke, men da kan man diskutere barnetrygd. Det er mange andre ordninger man kan diskutere. Det universelle i denne ordningen, som ja, kostet mye penger, ga imidlertid muligheten til at alle barn ville få det. Man kunne sitte sammen og diskutere det på en helt annen måte, f.eks. på skolen, og det ville bidratt til at flere kunne delta.

Silje Hjemdal (FrP) [13:58:27]: Det er en ny rolle for representanten, men saken jeg skal snakke om, kjenner han jo godt. Det gjelder kampen mot vold og overgrep mot barn, der både jeg og representanten fra Kristelig Folkeparti har vært sterkt engasjert på barnas vegne. Derfor synes jeg det var veldig trist i år da den gamle regjeringen la fram sitt budsjettforslag, for Fremskrittspartiet har ved to anledninger tidligere forhandlet inn penger til barnas verneombud gjennom barnehagepakken til Stine Sofies Stiftelse, slik at barn i barnehagealder kan få opplæring, og ikke minst de ansatte, slik at man skal redusere og forebygge overgrep mot barn. Hva er grunnen til at Kristelig Folkeparti ikke prioriterer dette arbeidet nå?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:59:28]: Det kan være friheten i den nye rollen, men jeg må rett og slett si at jeg ikke visste hva som hadde skjedd. Det er vel på Kunnskapsdepartementets budsjett, hvis jeg ikke husker helt feil. Det er i hvert fall en post jeg er helt enig i at er et viktig arbeid. Jeg har selv fått se noe av det arbeidet, som betyr opplæring og muligheten til å kunne avdekke vold og overgrep på en veldig god måte. Så dette er noe Kristelig Folkeparti absolutt støtter. Jeg vil jobbe sammen med representanten for å klare å få inn igjen støtten hvis det er riktig at den er fjernet.

Silje Hjemdal (FrP) [14:00:00]: Ja, sånn er det. Noe kan ligge på Kunnskapsdepartementet, men vi har i hvert fall et forslag om å legge inn 10 mill. kr på vårt felt i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Men jeg tar representanten på ordet og håper at i hvert fall neste gang Fremskrittspartiet legger fram forslag om å støtte dette viktige prosjektet, kan man gå sammen om det og forhåpentligvis kanskje også klare å få med seg andre partier på dette. For det betyr utrolig mye der ute i kommunene for alle de ansatte som jobber i både offentlige og private barnehager, foreldrene og ikke minst barna. Så jeg takker for at man vil være mer vennlig innstilt til forslaget vårt neste gang.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:00:57]: Takk for utfordringen. Jeg har vært vennlig innstilt til dette før, og jeg har vært med og bidratt til at dette kommer inn i forhandlingene når Fremskrittspartiet har foreslått det, så det er jeg enig i.

Så vil jeg bare bruke anledningen til også å utvide perspektivet, for vold og overgrep er dessverre fenomener som bare har økt i styrke. Vi vet at mye har skjedd digitalt. Det betyr at dette er et felt som trenger videre arbeid, og jeg ser til min glede at regjeringa har varslet at de vil komme med enda flere tiltak. De har vel omtalt en opptrappingsplan også i sin plattform, og vi gjorde mye i fellesskap på dette området. Så min utfordring tilbake er at vi kan stå sammen i dette arbeidet og komme med ulike forslag de neste årene – både når det gjelder å avdekke vold og overgrep i barnehager og skole, og ikke minst å få et enda bedre tilbud på barnehusene for avdekking av etterforskningsarbeidet og sikre at enda flere får oppfølging og hjelp i etterkant. For dette er et felt jeg brenner for, selv om jeg dessverre ikke sitter i denne komiteen i denne perioden.

Tage Pettersen (H) [14:07:41]: Jeg har lyst til å si takk til statsråden for skrytet av åpenhetsloven som den forrige regjeringen la fram, som vi fikk gjennom etter et flertall her i Stortinget, og som jeg er helt enig i er en veldig viktig lov.

Men jeg har lyst til å utfordre tros- og livssynsministeren i denne runden, og jeg henviser til avisen Dagen og debatten som pågår på Sør-Vestlandet, i Klepp kommune, hvor de har fått på plass et vedtak som sier at man må regne alle medlemmer som valgbare til lederverv, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet, for å få støtte. Så ser jeg at kulturministeren og tros- og livssynsministeren svarer litt ulikt på spørsmålet i henholdsvis Jærbladet og avisen Dagen. Så spørsmålet til statsråden er: Hvor langt mener hun en kommune kan gå med tanke på den typen begrensninger som man her har innført?

Statsråd Kjersti Toppe [14:08:45]: Takk for spørsmålet. Svaret på det er at eg er usikker på kva rolle staten har opp mot kva ein kommune gjer. Eg har jo følgt med på at ein i går har gjort eit vedtak, og det er ein del som stiller spørsmål om staten vil gjera det same. Då vil eg iallfall ta med at i Hurdalsplattforma har vi òg sett krav til tros- og livssynssamfunna, men vi går jo ikkje så langt: Vi set krav om representasjon og at det skal vera openheit. Så vi går ikkje så langt som Klepp gjer, vi har heller ingen intensjon om det, og det ligg ikkje i plattforma vår.

Når det gjeld likestilling, er det klart at dette er veldig problematisk, og når det gjeld religionsfridom, kan det vera i strid med det. Eg vil ikkje konkludera på det no. Men det er slik eg vurderer saka.

Turid Kristensen (H) [14:09:56]: Jeg klarer ikke helt å slippe dette spørsmålet om samlivskurs. Statsråden var selv i sitt innlegg inne på hvor viktig forebygging er, og foreldrestøtte er definitivt et veldig viktig forebyggende tiltak. Som jeg nevnte, har Verdens helseorganisasjon utpekt det som et av de viktigste.

Det svaret jeg fikk av statsrådens partikollega fra Senterpartiet, pekte i retning av at dette ikke var et godt nok brukt tiltak til at man ønsket å videreføre det, og heller ikke at det var likeverdig brukt over hele landet.

Jeg har vist til den forrige regjeringens strategi, nettopp for å sørge for at dette blir tatt i bruk over hele landet, og jeg stusser også over begrunnelsen om at det ikke er godt nok brukt, all den tid vi har stått i en fryktelig pandemi som har vanskeliggjort denne typen fysiske kurs, selv om man har forsøkt å kompensere med digitale.

Det ligger også en evaluering i planene. Ville det ikke vært bedre å vurdere en kunnskapsbasert tilnærming før man kuttet et tiltak som dette?

Statsråd Kjersti Toppe [14:11:08]: Takk for spørsmålet.

Det er heilt rett at regjeringa i tilleggsproposisjonen avviklar ordninga som heiter «tilskudd til samlivskurs for førstegangsforeldre». Bakgrunnen for det var, i alle fall delvis, at ordninga hadde vore lite brukt, og at det stod pengar igjen på statsbudsjettet. I budsjettforliket med SV vart det føreslått å avvikla tilskotsordninga som heiter «tilskudd til samlivstiltak», som er ei anna ordning. Det er det Stortinget som har vedtatt.

Men eg vil seie at sjølv om tilskotsordninga vert avvikla, er det framleis kurs i samlivstiltak i familievernet, og kommunane kan òg få tilrettelegging frå familievernet dersom dei vil tilby slike kurs til innbyggjarane sine. Det finst òg gode tilbod i regi av helsestasjonen, osv.

Silje Hjemdal (FrP) [14:12:26]: Som flere her har skjønt, har jeg et veldig sterkt engasjement for dette som gjelder vold og overgrep mot barn. Den siste tiden har jeg i en rekke skriftlige spørsmål utfordret justisministeren på hva man vil gjøre for å bekjempe dette, bl.a. hvordan man kan forbedre rettssikkerheten til disse barna.

Sist uke fikk man imidlertid veldig kraftig kost i mediene, der man ser at det er nær dobbelt så mange anmeldelser knyttet til voldtekt av barn under 14 år i Oslo i år sammenlignet med i fjor. Bare i år er det levert 104 anmeldelser, noe som er veldig, veldig alvorlig.

Jeg har lyst til å utfordre barne- og familieministeren på hva hun konkret vil foreta seg i kampen mot vold og overgrep mot barn.

Statsråd Kjersti Toppe [14:13:28]: Takk til representanten som løfter fram denne saka og er tydeleg på dette. Vi treng at Stortinget òg er tydeleg på dette enormt viktige området. Når barn opplever vald og overgrep, vil det øydeleggja liv. Det gir enorm risiko for ikkje å klara seg seinare i livet, så dette har ein veldig høg prioritet både hos meg og i regjeringa.

Eg må òg be representanten vera litt tålmodig, for vi har varsla i Hurdalsplattforma at vi vil fremja ein ny opptrappingsplan for å forhindra vald og overgrep i nære relasjonar og spesielt mot barn og unge. Den opptrappingsplanen skal vi fremja. Det vert justis som får hovudansvaret, og eg vil delta i utforminga.

Silje Hjemdal (FrP) [14:14:35]: Det er godt at ny statsråd deler engasjementet. Jeg har fått med meg at man har varslet en handlingsplan. Det jeg imidlertid var litt bekymret for, var at jeg ikke kunne lese så mye om denne prioriteringen på hennes felt i hennes budsjett.

Da har jeg lyst til å utfordre på en helt annen sak, som gjelder det kraftige etterslepet på vedlikeholdet av bl.a. middelalderkirker i stein i Norge. Fremskrittspartiet foreslår jo i sitt alternative budsjett å styrke denne satsingen med bl.a. 100 mill. kr fordi man vet det er kritisk der ute, og dette er kanskje noen av våre aller, aller viktigste kulturminner. Jeg lurer på om statsråden kan redegjøre for hvilke planer hun har for å trappe opp innsatsen, sånn at vi kan bevare disse viktige kulturminnene.

Statsråd Kjersti Toppe [14:15:35]: Det vil koma ei stor satsing på kyrkjevedlikehald. Det er vi i gang med, der vi først utarbeider ein plan for kva slags kyrkjer som skal prioriterast. Kyrkjevedlikehaldet er jo dårleg. Eg fekk ein rapport om dette førre veke. Ein har ikkje nådd måla sine. Forfallet har vorte stansa, men det har ikkje vorte så veldig mykje betre. Det vil òg vera ei anledning når ein får saka om deling av Opplysningsvesenets fond – der ligg det òg ein god del midlar. Først skal vi utarbeida ein plan, vi prioriterer, og det arbeidet vil vi setja i gang med.

Grunde Almeland (V) [14:16:44]: Jeg ønsker å utfordre statsråden på regnestykket for familieøkonomien. Det har jeg også gjort tidligere. Denne regjeringen, som er utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslo å trekke forslaget om en felles sats for foreldrefradraget og videreføre de to eksisterende satsene nominelt, noe som gjorde at det som var et ganske godt og målrettet tiltak for de familiene som hadde ekstra kostnader og hadde trengt den hjelpen, ikke ble innført. Det erstattet de med å trekke noen hundrelapper fra prisen på barnehage. Men for mange familier er det ikke nødvendigvis 200 kr eller 300 kr høyere eller lavere pris på barnehage som er det avgjørende; det er at prisen er der i det hele tatt. Derfor var målet til den regjeringen Venstre var en del av, å sørge for bl.a. gratis kjernetid. Mitt spørsmål til statsråden er:

Er dette et varsel om prioriteringene framover, eller kan vi forvente praktiske tiltak som reelt sett treffer dem som trenger det mest?

Statsråd Kjersti Toppe [14:17:48]: At vi ikkje gjekk vidare med det forslaget om auke i foreldrefrådrag, var ei politisk prioritering, ja. Vi meiner at ein treffer barnefamiliane betre om vi gir billegare barnehage til alle. Og når det gjeld dei 265 kr i månaden, har ikkje barnehageprisane vorte sette ned sidan 2013, og det har vore ein ganske stor auke. Det er ei satsing som vil treffa veldig mange familiar. Det kan vera at Venstre meiner at foreldrefrådraget var viktigare å prioritera, men her har vi gjort ei anna vurdering, saman med dei andre satsingane vi har på barne- og familieområdet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:18:54]: Det er mye det kunne vært gøy å spørre om, men akkurat nå står vi i en veldig krevende situasjon med pandemi og ny nedstenging, og noe av det jeg er glad for at regjeringa viderefører, er en særlig prioritering av barn og unge, og at en prøver å skjerme dem så langt det er mulig. Både jeg og statsråden vet godt at det i mange kommuner nå blir stengte skoler, barnehager, SFO-er, fritidsaktiviteter stenger ned, og aktiviteter avlyses. Veldig mange er veldig flinke til å tenke på smittevern, og det blir færre aktiviteter. Konsekvensen av det er krevende for de mest sårbare ungene. Vi har sett omprioritering av helsepersonell – de står under et enormt press – noe som gjør at det f.eks. er færre samtaler med skolehelsetjenesten. Slikt er det mange eksempler på. Spørsmålet mitt er:

Hva er regjeringas konkrete plan, og hvilke tiltak iverksettes for å hindre at barn og unge må lide under det som, hvis en ser framover, kanskje er en enda mer dramatisk nedstenging?

Statsråd Kjersti Toppe [14:19:54]: Takk for dette spørsmålet. Representanten kunne ha spurt om veldig mykje anna. Dette er ein kjempealvorleg situasjon for landet, og eg er bekymra for kor langvarig dette vert. Barn og unge kan tåla at ein ikkje går på skule osv. – no er det jo òg snart juleferie, som på ein måte reddar situasjonen litt – men det skal ikkje vera langvarig. Vi vil forsøkja å hindra at det vert gjort som sist, at ein omprioriterer vekk frå helsestasjonar dei som skal vera der for barna. Ein må setja inn andre til f.eks. å hjelpa med å setja vaksiner og ta testar, som var varsla i går.

Vi vurderer no – det er på gang i regjeringa – mange nye støtteordningar for nettopp å kunne nå inn og førebyggja at det vert verre. Ein vil nok kunna kjenna igjen veldig mange av desse støtteordningane når ein får sjå dei. Vi ser på kva som vart gjort ved den førre nedstenginga.

Silje Hjemdal (FrP) [14:26:30]: Det er ikke noen hemmelighet at jeg og statsråden har stått i denne salen mange ganger og vært uenige om mye, men vi har også faktisk kunnet være enige om ting på f.eks. likestillingsfeltet. Jeg synes det er veldig bra at statsråden, iallfall tidligere, har hatt en veldig tydelig stemme opp mot en ny barnelov: at man bør likestille fedre og mødre. Jeg synes det er bra at man trekker fram kvinnehelse og – selvfølgelig – at ingen skal diskrimineres i dette landet.

Men jeg synes kanskje statsråden var lite grann kort når det gjelder sosial kontroll, som er en av vår tids kanskje største likestillingsutfordringer i Norge. Så siden statsråden på mange av de andre tingene var konkret om hva hun vil gjøre for å bekjempe og motvirke forskjellsbehandling: Hva vil statsråden gjøre konkret for å kjempe mot sosial kontroll?

Statsråd Anette Trettebergstuen [14:27:36]: Takk for spørsmålet. Ja, det å bli utsatt for negativ sosial kontroll er en kjempestor likestillingsutfordring. Det er en frihetsutfordring, og de som opplever å bli utsatt for det og ikke får lov til å delta på fellesskapsarenaene fordi noen andre – gjerne voksne menn – mener at det ikke sømmer seg, de skal vite at de ikke står alene. Storsamfunnet skal stå sammen med dem, og vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe dem.

Her må det jobbes bredt. Jeg som likestillingsminister har et koordinerende ansvar for likestillingen, arbeidsministeren har det for inkludering. Vi er nødt til å jobbe med skolesektoren, kommunene osv. – alt fra flere minoritetsrådgivere i skolene, som kan være noen som har de rette brillene på og ser hvor det trengs å ta en prat, til andre mulige tiltak, som å styrke organisasjonene som jobber med feltet, osv. Men det er slik at vi i denne regjeringen står sammen om at vi vil disse utfordringene til livs, og derfor jobber vi på alle felter som trengs.

Silje Hjemdal (FrP) [14:28:43]: Jeg er glad for at statsråden i sitt tidligere innlegg også understreket at menn hadde likestillingsutfordringer. Men jeg vil gjerne følge litt opp det som handler spesielt om sosial kontroll. Nå får man en del tilbakemeldinger om at man ser en økning – selv om det ikke er mye ennå – i bruk av hijab i barnehager og barneskole. Ikke misforstå meg: Jeg er helt for at voksne mennesker skal få lov å bestemme selv hvordan de skal gå kledd, eller om man har lyst til å bruke en hijab, men jeg synes det er dypt problematisk – også i et likestillingsperspektiv – at små jentebarn blir påtvunget dette plagget. Da vil jeg utfordre likestillingsministeren: Hva mener hun om bruk av hijab på små jentebarn?

Statsråd Anette Trettebergstuen [14:29:38]: Det er slik at vi har holdninger til bruk av den type plagg i offentlige roller, men når det gjelder den private sfæren, er ikke det noe jeg som likestillingsminister skal legge meg opp i.

Grunde Almeland (V) [14:30:13]: Statsråden innledet sitt innlegg med å fortelle salen at likestillingsarbeidet har stått stille de siste årene. Da er det med litt overraskelse jeg hører at de fleste tiltakene hun trekker opp, er nettopp tiltak Venstre sammen med den forrige regjeringen var med på å innføre, alt fra minoritetsrådgiverordning til tredelt foreldrepermisjon, som jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet har kjempet for og fått inn i Hurdalsplattformen.

På ett konkret punkt har vi gjort ekstra mye, og det er på et punkt hvor Norge ble kritisert ganske mye. Det var nettopp arbeidet for å bekjempe hatkriminalitet. Noe av det vi har fått til på det området, er et nasjonalt kompetansesenter. Man har fått mer kompetanse i politiet om hvordan man skal behandle disse sakene, men det er fortsatt et område der det gjenstår mye arbeid. Hva konkret vil statsråden gjøre for å løfte det arbeidet videre?

Statsråd Anette Trettebergstuen [14:31:12]: Som representanten sikkert vet, ligger ikke hatkriminalitet i likestillingsministerens portefølje. Det ligger til justisministeren. Men det er en viktig likestillingsutfordring. Jeg er enig i at arbeidet mot hatkriminalitet må økes i styrke, for vi ser at når det gjelder f.eks. hvordan LHBTI-personer blir utsatt for hatkriminalitet, ligger Norge forholdsvis høyt oppe på den statistikken i omfang når vi sammenlikner med sammenliknbare land. Det kan vi ikke være bekjent av. Jeg er også glad for at vi har fått på plass disse sentrene, og jeg kan forsikre representanten om at arbeidet mot hatkriminalitet er noe denne regjeringen kommer til å ha fullt fokus på. Det var også vi som styrket hatkrimparagrafen i vår tid, og vi har foreslått en rekke styrkinger av politiet på dette området, også i opposisjon.

Grunde Almeland (V) [14:32:10]: Hatkrimparagrafen har vi styrket i fellesskap i dette stortinget den siste perioden, nesten et enstemmig storting. Det sto vi felles om, og det er jeg glad for. Men jeg er litt overrasket over at statsråden mener at dette helt og holdent ligger under Justisdepartementets ansvarsområde. Det er riktig at det gjør det når det gjelder politiets virkemidler, men det er en rekke flere virkemidler enn bare de justispolitiske. Jeg synes det er litt alvorlig dersom statsråden ikke ser nettopp det poenget. Bare på hennes eget felt er det en rekke virkemidler som går gjennom nettopp de handlingsplanene som jeg er veldig spent på å se hvordan blir utformet. Så jeg gjentar egentlig spørsmålet mitt med det tillegget: Innser ikke statsråden at det er en ganske stor andel av dette som faktisk er hennes ansvar?

Statsråd Anette Trettebergstuen [14:33:08]: Jo, absolutt. Som jeg sa, er arbeidet mot hatkriminalitet en helt sentral likestillingsutfordring, men jeg viste til det representanten nevnte om hatkrimsentrene, som ligger under politiet. Det sorterer under justisministeren. Det er slik at det jevne, pågående likestillingsarbeidet er helt nødvendig for å endre de holdningene som til syvende og sist gir seg utslag i hatkriminalitet. Derfor er likestilling viktig.

Det er riktig, som representanten sier, at på mitt felt har vi grunnleggende likestillingstiltak. Vi har handlingsplaner. Vi støtter organisasjonene som jobber mot dette. Jeg tipper at den handlingsplanen representanten sikter til, var handlingsplanen for LHBTI-personer, der hatkriminalitet er et av de viktige områdene vi sier at vi skal styrke. Vi har sagt at vi skal styrke den handlingsplanen, og vi kommer tilbake til Stortinget innen rimelig tid med hvilke tiltak vi skal gjøre der.

Marte Eide Klovning (A) [14:56:21]: Mange viktige kulturtiltak finansieres via andelen av spillemidler som er øremerket kulturformål. Jeg som kommer fra fylkespolitikken, vil trekke fram en ordning som har vært kjempeviktig lokalt, nemlig den desentraliserte ordningen for regionale kulturbygg som gjør at fylkeskommuner i hele landet gis en mulighet til å gi støtte til lokale kulturlokaler.

Venstre har tidligere vært opptatt av regionalisering, maktspredning og det å sikre kultur i hele landet. Samtidig har Venstre i regjering redusert denne ordningen med nær 80 mill. kr fra 2013 til i dag. Dette gir ikke mer regional satsing, men mindre. Pengene har regjeringen Venstre var en del av, i stedet brukt på gaveforsterkningsordningen, en ordning som treffer geografisk svært skjevt, da de største byene får mest. Mitt spørsmål er om representanten fra Venstre er fornøyd med denne prioriteringen, og hva han tenker om viktigheten av ordningen framover.

Grunde Almeland (V) [14:57:23]: Takk for spørsmålet.

Jeg vil si at for Venstre er de målene som representanten skisserte, fortsatt viktige. Så er det ikke utelukkende den ene ordningen, gaveforsterkningsordningen, som Venstre har prioritert å bruke penger på i de periodene vi enten har vært med og påvirket eller sittet i regjering.

Men jeg vil gripe tak i kritikken som representanten har mot gaveforsterkningsordningen. Jeg har vært på en rekke ulike besøk til små kulturinstitusjoner i flere ulike fylker som har konkrete eksempler på prosjekter som ikke har nådd opp i sentrale søknadsordninger, men som de likevel har turt å satse på, turt å prioritere tid og ressurser på å sette i stand, nettopp fordi det lå en garanti der for at de ville få en delfinansiering fra staten dersom de sørget for å få inn noen private midler. Det mener jeg har vært en riktig prioritering.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:58:44] : Representanten tok opp pandemien, hvor hard den har vært for bl.a. frivilligheten de siste årene, og hvor viktig det blir å styrke frivilligheten. Samtidig har frivilligheten selv ønsket seg full momskompensasjon i hele perioden, som ett av de viktigste og mest effektive tiltakene for å kunne stå i pandemien.

Vi har innfridd det ønsket, men det ønsket ikke Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i dette budsjettet. I stedet kuttet de 50 mill. kr i den ordningen. Jeg lurer rett og slett på hvorfor.

Grunde Almeland (V) [14:59:25]: For Venstre har det vært viktig å sørge for å styrke momskompensasjonsordningen som, helt riktig, har vært frivillighetens krav. Hvis en ser på de årene da Venstre har sittet i regjering, har vi samlet sett styrket den ordningen ganske mye. Bare for 2021 er ordningen trappet opp til over 1,8 mrd. kr med vårt forslag, og det er en økning på 856 mill. kr fra 2013. Faktum er at ordningen er styrket.

Så er Venstre enig i at dette er en ordning som vi skal fortsette å styrke. Derfor vil jeg gi honnør til den sittende regjeringen for at de har fortsatt den opptrappingen som den tidligere regjeringen startet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:00:14]: Jeg takker for svaret og vil gi litt honnør tilbake, for representanten løftet opp viktigheten av journalistikken i sitt innlegg. En annen ordning enn momskompensasjonen som vi i opposisjon i forrige periode hele tiden pekte på måtte løftes og forbedres, var mediestøtteordningen, som vi i Stortinget fikk forfattet, selv med en Venstre-minister ved roret.

Venstre har stått sammen med Senterpartiet i mange år i kampen for å gjøre det enklere for lokalavisene. I vårt budsjett nå styrker vi produksjonsstøtten til lokalavisene fordi de har hatt det tøft og har falt utenfor mediestøtteordningen, og vi styrker også Senter for undersøkende journalistikk, sånn at de kan hjelpe lokalavisene.

Jeg er opptatt av om representanten ser at det er en styrking som har noe for seg, eller om han synes at det budsjettet som regjeringen Solberg la fram, er godt nok på det området.

Grunde Almeland (V) [15:01:13]: Akkurat de to tiltakene som representanten her nevner, er også Venstre selvsagt positive til. Man kunne plukket ut ganske mange ulike enkelttiltak fra den tilleggsproposisjonen som kom fra regjeringen, som Venstre helt fint kunne støttet og stått bak, men det som ligger til grunn her, er jo en forskjell på de totale prioriteringene, og der har den nåværende regjeringen gjort noen kutt som Venstre ikke er enig i, som jeg redegjorde for i et tidligere innlegg.

Når det gjelder akkurat de to ordningene isolert sett, er Venstre positive til dem, og Venstre vil i den kommende perioden jobbe for å sørge for at man styrker lokaljournalistikken. Lokalmedia er utrolig viktig nettopp for å sikre demokratisk kontroll. I den i byen jeg representerer, Oslo, har jo nettopp mangel på lokaljournalistikk vært en viktig faktor for at man ikke får tilstrekkelig demokratisk kontroll. Det er jeg glad for begynner å komme på plass nå.

Silje Hjemdal (FrP) [15:02:35]: Representanten fra Venstre kan nok sitt program vesentlig bedre enn meg, men jeg har bitt meg merke i noen setninger, der det står:

«Vi mener at religion skal skilles fra politikk. Derfor vil vi fullføre skillet mellom kirke og stat.»

Når det gjaldt finansieringsordningen i siste runde, hadde Fremskrittspartiet nettopp et forslag om å kutte støtten til kirke og tros- og livssynssamfunn fordi vi mener dette er en privat sak som folk kan betale for selv. Jeg lurer da på om det er sånn at Venstre nå også åpner for i hvert fall å redusere, om ikke avskaffe helt, tilskuddene til kirke og tros- og livssynssamfunn?

Grunde Almeland (V) [15:03:24]: Venstre har ingen forslag om å kutte i den totale støtten til tros- og livssynssamfunn.

En viktig del av religionsfriheten er å kunne utøve sin tro, og selv om jeg er helt enig i det man her refererer til fra Venstres program, nemlig at staten ikke skal blande seg opp i det man tror på, er det å legge til rette for at man faktisk kan utøve det, også en viktig del av å oppfylle religionsfriheten som Venstre fullt og helt stiller seg bak.

Så kan vi selvfølgelig ha diskusjoner i den perioden som kommer, om hvordan innretningen på støtten er, og det er jeg helt sikker på at vi også kommer til å få, men å senke den totale støtten er ikke et forslag Venstre har.

Kathy Lie (SV) [15:04:24]: Jeg vil gjerne spørre representanten litt om hvorfor det er så viktig å støtte gaveforsterkningsordningen. For jeg lurer på om representanten Almeland har sett på hvordan ordningen har slått ut, hvem som har fått penger, og hvordan det f.eks. fordeler seg geografisk.

Hvis man ser på fordelingen av midler, har det meste av pengene gått til Oslo, Viken og Vestland, og mange distrikter har fått lite. I tillegg ser vi at store institusjoner og stiftelser har sørget for gaver til seg selv for å melke ordningen. De tar også 70 mill. kr av kulturens andel av spillemidlene, som kunne vært fordelt til organisasjoner og institusjoner i hele landet. Så jeg lurer på om representanten Almeland kan si noe om hva han tenker om fordelingen av disse midlene.

Grunde Almeland (V) [15:05:18]: Svaret på om jeg har sett den fordelingen, er veldig tydelig ja, og det har også vært en bekymring tidligere at det har vært for mye sentral konsentrasjon. Derfor er jeg glad for at fordelingen har forbedret seg i løpet av de siste årene, og at flere fylker som ikke hadde noen institusjoner eller noen som søkte på gaveforsterkningen tidligere, nå faktisk er på banen.

Ja, noen store penger har gått til de områdene som har de største institusjonene, men det som er viktig å understreke, og som er problematisk i den argumentasjonen jeg opplever representanten her framfører, er at man overser de veldig mange og veldig viktige mindre enkeltprosjektene rundt omkring på steder som ikke vil nå opp med de ordinære ordningene.

Så er gaveforsterkningen én ordning, men grunnlaget skal være en solid støtte til kulturen.

Tage Pettersen (H) [15:11:19]: Det var litt av en tirade fra representanten i dette innlegget. Hvordan kan man si, når man har økt momskompensasjonen fra 952 mill. kr i 2013 til nesten å tangere hundreprosenten, man mangler bare 35 mill. kr i 2021 for å nå 100 pst. kompensasjon, at det ikke er en prioritering, samtidig som den samme regjeringen for å finansiere sitt løfte for neste år rammer frivilligheten hardt på en rekke andre områder?

Vi har i en debatt tidligere i dag allerede brukt tid på å diskutere fritidskortet, som totalt, når hele ordningen er borte, betyr 400 mill. kr i bortfall. Reduksjonen av skattefradraget fra 50 000 kr til 25 000 kr er estimert av frivilligheten selv til å bety 400 mill. kr i bortfall av inntekter for dem, og gaveforsterkningsordningen har i snitt innbrakt over 320 mill. private kroner hvert år – altså nesten et ran i forhold til det man legger på momskompensasjonen. Så hvordan kan man tegne dette bildet?

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:12:19]: Takk for spørsmålet.

Når det gjeld momskompensasjonen, har det vore det viktigaste kravet til frivilligheita og idretten sidan tidleg på 2000-talet. Det er eg glad for at vi får innfridd. Det betyr meir pengar å rutte med til barn og unge over heile landet, som spesielt no treng den hjelpa for å tilby aktivitetar òg etter pandemien.

Når det gjeld gåveforsterkingsordninga, som representanten frå Høgre tek opp, kan det ikkje forundre representanten at Arbeidarpartiet ikkje vidarefører Høgre-politikk. Arbeidarpartiet har vore imot denne ordninga sidan ho vart etablert, fordi ho har ete midlar frå andre tiltak, bl.a. spelemidlar. I tillegg, som fleire har vore inne på i dag, er ordninga sosialt og geografisk urettferdig, og vi vil heller bruke pengane til det breie kulturlivet rundt om i heile landet.

Tage Pettersen (H) [15:13:14]: Takk for svaret.

Det er ingen tvil om at dette har vært frivillighetens viktigste krav, derfor har vi også nesten innfridd det i løpet av disse åtte årene. Men det blir som å si til sønnen eller datteren: Nå nærmer det seg julaften. Her får du gaven som står øverst på ønskelisten din, lille venn, men jeg tar de to du fikk i fjor, for dem må jeg bruke for å finansiere den gaven du får av meg i år.

Så til spørsmålet: Regjeringspartiene har vært veldig høye og mørke når det gjelder å avvikle ABE-reformen, som de har kritisert gjennom åtte år. Hvis man ser i tilleggsbudsjettet nå, er vel ikke den rørt på noe område. I tillegg har man innført noe man kaller «budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner» og «redusert bevilgning knyttet til konsulentbruk», med 160 mill. kr totalt i budsjettet.

Hva er planene for å jobbe videre med dette? Ønsker man å gå ned, eller ønsker man faktisk å øke ABE-reformens inntekter totalt sett, som man nå gjør med disse to nye reformene sine?

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:14:15]: Først og fremst, til momskompensasjonen: No blir det endeleg innfridd – i tillegg for inneverande år, noko som har vore utruleg viktig for denne regjeringa. Det er litt merkeleg at representanten frå Høgre tek opp at dette er ei lågthengjande frukt, når det siste forslaget frå Høgre faktisk ville kutte ordninga med 50 mill. kr.

Over til ABE-reforma: Det har vore ei reform som Arbeidarpartiet har vore imot, og som Høgre har meint skulle effektivisere, når ein i realiteten har drive med ostehøvelkutt som har gjort at f.eks. institusjonar rundt om i landet faktisk har hatt mindre å rutte med.

Så trur eg at representanten frå Høgre forstår at det tek litt tid å leggje om høgrepolitikk dei siste åtte åra. Vi er godt i gang, og det er heilt klart at ei reform som ABE-reforma ikkje styrkjer institusjonane og føretaka rundt omkring, men heller svekkjer dei.

Silje Hjemdal (FrP) [15:15:29]: Vi er kanskje ikke så høye og mørke – vi er lave og lyse, men vi har sterke meninger likevel.

Jeg har den siste tiden diskutert litt med representanten i avisen når det gjelder satsingen på frivillighet. Jeg er kjempeskuffet over at man halverer skattefradraget, ikke minst over at man prøver å villede frivilligheten der ute, når man i denne salen, i alle innlegg, i dag nevner full momskompensasjon i stedet for regelstyrt kompensasjon.

Fremskrittspartiet har i dag et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 med forslag til endringer i mva-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.»

Hva er begrunnelsen for at Arbeiderpartiet ikke vil støtte forslaget, når de står på talerstolen og sier at de er for dette?

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:16:33]: Takk for spørsmålet frå ei frå Vestlandet som er like låg og lys og høglydt som meg sjølv.

Når det gjeld gåveforsterkingsordninga, handlar det ikkje om ei halvering, som ein har sagt fleire gonger, men ordninga vil framleis stimulere til at folk gjev pengar. Folk flest kjem framleis til å gje mykje pengar, ikkje fordi dei får skattefrådrag, men fordi dei vil bidra med gåver til fellesskapen.

Når det gjeld momskompensasjonen, er han full. I tillegg seier vi heilt klart i Hurdalsplattforma at han skal bli regelstyrt. Som eg sa tidlegare, tek det litt tid å få ting regelstyrt. Det tek litt tid å snu ei skute som har gått i høgreretning dei siste åtte åra. Men det er fint at Framstegspartiet no er med på laget om å få kompensasjonen regelstyrt. Dette skal vi få til.

Så undrar det meg litt at Framstegspartiet først no fremjar dette når dei har hatt makta dei siste åtte åra. Men det er fint at dei er med på laget, for vi skal få dette til saman.

Silje Hjemdal (FrP) [15:17:34]: Ja, med Fremskrittspartiet som pådriver har vi hatt en kraftig opptrappingsplan. Jeg skal være den første til å innrømme at vi ikke fikk gjennomslag den gangen for å få den regelstyrt. Men nå har vi fremmet forslag i dag, og Arbeiderpartiet har muligheten til å være med på å få sving på sakene. En ting er full momskompensasjon, som går på rammen og som er helt rett, men det er triksing med ord, for det er det regelstyrte som frivilligheten ønsker.

Jeg har et annet spørsmål. Arbeiderpartiet har skrytt mye av styrkingen av kunstnerstipendene. Sist uke kunne vi lese i VG at enkelte faktisk har hatt en inntekt på mellom 1 mill. kr og 5 mill. kr de siste årene, har vesentlig formue og får likevel et statsstipend på 460 000 kr hvert eneste år til de blir pensjonist. Er det det Arbeiderpartiet mener med en rettferdig fordelingspolitikk?

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:18:35]: Eg vil takke for spørsmålet.

Det er viktig at ein gjev midlar til at fleire kan drive med kunst og kultur på heiltid. Då er arbeidsstipenda viktige. Som eg sa tidlegare, i talen min, er Arbeidarpartiet oppteke av både det breie kulturlivet og dei profesjonelle, som er arbeidsfolk og som treng å leve av dette. Så er det vel slik med alle ordningar, som alle her i salen – om den hadde vore full – hadde vore einig i, at det er ikkje alle ordningar som er 100 pst. perfekte. Difor er det òg viktig at ein heile tida fortset med å vidareutvikle ordningar. Det er Arbeidarpartiet godt i gang med, men det viktigaste no er satsinga på kulturen, òg for at folk skal kunne leve av dette.

Så er det litt underleg at Framstegspartiet tek opp kunst og kultur, når dei sjølve har kutta utruleg mykje pengar til dette i sitt alternative budsjett.

Silje Hjemdal (FrP) [15:19:31]: Ja, det er ingen hemmelighet. Det er snarere tvert imot noe vi er veldig stolt av. Fremskrittspartiet har uttalt høyt og tydelig at vi skal ta et oppgjør med sløseri. Stipendene er faktisk noe av det vi kutter, utenom bl.a. 2 mrd. kr i kutt til NRK.

Jeg vil likevel utfordre representanten fra Arbeiderpartiet: Hvis jeg forstår representanten riktig, vil det si at regjeringspartiene nå likevel åpner for å se på denne ordningen, slik at man ikke skal kunne tjene mellom 1 mill. kr og 5 mill. kr i året og likevel få et stipend på 460 000 kr årlig.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:20:11]: Eg vil takke for spørsmålet.

Dette er heilt klart ei ny regjering, som faktisk set vanlege folk først – det er dei vi er til for. Vanlege folk er kunstnarar og kulturfolk, som er dei viktigaste. Med Framstegspartiets forslag til budsjett, der ein kuttar utroleg mykje pengar, minkar moglegheita for vanlege folk til å kunne oppleve kultur i heile landet. Det er viktig å gje dei som skal utføre all den kunsten og kulturen som vi vanlege folk skal kunne oppleve, moglegheita til å få ordentlege arbeidsforhold.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:30:16]: Jeg har spurt rundt omkring flere ganger de siste årene, bl.a. i departementet, om det går an å dokumentere at gaveforsterkningsordningen fungerer. Da er svaret nei. Kan representanten Pettersen dokumentere det?

Tage Pettersen (H) [15:30:33]: Nei, like lite som man kan dokumentere det den motsatte veien, men det man kan dokumentere, både med gaveforsterkningsordningen og med skattefradraget, er at størrelsen på giverne og antallet givere har økt etter at ordningen har blitt innført, og etter at ordningen har blitt utvidet. Men det er ikke dermed sagt at giverne og pengene blir borte dersom ordningene blir borte.

Når det gjelder skattefradraget, er det frivilligheten selv som har beregnet et tap på 400 mill. kr, som de frykter dersom regjeringens forslag står seg. Det er klart at det må vi ta på alvor. Uansett er dette å gamble med at giverne og institusjonene ikke endrer sitt arbeid for å skaffe private penger, dersom man nå avlyser ordningene, og at man eventuelt om x antall år ser at det ene eller det andre var riktig, ut fra hva som skjedde.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:31:27]: Jeg har her oversikten over alle som har gitt til gaveforsterkningsordningen. Det er primært stiftelser. Det er stiftelser som har en sum de skal gi ut, og den kommer de til å gi ut uansett.

En annen ting som står her, er at 25 av de største mottakerne tar over halvparten av summen. Øverst står populære Kistefos, som får mye penger på mange andre måter fordi de er så store. Det er altså så mange tilfeller her hvor det er Christen Sveaas selv, eller Kistefos, som gir til seg selv. Godt over halvparten av de 26 mill. kr som staten gir i gaveforsterkning til Kistefos, kommer altså fra Kistefos selv.

Da lurer jeg på: Er det da riktig å ta av kulturandelen i spillemidlene, som skulle gått til desentraliserte kulturhus eller musikkinstrumenter i Kulturrom-ordningen, og la stiftelser som Sveaas’ stiftelse bestemme over kulturmidlene til landet på denne måten?

Tage Pettersen (H) [15:32:36]: For å starte med siste del av spørsmålet: Vi har sagt i merknader i budsjettet at vi er for at vi nå skal ta en gjennomgang av budsjetteringen, både i forhold til Kulturrådet og spillemidlene, så det ser vi fram til.

Så må jeg være så ærlig å si at 80 mill. kr i snitt i en investering for å få tilført 320 mill. kr private kroner synes jeg er et veldig positivt regnestykke.

Det er relevant å spørre seg: Hvis ikke gaveforsterkningsordningen hadde vært der, hvem hadde disse 25 eksemplene da søkt om penger fra for å kunne drifte sine kulturtilbud, som de har rundt omkring? Jo, det ville nok antakelig vært både fylker og stat som hadde fått flere søknader inn i sin bunke – og eventuelt hadde syntes dette var gode tiltak, og prioritert det. Det slipper man å gjøre nå. Men like viktig er alle de tiltakene som representanten ikke nevner, som f.eks. Urnes stavkirke, som Fortidsminneforeningen trakk fram. De sier at gaveforsterkningsordningen er avgjørende for at vi skal kunne restaurere denne kirken – som et eksempel på det motsatte.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:33:43]: For å fortsetje ein debatt – som eigentleg har vore i heile dag, men som òg representanten sjølv tok opp, om momskompensasjonen: Som sagt tidlegare har momskompensasjonen tilsynelatande hatt brei politisk oppslutning i Stortinget, og han har vore frivilligheita, idretten og kulturen sitt viktigaste krav. Spesielt etter covid-19-pandemien er han nok sårt trengd for å skape aktivitet rundt om i heile landet.

Neste år feirar ein frivilligheita sitt år, og dette var som sagt frivilligheita sitt viktigaste krav. Ein kan lese i budsjettforslaget frå Høgre at deira siste takk til kulturlivet er å kutte ordninga med 50 mill. kr. Då lurer eg på kvifor representanten frå Høgre no meiner at dette er rett verkemiddel for frivilligheita, kulturen og idretten.

Tage Pettersen (H) [15:34:39]: Svaret på det er for det første at justeringen fra 1,8 til 1,75 mrd. kr var med utgangspunkt i den reduserte aktiviteten som pandemien har ført til, som også er beskrevet i budsjettet fra Solberg-regjeringen.

Så vil jeg jo si, igjen, at ja, vi er alle klar over at dette har vært frivillighetens største ønske, men vi har sagt at f.eks. fritidskortet har vært noe vi har ønsket å levere i tillegg til dette viktigste ønsket, som jo handler om å sette familiene i stand til å kunne ta valget om hvilke aktiviteter deres barn skal få lov til å delta på, som regjeringen nå velger å kutte ut for å plusse på ordningen for momskompensasjon. Så kan man vekte hvilke av disse ordningene vi synes er de beste å prioritere økonomisk. Svaret vårt er at i den prioriteringen er fritidskortet viktigere, i tillegg til at vi har trappet opp momskompensasjonsordningen hele veien i regjeringsperioden, bortsett fra dette siste året, fordi pandemien har ført til lavere aktivitet ute i frivilligheten.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:35:38]: Når representanten frå Høgre først nemner fritidskortet, kan eg dessverre ikkje dy meg. Som sagt: Ein full momskompensasjon gjev kultur, frivilligheit og idrett over heile landet moglegheit til å drive meir aktivitet. Som nemnt i salen tidlegare veit vi at fritidskortet er ei dyr og byråkratisk ordning og treffer eigentleg ganske få. I tillegg tek ho veldig lang tid å rulle ut, noko som gjer at det berre er ein brøkdel av barn og unge i Noreg som får brukt tilbodet. I tillegg har ein, som nemnt tidlegare, heller ikkje brukt tilbodet fullt ut.

Då er spørsmålet mitt til representanten frå Høgre kvifor ein meiner at fritidskortet, som rammar berre ein brøkdel av barn og unge, og som er ei så dyr og byråkratisk ordning, er ei betre ordning enn å bruke dei 50 mill. kr på å få til full momskompensasjon for neste år.

Tage Pettersen (H) [15:36:26]: Nå håper jeg ikke ordningen rammer, men «treffer». Jeg synes det er et mer positivt ord når det gjelder å få tilført midler.

Jeg synes det er veldig tidlig av representanten å kaste en dom over og evaluere fritidskortordningen, som har virket i noen ganske få kommuner i to år, og som Solberg-regjeringen nå ønsket å utvide for å få et bedre kunnskapsgrunnlag før man rullet den ut. Men det er åpenbart at en sjekk til hver familie på 2 000 kr i året per barn, som var intensjonen bak ordningen, vil for det første bidra til at frivilligheten vil få medlemmer og aktivitet inn som de ellers ikke ville ha fått, pluss – og det synes jeg er et veldig viktig poeng – at man flytter beslutningen om bruken av disse pengene fra frivilligheten og hjem til middagsbordet. For det er altså familien som blir enige om at Kari og Ola skal begynne på håndball, fotball eller ishockey – og gjennom det ruter pengene ut igjen til frivilligheten, gjennom den rette kanalen.

Silje Hjemdal (FrP) [15:37:38]: Representanten fra Høyre har sagt fra talerstolen at kulturen skulle gjerne hatt flere ben å stå på. Selv om Fremskrittspartiet kutter kraftig i kulturbudsjettet, har vi jo også åpnet for at det er andre måter å være med på å finansiere kulturtilbud på, f.eks. gjennom å innføre en lisensordning på spill.

Nå har vi en pengespillov til behandling. Jeg vet at representanten sikkert har fått vel så mange innspill på den som det jeg har, men etter hvert ser vi at det er Norge og Finland som er de eneste europeiske landene igjen med en enerettsmodell og et statlig monopol på spill. Jeg lurer på om representanten fra Høyre nå, etter at man har gått ut av regjering, har en litt annen tilnærming til å vurdere en lisensmodell for spill, framfor den enerettsmodellen som er i dag.

Tage Pettersen (H) [15:38:43]: La meg starte med «flere ben å stå på»: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har vært med på enten å være med i regjering eller å støtte budsjetter som har bidratt til en økning av kulturbudsjettet på 60 pst. gjennom åtte år, i tillegg til at de private pengene har fått gode veier inn for å gi kulturen flere ben å stå på.

Så til spørsmålet: Jeg tror representanten mener det samme om spillpolitikken i dag som jeg mente da vi var i regjering. Jeg er for så vidt like uenig med mitt eget parti i dag som jeg var da vi var i regjering, men vi har et partiprogram i dag som er identisk med det vi hadde da vi var i regjering, som sier at vi skal verne om dagens enerettsmodell. Det kommer også til å ligge til grunn for den behandlingen vi skal ha når vi skal behandle pengespilloven, men vi har tatt opp en del andre problemstillinger i den loven, som handler om både lotteri og hestespill, som det skal være aktuelt og spennende å diskutere.

Tage Pettersen (H) [15:49:33]: Jeg vil tilbake til dette med redusert skattefradrag, fra 50 000 kr til 25 000 kr, som frivilligheten selv estimerer til å bli 400 mill. kr i bortfall. Det har de regnet ut i forhold til hvor mye gavene har økt etter hvert som grensen for skattefradrag har økt. Finansdepartementet har vel estimert inntekten for staten til å være nesten 100 mill. kr.

I Senterpartiets program er det et punkt hvor det står:

«Senterpartiet vil:

Arbeide for skatte- og avgiftslettelser for private eiere av fredede og bevaringsregulerte eiendommer.»

Et eksempel på det trakk jeg fram i replikkordskiftet i sted: Urnes stavkirke, som Fortidsminneforeningen jobber med, og som jeg tror så langt har fått inn 750 000 kr gjennom å bruke disse ordningene.

Hva tenker representanten Sem-Jacobsen om sitt partis kursendring i denne saken?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:50:34]: Takk for spørsmålet. Det er ikke alt som står i programmet vårt som har havnet i Hurdalsplattformen, ei heller i politikken vår. Men når jeg har satt meg inn i hvordan denne skattefradragsordningen fungerer, synes jeg det er ganske uproblematisk å forstå at det er en god gjennomgang vi nå har gjort, og at det er ganske så i tråd med den politikken som den nye regjeringen fører, med en mye mer utjevnende skatte- og avgiftspolitikk.

Når frivilligheten estimerer at de vil gå glipp av 400 mill. kr, er nok det et tall jeg veldig gjerne vil diskutere, for det som egentlig er fakta her, er at det er bare 8 pst. av summen i hele ordningen som dette handler om. Det er fortsatt 890 mill. kr igjen i ordningen som vi bruker på skattetrekk til alle giverne. Så det er en voldsom overdrivelse og overdramatisering av denne ordningen. Det er bare snakk om 80 mill. kr som forsvinner. Jeg håper representanten Pettersen kan ta det inn over seg.

Tage Pettersen (H) [15:51:42]: Tallet jeg refererte til i innlegget mitt, som var fra det siste hele året, var at det var kommet inn 4 mrd. kr i gaver. Sier man 8 pst. eller 10 pst., er jo det ca. 400 mill. kr som vi frykter i bortfall av inntekter, så jeg synes representanten tar vel lett på bekymringene fra frivilligheten.

Jeg har lest litt mer i Senterpartiets program. En ting er hva som har kommet inn i Hurdalsplattformen, en annen ting er jo hvor mye kjærlighet representanten legger bak når hun argumenterer for dette, for det er også en formulering hvor det står:

«Senterpartiet vil:

Trappe opp beløpsgrensen i ordningen med gavefradrag for bedrifter for gaver til frivillige organisasjoner. I tillegg bør det åpnes for skattefradrag for gaver også til lokale lag og foreninger.»

Er det da slik at representanten står litt i spagat, eller er det som var god politikk for halvannet år siden, kjempedårlig politikk i dag?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:52:30]: Det er ikke nødvendigvis veldig mye dårligere eller bedre politikk. Det kommer an på hvordan man ser på det. Det som er saken, er at partiet har gått inn for det tidligere. Jeg tenkte det var greit. Jeg trodde at en slik skattefradragsordning skulle fungere mye bedre og være et mye sterkere insentiv for giverne til å gi. Det har den vist seg ikke å være, og derfor synes jeg det er ganske uproblematisk at vi i budsjettavtalen med SV har endt opp der vi har endt opp.

Tage Pettersen (H) [15:53:00]: Representanten sier at hun hadde trodd det skulle være en større iver etter å gi. Altså: 870 000 givere i 2019 ga 4 mrd. kr til frivilligheten! Jeg vil jo si at det er et enormt engasjement, og frivilligheten selv frykter – ut ifra regnestykkene sine – at en tiendedel av dette blir borte som følge av halveringen av skattefradraget. Jeg må si jeg blir litt overrasket over at representanten Sem-Jacobsen virker å ta såpass lett på denne egentlig alvorlige bekymringsmeldingen som frivilligheten selv bringer til torgs for oss her i denne salen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:53:41]: Takk for spørsmålet. Som det har blitt gjentatt flere ganger her i salen, er vi veldig opptatt av at staten i første omgang skal forvalte skattekronene våre. Dette er en ordning hvor vi bruker nesten 1 mrd. kr på å gi skattefradrag. Mesteparten av de pengene er fortsatt igjen i ordningen. En kjempestor andel – ca. 92 pst. – av de gavene som gis, er fortsatt i ordningen. Jeg opplever at det nivået vi nå har lagt denne ordningen på når det kommer til skattefradrag, er fornuftig.

Silje Hjemdal (FrP) [15:54:30]: Tidligere har Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slik jeg har oppfattet det, vært ganske enige om at totalisatoravgiften er en tulleavgift. Derfor var vi veldig glade da vi under koronapandemien klarte å kvitte oss med denne avgiften for å hjelpe hestesporten og ikke minst hestenæringen. Derfor har Fremskrittspartiet i dag et konkret forslag om at man ber regjeringen om ikke å gjeninnføre totalisatoravgiften, samtidig som man ber om at fritaket fra avgift skal komme hestesportens formål til gode, og ikke en privat stiftelse.

Slik jeg leste samtlige oppslag fra Senterpartiet under valgkampen, var de helt enig i dette, men ingen fra partiet vil i dag støtte vårt forslag. Hva er bakgrunnen for det?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:55:32]: Takk for spørsmålet. Jeg tror ikke representanten Hjemdal skal være bekymret for hvorvidt vi vil at totalisatoravgiften skal fjernes for godt. Mitt inntrykk er at det vil også resten av regjeringen. Så jeg ville ikke vært så veldig bekymret. Jeg tipper at representanten vet at grunnen til at man ikke støtter den type forslag i salen i dag, handler om at man ikke har hatt tid til å sette seg inn i det, at man ikke har hatt en ordentlig runde på det. Når det er sagt, tror jeg nok at representanten kan være ganske trygg på at her kommer vi til å jobbe for at den ikke blir gjeninnført.

Grunde Almeland (V) [15:56:23]: Til det siste: Venstre har i hvert fall hatt tid til å sette seg inn i det, og Venstre kommer i hvert fall til å støtte det forslaget fra Fremskrittspartiet. Da er det sagt også fra talerstolen.

Tilbake til det som representanten fra Høyre tok opp: Jeg synes det er litt underlig at representanten fra Senterpartiet kaller det en «overdramatisering», i hvert fall all den tid hun for frivilligheten ellers er veldig opptatt av disse 50 millionene på momskompensasjonen, og ser bort fra at ordningen med momskompensasjon har økt betydelig over den siste perioden. Hun ser også bort ifra at man i Kunnskapsdepartementets budsjett f.eks. har gitt 30 mill. kr ekstra til nettopp frivillighet, målrettet til innvandrerorganisasjoner. Så frivillighetsbudsjettet går godt i pluss med det som lå til grunn fra den tidligere regjeringen.

Det jeg undrer meg over i dag, er at representanten fra Senterpartiet ikke engang ønsker å evaluere ordningen med gaveforsterkning, når selv frivilligheten her er med på å si at dette er dramatisk.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:57:27]: Takk for spørsmålet. Det er jo ikke så veldig mange i frivilligheten som snakker til meg om dette, i hvert fall. De store mottakerne er museene, store institusjoner. Det er egentlig veldig få andre som får ta del i ordningen. De må ha muskler til å drive utstrakt arbeid for å prøve å få tak i sponsorer, for at dette skal gi et stort løft for det. Det er mye viktigere for både meg og Senterpartiet å foredle kulturkronene på en bedre måte. Da vil jeg heller ha ordninger som de mindre og også frivilligheten kan søke på, framfor å skulle opprettholde en så skjevfordelende og lite hensiktsmessig ordning. Når det er sagt, vil jeg også minne om at frivilligheten sjelden eller aldri har løftet så veldig mange andre saker enn momskompensasjonen. Så det å ro seg unna at man var med på et budsjettforslag hvor man faktisk kutter i 50 mill. kr, er litt sleipt.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [16:04:07]: Som representanten Hjemdal sa, vil ein i Framstegspartiets alternative budsjett kutte fleire milliardar kroner. Det går bl.a. ut på å kutte 5 mill. kr til Kulturdepartementet, 450 mill. kr til Kulturrådet osv. Ikkje nok med at ein kuttar i pengane til dei som skal produsere kunst og kultur, ein kuttar òg i pengane til dei som formidlar kultur. I Framstegspartiets alternative budsjett skriv ein samtidig at kultursektoren skal løftast fram som ei næring som skapar arbeidsplassar over heile landet, for kultur er ei næring som skapar ringverknader for andre sektorar. Der er vi nok einige, eg og representanten frå Framstegspartiet. Men mitt spørsmål er: Om ein ikkje har ei scene å formidle på, eller kunstnarar som får mogelegheit til å utvikle kunst og kultur, korleis og kvar ser representanten frå Framstegspartiet for seg at kulturen skal formidlast ute i landet?

Silje Hjemdal (FrP) [16:05:07]: Takk for et veldig godt spørsmål, for det er slikt som Fremskrittspartiet elsker å svare på.

Det er helt riktig, vi er det eneste partiet som gjør store kutt på mange felt, bl.a. innenfor kultursektoren – noe jeg er veldig stolt av. Samtidig har vi vært krystallklare på at tilbud for bl.a. barn og unge og kulturminner skal prioriteres. Jeg kan jo spørre litt tilbake, for vi er i en veldig heldig situasjon i dette landet, hvor vi har utrolig mye penger i utgangspunktet. Langt ifra alle land er likestilt med oss og den heldige situasjonen vi er i, og det er ikke sånn at det i ethvert annet land der ikke hvert eneste tilbud innen kultur er statlig finansiert av skattebetalernes penger, ikke finnes kultur, snarere tvert imot. Jeg har tro på minst mulig statlig innblanding når det gjelder regulering, men også finansiering av kulturlivet.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [16:06:13]: Takk for svaret frå representanten.

I motsetnad til Framstegspartiet brukar Arbeidarpartiet mykje pengar på kultur, for det er viktig for at kunstnarar skal kunne leve av kultur og nettopp kunne gje oss eit godt kulturtilbod i heile landet. Men eg fekk ikkje eit heilt klinkande klart svar på korleis ein då skal gjere det til ei god næring. Korleis vil Framstegspartiet byggje opp dette til ei viktig næring, som er viktig for å skape kultur, om ein heller ikkje satsar pengar på det via statsbudsjettet?

Silje Hjemdal (FrP) [16:06:48]: Det er veldig enkelt. Kulturnæring, er næring – som all annen næring. Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet detaljregulerer, slik enkelte andre partier liker å gjøre, hvordan næringslivet skal drive seg selv. Det er nettopp den store ideologiske forskjellen på Fremskrittspartiet og andre partier. Vi tror at folk er i stand til å tenke selv. Men selvfølgelig – i denne sal vedtar vi viktige rammebetingelser, og vi vedtar f.eks. avgiftstrykket og skattetrykket. Jeg synes dette er litt merkelig fra Arbeiderpartiet, som er veldig begeistret for å regulere mer av folks frihet i hverdagen, også næringslivet, og som også har gått til valg på at man ønsker å øke skatter og avgifter for mange av dem som driver disse arbeidsplassene, f.eks. med formuesskatten. Nei, vi har nok ulike løsninger på dette. Vi vil ha mindre reguleringer av skatter og avgifter, mens Arbeiderpartiet vil ha mer.

Margrethe Haarr (Sp) [16:08:06]: Senterpartiet er helt enig med Fremskrittspartiet i at det er viktig å ta vare på de kirkene vi har rundt omkring i landet, og at de er en viktig del av vår kulturarv. Samtidig mener Senterpartiet at den kulturarven også ivaretas og vernes best gjennom bruk. Kirken er en viktig tradisjons- og kulturbærer for lokalsamfunn og fungerer som en folkekirke som vi støtter oss til på både de beste og de tyngste dagene i vårt liv. Den aktiviteten er også i stor grad med på å ivareta og holde ved like kirkebyggene i landet.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke bevilgningen til vedlikehold av kirkebygg, men samtidig kutter de i støtten til Den norske kirke. Det vil bidra til at det blir mindre aktivitet i kirkebyggene omkring i landet. Vi vet at et tomt hus forfaller fortere, og med forslaget til Fremskrittspartiet vil kirkebyggene bli tomme og vedlikeholdet bli større. Ønsker faktisk Fremskrittspartiet å ramme kulturarven i Norge så sterkt som de gjør med det kuttforslaget?

Silje Hjemdal (FrP) [16:09:08]: Nei, snarere tvert imot. Det finnes kirker rundt om i hele verden som langt ifra er statlig finansiert. Men det er helt greit å være uenig i ordningen. Det vi i Fremskrittspartiet imidlertid understreket veldig sterkt da vi fremmet forslag om å avvikle eller trappe ned denne støtteordningen til kirker og tros- og livssynssamfunn, er at vi nettopp skal ivareta gamle kirker. Det vi har lagt fram nå, i dette budsjettet, er 15 mill. kr til vedlikehold av kirker, 100 mill. kr til vedlikehold av middelalderkirkene. Det er i hvert fall konkret 115 mill. kr mer enn det Senterpartiet klarte å bli enig med sin regjeringspartner og samarbeidspartiet om. Så spørsmålet kunne egentlig gått tilbake. Samtidig er jeg veldig opptatt av at det selvfølgelig må være muligheter til å fylle dem med innhold, men det kan være konserter, lokaler for frivillighet og andre ting. Det skal ikke jeg detaljregulere herfra.

Margrethe Haarr (Sp) [16:10:21]: Den norske kirke har gitt ganske tydelig tilbakemelding om at et sånt kutt i overføringer til dem vil bidra til at de må redusere alle sine aktiviteter. De vil ikke lenger kunne være landsdekkende. De vil ikke være tilgjengelige eller kunne skape de aktivitetene i kirkene som representanten Hjemdal etterlyser. Igjen tenker jeg: Har man virkelig tenkt over hva det kuttet faktisk vil gjøre med kirkebyggene, at vi vil få mange flere tomme kirker enn det vi har i dag, og at vedlikeholdsbehovet kanskje vil øke ytterligere enn det Fremskrittspartiet har tatt hensyn til?

Silje Hjemdal (FrP) [16:10:56]: Det kunne vært fristende å spørre tilbake om man vet hva det betyr for kirker, institusjoner og lignende at Senterpartiet nå er med på å avvikle gaveforsterkningsordningen. Det betyr faktisk veldig mye det samme ifølge tilbakemeldingene vi får – det samme med halveringen av skattefradraget.

Fremskrittspartiet har ikke noen som helst intensjon om å detaljregulere hvordan kirkene skal styre seg, men jeg ser at stadig flere kirker der ute tenker nytt, fyller rommet med nytt innhold, og det heier jeg veldig på. Og de må selvfølgelig kunne ta leie, sånn som alle andre aktører. Vi har ikke tenkt å avvikle all støtte over natten. Dette er selvfølgelig en prosess, men vi begynner her. Vi mener det er et riktig signal å sende at tro er en privatsak som folk må betale for selv, og så er vi selvfølgelig villig til å diskutere skattefradrag dersom man gir gaver til kirken.

Kathy Lie (SV) [16:12:12]: Jeg ser at en i Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår kutt på veldig mange kulturposter. En henviser til, som jeg forstår det, at kulturen skal klare seg selv som en næringsaktør. Blant annet foreslås det å kutte arbeidsstipendene til kunstnerne helt til 0 kr og å redusere Kulturfondet. Jeg lurer på om representanten mener at bare kunst og kultur som er kommersielt lønnsom, er viktig, og om en mener at kunstnere lager bedre kunst og er mer kreative når de er sultne.

Silje Hjemdal (FrP) [16:12:48]: Nei, jeg tror ikke jeg skal uttale meg så mye om hvordan folk arbeider best, akkurat som jeg mener at kunsten kan være like fri, uavhengig av om man får statsstøtte eller ikke. Snarere tvert imot er det vel faktisk sånn at mange i dag har innrømmet at man tilpasser seg disse stipend- og søknadsordningene, med sine kunstneriske prosjekt, for å få penger. Jeg liker best når kunsten er fri fra politisk innblanding, og jeg vil ha minst mulig føringer for den. Det jeg er villig til å diskutere, er f.eks. lavere skatter og avgifter for dem med lave inntekter, selvfølgelig, og også å se på en ordning for selvstendig næringsdrivende kunstnere. Fremskrittspartiet er krystallklar på at å få 460 000 kr i året i tillegg til en inntekt på 5 mill. kr er sløseri.

Silje Hjemdal (FrP) [16:19:29]: Jeg våknet da representanten fra SV snakket om kystkultur, for det er jeg veldig opptatt av. Fremskrittspartiet sikret nettopp «Anna Rogde» disse pengene i fjor, og jeg er veldig glad for at SV klarte det denne gangen, for vårt forslag blir som kjent nedstemt i år.

Jeg lurte på om representanten fra SV kunne si noe om hvilke forventninger man har framover – jeg vil jo tro at man skal fortsette å samarbeide med regjeringspartiene og forhandle – med tanke på å sette kystkulturen der den hører hjemme. Jeg vet at etterslepet på vedlikehold innen fartøyvern er veldig stort, og behovet er stort. Jeg lurte på om representanten fra SV kunne si noe om kystkulturen og fartøyvernet og hvilke krav de kommer til å ha til at regjeringen skal satse på dette.

Kathy Lie (SV) [16:20:31]: Tusen takk for et veldig godt spørsmål. Jeg er veldig glad for at også Fremskrittspartiet har fokus på det. Det er veldig mye flott og viktig kystkultur, og det er også flere skip enn «Anna Rogde» som absolutt trenger vedlikehold, og som trenger driftsstøtte. Med «Anna Rogde» er det særlig at det ikke bare er en båt som går på vann, men at det også er en båt hvor de driver med kunnskapsformidling, ungdomsarbeid og mange viktige ting i det de gjør med den båten, så det er derfor vi har prioritert akkurat den. Vi vil fortsette å kjempe for kystkulturen og de vernede fartøyene i budsjettforhandlinger videre.

Silje Hjemdal (FrP) [16:21:26]: Ja, det lover bra. Hvis SV trenger forslag til flere skip og båter, kan de bl.a. se på noen av forslagene som jeg og Fremskrittspartiet har fremmet, men det er veldig bra hvis vi kan ha et godt samarbeid om det.

Det som imidlertid bekymrer meg lite grann – jeg skal være helt ærlig nå og si at jeg ikke har rukket å gå gjennom alle detaljene – er den kulturordningen som kom. Den var jo etterlengtet, nå som det ble nye nedstengninger, men spørsmålet gjelder en del av de aktørene som falt utenfor ordningen sist, og som jeg utfordret forrige kulturminister på, dvs. om mat og drikke er norsk kultur. Jeg håper at SV kanskje kommer til å presse regjeringspartiene på at det nettopp er det. Det er veldig mange mat- og drikkefestivaler og arrangører der ute som falt ut av ordningen sist, og jeg lurer på om SV mener at mat og drikke er norsk kultur.

Kathy Lie (SV) [16:22:32]: Nå fikk vi jo framlagt kulturministerens forslag til tiltak i dag morges, så riktignok har jeg hørt det, muntlig, men jeg kjenner ikke alle detaljene i hva som ligger i dem. Men det er klart at festivallivet generelt er viktig også for oss i SV. Vi skal være med på å skape flertall for at tiltak skal komme kulturlivet til gode så fort som mulig, men før jeg vil uttale meg noe mer om hva vi vil vektlegge i det, må jeg se detaljene i det og gjerne høre hva kulturministeren har å si til det.

Silje Hjemdal (FrP) [16:23:23]: Så til en helt annen sak: Jeg forstår at representanten er ny, og det er vanskelig når man akkurat har inngått et forlik, å støtte merknader fra andre partier, men et hjertesukk for egen by må man likevel av og til komme med i en budsjettsammenheng. Tidligere, hvert eneste år, har Fremskrittspartiet fått en enstemmig komité til å støtte merknaden om Akvariet i Bergen. Dessverre er det i år bare Høyre og Venstre som støtter dette, til tross for at Arbeiderpartiet styrer Bergen, og jeg vet at SV gikk høyt på banen i Bergen med dette som valgløfte. Deres partileder er jo også fra byen, så jeg lurte på om representanten fra SV kan forsikre om at man i hvert fall på bakrommet vil lese seg litt opp på det som gjelder saken om Akvariet i Bergen.

Kathy Lie (SV) [16:24:29]: Takk for dette spørsmålet også. Jeg jobber kontinuerlig, hele tiden, med å øke min kunnskap på kulturfeltet og med å sette meg inn i alle de forskjellige institusjonene, organisasjonene, ordninger og alt. Det tar litt tid, så jeg håper det er forståelse for det. Når det gjelder enkeltmerknadene i innstillingen, er det litt på grunn av forliket mellom regjeringspartiene og SV at vi nå ikke har gått konkret inn i dem, selv om jeg vet at både vi i SV og de andre partnerne gjerne har hjertesaker som vi skulle løftet fram. Men det må vi nå bruke litt tid på å jobbe med, og jeg er sikker på at vi skal få en bedre og litt lengre prosess på budsjettmerknader til neste runde.

Tage Pettersen (H) [16:31:05]: Uttrykket for lite og for sent er sikkert noe kulturministeren vil dra kjensel på – et uttrykk som ble flittig brukt tidligere i pandemien – den gang alt var nytt, den gang alt måtte gjøres for første gang, den gang alt måtte utredes, den gang alt måtte innom høringer og ESA, og den gang det var en annen regjering.

Jeg skal la det være med det, for når jeg har blitt spurt av mediene i dag, har jeg vært positiv til at regjeringen nå har kommet med gode ordninger, og positiv til at man har gjort justeringer. For jeg opplever at både den forrige regjeringen og denne regjeringen har vært opptatt av at de ordningene man har fått på plass, skal virke. Da trenger man å justere dem i forhold til virkeligheten på utsiden av dette bygget.

Jeg har et helt konkret spørsmål om pressemeldingen som departementet sendte ut, som gjelder ordningen for publikumsarrangementer. Der skriver man:

«Dersom smittesituasjonen tilsier det, vil dekningsgraden igjen settes til 50 prosent (…).»

Denne har man valgt å sette til 70 pst. i utgangspunktet. Da lurer jeg på: Hvilke forutsetninger må tre inn for at man skal redusere den fra 70 pst. og ned til 50 pst.?

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:32:09]: Jeg synes nok at representanten godt kunne kostet på seg et spørsmål om dette med for lite og for sent, for vi leverer ikke for lite, og vi leverer ikke for sent. Allerede før det ble nødvendig med nye smittereduserende tiltak, besluttet vi å videreføre kompensasjonsordningen fram til sommeren. Nå, med den nye situasjonen der det trengs smittereduserende tiltak, har vi gjort endringer i kompensasjonsordningen for å treffe bedre. Det var endringer som har vært etterspurt lenge, men som forrige regjering ikke gjorde. Så gjenopprettet vi stimuleringsordningen. Da er det ikke slik at selv om man har hatt tiltak før, så trenger ikke nye tiltak verken å utredes eller sendes på høring eller notifiseres i ESA. Det er vi i gang med.

Vi leverer, og jeg er veldig glad for at denne regjeringen allerede noen timer etter at vi varsler gjennomgripende tiltak, samtidig stiller opp og forteller hvilke kompensasjonsordninger som skal gjelde for dem som rammes. Det var en mangelvare under forrige regjerings styre.

Tage Pettersen (H) [16:33:12]: Jeg forsøkte å være litt raus med regjeringen og tiltakene og skryte litt, men det ville tydeligvis ikke statsråden ta imot. Den forrige regjeringen brukte vel bortimot 10 mrd. kr, og 1 mrd. kr lå igjen i ordningene til den sittende regjeringen. Men igjen: Min intensjon er at jeg er glad for at regjeringen leverer, og jeg håper at komiteen og statsråden kan ha et godt samarbeid for å hjelpe en bransje som veldig ofte faller mellom flere stoler.

Oppfølgingsspørsmålet mitt går kanskje ikke overraskende på den ene prosenten til statsråden, som vi har hatt noen brevutvekslinger om mellom flere av oss her på Stortinget og departementet. Det er et regnestykke som jeg ville forventet at man i utgangspunktet hadde hatt åtte år på å sette opp uten altfor mange x-er og y-er i den ligningen. Så jeg har lyst til nå muntlig å framføre det samme spørsmålet: Vet statsråden nå med hvilket utgangspunkt man skal beregne denne ene prosenten, som er deres viktigste løfte på vei inn i valgkampen for kultursektoren?

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:34:09]: Jeg vil først takke representanten for rosen, men jeg oppfattet også at det var litt skjult kritikk i det forrige spørsmålet. Men jeg takker for all ros vi får, og jeg ser definitivt fram til å samarbeide godt med komiteen og Stortinget om veien videre gjennom koronapandemien. Det tror jeg vi skal få til på en god måte.

Når det kommer til énprosenten og kulturløftet, så er énprosenten et virkemiddel for hele tiden å sikre at kulturens andel av statsbudsjettet får en forholdsmessig større vekst enn resten av statsbudsjettet. Problemet i dag er at vi har hatt en høyreregjering som i åtte år har latt kulturbudsjettet nesten stå stille. De fleste postene på budsjettet har fått nedgang i sine bevilgninger når man justerer for lønns- og prisvekst.

Jeg synes det er interessant at høyresiden er så innmari opptatt av akkurat hvordan vi skal regne ut dette. Arbeiderpartiet har regnet på én måte i opposisjon. Senterpartiet og SV har regnet på en litt annen måte. Vi skal sammen finne fram til dette. Men det som er sikkert og visst, er at under oss skal kulturbudsjettet øke. Hvis det er slik at Høyre og representanten er interessert i disse utregningene fordi de selv har lyst til å innfri et kulturløft, kan jeg si at man kan begynne med å plusse på kulturbudsjettene. Det er det som er målet.

Silje Hjemdal (FrP) [16:35:38]: Ja, det er den evige overbudskonkurransen i debatten i dag om hvem som skal gi mest, og hvor mange milliarder, prosenter eller promiller og regnestykker og alt sånn. Men der står Fremskrittspartiet alene. Vi ønsker å kutte i kulturbudsjettet. Imidlertid vet jeg at det jeg og statsråden har vært litt enige om før, er filminsentivordningen, og at man bør se på muligheten til å gjøre den regelstyrt. Det er også god næringslivspolitikk, mener jeg og Fremskrittspartiet. Nå fikk jeg med meg at statsråden har blitt litt utfordret på det den siste tiden, men jeg lurte på om statsråden kunne svare klart på om regjeringen kommer til å legge inn en regelstyrt ordning når det gjelder filminsentiv.

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:36:37]: Filminsentivordningen er en glimrende ordning for å tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner til Norge. Det er et viktig næringspolitisk virkemiddel, for det skaper arbeid til så innmari mange arbeidstakergrupper rundt omkring i hele landet.

Problemet i dag er at den er rammestyrt, og det betyr at når andre land rundt oss, som Island og etter hvert også Sverige, har bedre ordninger, reiser de store filmproduksjonene forbi Norge og dit de vet de får refusjon. Derfor har vi sagt at vi nå går i gang med en evaluering av filminsentivordningen. Det står også i Hurdalsplattformen at den nye regjeringen skal styrke den for å tiltrekke oss flere utenlandske filmproduksjoner i Norge, noe som er god næringspolitikk, men det er også god film- og kulturpolitikk.

Silje Hjemdal (FrP) [16:37:32]: Evaluere – det er et sånt ord som politikere er veldig glad i noen ganger i denne salen. Men jeg håper jo at i hvert fall statsrådens engasjement er på det samme stedet som det var før hun tiltrådte rollen. Her er det et kjempepotensial for Norge til å hevde seg, og vi vet at veldig mange ønsker seg til nettopp Norge.

Det jeg lurte på, siden jeg ikke kan få noe klart svar på akkurat det nå, er om statsråden kan gi meg et klart svar på om det vil komme en sak til Stortinget som gjelder regelstyrt momskompensasjon til frivilligheten, siden ingen av hennes kollegaer på Stortinget har kunnet gi meg et klart svar når jeg spør hvorfor de ikke støtter Fremskrittspartiets forslag i dag. Jeg lurer på om statsråden kan gi meg noen bedre forsikringer enn kollegaene hennes her i salen om at dette er noe regjeringen kommer til å støtte, selv om man ikke støtter Fremskrittspartiet i dag.

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:38:35]: Det er egentlig en enkel forklaring på hvorfor vi ikke leverer regelstyrt momskompensasjon allerede i år, og det er den enkle forklaringen at fra vi tiltrådte som regjering til tilleggsproposisjonen skulle legges fram, hadde man omtrent en uke på seg til å gjøre endringer. Skal man ha en regelstyrt momskompensasjon, må man lage de reglene for innretning, for hvem som kvalifiserer, og hvordan det skal se ut. Det tar noe tid. Det viktige er imidlertid at momskompensasjonen ikke bare er full, reelt sett – blir uten avkorting for neste år, men også for inneværende år. Så er jeg veldig glad for at Fremskrittspartiet endelig har snudd og er med oss i det synet om at momskompensasjonen skal være full, slik at lag og foreninger over hele Norge får betalt tilbake hver krone de betaler i moms på varer og tjenester. Det er god frivillighetspolitikk.

Kathy Lie (SV) [16:39:42]: Det er bra at kompensasjonsordningen nå tillater at arrangementer går med overskudd som kan brukes til å betale kunstnerne og underleverandører lønn utover året. Men at det ikke skal tillates rent utbytte, er vi glad for. Så har kulturbransjen vært svært kritisk til at det har vært en beløpsgrense på kompensasjon på 3,5 mill. kr i den forrige regjeringens kompensasjonsordning. De viser til at flere har tapt flere titalls millioner kroner på avlyste arrangementer bare for desember, og de klarte ikke å se om det ville bli endringer i dette nå, ut fra det som ble sagt tidligere i dag. Man kunne heller ikke se om man fant noen løsninger for tap av vederlag for skapende kunstnere. Jeg lurer på om kulturministeren kan si noe om hva som er tenkt rundt dette med beløpsgrenser for kompensasjon og sikring av vederlagstap for de skapende kunstnerne?

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:40:38]: Det er nok ikke alle detaljer som pressemeldingene gir svar på, men vi har gode nettsider som etter hvert kommer til å legge ut all informasjon folk trenger å vite. Forskriftene skal lages nå, og det er også noen detaljer vi ikke er ferdige med å skru helt sammen. Beløpsgrensen er den samme, men det som er viktig å få fram, er at summen av ordninger – endringer i kompensasjonsordningen som hensyntar syklusøkonomien til artister og til underleverandører på en bedre måte, og stimuleringsordningen – gjør at vi samlet sett nå har pakker som treffer flere, og som treffer flere bedre. Regjeringen har sagt i dag at vi ikke er fremmed for å se på om det er behov vi ikke har fanget opp, og om det trengs endringer underveis. Vi kommer til å følge med og holde kontakt med dem som er berørt.

Grunde Almeland (V) [16:41:43]: Jeg vil starte med en liten kommentar til det som går på énprosenten. Jeg tror grunnen til at flere av oss har lurt på det, har handlet om at hvis dette er et virkemiddel, hadde det vært greit å vite hva virkemiddelet er. Men jeg tar til etterretning at heller ikke kulturministeren synes dette virkemiddelet er så veldig viktig. Jeg er enig i at vi ikke trenger å snakke så mye om akkurat det framover.

Det som er viktig nå, er de kompensasjonsordningene jeg er veldig glad for at i dag er blitt presentert. Det store spørsmålet som nå gjenstår, er når kulturlivet faktisk kan forvente at alt dette kommer på plass, og om man kan være forsikret om at den tiden man nå har vært i, også blir tilstrekkelig kompensert. Det er jo ikke sånn at det var ut fra de tiltakene som kom i går, at det virkelig store behovet oppsto. Behovet var der allerede før. Det er heller ikke sånn at prosessen med notifisering er noe nytt, men når man gjør endringer, krever det lengre prosesser. Når vil disse nye ordningene og endringene faktisk være på plass, og når vil utbetalingene skje?

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:42:52]: Som sagt hadde vi videreført kompensasjonsordningen allerede før det ble behov for smittevernreduserende tiltak nå. Den gjelder fra 1. november og vil således treffe mange. Stimuleringsordningen som vi gjenoppretter, vil gjelde fra 8. desember, da tiltakene trådte i kraft.

Dette må på kort høring, og det må notifiseres i ESA, men det viktige her er at kulturlivet nå vet hvilket rammeverk som kommer, og vet på hvilket grunnlag man kan få kompensasjon. Så skal vi sørge for at ikrafttredelsen skjer så raskt som mulig, og der regner jeg med at Stortinget fortsatt er samarbeidsvillig. Vi gjør nå alt vi kan for å gjøre Kulturrådet og NFI og de som behandler disse søknadene, enda bedre i stand til å håndtere mengden av søknader raskest mulig.

Så til énprosenten: Jeg synes opposisjonen er merkverdig opptatt av hvordan vi skal regne. Det de burde vært opptatt av, er at vi skal øke statsbudsjettet. Men jeg skjønner at det er enklere å diskutere beregning enn faktisk å forholde seg til at vi styrker kulturbudsjettet, noe forrige regjering ikke gjorde.