Stortinget - Møte tirsdag den 14. desember 2021

Dato: 14.12.2021
President: Svein Harberg
Dokument: (Innst. 51 L (2021–2022), jf. Prop. 223 L (2020–2021))

Søk

Innhald

Sak nr. 8 [11:54:48]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 51 L (2021–2022), jf. Prop. 223 L (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeid helt inntil akkurat nå, i en veldig hektisk budsjettid.

Jeg er glad for at vi med disse lovforslagene kommer til å sørge for innføring av pensjon fra første krone og første dag i private tjenestepensjonsordninger, og det allerede fra 2022. Dette er i tråd med et anmodningsforslag fremmet av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Selv om det hadde vært ønskelig at denne endringen trådte i kraft for alle fra 1. januar 2022, er det av praktiske hensyn hensiktsmessig at bedriftene og pensjonsleverandørene får noe tid til å tilpasse seg de nye reglene. En rimelig overgangsperiode kan være at pensjonsordningene må være tilpasset de nye reglene innen 30. juni 2022, som altså er tidligere enn fra 2023, som var det opprinnelige forslaget.

I dag gjør vi også andre lovendringer knyttet til pensjonsmarkedet. Da er det viktig å sørge for at det skjer til beste for forbrukeren, og det gjør vi med de forslagene som flertallet fremmer her. I markedet for kommunal tjenestepensjon har regelverket skapt utfordringer knyttet til arbitrasje ved flytting av midler mellom leverandører. Kundenes felles bufferkapital blir tappet til fordel for kunder som flytter. Det løser vi nå ved å innføre et sammenslått bufferfond for kommunale tjenestepensjonsordninger. Og hva gjelder kommunal tjenestepensjon, er kunden sikret sine pensjonsmidler også ved en eventuell negativ avkastning, da pensjonen er garantert for kunden. Den nye løsningen vil legge til rette for at avkastningen blir minst like god som tidligere.

I det opprinnelige lovforslaget var det lagt til rette for at leverandørene ensidig kunne redusere utbetalingstiden for garanterte produkter, såkalte små fripoliser, som gir en utbetaling på mindre enn 1G i året. Dette ville ha medført en økning fra dagens terskel på 0,3G og også være høyere enn i Finanstilsynets høringsutkast, der terskelen var satt til 0,5G. Det må være forbrukeren selv som beslutter om hun vil ha redusert utbetalingstid på sine livsvarige ytelser. Det fremmes derfor forslag i innstillingen om å legge retten til å kreve redusert utbetalingstid hos forbrukeren, slik bl.a. LO har tatt til orde for.

Så foreslås det derfor også at terskelen settes til 0,5G for hva kunden kan kreve som samlet årlig alderspensjon fra fripolisen ved redusert utbetalingstid, og det foreslås at kunden og leverandøren i fellesskap kan avtale redusert utbetalingstid som gir årlig utbetaling opptil 1 G. Her er det kommet for dagen at det nå er diskrepans mellom merknaden fra en samlet komité og lovforslaget. Det kommer til å bli behov for justering av lovforslagene ved andre gangs behandling.

Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren for et godt utført arbeid. Saken er viktig – den handler om pensjon. Saken kan virke komplisert, slik endringer i pensjon ofte er.

Arbeiderpartiets tydelige løfte ved valget var at det nå er vanlige folks tur. Det gjelder også pensjon. Denne saken bringer oss et viktig skritt nærmere målet.

I dag har over én million ansatte i privat sektor all mulig grunn til å juble. Regjeringa innfrir. Fra 1. januar 2022 innføres det endelig pensjon fra første krone for alle. Det skal ikke lenger være valgfritt for arbeidsgiverne om de vil gi opptjening for lønn opptil 106 399 kr. Nå skal all inntekt telle, også for lavere stillingsprosenter, under 20 pst., og opptjeningen starter ved fylte 13 år, ikke 20 år som i dag.

Så kan vi ta med at krav om ett års medlemskap for å få med seg opptjente rettigheter ved fratreden ble fjernet fra 1. januar 2021. De som har særlig grunn til å juble i dag, er lavtlønnede, deltidsansatte og sesongarbeidere – ofte ungdom, kvinner og studenter, helt vanlige folk.

Noen har allerede fordelen av opptjening fra første krone, og det gjelder særlig dem med høy lønn i ledende stillinger. De har dessuten ofte en langt høyere opptjeningsprosent enn minstesatsen på 2 pst. Forskjellene mellom folk blir ikke borte med dagens vedtak, men de blir mindre, og endringene blir mer i samsvar med ny alderspensjon i folketrygden.

Saken viser også et annet viktig prinsipp: Det lønner seg å være fagorganisert. Dagens vedtak er resultatet av fagbevegelsens iherdige innsats for sine medlemmer i privat sektor helt siden hovedoppgjøret i 2014. Da ble kravet utsatt til 2016, så til 2018 – uten løsning. NHO viste til lovgiver. Arbeiderpartiet og SV tok dem på ordet den gangen og fremmet lovforslag i april 2018. Da kalte arbeidsgiversida det for utidig innblanding fra Stortinget. Vi ble nedstemt, men nå står vi her med lovforslag som blir vedtatt. Det betyr at pensjon fra første krone vil gjelde alle arbeidstakere og alle bedrifter, ikke bare for dem med avtale – for nå er det loven som sier det. Fagbevegelsen har gjort jobben, også for de uorganiserte.

Saken inneholder flere forbedringer, som dels har blitt bedre ved Stortingets behandling i samarbeid med regjeringa. Fripoliseinnehavere lever et stemoderlig liv med negativ verdiutvikling. Nå kan de få kompensasjon ved overgang til fripoliser med investeringsvalg. Den enkelte kan selv beslutte redusert utbetalingstid og overføring til individuell pensjonsordning for små poliser. Bufferfond ved flytting av kommunal tjenestepensjon vil sikre fripolisene bedre enn i dag. Men det aller viktigste: pensjon fra første krone for alle.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Først takk til saksordføreren, som både har bidratt til at en samlet komité står bak endringene når det gjelder små fripoliser, og også løftet inn problemstillingen knyttet til at kommunal tjenestepensjon bør ha et nøytralt og rettferdig flyttemarked.

Det første stiller Høyre seg bak. Til det siste er vi kritiske til at løsningen som innføres, overfører avkastningsrisiko fra selskapene til kundene. Vi støtter intensjonen om et nøytralt og rettferdig flyttemarked. Det bedrer konkurransen og tilbudet til kundene. Derfor fremmer Høyre sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti et eget forslag om å få en nærmere vurdering av regelverket for kommunal tjenestepensjon, som ikke overfører avkastningsrisiko til de kommunale kundene, og jeg tar med dette opp det forslaget.

Med statsbudsjettet neste år nær dobles formuesskatten. Mange må dermed ta ut utbytte, altså spise av såkornet, for å betale den skatteregningen. Samtidig økes også utbytteskatten, og dermed må det tas ut mer utbytte enn tidligere. Nå fremskyndes også forslaget om pensjon fra første krone.

Sammen med dagens usikre situasjon gir dette et sammenfall av flere omstendigheter som gjør at en krevende situasjon forverres for svært mange. På et tidspunkt da vi trenger å sikre norske arbeidsplasser, økonomisk vekst og sysselsetting, kan mange – særlig innen utsatte næringer som hotell, restaurant og reiseliv – få valget mellom å betale mer i skatt eller ansette flere. Dette kan i verste fall bremse vekst og sysselsetting, og en forutsetning for å få pensjon fra første krone er jo å ha en jobb å gå til. Akkurat nå permitteres tusenvis, og bedrifter går nok en usikker tid i møte.

La meg understreke at Høyre er for pensjon fra første krone. Da regjeringen Solberg sammen med Fremskrittspartiet foreslo å innføre dette fra 2023, var det både for å sikre at vi var ute av eller hadde kontroll på pandemien, og for å gi bedriftene mulighet til å tilpasse seg.

I tillegg foreslo vi kompenserende tiltak fra 2023, slik at særlig hotell og reiseliv skjermes og tør å ansette flere når de trenger det. Særlig de mange familieeide hotellene over hele landet må nå kanskje prioritere mellom å betale økt skatt eller betale for nye ansatte. Pensjon fra første krone forutsetter som sagt en jobb å gå til, og det er jo alle de som er deltidsarbeidende – studenter, kvinner og mennesker med løsere tilknytning til arbeidslivet – som her kan risikere å miste muligheten for å ha en jobb å gå til.

Sammen med Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer derfor Høyre forslag om at regjeringen må vurdere midlertidige økonomiske tiltak i forbindelse med innføringen av pensjon fra første krone for å sikre både dagens arbeidsplasser og fremtidige ansettelser og å hindre brems i arbeidsmarkedet. Jeg tar med dette opp også det forslaget.

Presidenten: Representanten Heidi Nordby Lunde har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Dette er en stor dag, for i dag retter vi opp en stor urettferdighet i det norske pensjonssystemet. Fram til nå har det vært valgfritt om arbeidsgiver betaler inn pensjon for inntekter under grunnbeløpet i folketrygden, som i dag utgjør 106 399 kr.

Pensjonsopptjening fra første krone og første dag er et viktig sosialt spørsmål. Det handler først og fremst om ungdommer, kvinner, folk med små stillinger og dem som tjener dårligst, men også arbeidstakere med alminnelige lønninger har vært pensjonstapere. Systemet har bidratt til å sementere økonomiske forskjeller ytterligere, der ulikhet har blitt videreført fra arbeidslivet og inn i alderdommen. Heretter vil arbeidstakere over 13 år få opptjening fra den første oppgavepliktige kronen de tjener. I tillegg får også ansatte i stillinger under 20 pst. for første gang rett til tjenestepensjon. Det innebærer at én million arbeidstakere får bedre pensjonsopptjening.

Senterpartiet er positive til endringer i pensjonssystemet når de bidrar til bedre sosial fordeling, større insentiver til arbeid, forenkling og avbyråkratisering. Vi har derfor støttet kravet om at pensjon skal opptjenes fra første krone, og ment at en slik endring bør ha bred forankring hos partene i arbeidslivet og i Stortinget og gjennomføres på en måte som sikrer stabile og trygge pensjoner og arbeidsplasser. Det får vi nå, og det er verdt å feire.

I tillegg til det viktige prinsippet om pensjon fra første krone inneholder proposisjonen også viktige forslag knyttet til garanterte pensjonsprodukter. Senterpartiet har vært opptatt av å ivareta forbrukervernet i disse sakene, spesielt knyttet til de små fripolisene. Senterpartiet har lang tradisjon for å fremme forbrukernes interesser, og den rollen tar vi på største alvor. Vi har derfor ønsket å forsikre oss om at det bare skal gjøres endringer i regelverket dersom endringene er til kundenes beste.

Et godt forbrukervern må tilsi at beslutningen om redusert utbetalingstid for små fripoliser i så stor grad som mulig skal ligge hos forbrukeren og ikke hos leverandøren. Av hensyn til forbrukeren er komiteen derfor enig om at forbrukerens rett til å velge å redusere utbetalingstiden for små fripoliser nå utvides uten at leverandøren får den tilsvarende retten.

Videre er Senterpartiet enig i at kommunal tjenestepensjon bør ha et nøytralt og rettferdig flyttemarked, noe den ikke har hatt med dagens regelverk. For å unngå den flyttearbitrasjen dagens ordning legger til rette for, foreslås en ordning med sammenslåtte bufferfond for kommunale tjenestepensjonsordninger. Vi mener et slikt bufferfond vil bidra til mer kontinuitet i bufferfondene ved flytting av kommunale tjenestepensjonsavtaler, slik at reglene i seg selv ikke motiverer til eller er til hinder for flytting.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Kristelig Folkeparti er glad for at vi i dag slår fast prinsippet om pensjonsopptjening fra første krone. For Kristelig Folkeparti var det en viktig sak da vi i sin tid forhandlet på Granavolden, og vi var glade da regjeringa Solberg la fram det forslaget.

Som flere har vært inne på, vil det særlig ha betydning for dem med små stillinger – unge, studenter, kvinner og deltidsarbeidere. Det gir trygghet, det gir bedre opptjening til pensjon, og det blir mer rettferdig.

Samtidig er det, som andre har vært inne på, et forslag som ligger til behandling i dag som jeg synes er veldig dumt ikke får flertall, nemlig det vi foreslo knyttet til midlertidige økonomiske kompensasjonstiltak for bedriftene når man nå innfører pensjon fra første krone. Det er et forslag som også burde fått flertall, nettopp fordi vi er inne i en ekstra krevende situasjon akkurat nå. Med høye strømpriser, pandemi, økte skatteutgifter og nå pensjon fra første krone vet vi at for mange bedrifter vil det bli en tøff start på det nye året. Selv om forslaget sannsynligvis blir nedstemt i dag, ber jeg regjeringa og de rød-grønne partiene om å vurdere tiltak og følge den situasjonen nøye.

Når det gjelder den andre delen, fremmet vi, da vi satt i regjering, forslag om at kundene frivillig kan si fra seg rentegarantien i garanterte pensjonsprodukter mot en økonomisk kompensasjon fra selskapene. Det er et forslag som klart er til kundens fordel, og som gir en markedstest for hva rentegarantien er verd. Samtidig må det også gis forskrift som fastsetter krav til grundig opplysning fra selskapene til kundene, slik at kundene kan treffe godt informerte valg.

Det Kristelig Folkeparti derimot ikke støtter, er å overføre avlastningsrisiko fra finansnæringen til kommunene, som venstresida – av alle – vil. Vi er enig i at vi må vurdere tiltak for å sikre et nøytralt og rettferdig flyttemarked for kommunal tjenestepensjon, men vi bør ikke samtidig gjøre en slik risikooverføring. Det venstresida i dag gjør, er å vedta at kommunene skal påta seg avlastningsrisiko som i dag ligger i forsikringsselskapene. Det betyr at dersom forvaltningen i selskapene går på tap, skal kommunene måtte bære kostnadene for det – i stedet for selskapene selv.

Ei heller vil venstresida i innstillinga avvise en slik risikooverføring for garanterte pensjonsprodukter i privat sektor. Det ville overført avkastningsrisiko fra de store selskapene direkte til enkelte privatkunder. Det er ikke klart til fordel for kundene og deres pensjoner, fordi effekten er helt avhengig av selskapenes valg og markedsutviklingen. Derfor gikk også Forbrukerrådet kraftig imot det.

Til slutt vil jeg understreke at den foreslåtte adgangen for pensjonsleverandøren til å utøve fleksibilitet i tildelingen av overskudd til kundene må følges av en forskrift som er langt mer presis og konkret enn Finanstilsynets forslag, slik at man hindrer forskjellsbehandling mellom kunder og kundegrupper og mellom ulike selskap.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg vil først takke komiteen for det gode arbeidet med innstillingen.

Forslaget om pensjon fra første krone innebærer at arbeidsgivere må gi sine ansatte pensjonssparing og minst 2 pst. av lønn fra første krone – og ikke bare for lønn over 1G, som i dag. Endringen vil gi økt minimumssparing for alle ansatte og relativt sett mest for dem med lavest inntekt. For bedriftene vil det nødvendigvis innebære at minstekravet til pensjonsutgifter øker noe.

For det andre vil det ikke lenger være krav om minst 20 pst. stilling eller fylte 20 år for ha rett til å bli medlem i pensjonsordningene. I stedet foreslås det at de ansatte skal meldes inn i pensjonsordningene når inntekten overstiger det som er rapporteringspliktig til skattemyndighetene – som hovedregel gjelder dette inntekter på over 1 000 kr.

Flertallet i komiteen mener lovendringene bør tre i kraft 1. januar 2022, men slik at bedriftene gis tid til å tilpasse pensjonsordningene innen 30. juni 2022. Jeg er enig i at det er behov for å gi bedriftene noe tid til å tilpasse seg, og jeg tar sikte på å følge opp dette i forbindelse med at lovvedtaket skal sanksjoneres og settes i kraft av Kongen i statsråd i tråd med del VI i det foreslåtte lovvedtaket.

Endringene om garanterte pensjonsprodukter vil bl.a. innebære økt valgfrihet for dem som har rett på pensjonsytelsene. Jeg har i tillegg gitt komiteen lovteknisk bistand i to spørsmål. Det ene spørsmålet gjelder å sikre at det er kundene som har det endelige ordet i en eventuelt redusert utbetalingstid for lave pensjonsytelser. Jeg mener komiteen har lagt fram et godt forslag på dette punktet.

Det andre spørsmålet gjelder innføring av det som kalles et sammenslått og kundefordelt bufferfond for kommunale pensjonsordninger. Et slik bufferfond vil etter min vurdering bidra til mer kontinuitet ved flytting av kommunale tjenestepensjonsavtaler slik at reglene i seg selv ikke motiverer til eller er til hinder for flytting. Av hensyn til forutberegnelighet for kundene og en ryddig overgang til et nytt system bør slike endringer tre i kraft fra årsskiftet. Det betyr også at flytteprosesser som er satt i gang før dette tidspunktet, bør følge det regelverket som gjaldt da beslutning om flytting ble tatt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Som sagt, Høyre er for pensjon fra første krone, men det forutsetter at man har en jobb å gå til. Grunnen til at vi foreslo å innføre dette fra 2023, var både at vi ville sikre at vi hadde kontroll på pandemien, og at vi ville gi bedriftene mulighet til å tilpasse seg. I tillegg foreslo vi kompenserende tiltak fra 2023 for å hjelpe særlig utsatte bransjer, som hotell og reiseliv.

Akkurat nå permitteres tusenvis av arbeidsfolk i bransjer som nok en gang må stenge ned, og det går ut over nettopp lavtlønte, deltidsansatte, studenter og andre med løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Så mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke statsråden vurdere kompenserende tiltak for å hjelpe i denne overgangen med utgiftene til pensjon fra første krone, særlig når vi står i den situasjonen vi er i i dag, og spesielt når det gjelder grupper som allerede har krevende jobber og går en usikker framtid i møte?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er minst to elementer i spørsmålet fra representanten Nordby Lunde. Det ene handlet om nå-situasjonen i forbindelse med virusutbruddet. Da vil jeg si at det første regjeringen gjorde der da vi overtok makta i høst, var å øke permitteringsgodtgjørelsen til 80 pst. opp til 3G ut året, som har skapt mer forutsigbarhet for dem som har vært langtidspermittert. Vi gjør det også fortsatt for å skape en trygghet for arbeidstakerne, og vi stiller opp nå med en tydelig kompensasjonsordning for næringslivet for å hjelpe dem gjennom, og også med en lønnsstøtteordning.

Når det gjelder innføring av pensjon fra første krone, var det noe både Arbeiderpartiet og Senterpartiet varslet tydelig i forkant av valget at vi mente, så næringsaktørene har hatt tid til å forberede seg på at vi hadde et ønske om å innføre det så fort som mulig. Vi har valgt å innføre det litt senere enn det som ble varslet; det innføres fra sommeren, ikke fra 1. januar, med den overgangen som vi har lagt opp til her.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Varslet politikk hjelper jo ikke dem som står i den situasjonen i dag. Selv om jeg er takknemlig for den pakken som regjeringen presenterte, både på pressekonferansen i går og i dag morges, handler dette egentlig bare om ett element, nemlig muligheten for å vurdere å innføre kompenserende tiltak for de bedriftene som ofte tilhører reiseliv, restauranter og hoteller, som i dag ansetter dem som er lavtlønte, deltidsansatte, ofte studenter, og dem med løs tilknytning til arbeidslivet. Som sagt, vi er for pensjon fra første krone, men det forutsetter at man har en jobb å gå til.

Når regjeringen samtidig i sitt statsbudsjett legger opp til at man øker formuesskatten, utbytteskatten og i tillegg framskynder innføringen av pensjon fra første krone, er det et sammenfall av utfordringer som gjør en krevende situasjon verre for veldig mange, og arbeidsplasser, både nåværende og framtidige, står i fare. Hvorfor vil man ikke engang vurdere å innføre kompenserende tiltak for å hjelpe til med overgangen og utgiftene til pensjon fra første krone?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Pensjon fra første krone er en diskusjon som har vært over lang tid, og pensjon er en naturlig del av kostnadene arbeidsgivere har til sine arbeidstakere. Det er en del av det som er kostnadsbildet når man ansetter folk. Det gjelder også pensjon for dem som har deltidsstillinger. Det er en like naturlig del som pensjon for fulltidsstillinger. Det er det som ligger i opplegget her. Vi mener at vi har laget et godt opplegg, som for så vidt følger opp opplegget fra statsråd Sanner og forrige regjering, men vi har en tidligere innføring. Vi mener dette er en god sosial reform som gjør at flere får trygghet for sin alderdom den dagen de blir eldre.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Vi er jo helt enige om at dette er med på å sikre arbeidstakeres rettigheter, og jeg er helt enig i at arbeidsgivere skal betale det det koster, og betale – for det første – anstendige lønninger og ha ordnede arbeidsforhold for sine ansatte. Men det hjelper ikke å ha en varslet politikk overfor bransjer som nå står i en svært krevende situasjon – som nå får strakstiltak. Regjeringen Solbergs innstilling var både at det skulle innføres fra 2023, for å gi bedriftene mulighet til å tilpasse seg, og at man skulle vurdere kompenserende tiltak. Jeg synes ikke statsråden svarer godt nok ut hvorfor man ikke engang kan vurdere å hjelpe de bedriftene som i dag står i en veldig krevende situasjon. Dette handler ikke bare om å hjelpe bedriftene. Det handler også om arbeidstakerne. Som sagt, det hjelper lite at de som er i arbeid, får pensjon fra første krone hvis man selv blir stående utenfor. Man trenger å ha en jobb å gå til for å få pensjon fra første krone.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg synes det er litt rart at man skal sette pensjon fra første krone opp mot den virussituasjonen og den delvise nedstengingen som vi står i akkurat nå. Der må vi sette inn tiltak for den situasjonen som er nå, med en bedre nasjonal kompensasjonsordning og en kraftfull kommunal kompensasjonsordning. Vi jobber nå med en lønnstilskuddsordning sammen med partene, som vi forhåpentligvis får lansert i løpet av uka, som vil hjelpe, og en rekke andre tiltak.

Det at man står i den situasjonen, står ikke i motsetning til at man skal ha en gradvis forbedring i den sosiale tryggheten til ulike grupper. Det er jo det pensjon fra første krone er. Dette er en langsiktig reform som kommer til å følge oss. Fra neste sommer vil alle få den opptjeningen. Det vil gi mer trygghet, og så er jo jobben vår – jobben til regjering og storting – å gi mest mulig trygghet for bedriftene i den krevende situasjonen de står i nå.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Vi setter jo ikke pensjon fra første krone opp mot den presserende situasjonen vi ser i dag. Dette hadde regjeringen Solberg allerede tatt høyde for all den tid vi gikk inn for å innføre pensjon fra første krone fra 2023, nettopp for at vi skulle være sikre på at vi hadde en håndterbar pandemisituasjon – som vi i dag ser at vi ikke har – og for å gi bedriftene mulighetene til å kunne tilpasse seg de økte utgiftene og ikke minst ha kommet seg etter en krevende periode, som vi nå ser kommer til å vare utover. Derfor sa vi både at det skulle innføres fra 2023, og i tillegg at vi skulle vurdere kompenserende tiltak.

Nå framskyndes innføringen av pensjon fra første krone. Det er bra for arbeidstakerne, men igjen: Det hjelper ikke dem som blir stående utenfor, for dette fører til økte utgifter for bedriftene. De vil få verken inntekt eller pensjon fra første krone. Hvorfor kan man ikke i det hele tatt vurdere noen kompenserende tiltak for de bedriftene som nå står i en vanskelig situasjon?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er representanten Nordby Lunde som drar ulike situasjoner inn i spørsmålet og setter dette inn i en pandemikontekst. Jeg mener at vi må sette inn kraftfulle og kompenserende tiltak for å hjelpe bedriftene som nå blir begrenset i hva de kan drive av næringsvirksomhet. For eksempel var kompensasjonsordningen under Solberg-regjeringen på 70 pst. Nå blir det varslet 85 pst., men jeg tror for så vidt ikke det er noe poeng å drive partipolitisk polemikk rundt det. Det som er viktig for meg som finansminister, er sammen med resten av regjeringen og forhåpentligvis sammen med Stortinget å klare å ha mest mulig kraftfulle tiltak for å avhjelpe situasjonen, sånn at både bedriftene og arbeidstakerne har sterkest mulig rygg når denne runden er over. Vi mener at det er rett at det fra neste sommer er sånn at når folk har en deltidsjobb, får de pensjon fra første krone, og at pensjon er en del av en arbeidsgivers kostnader.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg er enig i at vi ikke skal drive partipolitikk på det i en krevende situasjon, men jeg er enig med representanten Nordby Lunde i at det akkurat nå er ekstra krevende for bedriftene. Jeg er ganske sikker på at opposisjonspolitikeren Slagsvold Vedum ville sagt at det er bunnlinja som teller, og når man er i en krevende situasjon knyttet til både pandemi, strøm, økt skatt og nå også innføring av pensjon fra første krone, er det iallfall viktig å vurdere hva en kan gjøre. Jeg forventer at finansministeren følger bunnlinja og den totale belastningen for bedriftene neste år også.

Mitt spørsmål gjelder den andre delen av saken vi behandler i dag, med garanterte pensjonsprodukter. Jeg er veldig overrasket over at Senterpartiet ønsker å løfte avkastingsrisiko, som i dag ligger på forsikringsselskapene, over på kommunene. Jeg vil be om en redegjørelse for hvorfor finansministeren mener det er viktig å flytte den risikoen, for hvis forvaltningen, selskapene, går på tap, hvorfor er det kommunene som skal ta den risikoen og ikke selskapene selv?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I hele den pensjonsdiskusjonen må man gjøre en helhetsvurdering. Det ene er kostnadene til kommunene eller andre arbeidsgivere, og så har man tryggheten for arbeidstakerne. Det som har vært vår hovedvurdering, er at den modellen vi nå faller ned på, gir mest mulig trygghet og forutsigbarhet for arbeidstakerne. Vi mener ut fra en helhetsvurdering at den løsningen som nå er valgt, er den beste.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) []: Bare et par kommentarer: Den ene er for så vidt mer i form av et spørsmål til representanten Ropstad, som sier at det vi foreslår om sammenslåtte bufferfond for kommunal tjenestepensjon, bidrar til å overføre avkastningsrisiko fra fellesskapet til kunder. Jeg minner om at vi snakker nå om kommunale tjenestepensjoner og ikke om privatkunder. Det er jo ikke sånn at penger i fond forsvinner, men de brukes til å utjevne konsekvensene av store svingninger i avkastning fra år til år. I dag er det også sånn.

Som Finanstilsynet sa i sitt høringssvar fra 2019, er det på papiret i dag en øvre grense på 12 pst. for det ene fondet, altså tilleggsavsetningene, og det er heller ikke mulig å sette av for negativ avkastning, men at dette i dag helt enkelt kan omgås ved å velge avsetning i det andre fondet, som handler om kursregulering. KS har jo bedt om dette selv, og formålet for de kommunene som ønsker å f.eks. avvikle egne kasser eller gå ut av KLP og over i andre selskaper, er nettopp å få økt avkastning fordi en da får en lavere premie. Men det er alle klar over at innebærer en risiko, så jeg skjønner ikke helt bekymringen til Kristelig Folkeparti og de andre borgerlige partiene her.

Så en kommentar til Heidi Nordby Lunde og at Erna Solbergs regjering ville innføre pensjon fra første krone først fra 2023, over en treårsperiode og ferdig innført i 2026 på grunn av pandemien: Jeg mener det er ganske tydelig at pensjon fra første krone var en del av Høyres valgkamptaktikk, for å overta det som tilsynelatende var venstresidas viktigste saker i valgkampen. Pensjon fra første krone var en sånn sak. Noter datoen – det kom fra regjeringa 18. juni 2021. Feriepenger til arbeidsledige var en annen. Pensjon fra første krone kunne vært fremmet av Solberg-regjeringa lenge før pandemien traff oss. Det kunne vært et bidrag fra regjeringa, lenge før pandemien, inn i oppgjørene i 2014, 2016 eller 2018. Hvorfor kom det da midt under en pandemi, 18. juni 2021, når høyresida er så bekymret for hva den pandemien har å si, og hvor vanskelig det blir for bedriftene med pensjon fra første krone fra 1. januar 2022? Dette henger ikke helt sammen – bortsett fra når en trekker inn at det faktisk var et valg tre måneder etter 18. juni 2021.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg skal ikke gjøre dette veldig langt, men jeg vil på det sterkeste avvise at det har med valgkamptaktikk å gjøre når Høyre går inn for både bedre pensjonsforhold, anstendig lønn og arbeidsforhold for arbeidstakere. Dette har Høyre alltid vært for, men når det gjelder innføring av pensjon fra første krone, har vi ment at det skulle være en diskusjon mellom partene i arbeidslivet, som vi så trakk ut. Jeg er fullt klar over at arbeidstakerorganisasjonene i mange år har bedt om en løsning på dette, og det valgte vi å svare ut på det tidspunktet vi gjorde, også i samarbeid med Fremskrittspartiet.

Så jeg ville bare avvise det, og jeg synes det er en litt utidig beskyldning å komme med fra Stortingets talerstol.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Sakene nr. 9 og 10 vil bli behandlet under ett.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel