Frank Edvard Sve (FrP) [11:29:42]: Dette er jo det stikk motsette av kva vi høyrer frå næringa. Bekymringa næringa har, er ganske påfallande. I dag har ein av dei største aktørane i Noreg og på Vestlandet, Roger Hofseth, vore her og høyrt på debatten. Han planlegg eit gigantisk oppdrettsanlegg i fjellet rett utanfor Stranda – ein kan sjå det frå Stranda sentrum – i Fjord kommune. Det er eit anlegg i fjell til mange milliardar kroner. Eg er verkeleg bekymra for at den grunnrenteskatten kan føre til at dei faktisk ikkje kan gjennomføre det. Er det verkeleg god senterpartipolitikk å stikke kjeppar i hjula for store investorar som kan skape titals på titals arbeidsplassar i kommunar som sårt treng arbeidsplassar? Er dette verkeleg god senterpartipolitikk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:30]: Det som er viktig, er at når vi nå skal ha en grunnrentebeskatning, har vi laget et bunnfradrag – forslaget om bunnfradrag er på høring, vi får se hva høringsinnspillene blir – nettopp for å kunne skjerme de små og mellomstore, som gjør at vi framover har en mer variert struktur i havbruksnæringen. Vi har også sagt at minst halvparten av inntektene fra grunnrentebeskatningen skal komme tilbake til kommunene, og at alle vertskommuner skal komme bedre ut enn i dag. Det er god senterpartipolitikk.

Det er også god senterpartipolitikk at store selskaper, også de med veldig stor andel utenlandsk eierskap, må betale mer tilbake til fellesskapet gjennom en grunnrenteskatt. En rett utformet grunnrenteskatt vil også gjøre at man får mye høyere fradrag. Det er fordelen med grunnrenteskatten. Hvis grunnrenteskatten er på f.eks. 40 pst., får man også 40 pst. direkte tilbake i fradrag når man investerer. Det gjør at investeringsrisikoen blir lavere for den som investerer. Staten tar en del av den risikoen, men den tar også en del av gevinsten når ting går med overskudd.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:31:33]: Det er ikkje berre grunnrenteskatten som er problemet med statsbudsjettet som vart lagt fram. For nokre dagar sidan såg eg at senterpartiordføraren i Stranda var ute og beklaga politikken til regjeringa når det gjeld at Knut Flakk no legg på is bruk av 600 mill. kr på to hotell i Hellesylt, ei fråflyttingstrua bygd. Det er altså planar om store investeringar som no vert lagde på is, og 1,6 mrd. kr i investeringar i heile Sunnmøre. Er det god senterpartipolitikk når Senterpartiets ordførar i Stranda går ut mot statsbudsjettet til eiga regjering? Det er tiltak i budsjettet som berre i min kommune, Hellesylt, fører til tap av 70 arbeidsplassar. Då er spørsmålet mitt, likt det eg stilte innleiingsvis: Kva konsekvensar har det for skatteinntektene til kommunane når slike arbeidsplassar og investeringar ikkje vert gjennomførte på grunn av eit statsbudsjett som faktisk rammar næringslivet brutalt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:28]: Dette er en myte som Fremskrittspartiet og Høyre prøver å skape om at man øker beskatningen av næringslivet generelt. Det gjør man ikke. Bedriftsbeskatningen er på 22 pst., og den foreslås å være 22 pst. neste år. Det er én næring som i all hovedsak må betale mer skatt neste år, og det er vannkraft, stor vannkraft. Også vindkraftnæringen må betale litt høyere produksjonsavgift. Vi mener det er riktig, i og med de store ekstrainntektene som vannkraftnæringen har hatt de siste årene, at de bidrar mer tilbake til fellesskapet – for å finansiere forsvar, avgiftskutt for anleggsbransjen, skape bedre beredskap, sørge for at vi har pensjoner til folk, gi trygghet. Det er god senterpartipolitikk. Så har det vært dårlig fremskrittspartipolitikk i 30 år at hver gang staten skulle være med som medeier, har Fremskrittspartiet vært imot. Hadde man hørt på Fremskrittspartiet på 1970-tallet, hadde Norge i dag vært en mye fattigere stat og ikke hatt mulighet til å gjøre de prioriteringene som vi gjør. Vi får glede oss over at Carl I. Hagen ikke fikk gjennomslag da han var aktiv på 1970-tallet.

Roy Steffensen (FrP) [11:36:57]: Her er det nok den magiske kalkulatoren som har blitt brukt av finansministeren. Faktaene er veldig tydelige: I 2021 var avgiftene for bensin 6,38 kr, veibruksavgiften utgjorde 5,01 kr, og CO₂-avgiften var på 1,37 kr. I forslaget til statsbudsjett er det foreslått å redusere veibruksavgiften til 4,70 kr, men å øke CO₂-avgiften til 2,21 kr. Det betyr at det totalt blir 6,91 kr å betale i avgifter for bensin, og det er en økning på 53 øre siden regjeringen Støre tiltrådte og siden Vedum ble finansminister. For vanlige folk, for de 900 000 bilistene som har bensinbil, har bensinprisen økt med 53 øre. Det er en avgiftsøkning, ikke en avgiftsreduksjon.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:37:54]: Det er sånn for alle de ulike skattene og avgiftene at det foretas en årlig justering. Sånn har det vært i alle år – fordi man har en prisutvikling. Men avgiftsnivået går ikke opp, det står stille. Det er akkurat den samme metoden som Siv Jensen og Sylvi Listhaug brukte da de satt i regjering, og som vi har vært omforent om.

Når vi også ser på de generelle skattene, justerer vi, på grunn av prisstigningen, ulike satser opp, men vi kaller det ikke en skattelette. Fordi man har lønnsvekst, justerer man også skattenivået, som gjør at man ikke får en reell skatteskjerpelse uten at man gjør en automatisk justering.

Vi justerer altså veldig mange av satsene i skattesystemet hvert eneste år, men vi kaller det ikke en skattelette, for det gjør at man skal komme nøytralt ut. Hvis vi hadde valgt den måten å regne på, kunne jeg sagt at jeg som finansminister la fram enormt mye større skattekutt enn det jeg har gjort, for folk med inntekter under 750 000 kr. Alle under 750 000 kr får skattekutt, men vi justerer mange ting automatisk fordi prisene øker.

Roy Steffensen (FrP) [11:38:57]: Jeg tror bilistene bryr seg mer om pumpeprisene enn om referansesystemet for skatter og avgifter.

I det første svaret nevnte også statsråden at han hadde gått tilbake og lest referatet fra 4. mai. Han kan også lese referatet fra 11. mai. Da sa han at han syntes avgiftsnivået som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo for drivstoff, var for høyt. Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre foreslo altså at det totale avgiftsnivået på bensin skulle være 6,90 kr, nå foreslår Vedum 6,91 kr. Hva er det som har endret seg siden 11. mai?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:39:35]: Jeg skjønner at representanten Steffensen prøver så godt han kan å finne et eller annet element i avgiftsopplegget. Poenget er at avgiftsopplegget for bensin er helt nøytralt fra i år til neste år – det er det det er. Så reduserer vi avgiftene på alle andre drivstoff. Det er derfor han heller ikke nevner noen andre drivstoff i spørsmålet sitt, for det passer ikke så godt inn i historien.

Det passer heller ikke så godt inn i historien at Fremskrittspartiet, da man hadde finansministeren, f.eks. økte avgiften på anleggsdiesel med 50 pst. Vi reduserer den med 80 pst.

Det reelle problemet nå med at drivstoffprisene har vært så høye, er ikke avgiftene. Selv om avgiftene nå vil gå ned på anleggsdiesel, med 80 pst. på grunnavgiften, vil fortsatt prisen være høy på grunn av den internasjonale situasjonen – og ikke minst på diesel på grunn av manglende raffinerikapasitet. Så det er hovedgrunnen til de prisene som har vært nå. I tillegg har det vært en lav kronekurs.

Men vi reduserer avgiftene, og summen av grepene vi tar, gjør at det samlede avgiftsnivået på drivstoff i Norge går ned. Det er jeg glad for, og det bør også representanten Steffensen være glad for. Og det skjedde ikke da Fremskrittspartiet hadde statsråden.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:44:41]: AS Norge har hatt et rykte på seg for å være et forutsigbart og stabilt land med god politisk styring – fram til nå. Over natten innføres ny kraftbeskatning med tilbakevirkende kraft, noe som får store negative konsekvenser for kraftprodusenter, kommuner og fylkeskommuner. Budsjettet for 2022 barberes bort, og pengene tilfaller staten. Jeg forstår det også slik at Stortingets lovavdeling vurderer forslaget til å være i ytterkanten av å ha dekning i Grunnloven. Det har vi også fremmet et forslag om å få vurdert av Høyesterett.

Spørsmålet mitt er: Er dette en ny modus operandi for denne regjeringen, der man kan omkalfatre skatteregimer som tidligere ble dannet med brede forlik, over natten ved et nytt statsbudsjett? Og ikke minst biter jeg meg merke i ordbruken «bør avvikles». Kan statsråden garantere at det prisbidraget skal avvikles ved de nevnte datoene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:45:44]: Det er noe litt forunderlig over at Fremskrittspartiet er så imot at de selskapene som har hatt ekstraordinært høye inntekter på grunn av skyhøye kraftpriser, skal bidra mer til fellesskapet. Hvis vi ikke hadde gjort det og tatt inn disse litt over 30 mrd. kr, som vi skal gjøre gjennom de grepene, måtte vi enten ha kuttet voldsomt i sykehus, politi, forsvar og andre typer grunnleggende velferd, eller økt skattene for alle. Hvis vi skulle ha fått inn like mye skatt fra alle, måtte hver eneste skattyter over 16 år ha betalt ca. 7 000 kr mer i skatt. Det mener vi er feil. Da er det heller riktig at de selskapene som nå har tjent masse penger på veldig høye strømpriser, bidrar mer. Det har de rygg til å tåle.

Dette er selskaper som går med ekstra store overskudd nå, grunnet helt ekstraordinært høye strømpriser. At de da skal bidra med litt mer tilbake til fellesskapet, synes vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet er en rett måte å fordele ressursene på. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet er mer bekymret for de selskapene enn for folk flests hverdagsøkonomi.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:46:50]: Det er en kreativ fortolkning av statsråden. Vi mener selvfølgelig at folk flest og næringslivet bør få hjelp, men vi mener også at skatteregimene bør opprettes med en forutsigbarhet som gjør at vi kan få kraftinvesteringer, og at vi har kommuner og fylkeskommuner som kan sette opp budsjetter og ikke risikere at pengene forsvinner.

Regjeringen har trukket fram mer kraftproduksjon som viktig for å dekke opp kraftbehov og for å få ned strømprisene. Når alle samlede høringsinnspill fra kraftdirektørene viser til at regjeringens nye skatteregime vil redusere nye kraftprosjekter og gjøre at vi vil få mindre kraft, virker dette veldig spesielt. Da er spørsmålet: Er ikke mer kraft så viktig for regjeringen likevel? Er årets strømpriser ok og den nye normalen? Eller mener regjeringen rett og slett at absolutt alle kraftdirektørene som har gitt innspill og advart mot regimet, tar feil, og at regjeringen har rett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:47:55]: Dette er litt en linje i Fremskrittspartiets politikk, for Fremskrittspartiet var heller ingen tilhenger av 78 pst. skatt for olje- og gassproduksjonen vår, som det er veldig viktig at vi har – at vi kan ha de enorme inntektene til fellesskapet. Carl I. Hagen sa i sin tid at man burde selge eierrettighetene for Statfjord-feltet og heller gi skattelette. Heldigvis fikk han ikke gjennomslag, noe som gjør at vi har hatt store inntekter. Han kalte det også tvangseie av Equinor, den gang Statoil, da vi eide det på 1970-tallet.

Det at vi nå sier at de store kraftselskapene skal bidra mer, er riktig. At de gir motstand, er ikke så rart, men det er klart at de må bidra litt mer tilbake til fellesskapet. Men det er en politisk prioritering: Skal man skjerme de mange og gi skattekutt til alle med inntekt under 750 000 kr? Ja, mener regjeringen. Så må de kraftselskapene som har tjent ekstra mye nå på grunn av skyhøye strømpriser, betale litt mer. Det synes vi er en riktig og rett prioritering, og grunnrenteskatt over tid virker nøytralt og gjør også at staten tar en større andel av investeringsrisikoen, fordi man da får direkteutgiftsført de investeringene man gjør.

Ingjerd Schou (H) [11:52:50]: Takk for svaret så langt. En fersk rapport fra Flyktninghjelpen, FNs høykommissær for flyktninger og FNs barnefond viser til at 236 millioner barn globalt – 236 millioner barn – ikke har tilgang på utdanning i dag. På hvilken måte mener statsråden at Norge skal bidra til å bekjempe denne utdanningskrisen?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:53:19]: Jeg deler representantens dype bekymring for utviklingen på utdanningsnivået. Indikatorene går i feil retning, og særlig pandemien har medført store tilbakeslag også på utdanningsfeltet. Derfor er det fortsatt et viktig og stort område i norsk utviklingsbistand. Samtidig tror jeg at med stadig større og mer sammensatte kriser må vi også bruke bistanden enda smartere. Der vil jeg lede oppmerksomheten mot at støtte til global utdanning ikke bare finansieres over den såkalte utdanningsposten i statsbudsjettet, men også under en rekke andre tematikker. Og jeg er stolt av at vi inkluderer utdanningsperspektivet på områder som f.eks. matsikkerhet, helse og næringsliv, hvor også utdanning er en komponent.

Ingjerd Schou (H) [11:54:20]: Jeg takker for svaret. Vi vet fra forrige runde med kutt at våre samarbeidspartnere i Norge på dette området hadde en reaksjon på dette, spesielt fra multilaterale organisasjoner som Global Partnership for Education, UNICEF og andre. Spørsmålet mitt nå er om regjeringen har mottatt nye reaksjoner fra våre partnere på utdanningsområdet, etter at vi nok en gang har fått et kutt i Norges bevilgninger.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:54:54]: Jeg gjentar at støtten til global utdanning fortsatt ligger på et meget høyt nivå fra norsk side. Når det gjelder spørsmålet om vi har mottatt reaksjoner, vil jeg snarere si at vi har mottatt bekymringer, bl.a. i generalforsamlingen i FN, der jeg har deltatt i en rekke diskusjoner der man viser til disse indikatorene på utdanning som går i feil retning. Samtidig kan Norge slå fast at vi fortsatt er en betydelig bidragsyter og til stede på arenaene hvor dette diskuteres. Det vises til Global Partnership for Education, GPE. Norge var sjette største giver til global utdanning i 2019. Nå er det sånn at til tross for noen omprioriteringer på budsjettet er Norge en betydelig bidragsyter, og når det gjelder støtte til GPE, ligger vi an til å bli den syvende største giver i denne påfyllingsperioden. Derfor er norske bidrag til utdanningsstøtte fortsatt betydelige.

Helge André Njåstad (FrP) [11:59:17]: Det er jo synd at regjeringa ikkje vil bruka pengar på vegbygging på Vestlandet, verken til planlegging eller til å investera i eit nytt løp. Å visa til vegnormalen og trafikken på denne vegen trur eg ikkje folk i Sogn vil føla er ei god forklaring. Det beste ville jo vore å ha laga eit løp nummer to og så brukt det løpet mens ein set dagens løp i god nok stand. Det er den løysinga folk vil ha. Eg registrerer at når det handlar om å kjøpa eigedomar i Trøndelag, sit milliardane laust, men når det handlar om vegbygging på Vestlandet, skal ein spara seg til fant.

Det er positivt at ein skal ha eit folkemøte i morgon og neste dag, men det løyser ikkje behovet for folk. Kva skal folk gjera det året som denne felles arbeids- og bumarknaden er stengt? Har det skjedd før i Noreg at ein felles arbeids- og bumarknad, der folk jobbar og bur, har felles ambulanse og legevakt på kvar side av tunnelen, blir stengt? Har det nokon gong skjedd at ein har stengt ein felles arbeids- og bumarknad eit heilt år?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:00:20]: Det er ingen tvil om at en stenging vil by på betydelige utfordringer, men det må da jobbes med avbøtende tiltak. Det er sånn at man har vurdert ulike måter å håndtere dette på. I utgangspunktet så man på en løsning hvor man bare hadde nattestengt løsning, men det viser seg at det gir så stor uforutsigbarhet med tanke på åpning på morgenen at det sannsynligvis ikke er et godt tiltak for nærmiljøet og befolkningen, det heller. Nå har man kommet til at et grep hvor man har ett år stengt, sannsynligvis vil være det beste.

Jeg understreker at det pågår prosesser for å se på hva som kan bli den endelige løsningen for dette tiltaket, men det vurderes nå avbøtende tiltak for å redusere ulempen ved stenging. Det er da tiltak som hurtigbåt, tilbringerløsninger, forsterket vedlikehold og beredskap på alternative veiruter som rv. 7 og fv. 50. Det er bl.a. de forhold som man ser nærmere på, så det er ikke sånn at man fra myndighetenes side ikke fokuserer på dette.

Helge André Njåstad (FrP) [12:01:21]: Når det gjeld aust-vest-transporten, kunne ein gjort grep både med å få Vikafjellstunnelen på plass og med tiltak på rv. 7, men den daglege trafikken mellom desse to kommunane løyser ein ikkje på den måten som blir skissert. Veldig mange har arbeidet sitt på andre sida, ein har etablert ein felles arbeids- og bumarknad, ein har felles ambulanse. Det er mange ting som ikkje kan bøtast på denne måten, og eg synest det er rart at regjeringa – gjennom Vegvesenet – kjem med ei sånn løysing utan at dei avbøtande tiltaka er på plass. Kva ligg f.eks. i budsjettet for neste år for å drifta dei avbøtande tiltaka? Ligg det inne noko forslag om å gjera situasjonen betre? Ligg det inne kompensasjon til kommunane som no kanskje må rigga seg på ein annan måte når det gjeld ambulanse, når det gjeld legevakt, eller er det berre at ein ønskjer å finna ei løysing? Har ein teke høgd for dette i budsjettet sitt, eller ventar ein og ser og følgjer situasjonen nøye, som ein gjer med alt anna i dette landet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:02:16]: Jeg har ikke brukt begrepet «følge situasjonen nøye» på noe tidspunkt her, tror jeg, så det er jo litt spesielt at det tas opp.

Men det er nå, og det redegjorde jeg ganske godt for i mitt svar, en prosess hvor det er dialog med lokale myndigheter, og jeg nevnte også eksempler på avbøtende tiltak. Når det ikke er landet, og når det faktisk er en ekte prosess hvor lokale myndigheter og berørte parter skal kunne uttale seg og mene noe om dette, må jeg med respekt å melde si at det er kanskje litt tidlig å ha et budsjett ferdig på det punktet, så det får vi komme tilbake til.

For øvrig må jeg si til at dette liksom skulle være å spare seg til fant, at det er veldig spesielt at det å bruke 2 mrd. kr kan betegnes som det. Jeg redegjorde også for i mitt svar at et slikt prosjekt med å bygge et ekstra løp, vil koste mellom 8 og 10 mrd. kr. Det er høyst usikkert om det er det endelige beløpet – det er en lang planleggingshorisont – så jeg tror det i beste fall må være løst fundert å stå her og foreslå det som et konkret tiltak her og nå.

Morten Wold (FrP) [12:06:43]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg opplever at han her og nå – akkurat nå – skrinla Ringeriksbanen for evig og alltid. Det han sier om at dette vil føre til store utgifter i fremtidige budsjetter, er på en måte å si at dette blir det ikke noe av. Da er vi tilbake til start, og det er bare å beklage.

Så fortvilet er man på Ringerike at det i gårsdagens formannskapsmøte ble tatt til orde for at kommunen bør saksøke staten. Kommunen har oppfylt sin del av avtalen, ut i fra oppdragsbrevet fra staten, og har investert 3 mrd. kr for å legge til rette for en økt befolkningsvekst. Kommunen har altså oppfylt sin del av avtalen, men staten oppfyller ikke sin.

Til Ringerikes Blad sier både ordfører og varaordfører at de føler seg holdt for narr av regjeringen. De får heller ikke verken avtalt møte med eller svar fra statsråden.

Hva tenker statsråden om et eventuelt søksmål, og hvorfor svarer han ikke – eventuelt møter – representanter fra Ringerike kommune?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:07:50]: For det første har ikke undertegnede brukt uttrykket «skrinlegge prosjekt». Jeg har ikke tatt det uttrykket i min munn. Jeg har sagt at vi nå utsetter store prosjekter, men vi splitter opp fellesprosjektet.

Det er jo en kjensgjerning at der vi står nå i verden, er NTP-en vår preget av en urealistisk ønskeliste, målt opp mot hva som er realistisk handlingsrom. Så vi må foreta en grundig gjennomgang. Det gjelder ikke bare Ringeriksbanen; det er mange store prosjekter vi må gjøre en ny vurdering av når vi skal lage en ny Nasjonal transportplan.

Når det gjelder synspunktene som Ringerikes politikere har, lever jeg selvfølgelig med det. Jeg må bare ta til etterretning at de har sterke synspunkter på det, og jeg har forståelse for skuffelse hos dem. Det er ikke riktig at undertegnede ikke har hatt møter med ringerikspolitikere. Det har jeg hatt gjentatte ganger. Vi har også fått et brev fra Ringerike kommunes ordfører, som vi selvfølgelig skal besvare på ordinær måte.

Morten Wold (FrP) [12:08:48]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg viser til Ringerikes Blad når det gjelder uttalelsene fra kommunen om at de ikke får svar.

Ringeriksbanen er en jernbanestrekning vi ønsker å bygge. Den er ment å ta togene fortere frem. Det skal faktisk gå nesten like fort som Arbeiderpartiet løper fra sine valgløfter. Før valget i fjor sa Arbeiderpartiets førstekandidat i Buskerud, dagens stortingspresident, Masud Gharahkhani, følgende i en valgkampvideo:

Ringeriksbanen vil være et av de viktigste samferdselsprosjekter for en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet garanterer igangsetting av Ringeriksbanen og FRE16 i 2022.

Det er vanskelig å forstå at igangsetting ikke er det samme som byggestart. Hva tenker statsråden om slik hurtigtogsfart vekk fra valgløfter med garanti? Gjelder de bare frem til valglokalene stenger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:09:36]: Vi kan på ingen måte lukke øynene for at verden ser helt annerledes ut nå. Vi har hatt – og har fortsatt – en situasjonen i Europa med krig og energikriser. Vi er i en situasjon hvor norsk økonomi er i ferd med å bli overopphetet, og at det ikke skulle få konsekvenser for en regjeringen når den legger fram et statsbudsjett, er vel nær sagt umulig å tenke. Det er det vi holder på med – holde igjen den offentlige pengebruken for, i hvert fall fra regjeringens side, ikke å bidra til at rentene stiger mer enn de allerede ser ut til å gjøre, og heller ikke bidra til en prisvekst som er større enn den ellers ville ha vært. Det er tross alt sånn at det å sette i gang den typen prosjekter, med et så uforutsigbart marked som vi har nå, med en sterk prisvekst, ville være en svært krevende øvelse.

Det er en rasjonell og fornuftig beslutning, som lokale interessenter selvfølgelig ikke er like fornøyd med, nødvendigvis. Men sånn er det nå en gang når vi skal legge fram noe for hele landet.

Bård Hoksrud (FrP) [12:13:57]: Jeg opplever nok en gang en statsråd som bare er i køen av statsråder som forteller at verden har blitt annerledes og derfor kan vi ikke gjøre de tingene. Og statsråden sier at hovedregelen er at dette er kommunens ansvar. Hovedregelen er at vi har stilt opp for kommunene, sammen med kommunene, for å sørge for at eldre pleietrengende får det tilbudet de trenger. Statsråd Kjerkol var i Adresseavisa 26. august 2021 og ønsket et milliardløft til eldreomsorgen. Hun sa at en ting er sikkert, det kommer til å koste penger, det er et milliardløft. Hun sa at «løftene skal finansieres ved å øke ramma til kommunene».

Med det helsebudsjettet som statsråd Kjerkol har lagt fram, skulle man ikke lenger tror at det er helseministeren som har lagt det fram, men at det er en løftebruddsminister som har lagt det fram. Med de løftene som statsråden har hatt – hvordan kan man være med på å kutte på dette når vi vet at det blir mange flere som kommer til å trenge sykehjem eller omsorgsbolig? Man har en regjering som gjør at man hele neste år ikke skal få lov til å få en eneste krone til nye plasser.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:15:04]: Representanten Hoksrud leser opp et sitat fra Adresseavisen der jeg sier at vi skal øke rammene til kommunene, og det er nettopp det regjeringen har gjort i forslaget til statsbudsjett. Vi øker kommunenes frie inntekter med 2,6 mrd. kr. Så det løftet holder vi.

Det er krise i økonomien. Vi har en galopperende prisstigning, og utfordringen med det er at det påvirker vanlige folks husholdninger og privatøkonomi. Denne regjeringen er opptatt av å skjerme vanlige folk for konsekvensene av dyrtid, inflasjon og prisstigning. Vi har ikke avviklet dette tilskuddet, vi har ikke prioritert å fylle på i 2023. Det gjør vi også med statlige byggeprosjekter. Vi utsetter dem fordi det er krisetid. Så vet vi fortsatt ikke hva Fremskrittspartiet prioriterer i sitt alternative budsjett.

Bård Hoksrud (FrP) [12:16:08]: Jeg hørte at statsråden kanskje ikke vil ha med alt hun har sagt i dette intervjuet, for det står klart og tydelig:

«Kjerkol sier løftene skal finansieres ved å øke ramma til kommunene og bruke statens virkemiddel som Husbanken ...»

Det er altså der regjeringen nå kutter 1 mrd. kr, noe som gjør at det blir færre som kan gjøre noe med dette. Jeg får tilbakemelding fra kommuner over hele landet, og i statsrådens egne kommuner Skien og Drammen, som er styrt av arbeiderpartiordførere, og i Kragerø hvor Senterpartiet styrer, er det en kjempestor bekymring for at de har mange eldre som ikke kommer til å få det tilbudet de trenger. Vi har en regjering som sitter musestille og kjøper en gård og en eiendom i Trøndelag til 2,6 mrd. kr, det har man råd til, men å sørge for mange hundre nye sykehjemsplasser for å sikre at eldre får et godt og verdig tilbud rundt omkring i kommunene, det har ikke denne regjeringen råd til. Så det handler ikke om penger, men det handler om vilje til å prioritere eldre. Det har Fremskrittspartiet, men tydeligvis ikke regjeringen.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:17:12]: Det er utfordrende for kommunene å få den beskjeden som de fikk da statsbudsjettet ble lagt fram, særlig de kommunene som hadde regnet med at det skulle komme til utbetaling i 2023. Det har jeg stor forståelse for. Men vi er nødt til å prioritere finanspolitikken på en sånn måte at vi ikke stimulerer til prisvekst, og da må man ta noen valg. Her sauser representanten Hoksrud sammen ganske mange ulike ting. Vi vet fortsatt ikke hvilke prioriteringer Fremskrittspartiet legger for året 2023, men nå forhandler regjeringspartiene og SV om et statsbudsjett ut fra det forslaget som vi har lagt fram.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:21:24]: Vi har alle fått med oss at staten står i en vanskelig økonomisk situasjon, og at regjeringen har økt skattene med 53 mrd. kr på grunn av det. Men staten må også ta inn over seg at det ikke bare er staten som har det vanskelig, det er det flere som har. Det er litt merkelig at i en tid som er uforutsigbar, tar regjeringen et skritt i feil retning og skaper mer uforutsigbarhet for mennesker som trenger heldøgnsomsorg, og for kommunene som er ansvarlige for å gi det tilbudet. Jeg ser også i VG at SV, som er regjeringens viktigste budsjettpartner, mener at regjeringen må snu i denne saken.

I budsjettforslaget, som også statsråden var inne på, sier en at investeringstilskuddet kun skal kuttes midlertidig. Da lurer jeg på når regjeringen vil gjeninnføre investeringstilskuddet, og om kommuner som f.eks. Nordreisa, Tromsø og Kinn, som planlegger flere heldøgns omsorgsplasser, kan stole på at regjeringen ikke fjerner investeringstilskuddet igjen i løpet av den inneværende perioden.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:22:26]: Jeg vet ikke helt hvilken økonomisk virkelighet representanten Svardal Bøe befinner seg i. Jeg ønsker at vi skal stå her til neste år, når statsbudsjettet for 2024 legges fram, med en langt mer oversiktlig økonomisk situasjon i verden. Det har vi ingen garanti for, så det å spekulere i hvilke prioriteringer man legger til grunn for 2024-budsjettet, deltar jeg ikke i.

Nå er det sånn at vi har et stramt budsjett med klare prioriteringer av fastlegeordningen og av psykisk helse, og vi har også søkt å sikre sykehusene gjennom en situasjon hvor de også opplever galopperende prisstigning og kostnadsøkning.

Kommunene er styrket med 2,6 mrd. kr. Det er den totale økonomien til en kommune som også avgjør hvor mye de evner å investere, selv med et statlig tilskudd til heldøgns pleie- og omsorgsplasser.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:23:28]: Jeg spurte statsråden om hun kunne svare på om kommunene kunne stole på regjeringen. Det kunne hun ikke svare på, og det er interessant å registrere.

I VG på søndag kunne vi lese om Håkon på 16 år, som er psykisk utviklingshemmet. Foreldrene hans, Morten og Camilla, har en drøm om at han skal få en egen bolig når han blir eldre. Foreldrene har gått sammen med seks andre familier i Drammen om å bygge et borettslag for barna sine med personalbase og fellesareal. Det er kommunen som skal gjennomføre byggeprosjektet, sånn at de får momsfritak og investeringstilskudd fra staten.

Dette er familier som opplever mange kamper i hverdagen. Nå opplever de å ha nok en kamp i hendene, når regjeringen setter investeringstilskuddet i spill, og man risikerer at mennesker med utviklingshemming ikke får sin egen bolig.

Jeg lurer på om disse historiene gjør inntrykk på statsråden, og hva statsråden tenker om at regjeringen gir disse familiene nok en kamp, ved å gjøre det vanskeligere for mennesker med utviklingshemming å realisere drømmen om sin egen bolig.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:24:30]: Mennesker med utviklingshemming skal leve fullverdige og likeverdige liv og ha mulighet til å bli mest mulig selvstendige. Det å kunne eie sin egen bolig er et klart uttrykk for å kunne leve et selvstendig liv. Denne regjeringen kommer også til å legge fram en egen stortingsmelding for mennesker med utviklingshemming.

Grunnen til at vi har lagt fram et stramt budsjett, hvor vi velger å kutte på dette investeringstilskuddet, er jo at vi vil unngå at økonomien opphetes ytterligere, med den konsekvensen det gir for alle som planlegger for å investere i egen bolig – alle husholdningene, alle brukerne til kommunene. Det er også bakgrunnen for at vi styrker kommunenes frie ramme med 2,6 mrd. kr – for å gjøre kommunene bedre i stand til å ivareta hele sitt ansvarsområde, for sine innbyggere.

Seher Aydar (R) [12:29:10]: Jeg vil understreke at det er uenighet om helseforetaket har gjort nok. Spørsmålet handler også om hvor mye Stortinget og demokratiet kan påvirke helseforetakene. Gjentatte ganger, som i denne saken, ser vi at helseministeren peker på helseforetakene og understreker at det er de som har ansvaret for sykehusene, og at det er opp til dem hvordan de utformer tjenestene. Gang på gang har vi sett i rapporter fra Riksrevisjonen at helseforetakene ikke følger bestillingene fra departementene. Et eksempel på det er jo Høies gylne regel og at Høie ba sykehusene om større vekst i psykisk helsevern enn i somatikk uten at helseforetakene ga ham det.

I regjeringens budsjettforslag er det øremerket 150 mill. kr til døgnplasser i psykisk helse. Har regjeringen egentlig myndighet til å øremerke midlene til helseforetakene? Og hvordan tenker statsråden å sikre seg at pengene faktisk går til det formålet?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:30:09]: Representanten Aydar stiller ganske mange ulike spørsmål samtidig. I forslaget til statsbudsjett velger vi å øremerke 150 mill. kr til å bygge opp døgnkapasitet for barn, unge og voksne innen psykisk helsevern. Det blir gitt i et oppdragsbrev fra statsråden, som er eier av helseforetakene, i januar, og det vil vi følge med på blir oppfylt.

Til sammenligning ga vi oppdraget om å gjenåpne fødeavdelingen i Kristiansund i oppdragsbrevet for i fjor, og i juni i år gjenåpnet man fødeavdelingen i Kristiansund med et fem dagers tilbud, hvor man hadde lyktes med å rekruttere hele fem nye gynekologer. Jeg mener at her snakker representanten litt mot bedre vitende, for (presidenten klubber) politiske vedtak blir fulgt opp.

Seher Aydar (R) [12:31:14]: Jeg vil understreke at jeg viste til Riksrevisjonens rapporter, som viser at departementet kan be om noe, men det blir ikke fulgt opp. Det er realiteten, og det finnes det flere eksempler på, som jeg tror også statsråden kjenner til. Det er egentlig derfor jeg stiller spørsmålet om hvordan vi kan sikre oss at de 150 millionene faktisk går til psykisk helse, om vi har noen mekanismer for det. Det har jo også statsråden selv vært interessert i da hun var stortingsrepresentant, og vi har sett nå at et stortingsvedtak, 25 mill. kr øremerket i statsbudsjettet og instruks fra regjeringen ikke var nok til å holde en fødeavdeling åpen.

Nå har regjeringen også opprettet et utvalg som bl.a. skal se på bedre politisk og demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. Betyr det at regjeringen anerkjenner at det ikke har vært nok politisk og demokratisk styring av sykehusene, og at det trengs en endring?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:32:14]: Jeg er veldig glad for at det ble regjeringsskifte, for jeg mener at helseforetaksmodellen legger opp til god mulighet for politisk styring. Det er helse- og omsorgsministeren som er foretaksmøtet. Det er helse- og omsorgsministeren som gir oppdrag til sykehusene. Det er en styringsrett jeg er innstilt på å bruke. Den har jeg brukt det året jeg har vært helseminister, både gjennom oppdragsbrev i starten på året og gjennom revidert oppdragsbrev i juni, og nå jobber vi også med å gi et tilleggsoppdrag til Helse Nord, som står i en særskilt krevende situasjon og er nødt til å gjøre enda flere endringer enn det de har klart å få til så langt i år.

Så har vi satt ned et sykehusutvalg som skal se på hvordan vi kan gjøre dette enda bedre og foreslå endringer for å styrke den politiske styringen av sykehusene våre.

Mímir Kristjánsson (R) [12:37:19]: Statsråden vektlegger at det er faglig uenighet om hvordan ME best kan behandles, og at det i motsetning til kreft – slik jeg tolker svaret – ikke er like kjente eller veldokumenterte terapimetoder. Men dersom det er faglig uenighet, dersom det er usikkerhet, dersom det er stor individuell variasjon i hva som hjelper folk ut av ME, er det jo veldig merkelig at staten holder seg med et regelverk på både helsenivå og trygdenivå som tvinger folk gjennom den type behandling som mange rapporterer at ikke fungerer for dem. Hvis det er den typen faglig uenighet, er det merkelig at man stiller krav via Nav-systemet til at ME-syke skal gå gjennom arbeidstrening og andre former for behandling som slett ikke passer for alle.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:38:18]: Med mitt resonnement knyttet til kreftbehandling av kreftpasienter mente jeg på ingen måte å underslå det faktum at alle som har behov for helse- og omsorgstjenester og arbeids- og velferdsordninger i Nav, skal bli møtt med respekt, anerkjennelse og oppdatert kunnskap. Den målsettingen henger like høyt for ME-pasienter som for kreftpasienter. Det at vi har et regelverk som byr på utfordringer, er noe vi stadig konfronteres med. Jeg ber også om forståelse for at velferdsordningene i Nav er en annen statsråds konstitusjonelle ansvar, så akkurat hvilke ordninger representanten Mímir Kristjánsson sikter til, tar jeg ikke på stående fot. Men det er et mål at ME-pasienter skal få hjelp og bistand til å kunne både motta behandling for å lindre symptomer og mestre livet sitt.

Mímir Kristjánsson (R) [12:39:27]: Jeg forstår at Arbeids- og velferdsetaten, Nav, ligger til en annen statsråds bord, men det er jo basert på de veiledningene som ble gitt av Helsedirektoratet. Det er basert på at vi holder oss med en åtte år gammel veileder i Helsedirektoratet som anbefaler å avkreve visse behandlingsmetoder, som det er en enorm faglig usikkert om. Om noen ME-pasienter har lyst frivillig til å prøve slike metoder, skal ingen i Rødt forby dem det, men det er heller ingen grunn til å kreve at de skal gå gjennom sånne metoder når så mange som 70 pst. oppgir til Fafo at de blir sykere av det.

Jeg vil gjerne stille statsråden et spørsmål om noe statsministeren sa fra denne talerstol tidligere i dag. Han sa: Det er klart vi må ha et behandlingssystem hvor vi foreslår behandling som virker. Jeg tror ikke vi tvinger folk til å bruke noe vi vet ikke funker.

Er helsestatsråden enig med statsministeren, at hun ikke tror man i dag tvinger folk til behandling som ikke funker?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:40:31]: Jeg tror det er viktig at pasientene får en god faglig utredning og korrekt diagnose når de opplever at helsen svikter, slik som ME-pasientene opplever i sin situasjon. Derfor er arbeidet Helsedirektoratet nå gjør med å beskrive et nasjonalt pasientforløp om utredning av ME, viktig. Det skal sikre en god, tverrfaglig utredning, samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten, og at det legges en behandlingsplan for den enkelte ME-pasient.

Jeg fikk ikke med meg spontanspørretimen, så jeg vet ikke helt i hvilken kontekst statsministeren svarte. Men det å kunne delta i kliniske studier med utprøvende behandling er en pasientrettighet i den norske helsetjenesten, og det er også viktig. Vi har dessverre hatt kliniske studier for behandling av ME som ikke har gitt ønskede resultat, og vi ønsker flere.

Himanshu Gulati (FrP) [12:45:00]: I NRK kunne vi den 1. juni lese om Hannah, på 29, som vil bli fastlege, men som står i lang kø før hun får lov til å komme ut og begynne i den viktige jobben som vi vet det er stort behov for i dag. Hver LIS1-stilling i helseforetakene har ifølge NRK også hundrevis av søkere. Allerede i revidert nasjonalbudsjettet fremmet Fremskrittspartiet et forslag hvor vi ba regjeringen kraftig øke antall LIS-stillinger. I stedet får man denne halveringen i antall nye stillinger. Da mener vi det går i feil retning.

Er ikke dette en unødvendig risiko å ta i en situasjon hvor vi ser et stort behov for flere fastleger, hvor det er store problemer med å rekruttere fastleger, og hvor vi vet at et stort antall av landets innbyggere også står uten fastlege?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:45:53]: Jeg har redegjort bredt for den historiske satsingen vi foreslår i statsbudsjettet for 2023 fra regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Utfordringen med LIS1-stillinger er ingen ny utfordring. Fremskrittspartiet har også bidratt til ganske mange statsbudsjett i etterkant av at dette ble en adressert problemstilling. Jeg håper at Hannah, som ble nevnt her, får en av de 1 120 LIS-stillingene som ligger på plass i neste års statsbudsjett – hvis det blir vedtatt – og at vi klarer å komme opp på Helsedirektoratets anbefaling av hva som bør være et tilstrekkelig antall LIS1-stillinger. Da mangler vi altså 30, og det i en trang økonomi hvor vi har måttet prioritere tøft.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:50:31]: Eg takkar for svaret. Som statsråden er inne på, er det for tida stor usikkerheit i heile samfunnet og også for norsk næringsliv, og det er behov for eit stramt budsjett. Det er klart at for mange av inndekkingane og for så vidt òg skatteauken som ligg inne i statsbudsjettet, er det ei klar grunngjeving for kvifor dei er slik – ei tydeleg grunngjeving som ein kan vere einig eller ueinig i. Det som er utfordringa med framlegget om denne ekstra arbeidsgjevaravgifta, er for det første at det er vanskeleg å sjå mål og meining med ho. Vi får tydelege svar frå det eksportretta næringslivet, det nye næringslivet, om at dette er ganske dramatisk. Det kan føre til utflytting av arbeidsplassar, ikkje berre som ein vag trussel, men det skjer her og no. Det sa visepresident Elisabet Haugsbø i Tekna til oss på Stortinget seinast i går. Det fører til at ein flyttar aktivitet.

Er statsråden einig i at dette forslaget isolert sett er uheldig for norsk eksport og tempoet i det grøne skiftet?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:51:30]: Vi kan ikke ta ut ett og ett område fra statsbudsjettet og vurdere det individuelt; vi må se på helheten. Jeg er stolt over at regjeringen legger fram et statsbudsjett som skal bidra til vekst og verdiskaping i det private næringslivet, et budsjett som tar ned offentlig pengebruk – der den offentlige andelen av fastlands-BNP faller for andre år på rad fordi vi er opptatt av privat verdiskaping.

Så er dette et situasjonsbestemt tiltak som skal fases ut, men det er viktig for å få inndekning slik at dette budsjettet kommer sammen og tallene går i hop på en måte som ikke bidrar til å dra renten ytterligere opp. Hvis renten nå stiger 2 prosentpoeng mer enn det rentebanen fra Norges Bank legger opp til, vil det påføre norsk næringsliv i bredden en ekstra rentekostnad på 20 mrd. kr. Derfor understreker jeg igjen at noe av det viktigste vi kan gjøre nå, er å sikre trygg økonomisk styring.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:52:32]: Eg merkar meg at statsråden ikkje ønskjer å kommentere dette forslaget isolert, men syner til heilskapen. Eg registrerer òg at i den heilskapen har regjeringa teke seg råd til andre satsingar ein har prioritert i ei vanskeleg tid, som gratis ferje, gratis barnehage, auka fagforeiningsfrådrag og nye fylkeskommunar, og ein har kutta tidlegare krav om innsparing i statleg sektor, den såkalla ABE-reforma. Så ein har gjort prioriteringar og samtidig innført denne nye arbeidsgjevaravgifta, som blir opplevd som dramatisk, særleg for det nye og grøne næringslivet.

Så er statsråden inne på at dette er situasjonsavhengig, dette er ikkje meint å vere ei varig avgift. Men det er veldig vanskeleg for næringslivet å forhalde seg til at ein får høyre at det er mellombels, situasjonsavhengig, og ein veit ikkje kor lenge dette varer. Det er kanskje noko av det mest problematiske. Kva betyr «mellombels» i denne samanhengen? Betyr det at det er berre for budsjettåret 2023, har det ein sluttdato, eller er dette noko som er her inntil vidare og dermed noko næringslivet (presidenten klubbar) i praksis må forhalde seg til som eit varig tiltak?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:53:37]: Det tenker jeg finansministeren skal få svare på, men jeg kan forsøke å gi representanten Bjørlo et svar. Situasjonsbestemt betyr jo at det er et tiltak som er aktuelt så lenge situasjonen tilsier det. Dersom forutsetningene for statsbudsjettet endrer seg til neste år, premissene for den norske økonomiske utviklingen endrer seg, inndekningsbehovene ser annerledes ut og inntekts- og utgiftssiden ser annerledes ut, er dette selvfølgelig et tiltak som vil kunne tas ut når situasjonen tilsier det.

Det er helt riktig at vi prioriterer. Vi prioriterer å gi til dem som har minst. Vi gir skattelettelser til alle med inntekt under 750 000 kr. Vi prioriterer å ta landet vårt i bruk og bygge gode, trygge lokalsamfunn med ferjer, der folk kan ha gode tilbud uansett om de bor i by eller land. Og vi prioriterer vår felles offentlige velferd, akkurat som vi gikk til valg på, vårt felles helsevesen, barnehagene våre, skolene våre. Dette er viktig for næringslivet, og det gjør oss til et av de mest produktive samfunnene i verden. Det er jeg stolt over.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [12:58:26]: Det er mye frustrasjon og bekymring hos aktørene der ute over de store og nye skattene regjeringen foreslår uten tilstrekkelig utredning. I tillegg har vi jo høye strømpriser, drivstoffpriser, økte matpriser og stigende rente, som også gir økt usikkerhet der ute med hensyn til å investere videre. Det kommer til å bli alvorlig. Det er godt å høre at statsråden sier at det er en del bedrifter som faller utenfor, at man nå ser at det er tilfellet.

I Rogaland er det to eksempler. En bedrift hadde i august 2020 en strømregning på 65 000 kr, og i august i år, på samme tid, hadde de 2 mill. kr i strømutgifter. Det andre eksemplet jeg vil nevne, er en bedrift som hadde en strømregning på 130 000 kr i august 2020 og som med samme forbruk i år, i august 2022, hadde 3,2 mill. kr i strømregning. Hva tenker statsråden når jeg forteller dette? Hva har statsråden tenkt å gjøre?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:59:28]: Jeg forstår godt at det oppleves som veldig vanskelig for de bedriftene representanten Ervik nevner, og det er langt flere i flere fylker, flere regioner og i flere kommuner. Jeg snakker selv med bedriftene hele tiden. Jeg reiser rundt og lytter til historiene, og det gjør selvfølgelig sterkt inntrykk. Jeg kan forsikre representanten om at hvis det fantes en kvikkfiks regjeringen og Stortinget kunne ha gjort i morgen, som løste problemet, hadde vi gjort det. Men det finnes dessverre ikke. Det som er vår bekymring, er at vi kan risikere å få tiltak som bidrar til at situasjonen blir verre.

Representanten nevnte at rentene øker. Det er helt riktig. Noe av det viktigste regjeringen nå gjør, er å dempe presset i økonomien, slik at renten ikke stiger for mye. Det vil gå hardt ut over husholdningene, og det vil gå hardt ut over bedriftene, hvis vi ikke lykkes med det. Det er grunnen til at disse ordningene også må være avgrenset – hvis ikke kan vi risikere å gjøre situasjonen vondt verre, og det er det ingen som ønsker.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [13:00:30]: Jeg har sett på det ferske konjunkturbarometeret for Sør-Norge, som har kommet. Det er grunn til bekymring. Det står faktisk noe om at bedriftene venter en bråstopp i veksten. Små og mellomstore bedrifter får strømpriser som ikke lenger er håndterlige. Det hagler inn eksempler på helt vanlige bedrifter som ikke lenger klarer å betale regningene sine. Det er ikke tvil om av strømstøtten til bedriftene som regjeringen har lagt fram, ikke er god nok. Hvilke helt konkrete tiltak vil statsråden og regjeringen bruke for at bærekraftige bedrifter kommer seg igjennom den vanskelige tiden, slik at vi unngår en konkursbølge i løpet av de neste månedene?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:01:13]: Jeg skal gjenta svaret mitt: Vi gjør hovedsakelig tre ting. Det ene er en lånegarantiordning. Bedrifter som har likviditetsutfordringer, kan få tilbud om finansiering der skattebetalerne tar 90 pst. av risikoen. Det andre vi har fått på plass, sammen med NHO, Virke og LO, er en energitilskuddsordning. 3 000 mill. kr skal nå betales ut til bedriftene i den neste tiden. Og vi jobber intenst med å få i gang fastprismarkedet, som innebærer at bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet, kan tegne mer langsiktige avtaler med bedre vilkår og til lavere pris enn det vi nå opplever i spotprismarkedet. Vi håper og tror at summen av de tre tiltakene vil bidra. Men vi er selvfølgelig åpen for å vurdere situasjonen på nytt. Akkurat nå har vi lavere konkurstall enn det vi hadde før pandemien. Det er jeg glad for. Vi håper at flest mulig skal lykkes. Blir det behov for ytterligere tiltak, skal vi vurdere det sammen med partene i arbeidslivet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:05:59]: Arbeidet med ny forskrift for kløvdyr startet altså i 2013, og da ble det bl.a. foreslått å ta inn krav om mykt underlag for griser, fordi det er viktig for å bedre dyrevelferden. Av Mattilsynet ble det trukket fram at dette ikke burde være veldig kostnadskrevende eller veldig vanskelig, altså at det kan være enkle tiltak som å øke mengden med strø i bingene eller å gi purker en liggematte. De forslagene i utkastet ble opprettholdt i 2019, i 2020, i 2021, og etter et møte med Mattilsynet og departementet i januar 2022 ble det tatt bort.

Det er forskjell på det som går på mykt underlag for alle dyrene som er berørt i forskriften, og det som går på mykt underlag for svin. Som nevnt har Mattilsynet allerede vært innom dette mange ganger tidligere når det gjelder svin, og det er vanskelig å se at det er så veldig mye som gjenstår når det gjelder å utrede om dette er en god løsning eller ikke. Er det slik å forstå at det er Mattilsynet som har tatt initiativet til å fjerne dette kravet om mykt underlag for gris, etter å ha hatt det inne i nesten ti år?

Statsråd Sandra Borch [13:07:06]: Når det gjelder premisset om at anmodningsvedtaket fra Stortinget ikke følges opp, er det nødvendig å rydde litt. Det er korrekt at Stortinget har bedt regjeringen om å se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse. Med mindre representanten mener at regelverkskrav er et insentiv, kan jeg ikke se at Stortinget gjennom sine vedtak ber om fastsettelse av konkrete nye regelverkskrav. Dette vil være viktig i forbindelse med arbeidet med den nye dyrevelferdsmeldingen.

Jeg er opptatt av at vi – når vi forhåpentligvis skal vedta en dyrevelferdsmelding i Stortinget – har en melding som står seg over tid. Da må man også kunne legge til grunn at de forslagene som vi legger på bordet, er nøye konsekvensutredet, også med tanke på økonomien til bonden, og at det vi gjør, blir rett.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:08:07]: I dette forslaget vårt, som ble lagt fram i november, foreslo vi en dyrevelferdsmelding. I slutten av desember 2021 offentliggjorde regjeringen at de ønsket å legge fram en dyrevelferdsmelding helt i slutten av perioden. Det ønsket ikke Stortinget, og dermed vedtok Stortinget at regjeringen skulle legge fram denne meldingen i 2023. Likevel velger regjeringen i statsbudsjettet å informere om at denne meldingen ikke kommer i 2023. Nå viser statsråden til en del begrunnelser for dette her, men i statsbudsjettet vises det bl.a. til arbeidet i EU med en gjennomgang av regelverket for dyrevelferd, og at man ikke vet hva som kommer i den. For det første har det kommet ganske mange signaler om hva som vil følge av denne, og for det andre er det ingenting i veien for at Norge setter høyere krav til dyrevelferd enn det EU gjør. Nå legger regjeringen plutselig opp til at det er EU som skal bestemme over dyrevelferden i Norge. Hvorfor er det slik at minstekrav i Bulgaria skal bestemme hvor det norske nivået på dyrevelferd skal ligge?

Statsråd Sandra Borch [13:09:08]: Jeg er veldig glad for at Norge er et av landene som er verdensledende på dyrevelferd. Vi kan hele tiden forbedre oss, og det er nettopp det regjeringen legger opp til.

Så vil jeg jo si, igjen, at jeg er glad for at jeg er i en regjering som nettopp prioriterer dyrevelferd. Noe av det første vi lanserte, var at vi skulle legge fram en dyrevelferdsmelding. Det var noe den forrige regjeringen ikke var opptatt av overhodet.

Det er også viktig å presisere at denne dyrevelferdsmeldingen skal omhandle både produksjonsdyr, kjæledyr og akvakultur, altså fisk. Det har aldri vært gjort i Norge før. Det er et omfattende arbeid som jeg er opptatt av at vi får et godt kunnskapsgrunnlag rundt, og ikke minst at vi får en dyrevelferdsmelding som kan stå seg over tid, og som kan bidra med forutsigbarhet for næringen.