Mari Holm Lønseth (H) [10:04:24] (ordfører for saken): Saken gjelder representantforslaget fra Fremskrittspartiet om opprettelse av asylmottak i utlandet etter dansk eller britisk modell. Representantene fremmer to forslag, hvorav ett er at regjeringen skal fremme lovforslag tilsvarende det danske lovforslaget, og ett om å inngå samarbeid med Danmark eller Storbritannia for å få på plass asylmottak i utlandet.

Høyre mener at Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt på en best mulig måte. Det gjør vi både ved å ta imot flyktninger til Norge og ved å hjelpe flyktninger i nærområdene. Derfor er også retten til å søke beskyttelse i Norge viktig.

Men det er også slik at dagens asylsystem har flere problematiske sider. I dag er det omtrent 100 millioner mennesker som er på flukt, veldig mange er internt fordrevne, og det er veldig mange som ikke får den beskyttelsen som de faktisk har sterkt behov for. Mange av dem som kommer til Norge for å søke beskyttelse, har måttet legge ut på en lang og farefull ferd. Mange har risikert livet i hendene på menneskesmuglere. Det er en stor fare for den enkelte, og det er også mange som bruker mye penger og ressurser for å få bistand fra nettopp menneskesmuglere. Mange som faktisk har et reelt beskyttelsesbehov, kan være i en posisjon hvor de ikke får muligheten til å søke beskyttelse og asyl. Asylmottak i tredjeland kan være en løsning på noen av de utfordringene.

Som forslagsstillerne viser, har Danmark og Storbritannia kommet et godt stykke på vei med å etablere asylmottak i tredjeland. Det er foreløpig ikke realisert, og det trengs selvfølgelig mye utredning før det eventuelt kan opprettes. For eksempel må våre folkerettslige forpliktelser vurderes nøye, og det må utredes hvordan vi kan sikre at den enkeltes rettigheter blir oppfylt i tredjeland, og hva det vil koste Norge i form av f.eks. bistandsmidler. Disse spørsmålene bør utredes nærmere, for Høyres mål er at vi hjelper flest mulig mennesker som er på flukt.

Med den bakgrunnen fremmer også Høyre i dag forslag – som jeg herved tar opp – om at Stortinget ber regjeringen

«gå i forhandlinger med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov».

Videre foreslår vi at Stortinget ber regjeringen

«utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland».

Lene Vågslid (A) [10:07:21] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar, som ein ser i innstillinga, ikkje forslaget frå Framstegspartiet om å opprette asylmottak i tredjeland i Afrika etter dansk eller britisk modell. Me meiner det vil vere både juridiske, politiske og praktiske utfordringar med ei slik løysing, og me deler vurderinga til statsråden om at verken den danske eller den britiske modellen tilbyr noka enkel løysing på utfordringane med at mange migrantar blir grovt utnytta av menneskesmuglarar.

Det betyr ikkje at Arbeidarpartiet og Senterpartiet ikkje er opne for å vurdere nye løysingar på migrasjonsutfordringane, inkludert løysingar som inneber samarbeid med viktige transittland utanfor Europa, men me meiner dette fyrst og fremst bør løysast gjennom breitt internasjonalt samarbeid og ikkje minst innanfor rammene av dei menneskerettslege pliktene me har.

Som saksordføraren sa, er det over 100 millionar menneske på flukt i verda i dag, og talet har auka med nesten 20 millionar berre dei siste par åra. Det er eit omfang som kan vere vanskeleg å ta inn over seg, og Noreg må ta sin del av ansvaret for å sikre beskyttelse og eit verdig liv for dei menneska.

Asylsystemet er laga for å sikre beskyttelse til personar som flyktar frå forfølging. Samtidig veit me at mange av dei som risikerer livet på veg over Middelhavet kvart år, ikkje flyktar frå krig og forfølging, men frå fattigdom og manglande framtidsutsikter. Det er forståeleg og grunnleggjande menneskeleg, men dersom me skal kunne sikre beskyttelse til dei som treng det mest, må me unngå at asylsystemet blir overbelasta av personar som ikkje har behov for beskyttelse, og dermed risikerer å miste sin legitimitet.

Norsk innvandringspolitikk skal vere føreseieleg og ansvarleg. Retten til å søkje asyl og beskyttelse frå forfølging er ein grunnleggjande menneskerett, og det må liggje fast som eit fundament for innvandringspolitikken vår, òg når me skal vurdere nye løysingar på migrasjonsutfordringane.

Til forslaga frå Høgre: Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar ikkje desse. Forslag nr. 2 framstår òg litt ullent, det er litt vanskeleg å sjå for seg kva system ein ser for seg. Når det gjeld forslag nr. 1, frå Høgre, om å inngå avtaler med tredjeland, vil eg vise til Hurdalsplattforma, som slår fast at regjeringa vil nytte handlingsrommet i dagens lovverk til å vise asylsøkjarar til trygge land utanfor Europa dersom dei har kome til Noreg via dette landet. Regjeringa har òg allereie instruert UDI i at dei etter ei konkret og individuell vurdering kan visast til tredjeland etter gjeldande føresegner i loven.

Erlend Wiborg (FrP) [10:10:28]: Dagens asylsystem har spilt fallitt. Systemet, som i sin tid var ment for å hjelpe en og annen dissident fra f.eks. Sovjetunionen, har utviklet seg til å bli et forfeilet system både for norske skattebetalere og, ikke minst, for mennesker som reelt sett er på flukt og har behov for en trygg havn.

Europa har ca. 8 pst. av verdens befolkning, men 80 pst. av verdens asylsøkere. Selv om Europa og Vesten har en vesentlig høyere levestandard enn store deler av verden, finnes det mange andre trygge land. Målet må jo være å hjelpe dem som har behov for beskyttelse fra kuler, krutt og forfølgelse – ikke nødvendigvis at alle skal få den levestandarden vi har her i Europa. Det systemet man har nå, belønner noen som får førstepremien i asylsystemets lottotrekning, mens de som reelt sett har behov for beskyttelse, blir ofte igjen, og de får det ikke. Vi ser at veldig mange av dem som kommer gjennom asylsystemet, er velferdsmigranter – ikke mennesker på reell flukt.

Vi ser også de menneskelige lidelsene som dagens asylsystem resulterer i. Vi ser nå at de siste ti årene er det rundt 20 000 mennesker som har druknet på sin ferd til Europa. Vi vet at menneskene utnyttes på det groveste og utsettes for overgrep, og det er åpenbart at noe må gjøres – og der er alle enige. Men forskjellen er at Fremskrittspartiet fremmer forslag som faktisk vil hjelpe. Det at vi sørger for at de som reelt sett har behov for beskyttelse, får det, men i et trygt tredjeland, er en oppfølging av intensjonen bak hele asylsystemet. Men dessverre ser vi i dag at de øvrige partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, og nå Høyre, ønsker at dagens system skal videreføres.

Fremskrittspartiet har sett til hva andre land har gjort. Sosialdemokratene i Danmark har innsett dette. I Storbritannia har politikerne innsett dette og lansert et forslag som sørger for at vi hjelper mennesker på reell flukt, men ikke velferdsmigranter.

Jeg tar med det opp Fremskrittspartiets forslag og varsler også at vi subsidiært kommer til å støtte begge forslagene fra Høyre.

Tobias Drevland Lund (R) [10:13:31]: Dette representantforslaget strider mest sannsynlig mot Norges forpliktelser og asylretten. UNHCRs assisterende høykommissær for beskyttelse, Gillian Triggs, slo fast tidligere i år at britenes avtale med Rwanda er et sjokkerende brudd på internasjonal lov. Det er for øvrig verdt å nevne at det britiske flyet som skulle til Rwanda i juni, fylt med noen asylsøkere, ble stoppet av Den europeiske menneskerettsdomstol den gangen.

Rødt mener at det i seg selv er fullstendig galt at land som Norge skal forsøke å lempe sin del av ansvaret for mennesker på flukt over på andre land, især mye fattigere land, enten det er gjennom avtaler som foreslått her, eller gjennom annen villet politikk.

Jeg føler ikke at dette representantforslaget trenger å få så veldig mye mer oppmerksomhet, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet, men jeg vil helt til slutt henvise til et skriftlig innspill komiteen mottok fra en privatperson ved behandlingen av denne saken, som jeg synes oppsummerte det hele ganske godt: Dette er jeg ikke enig i.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:14:55]: Det er helt forferdelig hvor mange mennesker i verden som må flykte fra sitt hjemland på grunn av krig, konflikt, forfølgelse og undertrykking. Bare i år har vi vært vitne til at svært mange mennesker har måttet forlate hjemmene sine og flykte til trygghet på grunn av Russlands invasjon av Ukraina – her i Europa, på vårt eget kontinent. Flukten er i seg selv farefull og noen ganger livsfarlig.

Samtidig har ikke vi i Europa klart å etablere gode systemer for å ta imot og fordele ansvaret for menneskene som kommer til våre grenser, og vi får rapporter om såkalte «pushbacks» i middelhavsregionen, der båter med flyktninger taues tilbake, tvinges ut på sjøen igjen, og der det brukes unødvendig makt for å hindre mennesker i å komme i land i det landet de søker asyl i.

Alle mennesker har rett til å søke trygghet, og de har rett til respekt for sine menneskerettigheter, uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra, og når de er nødt til å flykte. Alle myndigheter har en plikt til å gjøre en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet. Derfor må vi jobbe for et bredere samarbeid for å håndtere flyktninger som kommer til Europa, både gjennom en fordeling av menneskene som søker beskyttelse, og for å sikre at alle får behandlet søknaden sin på et individuelt grunnlag. Vi må også se på andre tiltak som kan redusere farene for dem som flykter. NOAS og FNs høykommissær for flyktninger peker på alternative reisemåter, økt antall kvoteflyktninger og familiegjenforening som relevante tiltak.

Venstre kommer til å stemme imot forslagene i innstillingen, og det er det flere grunner til. Hva som anses som et trygt tredjeland, varierer veldig fra land til land. Det kommer bl.a. fram i en ny rapport til Det europeiske senter for parlamentarisk forskning og dokumentasjon. Videre løser ikke disse forslagene problemene vi står overfor. Mennesker vil fortsette å måtte flykte, og det vil fortsatt være livsfarlig. Det å gjøre det vanskeligere for mennesker å finne et land å flykte til vil ikke løse dette.

Norge utvikler et stadig mer effektivt system for behandling av søknader om beskyttelse, men det er stadig rom for forbedringer. Det er bedre å utvikle dette systemet og jobbe med de store utfordringene for mennesker på flukt enn å bygge opp et alternativt og annerledes system i et tredjeland.

Statsråd Emilie Mehl [10:17:37]: Jeg er glad for at flertallet i komiteen ikke støtter forslaget om å opprette asylmottak i utlandet etter dansk eller britisk modell. Verken Danmark eller Storbritannia har opprettet asylmottak i utlandet. Storbritannia har inngått en avtale som åpner for overføring av asylsøkere til Rwanda for asylsøknadsbehandling der, og det er ennå ikke overført noen asylsøkere fra Storbritannia til Rwanda. Danmark har ikke inngått avtaler med land om overføring av asylsøkere og behandling av asylsøknader, men de har endret lovverket sitt for å gjøre det mulig å jobbe med å inngå en avtale med Rwanda.

Når det gjelder mindretallsforslagene fra Høyre om å gå i forhandlinger med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov og å utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland, viser jeg til at regjeringen er opptatt av å føre en rettferdig og helhetlig innvandringspolitikk som er forutsigbar og ansvarlig, samtidig som den er effektiv. Norge har allerede et effektivt asylbehandlingssystem, og det er ikke gitt at systemet blir mer effektivt ved å inngå avtaler med tredjeland, fordi Norge uansett må etterleve avtaleforpliktelser i menneskerettighetskonvensjoner som vi er bundet av.

Norge vil søke løsninger som ivaretar den enkeltes rett til beskyttelse og statenes behov for kontroll over innvandringen, både innenfor FN og med andre europeiske stater. Den danske og britiske løsningen innebærer at henviste asylsøkere blir overført til land utenfor Europa, uavhengig av om asylsøkeren har noen form for tilknytning til det aktuelle tredjelandet eller ikke. Norsk praksis er at etter en konkret og individuell vurdering kan personer henvises til tredjeland dersom de ikke risikerer å bli utsatt for behandling i strid med Grunnloven eller våre folkerettslige forpliktelser.

Jeg har bedt UDI om å benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet, og jeg har bedt om at UDI i årsrapporten for 2022 rapporterer om hvordan handlingsrommet i dagens lovverk er benyttet.