Presidenten
[]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for et godt samarbeid også i denne saken. Så
vil jeg takke SV ekstra for å ha løftet både saken og en veldig
viktig debatt.
Fastlegekrisen
er reell. Det har den vært over lang tid, og det har vært behov
for sterke og kraftige grep lenge nå. Jeg mener vel at man burde
tatt kraftigere grep også tidligere. Hovedgrepet den forrige regjeringen
tok, var å lage en handlingsplan – en handlingsplan som viste seg
ikke å være tilstrekkelig for å løse utfordringene. Det er behov
for sterkere tiltak.
Derfor er det
viktig at sittende regjering nå tar kraftige og viktige grep for
å gjøre noe med den situasjonen vi står i. For i vår felles helsetjeneste
er fastlegeordningen grunnmuren. Vi kan ikke akseptere at det skal
være den enkelte personens betalingsvillighet som i større grad
skal ha betydning for om man får helsehjelp eller ikke.
Vi vet at utfordringene
er mange. Rekruttering er kanskje det viktigste – det å sørge for
at vi har nok fastleger tilgjengelig, både at nye kommer til, og
at de vi har, ønsker å bli i tjenesten. Det medisinstudenter og
nye leger er tydelige på, er at man må ha rom for også å ha et helt
liv om man skal være fastlege. Det betyr at vi også må se på strukturene.
I statsbudsjettet
ligger det inne en historisk satsing på ordningen. Bare i budsjettet
kommer det 690 mill. kr som skal styrke basistilskuddet med en helårseffekt
på nesten 1 mrd. kr. I et stramt budsjett viser vi at vi prioriterer
denne tjenesten, og at vi tar krisen på alvor. Vi gjør det ikke
bare ved å legge penger på bordet, for det i seg selv løser ikke
dette, vi må også ta strukturelle grep. Vi må sørge for at de pasientene
som trenger mest hjelp, også får det. Vi må ta hensyn til at vi
har en aldrende befolkning, og at flere kommer til å leve med mer
sammensatte helseutfordringer lenge. Derfor er det også viktig at
man nå har satt i gang arbeidet med et utvalg. Et utvalg høres i
seg selv litt kjedelig ut, men dette utvalget kommer til å levere,
også i desember, og det skal være ferdig til neste års budsjett.
Kursendringen
er i gang. Vi har et felles ansvar for det, og jeg er glad for at
regjeringen viser vei.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Det
er ingen tvil om at situasjonen er veldig krevende. Stadig flere
pasienter står uten fastlege, og vi kan kalle det en pasientkrise.
Forslaget fra
SV, sett fra Høyres side, slår i veldig stor grad inn åpne dører.
Da vi satt i regjering, la vi fram en handlingsplan i nær dialog
med partene, som er Legeforeningen og kommunene. Den handlingsplanen
var – og er – en økonomisk forpliktende handlingsplan, som gjelder
til og med 2024, og i tillegg hadde den en rekke tiltak. Flere av
disse er mer eller mindre likelydende med det SV foreslår i denne
saken. I tillegg til å øke basistilskuddet, som jo er helt avgjørende
for å rekruttere flere leger og redusere listelengden for de legene
som er der ute nå, hadde også planen en rekke tiltak for å senke
den økonomiske risikoen det er for leger når de skal bygge opp fastlegepraksis.
Den hadde også i seg tiltak for å utvikle bedre måter å organisere
legevaktarbeidet på, tiltak for å avlaste fastlegene for oppgavene
som ikke har med pasientbehandling å gjøre, og for å forbedre samhandlingen
mellom fastlegene og sykehusene.
Så skjedde det
noe etter at denne handlingsplanen ble lagt fram, og det var at
vi ble rammet av en alvorlig pandemi. Jeg har forståelse for at
det kunne være krevende å følge opp en del av disse tiltakene i
en situasjon hvor hele helsetjenesten sto på strekk. Det vi har
sett etter at Arbeiderpartiet kom i regjering, er at oppfølgingen
av de store løftene om at det var mer penger som skulle inn i denne
ordningen, har latt vente på seg. Vi styrket ordningen med opp mot
1,2 mrd. kr på de tre årene, fra 2020 til 2022, mens det foreløpig
– og helt fram til 1. mai neste år, hvor regjeringen i budsjettet
varsler en god økning, som kan bidra til å få ned presset på de fastlegene
vi har – altså er 100 mill. kr regjeringen la inn i budsjettet for
2022.
Regjeringen har
også til en viss grad skapt en del usikkerhet fordi det tar lang
tid før de kommer tilbake til hva som er de kraftfulle grepene,
men vi må i fellesskap sørge for at vi har en god fastlegeordning
i Norge. Det er hele kjernen i vår helsetjeneste.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Saka som vert debattert
her i dag, ber nok mest preg av at ho vart lagt fram for Stortinget
kort tid før førre sesjon gjekk mot slutten. Vidare ber ho preg
av forslag som regjeringa allereie hadde varsla ville koma fram
mot forslaget til statsbudsjett no i haust. Representantforslaget
byggjer opphaveleg opp under det aktuelle arbeidet som er i gang,
og basert på det alternative budsjettet til SV, som vart lagt fram
for nokre dagar sidan, tolkar eg at dei støttar prioriteringane
og grepa frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet for ei betre fastlegeordning,
sidan dei sjølv ikkje nemner fastlegeordninga med eitt ord i sitt alternative
budsjett.
Høgre og Framstegspartiet
uttrykkjer begge i merknadene til saka at talet på innbyggjarar
i landet utan fastlege no er på eit ikkje-berekraftig nivå. Då er
det særleg interessant å registrera kor distansert og handlingslamma
partia har vorte rundt fastlegeordninga, når dei framleis berre
syner til ein handlingsplan for allmennlegetenesta som vart lagt
fram for Stortinget i 2020. Allereie i 2021, altså året etterpå,
definerte Helsedirektoratet denne planen som ikkje tilstrekkeleg
for å løysa dei faktiske utfordringane. Dei sat med ansvaret i åtte
år og burde ha lytta til dei mange forsøka til Senterpartiet i denne
salen for å styrkja fastlegeordninga på eit mykje tidlegare tidspunkt.
Når regjeringa
no legg fram eit stramt, men ansvarleg statsbudsjett, vert det gjeve
stor plass til heilt naudsynte grep for å sikra ei berekraftig utvikling.
Dette omhandlar både auke i basistilskot, nye styringsmekanismar
for betre varetaking av pasientar og ikkje minst kortare pasientlister.
Regjeringa har òg teke ei viktig avgjersle om opptrapping av medisinutdanninga,
der avgjerdsvegring og ein endelaus kamp på Vestlandet no har fått
si heilt naudsynte avklaring av statsråd Ola Borten Moe, gjennom
Vestlandslegen. Samstundes held ein i denne runden fram med å utvida
talet på medisinplassar ved fakultetet i Tromsø. Ei vidare styrking
og utviding av medisinutdanning i heile landet vert viktig frametter,
då me veit at dette er eit av dei viktigaste grepa ein kan ta for
fastlegeordninga.
Arbeidsgrunnen
er no klarert, og ein kan, saman med kommunane i heile landet, starta
det viktige arbeidet med å styrkja ei fastlegeordning som treng
all støtte og gjenoppbygging for framleis å vera den viktige grunnmuren
i helsetenesta.
Morten Wold (FrP) []: Vi registrerer at antallet
pasienter uten fastlege har økt dramatisk det siste året. Det er
altså omtrent 235 000 innbyggere som i dag ikke har noen fastlege.
Det er uheldig med tanke på utvikling og den viktige betydningen
en god fastlegeordning selvfølgelig har. Fremskrittspartiet mener
at det utdannes altfor få leger i Norge, at antallet må økes bl.a. gjennom
å etablere medisinutdanning i Stavanger, øke basistilskuddet og
la danske leger som har gjennomført klinisk basisutdannelse for
leger, få jobbe i Norge.
Fremskrittspartiet
er derfor av den mening at tiden ikke er inne for nye utredninger,
men heller for å handle i den krisen som er oppstått. En kan vise
til det skriftlige innspillet fra Legeforeningen, som er bekymret
for at nye utredninger og utvalg vil ta lang tid og utsette løsninger,
samtidig som fastlegekrisen eskalerer. Det er også verdt å minne
om at det allerede finnes en handlingsplan for allmennlegetjenesten
for perioden 2020–2024, og at det derfor ikke er noe poeng i å lage
en ny.
Førstelinjen i
det offentlige helsetilbudet får ikke bedre kvalitet ved at det
private tilbudet reduseres eller fjernes, som noen tar til orde
for. Vi mener også at det offentlige fortsatt skal ha ansvaret for
å sikre gode helsetjenester i befolkningen. Det er også sånn at
det blir stadig flere som ikke har fastlege, eller som har mistet
fastlegen sin. Da synes vi det er litt rart at forslagsstillerne
mener at den viktigste prioriteringen er å svekke de private tilbudene,
som kan avlaste presset på fastlegene, og dermed få unnagjort flere
pasientbehandlinger.
Vi mener at fastlegene
må få mer tid til å være fastlege. Nå bruker fastlegene altfor mye
tid på å drive med papirarbeid og byråkrati. Det er mye mer fornuftig
å legge til rette for mest mulig aktiv pasientbehandling.
Så har jeg et
spørsmål til forslagsstillerne fra SV, som ønsker å nedsette dette
utvalget. De har gått høyt på banen når det gjelder fastlegeordningen,
men i sitt alternative statsbudsjett kommer de ikke med noen penger
før i mai. Spørsmålet er jo da hvorfor SV har valgt å ikke prioritere
penger til fastlegene allerede fra årsskiftet, hvis dette er så
viktig.
Fremskrittspartiet
støtter ikke forslaget. Vi ser frem til en bedring av fastlegeordningen
gjennom godt politisk håndverk på tvers av partiskillelinjene.
Marian Hussein (SV) []: Vi står midt i en fastlegekrise,
og når man ser på alderssammensetningen hos dagens fastleger, kommer
det til å være et økende behov for å rekruttere flere fastleger
i årene som kommer. Men vi må ikke bare rekruttere, vi må også beholde,
og vi må se på hvilke oppgaver fastlegene faktisk skal utføre. For
i tiden framover må vi også prioritere i primærhelsetjenesten.
En del endringer
er foretatt siden vi leverte dette forslaget. Regjeringen har satt
ned et ekspertutvalg som skal levere sin første delrapport om ca.
20 dager. Vi ser fram til deres forslag til hvordan man kan prioritere oppgaver.
Regjeringen har
også levert et forslag til budsjett med mer penger til fastlegeordningen.
Spørsmålet fra representanten Hans Inge Myrvold var hvorfor vi ikke prioriterte
dette i vårt alternative budsjett. Da kan jeg fortelle representanten
at alternative statsbudsjetter er i tillegg til regjeringens forslag,
eventuelt omprioriteringer, og hvis man er enig med regjeringen
i at dette er viktig, tar man ikke de pengene vekk, men man trenger
heller ikke ekstra påplussinger til den posten. Jeg har også registrert
at representanten ikke har vært like glad for de kuttene som er
foreslått på LIS-stillinger, som også er viktig for å kunne rekruttere
flere fastleger etter hvert. Så da kan vi kanskje være enige om
at vi er enige om visjonen, men uenige om de ulike virkemidlene.
I en så alvorlig
situasjon som primærhelsetjenesten står overfor, også i årene framover,
hvor manglende helsepersonell er en av de store utfordringene, må
vi slutte å utarme det offentlige helsevesenet. Da trenger vi noen tiltak
for faktisk å kunne prioritere at hver krone som gis til helse,
skal gå til helse, og at vi ikke skal ha et todelt helsevesen, hvor
de som bor i sentrale strøk, der folk kan betale for seg, får bedre
helsetilbud enn andre, som bor i grisgrendte strøk. Det ser vi veldig
tydelig konturene av i andre land. Vi kan ikke la markedet styre
hvordan helsevesenet vårt skal utvikle seg i årene som kommer.
Jeg ønsker at
det offentlige helsevesenet skal være så godt som mulig, og at det
skal være førstevalget for både helsepersonell og pasienter. Det
innebærer at de økonomiske rammene er gode nok, og at det er rom
for faglig utvikling og tillit i systemet. Derfor utfordrer jeg
gjerne regjeringen på å komme med tiltak for å støtte opp under
de samme visjonene.
Presidenten
[]: Skal representanten ta opp de forslagene SV står
bak i saken?
Presidenten
[]: Representanten Marian Hussein har tatt opp de
forslagene SV har sammen med Rødt.
Seher Aydar (R) []: Gode fastleger, som vi har over
tid, forebygger unødvendige innleggelser og sikrer lik tilgang til
helsetjenester for alle. En svekkelse av fastlegeordningen går først
og fremst ut over dem med dårligst råd, dårligst helse og spesielt
dem med et sammensatt sykdomsbilde.
I 2011 ble det
besluttet at mange av oppgavene som ble gjort i sykehusene, skulle
overføres til kommunene. Pasientene skulle bli skrevet ut tidligere
fra sykehusene, og behandlingen skulle fullføres i kommunehelsetjenesten.
Flere bor også hjemme lenger og har fastlegen som behandler, ikke
tilsynslege i sykehjem. Fastlegene fikk altså mer å gjøre, men det
ble ikke satt av mer midler tilsvarende oppgavene.
Hver måned har
antallet folk som står utenfor fastlegeordningen, økt, og dette
problemet blir bare større med tiden. Nå legger regjeringen penger
på bordet, og det er bra. Endelig ser vi at en regjering handler
i denne saken.
Flere kommuner
som har ubesatte hjemler, har klart å rekruttere når de har lyst
dem ut som kommunale stillinger med fast lønn. Rødt mener at å tilby
leger fastlønnsavtaler ved offentlige helsesentre kan bidra til å
rekruttere nye fastleger. Parallelt med at fastlegekrisen øker,
ser vi at kommersielle aktører som Dr. Dropin og Kry vokser seg
store.
Innenfor helse
er det fagfolkene som er den knappeste ressursen. De kommersielle
utdanner ikke helsepersonell, men rekrutterer dem vi trenger i det
offentlige. Vi trenger fastlegene, og vi trenger at det ikke er
lommeboka som bestemmer tilgangen til dem.
Når store investeringsfond
plasserer millioner i disse selskapene, er det ikke fordi de er
interessert i å styrke helsevesenet til befolkningens beste, det
er fordi de ser at det er penger å tjene. For å innfri forventningene
fra investorene må tjenestene dreies dit pengene ligger. Dermed
ser vi en overetablering i sentrale strøk, en vekst i tilbud som
har liten medisinsk betydning, og tilbud om unødvendige helseundersøkelser.
Det er dårlig bruk av kompetanse og ressurser, og det er en utvikling
av et todelt helsevesen, som ikke er samfunnstjenlig. Det er på
høy tid å regulere denne bransjen, for vi trenger at den knappeste
ressursen vi har, er et gode som alle kan benytte seg av.
Fraværsgrenseregelen
i videregående skole som ble innført av høyreregjeringen, medførte
en stor belastning på fastlegene. Elever med forbigående tilstander uten
behov for medisinsk tilsyn utgjør en unødvendig belastning på en
allerede presset fastlegetjeneste. Derfor har vi fremmet forslag
om at fraværsordningen i videregående skole ikke belaster helsetjenesten
med administrative oppgaver som ikke er begrunnet i et faktisk helsebehov.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Fastlegene er ofte
navet i en pasients liv når man er syk. Det er navet i familienes
liv når en i familien er syk. Fastlegen er døråpner inn til sykehus,
og han er en del av mottakerapparatet når en kommer ut av sykehus.
Vi ser i dag hvor
viktig det er å ha fastleger som kjenner pasientene, og som vet
når de skal legge dem inn, og når de ikke skal legge dem inn. Det
er sånne ganger en også får overbelegg i akuttmottak, fordi en ikke
klarer å sile ut de pasientene som trenger det aller mest. Da er det
utrolig viktig at vi bruker de legene vi faktisk har, og at vi har
LIS1-stillinger nok til dem som er utdannet. Vi kan ikke, og har
ikke råd til, å la ferdig utdannede leger gå på gras og vente på
at det skal være en plass for dem til å begynne på LIS-utdanning
for å ta en spesialitet enten i kommunehelsetjenesten eller i sykehus.
Det er helt riktig
som Morten Wold fra Fremskrittspartiet sa, at vi må utdanne flere
i vårt eget land. Vi utdanner ca. 50 pst. i utlandet. Når vi endrer
studiestøtten, kan vi bare tenke hvordan det vil bli i framtiden.
Men vi må også utdanne dem på de plassene der man mener at man kan
ta imot dem, og ikke bare gi dem til et universitet som ikke mener
at man kan ta imot dem.
Så må vi også
sikre basistilskuddet – ikke fordi legene ber om mer lønn, men fordi
legene ber om å få færre på listen sin for å gjøre en bedre jobb
for den enkelte. Jeg synes det er krevende det som nå ligger i budsjettet
med et differensiert basistilskudd til fastlegene. Det vil komplisere
regelverket, og jeg tror at det også vil komme mange unødige diskusjoner
mellom fastleger og kommuner når det gjelder den enkelte pasient.
Jeg synes det er viktig at fastlegeordningen er et tilbud som sjekker
og tar vare på de sykeste. Men hvis vi skyver ut dem som trenger
et kort besøk, et enkelt besøk, en enkel helsehjelp, blir de en
ny gruppe inn i det totalt private helsevesenet fordi de ikke får
plass hos en ordinær fastlege. Det vil lage et todelt helsevesen.
Vi anbefaler komiteens
tilråding.
Irene Ojala (PF) []: Det er sagt mange kloke ord
om fastlegeordningen i Norge. Jeg hadde tenkt å begynne med å si
at en fastlege egentlig ikke er viktig før vi selv eller en i familien
blir syk. Da kommer det veldig nært at legene er viktige for oss,
for de redder faktisk våre liv.
I Norge står 150 000
innbyggere uten fastlege, og det er svært alvorlig. Vanlige folk,
både i byene og i distriktene, er helt avhengige av god tilgang
til en fastlege, for fastlegen er også porten til de norske helsetjenestene.
Som vi påpeker
i innstillingen, utdannes det altfor få leger i Norge. Én årsak
er at det ikke er nok kapasitet på norske utdanningsinstitusjoner
til å utdanne nok leger. Det er også sånn at legemangelen i Norge
er et resultat av at norske politikere over flere tiår ikke har
vektlagt en framtidsrettet utdanning av leger. Utdanningskapasiteten
har vært for lav, og vi kan faktisk ikke skylde på hverandre. Alle
må ta ansvar for det. Som strakstiltak bør norsk utdanningskapasitet
økes. Pasientfokus er derfor svært positivt til å utvide tilbudet
til medisinutdanningen i Stavanger – og gjerne ellers i landet,
også i Nord-Norge.
Lavt fokus på
utdanning og egne leger i Norge har medført at vi er avhengige av
at nordmenn har tatt sin utdanning i utlandet, og ifølge Den norske
legeforening har faktisk hele 43 pst. av norske leger gjort nettopp
det. I tillegg er det slik at EU-land som har utdannet nok leger
til eget bruk, begynner å få legemangel, og det er fordi vi leier
dem til Norge, enten i vikariater eller i faste stillinger. Det
er ikke bra å låne hjerne- og legekapasiteten fra andre land. Vi
må ordne dette i eget land først. Hver eneste dag flys det inn leger
fra EØS og EU til Norge for kortere eller lengre vikariater. Noen
utenlandske leger har faste prosentstillinger i Norge og får en
lønn på godt over 1 mill. kr, noen opp i 2–3 mill. kr, for å ha
disse stillingene.
Det er bra at
det bevilges ekstra midler i budsjettet for 2023, og vi i Pasientfokus
ser fram til å lese ekspertgruppens anbefalinger når de kommer.
Vi er spent på hva ekspertene faktisk anbefaler, og om storting
og regjering i senere debatter klarer å løse fastlegekrisen sammen
på bakgrunn av disse anbefalingene, som bør være konkrete – så konkrete
at det faktisk blir en endring. Det vil si at ekspertgruppen faktisk
har et mandat til å tilrå en forskjell og ikke bare dytte dette
i riktig retning.
Det er viktig
å ha klart for seg at vi har en fastlegekrise, og dermed får vi
også en krise for pasientene. Det bør føre til endringer raskt.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg deler komiteens
bekymring for fastlegeordningen. En bærekraftig fastlegeordning
er viktig for å bruke de samlede ressursene våre riktig, for å sikre
et likeverdig tilbud i hele landet og ikke minst for å motvirke
en ytterlige privatisering.
Tiltakene i Handlingsplan
for allmennlegetjenesten, som Solberg-regjeringen la fram, har ikke
hatt tilstrekkelig effekt. Derfor innførte vi allerede i tilleggsnummeret
for 2022 et nytt tilskudd til legevakt i mindre sentrale kommuner.
I tillegg styrket vi det nasjonale ALIS-tilskuddet. Begge tiltakene
har blitt tatt godt imot, men ytterligere grep må til.
I 2023 ønsker
vi å ta større grep. Vi foreslår å legge om basisfinansieringen
i fastlegeordningen. Det skal bidra til bedre oppfølging av pasientene
med størst behov og redusere arbeidsbelastningen for fastlegene.
Vi foreslår også å videreføre satsing på nasjonal ALIS-ordning og
å styrke bevilgningen til forskning innen allmennmedisin. I 2023
har vi derfor foreslått å styrke fastlegeordningen med 690 mill. kr.
Helårseffekten er på 920 mill. kr. Dette er en historisk sterk satsing.
Vi fortsetter arbeidet med å redusere fastlegenes arbeidsbelastning
og ser særlig på hvilke oppgaver fastlegene ikke trenger å gjøre.
Belastningen må ned.
Regjeringen tar
også grep på lengre sikt. Vi nedsatte i august et hurtigarbeidende
ekspertutvalg som skal foreslå forbedringer i årene fra 2024 og
utover. Utvalget skal gi regjeringen konkrete forslag til tiltak
for å styrke fastlegeordningen og gjøre den bærekraftig over tid.
Utvalget skal foreslå endringer i organisering og finansiering av
fastlegeordningen. Utvalget skal også foreslå tiltak som kan bidra
til redusert arbeidsbelastning og bedre bruk av ressursene i helsetjenesten.
Jeg vil komme
tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av ekspertutvalgets
rapport på egnet måte.
Den mest rettferdige
og beste helse- og omsorgstjenesten er den som fellesskapet leverer
i hele landet. Jeg har prioritert å styrke fastlegeordningen for
å sikre god tilgang til offentlige allmennlegetjenester over hele
landet heller enn å regulere etableringen av helprivate allmennlegetjenester
i denne omgangen.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Siden både statsråden
i sitt innlegg og Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sine merknader
omtaler budsjettet for 2023, tillater jeg meg å stille et par spørsmål
knyttet til nettopp det.
Det overrasket
nok mange at regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslår å
gå vekk fra dette knekkpunktet som gjør at fastlegene faktisk får
mer betalt for de første 1 000 pasientene de har på listen sin.
Det har vært et veldig viktig tiltak for å understøtte behovet for
å redusere listelengden for fastlegene. Tilbakemeldingen fra legene er
jo at de mener at dette har fungert godt og er med på å legge grunnlag
for at man faktisk får mer betalt for ikke å ha altfor lange lister,
som gjør at man får en mer normal arbeidsdag. Jeg kunne tenke meg
å spørre hva statsråden legger i å endre knekkpunktet?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi mener det er viktig
å styrke basisfinansieringen på en måte som gjør at fastlegene kan
ha en kortere liste, og hvor man kan se samlet på den belastningen
man har med tanke på sammensetningen av listen.
Jeg vil oppfordre
representanten Tone Wilhelmsen Trøen til å reise ut og besøke noen
fastlegekontor og danne seg et inntrykk av hvordan dette oppleves
for fastlegene. Jeg har besøkt fastlegekontor med fastleger som
har hatt korte, relativt arbeidskrevende lister. For dem utgjør
knekkpunktet ingen forskjell. Jeg har også besøkte fastleger med
lange lister som opplever at de har en forutsigbar og grei arbeidshverdag.
Det er viktig
for oss å sikre dem som trenger helsetjenesten mest, og vi reflekterer
den reelle arbeidsbyrden på en liste bedre gjennom å innføre vektede
kriterier.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg skal selvfølgelig
heve meg over den arrogansen som statsråden viser, og som impliserer
at det ikke er andre som er ute og besøker fastlegekontorer enn
statsråden selv. Det er veldig stor usikkerhet der ute om hva disse endringene
faktisk vil medføre. Sist jeg leste om det, var det i hvert fall
fire forskjellige utkast til innretning som Helsedirektoratet har
uttalt seg om.
Det jeg kunne
tenke meg spørre statsråden om i min neste replikk, er at Senterpartiets
helsepolitiske talsperson, Hans Inge Myrvold, uttalte at Senterpartiet
vil ha de 31 LIS-stillingene inn i statsbudsjettet igjen, og spørsmålet
mitt er da: Hva tenker statsråden om at Senterpartiet egentlig driver
forhandlinger på utsiden av regjeringen – på lik linje med SV?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke arrogant
å være ute og besøke fastlegene, som faktisk er helt avhengige av
at Stortinget nå gjør grep for å bedre deres arbeidshverdag. At
det kan oppfattes som arrogant, forstår jeg rett og slett ikke.
Vi er nødt til
å ha alle fastlegene med oss i det videre, både de som har korte,
tunge lister, de som har lange, håndterbare lister, de som har en
liste og ønsker å trappe ned, men som er avhengige av å få inn en
ALIS i praksisen sin. Det gjør vi gjennom å sikre den nasjonale ALIS-ordningen.
Det gjorde aldri Høyre i regjering. Nå gjør vi det – 200 mill. kr
sikrer en nasjonal ALIS-ordning, som er en veldig viktig inngang
til fastlegeyrket.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet sitter nå og forhandler med budsjettpartner SV
om statsbudsjettet. Vi er veldig glade for at SV støtter fastlegeleddet
i vårt forslag, og det tror jeg er bra for pasientene i Norge.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg tror nok at statsråden
forsto hva jeg mente. Det var statsråden som impliserte at jeg burde
reise ut og snakke med fastleger for å forstå situasjonen. Det har
jeg selvfølgelig gjort. Jeg har besøkt flere fastlegekontorer, både store
og små.
Det jeg gjerne
vil spørre om, er: Hvilken effekt, og da antakeligvis negativ effekt,
kan det få når regjeringen foreslår at man ikke som planlagt skal
opprette de 31 LIS1-stillingene, som regjeringen foreslo, og LIS1-stillingene,
som regjeringen foreslår i statsbudsjettet, og utsette det? Dette
er jo planlagt i sykehusene og planlagt i kommunene. Hvilken effekt
vil regjeringens forslag til statsbudsjett ha når det gjelder disse
31 LIS1-stillingene, som Senterpartiet gjerne vil ha inn igjen?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi behandler en sak
om fastlegeordningen, men jeg kommenterer gjerne sykehusbudsjettet,
som representanten Trøen spør om.
I sykehusbudsjettet
er det rom for 1 120 LIS1-stillinger. Jeg skulle gjerne ønske at
vi kunne ha lagt på plass full pott, det som Helsedirektoratet har
anbefalt for at vi skal være i tråd med opptrappingen til 1 150.
Sykehusbudsjettet
er stramt for neste år. I morges kunne SSB opplyse om at vi har
hatt en prisøkning det siste året på 7 pst. Det utgjør ganske store
penger for sykehusene, det handler om milliarder. Det at det blir
et stramt og krevende sykehusbudsjett, er helt sikkert, og nå vet
vi jo fortsatt ikke hvordan Høyre prioriterer helsekronene for neste
år.
Marian Hussein (SV) []: I innlegget sitt nevnte statsråden
at hun hadde prioritert fastlegeordningen og penger til det istedenfor
å regulere det private allmennlegemarkedet. Mitt spørsmål til statsråden blir:
Når vi har mangel på helsepersonell, en aldrende befolkning og en
helseulikhet, hvor de som bor i sentrale strøk, har lettere tilgang
på flere fagfolk enn de som bor i distriktene, er det ikke da riktig
å ha to tanker i hodet samtidig, sånn at man faktisk får regulert
den flukten som er fra det offentlige helsevesenet, og samtidig satse
på vår offentlige velferd?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg deler veldig representanten
Husseins bekymring for den flukten vi ser til lettbente helprivate
legetjenester.
Nå har vi prioritert
å styrke fastlegeordningen ved å styrke ALIS-ordningen, som skal
bidra til god rekruttering for dem som ønsker seg inn i fastlegeyrket,
og en sterkere basisfinansiering på kort sikt for at det skal bli lettere
å avlaste den enkelte fastlege med en listebelastning som er levelig.
Så har vi dette
ekspertutvalget, som er i arbeid, som også skal se på takstene.
Bruk av profesjonsnøytrale takster er jo en aktivitetsbasert del
av finansieringen, sånn at fastlegene kan avlastes med annet personell. Foreløpig
har vi ikke gjort noe arbeid med å regulere de helprivate, og det
må jeg være ærlig på når representanten spør meg, men jeg har ikke
avvist det på lengre sikt. Men dette er det grepet vi foreslår i
statsbudsjettet.
Marian Hussein (SV) []: Det er slik at de helprivate
allmennlegetjenestene er et marked uten regulering. I disse dager
kan man gå om bord i busser i Oslo og få beskjed om at det er dumt
å dra til legen hvis man har vondt i ryggen. Man kan heller få en
lege på besøk hjem. Det synes jeg er en alvorlig svikt i vårt helsevesen,
som er trent i å prioritere, og hvor vi skal bruke helsepersonell
til det som haster.
Derfor handler
jo politikk også om å prioritere, og om å gjøre det flertallet av
velgerne har gitt oss mandat til, som er å satse på offentlig velferd
og å begynne å regulere det private, sånn at vi ikke får et todelt
helsevesen, hvor folk i by og distrikt får ulik tilgang på helsetjenester.
Så jeg inviterer statsråden til faktisk å bruke det flertallet til
å satse mer på det offentlige helsevesenet.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen prioriterer
vår felles helsetjeneste. Budsjettpartner SV har støttet opp om
det i de forhandlingene vi har hatt, og jeg føler meg trygg på at
vi også skal komme godt ut av de forhandlingene som nå pågår.
Jeg er helt enig
med representanten Hussein i beskrivelsen av det helprivate helsemarkedet.
Helsetjenesten i Norge og bruk av offentlig utdannet helsepersonell
må basere seg på befolkningens behov for helsehjelp. Hvis vi snur
på det og lager en helsetjeneste som er avhengig av hvilke tilbud
man klarer å tilby, er vi på ville veier. Da vil vi ganske raskt
bruke ressursene våre feil.
Så her er jeg
helt enig med representanten, og det er viktig for meg å si at jeg
ikke avviser at dette er noe vi kan se på, men foreløpig har vi
valgt å styrke fastlegeordningen.
Seher Aydar (R) []: Det er en uvant øvelse for en
Rødt-representant å berømme en regjering så mye som jeg gjorde tidligere
i dag, og det er jeg veldig glad for å kunne gjøre. Men så er det
noe jeg ikke forstår i det regjeringen gjør, og det handler om risikojusteringen.
Helsedirektoratet sier i sin rapport at kunnskapsgrunnlaget ikke
er godt nok, og Legeforeningen har sagt at de tror at det kanskje
ikke er så treffsikkert. Alt i alt handler det egentlig om at det
er mange spørsmål og lite klarhet.
Jeg lurer litt
på: Hvordan skal det fungere? Hvor ofte skal man gjøre denne risikovurderingen
av lister? Hvem skal falle inn, og hvem skal falle ut? Hvorfor haster
man gjennom dette nå, når man trenger stabiliteten som økningen
i grunnstøtten egentlig representerer?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: I dag er basistilskuddet
et flatt tilskudd per capita, altså per navn som står på listen.
Det er ikke spesielt treffsikkert, og skal man ha en stor basisbevilgning
for å finansiere sin praksis, må man ha en lang liste. Det ønsker
vi å gjøre noe med. Vi ønsker å ha en liste hvor fastlegene beholder
listeansvaret – det er jo det som er gullet i fastlegeordningen,
at man kan følge opp pasientene sine over tid – og som gjør at de
har en arbeidsbelastning som er levelig.
Når det gjelder
å ha objektive kriterier i et inntektssystem: Det har vi når vi
finansierer andre helsetjenester også. Kommunene er finansiert ut
fra hvor mange eldre de har, hvor mange det er i barnehagealder,
osv. Så dette med objektive kriterier finnes det utredninger om,
og så skal vi bruke tiden fram til 1. mai på å føre en god dialog med
KS og Legeforeningen (presidenten klubber), som er avtalepartnere
i fastlegeordningen.
Presidenten
[]: Da går vi til neste, og jeg minner om at man
må svare innenfor tida.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Vi vet at det er
enda flere som er blitt uten fastleger etter at statsråden kom i
regjering. Vi vet også at mange fastleger har fått færre pasienter
på listene sine, noe som Kristelig Folkeparti og jeg synes er bra.
Men det har også resultert i at veldig mange kommuner må bruke firmaer, innleid
personell, for å dekke opp behovet til andre pasienter i sin kommune
– for jeg har nemlig også besøkt mange fastlegekontor. Det gjør
at kollegaer kan tjene flere tusen kroner i timen mer enn de som
har stått på over tid for å hjelpe pasientene, som har vært navet
for kommunen, navet for pasientene. Hvis vi ikke får til løsninger
fort, kan dette utvikle seg. Hva tenker statsråden, og hva vil statsråden
gjøre? For dette eskalerer fort.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg synes innlegget
til representanten Bollestad understreker alvoret i utfordringene,
og det haster. Nå legger vi inn ganske mye mer trykk i løpet av
ett år enn det Solberg-regjeringen gjorde på sine åtte år. Hvis
man vil gjøre et retorisk poeng av hvor mange som står uten fastlege
på min vakt, må man også klare å se i speilet og se hvor mange som
sto uten fastlege på egen vakt. Representanten Bollestad har også
vært statsråd. Vi ønsker å avvikle denne lønnsgaloppen, som vi ser
er veldig destruktiv, hvor kommunene må konkurrere om å sikre seg
fastleger. KS har vært veldig opptatt av at vi i større grad skal
likestille de ulike modellene, enten fastlønte leger, 8.2-avtaler eller
næringsmodellen, og derfor gjør vi det vi gjør med basisfinansieringen.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Camilla Maria Brekke (A) []: Gode velferdstjenester
i hele landet er avgjørende for å sikre en god hverdag for alle.
Å ha en fastlege som kjenner ens behov og ens historie er med på
å sikre brukerne mer trygghet, samtidig som det avlaster sykehusene
våre. Mangelen på fastleger er et nasjonalt problem, og i min egen
hjemkommune, Holmestrand, er det også knapphet på listene.
Jeg er glad for
at regjeringen tar ansvar og fremmer en historisk satsing på fastlegeordningen,
for dette er med på å gjøre ordningen mer bærekraftig. Det er også med
på å motvirke ytterligere privatisering og en utvikling der lommeboka
gir raskere hjelp.
Fastlegeordningen
er grunnmuren i vårt helsevesen. Budsjettet prioriterer vår felles
helse og er kraftig på å løse den mangelen vi har. Alle fortjener
et likeverdig helsetilbud, og regjeringen er tydelig i sitt mål:
Alle innbyggere skal ha en fastlege å gå til.
Votering, sjå tysdag 15. november
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Da tar vi en pause
i forhandlingene, og det ringes til votering.