Presidenten
[]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tove Elise Madland (A) [] (ordførar for saka): Først
vil eg takke komiteen for arbeidet med Dokument 8-forslaget om like
konkurransevilkår for servicehandelsnæringa. Bakgrunnen for saka
er at regjeringa blir bedt om at kommunane kan innvilge søknader
om salsbevilling for alkoholhaldig drikke i klasse 1, òg når søknaden
kjem frå ein servicehandelsbedrift.
Det er eit stort
fleirtal i komiteen som ikkje ønskjer å støtte opp om dette forslaget.
Det er elles kome inn fire skriftlege innspel i saka, frå Circle K
Norge AS, St1 Norge AS, Best Stasjon AS og Virke Servicehandel.
Alle fire er positive til forslaget.
Eg reknar med
at dei andre partigruppene gjer greie for sitt syn i saka.
Alkoholhaldige
drikkevarer er ikkje varer på lik linje med andre varer som blir
selde i daglegvarebransjen. Det er strengt regulert kven som kan
selje alkohol. Alkohol kan gje skadar og problem for den som drikk,
og for pårørande, arbeidsliv og samfunn. Alkoholforskriften § 3-4
har fastsett forbod mot å gje salsbevilling for alkoholhaldig drikke
til bensinstasjonar og kioskar. Regelverket har til hensikt å avgrense
tilgjenget til alkohol, òg ved å avgrense antalet utsalsstader.
For regjeringa
er det viktig å vidareføre ein restriktiv alkoholpolitikk. Dette
er òg tydeleg nedfelt i Hurdalsplattforma. Å avgrense tilgjenget
til alkoholhaldig drikke er eit verkemiddel for å avgrense totalforbruket
av alkohol i befolkninga.
Eg er glad for
at fleirtalet støttar vårt syn, at ein opprettheld dei verkemidla
som avgrensar tilgjenget. Ved å opne opp for sal av alkoholhaldig
drikke frå servicehandelsnæringa oppnår ein nemleg det motsette,
å auke tilgjenget. Noreg har som målsetting å redusere skadeleg alkoholkonsum
med 10 pst. innan 2025. Alkohol er det mest utbreidde rusmiddelet
i Noreg. For mange er det ei kjelde til nyting og glede, men dessverre
veit me at alkoholforbruk er ein viktig risikofaktor for tap av
leveår i befolkninga. Alkohol og for høgt forbruk rammar òg ikkje
minst barna, som opplever at foreldre og andre vaksne har eit altfor
høgt inntak av alkohol.
Når totalkonsumet
og tilgjenget av alkohol aukar, vil òg omfanget av helseproblem
og andre problem auke. Difor står me fast på ein ansvarleg, restriktiv
og solidarisk alkoholpolitikk.
Erlend Svardal Bøe (H) []: Kiosker og bensinstasjoner
har en viktig rolle i samfunnet vårt, og spesielt i mange distriktssamfunn,
slik det også blir framhevet i forslaget som vi behandler. Flere
steder fungerer også kiosker og bensinstasjoner som dagligvarebutikker,
med et større vareutvalg.
Å åpne opp for
at kiosker og bensinstasjoner skal få salgsbevilling for alkoholholdige
drikker opp til 4,7 volumprosent alkohol, vil være med og øke tilgjengeligheten
til alkohol i samfunnet. Det vil også være med på å etablere en
rekke nye utsalgssteder for alkohol, som ikke bare begrenser seg
til distriktssamfunn med kiosker og bensinstasjoner som fungerer
som dagligvarebutikker, men også til andre større områder.
Høyre støtter
ikke det forslaget og mener at vi må begrense skadevirkningene av
alkohol – og det gjør vi ikke ved å øke tilgjengeligheten.
Det er også viktig
å presisere, som statsråden gjør i sin vurdering av forslaget i
sitt brev til Stortinget, at kommunene som bevilgende myndighet
må foreta en helhetsvurdering av det enkelte utsalgsstedets karakter ved
behandling av en søknad om salgsbevilling av alkohol opptil 4,7 volumprosent,
altså gruppe 1 i alkoholloven. Det kommer også fram i rundskrivet
fra Helsedirektoratet om alkoholforskriften, så den muligheten ligger der
allerede.
I løpet av saksgangen
og basert på høringsinnspillene er det fremmet et nytt forslag i
saken, der man ber regjeringen utrede om servicehandelen kan konkurrere på
like vilkår, men at det ikke skal føre til økt tilgjengelighet av
alkohol. Det er heller ikke et forslag som Høyre støtter når vi
setter som premiss – vi er imot forslag nr. 1 – at det ikke er like
vilkår rundt det. Så Høyre kommer ikke til å støtte de to forslagene
som er fremmet i saken, og ikke forslaget i sin helhet.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Lågare forbruk
av alkohol og andre rusmiddel i befolkninga kan gje ein betydeleg
folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikskap i helse.
Alkohol- og narkotikabruk er blant dei viktigaste risikofaktorane
for helsetap og tidleg død i befolkninga.
Den norske alkoholpolitikken
har vore velfungerande. Føremålet med lovverket har vore å avgrense
dei individuelle og samfunnsmessige skadane som alkoholforbruk kan
medføre. Det er ingen hemmelegheit kor store skadar alkohol og andre
rusmiddel kan påføre både kvar og ein av oss og samfunnet i det
heile. Dei konsekvensane kjenner me nok alle til.
Tilgjenge heng
saman med forbruk. Enkelt forklart vil auka tilgjenge skape eit
auka forbruk, som kan resultere i eit risikofylt forbruk – og igjen
til helseskadar og sosiale skadar. Regelverket har i dag til hensikt
å avgrense tilgjenget.
Senterpartiet
vil vidareføre ein restriktiv alkoholpolitikk. Det er for å avgrense
tilgjenget til alkoholhaldige drikkar, og slik avgrense totalforbruket.
Me røystar difor imot dette forslaget.
Thorleif Fluer Vikre (FrP) []: Kiosker og bensinstasjoner
er viktige arbeidsplasser. De gir mange unge deres første jobb,
og de er viktige sosiale møteplasser i lokalsamfunn. Og i et samfunn
som blir stadig mer teoretisk, heier jeg faktisk på alle de fysiske
arbeidsplassene som man kan få innenfor handelen.
Kiosker og bensinstasjoner
over hele landet har ett ønske i denne saken – å kunne konkurrere
på like vilkår. Det er det denne saken handler om. Den handler ikke om
alkoholpolitikk i seg selv. Den handler om to aktører som ønsker
seg de samme kundene, og som skal konkurrere på like vilkår. Bensinstasjoner
er ikke de samme som de var, akkurat som dagligvarehandelen ikke
er den samme som den var før. Nå finner man til og med døgnåpne
dagligvarebutikker. Likevel velger man å tviholde på et utdatert
regelverk.
Jeg lurer fortsatt
på: Hva er det som skiller en dagligvarebutikk med drivstoff, eller
lading for den saks skyld, fra en bensinstasjon med et bredt dagligvareutvalg? Hvorfor
kan en dagligvarehandel sette opp en drivstoffpumpe eller en ladestasjon
uten at dette får konsekvenser for salgsbevillingen? Var det intensjonen
da man lagde regelverket?
Det er verdt
å merke seg at norske bensinstasjonseiere ikke ber om at konkurrentene
skal miste noen rettigheter. De ønsker bare å konkurrere på like
vilkår. Bransjen ber ikke om frislipp på alkoholsalg. De ber ikke
om å selge alkohol til alle døgnets tider. De ber om retten til å
søke kommunen om salgsbevilling. De har bedt om å få forholde seg
til akkurat de samme strenge reglene som dagligvarebransjen gjør.
De har bedt om å få tilby et fullverdig dagligvareutvalg.
Kanskje det største
sjokket i denne saken er at man ikke en gang ser ut til å være åpen
for en utredning. Det virker som om representantene ikke har lest
innspillene eller merknadene. Fremskrittspartiet har etter innspill fra
bransjen foreslått følgende:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan servicehandelen kan konkurrere på like vilkår med dagligvarehandelen
uten at det fører til økt tilgjengelighet av alkohol.»
Legg merke til
«uten at det fører til økt tilgjengelighet». Dette er ikke Fremskrittspartiets
primære standpunkt. Vi mener at dette klarer faktisk lokalpolitikerne å
avgjøre utmerket på egen hånd, men vi ønsker å lytte til bransjen
og ta saken et steg videre. Det er særlig rart hvis flertallet sier
nei til dette når begrunnelsen for ikke å støtte vårt primærforslag
er at man ikke ønsker økt tilgjengelighet.
Jeg skjønner
at bransjen er skuffet, jeg skjønner at forhandlerne og franchisetakerne
rundt omkring i Norge er skuffet.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten
[]: Da har representanten Thorleif Fluer Vikre tatt
opp Fremskrittspartiets forslag.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg hørte at foregående
representant sa at dette handler først og fremst om arbeidsplasser,
men det er nå engang helsekomiteen som behandler saken, og da skulle
jeg tro det handlet om forbruk og eventuelt avhengighet.
Nå har vi i den
foregående saken nettopp diskutert mangel på helsepersonell, vi
har diskutert utfordringer i kommunene med fastlegeordningen, og
vi har diskutert og hørt fortalt hvilke køer det er i akuttmottak
på sykehus.
Jeg er ikke i
tvil om at de som sliter med en alkoholutfordring, skal få helsehjelp
både i kommuner og i sykehus. Samtidig må vi gjøre det vi kan for
å hindre at det blir flere som får et økt alkoholforbruk, både av
hensyn til den enkelte og av hensyn til familiene. Hvis man har levd
rundt dem som har et økt alkoholforbruk, vet man at det er veldig
mange andre rundt. I tillegg handler det om at vi har et helsevesen
som også sliter.
Vi vet at økt
tilgjengelighet og økt forbruk også gir økte helseplager. Derfor
er Kristelig Folkeparti veldig takknemlig for den tydeligheten som
regjeringen har i Hurdalsplattformen, der de sier at de ønsker å
redusere alkoholforbruket. Vi har også i fellesskap sagt at vi ønsker
å redusere forbruket av alkohol blant den norske befolkningen. Det
er ikke for å være kjipe, det er faktisk for å få bedre helse. Vi
går snart inn i en høytid da vi vet at fryktelig mange unger – opp
mot 110 000 unger – gruer seg til jul nettopp på grunn av dette.
Derfor er det soleklart at Kristelig Folkeparti står ved det som
komiteen innstiller, og stemmer imot forslagene fra Fremskrittspartiet.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Alkoholholdig drikk
er ingen ordinær vare. Den kan derfor ikke sidestilles med andre
varer som selges i dagligvarebransjen. Det er strengt regulert hvem
som skal kunne selge alkohol, og bakgrunnen for det er at alkohol
kan medføre skader og problemer for den som drikker, pårørende og andre
tredjepersoner, arbeidslivet og samfunnet.
Formålet bak
alkoholregelverket er i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige
og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Begrenser vi
bruken av alkohol i samfunnet, begrenser vi også det totale omfanget
av skader og problemer som følge av alkoholbruk.
Et svært effektivt
virkemiddel for å begrense bruken av alkohol, og dermed skadevirkningene,
er å begrense tilgjengeligheten til alkohol. Det er det forbudet
mot salg av alkoholholdig drikk fra servicehandelsbedrifter, som
bensinstasjoner og kiosker, handler om.
Forbudet er et
viktig virkemiddel for å begrense tilgjengeligheten av alkohol.
Dersom man skal tillate at kommunene kan si ja til søknader om salgsbevilling
for alkoholholdig drikk når søknaden kommer fra servicehandelsbedrifter,
vil man bidra til å øke tilgjengeligheten av alkohol, og det vil
bli mange flere utsalgssteder for alkohol. Det er ikke i tråd med
formålet om å begrense totalforbruket. Det harmonerer heller ikke
med regjeringens mål om å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk,
som er slått fast i Hurdalsplattformen.
Etter mitt syn
er det nødvendig å holde fast på forbudet mot salg av alkoholholdig
drikk på bensinstasjoner og kiosker. Det er nødvendig å begrense
tilgjengeligheten av alkohol. Jeg vil på den bakgrunn anbefale Stortinget
ikke å vedta dette forslaget. Forslaget vil svekke et viktig virkemiddel
for å begrense forekomsten av alkoholrelaterte skader, problemer
og uhelse.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, sjå tysdag 15. november