Presidenten
[]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Kristine Linnestad (H) [] (ordfører for saken):
Først vil jeg få takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken
og for at det er en enstemmig komité som står bak tilrådingen.
Det er en høyaktuell
proposisjon og innstilling som legges fram for Stortinget i dag.
Det er ikke mer enn et par dager siden innbyggere på Vestlandet
fikk kjenne på naturkreftene og var utsatt for kraftig nedbør som
medførte oversvømmelser og store skader på hus og eiendommer. Regjeringen
Solberg startet dette arbeidet gjennom en NOU i 2015–2016, og jeg
er glad for at regjeringen Støre på denne måten følger opp dette
arbeidet og bygger denne proposisjonen på et høringsnotat lagt ut
i mars 2020.
Nedbør gir overvann,
og overvannet er en del av vannets naturlige kretsløp. Det er likevel
ingen tvil om at nedbørsmengdene øker, både i mengde og i intensitet. Det
er særlig akutt styrtregn og brå snøsmelting i områder med tette
flater, dvs. nedbygde arealer, som skaper store utfordringer. Vi
hører og leser stadig om oversvømmelser, vannfylte kjellere, utglidninger
av veier og jernbanestrekninger og ikke minst ras. Ifølge Kommunal-
og distriktsdepartementet koster skader fra overvann samfunnet mellom
3,3 mrd. kr og 5,8 mrd. kr årlig.
De foreslåtte
endringene vil kunne gi et godt grunnlag for å håndtere overvann
og overvannsløsninger framover, både blågrønne og blågrå løsninger,
og lovendringen vil kunne bidra til at store skader på infrastruktur
og eiendommer forebygges. Komiteen påpeker at lovendringene vil
gi kommunene større handlingsrom og flere virkemidler til å forebygge
skader på infrastruktur og eiendommer, offentlige som private.
En samlet komité
viser til høringsinnspill som påpeker at den enkelte huseier og
eiendomsbesitter blir pålagt større ansvar for overvann og overvannshåndtering
på egen eiendom, og at dette kan få økonomiske konsekvenser for
den enkelte grunneier. Gjennom lovendringen vil kommunene kunne
kreve at grunneiere og festere gjør utbedringer på egen eiendom
for å hindre vannskader. Gjennom denne lovendringen vil Stortinget
flytte vedtakskompetansen i forbindelse med ekspropriasjonen fra
statsforvalteren til det enkelte kommunestyre. Det vil si at et
vedtak om ekspropriasjon blir flyttet nærmere innbyggeren og den
som har gummistøvlene på.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Disse lovforslagene
er lover for framtiden. De siste årene har vi fått en villere og
våtere natur. God og helhetlig planlegging som tar hensyn til dagens
og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et
klimatilpasset samfunn. I dette arbeidet har kommunene et særlig
stort ansvar for å fatte gode vedtak som gir innbyggerne trygghet
og forutsigbarhet.
Med klimaendringene
blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere.
Dette gjelder spesielt for byer, hvor store deler av arealet gjerne
er bebygd med bolig- og næringsbygg, veier, parkeringsplasser osv. Tette
overflater som ikke lar vannet nå det underliggende jordsmonnet,
men sender det videre langs overflaten, øker faren for flomdannelse.
Endringsforslagene
i denne loven gir kommunene hjemler til å kunne kreve tiltak for
håndtering av overvann, både ved nybygging og på eiendommer som
er helt eller delvis utbygd. Målet med forslagene er å forebygge
skader på byggverk og å utnytte overvann som ressurs. De foreslåtte
endringene gir kommunene et større handlingsrom og flere virkemidler
til å forebygge store skader på infrastruktur og eiendommer i forbindelse
med større og mer intense nedbørsmengder.
Den enkelte huseier
og eiendomsbesitter blir pålagt et større ansvar for overvannshåndtering,
og vi må være oppmerksomme på at dette kan få økonomiske konsekvenser
det kan være utfordrende å se rekkevidden av. Det er derfor greit
å vise til to poeng i det nye lovforslaget, i § 31-14:
«Pålegget skal kunne gjennomføres
uten uforholdsmessig stor kostnad.
Eieren eller festeren skal varsles
etter § 32-2 før det gis pålegg etter første ledd. Kommunen skal
ved utferdigelse av pålegget fastsette en frist for oppfyllelse.»
Kari Mette Prestrud (Sp) []: Klimaendringene, med
større og mer intense nedbørsmengder kombinert med fortetting og
mye mer asfalt, gjør at overvann enkelte steder har blitt en utfordring.
Utfordringen medfører store kostnader for samfunnet. Det er faktisk
snakk om skader for flere milliarder kroner i året som følge av
overvannsproblematikk. Jeg er derfor glad for at vi får denne proposisjonen
til behandling. Lovforslaget gir kommunene hjemmel til å kunne kreve
at tiltak mot overvann gjennomføres, både ved nybygg og på eiendommer
som helt eller delvis er utbygd.
Forebygging er
erfaringsmessig langt mindre kostbart enn å reparere skadene i ettertid.
Derfor er det viktig med forebyggende arbeid, også mot skader på
byggverk. Vi må om mulig få på plass ordninger som i stedet utnytter
overvann som en ressurs. I stedet for rør kan det være en løsning
med åpne bekker, dammer og grøntområder. Dette kan gi et område
et godt estetisk løft.
Jeg er glad for
at en samlet komité er enig om at de foreslåtte endringene i plan-
og bygningsloven gir et godt grunnlag for å håndtere overvann i
framtiden. Samtidig er det viktig å påpeke at den enkelte huseier
og eiendomsbesitter blir pålagt et større ansvar for overvannshåndteringen.
Dette kan få økonomiske konsekvenser.
For oss lovgivere
kan det være utfordrende å se rekkevidden av de økonomiske konsekvensene
dette kan få, særlig for eksisterende eiendommer. Det kan eksempelvis
være fordi man ikke var klar over problematikken med overvann da
man kjøpte eiendommen, eller fordi man i en krevende økonomisk situasjon
framover ikke har muligheten til å øke huslånet for å finansiere
en anbefalt overvannsløsning. Dette kan være grunn til bekymring,
så vi vil følge nøye med på hvilke konsekvenser denne lovendringen
vil få. Dette vil vi gjerne ha tilbakemelding på for eventuelt å
vurdere behov for nødvendige justeringer.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Regjeringa tek klimautfordringane
og konsekvensane av dei på alvor. Skadar på grunn av overvatn kostar
samfunnet mellom 3 mrd. kr og 6 mrd. kr kvart år. Det gjer at vi
må tenkje nytt og finne nye løysingar for å handtere overvatn.
Regjeringa ønskjer
blågrøne løysingar i byar og tettstader. I staden for røyr, som
ofte ikkje klarer å ta unna alt overvatn, er det betre med opne
bekkar, dammar og grøntområde. Slike løysingar gjev eit område òg
eit estetisk løft. Området kan t.d. nyttast til bading og rekreasjon.
Førebygging er langt mindre kostbart enn å reparere skadane frå
overvatn i ettertid. Regjeringa føreslår difor endringar i fleire
føresegner i plan- og bygningslova som gjev kommunane betre verkemiddel
for tiltak mot overvatn.
Eg er glad for
at komiteen meiner at dei føreslegne endringane i plan- og bygningslova
gjev eit godt grunnlag for å handtere overvatn i framtida. Forslaga
gjev kommunane eit større handlingsrom og fleire verkemiddel til
å førebyggje mot skadar på infrastruktur og eigedom. Kommunane får
heimlar for å kunne krevje at private gjennomfører tiltak for å
handtere overvatn både ved nybygging og på eigedomar som heilt eller
delvis er utbygde. Målet med forslaga er betre førebygging mot skadar
på byggverk, å sikre helse og miljø og å utnytte overvatn som ressurs.
For nye byggjetiltak
føreslår regjeringa at kommunane kan krevje at dei som byggjer nytt,
òg må byggje offentlege blågrøne overvassløysingar. I dag kan kommunane
berre krevje at det skal leggjast overvassrøyr. Slike blågrøne overvassløysingar
kan f.eks. vere opne bekkar, dammar og grøntområde. Andre blågrøne
løysingar kan vere grøne tak, regnbed og parkeringsanlegg med permeable
flater o.l.
Regjeringa føreslår
òg ein heimel som gjer det mogleg for kommunane å krevje at det
vert opparbeidd overvasstiltak i heilt eller delvis utbygde område.
Pålegg kan gjevast for å avverje fare for skade eller vesentleg ulempe
ved overvatn. Pålegget kan ikkje vere meir omfattande enn det som
er naudsynt.
Kommunane skal
ikkje føreslå konkrete overvasstiltak, men den enkelte grunneigar
eller festar kan påleggjast å handtere overvatn med ein viss nedbørsintensitet.
Eksempel på tiltak frå grunneigar eller festar kan vere å setje
opp tønner for oppsamling av vatn frå tak. Overvasstiltaka skal
berre handtere det auka overvatnet som følgjer av busetnaden på
eigedomen, noko som for dei fleste privatpersonar inneber at overvasstiltaka
vert relativt avgrensa i storleik. Samtidig vil dei grunneigarane
som opplever eller risikerer å oppleve kostnader som følgje av at
det renn overvatn frå andre sin eigedom, få reduserte kostnader.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, sjå voteringskapittel