Erna Solberg (H) [10:03:44]: Hvis jeg forstår statsministerens svar, er det altså overraskende. Det betyr at man kan stille spørsmål ved hva regjeringen har gjort av utredninger på bakgrunn av sitt eget budsjetts virkning i privat sektor, for det er jo ikke sånn at det er optimisme i kraftbransjen. Man stopper nå utbygging av kraftanlegg på kraftanlegg som skal bidra til å gjøre balansen bedre. Det er heller ikke optimisme i den næringen som er en av våre største eksportnæringer for fremtiden, nemlig oppdrettsnæringen. Tvert imot skrinlegger man nå prosjekter en masse. Og det er ikke optimisme i mange av de kunnskapsbedriftene som nå opplever at man målrettet skattlegger alle bedrifter som er kompetanseavhengige, ved å øke beskatningen på arbeidsgiveravgiften.

Mitt spørsmål til regjeringen er derfor: Når man ikke har vurdert og sett disse konsekvensene, i hvilken grad er man da villig til å se at politisk risiko, som man nå har bidratt til, kommer til å medføre dårligere velferd fremover?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:04:50]: Vi har hatt ekstraordinært høye kraftinntekter til selskapene som driver med kraft. Det er rettferdig at noe av det samles inn og fordeles rettferdig i samfunnet. Det har regjeringen gjort. Fortsatt vil det være lønnsomt og interessant å investere i kraft i Norge, enten det handler om vannkraft, vindkraft på land eller vindkraft til havs. Norge kommer til å trenge mer energi. Det er en spennende framtidsnæring. Grunnrenteskatt betyr at investeringer er lønnsomme før og etter skatt, og staten skal være med på det.

Når det gjelder oppdrett, tar denne regjeringen et historisk ansvar med å innføre grunnrente. Hva er grunnrente? Jo, det er at man betaler leie av grunnen, som er fellesskapets utgangspunkt for at vi fordeler de inntektene. Fortsatt vil det være lønnsomt å drive oppdrett i Norge, lønnsomt å investere og lønnsomt å ansette folk i den bransjen.

Regjeringen tar dette ansvaret, og det kommer til å skape nye muligheter, samtidig som vi tar vare på fellesskapet og velferdsstaten, som vi sammen må finansiere.

Erna Solberg (H) [10:05:48]: Når regjeringen er overrasket over virkningen av sitt eget opplegg, burde man kanskje reflektere over om det er grunnlag for å tenke annerledes, for nå får det altså konsekvenser, f.eks. innenfor den delen av kraftbransjen som har jobbet mye de siste årene, vindkraftbransjen. Det meldes om at vindkraftverk som allerede er bygd, kan komme til å gå konkurs, og at langsiktige kraftavtaler for industrien, eksport som vi også lever av, kan ryke. Det er ikke vurdert. Et grunnrenteskattesystem forutsetter et nøytralt system. Ingen av de grunnrenteforslagene regjeringen har lagt frem, er nøytrale, sånn som de er utformet, fordi de er dårlig utredet.

Vi har over lang tid bygd opp en oppdrettsnæring ved å være en konsekvent leverandør i markedene. Nå faller altså markedsarbeidet i fisk, rett og slett, ved at man ikke lenger kan ta risikoen med å inngå langsiktige kontrakter. Ser regjeringen noe grunnlag for å endre dette?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:06:56]: Noe som er overraskende for meg, er å høre Høyre og store deler av oppdrettsnæringen nå si at det er rimelig å betale mer skatt, betydelig mer skatt, det er man villig til, men man kan diskutere formen. Det hørte vi ikke for et halvt år siden og ett år siden, det hørte vi ikke da Erna Solberg la hele utredningen om grunnrente i skuffen. Vi har hentet den fram, forbedret den og lagt den fram for å få en rettferdig beskatning.

Jeg er ikke overrasket over at deler av næringen går til kamp mot den, men vi skal stå i det. Det blir grunnrente på havbruk. Det er på høring, og i beste norske tradisjon lytter vi til høringen.

På fredag er det et møte mellom finansministeren og fiskeriministeren og de største aktørene i næringen. Det tror jeg kommer til å oppklare en del ting. Og fordi det er en god tradisjon for det, skal vi sørge for at det framlegget som kommer til Stortinget, er et godt gjennomarbeidet framlegg, og jeg håper på så bred oppslutning om det som mulig.

Det er muligheter og interesse for langvarige investeringer i kraft – langvarige investeringer i det som er Norges fortrinn. Vi skal bidra til lave og stabile priser på kraft, og det har Norge alle forutsetninger for.

Erna Solberg (H) [10:08:00]: Det vi har en lang norsk tradisjon for, er å skjønne at næringslivet trenger forutsigbarhet, og at vi derfor må vurdere den politiske risikoen ved endrede skatte- og rammebetingelser. Derfor satte den forrige regjeringen ned et skatteutvalg som skal levere innstilling til jul, som nettopp skal se på alle disse delene av næringsbeskatningen og følge den norske modellen for høringer, den norske modellen for å gjennomføre ting og å se ting i en helhet.

Det regjeringen har introdusert, er en stor grad av politisk risiko. La meg ta et eksempel. Jeg har nettopp vært med i delegasjonen fra Stortinget til Asia om hvordan grunnrenteskatteopplegget nå fungerer. Der sitter altså Mowi sin salgsrepresentant i Japan nesten med tårer i øynene og sier: Jeg vet ikke hvem jeg skal selge fisk til her, når jeg ikke kan ha langsiktige kontrakter. Derfor ødelegger det også for produksjonen i Norge. Det som skjer nå, er at det markedsarbeidet vi over lang tid har bygd opp, ødelegges på kort sikt. Vil regjeringen vurdere å endre normprissystemet nå, slik at vi faktisk ikke ødelegger våre egne opparbeidede markeder?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:09:06]: Det som er helt sikkert, er at hvis vi følger Høyres råd og skal bruke hele 2024 på drøfting og seminar om hva slags skatt man skal ha, da blir det usikkerhet. Da blir det betydelig spill i alle retninger. – Dette er på høring. Vi kommer til å ta de innspillene med oss.

Hvis vi går til normpris – la meg si det på denne måten: Vi skal sørge for et system som verdsetter fisken ut fra hva den er verdt: kvaliteten den har, størrelsen den har. Igjen: Det møtet vi skal ha på fredag mellom finansministeren og næringen, kommer til å oppklare en god del rundt det.

Jeg ser at i den perioden dette diskuteres, oppstår det usikkerhet. Men jeg er faktisk ikke redd for at forbrukerne i Japan og i Asia skal mangle norsk fisk i framtiden. De etterspør den fisken, den produseres, den er lønnsom å investere i, og den kommer til å være lønnsom å investere i framover. Men nå innfører vi det vi ikke har hatt mot og kraft til å gjøre til nå, nemlig grunnrente også her, som vi har for oljen og gassen. Den etterspørres, den produseres, den er lønnsom. Vi kommer til å få det til, og det kommer til å skje på en god måte, for alle dem som både investerer, er bedriftseiere og jobber i næringen.

Erna Solberg (H) [10:10:10]: Hvis jeg hører riktig, sier statsministeren at på fredag kommer Arbeiderpartiet til å gå inn på det forslaget som vi fra flere partier har fremmet i Stortinget om å endre på normprissystemet. Det vil i så fall være bra, og da skal han få honnør fra meg, for det er ikke sånn at vi ikke har konkurrenter. Allerede nå forteller vår fiskeriutsending i Japan at de arrangerer turer til Chile for å selge fisken, altså for å selge mer chilensk laks, fordi man kan ha stabile priser.

Markedet til forbrukere forutsetter at man samarbeider med dagligvarekjedene, som ikke kan basere seg på et spotprismarked, men må ha langsiktighet. Det er så rart å høre en regjering som har jobbet for fastpriser i kraftnæringen, kanskje det enkleste grunnrentebeskatningssystemet vi kan ha, nå jobber for det på et mye mer komplisert område med helt andre typer markeder og tviholder på at vi ikke skal ha det. Dette er på vei til å dra bena ut under mye av markedsarbeidet. En regjering som har ambisjoner om å sørge for mer eksport, burde tenkt annerledes. Kan statsministeren bekrefte at det betyr at man endrer opplegget på fredag?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:17]: I god norsk tradisjon har vi dialog med næringen. Dette forslaget er på høring. Det er i god norsk tradisjon.

Nå blir det et møte mellom finansministeren og fiskeriministeren og de største aktørene. De største aktørene hadde et overskudd på 18 mrd. kr og tok ut 7,2 mrd. kr i utbytte. Det er rimelig med mer beskatning. Det erkjenner nå også Høyre. Det gjorde de ikke før; de la det i skuffen og hadde ikke kraft til å gjennomføre det. Nå kommer det, og det kommer gjennom en grundig høring, og da skal vi lande på rimelige løsninger. Da skal Erna Solberg stå og si: Ja, dette var rimelig avveid, det traff godt. Det er det som er målet. Men målet er også at fellesskapet, og det som er felles velferd i Norge, også skal ha en større del av andelen når vi leier ut og bruker fellesarealer, som våre fjorder og våre hav er – fortsatt lønnsom næring, men fortsatt et godt bidrag til spleiselaget.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:12:25]: Regjeringen og særlig finansministeren har på inn- og utpust i høst snakket om spill, om en såkalt lakselobby, og om at det er kapitalsterke krefter som nå reiser seg mot regjeringen. Sannheten er at det er helt vanlige folk som reiser seg mot regjeringen. Det finnes riktignok en del lakseoppdrettere i dette landet, men ikke nok til at de alene skal få regjeringspartiene ned til rundt 20 pst. oppslutning til sammen.

En av disse helt vanlige er hovedtillitsvalgt for NNN i Salmar, Hans Stølan. Han er tidligere Arbeiderparti-ordfører på Frøya – nå medlem i Senterpartiet. Han sier rett ut at forslaget fra regjeringen er «et makkverk av et venstrehåndsarbeid», og at han synes det er ille når fagforeninger, ansatte og selskaper blir beskyldt for «narrespill».

Tror statsministeren at det som nå foregår, er et narrespill, eller kan det være at investeringsfrys og permitteringer er en direkte konsekvens av det Stølan kaller «et makkverk av et venstrehåndsarbeid»?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:26]: Dette er et gjennomarbeidet forslag, basert på en stor utredning som den regjeringen Bjørnstad støttet, la i skuffen. Det er forbedret og sendt ut på høring for at vi nå omsider skal gjøre det som er riktig, nemlig å innføre en grunnrente på havbruk. Det er en ekstremt lønnsom næring, mange ganger mer enn industrien, og da er det rimelig at fellesskapet får noe tilbake. Det er godt for dem som jobber i bedriftene, for lokalsamfunnene som de kommer fra, og også for lokalsamfunn som ikke har oppdrett, men som skal få en del av den totale verdiskapingen.

Jeg skjønner at de som jobber i en bedrift som truer med å permittere de ansatte, enten det er på grunn av sesongvariasjoner eller andre forhold, er kritiske og urolige for det. Det skjedde permitteringer også i fjor, da det ikke var et forslag om denne grunnrenteskatten, og det skjer i år – jeg skal ikke spekulere i motivene. Men jeg har tro på at gjennom den prosessen vi har lagt med en høring, hvor vi hører på innspillene, vi tilpasser etter det vi får, skal få et godt tilpasset opplegg som fortsatt sikrer trygge arbeidsplasser, høy verdiskaping og gode lokalsamfunn langs kysten.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:14:32]: Problemet er at det hersker full forvirring om hva som faktisk skal gjelde fra 1. januar, når skatten innføres. Vedum sa på Dagsrevyen i forgårs at skatten skal baseres på faktiske inntekter, men det er stikk motsatt av hva som står i høringsnotatet.

En annen sak som skaper forvirring, er hvem som skal sitte igjen med pengene denne skatten bringer inn. De som så pressekonferansen på Blaafarveværket i september, og som har fulgt debatten senere, har fått inntrykk av at det er vertskommunene som skal sitte igjen med pengene. I går ble det imidlertid kjent at Oslo kommune kommer til å sitte igjen med mest, omtrent 200 mill. kr, uten å ha en eneste merd eller en eneste vindmølle.

Tror statsministeren at det oppfattes som rettferdig på Frøya, på Senja, på Skjervøy, på Bømlo eller i Alta at en kommune som ikke har avsatt en eneste kvadratmeter areal verken til laks eller vindkraft, kommer ut som den store vinneren?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:15:31]: Jeg skjønner at noen har interesse av å skape full forvirring rundt dette. Det er en velkjent strategi: skape forvirring for å skape usikkerhet, skape press, ønske å få ting lagt bort. Det kommer ikke til å skje.

Hvem skal sitte igjen med dette? Vi skal ha en fordeling hvor vertskommunene kommer bedre ut. Det er helt klart, og det er målet. Gjennom de ulike ordningene er det der det skal være. Ellers er det satsing på en femti-femti-fordeling mellom det som går til kommunene, og det som går til fellesskapet i stort.

Stange kommune i Innlandet har ikke oppdrett, har ikke olje og gass, har ikke vannkraft – men de har eldre. Derfor skal vi sørge for at det er inntekter til fellesskapet som også fordeles på den måten, der hvor innbyggere bor, der hvor det er behov for velferd, og denne skatten bidrar til at vi styrker de inntektene. Det er en politisk oppgave å finansiere velferdsstaten framover. Den kan ikke finansieres rett fra oljefondet, som Sivert Bjørnstad ønsker. Den må finansieres gjennom arbeid og verdiskaping, også fra denne sektoren.

Bård Hoksrud (FrP) [10:20:33]: Grunnprinsippet til Fremskrittspartiet er at vi ønsker at folk skal få hjelp uavhengig av hvem de får den av, og at det er offentlige som betaler. Det hjelper ikke å nedsette utvalg.

I sist uke var det høring om fritt behandlingsvalg i helsekomiteen. Da sa lege Lars K. Gullestad ved Colosseumklinikken at pasienter vil dø dersom fjerning av fritt behandlingsvalg gjennomføres slik regjeringen legger opp til. Hos flere av pasientene som kommer til Colosseumsklinikken gjennom fritt behandlingsvalg, blir det avdekket magekreft. Mens det statlig finansierte private tilbudet har kortere ventetid, må man i det offentlige stå i kø i inntil 67 uker, altså i over ett år. Med regjeringens politikk blir pasienter heller plassert i helsekø enn å få gratis helsehjelp av private aktører. Konsekvensen er at pasienter vil dø fordi kreften ikke blir avdekket i tide.

Hva synes statsministeren om at fageksperter mener at politikken han fører, vil føre til at pasienter dør i helsekø?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:21:31]: Jeg vil være veldig varsom med at de som driver en privat klinikk, truer med at pasientene dør fordi det organiseres på en annen måte. De som er i behandling, skal få fullført sin behandling. Det er et ansvar man har, og man har rett til helsehjelp. Det står i loven, og sånn skal det være.

Men spørsmålet er igjen: Er det slik at uavhengig av hvem som leverer, sikrer vi helsetjenesten i vårt land? Jeg er ikke så sikker på det. Jeg tror det er en del grunnleggende tjenester som det offentlige må ta ansvaret for at blir organisert og levert. Sykehusene våre har stort ansvar for å levere akuttjenester, for å levere utdanning, for levere forskning og for å levere hele den krevende verdikjeden det er å ha et godt helsetilbud for representanten Hoksrud, for meg og for alle andre, og da må det være et politisk ansvar å styre hvordan vi bruker ressursene, og hvordan vi fremmer tilbudene. Hvis vi snur opp ned på dette og sier at det er den som driver en klinikk som skal bestemme hvordan vi bruker våre knappe helseressurser, da når vi færre, og da får vi mindre rettferdig fordeling av den helsehjelpen. Det er ikke den kursen regjeringen vil følge.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:22:38]: Vi vet at mennesker som sliter med rusavhengighet, og som sliter med psykisk uhelse, har store helseutfordringer. De er blant de svakeste og mest sårbare pasientene våre. Vi vet at særlig for disse pasientene er valgfrihet og mangfold i tilbudet viktig. Det kom tydelig frem da fritt behandlingsvalg ble evaluert. Arbeiderpartiet har brukt mye tid i det siste på å fremstille behandlingen til noen av de svakeste og sykeste pasientene våre som et økonomisk tap for de offentlige sykehusene. Jeg har møtt pasienter som har fått livet sitt tilbake ved å benytte fritt behandlingsvalg. Den behandlingen de har fått, blir altså sett på som å tappe de offentlige sykehusene. Mener statsministeren at når det offentlige sikrer helt nødvendig helsehjelp til pasienter som er henvist til det fra det offentlige, med alvorlig ruslidelser, er det et tap for samfunnet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:23:40]: Nei, når folk får hjelp, er det ikke et tap for samfunnet. Slik vi vil ha vårt helsevesen, er det veldig mange av de tilbudene som representanten Trøen viser til som fortsatt skal spille en viktig rolle. Jeg har besøkt mange av dem. De gir god hjelp til utsatte pasienter innenfor rus og psykisk helse som trenger litt annen type hjelp enn det som kanskje skjer i et sykehus. Så det er jeg for. Men spørsmålet er: Hvordan organiserer vi og legger til rette for det? Det som er skjedd i en god del sammenhenger, er at oppstarten av tilbud som man hver for seg kan si er greit og bra, svekker sykehuset som leverer tilbud til veldig mange flere. Vi må se dette i en helhet. Derfor ønsker vi at sykehusene og helseregionene skal være i stand til å be om, kjøpe inn og legge ut på anbud tjenester fra en lang rekke av disse stedene, slik at vi bruker ressursene på en klok måte, i sykehusene. Veldig mange av dem som er i disse fritt behandlingstilbudene, ender jo ofte opp på sykehus for å få oppfølgingshjelp. Vi må ha en bedre sammenheng i det, og derfor organiserer vi dette på en annen måte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:24:44]: Regjeringen har flere ganger understreket at den ikke vil fjerne pasienters rett til å velge behandlingssted når de trenger behandling. Det statsministeren sier her nå, er i veldig kontrast til det som kom frem under høringen i helse- og omsorgskomiteen med tanke på fritt behandlingsvalg. Da sa tre av fire regionale helseforetak at de ikke hadde behov for å kjøpe ekstra kapasitet gjennom anbud.

Da må jeg nesten spørre om statsministeren kan redegjøre for hvilke konsekvenser dette vil få for pasienters mulighet til selv å kunne velge. For mange av disse pasientene er det helt avgjørende. De har forsøkt mange typer behandlinger og klarer endelig å finne en behandling de er motivert for, og som de lykkes med gjennom at de får velge selv blant et større mangfold. Hvilke konsekvenser vil det få for de behandlingsstedene som da ikke kommer til å få fortsette, når helseforetakene sier de ikke trenger å kjøpe ekstra kapasitet gjennom anbud?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:25:45]: Hvert av disse tilbudene gir god hjelp. Mange av dem, ikke alle, men mange av dem gjør det. Det er basert på en markedsmodell, hvor tilbudene vokser opp gjennom en markedsløsning, som vi tror er feil vei å gå. Vi vil bruke ressursene til å styrke våre felles helsetjenester. De midlene som har gått til denne markedsmodellen, vil vi bruke sånn at helseregionene kan anskaffe tilbud utenfor sykehusene der det er nødvendig. Og så skal pasientene få rett til å velge behandlingssted – alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal kunne velge mellom de tilbudene som er tilgjengelig. Men det må være en overordnet styring når det gjelder hvordan vi bruker ressursene våre. Pengene våre og fagfolkene våre må ses i sammenheng. Det er målet vi styrer etter, og da ønsker vi at folk skal kunne få bedre helsetilbud og bedre oppfølging. Den markedsmodellen som ble valgt, som var feil bruk av ressursene, fører til at vi når færre og har ikke hatt påvirkning på ventetider eller annet. Det kan altså gjøres bedre, og det er den linjen vi fører.

Morten Wold (FrP) [10:27:01]: Alle skal ha lik tilgang til helsetjenester uavhengig av hvor i landet man bor. Det er vi i utgangspunktet enig i. Likevel ser vi med den ideologiske avviklingen av fritt behandlingsvalg at ideelle eller private aktører som f.eks. Modum Bad og Barnas Fysioterapisenter, som behandler pasienter fra hele landet, nå kun vil kunne tilby tjenester for pasienter i deres egne helseforetaksområder, dersom de i det hele tatt får en avtale med helseforetaket. Mener statsministeren man oppfyller prinsippet om lik tilgang til helsetjenester når private og ideelle tilbud som har vært tilgjengelig for alle, i stedet kun blir forbeholdt dem som sogner til de forskjellige helseforetakene, og når man kan kjøpe seg inn i et tilbud fordi man har penger nok til det selv?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:27:48]: Det er fritt sykehusvalg i Norge – man kan undersøke hvor man kan få behandling for en lidelse som sykehuset skal ordne, og man kan velge det. Det har vi hatt i over 20 år. Arbeiderpartiet gikk inn for det, og det er et klokt valg.

Så må de enkelte helseregionene og helseforetakene vurdere hvordan de bruker sine knappe ressurser. 95 pst. av et pasientforløp skjer i en region – det er der det meste utspiller seg av behandling, oppfølging osv. Da er det opp til helseregionene å planlegge hvordan de vil bruke sine ressurser og hvordan de vil gjøre slike tilbud tilgjengelig.

Morten Wold (FrP) [10:28:26]: Jeg er glad for at vi har fritt sykehusvalg, men ordningen med fritt behandlingsvalg er nok også vel så viktig.

Enkelte kommuner har store og gode tilbud til de eldre, men andre kommuner sliter med å oppfylle minimumskravet i eldreomsorgen. Det er en kjent sak at vi i Fremskrittspartiet mener at staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen, slik at postnummeret ikke skal være bestemmende for om man får en god eldreomsorg eller ikke. Nå som regjeringen i tillegg fjerner investeringstilskuddet til nye sykehjemsprosjekter, vil faktisk vondt bli til verre for de kommunene som allerede sliter med økonomien, og som ikke evner å prioritere omsorgstilbud til eldre. Det er faktisk noen av de kommunene.

Tror statsministeren det blir større eller mindre forskjeller i tilbudet til pleietrengende eldre når man fjerner tilskuddet til omsorgsplasser? Og tror statsministeren tilbudet vil bli styrket eller svekket med den rød-grønne regjeringens budsjettforslag?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:29:24]: Jeg tror tilbudet skal styrkes både i kvalitet og i omfang. Men la meg bare understreke: Investeringstilskuddet er ikke avviklet. Som for en del andre investeringsprosjekter har vi ikke funnet rom for å prioritere nye prosjekter i 2023. Pågående prosjekter som er under bygging, skal bygges ferdig, men når målet er å få temperaturen i norsk økonomi ned, gjelder det bygg- og anleggssektoren i stor grad. Derfor sier vi at i 2023 kommer det ikke nye prosjekter. Da kan man se hen mot at hvis vi lykkes med å få prisstigningen ned, lykkes med å få kontroll på renten, kan vi komme i gang igjen.

Det er behov for å bygge, videreutvikle og fornye vårt tilbud til eldre. For regjeringen er dette med å bo hjemme en hovedsak, det er en viktig reform å legge til rette for at eldre kan bo hjemme lenge. Det kommer til å gå ufortrødent gjennom dette året, selv om vi altså i 2023 ikke legger opp til nye byggeprosjekter innen denne sektoren.

Audun Lysbakken (SV) [10:34:42]: Jeg takker for svaret.

Jeg ønsket å ta dette opp i dag fordi det er viktig, og fordi det er noe alvorlig galt med den politiske debatten når det er klagene fra de rikeste i dette landet som får all oppmerksomheten, mens det snakkes altfor lite om dette. Spørretimen til nå har for så vidt illustrerte det samme.

Jeg er enig i at arbeid er en ekstremt viktig del av svaret. Men jeg har også lyst til å utfordre statsministeren på det faktum at vi jo i mange år i Norge har hatt et stortingsflertall som har holdt seg med en såkalt arbeidslinje, som har bygd på at de minste stønadene og ytelsene i velferdsstaten vår skal holdes nede på et lavt nivå. Frykten for at noen skulle få litt for mye i trygd, har vært større enn frykten for at barn skal vokse opp i fattigdom. Budsjettforliket i fjor var et brudd med dette. Vi økte en rekke viktige ytelser. Arbeidslinjen har også blitt en fattigdomslinje. Er statsministeren enig i at fattigdomslinjen sin tid må være over?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:35:50]: Hvis det har vært en tid for fattigdomslinje, er jeg helt enig i det.

La meg understreke noe jeg ikke fikk tid til i mitt forrige svar: Det er en sterk velferdsstat som prioriterer rettferdighet, satser på at det er billige og gode barnehager til ungene våre, at en skolefritidsordning bør være gratis for en del og rimelig for resten, at det er gode tjenester der ute som gjør at man i løpet av dagen blir inkludert, får en framtid og får trygghet. Så er det alltid et balansepunkt i forhold til stønader. Når jeg sier at jeg velger en arbeidslinje framfor en stønadslinje, er det fordi jeg ikke tror at det er stønadene i seg selv som løser utfordringen med fattigdom, men stønadene skal sikre at du ikke kommer i en uverdig situasjon, som ikke vårt samfunn skal se. Men vi må ha det innrettet med insentivet og oppmuntringen til å jobbe og tilbudet om å komme i jobb, slik at særlig grupper som har litt vanskelig for å komme helt ut i arbeidsmarkedet, får støtte og bistand til det. Det må vi prioritere, og det har denne regjeringen gjort i dette budsjettet.

Audun Lysbakken (SV) [10:36:53]: Samtidig er det sånn at stønadene må være på et nivå som holder fattigdommen unna, rett og slett fordi det er feil – som en av og til har fått inntrykk av i den norske debatten – at fattigdom, eller lave stønader, er det som skal til for nærmest å inspirere til arbeid. Fattigdom har heller aldri gjort syke mennesker friske. Tvert imot er det fornedrende, det holder folk nede og har en tendens til å gjøre friske mennesker syke. Derfor har SV i vårt alternative budsjett foreslått å øke en rekke viktige stønader, også å reversere regjeringens dagpengeforslag. Disse tingene skal vi forhandle om, så det skal jeg ikke avkreve svar fra statsministeren på nå. Men har regjeringen en plan for å få forskjeller og fattigdom ned i Norge fram mot 2025? Vi vet hva som må til. De rikeste må bidra mer, og så må vi løfte i bunnen i det norske samfunnet. Har regjeringen en plan for det? Vil det komme en sammenhengende plan til Stortinget?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:57]: Regjeringen har en plan for det, og det er å ta oss gjennom denne veldig spesielle økonomiske tiden, få kontroll med prisstigningen og få kontroll med renten. Det er det viktigste nå, for det spiller inn på så mange andre områder. Punkt 2: Vi skal ha Europas laveste ledighet. Det har mitt parti slått fast veldig mange steder, og det er regjeringen også helt enig i. Punkt 3: Veien inn til arbeid må være kortere. Det er avgjørende å satse på det. Punkt 4: Vi må ha ordninger som tar vare på mennesker i sårbare situasjoner. Det er en lang rekke vi har gjort nå. Karensåret i AAP-opplegget er borte. Vi har gjort ting i forhold til de enslige forsørgerne, og vi er selvfølgelig alltid åpne for å se på mer – ofte i samarbeid med SV, som er en god partner for det. Men det overordnede målet vårt må være å se: Hvordan legger vi til rette for arbeid? Hvordan får vi mennesker med det som kalles litt arbeidsevne – de har kanskje ikke full mulighet til å komme i arbeid – i stand til å kunne jobbe på en ordentlig måte, heve sin egen lønn og klare seg selv? Det er planen for å komme ut av fattigdom, samtidig som vi har akseptable ordninger for de mest sårbare, som ikke kan jobbe.

Audun Lysbakken (SV) [10:39:02]: Det er også en bekymringsfull utvikling knyttet til de rapportene som kommer fra matkøene rundt om i landet, om at en del av de menneskene som nå er nødt til å søke hjelp, er mennesker som er i jobb. Det er mennesker som har så lave inntekter at pris- og renteøkningene likevel vipper dem ut i fattigdom. Det sier noe om utviklingen i vårt arbeidsliv og om effektene av sosial dumping, om press på lønningene i de dårligst betalte bransjene. Og det viser også at i dette perspektivet, som handler om å unngå fattigdom og unngå at det utvikles en klasse arbeidende fattige i Norge, som handler om å få forskjellene ned, er utviklingen i arbeidslivet ekstremt viktig. Vi må få et arbeidsliv hvor lønningene i de lavtlønte bransjene går opp. Da må vi regulere bransjer bedre og bekjempe sosial dumping. Hva er regjeringens plan for det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:40:10]: Når vi ser på Statistisk sentralbyrås oversikt over hvordan prisøkningen treffer nå, ser vi at inflasjonen kan ligge an til 5–6 pst. – 7 pst. fra oktober til oktober. Når vi går inn og ser på det, er det strøm og matvarer som vokser mest. Det fører oss tilbake til at vi må få kontroll på den prisstigningen, for det underminerer også lønningene til folk.

Så må vi få en rettferdig fordeling – mer rettferdig fordeling. Vi skal ha forhandlinger mellom parter i arbeidslivet. Det er en god norsk tradisjon. Vi skal også ha en skattepolitikk som omfordeler på en måte som er rettferdig. De som har opplevd vår skattepolitikk nå, f.eks. en familie med rundt 1 mill. kr. i samlet lønn, får 8 000–10 000 kr mindre i skatt. Nå kommer kuttene der, og ikke på den andre siden. Om det er det som gjør at folk flytter til utlandet, får de svare på. Men dette er en politikk og en kurs vi har lagt, og det er en kurs vi kommer til å holde fast ved.

Audun Lysbakken (SV) [10:41:15]: Det jeg beskriver som en fattigdomslinje, er en linje som vi gjennomførte et første brudd med i budsjettforliket i fjor, som statsministeren har vært inne på. Uføre fikk tilbake barnetillegget. Bostøtten ble økt. Det ble ulovlig for kommunene å ta barnetrygden fra de fattigste. En rekke usosiale kutt fra de blå årene ble reversert. Vi må gå videre, men det var en viktig begynnelse. Gjennom året har vi også økt bostøtten i tilknytning til strømstøtten. Likevel ser vi at når det gjelder f.eks. den ordningen, tyder tallene på at en god del mennesker med krav på hjelp ikke søker. Det sier oss noe om at systemene våre ikke er gode nok til å nå fram til dem som trenger det. Det er en utfordring jeg vil be regjeringen ta fatt i. Hvordan sørger vi for at vårt sikkerhetsnett faktisk når ut til dem som trenger det i denne situasjonen? Der tror jeg det er en stor mangel på informasjon og kontakt.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:42:19]: Det kan meget vel være riktig, og det mener jeg vi må jobbe med, selvfølgelig – med den store velferdsetaten vår, som er til stede. Nav er tilgjengelig mange steder, og skal være tilgjengelig både på nett og over disk. Ved de Nav-kontorene jeg besøker rundt om i landet, gjøres det veldig mye imponerende arbeid. Jeg mener de bør få mer anerkjennelse enn de får. De ender ofte opp med å få kjeft for mange forhold i samfunnet. Men det å nå fram med denne informasjonen er som med all annen offentlig informasjon: De menneskene som opplever denne sårbarheten og svakheten, er ikke de som er koblet på alle nett, koblet på alle kanaler, all informasjon. Så det er et ansvar vi har sammen, i tillegg til de offentlige tjenestene i kommunene, på arbeidsplassene, i lokalmiljøene – se hverandre og opplyse om det som er av muligheter. Så den ambisjonen deler jeg, og det er noe som vi helt åpenbart hele tiden kan bli bedre på.

Bjørnar Moxnes (R) [10:47:11]: Som i tidligere kriser kan vi velge å løse denne krisen i fellesskap, og det er det Rødt ønsker å gjøre ved at de som har minst, får mer. Derfor foreslår vi 12 000 kr mer i året til minstepensjonister, uføre, enslige forsørgere og studenter. Har man lite, teller jo hver krone, og 1 000 kr ekstra i måneden kan være helt avgjørende for å klare seg gjennom en tøff vinter. I regjeringsplattformen står det at minstepensjonen skal økes. I dag er minstepensjonen under fattigdomsgrensen, og priskrisen gjør at ytelsene blir mindre verdt, de rekker kortere når prisene øker. Mitt spørsmål er derfor: Vil regjeringen sikre en økning av minstepensjonene som monner, og er Støre enig i at det haster for pensjonistene nå som prisene stiger kraftig?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:48:09]: For pensjonistene, som er avhengig av sine pensjoner og trygder, haster det med at vi får prisstigningen under kontroll. Det er et internasjonalt fenomen som treffer Norge, det er ikke utløst i Norge. På veien ut av pandemien stiger prisene i alle land, og all lærdom viser at når prisstigningen biter seg fast, går det virkelig ut over dem som har faste ytelser, som trygd osv.

Så skal vi ha en økonomi som gjør det mulig å ha gode pensjonistoppgjør. Antallet minstepensjonister i tradisjonell forstand vil jo gå ned med årene. Vi har i Stortinget vært med på flere vedtak som har løftet minstepensjonistene, og det skal vi alltid være åpne for å se på videre framover. Regjeringen har lagt fram sitt opplegg, vi har regulert pensjonene med sikte på at de skal være bærekraftige over tid, og så må vi som sagt, først som sist, få prisstigningen under kontroll gjennom den politikken vi fører – så ikke renten øker, og ikke prisene fortsetter å øke.

Bjørnar Moxnes (R) [10:49:07]: Prisene på alt øker, men ett tall står stille, og det er det man får i barnetrygd i Norge. Når ikke den trygden økes samtidig som prisene stiger, betyr det i praksis at den kuttes. Barnefamiliene får mindre å kjøpe for når barnetrygden nå står stille. I realiteten sparer staten en halv milliard kroner på å beholde beløpet stille, mens familiene taper tusenvis av kroner i kjøpekraft neste år på at barnetrygden ikke prisjusteres.

Rødt foreslår ikke bare å prisjustere den, men også at den skal økes for barn over seks år, som ikke har fått ta del i de tidligere økningene i barnetrygden. Det er ikke billigere å ha barn etter den sjette bursdagen – heller tvert imot.

Mitt spørsmål er: Hvorfor gjennomfører regjeringen i realiteten et kutt i barnetrygden når den i det minste i hvert fall burde prisjusteres?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:50:09]: Svaret er at vi mener at vi i et trangt budsjett, som skal være stramt, må vurdere hvordan vi kommer barnefamilier og barn best i møte med de behovene de har.

Barnetrygden har vært økt de siste årene, det har også vi stemt for. Vi tror at tjenestene som barn får gjennom skolefritidsordningen, barnehager og tilretteleggelse av aktiviteter, er veldig viktig for barns velferd, integrering og deltakelse, og også for familiene. Det at det er tolv timers gratis SFO i 1. klasse, gjør at flere unger kan være på SFO, og ikke må gå hjem når skoleklokka slår. Det er en måte å prioritere ressursene på knyttet til deltakelse og integrering som vi har prioritert i dette budsjettet.

Bjørnar Moxnes (R) [10:50:54]: I regjeringens forslag til budsjett vil de spare inn 190 mill. kr på et kutt i dagpengene ved at man går vekk fra å beregne dagpengene på inntekt de siste tre årene til at kun siste års inntekt teller. Da mister noen retten til dagpenger helt, mens andre ledige vil få mindre. Denne høyrevridde kuttpolitikken skal vi stanse.

Vi har et storting med 100 mandater for et politisk skifte. Så la oss vise at det er forskjell på Høyre i regjering og dagens flertall. Vi får ikke flere folk i jobb ved å kutte i dagpengene til de ledige, de blir bare fattigere.

I vårt budsjettforslag reverserer vi dette kuttet, og vi gjeninnfører de økte satsene som kom til de ledige under koronapandemien. Er Støre enig med LO i at det var et arbeidsuhell å foreslå dagpengekutt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:51]: Det er krevende å prioritere i et budsjett som skal være stramt. Man må se på alle områder, og man må gjøre det på en måte som har effekt, og som også er ansvarlig.

Vi har en stor satsing på arbeid i dette budsjettet og har prøvd å bruke ressursene mest mulig målrettet i så måte. Og at vi nå beregner dagpengene basert på det siste året, vil treffe dem som har hatt sterkest tilknytning til arbeidsmarkedet – hva som skjedde i det siste året.

I tillegg gjør vi en lang rekke ting for å bedre muligheten for å komme i jobb. 175 mill. kr i ny ungdomsgaranti, vi styrker individuell jobbstøtte, som gjør at personer som har rus- og psykiatriproblemer eller andre problemer, lettere kan komme inn i jobb, vi har tettere oppfølging av dem som er på varig tilrettelagt arbeid, og vi sikrer feriepengene for permitterte – altså en lang rekke tiltak. Pluss: Igjen treffer dette med prisstigningen. Vi må sette inn en politikk mot at prisene øker. Da blir det et stramt budsjett, og da blir det noen vanskelige avveininger som vi må stå i.

Sveinung Rotevatn (V) [10:57:19]: Det er denne representanten heilt einig i. Det er rett at Noreg gjev mykje per innbyggjar – det er bra, og Venstre støttar det. Spørsmålet mitt er likevel, og det svara ikkje statsministeren på: Bør ein ikkje no nytte anledninga til å gjere noko endå større, noko ekstraordinært, på bakgrunn av dei ekstraordinære inntektene vi har hatt dette året?

Det er spørsmålet, og det er ei god anledning å gjere det no. Eg høyrer statsministeren seie at det vil kome diskusjonar ein gong i framtida, men eg vil gjerne vite om vi ikkje bør ta den diskusjonen no – om ikkje den løyvinga bør gjerast av dette stortinget før jul?

I budsjettet for neste år er det heller ikkje sett av mykje pengar til Ukraina. Det er sett av 1 mrd. kr til våpenkjøp, der halvparten er til gjenkjøp for Noreg. Det bør gjerast meir. Eg tviler ikkje på statsministeren sitt engasjement rundt dette, eg er som statsministeren opprørt over Russlands grufulle angrepskrig, men eg skulle ønskje at eg også kunne få eit noko tydelegare svar på om ein ikkje no burde bruke anledninga til å gjere det ekstra.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:58:24]: Vi skal bruke anledningen når det er riktig å gjøre det. Og dette har vi nær diskusjon om med europeiske land som er i front på å gi, med EU-kommisjonen, som tilrettelegger et europeisk system for hvordan vi kan hjelpe Ukraina, og i en veldig direkte kontakt med den amerikanske ledelsen. Vi må finne balansen mellom det vi gjør på det militære og det humanitære og etter hvert på gjenoppbyggingssporet. Jeg kan si helt klart: Norge kommer til å være i front på det, og vi kommer til å gi på en måte som er i stil med det vi har gjort til nå. Vi kommer til å ligge i front – helt i front.

Og jeg har lyst til å si når det gjelder energi: Dramaet der ute i dag er at gjødselproduksjonen går ned, det blir ikke solgt «fertilizers» til land i utvikling. De får ikke kommet i gang med nye innhøstingsprosesser, de får ikke sådd, og det er dramatisk for framtidig innhøsting av mat. En av grunnene til at dette er litt mindre ille enn det kunne vært, er at Norge leverer gass til Europa, som gjør det mulig å drive og mulig å forhindre stenging av flere av gjødselfabrikkene. Dette er også en stor satsing for Norge og en del av vår profil.

Guri Melby (V) [10:59:44]: Som representanten Rotevatn sa, har vi fått noen advarsler om vårt internasjonale omdømme, bl.a. fra noen anerkjente internasjonale medier, men også fra norske ambassader som har rapportert hjem om at de frykter at andre land kan stille spørsmål ved om Norge er solidarisk nok, og at dette kan gjøre at Norges omdømme vil lide.

«Norges internasjonale omdømme» høres kanskje litt abstrakt og vagt ut – jeg tviler på at det er det nordmenn flest går rundt og bekymrer seg veldig sterkt for i disse tider. Men konsekvensene av et dårlig omdømme kan faktisk bli relativt håndfaste. Sikkerhetspolitiske beslutninger er én ting. Ett eksempel er også den solidariteten vi opplevde at resten av EU, og særlig Sverige, viste oss da vi fikk ta del i deres vaksineringsprogram. Jeg tror heller ikke vi skal undervurdere betydningen av omdømmet for et lite land som også er en stor eksportnasjon. Derfor vil jeg gjerne spørre statsministeren om hva han mener konsekvensene av et dårlig internasjonalt omdømme kan være for Norge, og om Norge nå risikerer omdømmesvikt.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:00:51]: Jeg bestrider premisset for spørsmålet: Norges dårlige omdømme. Norge har vært en energiprodusent siden 1970 og fram til i dag. Vi selger olje og gass. Vi er på vei over i fornybar – olje og gass kommer etter hvert til å fases ned, og vi faser opp det fornybare.

Dette har vært med på å holde økonomiene i gang i mange av de landene vi handler med. Det har gitt Norge inntekter. Vi har hatt lave priser, vi har hatt høye priser. Det må vi klare å stå i. En del av vårt omdømme i Europa i dag, hvor vi framstilles som en «reliable partner» – altså en pålitelig partner – gjør at selskaper på norsk sokkel har kunnet øke eksporten med 10 pst. og bidra til at gasslagrene nå er fulle i Tyskland. Jeg har vært på klimatoppmøtet i Egypt – det var ingen som snakket om Norge som et land med dårlig omdømme der. Vi leder på skog, vi leder på skipsfart, vi leder på klimafinansiering, og sånn skal det være. Det at vi er et rikt land med høye inntekter, forplikter oss også til å være i front på disse områdene. Det kommer vi til å fortsette å være. Så får representanten ta ansvar for å snakke om at vi har et dårlig omdømme som kan gå ut over vår status som alliert. Jeg er uenig. Det er ikke det vi hører.

Guri Melby (V) [11:01:57]: Påstanden om dette dårlige omdømmet er ikke noe som kommer fra meg selv. Dette har vært omtalt i flere artikler, bl.a. i Financial Times. Vi har fått rapporter fra våre egne ambassader. Vi kan godt si at vi selv mener det ikke er riktig, og at Norge gjør nok som gjør at vi ikke fortjener dette omdømmet. Jeg synes det er prisverdig at statsministeren bruker tid på faktisk å rette opp dette omdømmet og også sikre det. Jeg tror likevel det er viktig at vi reflekterer rundt hva konsekvensene av et dårlig omdømme kan bli, for det er jo ikke bare vi som bestemmer hvordan vi skal bli omtalt. Det er det også opp til en del andre å gjøre. Jeg registrerer at disse artiklene som kritiserer Norge, har stått på trykk. Jeg registrerer også at våre ambassader enkelte steder gir disse tilbakemeldingene. Det mener jeg at vi er nødt å forholde oss til. Derfor vil jeg gjerne få et svar på hva statsministeren mener kan være konsekvensen dersom vi opplever en omdømmesvikt.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:02:57]: Jeg er altså ikke med på det premisset. Jeg tror vi må leve med at folk kan snakke om, og skrive om i den avisen som Guri Melby har lest, at her har Norge tjent mye penger – hva gjør Norge med det? Men det må vi klare å stå i og forklare, forklare hvordan vi forvalter de pengene, hvordan disse pengene i Statens pensjonsfond er investert over hele verden, og hvordan vi har et ansvar – fordi vi er et rikt land – for å lede an på veldig mange av disse områdene; jeg kunne nevnt mange flere. Nå er utviklingsministeren her, og vi er i front på prosjekter fra FN til klima, og vi er det også nå i forbindelse med Europa. Mitt mål er at Norge, som et rikt land, med disse store inntektene, både er den pålitelige energileverandøren – det er ekstremt viktig i tiden framover nå, at vi klarer å stå ved det – og at vi, når det skal betales regninger, er grundige med tanke på at vi gir til gode prosjekter, riktige prosjekter. Norge kommer til å være i front når vi gjør det.

Summen av det er å ivareta Norges omdømme som en gjenkjennelig, pålitelig og langsiktig alliert med dem vi er alliert med, og bidragsyter til dem vi trenger å støtte.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:07:42]: Det er ingen som er uenig i analysen av at det er viktig å tenke både klokt og riktig om innretningen av Forsvaret framover. Det er også hele hensikten med både forsvarssjefens fagmilitære råd og de andre rådene og innstillingene som skal komme. Analysen av at man skal ha et godt grunnlag, er selvfølgelig helt riktig, men det statsministeren nettopp sa, er kanskje det dårligste argumentet jeg noensinne har hørt for å legge fram et mandat til forsvarssjefen om å be ham se på et kutt i forsvarsbevilgningene. Det er helt meningsløst å bruke ressurser på det hvis det uansett aldri skal gjennomføres. Poenget må jo være at regjeringa sender et signal i det mandatet forsvarssjefen har fått, nemlig at han også skal se på et lavere bevilgningsnivå enn inneværende langtidsplan. Hva er egentlig hensikten med det, hvis det ikke skal gjennomføres?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:08:35]: Det er for å gi regjeringen og offentligheten et godt begrep om hva Forsvaret står overfor av utfordringer. Hvor er det vi bruker ressursene våre? Vi har ganske mange eksempler på at vi har gjort store satsinger i Forsvaret som vi så har gått bort fra etter ganske kort tid. Så kan man diskutere hvor vellykket de investeringene var. Vi har Riksrevisjonen, som mener at vi har et IKT-system i Forsvaret, utviklet over tid, som er for dårlig. Det er flere slike forhold som vi ønsker å få utfordret – hvordan forsvarssjefen med tilgjengelige ressurser og på tre ulike nivåer vil se det bildet løst. Det blir også en utredning som kommer til å måtte se på noen ganske nye forutsetninger for det norske forsvaret, bl.a. svensk og finsk NATO-medlemskap – hvordan vi skal planlegge ressursene ut fra det. Kan det bety at vi skal bruke ressursene på ganske andre måter?

Jeg tror forsvarssjefen får en stor, krevende og spennende jobb med å tegne det bildet i sitt fagmilitære råd, i en tid hvor det er så store endringer. Vi tror vi har gitt ham et godt mandat for å gjøre den jobben, et mandat som vi selvfølgelig også har diskutert med forsvarssjefen før det ble lagt fram.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:09:38]: Jeg tror forsvarssjefen klarer å legge fram en god forståelse og har godt begrep om hva tilstanden i Forsvaret er, uten å måtte legge fram en spareplan og en kuttplan. Men det som er grunnen til at jeg er bekymret for dette, er at det egentlig følger et ganske tydelig mønster fra sist Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering. I Gul bok på side 55 står det en veldig opplysende tabell som viser at i årene som gikk fra 2005 til 2013, da Støre satt i regjering, hadde Forsvaret en gjennomsnittlig årlig realnedgang i budsjettet på 0,2 pst. I våre åtte år i regjering var det en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,7 pst. Prognosen som Finansdepartementet legger inn for forholdet mellom 2022 og 2023, er en realnedgang på 0,2 pst. Det er all grunn til å være urolig når mandatet inneholder et krav om at forsvarssjefen skal se på reduserte og kuttede budsjetter, for dette har jo Arbeiderpartiet i regjering gjort før.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:10:41]: Den planen som følges nå, hadde noen innsparingskrav som ble lagt fram av daværende forsvarsminister og vedtatt av det flertallet som var, som Forsvaret ligger langt etter å nå – helt urealistiske mål. Det er alvorlig at man styrer Forsvaret med tall som egentlig ikke lar seg nå. Dit vil ikke vi.

Så vil jeg si at vi har økt bevilgningene med 3 mrd. kr i år. Vi øker dem inn til neste år. Vi er fullt klar over hvilken oppgave vi har. Vi skal passe på nå å tro at det er hver krone som avgjør hvordan vi får sikkerheten. Det er måten vi bruker kronene på, måten vi investerer dem på, måten vi jobber med våre allierte på, ikke minst med våre nye nordiske allierte, som utvikler Forsvaret slik at det er tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:11:24]: Jeg er helt enig i at det er måten vi bruker kronene på, som er det avgjørende. Men jeg er litt overrasket over at statsministeren kan hisse seg så voldsomt opp over et effektiviseringskrav. I mandatet til forsvarssjefen, som ble levert på fredag, står det:

«Som en del av det fagmilitære rådet bes FSJ peke på tiltak for å realisere allerede vedtatte effektiviseringsplaner, samt områder med ytterligere potensiale for effektivisering ut over vedtatte planer.»

Så dette er jo en plan for ytterligere effektivisering ut over det som ligger i planene. Det er ingen grunn til å ta sånn på vei for at det også i forsvarssektoren kreves effektivisering.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:12:03]: Jeg tar ikke på vei for det. Jeg mener at det den daværende forsvarsministeren la fram, i utgangspunktet var urealistisk. Det påpekes nå at de når det ikke. Det er klart at vi stiller spørsmål til forsvarssjefen. Det ligger inne i hans planverk å realisere effektiviseringer som ikke er gjort – at vi vil ha en vurdering av hvordan det kan gjøres. Så må jo Forsvaret hele tiden, som alle etater – det er iallfall Arbeiderpartiets syn, kanskje ikke Høyres – se på om de kan effektivisere og bruke ressursene bedre. Men det må gjøres på en realistisk måte, som ikke går ut over Forsvarets kampkraft.

Når det gjelder den forsvarsplanen som daværende statsråd sto bak, og som vi overtok å styre etter ut i 2022, kan vi konstatere at man ligger langt etter på en lang rekke områder. Det er vitterlig ikke vårt ansvar. Det er den forrige regjeringens ansvar. Vi skal gjøre det vi kan for å rette opp i det.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:16:45]: Når jeg hører statsministeren, får jeg en mistanke om at han ikke lytter så veldig godt til næringen, for kraftnæringen er veldig tydelig på at dette vil svekke investeringskraften deres framover. Finans Norge er veldig tydelig på at det at man legger en skatt med tilbakevirkende kraft på vindkraft, vil gjøre at de kan få mindre investeringer til f.eks. havvind på sokkelen framover. Det er jeg sterkt bekymret for.

Det som er klart, er at regjeringen heller kan legge en ekstra avgift på olje og ta pengene inn på f.eks. oljefondet, og så hente ut penger tilsvarende fornybarskatten inn på statsbudsjettet. Det er det mulig å gjøre innenfor handlingsregelen, slik vi viser i vårt alternative statsbudsjett.

Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt det lar seg gjøre, men om hvorvidt regjeringen er villig til å hente flere midler fra oljen for å satse på fornybart – altså mer fra det vi vil ha mindre av, og mindre fra det vil vi ha mer av. Hvorfor vil ikke statsministeren gjøre det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:49]: Jeg lytter til næringen. Det er ikke overraskende at en næring som får en økt skatt, enten det er grunnrente eller høyprisbidrag, er skeptisk og er imot det. Jeg skjønner godt at kraftselskapene våre, som i mai så at de hadde store inntekter, kunne tenke seg at hvis de beholdt alle pengene selv, ville det være fint for prosjektene de har. Jeg forstår det. Men ut fra ansvaret vi har for å se helheten, var det også riktig at noen av de pengene ble hentet inn. Det vil fortsatt være lønnsomt å investere i fornybar energi i Norge.

Så snakker representanten som om vi ikke skattlegger oljen. Vi henter inn 78 pst. – selskapsskatt på 22 pst. og grunnrenteskatt på 56 pst. Når vi presenterer dette i utlandet, sperrer folk øynene opp og sier: Er det virkelig mulig? Det har vært et skattenivå som har gjort det mulig å få til omstilling. Denne næringen skal kutte utslipp, og det er denne næringen som skal investere i havvind, bruke kompetansen sin og gå videre. Det er den modellen vi tror kommer til å levere Norge et stort havvindeventyr, fordi kompetansen ligger der, og de har også kraft til å investere der.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:18:50]: Det er interessant at statsministeren ikke vil hente inn flere avgifter fra oljen.

Men jeg har et spørsmål om noe annet. Fra klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh melder klimaminister Barth Eide at Norge støtter formuleringer om «nedfasing» av fossil energi. Det synes jo vi er bra, men det er litt uklart for meg hva Norge egentlig mener med nedfasing. Akkurat nå kommer det et rush av utbyggingsplaner til regjeringens bord, bl.a. som følge av den svært lukrative oljeskattepakken, som gir særfordeler til oljeindustrien. Det er opp til regjeringen om disse skal godkjennes. Hvis de godkjennes, vil det internasjonale samfunnet åpenbart oppfatte dette som en «oppfasing» av norsk oljeindustri og ikke en nedfasing. Verden har, som kjent, funnet mer olje enn det den kan ta opp, ifølge forskning.

Mener statsministeren at utbygging av mange nye felt på norsk sokkel kan være en naturlig del av den nedfasingen som klimaministeren snakker om?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:56]: Det er et veldig viktig budskap fra Sharm el-Sheikh, hvis det blir stående, at vi skal gå mot en «nedfasing» av det fossile – det er den veien verden må gå, og det er Norge for. Det vi ser i år, er at selv en partikollega av representanten Berg, næringsministeren i Tyskland som kommer fra De Grønne, sier at på grunn av situasjonen nå må de altså bruke kull noe lenger for å komme gjennom vinteren, fordi russisk gass uteblir. Så blir det litt mindre fordi norsk gass kommer inn – det er veldig bra – men de kommer altså i denne veldig vanskelige situasjonen.

Jeg er for nedfasingen – det skal skje over tid. Men Norge skal fortsatt være der som en stabil leverandør av gass til Europa. Hvis vi hadde nedfaset gass, slik representanten har ønsket hvert eneste år tilbake i tid, hadde vi i dag ikke kunnet gjøre den jobben i Europa. De hadde vært meget utsatt, og det hadde gått ut over våre allierte. Men at vi skal ha en nedfasing av det fossile og en oppfasing av det fornybare, er Norge helt for.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:20:51]: Det er interessant at statsministeren stadig trekker opp at det å slutte å investere i fossil energi nå vil bety at vi ikke kan levere nok gass til Europa. Det er for det første helt feil, og det er vi også totalt uenig i. Det å slutte å investere i ny fossil energi nå, er det FNs klimapanel er helt tydelig på at vi må, og det er det Det internasjonale energibyrået er helt tydelig på at vi må. Men det virker som om den norske såkalte nedfasingen av fossil energi egentlig betyr en fortsatt oppfasing av nye felt. Det er det jeg reagerer på.

Det er fint å være på internasjonale klimatoppmøter og si flotte ting som at vi ønsker at vi skal håndtere klimakrisen. Men det jeg er bekymret for, er at Norge går i totalt feil retning. I det statsbudsjettet som ble lagt fram, opprettholdes oljeskattepakken, og man gjør det billigere å kjøre dieselbil og dyrere å kjøre elbil.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:21:54]: Vi tar ned den pakken, da. Vi kutter i friinntekten og gjør en tilpasning. – Bare så det er sagt for protokollen.

Vi skal altså fortsatt være en stabil leverandør av gass til Europa. Det tror jeg er helt avgjørende for at Europa klarer sitt fornybarskifte, at de kommer i gang med nye energikilder knyttet til vind, havvind, hydrogen osv.

Så tror og mener jeg at hvis vi lykkes – og vi er i ferd med å gjøre det – med å fange og lagre CO₂ fra gass, kan vi produsere ammoniakk og hydrogen uten utslipp. Vi kan forlenge levealderen til gass uten at det går ut over klimaet. Da utelukker ikke jeg at vi også kan fortsette å finne gass, som vi kan utvikle på det premisset. Disse tingene gjør vi jo sammen.

Denne næringen skal i oljeskattepakken kutte sine utslipp med 50 pst. innen 2030, og de skal øke investeringene på fornybarområdet. Begge deler kommer til å skje, og vi kommer til å påse at det skjer.