Presidenten
[]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Karianne B. Bråthen (A) [] (ordfører for saken):
Aller først må jeg få takke komiteen for konstruktivt arbeid og
forslagsstillerne for å sette snøkrabbefisket i fokus.
Snøkrabben er
en ny art i Barentshavet, og fangst etter denne krabben i norske
farvann er derfor en relativt ny næringsvirksomhet i stadig utvikling.
Det kommersielle fisket etter snøkrabbe startet først i 2013, og
de første reguleringene kom i 2015.
Innstillingen
fra komiteen viser at det er bred enighet om at snøkrabbefisket
skal reguleres slik at det bidrar til mest mulig vekst og utvikling
for kystsamfunnene. Det er i tråd med formålsparagrafen i havressursloven,
og med forvaltningsmålene som er satt for snøkrabbe. Samtidig merker
komiteen seg at det så langt ikke har vært god nok lønnsomhet i
landingen av levende krabber, og at lang seilingstid fra fangstfelt
til land gir høy dødelighet i den fangsten som er blitt forsøkt
landet levende.
Fiskeriminister
Skjæran har bedt Fiskeridirektoratet vurdere nærmere om det er behov
for endringer i reguleringene av fangst av snøkrabbe, herunder spørsmålet
om deltakelsen i fangst etter snøkrabbe. Det er viktig for å sikre
en bærekraftig og god forvaltning av disse ressursene.
For Arbeiderpartiet
er det viktig å få fram at dersom man skal binde en andel av snøkrabbekvoten
med krav om levendefangst, til landindustrien i Nord-Norge, må poenget
være at levendefangsten faktisk fører til større sysselsetting på
land. Det vi ser i dag, er at krabbe som er landet levende, i all
hovedsak blir eksportert levende og slik sett ikke vil gi noen større
sysselsettingseffekt for landindustrien, utover mottak og videresalg.
Vi deler Fremskrittspartiets
ambisjoner om økt verdiskaping, økt eksport og bedre utnyttelse
av hele snøkrabben, men jeg merker meg at Fremskrittspartiet mener
at en annen regulering av snøkrabbefisket er det som skal til for
å sikre en slik ønsket utvikling, og at det også foreslås å tildele
inntil fire konsesjoner til landindustrien for snøkrabbefangst.
For Arbeiderpartiet
er det naturlig at næringen selv ser nærmere på hvilke problemstillinger
som må løses for at levende snøkrabbe skal bli til et produkt på
linje med levende kongekrabbe, og at det er naturlig med mer kunnskap
om det før det eventuelt innføres nye reguleringer knyttet til fangst
av levende krabber.
Arbeiderpartiet
og flertallet, unntatt Fremskrittspartiet og Rødt, er enig i at
snøkrabbefisket må bidra til verdiskaping langs hele kysten i form
av arbeidsplasser, økonomi og bærekraftig ressursforvaltning. Arbeiderpartiet
mener at utvikling av tiltak for å nå en slik målsetting må gjøres
i tett samarbeid med ulike aktører i næringen.
Derfor mener
Arbeiderpartiet og flertallet i komiteen at forslaget, slik det
foreligger, ikke bør vedtas.
Olve Grotle (H) []: Høgre stiller seg positiv til
at det blir fokusert på snøkrabberessursane, og at ein er opptatt
av ei betre utnytting av desse. Samtidig har Høgre merka seg dei
synspunkta statsråden har til forslag nr. 1 og havressurslova § 1,
og det både statsråden og Fiskebåt har gjort gjeldande knytt til
forslaget om fastsetjing av prosentdel av framtidige snøkrabbekvoter.
Høgre har også
merka seg at Fiskeridirektoratet i bestillingsbrev frå Nærings-
og fiskeridepartementet av 16. mai 2022 har blitt bedt om å gjere
ei nærare vurdering av om det er behov for endringar i reguleringa
av fangst av snøkrabbe, medrekna spørsmålet om deltakinga i fangst
av snøkrabbe – og vidare at det vil kunne bli aktuelt å sende eventuelle
forslag til endring i reguleringa av snøkrabbe på skriftleg høyring.
Generelt meiner
Høgre det ville vere fornuftig av Stortinget å vente med dette arbeidet
til ein gjer vedtak. I tillegg skal det merkast at snøkrabbar blir
omfatta av havressurslova § 1. I denne paragrafen blir det slått
fast:
«Formålet med lova er å sikre ei
berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande
marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke
til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»
Forslag nr. 1
i representantforslaget kan oppfattast å vere ei avgrensing av dette
formålet.
Når det så gjeld
forslag nr. 2, har både statsråden og Fiskebåt til dels gått sterkt
imot dette. Det er her mellom anna vist til at det å binde ein del
av snøkrabbekvota til ein bestemt bruk, her levandelanding i Nord-Noreg,
vil kunne svekkje lønsemda og redusere dynamikken i næringa. Konsekvensane,
ikkje minst med omsyn til det grøne skiftet, vil bli påverka negativt
ved leveranse av levande krabbe. Kor mykje som skal landast levande,
og kor mykje som skal produserast om bord, må i hovudsak kome som
eit resultat av ei rasjonell og marknadsmessig tilpassing av aktørane.
Det er òg understreka at det av fleire grunnar vil vere lite føremålstenleg
å tvinge fartøy til å levere meir levande krabbe.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Snøkrabbe er en ny
art i Barentshavet. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig
å regulere fisket etter den nye arten sånn at man oppnår sysselsetting
og høyest mulig verdiskaping i kystsamfunnene, så det saksordføreren
var inne på, at alle partier utenom Fremskrittspartiet og Rødt ønsker
sysselsetting og verdiskaping i kystsamfunnene, blir litt feil.
For Fremskrittspartiet
er det viktig å sikre høyest mulig verdiskaping av norske ressurser.
Det kan oppnås ved å føre en aktiv næringspolitikk og regulere fisket sånn
at man utvikler nye fangstmetoder og drar lærdom av hvordan andre
fiskerier har utviklet seg.
Fiskeri- og havministeren
har i sitt svarbrev 26. september vist til at
«De fartøyene som i stor grad har
vært med på å utvikle fiskeriet og finne lønnsomhet, har også forsøkt
levende fangst av snøkrabbe, men med liten suksess.»
En av årsakene
til det er at man ikke har hatt utstyr i de båtene som har vært
tilstrekkelig for å ivareta snøkrabben.
Det er nå to
forhold som gjør det viktig for å legge til rette for levende fangst
og levering til landindustrien i Nord-Norge. Det er høyere sysselsetting
og økt verdiskaping av norske ressurser. Sysselsettingen og verdiskapingen
på land vil øke. Saksordføreren nevnte at det var bare å ta imot
og levere, men det er faktisk en omfattende industri for å ivareta
krabben, i påvente av eksport. Det er røkting og ikke minst klargjøring
og forsvarlig pakking før forsendelse for å kunne oppnå den høye kvaliteten
som gir best pris.
Det har ikke
vært god nok lønnsomhet med levende fangst og levering av snøkrabbe.
Hvis man trekker parallellen tilbake til hine hårde dage, da kongekrabben
startet sitt inntog i Finnmark, fikk fiskeren 40–60 kr per kilo for
fisken. Med samspillet med landindustrien og utviklingen landindustrien
har bidratt til, får fiskeren faktisk nå over 500 kr per kilo, en
tidobling av prisen, i tillegg til at også landindustrien tjener
veldig gode penger på dette. Den støyen man så da man skulle gjøre
små justeringer innenfor kongekrabbereguleringer, kan man nå unngå
hvis man tar de rette grepene med denne nye arten.
Tidspunktet for
regulering av snøkrabbe er nå. Fangst av snøkrabbe er fangst av
en ny art. Man kan da legge forholdene til rette for at man skal
bidra til at landindustrien i større grad skal skape lønnsomme,
viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Jeg registrerer at regjeringen,
og kanskje spesielt Senterpartiet, ikke ønsker det.
Presidenten
[]: Skal representanten ta opp forslag?
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg tar opp forslagene
som Fremskrittspartiet har sammen med Rødt, og forslaget Fremskrittspartiet
er alene om.
Presidenten
[]: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt
opp forslagene han viste til.
Statsråd Bjørnar Skjæran []: Forvaltningen av alle
de viltlevende marine ressursene våre er lovfestet i havressursloven
§ 1, der formålet er:
«(…) å sikre ei berekraftig og
samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og
det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing
og busetjing i kystsamfunna.»
Snøkrabbe skal
forvaltes etter disse prinsippene. Dette er også bakgrunnen for
at Nærings- og fiskeridepartementet den 16. mai i år ba Fiskeridirektoratet
om å gjøre en helhetlig vurdering av en framtidig regulering av
fangst av snøkrabbe, med særlig vekt på regulering av deltakelsen
i fangsten.
Vi mottok vurderingen
fra direktoratet i slutten av september. Vi har hatt dialog med
næringsaktørene på land og sjø og kommet fram til en omforent enighet
om å sende på høring både raske og mer langsiktige forslag til regulering
av fangst av snøkrabbe.
De raske tiltakene
handler om å håndtere miljøutfordringer ved fangsten, bl.a. redskapskonflikter
og tap av fiskeredskaper. De langsiktige tiltakene vil i hovedsak omhandle
endringer som går på deltakelsen i fangsten, og dette temaet må
bli gjenstand for en grundig høringsprosess.
Forslag til hvordan
vi skal forvalte snøkrabbe i framtiden, bør baseres på både hensyn
til lønnsomhet for fartøyene som over mange år har gjort store investeringer
i dette fiskeriet, og miljø- og redskapskonflikter, samt mulighetene
for å legge til rette for mer aktivitet på land.
Jeg er enig i
at vi må ha best mulig utnyttelse av snøkrabberessursene. Levende
fangst av snøkrabbe har isolert sett et stort potensial, men med
dagens flåtestruktur samt fangst som foregår langt til havs, er
det ikke helt rett fram å se hvordan snøkrabbe kan utnyttes levende.
Det betyr ikke at den døren bør lukkes for framtiden. Derfor legger
jeg opp til en grundig prosess der alle aktuelle næringsaktører
skal høres før det gjøres endringer for framtiden.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er fullt mulig
å legge føringer for snøkrabbefiske, med tanke på at en skal skape
aktivitet i kystsamfunn og bidra til en høyere verdiskaping av snøkrabben.
Det henvises til at det er dårlig lønnsomhet. Når man leverer snøkrabbe fryst,
leverer man bare knapt 50 pst. av vekten på krabben, og man fikk
i 2021 185 kr/kg. Snittpris for levende krabbe – da får man betalt
for 100 pst. av vekten av krabben. I 2021 hadde Sjømatrådet en snittpris
for levende krabbe på 277 kr/kg. Man må mer enn tredoble prisen
for å få samme verdiskapingen for frossen krabbe. Er det ikke en
fornuftig vei å gå at man i større grad også får betalt luksuspris
for restråstoffet?
Statsråd Bjørnar Skjæran []: Som jeg sa i mitt innlegg,
er det en dør som ikke er lukket, og som jeg ikke har noen intensjon
om å lukke.
Vi har satt i
gang en prosess. Den startet vi allerede i desember i fjor, og da
var det lite som skjedde på dette området. Nå er vi i starten av
en høringsprosess, så jeg tror at vi skal hegne om den norske måten
å gjøre ting på – at alle parter kan bli hørt før vi treffer de
beslutningene som skal treffes. Det er bakgrunnen for at vi har
gjort det sånn som vi har gjort det, og jeg er veldig fornøyd med
å se at komiteen synes det er en klok tilnærming.
Så registrerer
jeg at det ligger en merknad i saken som ser ut til å ta til orde
for at vi skulle ha funnet på dette et par dager etter at representantforslaget
var framsatt. Sånn er det ikke, og den tidslinjen kan representanten
Strifeldt få se hos meg hvis det er ønskelig. Vi startet dette arbeidet
i desember, har jobbet jevnt gjennom vårhalvåret og endte opp med
å sende ut en pressemelding den 16. mai.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg har invitert meg
inn på kaffe hos statsråden i over et år uten at den døren har blitt
åpnet, men jeg er veldig imøtekommende når det gjelder å komme og
diskutere fiskeripolitikk med statsråden, både snøkrabbe og andre
ting.
Det er en kjensgjerning
at det ble sendt en bestilling til direktoratet nærmere en uke etter
at vi leverte representantforslaget i Stortinget – så det stemmer,
det.
Det er henvist
til at det er dårlig hold på snøkrabbe. Nå har Norway King Crab
i Sør-Varanger gjennomført forsøk med eksport av levende snøkrabber,
med gode resultater og veldig gode eksportpriser. USA har påbud om
100 pst. ilandføring og produksjon av snøkrabbe i Alaska. Det er
ikke engang tillatt å eksportere den til andre delstater for å videreforedle
den, videreprosessere den for levendesalg. Kan det være veien å
gå med snøkrabben for at man skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser
i distriktene?
Statsråd Bjørnar Skjæran []: Når det gjelder alle
de marine viltlevende ressursene våre, er jeg opptatt av at vi jobber
hardt for å oppnå alle de målene som ligger i havressursloven. Det
å få til større aktivitet, større verdiskaping og flere arbeidsplasser
på land er en vesentlig del av det, og det vil vi også komme tilbake
til, på generelt grunnlag, når vi legger fram en ny kvotemelding
for Stortinget på nyåret.
Det er slik at
jeg stort sett har seks eller sju dagers arbeidsuker. I min verden
er to dager noe ganske annet enn nesten en uke, men vi ser kanskje
forskjellig på det.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg var inne på den
enorme verdiskapingen landindustrien har bidratt med innenfor kongekrabbefisket.
Vi gjorde noen små reguleringer av kongekrabbefisket i 2018/2019,
endret på reguleringen, og støyen har ennå ikke lagt seg i enkelte
områder. Er det ikke mer fornuftig å ta de nødvendige grepene før
man lukker fiskeriene, å gjøre de grepene som skal til for å sikre
at man skaper aktivitet, sysselsetting og lønnsomhet i kystsamfunnene
med snøkrabberessursene, istedenfor å avvente og se og så ta støyen
dersom man må gjøre endringer?
Statsråd Bjørnar Skjæran []: Vi har ikke lukket dette
fisket. Vi har satt en skjæringsdato, og det er helt vanlig å gjøre
når man starter en prosess, slik vi har gjort nå. Vi har satt en
skjæringsdato, og det betyr at investeringer gjort etter den ikke
vil ha betydning.
Jeg sa i mitt
innlegg, og jeg kan gjenta det nå: Vi har ikke lukket noen dør.
Men jeg tror også vi skal ta inn over oss at det er ganske stor
forskjell på å greie å skape aktivitet på land basert på levendefangst
av kongekrabbe og snøkrabbe. Det handler ikke minst om hvor dette fisket
pågår. Det meste av snøkrabbefisket pågår jo i de områdene der Fridtjof
Nansen var den som satte de første sporene, og det er langt til
land. Så her er det mange hensyn å ta – også det som handler om
hvor mye transport man skal legge opp til – men døren er ikke lukket.
Vi skal nå ha
en høringsprosess, og så skal vi komme tilbake til hvordan vi konkluderer
i dette spørsmålet. Målsettingen er veldig klar: bærekraftig forvaltning, størst
mulig verdiskaping, størst mulig aktivitet også på land.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Irene Ojala (PF) []: Snøkrabbefiske i Barentshavet
er et fiske for relativt store båter. De minste båtene i 2021 var
på 15 meter, og de største var på over 70 meter.
I denne saken
ser vi på mulighetene snøkrabbefiske kan ha for oss, men vi må samtidig
ha i bakhodet at snøkrabbe er en innvandret art i våre havområder
– med de negative konsekvensene det kan ha for havmiljøet og økosystemet
hos oss. Det må vi ha med oss slik at vi er oppmerksomme på eventuelle
uheldige konsekvenser ved artens utbredelse i Barentshavet i framtiden.
Til sammenlikning
ble kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på Kolahalvøya av sovjeterne
på midten av 1960-tallet. 17 år senere dukket de første individene opp
i norske farvann, og har siden spredd seg ut i havet og langs kysten
av Finnmark. I dag er kongekrabbe en svært verdifull art for økonomien
i Finnmark. Det kan også snøkrabbe bli i framtiden.
Dokument 8-forslaget
til representantene Sivert Bjørnstad og Terje Hansen, om snøkrabbe,
er datert 12. mai. Fire dager senere, 16. mai, kom det en pressemelding
fra Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran om at Fiskeridirektoratet
skal gjennomgå reguleringen av snøkrabbefiske.
Snøkrabbefiske
er et åpent kappfiske med kun en totalkvote. Det er ingen fartøygruppekvoter
eller fartøyskvoter. Det betyr at båter som har snøkrabbetillatelse,
kan fiske så mye de kan, fram til totalkvoten er fisket opp.
Dokument 8-forslaget
er relevant, men den store debatten framover vil kanskje handle
mer om hvordan deltakelsen i snøkrabbefisket skal reguleres. Ser
vi på hvordan kongekrabben er med på å gi godt livsgrunnlag for
fiskere i Finnmark, kan man anta at fiske etter snøkrabbe kan bli
lukrativt også i framtiden.
I dag fiskes
snøkrabbe langt nord fra kysten av Finnmark, noe som gir utfordrende
fiske under tøffe værforhold. Hvis snøkrabben kommer nærmere kysten,
kan mindre båter fange den, og sysselsettingen og verdiskapingen
på land kan øke med levende eksport av snøkrabbe. Da kan snøkrabben
kanskje bli en like viktig ressurs i Finnmark som kongekrabben er.
Det er viktig
å planlegge for framtiden. Pasientfokus støtter derfor forslag nr. 1,
fra Fremskrittspartiet og Rødt, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen regulere
snøkrabbefisket slik at det bidrar til mest mulig vekst og utvikling
for norske kystsamfunn.»
Når det gjelder
forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Rødt, kan vi ikke støtte
det all den tid det per nå er problemer med å få levendefanget snøkrabbe
til landanleggene i Nord-Norge. Når det gjelder forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet, om antatte snøkrabbekonsesjoner, kan det ikke
fastsettes i dag, derfor ser vi på utviklingen og hvordan den blir
framover i tid.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Snøkrabben fiskes
langt fra kysten. De første fiskeriene skjedde med ombygde fiskebåter
uten god teknologi og anlegg for å ivareta snøkrabben på en god
måte, men nå utvikles det båter som ivaretar snøkrabbe på en veldig
god måte. En kan føre den til land og ha den over i kar, på samme
måte som en gjør med kongekrabben. Vi har på Gardermoen et kongekrabbehotell,
som kanskje ikke så veldig mange har sjekket inn på, men det er
kanskje flere innbyggere der enn på resten av hotellene på Gardermoen.
Det er også et kongekrabbehotell i Sør-Korea, hvor en ivaretar levende
kongekrabbe i dag.
Den utviklingen
kommer ikke uten at landindustrien er med og bidrar til å øke verdiskapingen,
og bidrar til at vi har teknologi for å eksportere snøkrabben levende. Det
er grunnen til at vi har fremmet dette forslaget, at vi i større
grad skal få fortgang i denne teknologiutviklingen som vil bidra
til at vi har flere lønnsomme arbeidsplasser i distriktene.
Jeg registrerer
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, spesielt, ikke er på den linjen,
men vi vil fortsette å kjempe for at vi skal fortsatt ha lys i husene
langs hele kysten.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, sjå torsdag 24. november