Helge Orten (H) [10:17:10]: Takk til komitélederen for et godt samarbeid i komiteen. Med knappe frister og forhandlinger på overtid kreves det litt fleksibilitet fra alle parter.

Jeg har lyst til å spørre representanten Knutsen om arbeidsgiveravgiften. I budsjettopplegget til regjeringa, og i budsjettforliket, opprettholdes den ekstraordinære økningen i arbeidsgiveravgiften. Vi mener det er en uheldig ekstraskatt for norsk næringsliv. Det rammer spesielt kompetansearbeidsplasser, og vi får mange tilbakemeldinger om at dette er svært uheldig.

Det er sagt at denne avgiften skal være midlertidig. Likevel bruker jo regjeringspartiene og SV den økte midlertidige arbeidsgiveravgiften til å finansiere løpende, faste utgifter. Kan representanten Knutsen garantere at denne avgiften er borte i 2024?

Eigil Knutsen (A) [10:18:04]: Representanten Orten viste til knappe frister i komiteen, og det var jo snilt, for det har vært mer snakk om brutte frister. Jeg takker for det, og gjengjelder takken for godt samarbeid i komiteen.

Når det gjelder den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften, er ikke den et drømmeskattegrep for noen representanter i denne salen, vil jeg tro. Men det er altså enormt med store, økte utgifter neste år. Bare på strømkompensasjon, flyktningutgifter, folketrygden og forsvar og beredskap har en over 100 mrd. kr i økte utgifter neste år. De må dekkes inn på en seriøs måte som kan vedtas, og i dag vedtar vi skatteopplegget for 2023, ikke for 2024. Derfor kan jeg si hva som gjelder for 2023 – da blir det en midlertidig økt arbeidsgiveravgift. Så får vi komme tilbake til 2024 senere neste år.

Helge Orten (H) [10:19:04]: Jeg merker meg at midlertidigheten iallfall kan henge i en tynn tråd. Når vi snakker om frister: Det er 1. desember i dag, så jeg tenkte jeg skulle starte litt hyggelig.

Et annet spørsmål går på 26. konsesjonsrunde. Jeg ser at i budsjettforliket med SV har en kommet fram til at det ikke blir lyst ut noen 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden. Både LO og Norsk Industri mener at dette er både uforutsigbart og uheldig. SV feirer dette som en seier, ut fra sitt perspektiv, mens Senterpartiet mer eller mindre bagatelliserer det og sier at det har liten betydning. Hvilket parti, av SV og Senterpartiet, har forstått dette riktig?

Eigil Knutsen (A) [10:19:49]: Det er opp til enhver stortingsrepresentant å tolke vedtak inn i sin virkelighet, men en av mine viktigste virkeligheter er Hurdalsplattformen, som regjeringen styrer etter. Der slås det fast at hovedvekten av leteaktivitet på norsk sokkel de neste årene kommer til å være i de modne områdene som åpnes gjennom de årlige TFO-rundene. De fortsetter. Der er det full aktivitet.

Med det har også regjeringen skrevet at de nummererte rundene har blitt mindre og mindre viktige, men jeg legger ikke skjul på at å utsette 26. konsesjonsrunde ut hele denne stortingsperioden ikke er Arbeiderpartiets primærpolitikk. Men en skal ha flertall i Stortinget for et budsjett, og i likhet med representanten Ortens parti må en inngå kompromisser, også om oljepolitikken – som partiet Høyre måtte gjøre i forrige stortingsperiode.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:20:55]: Jeg får vel også starte med å gratulere med et forhandlingsresultat, selv om fristene var knappe og i hvert fall brutt. Det som er viktig for mange bedrifter i Norge nå, er å få løsninger på de ekstremt høye kraftprisene. Regjeringspartiene har jo garantert gunstige fastprisavtaler fra årsskiftet. Alternativt varsler man tiltak, enten tiltak overfor bransjen eller andre tiltak som kan bidra til å hjelpe bedriftene. Tiden går, vi nærmer oss årsskiftet, vi registrerer at bransjen nok ikke er like optimistisk som det regjeringen garanterer. Da er mitt spørsmål til representanten Knutsen hva som er status. Hvis det til tross for garantiene nå viser seg at man ikke klarer å realisere fastprisavtaler ved årsskiftet, hvilke alternative tiltak er det da som blir vurdert?

Eigil Knutsen (A) [10:21:54]: Jeg takker for spørsmålet. Dette er et viktig rammeverk å få på plass. Regjeringen holder fullt trykk på å endre skattesystemet sånn at det blir mer gunstig å inngå fastprisavtaler. Jeg har også tro på – det får stå for egen regning – at det midlertidige høyprisbidraget vil bidra til flere fastpriskontrakter neste år. Det jobbes for fullt fra regjeringens side med å få på plass disse fastprisavtalene, fra både de statlig eide selskapene og de delvis statlig eide kraftselskapene. Dette er viktig for næringslivet, vi har tro på at dette er løsningen i framtiden, men det vil jo heller ikke bli strøm på billigsalg i fastprismarkedet. Hvis en ser på energiprisene i Europa framover, kommer det fortsatt til å være høye energipriser, men målet er at vi skal få bedre forutsigbarhet neste år.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [10:23:04]: Først vil jeg gratulere komitélederen med jobben som er gjort. Jeg har egentlig lyst til å spørre hvordan det er å overnatte på Statsministerens kontor eller sitte mange timer sammen med Geir Pollestad og Torgeir Knag Fylkesnes. Men jeg skal spørre om en litt annen ting, for i høst har representanten Knutsen og Arbeiderpartiet advart mot SVs politikk, og i VG kunne vi lese at Arbeiderpartiet går i strupen på SV. Jeg har litt lyst til å spørre: Hva synes representanten er det fineste med forliket som i dag blir lagt fram? Er det noe som kribler litt i magen, slik at man tenker at dette er virkelig fint?

Eigil Knutsen (A) [10:23:49]: Jeg takker for spørsmålet, for de siste par dagene har jeg fått mest det motsatte spørsmålet, om hva som gjør mest vondt i dette forliket. Så jeg takker for det motsatte spørsmålet fra representanten. Noe av det jeg var inne på i innlegget mitt, var at vi utover høsten har sett at prisene har fortsatt å stige, og at de med minst har fått det stadig verre. At vi har tatt dette inn over oss i alle de tre rød-grønne partiene, har tatt det inn i forhandlingsrommet om statsbudsjettet for 2023 og diskutert konkrete løsninger som får ut økt støtte neste år og bedre velferd til grupper som har det trangt økonomisk, er det jeg er mest fornøyd med i budsjettforliket. Vi har gjennom høsten klart å jobbe konstruktivt sammen om å få ned forskjellene og også bedre økonomien til dem som har det tyngst akkurat nå.

Seher Aydar (R) [10.24.52]: I budsjettforslaget og forliket er det en del gode tiltak, som styrking av fastlegene og mer til enslige minstepensjonister. Det er vi glad for. Samtidig øker regjeringen både egenbetalingen på blå resept og egenandelstaket. Det er høyrepolitikk vi hadde forventet at denne regjeringen ikke videreførte. Prisene øker, og flere og flere gruer seg til å trekke kortet i betalingsautomaten. Folk må prioritere hardt og se om de har råd til medisiner eller legebesøk. Både pasientorganisasjonene og legene er bekymret for at økte egenandeler vil føre til større forskjeller også når det gjelder tilgang til helsehjelp. Det er Rødt enig i, spesielt fordi flere har dårlig råd. Det er dyrt å være syk, og folk med dårlig økonomi er ofte sykere enn dem med god økonomi. Å øke egenandelene er treffsikkert hvis målet er å øke forskjellene.

Jeg lurer på: Hva er egentlig regjeringens mål med å øke egenandelene?

Eigil Knutsen (A) [10.25.54]: Dette er et veldig stramt budsjett, og vi endrer egenandelsordningene sånn at de som bruker mest medisiner og har mest utgifter til det, relativt sett kommer bedre ut sammenlignet med dem som bruker lite medisiner.

Vi er enige med SV om et forslag der vi i løpet av neste år skal jobbe med å se om disse kostnadene kan fordeles bedre utover året. I dag har f.eks. mange kronikere veldig høye utgifter i januar og februar til de når egenandelstaket. Vi kan se på nye ordninger for å fordele de kostnadene bedre utover året.

Jeg er den første til å innrømme at i et så stramt budsjett og ansvarlig opplegg som dette løser en ikke alle utfordringer i det norske samfunnet, men jeg er glad for at vi har et budsjettforlik som omfordeler ressurser i det norske samfunnet, får ned de økonomiske forskjellene og gir en støttende hånd til dem som har tyngst økonomi akkurat nå.

Sveinung Rotevatn (V) [10.27.05]: La meg starte med å gratulere regjeringspartia med å ha fått med SV på eit budsjettforlik – og ikkje minst gratulere dei med å ha fått dei med på eit budsjettforlik som representerer ei historisk senking av miljøavgiftene. I forslaget frå regjeringa kuttar dei miljøavgiftene. I budsjettforliket kuttar ein utruleg nok endå meir. Med 1,7 mrd. kr skal dei grøne skattane altså gå ned no. Det representerer faktisk eit skifte, for etter åtte år med borgarleg samarbeid har vi senka skatte- og avgiftstrykket, men heile tida auka miljøavgiftene for å få til eit grønt skifte. No skjer faktisk det motsette. Ein aukar nær sagt alle skattar, men ikkje miljøavgiftene – dei går ned. Så vil sikkert representanten Knutsen seie, som han gjorde frå talarstolen, at jo, dei kuttar utslepp likevel. Grunnen til det er i så fall at dei no aukar biodrivstoffinnblandinga rund baut. Biodrivstoff er eit ok supplement, men ein får ikkje omstilling av det, for ein skiftar ikkje ut motorar eller køyretøy. Korleis bidrar dette budsjettet til grøn omstilling?

Eigil Knutsen (A) [10.28.10]: Takk for et godt spørsmål. Det har vært et mål for Arbeiderpartiet og Senterpartiet denne høsten, i både budsjettforslaget og forhandlingene, at vi ikke skal øke levekostnadene til folk. Høyres og Venstres budsjettforslag ville jo økt levekostnadene til folk, bl.a. til drivstoff. Vi har et opplegg i budsjettet som gjør at utslippene går ned og pumpeprisene forblir så å si nøytrale, og så kutter vi prisen på anleggsdiesel samtidig som vi får utslippskutt der også.

Drivstoffsalget i Norge er på full fart nedover. Vi er på full fart til å nå 2025-målet i elbilpolitikken. Utslippene kommer til å gå ned med dette budsjettet. Det er ikke nødvendig å øke levekostnadene for folk bare for å øke levekostnadene. Det handler om å kutte utslipp og få til omstilling i bilparken, og det gjør dette budsjettet på mange forskjellige måter.

Frode Jacobsen (A) [10:34:37]: Det har vært interessant å følge partiet Høyres opptreden denne høsten knyttet til diskusjonen om tilstanden i norsk økonomi og de store ekstraregningene som vi må dekke inn nå, og hvordan dette skal finansieres.

Regjeringen var ute i god tid allerede før budsjettet ble presentert, med å forklare at Norge som følge av krigen i Ukraina, økte strømkostnader, flere flyktninger og demografisk utvikling hadde en regning på 100 mrd. kr som skulle dekkes inn i budsjettet. Høyre var skeptiske:

«Vi må se på hva de bruker penger på. Vi sluker ikke argumentet om at alle disse skatteøkningene er nødvendige for ikke å kutte i sykehusene eller velferden.»

Det sa Høyres nestledere Asheim og Bru til Aftenposten. De uttalte videre at de ikke hadde tenkt å støtte skatteskjerpelser som skal betale for «ting vi ikke vil ha».

Da vi i forrige uke endelig kunne lese Høyres budsjett, kunne vi konstatere at når Høyre har sett hva regjeringen bruker penger på, var nesten alle de foreslåtte skatteøkningene nødvendige for å dekke den store ekstraregningen på 100 mrd. kr som regjeringen har snakket om siden i høst. Hadde det ikke vært mer redelig om Høyre nå kunne innrømme at de tok feil – at det er på tide å ta litt selvkritikk?

Helge Orten (H) [10:35:43]: Jeg kan love at i Høyre støtter vi aldri skatteøkninger for å dekke utgifter vi ikke vil ha. Det er iallfall helt sikkert.

Det jeg tror er viktig å merke seg her, er at vi hele tiden har sagt at i en tid med ekstraordinært høye strømpriser, der kommunale og fylkeskommunale kraftverk har ekstraordinært høy fortjeneste, er det også naturlig at en del av det går til å dekke økte utgifter til kompensasjonsordninger for både bedrifter og husholdninger.

Vi er også uenig i en del av de andre skattegrepene som regjeringa har foreslått. Økningen i arbeidsgiveravgiften reverserer vi fullt ut. Vi mener det er en veldig uheldig avgift. Den er dårlig faglig begrunnet, eller mangler faglig begrunnelse, og rammer bedriftene hardt, uavhengig av om de har overskudd eller ikke. Vi reduserer også økningen i formuesskatt som regjeringa har foreslått, og vi introduserer en privatøkonomipakke for dem med lave og midlere inntekter. I tillegg øker vi barnetrygden, som har stor betydning for familiene.

Frode Jacobsen (A) [10:36:45]: Takk for svaret.

Jeg registrerer at Høyre har vært mye rundt de siste månedene. Gjennomgangsmelodien har vært kritikk mot regjeringen knyttet til tre punkter, som representanten var inne på: forslaget om grunnrenteskatt på havbruk, forslaget om økt skattlegging av kraftsektoren med høyprisbidrag og grunnrente og manglende strømstøtte til næringslivet. Det må være grunn til å forvente at det er samsvar mellom kritikken som fremmes, og politikken her i salen, mellom det som sies når politikere møter bakere og slaktere, og det som står svart på hvitt i budsjettene. Sånn er det ikke. Høyre tar inn samme sum som regjeringen i skatt fra laksenæringen og kraftselskapene. Det må være mange næringsdrivende over hele landet som føler seg lurt av Høyre. Det er knapt en baker, eller andre, som har fått beskjed fra Høyre om at de ikke skal få mer strømstøtte.

Vi har nå lest Høyres alternative budsjett i en uke, både forlengs og baklengs, og vi finner ikke en eneste krone i strømstøtte til bedrifter, bortsett fra noen enøktiltak gjennom Enova. Ord er én ting, men burde ikke mange ord følges opp med mange penger?

Helge Orten (H) [10:37:50]: Vi vil følge opp med strømstøtte til bedriftene hvis det blir nødvendig. Vi har satt av en buffer i vårt budsjett på 5,5 mrd. kr i mindre oljepengebruk, så vi har også til det formålet.

Nå har jo regjeringa selv sagt at fastpriskontrakter skal være gjeldende fra 1. januar, og at bedriftene skal kunne forholde seg til det. Det håper vi stemmer. Hvis det derimot skulle vise seg at det ikke stemmer, er vi forberedt på også å gå videre med en strømstøtteordning.

Når det gjelder havbruksskatt, har vi sagt at vi ikke støtter det høringsforslaget som regjeringa har sendt ut om havbruksbeskatning. Jeg vil si det er en ganske dårlig prosess som er lagt opp, all den tid man setter en hel næring i spill ved å innføre en skatt fra 1. januar der forslaget fremdeles er ute på høring, og som Stortinget ikke får ta stilling til. Det gjelder havbruksbeskatningen, og det gjelder forslag om beskatning av landbasert vindkraft, som ennå ikke er sendt ut på høring. Dette skaper en politisk usikkerhet. Det handler ikke om at Høyre eller andre mener at det er et skattesjokk; det er næringen selv som opplever det som et skattesjokk og en uforutsigbarhet.

Marit Arnstad (Sp) [10:39:07]: Finansinnstillingen og finansdebatten er bestandig interessante, for de tydeliggjør de samlede økonomiske alternativene til partiene.

Representanten Orten var opptatt av levekostnader, og det er også Senterpartiet. Derfor har vi, sammen i regjering og med samarbeidspartiene, foreslått lavere skatt for dem med lavest inntekt, reduserte avgifter på strøm, på drivstoff og på mineralolje. Det er viktig for mange, særlig for en anleggsbransje som sysselsetter 40 000 mennesker. Høyre på sin side foreslår da – sammenlignet med regjeringen – å øke avgiftene i matvaresektoren med 1 mrd. kr og på drivstoff og mineralolje med 2 mrd. kr. Dette er forslag som kommer til å redusere matproduksjonen og øke matvareprisene i en allerede vanskelig tid, og også øke kostnadene for en veldig presset anleggsbransje.

Hvorfor velger Høyre å øke avgiftene på en måte som gjør det vanskelig for folk og næringsliv?

Helge Orten (H) [10:40:09]: Jeg synes, for det første, det er fascinerende å få kritikk fra regjeringspartiene for økte avgifter, all den tid de introduserer en helt ny ekstraordinær arbeidsgiveravgift som vil utgjøre 6,4 mrd. kr for norsk næringsliv i 2023.

Vi reverserer ikke veibruksavgiften, f.eks., men vi reduserer derimot trafikkforsikringsavgiften, noe som også kommer bilistene til gode. Vi introduserer en privatøkonomipakke som gjør at alle med lave eller midlere inntekter vil sitte igjen med mer av sine inntekter til nettopp å dekke økte utgifter, i tillegg til at vi styrker barnetrygden vesentlig, som har stor betydning for barnefamiliene.

Alt dette betyr at hvis en ser vår politikk i en helhet, kommer en helt vanlig familie bedre ut enn med regjeringas opplegg, selv med de avgiftsendringene som ligger inne. Men først og fremst vil jeg si det er overraskende å bli kritisert for avgiftsøkninger, all den tid regjeringspartiene selv er de fremste til å øke avgiftene til næringslivet.

Roy Steffensen (FrP) [10:41:23]: Jeg må si at jeg er overrasket over at representanten Orten, som i forrige periode var leder av transportkomiteen, nå fronter et budsjett som kutter i samferdsel og er dårlig for bilistene. Høyre foreslår riktignok oppstart på noen flere motorveiprosjekter, men salderer det med å kutte bl.a. i nødvendig vedlikehold på både vei og jernbane. De kutter totalt 135 mill. kr mer enn det Arbeiderpartiet og Senterpartiet la opp til å kutte. De foreslo kutt på 2,9 mrd. kr, og Høyre foreslår mer.

I tillegg foreslår Høyre å sende en milliardregning til anleggsbransjen i form av økte priser på diesel, og det de foreslår i skattelette for vanlige folk, vil bli spist opp av dyrere ferjer og økte bensin- og dieselpriser for helt vanlige bilister. Hva er det som har skjedd med Høyre?

Helge Orten (H) [10:42:17]: Det skjer mye bra i Høyre. Jeg var egentlig ganske spent på spørsmålet fra representanten Steffensen.

I vårt opplegg er det viktig å se helheten. Vi reduserer avgiftene for næringslivet. Vi tar bort arbeidsgiveravgiften og reduserer formuesskatten. Vi har en privatøkonomipakke som gir folk mer å rutte med. Vi øker barnetrygden med 3 000 kr, som gjør at en familie vil sitte igjen med mer. Så nesten alle vil sitte igjen med mer og ha mer å rutte med, både næringslivet og familiene, med vårt opplegg sammenlignet med regjeringas opplegg.

Når en vurderer helheten, vil en se at det er en god innretning på det vi gjør. Vi skulle gjerne gjort mer på samferdsel, men med trange rammer og behov for stramme prioriteringer i offentlige budsjett, prioriterer vi å planlegge ferdig en del prosjekt, slik at vi er klar den dagen vi har et økonomisk handlingsrom til å løfte samferdselspolitikken.

Kirsti Bergstø (SV) [10:43:29]: Det er en tøff tid for mange nå. Prisene øker på nesten alt, og de som har minst, sliter mest. Da er det ekstra viktig å styrke tryggheten og velferden, og omfordele mer. Derfor er jeg glad for at mange av Høyres og høyreregjeringens usosiale kutt ikke lenger tynger folk. Men ser vi på Høyres budsjettforslag, er det tydelig at Høyre vil fortsette i det samme usosiale sporet som før. Et eksempel på det er gjeninnføringen av karensåret for arbeidsavklaringspenger. Det er noe Nav sier er helt umulig å si at fører til raskere avklaring. Det vi vet at det fører til, er fattigere folk. Derfor lurer jeg på: Hvorfor i all verden vil Høyre sette syke folk på bar bakke ved å ta vekk inntekten deres?

Helge Orten (H) [10:44:23]: Arbeidsavklaring er jo nettopp dette: Man er i en situasjon der det skal avklares om man enten har arbeidsevne og mulighet til å komme ut i arbeid igjen, eller om man eventuelt skal over på uføretrygd eller andre ordninger. Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ordning. Det er ikke noe mål i seg selv at folk skal gå på midlertidige ordninger i lang tid. Målet må være å avklare situasjonen til hver enkelt så raskt som mulig – enten over i arbeid eller vurdere om man har krav på uføretrygd eller andre ytelser.

Midlertidigheten er ikke et gode for noen. Derfor mener vi at det er riktig å ha et karensår. Det er riktig å ha innsatsen inn mot å få en raskere avklaring, heller enn at folk skal gå lenge på midlertidige ordninger. Det er vårt utgangspunkt, og jeg mener at det er en riktig prioritering. Det er en prioritering som også er bra for den enkelte, fordi det bidrar til en raskere avklaring.

Seher Aydar (R) [10:45:33]: Vi står i en priskrise som gjør økonomien trangere for flere. Da må regningsbunken kuttes så det monner. Det betyr at vi må utvide offentlig velferd, ikke innskrenke den. Samtidig som de rike på toppen har mer penger, er det mange som ikke har råd til tannlege. Når folk må droppe tannlegebesøket, ta opp forbrukslån for å betale regningen eller opprette spleis, viser det at vi har et stort hull i velferdsstaten. Folk som ikke har råd til tannlege, må leve med smerter. Det kan også skape hjerte- og karsykdommer og underernæring. Folkeflertallet vil behandle tennene som en del av kroppen, for det skal ikke være beløpet på kontoen som avgjør om du kan gå til tannlegen. Men Høyre kutter i tannhelse i budsjettforslaget sitt. Det er utrolig usosialt. Jeg lurer på hva som gjør at det er så viktig for Høyre å hindre at tennene kan behandles som en del av kroppen.

Helge Orten (H) [10:46:28]: Vi har ikke, i vårt program, lovet at alle skal få gratis tannlege. Men de som virkelig har behov for tannlegehjelp, får det, også med vårt budsjett. Det ligger der i dag, og det vil vi videreføre. Men i en tid der vi må prioritere stramt, mener vi at det ikke er riktig å starte innføring av en gratis tannhelsetjeneste nå. Derimot er det bedre å fokusere innsatsen på dem som virkelig trenger det, de som virkelig har behov for hjelp til tannhelse, og sørge for at ordningene er så effektive og gode som mulig, og å jobbe videre langs den linjen. Så det er for så vidt en reell prioritering, men samtidig styrker vi også folks privatøkonomi. Jeg har lyst til å nevne det i denne sammenhengen. Bare det å øke barnetrygden, for eksempel, er vesentlig for veldig mange barnefamilier og gir dem bedre råd og bedre muligheter til å følge opp også den type problematikk.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:57:42]: Vi hørte at representanten Pollestads samarbeidspartner Eigil Knutsen ikke kunne garantere for fjerning av den såkalt midlertidige, situasjonsbestemte økte arbeidsgiveravgiften som gjør det dyrere å ansette høykompetent arbeidskraft, som er sentralt for nødvendig omstilling av Norge. Vi frykter selvfølgelig at dette er en midlertidig avgift som skal dekke permanente utgiftsøkninger, og dermed kommer til å bli en permanent avgift. Dette skaper nok en gang usikkerhet og øker politisk risiko for å investere i Norge. Det kan kanskje være vanskelig å tidsbestemme når den skal fjernes, men siden den kalles situasjonsbestemt: Kanskje representanten Pollestad kan redegjøre for hvilken situasjon som skal oppstå for at denne midlertidige, situasjonsbestemte avgiften fjernes permanent?

Geir Pollestad (Sp) [10:58:35]: Det er ikkje mogleg å seia kor lenge den økonomiske situasjonen me er inne i no, vil vara. Difor viser eg berre til svaret til representanten Knutsen.

Det som er heilt sikkert, er at heller ikkje til neste år kan me finansiera budsjettet sånn som Høgre har gjort, med å selja eit bygg her i Oslo, som kanskje er verdt 100 mill. kr, for 450 mill. kr. Me kan heller ikkje neste år gjera som Høgre og finansiera budsjettet vårt med å ta utbytte som ikkje finst, frå Argentum. Me kan heller ikkje neste år inndra rundt ein milliard kroner for lakseauksjonsinntekter som ikkje finst. Me kan heller ikkje, som Høgre har gjort dette året, finansiera statsbudsjettet for neste år med auksjonar på konsesjonar, som heller ikkje finst, for vindkraft i Nordsjøen. Me må òg for 2024 leggja fram eit ansvarleg budsjett med god inndekning.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:59:33]: Jeg merker meg at representanten Pollestad ikke kan garantere at man vil fjerne den såkalt midlertidige, situasjonsbestemte avgiften som skaper utrygghet i næringslivet, og heller prøver å bruke svaret sitt på å latterliggjøre et budsjett som Høyre mener er både ansvarlig og styringsdyktig, og som vi gjerne redegjør for i det videre.

Men: Halvparten av alle norske barn går i trygge, gode private barnehager – barnehager som faktisk har sørget for barnehagedekning i hele Norge. I enigheten med SV har imidlertid Senterpartiet kommet fram til at regjeringen nå skal gi kommunene nye og sterkere virkemidler for å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunene. Kan representanten Pollestad redegjøre litt for hva dette egentlig betyr, særlig for de private barnehagene, sett i lys av at Senterpartiet også vil ha et tidsavgrenset tilskudd til private barnehager? Dette skaper igjen usikkerhet og politisk risiko i Norge. Hva betyr det egentlig for de private barnehagene?

Geir Pollestad (Sp) [11:00:31]: Senterpartiet er oppteke av at me skal ha billege, gode og trygge barnehagar. Me er opptekne av at kommunane skal ha moglegheit til å leggja til rette for eit barnehagetilbod som er tilpassa lokale forhold. Dei private barnehagane har vore og er ein viktig del av det samla barnehagetilbodet. Men me ønskjer jo at ein i kommunane skal ha større moglegheit til å styra politikken på dette området. Difor har me sagt i eit forslag som me har lagt fram, at me skal utforska moglegheitene for korleis det kan gjerast, men det skal gjerast på ein måte som sikrar føreseielege vilkår for både kommunane, dei private aktørane og dei kommunale barnehagane.

Roy Steffensen (FrP) [11:01:31]: Jeg hører at representanten er veldig bekymret for renten. Det har jeg stor forståelse for, for nå er jo renten i ferd med å passere Senterpartiets oppslutning.

Fremskrittspartiet har fremmet kraftfulle tiltak i sitt alternative budsjett, som vil spare folk for tusenvis av kroner på drivstoff, strøm og mat. Vi har spurt finansministeren, bursdagsbarnet, om hva våre konkrete forslag vil ha å si for inflasjonen. Svaret er at hvert enkelt av Fremskrittspartiets tre hovedgrep ville bidratt til å dempe inflasjonen. Det ville altså vært mindre grunnlag for å øke renten.

Hvis renten er en så stor bekymring, hvorfor setter ikke da regjeringspartiene inn kraftfulle tiltak mot de økte prisene på strøm, på drivstoff og ikke minst på mat, noe som ville sørget for at folk får bedre økonomi og dempet inflasjonen?

Geir Pollestad (Sp) [11:02:28]: No skal ikkje eg gå inn på rekneøvingane til Framstegspartiet, for eg ser at partiet har ein tendens til å stilla spørsmålet akkurat på den måten som må til for å få det svaret ein ønskjer. Hovudproblemet er presset i norsk økonomi. Det er veldig gledeleg at mange har ein jobb å gå til. Det skal me greia å fortsetja med, samtidig som me skal føra ein politikk som gjer at prisane og renta ikkje kjem ut av kontroll. Då er løysinga til Framstegspartiet – å pøsa meir pengar inn i samfunnet – ein veldig dårleg idé. Det vil definitivt skapa meir aktivitet, men det vil òg gjera det vanskelegare for bedriftene å få arbeidstakarar. Det vil skapa press på prisane og etter kvart press på løningane, og då er me inne i ein veldig uheldig sirkel. Det er det statsbudsjettet prøver å motverka.

Sveinung Rotevatn (V) [11:03:39]: Eg synest faktisk det er ganske oppsiktsvekkjande at ein representant for regjeringspartia no tok eit ramsalt oppgjer med forureinar-betalar-prinsippet frå talarstolen og seier det er riktig at det skal verte billigare å forureine. Det kan dei gjerne stå for, og no får dei fleirtal for det. Folk som er imot at det skal vere dyrt å forureine, brukar i det minste å vere for at ein skal bruke gulrøter, at det skal vere billig å velje eit grønt alternativ, men det skjer jo heller ikkje i dette budsjettet. Ja, det vert billigare drivstoff, men det vert dyrare elbilar. Skal ein kjøpe seg ein ny bil, ein elbil, er det slik at populære modellar no vert 30 000–50 000–70 000 kr dyrare å kjøpe enn det dei er i år, og det dei ville vore med det alternative budsjettet til Venstre. Då er spørsmålet: Dersom denne regjeringa verken er for at det skal vere dyrare å forureine, eller for at det skal løne seg å ta miljøvenlege val, kva er regjeringa då for?

Geir Pollestad (Sp) [11:04:34]: Eg trur at for dei aller fleste som har vore på ein bensinstasjon og fylt opp tanken, har ikkje tanken som slår dei, vore at dette var jammen billig. Me tek omsyn til at råvareprisane er svært høge. Mange slit med utgiftene til drivstoff, dei må ha bilen i kvardagen. Då er ikkje løysinga vår å auka prisane. Det å kopla det til å vera at ein ikkje trur på prinsippet om at forureinar betalar, er ganske kreativt. Når det gjeld elbil, står me ved målet – at det frå 2025 berre skal seljast nullutsleppsbilar i Noreg. Det målet skal me nå, men når me skal prioritera pengar og velja om me skal driva med miljøteknologi som skapar arbeidsplassar i Noreg, eller om me skal fortsetja å subsidiera bilfabrikkar rundt om i verda, er vårt val å velja industriutvikling og klimateknologi i Noreg.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:05:46]: Regjeringen framhever behovet for å kutte utslipp. Det er jeg helt enig i, men jeg lurer på om representanten kan forklare meg hvordan regjeringen har tenkt å kutte utslipp når de nuller ut effekten av CO₂-avgiften, når de gjør det billigere å kjøre bensin- og dieselbil og gjør alle elbiler dyrere, når de bremser opp Klimasats og bare gir halvparten så mye penger, og når de fortsetter å satse på oljen, men gir en milliardsmell til fornybar energi i en tid hvor vi må tredoble de investeringene. Jeg lurer på hvordan det er god klimapolitikk.

I Grønn bok når ikke regjeringen sine egne klimamål, og jeg kan ikke se at det nye budsjettforliket kommer med et tillegg til Grønn bok. Det jeg lurer på, er: Vet representanten hvor mye utslipp det nye budsjettforliket kutter, og kan representanten da bekrefte at regjeringen nå når sine egne mål om klimakutt?

Geir Pollestad (Sp) [11:06:46]: Ja, regjeringa har ein plan og skal nå klimamåla me har sett. Det skal det ikkje vera tvil om. Samtidig er det viktig å ha ei slik tilnærming til politikken at nokre kutt kan målast med ein gong, og andre kan det ikkje. Me treng begge typar verkemiddel. Eg meiner budsjettet er fullt av den type tillegg, bl.a. vil pluss 850 mill. kr til Enova, som kjem i budsjettavtalen, vera svært viktig.

Me peikar på område etter område der me skal ta i bruk ny teknologi. Ein vil bl.a. vektleggja det i forbindelse med innkjøp av nye flyruter. Me brukar òg avgiftsgrepet: Flyreiser utanfor EØS-området får auka flypassasjeravgift. Det meiner eg er viktig, for dei er skattlagde for lite i dag. Summen av dette vil bidra til kraftig nedgang i utsleppa, men ikkje minst til at me tek teknologiske framsprang, for me klarar ikkje å løysa klimakrisa utan at teknologien er med oss.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:07:59]: Det var mye interessant historiefortelling i representantens innlegg, og det var mye jeg kunne tatt tak i. Blant annet synes jeg at jobben regjeringa har gjort når det gjelder en del av endringene på skatt, har skapt betydelig mer uro og politisk risiko enn nødvendig. Men jeg skal legge det til side, og så skal jeg prøve den nyttige øvelsen å tolke – eller iallfall prøve å tolke – representanten i beste mening.

En kom i en situasjon der en trengte veldig mye penger. Jeg er enig med representanten i at det i en sånn situasjon er riktig å skattlegge f.eks. kraftnæringen mye mer, for de får et enormt overskudd, og så bruke det til f.eks. strømstøtte. Høyprisbidraget, som tar inn mye penger, skal være midlertidig. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har alltid stått sammen når det gjelder grunnrente. Det er egentlig en samfunnskontrakt mellom staten og kommunene. Den endringen gjøres ikke midlertidig, så for Agder Energi, som jeg kjenner godt til, har verdien falt med 40 pst. Små kommuner kan tape titalls millioner kroner årlig, men også verdi. Hvorfor skal det ikke være midlertidig?

Geir Pollestad (Sp) [11:09:06]: Fyrst til påstanden om at desse skattegrepa er så dårleg gjennomførte: Det er jo – kva skal ein seia – eit slagord som har vorte utvikla. Eg synest det er spesielt at ein seier at f.eks. lakseskatten er så dårleg utgreidd. Det ligg ei offentlig utgreiing til grunn – for så vidt ei offentleg utgreiing Senterpartiet i si tid ikkje ønskte, men som fleirtalet på Stortinget pressa gjennom. No seier dei same partia at det er så dårleg utgreidd.

Det ligg gode, faglege vurderingar i botnen for dei skattegrepa ein no gjer, og grunnrenteskatten er jo ein velkjend skatt innanfor kraft. Eg er veldig glad me har to prinsipp: Det eine er grunnrenteskatt, det andre er offentleg eigarskap. Så er det heile tida ei vurdering kva som er rett nivå på skatten. Me har, ut frå det me har gjort no, vald å setja opp skatten. Det er ingen tvil om at kommunane som eigarar vil få betydelege inntekter frå kraftselskapa i åra som kjem.

May Britt Lagesen (A) [11:15:48]: Krigen og energikrisen i Europa etter pandemien skaper naturligvis økonomiske utfordringer. Da er det viktig at landets politikere opptrer ansvarlig og har en realistisk politikk. Dette er altså ikke tiden for å trikse med budsjettbalansen – de økonomiske realitetene forplikter.

Fremskrittspartiet har lagt fram et budsjett som de finansierer med å hente ut 27 mrd. kr fra Statens pensjonsfond Norge. Én ting er at de bruker oppsparte fondsmidler til å finansiere løpende utgifter – det er ikke bærekraftig. Noe annet er presset dette grepet skaper i norsk økonomi. Cirka 40 pst. av Oslo Børs er eid av utlendinger. Dersom staten selger børsnoterte aksjer for 27 mrd. kr, vil minst 40 pst. av pengene være en direkte innsprøyting i norsk økonomi og ha akkurat samme virkning som å tappe Statens pensjonsfond utland.

En tredje effekt er at utlendingers eierandel på Oslo Børs vil stige. Hvordan vil representanten Limi forklare at denne økte pengeinnsprøytingen i norsk økonomi ikke vil øke presset i norsk økonomi og medføre økte renter for vanlige folk?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:17:04]: Nå er vi heldigvis i den situasjonen at vi fortsatt har noen private norske investorer i Norge og ikke bare i Sveits. Jeg tror den aksjeporteføljen som Folketrygdfondet, eller Statens pensjonsfond Norge, sitter på, vil være vel så attraktiv for norske investorer som for utenlandske.

Det er flere sider ved dette. For det første har det vært en diskusjon over flere år om at Folketrygdfondet egentlig har blitt for stort. Folketrygdfondet har vært drevet bra, har hatt bra avkastning, men eierandelen på Oslo Børs har blitt veldig høy. Samtidig er det vanskelig for Folketrygdfondet å gjøre investeringer med så mye kapital som det nå er snakk om, nettopp fordi de har begrensninger på hvor stor eierandel de kan ta i ulike selskap, både i Norge og i Norden.

Så vi mener det er riktig å foreta et uttak for å bruke pengene til investeringer over statsbudsjettet, og så får vi jo da se hvor attraktive disse aksjene er. Forhåpentligvis er de mest attraktive for norske investorer.

May Britt Lagesen (A) [11:18:13]: Takk for svar.

Er det sånn at Fremskrittspartiet framover vil nekte utlendinger å kjøpe aksjer, for å dempe presset i økonomien? Dagens Næringslivs leder kaller budsjettet deres «Frp-triks i særklasse». De forfekter at også disse milliardene vil ha samme effekt som uttak fra oljefondet. Fremskrittspartiet går altså imot de fleste økonomiske teoriene og koker renten – på lik linje med det de gjør i Tyrkia i dag, og der hadde de en prisvekst på 85 pst. i oktober.

Hva er det som gjør at Fremskrittspartiet nå har en helt annen oppfatning av norsk økonomi enn de har hatt de siste åtte årene, både i regjering og som samarbeidsparti for regjeringen?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:19:03]: Fremskrittspartiet vil ikke nekte utlendinger å investere i Norge. Det som dessverre er en realitet, er at de enorme skatteøkningene som regjeringen foreslår uten forutgående gode prosesser, bidrar til politisk usikkerhet og kan bidra til mindre interesse i å investere i Norge blant utlendinger. Vi håper at det er norske investorer som vil gjøre sine investeringer og overta aksjene i det såkalte Folketrygdfondet.

Men det er jo det å si at Fremskrittspartiet har en rekke forslag som vil bidra til å dempe prisveksten – vi har fått bekreftet fra Finansdepartementet at det vil ha en positiv effekt – og samtidig gjøre det lettere for folk å komme gjennom den krisen som svært mange opplever nå, hvor de, til tross for at de har inntekt og kanskje to inntekter, ikke klarer å håndtere løpende utgifter. Det er en reell problemstilling, og til tross for hva representanten og andre fra regjeringspartiene sier: Med den politikken som føres, fortsetter renten å gå opp.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:20:21]: I en tid med krig i Europa og stor økning av naturkatastrofer som tørke og flom er landbruksproduksjonen vår ekstra viktig. En stats viktigste oppgave er å sørge for trygghet og mat til egen befolkning. Et lite dykk inn i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag viser at Fremskrittspartiet kutter beredskapslagring av korn – i en tid der det brenner i Europas kornlagre. Tollvernet skal reduseres. Fremskrittspartiet vil videre kutte 1,5 mrd. kr i jordbruksavtalen og presiserer at de vil fortsette å kutte til jordbruket i årene som kommer. Kan representanten Limi forklare hvordan Fremskrittspartiet vil styrke matsikkerheten til Norges befolkning i denne tiden?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:21:10]: Vi er veldig opptatt av matsikkerhet, og vi har et annet syn på landbrukspolitikken enn regjeringspartiene har. Men vi skjønner samtidig at den enormt dyre jordbruksavtalen som ble landet i år, var helt nødvendig for Senterpartiet, ellers hadde det blitt problematisk å fortsette i regjering, vil jeg tro.

Vi ønsker en omlegging av landbruket. Vi ønsker å satse på større bruk som kan produsere mer, og mer effektivt. Vi har kuttet i bevilgningen til et sentralt kornlager, som er foreslått fra regjeringen, for det er ikke sagt noe fra regjeringens side om hvordan dette skal innrettes. Det er satt av en pott med penger. Vi ønsker å prioritere lokale kornlagre som kan etableres på de ulike korngårdene, og gi den matsikkerheten som er nødvendig slik at vi også har mat i en krisesituasjon.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:22:14]: Det var forutsigbart å høre Fremskrittspartiets reaksjonen på budsjettforliket, for Fremskrittspartiets omsorg går jo nok en gang til dem som har mest fra før, som nå må bidra litt mer til fellesskapet. Til den gruppen er Fremskrittspartiets budsjettforslag en gavepakke, bl.a. med kutt i formuesskatten. Men det vi ikke hører et ord om fra Fremskrittspartiet, er at SV har sikret over 3 mrd. kr mer til minstepensjonistene og de uføre, og til barnetrygd, bostøtte og dagpenger – altså over 3 mrd. kr omfordelt til folk som nå sliter med å få endene til å møtes på grunn av de økte prisene og de økte forskjellene i samfunnet. Da Fremskrittspartiet var i regjering, var det kutt til disse gruppene. De arbeidsløse mistet feriepengene, de uføre fikk kuttet i barnetillegget, og færre fikk bostøtte. Så når matkøene blir lange og kulda setter inn, er ikke representanten Limi enig i at det nå er de med minst det er viktigst å prioritere – og ikke de med mest?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:23:14]: Jeg må faktisk innrømme at jeg i én budsjettkommentar roste SV for å ha fått til en økning i minstepensjonen, riktignok bare for enslige pensjonister, men allikevel: Det var bra. Fremskrittspartiet har lagt det inn i sitt alternative budsjett for alle pensjonistene.

Vi er dessverre i den situasjonen at det ikke bare er de som mottar offentlige ytelser, som sliter og har utfordringer med å dekke de løpende utgifter; det er langt flere, og da må vi iverksette tiltak som treffer flere. Det er derfor Fremskrittspartiet foreslår å fjerne og redusere avgifter, forbedre strømstøtteordningen og ikke minst halvere momsen på mat, slik at folk kan gjøre de nødvendige innkjøp og feire en jul hvor de også kan inkludere familie og barn. Det er en situasjon nå som gjør at veldig mange har utfordringer med å dekke basiskostnader som er nødvendige for en familie. Da må man iverksette tiltak som treffer dem, ikke bare enkeltgrupper.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:24:28]: En gang for lenge siden sa stortingsrepresentant Carl I. Hagen at alenemødre med uansvarlig oppførsel ikke kunne forvente at fellesskapet tok regningen for dem. Det kan virke som om Fremskrittspartiet fortsatt lytter til Hagens ord, for i sitt alternative budsjett er en av de sykeste tingene de gjør, å kutte 1 mrd. kr til enslige forsørgere. Unger koster som kjent penger. Er man to om å dele utgifter, er det mye lettere enn hvis man er én, og vi vet at enslige forsørgere generelt har dårligere råd, og at det spesielt nå i priskrisen er enslige forsørgere som f.eks. oftest står i matkø.

Man foreslår også å avvikle hele overgangsstønaden, med begrunnelsen at de som får denne stønaden, gjør det for å ta utdanning som sikrer egne muligheter til å komme i arbeid senere. De bør derfor finansiere dette selv. Det kan man si om all utdanning i Norge. Er det sånn at Fremskrittspartiet nå har tenkt å avvikle studiestøtte fordi man får lønn senere, eller er det bare alenemødre man virkelig har noe imot?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:25:30]: Fremskrittspartiet ønsker tvert om å forbedre studiefinansieringen. Vi har foreslått å trappe den opp til 1,5 G. Det er en vesentlig forbedring utover det som er nivået i dag. Så er det samtidig slik at vi ønsker å rydde i en del offentlige støtteordninger, og skal vi få kontroll på utgiftsveksten i budsjettet, er vi nødt til å fjerne noen støtteordninger, spesielt der det er direkte overlapping. Og så er det det å si om utviklingen i overgangsstønaden at i løpet av ti år er antall mottakere halvert. Det er åpenbart at det har vært jobbet for å få dem som mottar overgangsstønad, til å benytte andre, mer generelle ordninger som allerede er etablert hos Nav.

Sveinung Rotevatn (V) [11:26:30]: I alternativet sitt foreslår Framstegspartiet i kjent stil ein stor reduksjon i bistandsbudsjettet. Det er så vidt eg har skjønt, grunngjeve med at Framstegspartiet ikkje har like stor tru som mange av oss andre på effektane av bistanden og meiner det kan vera ein del sløsing, og at ein bør stramme inn der. Det kan ein vere ueinig i, men det er vel i det minste ein interessant diskusjon.

Det som overraskar meg meir, er at når Framstegspartiet kuttar så mykje i bistandsbudsjettet, har dei ikkje klart å omprioritere noko til Ukraina. Ein kan diskutere dei langsiktige effektane av bistand, men eg trur alle må vere einige i at når eit land er under angrep, så treng dei pengar til våpen, energibistand, flyktningutgifter og gjenoppbygging. Men eg klarer altså ikkje å sjå at Framstegspartiet har funne plass til noko av det i sitt alternative budsjett, trass i at partiet har – oppfattar eg – eit genuint engasjement for situasjonen i Ukraina. Så då er spørsmålet: Når ein har eit så stort handlingsrom i bistandsbudsjettet og kan omprioritere, kvifor vel ein ikkje å gjere det?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:27:34]: Vi kutter i bistandsbudsjettet, det er riktig, men samtidig øker vi postene som er satt av til nødhjelp og humanitær bistand. Vi har for øvrig også gitt full støtte til regjeringens initiativ til både humanitær og militær bistand til Ukraina, inklusiv det det koster å motta flyktninger fra den krigen som foregår. Vår holdning til bistand er prinsipiell, for i Norge har vi en ambisjon om at den skal ligge på 1 pst. Det vet vi at det er svært få andre land i verden som har. FNs ambisjon er på 0,7 pst. Det er faktisk tre land som ligger på Norges nivå, og det er to land som ligger på FNs anbefalte nivå, mens resten av den vestlige verden som gir bistand, ligger på et mye, mye lavere nivå. Vi mener det er fornuftig å kutte bistand og heller prioritere nødhjelp og humanitær bistand i nærområdene.

Mahmoud Farahmand (H) [11:34:29]: La meg starte med å gratulere statsråden med dagen, og ikke minst representanten med budsjettforliket. I løpet av det siste året har sikkerhet og forsvar vært viktige temaer. Som representanten Knutsen påpekte, har en rekke grunnleggende framstillinger blitt utfordret, men SV har tviholdt på sin posisjon rundt Norges alliansetilhørighet og alliansebidrag. Da mener jeg NATO-tilknytning. SV skriver i sitt budsjettalternativ, både for 2021 og 2022, at de vil ofre alliansebidragene våre for tilsynelatende å styrke det norske hjemlige forsvaret. Men når vi ser på budsjettalternativene og resultatet av forhandlingene, følger det ikke midler med denne retorikken. Kan representanten forklare hvordan svekkelse av vår alliansetilhørighet og fravær av midler til Forsvaret skal styrke vår felles sikkerhet?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:35:20]: Eg er ikkje heilt sikker på om eg forstod spørsmålet, men eg kan iallfall forklare representanten Farahmand kva tilnærming SV har til desse spørsmåla. Vi ønskjer at Noreg i større grad skal konsentrere seg om å hevde eigen suverenitet i vår sikkerheitspolitikk, ikkje at vi skal ta del i operasjonar i utlandet på vegner av NATO og andre alliansar. «Out-of-area»-strategien som det har vore stor støtte til i representanten Farahmand sitt eige parti, er vi imot. Vi trur ikkje han bidrar til fred i verda. Det vi derimot trur – og det denne tida spesielt er eit bevis på – er at vi må styrkje vårt eige forsvar. Vi må styrkje vår eiga evne til å hevde suverenitet i våre nærområde, og det ber også vårt alternative statsbudsjett preg av. Vi har bl.a. løfta at vi ønskjer å styrkje Kystvakta, utover det regjeringa har føreslått, og vi ønskjer å styrkje Heimevernet, også utover det regjeringa har føreslått.

Mahmoud Farahmand (H) [11:36:23]: Jeg takker for svaret. I våres var SVs linje at de ville styrke Forsvaret for å gjøre Norge mindre avhengig av NATO, slik representanten Fylkesnes påpekte. Hvorfor har SV da ikke prioritert en styrking av Forsvaret for å oppnå egendefinerte mål? Det følger ikke med en eneste ny krone. Det man har gjort, er å omprioritere internt, og i denne omgang – i år – har man faktisk omprioritert mindre enn det man har gjort i tidligere budsjetter. Er det virkelig sånn å forstå at man mener at fraværet av alliansetilhørighet og alliansebidrag vil kompenseres for gjennom de 400–500 mill. kr man omprioriterer?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:36:59]: Eg trur det er avgjerande for Noreg å ha evne til å forsvare eigen suverenitet i mykje større grad. Det gjer oss mindre sårbare politisk, og det gjer oss mindre avhengige av bidrag slik som vi har sett i Indre Troms, med etableringa av basar som skjedde under den førre regjeringa, og varige basar i fredstid i trøndelagsområdet. Dette er resultat av at ein over lengre tid har inngått store innkjøpsavtalar, bl.a. på F-35, som har svekt det norske forsvaret ganske kraftig. Dette har SV vore kritisk til heile vegen. Vi har ved kvar korsveg, som representanten Farahmand har heilt rett i, bedd om at vi skal ha mindre kjøp av F-35, og i staden bruke dei investeringane på norske kystvakt og landforsvar.

Bård Hoksrud (FrP) [11:38:10]: Det er interessant å høre representanten Fylkesnes snakke om at det handler om folk over hele landet. Ja, det handler om folk som SV mener at det skal bli dyrere for å være syk. For et år siden økte SV, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, egenandelstaket for å få helsetjenester fra under 2 500 kr til over 2 900 kr. I år sørger de tre rød-grønne partiene for at egenandelstaket for legehjelp og medisiner øker ytterligere, til 3 040 kr. Dette kom på toppen av de ekstreme prisene på mat, strøm og drivstoff, i tillegg til økte renter. Noen vil kanskje måtte velge mellom legebesøk, medisin og mat på bordet. For mange kommer hele denne regningen i januar og februar. Fremskrittspartiet mener dette er dobbelt usosialt fra regjeringspartiene og SV. Er representanten Fylkesnes stolt av at han og SV gjør det dyrere å være syk i Norge?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:39:04]: Det er alltid overraskande, men samtidig også føreseieleg, å få kritikk for usosiale budsjett frå Framstegspartiet, som gjennom åtte år har støtta budsjett som har auka dei sosiale forskjellane i Noreg massivt. Vi har no, som eg sa frå talarstolen, 115 000 barn som veks opp i fattigdom. Vi er det landet i heile OECD-samarbeidet der forskjellane har auka mest, der dei rikaste blir stadig rikare, der kapitalen blir samla på stadig færre hender, og der forskjellane berre aukar. Dette er situasjonen vi kom inn i da vi danna nytt fleirtal, der 100 representantar på sentrum–venstre-sida kom inn i Stortinget. At vi har ein annan politikk for dette enn kva vi klarar å få til i forlik, er openbert. Vi har lagt på bordet vårt alternative statsbudsjett, som sørgjer for ei kraftig omfordeling, der dei med dårlegast økonomi kjem best ut.

Sveinung Rotevatn (V) [11:40:21]: Eg vil gratulere SV med budsjettforliket. Så vidt eg har skjønt, hadde SV to viktige mål med desse forhandlingane. Det eine var å kutte klimagassutsleppa, og det andre var å auke skattane. Når det gjeld det første, er eg usikker på om dette forliket gjer det. I den grad det gjer det, er det i så fall eine og aleine på grunn av biodrivstoff. Når det gjeld skattepolitikken, får vi gje SV terningkast 6 – her går skattane opp. Gratulerer med det!

Mitt spørsmål handlar eigentleg om noko anna, det handlar om utdanning. SV var jo opptekne av det før, men i dette budsjettet er det ingenting til forsking, det er ingen nye studieplassar, og ein bryt med gratisprinsippet i høgare utdanning for første gong. Då trur eg det er ei fattig trøyst at ein aukar studiestøtta. Det trur eg mange er glade for, men når ein no opnar døra for betaling i høgare utdanning, fryktar eg for konsekvensane på lang sikt.

Spørsmålet mitt er: Når det ikkje er noko til forsking, når det ikkje er nye studieplassar, og når ein bryt med gratisprinsippet – kva skjedde med utdanningspartiet SV?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:41:24]: Det som ligg på bordet frå oss – vårt alternative budsjett – er ei stor satsing på høgare utdanning: reversere kuttet for dei utanlandske studentane, løfte økonomien til studentane til 1,3 G, osv. Det vi har fått på plass saman med regjeringspartia, er eit ganske formidabelt løft av norsk forsking, for etter åtte år med Venstre, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Framstegspartiet ved roret har ein fått eit underskot i forskingssektoren på til saman 1,6 mrd. kr. Gjennom samarbeidet med regjeringspartia klarte vi i samband med salderinga i år å slette det underskotet som blei skapt av desse partia. Dersom det hadde fått halde fram, ville det ha fått dramatiske konsekvensar for norske universitet og forskingsmiljø.

Til det at vi ikkje kom i hamn med spørsmålet om dei utanlandske studentane: Det er dessverre ikkje alt ein får til, men vi har jobba på.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:42:37]: Jeg vil også gratulere med forliket. Jeg er sikker på at representanten har jobbet veldig mye for å få det til. Vi står sammen om mange saker, og jeg er kanskje ekstra skuffet der SV ikke når fram. Kristelig Folkeparti var opprørt over bistandsbudsjettet, og jeg var glad for at også SV var veldig tydelig på at det var uakseptabelt. Derfor ble jeg kanskje enda mer skuffet da jeg leste formuleringene som sto der, for alt skyves på. Det mangler 14 mrd. kr for å nå målet med å gi 1 kr per hundrelapp vi tjener, til verdens fattigste. Det er heller ikke noen formulering om at prosentmålet må nås i 2023. Det står at en skal se hvor mange flyktninger som kommer. Så står det også noe om Ukraina-bistand. Det er jo bra, men det hjelper veldig lite for jenta i Malawi som opplever at skolen blir stengt fordi utdanningsbistanden kuttes. Det hjelper veldig lite å sende et signal ut til resten av Europa, som også har trange budsjetter, om at Norge, som virkelig tjener på dette, kutter bistandsbudsjettet fra 1 pst. til 0,75 pst.

Hvorfor kunne ikke SV gi pengene nå?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:43:45]: Vi les dette forskjellig. Den avtalen vi har fått på plass med regjeringspartia, er eit løp der vi inviterer heile Stortinget til å vere med på ein heilt ny måte å tenkje bistandsbudsjett på. Vi ser at dei behova som verda står overfor, både med krigen i Ukraina og med den humanitære krisa som verda no blir kasta inn i, med klimaendringane og behovet for klimatilpassing over heile verda, set eit land som Noreg i ein ekstremt ansvarleg posisjon. Da må vi tenkje utover det som er handlingsrommet i norsk økonomi, utover det som har vore dei snevre rammene for kva ein kan bidra med i bistand. Det er akkurat det løpet som no blir sett i gang. I det ligg det ikkje berre ein tom prosess; i det ligg det ei klar plikt. Da håpar eg at SV og Kristeleg Folkeparti kan samarbeide også i det vidare løpet, for her må alle krefter gå saman viss vi skal få det til skikkeleg.

Mona Nilsen (A) [11:50:22]: Det er krig i Europa, det er strømkrise, renten øker, og prisene stiger. Det stiller krav til at vi har en ansvarlig økonomisk styring, sikrer arbeidsplasser og demper renteøkning og inflasjon.

Rødt vil si opp EØS-avtalen, en avtale som har tjent Norge godt. EØS-avtalen er den viktigste handelsavtalen, med det viktigste markedet, for norsk industri. Mener representanten Sneve Martinussen at det er klokt å si opp EØS-avtalen, som er avgjørende for arbeidsplasser i distriktene og i eksportindustrien, i en urolig tid?

Marie Sneve Martinussen (R) [11:51:02]: EØS-avtalen er så mye mer enn en handelsavtale, og det er det som er Rødts problem med EØS-avtalen.

EØS-avtalen er en motorvei av høyrepolitikk inn i norsk politikk. Vi har sett det gjennom rettsinstanser som har sagt at tariffavtaler i Norge, som er framforhandlet mellom partene i Norge, kjennes ugyldige, fordi EØS-avtalens løfte om fri flyt av varer, tjenester, kapital og mennesker står over norske tariffavtaler. Derfor er Rødt mot EØS-avtalen.

Så vil vi ikke si opp EØS-avtalen, punktum. Vi vil erstatte den med en ordinær handelsavtale, sånn som Norge har med mange andre viktige kunder av oss, nå med f.eks. Storbritannia og USA, som vi åpenbart handler med uten å ha en så omfattende samarbeidsavtale som EØS-avtalen faktisk er.

Mona Nilsen (A) [11:51:50]: Den økte prisveksten gjennom denne høsten gjør at levekårsutfordringene for dem som har minst, er blitt større. Partiet Rødt er opptatt av dem som i denne urolige tiden rammes hardest gjennom strømpriser, økte renter og prisstigning, og det er veldig, veldig bra.

I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har vi tatt flere grep som vil gjøre situasjonen noe enklere for dem som har minst. Det er viktige grep, men i tillegg er det viktig å sikre at folk beholder jobbene sine. Er representanten enig i at den største økonomiske trusselen for vanlige folk vil være om de mister jobben sin?

Marie Sneve Martinussen (R) [11:52:33]: Det er jeg helt enig i, og så er vi nok litt uenige om hva som er den største trusselen for å miste arbeidsplasser. En av tingene jeg har brukt høsten på, er å løfte bekymringer for den raske rentesettingen til Norges bank, fordi mange – NHO, LO og andre – ser at det er et omslag på vei i norsk økonomi. Det som da kan skje, er at hvis man tar for hardt i, skrumper etterspørselen for fort. Det kan kaste folk ut i arbeidsledighet. Det er en av mine største bekymringer når det gjelder arbeidsmarkedet akkurat nå.

Det ligger ikke på Stortingets bord å sette renten, men det ligger på Stortingets bord å være opptatt av pengepolitikken, og akkurat nå ser jeg på det som den største bekymringen for arbeidsledigheten at nettopp det skal skje: at vi får et for raskt og for brått omslag i norsk økonomi.

Else Marie Rødby (Sp) [11:53:32]: I Rødts alternative statsbudsjett, med tittelen «Fordi det er mulig», kan vi lese at partiet vil legge ned Politiets utlendingsenhet. Representanten snakket mye om krise i sitt innlegg, og apropos det: Bare én måned etter at Russland invaderte Ukraina i vinter, kom det over 9 000 flyktninger til Norge. Per slutten av oktober var tallet oppe i 31 000, og IMDi har anslått at vi ved utgangen av neste år vil ha nådd 70 000 ukrainske flyktninger. Det er Politiets utlendingsenhet som har ansvaret for å registrere asylsøkere og etterforske og avklare identitet, og som har håndtert flyktningstrømmen de siste ni månedene. Hvis vi skulle fulgt Rødts alternative statsbudsjett, ser det ut som vi – i den historiske flyktningsituasjonen vi står i – skal legge ned Politiets utlendingsenhet om 31 dager. Mener representanten Martinussen at dette er en god idé? Eller for å bruke Rødts egne ord: Er det mulig?

Marie Sneve Martinussen (R) [11:54:29]: Jeg håper representanten har lest riktig budsjettforslag, siden vi i år har endret tittel på budsjettet vårt, men innholdet på akkurat det punktet er det samme. Dette handler om en omprioritering av politiressurser. Det Rødt foreslår å gjøre, er å flytte penger fra Politiets utlendingsenhet og bruke hver eneste krone på å ansette flere politifolk i politidistriktene. Det er en desentralisering, kan man si, av politiets veldig viktige samfunnsoppdrag som skal trygge folk i lokalsamfunn hele landet rundt. Det gjør så klart at 21 mill. kr i vårt justisbudsjett faktisk går i pluss i forhold til regjeringens forslag. Vi gjør også en rekke andre omprioriteringer i politiet som handler om å ha et nært politi hos folk i stedet for å ha store sentrale enheter. Og så er det sånn at Politiets utlendingsenhet også opererer med mål om utkastelser og har en del praksis som vi i Rødt mener er verken menneskelig eller rettferdig.

Else Marie Rødby (Sp) [11:55:26]: Målet om nært politi er et mål vi deler med partiet Rødt. Likevel virker det som at partiet Rødt ikke helt har fått med seg det som har skjedd på registreringssenteret, og det som handler om registrering av asylsøkere, noe denne regjeringen har gjort. Fra å ha ett åpent registreringssenter på Råde har vi nettopp desentralisert mottak for registrering av asylsøkere til mange flere politidistrikter over hele landet. Sånn som det ser ut da – på bakgrunn av det representanten Martinussen sier – er det nettopp en desentralisert registreringssituasjon for asylsøkere, som man nå altså vil legge ned med et pennestrøk.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:56:04]: Da høres det ut som at vi er ganske enige. Vi foreslår jo at disse oppgavene skal flyttes til distriktene. Og som sagt: Hadde vi foreslått å kutte 570 mill. kr og ikke erstattet dem med noe annet, hadde representanten hatt helt rett. Da hadde disse oppgavene forsvunnet – ingen til å gjøre dem – over natta. Men vi foreslår, krone for krone, å flytte dem administrativt over til politidistriktene. Man kan kalle det en omorganisering av politiet, som vi vet at dagens regjering er mye nærmere å være enig i enn det foregående regjering var, men vi vil altså fullføre den omorganiseringen og dermed flytte ressursene ut i politidistriktene.

Lise Christoffersen (A) [12:02:14]: Det er en kjent sak at fagbevegelsen ved gjentatte anledninger har kritisert Venstres arbeidslivspolitikk i ganske harde ordelag for dens gjentatte angrep på arbeidstakernes opparbeidede kollektive rettigheter. Kutt i sykelønn, økt bruk av midlertidige jobber og en minstelønn som undergraver hele lønnsdannelsen i den norske modellen, er bare noen eksempler. Venstres alternative budsjett for 2023 er altså ikke noe unntak i så måte. Venstre foreslår nok en gang at staten ensidig skal bryte sin del av avtalen med partene i arbeidslivet om avtalefestet pensjon ved å fjerne det statlige bidraget til AFP.

Hvorfor ser Venstre det som en prioritert oppgave å ramme pensjonsrettighetene til mer enn 110 000 organiserte arbeidstakere i privat næringsliv?

Sveinung Rotevatn (V) [12:03:08]: For det første er eg ikkje einig i at fagbevegelsen stadig kritiserer Venstre. Blant anna denne veka har vi stått skulder ved skulder med dei i å gå imot ei tvungen lønsnemnd, som denne regjeringa har tvunge igjennom, og som eg meiner er uforsvarleg. Vi har òg vore einige med LO i at den aukinga i arbeidsgjevaravgifta som regjeringa vil gjennomføre, ikkje er sosial og grip inn i lønsdanninga. Det er ikkje slik at Arbeidarpartiet alltid er einig med fagbevegelsen og andre er ueinige. Det er heldigvis ulike syn i fagbevegelsen.

Når det gjeld AFP, meiner vi i Venstre at det er heilt ok at partane i arbeidslivet vert einige om ekstra pensjonsordningar for dei det gjeld, men då synest vi det er prinsipielt tvilsamt at alle andre arbeidstakarar, som ikkje får nyte godt av dei pensjonsordningane, skal vere med og medfinansiere dei. Det er det problematiske med den modellen.

Så er det heldigvis også slik at med det nye pensjonssystemet er det ikkje berre dei med AFP som kan gå av frå 62 år, men det kan alle gjere så sant dei har tent opp til tilsvarande minstepensjon. Det er bra for dei som sliter – og så er det sjølvsagt eit håp, som eg trur eg deler med Arbeidarpartiet, at flest mogleg står lengst mogleg i arbeid.

Lise Christoffersen (A) [12:04:10]: Takk for svaret. Det var for så vidt oppklarende, så jeg kan bare konstatere at Venstre ikke bekymrer seg for de arbeidstakerne som står i fare for å miste sine opparbeidede pensjonsrettigheter hvis Venstre får det som de vil.

Men la meg snu litt på perspektivet, for Venstre liker å se på seg selv som et bedriftsvennlig parti, og det var vel et eller annet som ble sagt fra talerstolen om harde tider for bedriftene. Venstre foreslår i tråd med det i sitt alternative budsjett diverse skattekutt for bedriftene på rundt 3,2 mrd. kr. Blir det ikke da litt selvmotsigende at Venstre samtidig foreslår at arbeidsgiver over natta må ta en ekstraregning på 3,6 mrd. kr for å dekke opp for det som til nå har vært statens bidrag til AFP? Det blir vel egentlig det samme som å gi med den ene hånda og ta med den andre.

Sveinung Rotevatn (V) [12:05:04]: For det første er det ikkje nødvendigvis slik det må dekkast inn. Det vert opp til partane som ønskjer denne tidlegpensjonsordninga, trass i det nye pensjonssystemet som gjev den moglegheita til alle. Då meiner vi det er prinsipielt riktig at det er dei partane som medfinansierer det, og ikkje alle dei som ikkje får nyte godt av den pensjonsordninga.

Elles er det slik at i vårt budsjett legg vi opp til eit betydeleg betre budsjett for næringslivet, og det er også tilbakemeldingane vi får. Eg høyrer ikkje at bedriftene kritiserer Venstre sitt alternativ. Tvert imot seier dei det er bra at vi ikkje har med denne såkalla midlertidige aukinga i arbeidsgjevaravgifta, som meir og meir tyder på er permanent og forstyrrar lønsdanninga, og i tillegg at vi ikkje går inn i denne auken i utbytteskatt som no skjer for andre år på rad, som bidreg til at det vert mindre attraktivt å investere og eige i norske bedrifter, og som forskjellsbehandlar ulike aktivaklasser. Det er noko Finansdepartementet sjølv har åtvara mot no i to omgangar, men som regjeringa vel å gjere likevel.

Lise Christoffersen (A) [12:06:04]: Takk for svaret. Fortsatt er det i mitt hode sånn at minus 3,2 mrd. kr i reduserte utgifter for næringslivet pluss 3,6 mrd. kr i økte utgifter fortsatt gir et minus for bedriftene. Det spørs jo da om arbeidsgiverne i privat sektor ser det som veldig bedriftsvennlig.

Nå er det sånn at AFP er en pensjonsordning som tilhører den organiserte delen av arbeidslivet, og Venstres forslag om å la arbeidsgiverne ta hele regningen og øke bedriftenes utgifter med 3,6 mrd. kr vil med andre ord kun ramme organiserte bedrifter med tariffavtale. Venstre ser kanskje heller ikke det som noe problem?

Sveinung Rotevatn (V) [12:06:52]: For det første er eg framleis ikkje med på premisset om at det nødvendigvis er det som vert alternativet. Det vert jo opp til dei partane som ønskjer den tidlegpensjonsordninga. Det er det ikkje vi i Stortinget som bestemmer, og det bør vi heller ikkje bestemme. Det er jo heile poenget at ikkje alle andre skal gå inn – at ikkje staten skal gå inn og medfinansiere ei ordning som ikkje kjem alle til gode, men som kjem nokre til gode. Det meiner eg er eit fornuftig utgangspunkt.

Eg synest også at Arbeidarpartiet i liten grad no tek inn over seg det som er den overordna utfordringa med pensjon, og som vi har fått tydeleg beskjed om frå pensjonsutvalet. Det er at det ikkje er berekraftig slik systemet ligg per i dag, at utgiftene aukar meir enn det ein har trudd, og at Stortinget har lempa på ytterlegare auka pensjonsutgifter sidan pensjonsforliket. Det gjer regjeringspartia også i dette budsjettforliket. Eg trur det skal verte stadig meir krevjande å einast om eit forhåpentlegvis nytt forlik etter kvart som utgiftene aukar og aukar, men det, og generasjonsperspektivet, har tydelegvis null interesse for Arbeiderpartiet.

Erling Sande (Sp) [12:08:06]: Senterpartiet ønskjer å sikre levande lokalsamfunn og auka verdiskaping over heile landet, og då treng vi å redusere avstandsulempene. I ei tid med veldig høge drivstoffprisar har difor Senterpartiet og regjeringa i forslaget sitt teke ned drivstoffprisane med halvannan milliard. Vi har auka pendlarfrådraget, halvert ferjeprisar og på mange samband sikra gratis ferjer. Og så går partiet Venstre heilt motsett veg. I ei tid der transportkostnadene i utgangspunktet er veldig høge, aukar ein kostnadene for næringslivet og folk gjennom auka avgifter. Dette ser jo ikkje bra ut, så eg tenkte eg skulle gje representanten Rotevatn ei moglegheit til å rette opp det inntrykket av distriktsfiendskap som profilen på Venstres forslag gjev. Kva tiltak er det i budsjettet til Venstre som skal kompensere for den kostnadsauken ein no påfører folk og næringsliv i distrikta?

Sveinung Rotevatn (V) [12:09:03]: Takk for eit godt spørsmål. Det kan eg gjerne svare på.

For det første er det ein heilt annan skatteprofil i budsjettet vårt, der vi gjev store skattelettar både til næringslivet og til privatpersonar, samanlikna med det budsjettforslaget som representanten Sande og Senterpartiet no skal stemme igjennom, som aukar skattane rund baut.

Når det gjeld transport spesifikt, har vi ei veldig tydeleg prioritering. Vi synest faktisk det er viktigare at det framleis skal vere mogleg å kjøpe seg ein rimeleg elbil, enn at ein no skal redusere prisen på å forureine, som regjeringa gjer. Det vil eg seie er eit viktig distriktsperspektiv fordi elbilandelen er klart høgast i byane. Det er der det har vorte selt flest elbilar dei seinaste åra. No vert det selt mange elbilar i typiske distriktsfylke, men der ligg ein altså etter. Så det er dit ein no sender ei ekstrarekning på 30 000, 50 000, 70 000 kr til dei som har tenkt til å bytte ut fossilbilen sin dei neste åra. Det er altså ein politikk som Senterpartiet står for no, i lag med SV og Arbeidarpartiet. Det meiner eg er ein dårleg sosialpolitikk, ein dårleg distriktspolitikk, og det er i alle fall ein dårleg miljøpolitikk.

Erling Sande (Sp) [12:10:08]: Eg trur representanten Rotevatn må vere einig i at dei som har råd til å kjøpe ny bil, i mange tilfelle òg har råd til å kjøpe ny elbil. Problemet er jo dei som ikkje har råd til å kjøpe seg ny bil, for dei vil denne kostnadsauken ramme, og det vil vere sosialt urettferdig.

Men eg har eit spørsmål til. For dei som prøver å finne eit alternativ til bilen når avgiftene aukar, er kollektivtrafikken ei moglegheit. Desse avgiftene rammar jo òg kostnadene for kollektivtrafikken rundt om i fylka og for folk som bruker han. Eg såg i forslaget til Venstre at ein la inn nokre kompenserande midlar, men med lita skrift står det at det skal kompensere for auka straumutgifter knytte til kollektivtrafikken. Det betrar situasjonen til trikk og bane, men la meg då spørje opent: Er det slik at det er avgrensa til det, eller kompenserer Venstre òg andre typar kollektivtrafikk, som båttrafikk og busstrafikk rundt om i heile landet vårt?

Sveinung Rotevatn (V) [12:11:12]: Det er ei rekkje ulike former for kollektivtrafikk som får eit kraftig løft med alternativet til Venstre. Det eine er delar av kollektivtrafikken – heilt rett – og det er særleg straumutgiftene som er krevjande no, og som har gått mykje meir i taket enn det drivstoffutgiftene har gjort, for fylkeskommunane.

Det er også ei kraftig satsing på jernbane. Der regjeringa no legg opp til at ein skal auke vedlikehaldsetterslepet på jernbane, reduserer vi det med budsjettet vårt, og vi legg også inn meir pengar. Der skal eg for så vidt gje litt skryt til budsjettforliket, for trass alt har SV klart å få inn litt pengar til dette. Der regjeringspartia vel å kutte i viktige kollektivprosjekt som t.d. ny bane mellom Bergen og Voss, har SV fått det inn igjen. Det er bra, det synest eg er fint.

Men summen av budsjettet vårt – med støtte til kollektiv, med billigare elbilar, med lågare skattar – er mykje betre både for lommeboka og ikkje minst for det grøne skiftet, enn den einsidige fokuseringa til Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV på å svekkje miljøavgiftene og gjere det billigare å forureine, som diverre skal verte vanskelig å reversere i åra framover.

Roy Steffensen (FrP) [12:12:26]: Jeg skal følge opp litt på kollektivsporet, for det er ingen tvil om at Venstre er genuint opptatt av kollektivtransport. De har både i regjering, i Stortinget, i fylker og i kommuner jobbet for å få ned prisene på kollektivtrafikk – hvis det er i sentrale bystrøk og den går på bane eller vei. Men med en gang kollektivtilbudet går på sjø, med ferjer, har Venstre en helt annen tilnærming til spørsmålet. Jeg lurer på hva som er grunnen til at de som bor i distriktene og er avhengig av ferjer, ikke opplever like stort engasjement fra Venstre for å få lavere pris som de som bor i sentrale bystrøk?

Sveinung Rotevatn (V) [12:13:10]: Eg veit at representanten Steffensen har teke mykje ferje i livet sitt. Det har også eg. Det er i alle fall éin ting eg veit, og det er det at det viktigaste for ferjepassasjerar og dei som er avhengige av ferjer, er god frekvens på tilbodet, at det er godt. Det er sjølvsagt også fint at prisen ikkje er for høg, men det er i alle fall det dei fleste eg snakkar med er mest opptekne av.

Vi har dei seinaste åra vore med på å redusere prisane på ferjebillettar noko. Det gjorde vi bl.a. i regjering. Men det er også ei heilt ærleg prioritering frå vår side i dette alternative budsjettet for neste år at vi meiner at det ikkje er tida no for å prioritere endå lågare prisar på ferjebillettar neste år. Det er ei heilt ærleg prioritering frå vår side. Vi vel å prioritere at det skal vere billegare å kjøpe seg ein miljøvenleg bil, at folk skal få litt meir pengar igjen i lommeboka gjennom skattesystemet, at kollektivtilbodet skal verte betre – og alle dei andre viktige tiltaka i budsjettet vårt.

Marian Hussein (SV) [12:14:14]: Vi ser at Venstre i sitt alternative budsjett kanskje har kopiert noen av våre salderingsmuligheter, noe som også er lurt, f.eks. å bygge nye Oslo universitetssykehus trinnvis og heller bruke investeringsmidlene til å begynne å bygge Aker, uten å rasere hele helsetilbudet til folk i Oslo.

Men det som virkelig bekymrer meg med Venstres alternative budsjett, er kuttet i sykefraværsordningen – de 5 mrd. kr. Det jeg lurer på, er: Ser Venstre at for veldig mange mennesker som blir syke, og særlig innenfor helsesektoren, hadde det faktisk hjulpet å bruke de 5 mrd. kr til å øke bemanningen i helsevesenet og i offentlig velferd istedenfor å kutte i sykefraværsordningen, noe som ikke gir mindre sykefravær?

Sveinung Rotevatn (V) [12:15:20]: For det første er det rett at Venstre og SV i stor grad har same syn når det gjeld utbygginga av nytt sjukehus i Oslo. Men i og med at vi er einige om det, skal eg gå vidare til det som er spørsmålet.

Vi vel å lytte til kunnskap. Vi har no fått tallause offentlege utval som har anbefalt Noreg å gjere endringar i sjukelønnsordninga. Det siste i rekkja er Holden-utvalet, som har føreslått ein ny modell. Den har vi valt å ta inn i det alternative statsbudsjettet vårt. Kvifor vel vi å lytte til den kunnskapen? Jo, det er fordi Noreg har verdas høgaste sjukefråvær, kombinert med sannsynlegvis verdas beste helsevesen og folkehelse elles. Det er ikkje naturgjeve at det skal vere slik, men det forskarane seier til oss, er at grunnen er ordninga – at ein ikkje i stor nok grad legg til rette for bruk av graderte sjukemeldingar. Det er det vi legg opp til i modellen vår, med sterkare initiativ frå både arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Holden-utvalet anslår at det vil redusere det norske sjukefråværet med 6 pst. Det er mykje, og eg synest det er overraskande at det er så lite interesse for å ta det inn over seg.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:25:40]: Dagen i dag blir historisk. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har foreslått og kommer til å få gjennomslag for å rydde opp i en av de største forurensningssakene i Norge. Det er den største forurensningen til ferskvann, fra det gamle gruveområdet i Folldal. Når jeg hører på representanten Nguyen Bergs innlegg, virker det som om gjennomslagene for den praktiske miljøpolitikken kommer så fort med denne regjeringen at Miljøpartiet De Grønne ikke klarer å følge med på hva som blir vedtatt. Denne saken har pågått over fire tiår uten å få sin løsning. Med handlekraftige statsråder er det nettopp Arbeiderpartiet og Senterpartiet som får ryddet opp. I fjor vedtok vi at det skulle komme et eget industrielt anlegg for å gjenvinne brukt trevirke, som i dag utgjør den største delen av det norske søppelet som ikke brukes på nytt.

Hvorfor jubler ikke Miljøpartiet De Grønne for den praktiske miljøregjeringen vi har, med handlekraftig statsråder på feltet?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:26:44]: Tusen takk for spørsmålet.

Selv om klimapolitikken fortsatt tar musesteg, og selv om vi går videre på noen felt, er de store linjene i politikken de samme som de har vært de siste 30 årene. Man fortsetter å satse på oljen, til og med når EU forsøker å si at det begynner å bli for sent å starte å slutte. Man fortsetter – også i deres budsjett – å redusere avgiftene på diesel og bensin og å øke dem for elbiler. Man går på mange områder i feil retning. Så selv om det er noen framskritt på noen områder, og det er en god del bra ting som skjer, går de store linjene i feil retning. Jeg tror det er nettopp fordi når man f.eks. sitter og tenker på hvordan man skal klare å få nok oppslutning og beholde de velgerne man har, tror man at man må gjøre så lite som mulig. Men det er ikke sant, for i vår tid trenger vi faktisk å ta kraftige grep for å klare å beholde den verdenen vi har – og det er folk klare for.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:27:45]: Dette understreket dessverre poenget mitt, for nå hoppet jo representanten over nettopp den praktiske miljøsaken og problemet i f.eks. elva Folla. Der har det vært naturkrise over flere tiår. Så sier representanten at det er det samme som skjer nå som har pågått over 30 år. Hvis du reiser til Folldal og sier det, vil de si at dette er en representant som gjerne kan komme på besøk til oss, for denne regjeringen innfører noe helt nytt og får jobben gjort.

Nå ønsker jeg å henlede oppmerksomheten på en sak og et tema som jeg tror vi har likt syn på. Høyre kutter i veivedlikeholdet, og det har overrasket oss. Hvis representanten Nguyen Berg skulle gi et par tips til Høyre – hvorfor er det god økonomisk politikk og smart miljøpolitikk heller å forsøke å ta vare på de veiene vi har?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:28:43]: Tusen takk for det.

Jeg kan godt gi tips til Høyre – akkurat som at jeg gjerne gir tips til Arbeiderpartiet, siden det er de som styrer akkurat nå. Miljøpartiet De Grønne har over veldig mange år gitt mer penger til veivedlikehold, samtidig som vi har kuttet i utbygging av nye motorveier med flere felt i våre alternative statsbudsjetter. Det er også noe som er en utfordring, men jeg vil gi regjeringen honnør for å begynne å gå igjennom Fremskrittspartiets vanvittige motorveiprosjekter. Men veivedlikehold er viktig over hele landet, og det kommer vi til å fortsette å satse på i våre budsjetter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:29:21]: Ettersom det er 1. desember, skal jeg også være litt raus fra denne talerstolen. Jeg kan også gi litt honnør til representanten Sanner, som sitter her i salen. Da han var finansminister, la han fram perspektivmeldingen. Der kom det fram at Norge er et av de landene i Europa som har brukt desidert mest penger på transportinfrastruktur, sammenlignet med alle andre europeiske land de siste årene. I den alvorlige situasjonen som Norge står i i dag, har vi sagt at vi må ha et trygt budsjett som tar vare på det vi har. Vi varsler også at vi kommer til å videreføre den tenkningen inn mot neste NTP. Her kan vi da forhåpentligvis finne felles grunn for hele Stortinget. Når representanten Nguyen Berg får gitt videre gode råd om veivedlikeholdet, og når vi tar med oss de ideene som Sanner hadde som finansminister, skal vi finne felles grunn.

Er representanten enig i at det kan være en god arbeidsform, som vi nå vedtar sammen den 1. desember? (Munterhet i salen)

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:30:24]: Miljøpartiet De Grønne vil være veldig fornøyd hvis hele Stortinget kan samle seg om vår grønne NTP. Da vil vi få mer penger til jernbane og mer penger til kollektivtransporten. Vi vil ha bedre vilkår for dem som har lyst til å kjøre elbil, f.eks. i distriktene, hvor de kanskje trenger en elbil som koster over 500 000 kr, og det vil være mindre forurensende motorveier. For vi skal erkjenne at selv om man forsøker å si at man gjør bra ting på klima- og miljøfeltet, er transport et av de områdene hvor utslippene har økt mest – i tillegg til utslippene fra oljen – siden 1990. Det er jeg bekymret for at regjeringen ikke tar inn over seg når de kutter avgiftene for bensin og diesel, samtidig som de gjør det dyrere å kjøpe elbil og gir kommunene og fylkene mulighet til å gjøre det dyrere å bruke dem.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [12:31:35]: Når man leser de ulike partienes forslag til statsbudsjett, ser det ut til at Miljøpartiet De Grønne er i en beinhard konkurranse med Høyre om å gjøre det dyrest mulig å bo utenfor de største byene og å drive næring eller jobbe i distriktene i Norge. Miljøpartiet De Grønne foreslår f.eks. å øke pumpeprisen med 5 kr per liter. Miljøpartiet De Grønne vil ta inn 820 mill. kr ved å redusere pendlerfradraget helt ned til det nivået det var på sist Høyre styrte. Miljøpartiet De Grønne vil innføre en flyseteavgift på 500 kr per sete på en rekke flystrekninger innad i Norge. Miljøpartiet De Grønne foreslår også å ta inn 2 mrd. kr ved å øke momsen på kjøtt som ikke er økologisk produsert.

Jeg har et kort spørsmål: Ønsker Miljøpartiet De Grønne at det skal bo folk over hele landet?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:32:33]: Vi ønsker absolutt at det skal bo folk over hele landet, men det som er forskjellen på Miljøpartiet De Grønnes politikk og ganske mange andre partiers politikk, f.eks. Senterpartiets, er at vi skjønner at det er forskjell på god samferdselspolitikk i byene og god samferdselspolitikk i distriktene. I distriktene trenger vi flere hurtigladere for elbiler. Det legger vi inn. I distriktene trenger vi f.eks. å ha et godt jordbruksoppgjør, for dem som driver med det. Det har vi lagt inn i våre budsjetter, bortsett fra at vi mener at det skal favorisere små og mellomstore bruk på en helt annen måte enn det Senterpartiet gjør.

Ja, vi legger inn en femkroning mer i dieselavgift, men vi deler det ut igjen til folk slik at det blir bedre for dem som lever miljøvennlig. I tillegg er det moms på kjøtt, men maten blir til sammen billigere, for vi kutter også momsen på frukt og grønt, slik at det blir billig å leve miljøvennlig. Vi legger også inn et nasjonalt månedskort på 500 kr, slik at man kan reise over hele landet. Det synes vi at Senterpartiet bør være med på.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [12:33:33]: Når jeg leser Miljøpartiet De Grønnes budsjett, ser det ut som om den såkalte klimabelønningen deles ut temmelig flatt, mens regningen i langt større grad sendes til dem som er avhengig av bilen, hvorav mange bor i distriktene.

Hvordan tenker Miljøpartiet De Grønne at dette påvirker hverdagen til dem som er avhengig av bilen for å kjøre til jobb, kjøre ungene sine på trening, hente mat og få hverdagen til å gå i hop?

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:34:01]: Det vi har sett de siste årene, er en eksplosjon i elbilmarkedet, hvor også de ti prosentene med lavest inntekt har elbil som sitt favoriserte alternativ. Med vår klimabelønning, som vi har utviklet over flere år, men som også har vært foreslått av klimaforskere som James Hansen for lenge siden, viser vi hvordan det kan lønne seg å velge miljøvennlig og ikke lønne seg å kjøre så mye som mulig, som skjer når man reduserer avgiftene med et flatt kutt. Det som også er en del av vår klimabelønning, er at vi har en distriktskomponent, som gjør at det skal vektes bedre for dem som bor utenfor de store byene og er mer avhengig av bilen. Det tar vi hensyn til.

Himanshu Gulati (FrP) [12:34:55]: Da blir det et slektsskifte her på talerstolen.

Det er mye det kan være fristende å spørre Miljøpartiet De Grønne om, ikke minst om at man tar bort bærebjelken i det økonomiske grunnlaget for den norske velferdsstaten med angrepet på olje- og gassindustrien. Men jeg har også sett i Miljøpartiet De Grønnes budsjett at man ønsker å ha en flypassasjeravgift på 500 kr per billett. Det vil nok bety at på hver tur-retur reise i Sør-Norge vil billetten bli 1 000 kr dyrere. Det vil mest sannsynlig føre til konkurser i norsk luftfart og til at tusenvis av personer mister arbeidsplassen sin.

Jeg lurer derfor på hva Miljøpartiet De Grønne vil si til de mange som jobber i norsk luftfart, og som gjør en heroisk innsats hver dag, men som allerede nå, med dagens økonomiske nedgangstider, frykter for sine arbeidsplasser, og som føler på at hvis Miljøpartiet De Grønne får innflytelse, vil deres arbeidsplasser gå under.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:35:53]: Ja, det er mange som jobber i luftfarten i dag som gjør en stor innsats. Blant annet sier SAS nå at de vil få det første elflyet i luften i Norge om få år, og det er jeg veldig glad for. Samtidig må vi ta inn over oss at vi i Norge har noen av Europas mest trafikkerte flyruter innenlands. Det dreier seg om at vi ikke har klart å satse ordentlig på jernbanen for å gjøre det enkelt å reise med jernbane i Norge. Hvis man prøver å reise med tog istedenfor fly mellom noen av Norges største byer, føler man at man stryker på en IQ-test, fordi det både tar lenger tid og er dyrere. Derfor må vi gjøre det billigere og bedre å reise med toget, og vi har lagt inn et forslag om et nasjonalt månedskort på 500 kr. Med det kan man reise hvor man vil i hele landet. Det kan gjøre at interrail-bølgen, som vi vet at mange nordmenn surfer på i Europa, også kan komme til Norge.

Tellef Inge Mørland (A) [12:42:30]: Det jeg sannsynligvis liker best med Kristelig Folkeparti, er at de i veldig mange sammenhenger jobber for en sosialpolitikk der vi som samfunn skal stille opp mer for dem som trenger det mest. Ropstad er også inne på feltet i sitt innlegg. Dessverre ser vi i Kristelig Folkepartis alternative budsjett også noen eksempler på det motsatte. Kristelig Folkeparti vil kutte i LAR-behandlingen til rusavhengige og i tillegg avvikle forsøket med heroinassistert behandling for noen av dem som har slitt lengst og tyngst med rusproblemer. Tidligere i år sa lederen i Foreningen for human narkotikapolitikk til Vårt Oslo:

«Det er mange som bruker ordet magisk. De fleste som er i heroinassistert behandling på Ullevål har endelig tatt tak i ting. De har fått tannbehandling og ordnede boforhold. Tre stykker har allerede søkt seg til arbeidstiltak for å ha noe å gjøre på dagtid. Folk blir helt på gråten av å se de fantastiske resultatene.»

I regjering var Kristelig Folkeparti med på å sette i gang dette arbeidet, og dagens regjering har fulgt det opp, men midt under forsøksperioden ønsker Kristelig Folkeparti nå å rive teppet vekk under beina på noen av dem som endelig ser ut til å ha fått hjelp som virker, og en bedre livskvalitet. Er det for å spare 57 mill. kr i budsjettet at en gjør dette, eller er det ideologi som trumfer livskvaliteten til disse personene?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:43:34]: Takk for et viktig spørsmål.

Jeg tror ikke det er noen hemmelighet for representanten at Kristelig Folkeparti har vært mot dette hele veien. Det handler ikke om at vi ikke ønsker folk bedre livskvalitet eller noe, men jeg har fulgt særlig LAR-behandling over lang tid, og jeg vil ikke akkurat si at pasienter som går på LAR, nødvendigvis får et mye bedre liv. En ser at veldig mange av dem fortsatt sliter. Det vi gjør i vårt budsjett, er å omprioritere til styrket rusbehandling. Jeg er veldig bekymret over f.eks. kuttet eller fjerningen av øremerking til viktige rusinstitusjoner som regjeringen har gjort, og som jeg frykter kommer til å medføre at færre pasienter vil kunne få hjelp.

Jeg er også bekymret for, når det gjelder ruspolitikken, at en har gitt opp målsettingen om full rusfrihet, for det er faktisk mulig. Når en stadig vekk velger å gi rusmisbrukere tyngre stoffer, tror jeg det fører til at en lettere gir dem opp. Ja, de får en mer stabil hverdag, men de får ikke rusfrihet.

Tellef Inge Mørland (A) [12:44:39]: Rusfeltet er nok et felt der «one size fits all» sjelden passer. Derfor må vi i stedet for å gi opp LAR og de tyngste rusavhengige sørge for en bedre fleksibilitet, som treffer enda bedre.

Et annet usosialt kutt fra Kristelig Folkeparti som først og fremst rammer barn av foreldre med dårlig økonomi, er noe som i budsjettforliket mellom regjeringen og SV har blitt utviklet og forbedret, nemlig spørsmålet om gratis SFO. Der har en klart å få til både gratis SFO for andreklassingene og en regulering av barnetrygden og også en styrking av den for enslige forsørgere. Ropstad glemte imidlertid i sitt innlegg å nevne at Kristelig Folkeparti har saldert sitt budsjett med kutt i gratis SFO.

Det sies ofte at en god barndom varer hele livet. SFO, eller aktivitetsskole, som det også kalles, er et viktig bidrag til inkludering, læring og fellesskap. Denne regjeringen har et mål om at alle barn i målgruppen skal kunne ha muligheten for å delta på SFO, uavhengig av foreldrenes økonomi. Hva vil Ropstad si til de ungene som ikke ville fått deltatt på denne arenaen, i leken og i fellesskapet, med Kristelig Folkepartis budsjett, fordi partiet kutter gratis SFO?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:45:43]: Det er en veldig tydelig prioritering fra Kristelig Folkepartis side. Vi mener at økt barnetrygd er bedre. Det gir familiene valgfrihet. Det betyr at de får mer penger mellom hendene og kan bruke dem på akkurat det de ønsker. Det er ikke alle som ønsker å bruke SFO, og de kan bruke pengene på noe annet.

Jeg har ikke noe imot forslaget til regjeringen og SV, og hadde jeg hatt penger til alt, hadde jeg støttet det, for jeg synes SFO er fantastisk. Men det har vi ikke, vi må gjøre prioriteringer, og jeg mener at det å øke barnetrygden er et mye bedre tiltak, som gir familiene bedre økonomi.

Det er klart at førsteklassinger og andreklassinger får det bedre økonomisk når barnetrygden økes for alle, noe jeg mener treffer mye bedre. Jeg er opptatt av at de som har dårlig økonomi, skal kunne bruke SFO. Derfor har vi også lagt inn inntektsgradering, som betyr at hvis en har lav inntekt, vil en kunne få gratis SFO og gratis barnehage. Det er en politikk som Kristelig Folkeparti har vært opptatt av lenge, og som vi også var pådrivere for da vi satt i regjering.

Maren Grøthe (Sp) [12:46:55]: Det er vanskelige tider for mange – med prisvekst og fare for renteoppgang. Økte renter vil ramme dem som har en sårbar økonomi aller mest, unge og familier i etableringsfasen og unge bønder som akkurat har turt å satse. For dem som har et lån på 3 mill. kr, vil en renteoppgang på 1 prosentpoeng bety flere titusener i økte utgifter neste år.

Det viktigste vi gjør for å bidra til å trygge folks økonomi, er derfor å bruke mindre oljepenger. Dette handler om å sikre det den neste generasjonen skal leve av. Våre ungdomsparti, Senterungdommen og særlig Kristelig Folkepartis Ungdom, har vært opptatt av at vi må ta ned oljepengebruken for å trygge framtidens velferdsstat. Til tross for det øker Kristelig Folkeparti oljepengebruken med 21,5 mrd. kr i sitt alternative budsjett.

Mitt spørsmål er derfor: Er representanten Ropstad uenig med Kristelig Folkepartis Ungdom i at det er viktig å ta ned oljepengebruken?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:47:54]: Nei, absolutt ikke. Jeg mener vi som politikere har en stor jobb med å få ned offentlige utgifter. Der har ingen av oss vært gode nok. Men jeg er utrolig stolt over den prioriteringen vi gjør i budsjettet vårt. Vi bruker ca. 22 mrd. kr mer, men alt brukes på Ukraina, på Afrika sør for Sahara, på internasjonal bistand, som ikke har noe å si for norsk økonomi. Man tapper oljefondet noe, men det mener jeg er helt riktig, og jeg er helt sikker på at Kristelig Folkepartis Ungdom og framtidens generasjoner er helt enig i at det er en riktig prioritering.

I Kristelig Folkepartis opplegg har vi en strømstøtte som er midlertidig, på 12,5 mrd. kr. Det er altså midlertidige økninger. Vi reduserer oljepengebruken ganske mye. I tillegg, etter forliket da man fant 4 mrd. kr i ekstra utbytte fra Statkraft, er totalen også 4 mrd. kr mindre i det opplegget vi har. Jeg er enig i premisset om at vi må bruke mindre, men jeg er veldig skuffet over Senterpartiet, som ikke vil bruke mer for å hjelpe verdens fattigste.

Maren Grøthe (Sp) [12:48:58]: Det er interessant å høre argumentasjonen fra Ropstad, for da Kristelig Folkeparti selv satt i regjering, regnet man bistand inn under handlingsregelen. Jeg undres på hva som har endret seg det siste året.

Jeg vil gå litt videre. Vi hører mange lovnader fra Ropstad her nå, men hvis vi sammenligner Kristelig Folkepartis budsjett med Fremskrittspartiets, kutter Fremskrittspartiet 10,6 mrd. kr i bistanden, men henter inn 27 mrd. kr fra Folketrygdfondet. Ut over det er det et sprikende kaos i budsjettene på borgerlig side. Jeg lurer på hvordan Ropstad tenker at et budsjett skulle gått gjennom i Stortinget hvis man sammenligner med den borgerlige siden, og uten at Kristelig Folkeparti ville gitt opp helt sentrale løfter?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:49:37]: Da vi satt i regjering, var det slik at vi oppfylte bistandsprosenten hvert eneste år. Og for å ta paradokset i det: Vi samarbeidet med Fremskrittspartiet og Høyre, som var imot bistandsmålet, likevel oppfylte vi det. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV er for bistandsmålet, likevel klarer de ikke å nå det. Forstå det den som kan!

Ja, det er stort sprik mellom Kristelig Folkepartis, Venstres, Høyres og Fremskrittspartiets alternative budsjetter – det var det også i forrige periode. Jeg skal love representanten Grøthe at det var tøffe oppgjør, spesielt det siste året da Fremskrittspartiet var utenfor regjering. Det er klart at vi også måtte kompromisse om noen ting, men f.eks. i det siste budsjettet var vi krystallklare: Vi skulle ikke kutte i antall kvoteflyktninger, vi skulle ikke kutte i bistanden. Det klarte vi. I dette budsjettforliket kutter en fra nivået på 3 000, som Fremskrittspartiet var med på, til 2 000. Det overrasker meg kanskje ikke at Senterpartiet er med på det, men at SV er med på det, overrasker meg.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:50:45]: Det er veldig kjekt for SV å ha Kristeleg Folkeparti som ein pådrivar i lag med oss i bistandspolitikken. Vårt opplegg vil opne for nye moglegheiter for å auke norsk bistand.

Eg er litt meir interessert i det Ropstad ikkje snakka om i sitt innlegg her, og det gjeld norsk oljepolitikk. Klimaendringane er ei bakanforliggjande årsak til mykje av nauda i utviklingsland, med matmangel og politisk uro. Det er vanskeleg å takle desse endringane.

Korleis stiller Kristeleg Folkeparti seg til norsk oljepolitikk i Arktis? Vil dei stå like last og brast med oss og presse på regjeringa der?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:51:30]: Takk for et viktig spørsmål. Som jeg vel òg sa tidligere i dag, er det litt rart, for jeg husker at i forrige periode var SV litt positive fordi de var takknemlige for noen av gjennomslagene Kristelig Folkeparti fikk, og samtidig var de skuffet over det vi ikke nådde fullt ut. Slik er jeg også i dag. Jeg er skuffet over at SV ikke har kommet lenger på en del ting. Men jeg vil også gi honnør til det en gjør med 26. konsesjonsrunde – et forslag som vi kommer til å støtte, for Kristelig Folkepartis olje- og gasspolitikk handler om å fortsette leting, i motsetning til SVs, men i modne områder. Det gjør en når en ønsker kun TFO-ordningene.

Når det gjelder Arktis, har vi vært svært skeptiske til å gå lenger. Derfor har kampen for å få definert iskanten skikkelig vært viktig for oss, men også å gå imot en del av åpningene av de nordligste områdene.

Vi må vel også erkjenne – og derfor har Kristelig Folkeparti et litt mer nyansert syn – at særlig gass har vært ekstremt viktig i den situasjonen vi er i nå, og vil også være det i lengre tid. Da må vi lykkes med CO₂-fangst og -lagring. Der er jeg glad for at Langskip-prosjektet videreføres og forhåpentligvis vil bidra til at vi klarer å rense og lagre CO₂ i framtiden.

Henrik Asheim (H) [12:57:56]: La meg begynne med å gratulere finansministeren med dagen – 44 år er ikke så verst!

Et av de viktigste rammevilkårene Norge har for næringslivet, er politisk stabilitet. Vi kan diskutere nivået på ulike skatter, men fundamentale endringer i innretning på skattene eller innføring av helt nye skatter skjer gjennom brede prosesser. Dette bryter regjeringen nå med. Noen skatteendringer har tilbakevirkende kraft, andre trer i kraft idet de annonseres på en pressekonferanse, men er fortsatt ikke engang blitt sendt på høring. Investorer vurderer nå å vekte seg ned i Norge, og hvis de skal stille med prosjektfinansiering for selskaper som ikke er på børsen, krever de nå høyere avkastning fordi risikoen for å investere i Norge øker. Konsekvensene kan altså bli at det blir vanskeligere å skaffe finansiering for å ansette flere og skape større verdier for fellesskapet.

Ser finansministeren at store og raske endringer i skattepolitikken øker den politiske risikoen og gjør det dyrere for arbeidsplasser landet rundt å skaffe finansieringen de trenger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:58:57]: Jeg er veldig uenig i premisset til spørsmålet fra Asheim. For det første framstiller han Norge som at det er et usikkert land å investere i. Det er særdeles sikkert å investere i Norge. Det er helt trygt når det gjelder eiendomsrett. Det er politisk stabile rammevilkår. Det er bare å se på nesten alle andre land, så ser man hvor stabilt det er i Norge. Så har man bedriftsbeskatningen. Der har vi en videreføring på 22 pst. Det var et skatteforlik som både Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet var en del av, og da sa vi 23 pst. Men vi har valgt å ha en lavere bedriftsbeskatning enn det som lå til grunn i skatteforliket.

Regjeringen mente imidlertid, med det finansieringsbehovet vi har nå, at det var riktig at kraftsektoren skulle bidra mer til fellesskapet. Det er der den store skatteregningen kom – hvis ikke måtte vi enten ha økt oljepengebruken, økt skattene for folk flest eller hatt store velferdskutt. Dette har Høyre kritisert i hele høst, men når jeg leser budsjettet til Høyre, har de gjort akkurat det samme skattegrepet selv. Derfor virker kritikken som kommer fra Høyre nå, ganske hul.

Henrik Asheim (H) [12:59:59]: Det er ikke det å ta inn mer skatt fra offentlig eide kraftselskaper Høyre har kritisert. Det vi har kritisert, er måten denne regjeringen gjør ting på. Det er ikke bare Høyre som gjør dette. I oktober fortalte sjefen for DnB Markets til Dagens Næringsliv at det eneste investorer liker dårligere enn dårlige nyheter, er økt usikkerhet. I går skrev direktøren for Oslo Børs en kronikk i den samme avisen. Han tok ikke stilling til f.eks. om grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen er bra eller dårlig, men skrev at de likevel ser seg forpliktet til å reagere på forhold som kan ha negativ betydning for et velfungerende kapitalmarked i Norge.

Oslo Børs mener at mye kunne vært unngått med en tydeligere prosess etter samme form som de har sett ved tidligere endringer i rammevilkårene. Ser finansministeren at prosessen med store endringer i skattesystemet i det minste burde blitt gjort på en smidigere måte?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:00:52]: Når det gjelder innføring av grunnrente på havbruk, er det en stor reform. Det er det ingen tvil om. Det har også vært grundig utredet i en egen NOU. Senterpartiet og Arbeiderpartiet mente at en del av forslagene i utredningen måtte innrettes på en annen måte, for det hadde vært en høringsrunde, og man så en del av de negative tingene som slo ut. Blant annet ville vi ha et større bunnfradrag, og at lokalsamfunn skulle sitte igjen med mer av inntektene. Vi visste jo – jeg som finansminister visste – at når vi la det fram, ville det bli bråk, uansett på hvilket tidspunkt vi la det fram, men vi kunne ikke ha et stort seminar i forkant, for man måtte gjøre det ryddig og ordentlig og ha en grundig saksbehandling i regjeringen.

Jeg ønsket å komme med det til offentligheten en uke før budsjettet, nettopp fordi man var redd for lekkasjer. Lekkasjer hadde her også mye å si for børsverdien. Derfor hadde vi en egen pressekonferanse, så det ikke skulle være noen ekstra fare for lekkasjer, og for å skape ryddighet. At det er motstand mot grunnrenteskatten, er forståelig, for det er høyere beskatning for noen av dem som har hatt aller høyest inntekter, men at det er rett, er det ingen tvil om.

Henrik Asheim (H) [13:01:57]: Det var vel 200 mennesker som fikk vite om det likevel.

Om to uker legger skatteutvalget frem sine anbefalinger. De har fått i oppgave å gi anbefalinger om hvordan skattene bør innrettes, vise hvordan ulike endringer kan virke inn på verdiskaping og sysselsetting, og hvilke virkemidler som kan sørge for at fellesskapet får en andel av gevinster som skriver seg fra statlige markedsinngrep. Nå har altså regjeringen innført grunnrenteskatt på havbruk, grunnrenteskatt på vindkraft, høyprisbidrag på vind- og vannkraft, exit-skatt, økt arbeidsgiveravgift, økt formuesskatt, økt utbytteskatt og økt inntektsskatt.

Norge har med skiftende regjeringer ført en forutsigbar skatte- og næringspolitikk. Skattene våre har aldri vært lavest, men de har vært relativt sett stabile for næringslivet. Dette har regjeringen endret på, med sine mange nye og brå skattegrep. Hva er da finansministerens begrunnelse for denne måten å gjøre endringer i skattesystemet på, særlig når han vet at skatteutvalget skal legge frem sin helhetlige anbefaling basert på faglige vurderinger før jul?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:02:59]: Det kan være et virkningsfullt retorisk grep å komme med en lang oppramsing, men da er det også viktig at det er riktig, det man sier. For eksempel øker ikke regjeringen inntektsskatten. Vi senker inntektsskatten. Det brede flertall i Norge får lavere skatt neste år enn man har i år, nettopp fordi vi mener at det er riktig.

Når det gjelder grunnrenteskatt, er det kanskje den mest omfattende diskusjonen vi har hatt i Norge. Man har diskutert grunnrenteskatt siden midten av 1800-tallet. Siden Henry George har man hatt diskusjon på diskusjon, og så hadde man den brede høringen etter havbruksskatteutvalget. Så det er ikke overraskende for noen at det er diskusjon om grunnrentebeskatning i Norge – ikke minst etter den prosessen man hadde, som Høyre satte i gang. Jeg så også at høyresidens tidligere finansminister, fra Fremskrittspartiet, var ute og støttet den store omleggingen vi nå gjør. Det er mitt inntrykk at Høyre sier at de er imot, men når det kommer til innstilling og andre ting, er det litt sånn at man egentlig er litt for allikevel.

Dette er et riktig grep, og det er viktig at vi gjennomfører den skattereformen nå – at de aller største oppdrettsselskapene skal bidra mer tilbake til fellesskapet.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:04:12]: Gratulerer med dagen til finansministeren!

Så langt i år har familienes utgifter økt med 27 000 kr. Inntektene har økt med 9 000 kr. Det betyr at kjøpekraften er svekket med i snitt 18 000 kr, og enda mer i vår region på grunn av høyere strømpriser. Denne utviklingen er veldig forskjellig fra finansministerens løfte før sommerferien om at familiene ville få økt kjøpekraft med nesten 15 000 kr i år. Det var riktignok et regnestykke som jeg tror veldig få kjente seg igjen i eller kunne gå god for, men allikevel: Det var finansministerens tall. Hvordan vil finansministeren nå forklare at pluss 15 000 kr har blitt til minus 20 000 kr i løpet av noen få måneder?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:05:00]: Når vi lager ulike prognoser som ligger i statsbudsjettet for i år, og som også lå i revidert nasjonalbudsjett i vår, legger man til grunn hva som er SSBs vurderinger. Når man har en offentlig diskusjon om renten, legger man til grunn Norges Banks vurderinger, og man legger til grunn de vurderingene som ble gjort av fagfolkene i Finansdepartementet. Slik var det også i vår.

Det som har skjedd i år, med den enorme prisveksten, viser hvor viktig det er å ha kontroll i den økonomiske politikken. For det som virkelig har rammet folk med lave og middels inntekter nå, er høy prisvekst. Det er derfor jeg er så kritisk til Fremskrittspartiets budsjett. Det Fremskrittspartiet gjør f.eks. med Folketrygdfondet – bare å ta ut 27 mrd. kr og kjøre det inn i norsk økonomi – vil forsterke problemene til dem vi er mest bekymret for: folk som tjener 400 000–600 000 kr, en familie som har utfordringer med å få hverdagen til å gå i hop. Det er derfor vi må klare å holde igjen, for å dempe prisene og sikre jobbene. Så må vi gjøre målrettede grep for å få ned kostnadene, som f.eks. gratis SFO, billigere barnehage, mer støtte til dem som er utenfor arbeidsmarkedet.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:06:03]: Finansministeren sa at det er derfor det er så viktig å ha kontroll på økonomien. Men når kjøpekraften nå er svekket med 20 000 kr så langt i år, er det fordi regjeringen ikke har kontroll på økonomien?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:06:22]: Jeg hadde et møte med finansministrene i nesten hele Europa for noen uker siden, og man gikk gjennom kjøpekraftsutviklingen i veldig mange land. Det man så, var at Norge heldigvis var et av de landene der kjøpekraftsutviklingen har vært minst negativ, men den har vært negativ også i Norge. Da jeg snakket med han som ledet arbeidet, hadde landet hans hatt en negativ kjøpekraftsutvikling på 12 pst., så vi har hatt en mindre negativ utvikling enn mange andre land. Hovedjobben vår nå er nettopp derfor å få kontroll på prisveksten, for det som har rammet folks kjøpekraft, er den store prisveksten.

En bekymring som jeg løftet i vår, som jeg synes det er rart ikke Fremskrittspartiet har vært mer bekymret for, er økende renter. Det var hovedpoenget mitt i vår at hvis man fører en dårlig økonomisk politikk, vil rentene gå ytterligere opp. Det rammer spesielt småbarnsfamilier og folk som har mye gjeld.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:07:31]: Kriser har en tendens til å utvikle seg ganske raskt, og noen ganger må man erkjenne at det kan bli verre før det blir bedre. Priskrisen er en sånn krise. Siden statsråden la fram sitt budsjett i oktober, har prisene økt mye mer enn man fryktet, og veksten utenfor Fattighuset har vært eksplosiv. Derfor mener Rødt at det trengs noen raske grep for dem som sliter aller mest. Vi har foreslått 1 000 kr ekstra til sosialhjelpsmottakere nå i desember. Det er et forslag som har ligget på Stortingets bord i tidligere kriser, nærmere bestemt i koronakrisen for to år siden. Da støttet Senterpartiet, og spesielt dagens kommunalminister, forslaget med stor tyngde fordi det var både rettferdig og viktig å sikre at ingen havner helt utenfor i kriser. Mitt spørsmål er om finansministeren er villig til å vurdere om det forslaget kan støttes også i år i den krisen vi står i nå.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:08:32]: Vi setter i verk en hel rekke tiltak for folk som har det spesielt krevende, både når det gjelder sosialhjelpssatser, bostøtte og andre tiltak. Så er det noe av det vi gjør som er veldig allment, som f.eks. redusert barnehagepris, som vi er opptatt av å få ned. Barnehageprisene går ned andre året på rad. Vi reduserer SFO-prisen sammen med SV. Det at man legger inn et årstrinn til, gjør at familier som har barn i SFO, sparer 20 000 kr på det.

Vi har økt og utvidet barnetrygden, spesielt rettet mot enslige forsørgere, for de har den absolutt største kostnaden. Vi reduserer inntektsskatten for folk med vanlige og middels inntekter. Er en pendler, øker vi pendlerfradraget. Vi setter i verk en rekke tiltak som i sum skal sørge for at det lønner seg å være i arbeid, lønner seg å være i aktivitet. Men de som ikke klarer det, skal man stille opp for med ulike tiltak for å hjelpe dem gjennom den tunge krisen man nå er inne i.

Sveinung Rotevatn (V) [13:09:44]: Eg vil også starte med å gratulere finansministeren med dei 44 år. Dersom det norske skatte- og avgiftstrykket vart heva med 1 mrd. kr i året i den perioden, hadde vi nesten vore oppe i det nivået som finansministeren meiner det er riktig å auke det med for neste år.

Så snakka finansministeren i innlegget sitt om det han kalla Peer Gynts metode – altså at ein skal løyse alt ved å bruke meir oljepengar. Til det er det å seie at ein del av oss klarer å bruke mindre oljepengar og likevel få budsjettet til å gå opp. Men det er også ein annan metode, og det er å bruke mykje mellombelse inntekter til å finansiere varige utgiftsaukar, og det er det ein del spor av i dette budsjettet. Blant anna denne auken i arbeidsgjevaravgift, som treffer mange, vert det påstått at er mellombels og skal finansiere varige utgifter. No aukar ein også utbyta i statlege selskap meir for å finansiere varige utgifter. Samtidig svekkjer ein det varige inntektsgrunnlaget ved å senke miljøavgiftene med 1,7 mrd. kr, som finansministeren skryter av. Då er spørsmålet: Er ikkje det eigentleg ein fordekt oljepengebruk som vil presse opp den pengebruken i åra framover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:10:47]: Svaret på det er nei, for en har heldigvis sørget for at Statkraft er på statens hender, på fellesskapets hender. Det gjør at man får økte inntekter når det selskapet har store overskudd.

Regjeringen har vært opptatt av at man skal hjelpe dem som blir rammet av strømkrisen, og hvis en ser i budsjettforslaget, ligger det ulike strømtiltak på rett i underkant av 50 mrd. kr, nettopp for å hjelpe folk gjennom den høyprisperioden vi er i nå. Det er ikke en høyprisperiode som vil stå seg over tid. Det er ekstra inntekter nå, vi tar inn ekstra skatt med det høyprisbidraget, nettopp fordi det er høye strømpriser, og vi bruker pengene rett ut igjen for å hjelpe folk gjennom den krevende tiden.

Så merker jeg meg at Venstre og Høyre er veldig kritiske til at vi ser anleggsbransjen, ser at folk er avhengig av drivstoff, og at de mener det er feil. Vi mener det er riktig, og så øker vi innblandingskravet for biodiesel, slik at vi samtidig får ned CO₂-utslippene uten at prisene øker for folk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:12:03]: Jeg vil også starte med å gratulere finansministeren med dagen.

Så må jeg innrømme at det er veldig fristende å stille spørsmål, når jeg hører innlegg og replikkvekslinger, om hvordan det er mulig å drive så god politikk og få så dårlige målinger. Det har jeg nemlig veldig god erfaring med, men jeg skal la den passere i fred. (Munterhet i salen).

Jeg er enig med finansministeren i en del av skatteendringene for kraft, for vi har store behov for å finansiere spesielt strømstøtten, og den forsterker vi i vårt budsjett. Høyprisbidraget skal være midlertidig, men jeg får ikke svar på hvorfor ikke grunnrenteendringene for kraft skal være midlertidige. Det er på en måte en ærlig sak at nivået kan variere. Agder Energi – og nå skal en jo ikke alltid stole fullt på alle tall som kommer fra bransjen når en diskuterer endringer – anslår et verdifall på 40 pst. For Kristiansand kommune betyr det 900 mill. kr, for Hægebostad 150 mill. kr. Utbyttet anslås redusert fra 1,7 mrd. kr til 1,1 mrd. kr årlig. Det er iallfall en massiv forflytting fra kommunene til stat. Hvorfor vil ikke finansministeren ha det som en midlertidig endring?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:13:09]: Det er flere skattegrep vi tar når det gjelder grunnrente, i dette budsjettopplegget. Det er egentlig tre hovedting. Det ene er at vi innfører en grunnrenteskatt på havbruk, der regjeringen har sagt, og sendt på høring, at vi mener at minst 50 pst. skal komme tilbake til kommunal sektor, og at vertskommunene skal sitte igjen med mer. Det kommer de til å gjøre.

Til vindkraft: Vi mener det er riktig at de skal betale mer skatt tilbake til fellesskapet når de få lov til å bruke våre felles ressurser, og at også der skal minst 50 pst. tilbake igjen til kommunal sektor.

Så til den endringen som representanten Ropstad nevner, for vannkraft: Når vi ser det inntektsnivået som er der, mener vi det er riktig å gjøre en ny vurdering av grunnrenteskattesatsen, og vi har satt den til 45 pst. Fordelen med det er at når man skal investere i store, nye vannkraftprosjekt, vil staten ta en mye større del av risikoen fordi man får bedre fradrag.

Jan Tore Sanner (H) [13:19:48]: Høyre og Arbeiderpartiet har alltid vært uenige om skattenivå når det gjelder både inntekt og næring, men vi har forsøkt å stå sammen når det gjelder skattesystem, og begge har vært opptatt av at endringer i skattesystem må være basert på grundige utredninger og en ryddig prosess. Dette viktige fundamentet har Arbeiderpartiet brutt med dette budsjettet. Det er skapt uforutsigbarhet. Det er etablert en politisk risiko både for norske verdiskapere og for dem som skal investere i Norge. Dette er ikke først og fremst Høyres ord, dette er ikke bare næringslivets ord, dette er også ord som kommer fra LO og fra dem som vurderer den norske næringspolitikken. Uroer det representanten Aasrud at man nå har etablert en politisk risiko for å investere i Norge?

Rigmor Aasrud (A) [13:20:54]: Jeg mener de skattegrepene som er gjort av vår regjering, er riktige. Vi er i en svært spesiell situasjon, og derfor har det vært riktig at de som tjener mest i næringslivet, de som har hatt høye inntekter på grunn av den situasjonen vi er i, som f.eks. energiverkene, betaler et bidrag for at vi skal kunne ha den velferden vi trenger i Norge.

Når det gjelder grunnrenteskatten, har den – og det har vært tema før her i dag – vært grundig utredet når det gjelder havbruksnæringen. Det var Høyres regjering, så vidt jeg husker, som nedsatte et utvalg som skulle se på det. Det kom en NOU som var ganske omfattende, og det ligger et veldig godt grunnlag for de grepene vi gjør der. Det burde ikke overraske noen. At vi øker grunnrenteskatten for den næringen som har tjent aller mest på den situasjonen vi er i nå, mener jeg er riktig.

Jan Tore Sanner (H) [13:21:47]: Jeg tror nok at forslaget om økt grunnrenteskatt på oppdrett kom ganske overraskende på dem som trodde på særlig Senterpartiets løfter i valgkampen. Mitt poeng handlet ikke om at Arbeiderpartiet vil ha et høyere skattenivå, men det handler om skattesystem, og der har forutsigbarhet vært viktig. Før snakket jo Arbeiderpartiet om at vi må skape for å dele, men i representantens innlegg var det primært snakk om hvordan man skal dele verdiene. Bekymrer den uforutsigbarhet som nå er etablert for dem som skal investere i Norge, overhodet ikke representanten Aasrud? Det at vi står i en krisetid, er ikke noen god grunn til å gjøre raske endringer i skattesystemer og skape uforutsigbarhet. Dette bør uroe Arbeiderpartiet, et parti som er opptatt av at folk skal ha en jobb å gå til.

Rigmor Aasrud (A) [13:22:48]: De store endringene som skjer i skattesystemet nå, dreier seg om det høyprisbidraget som jeg mener er godt begrunnet ut fra den situasjonen vi er i, og det gjelder grunnrenten.

Så vil jeg minne representanten Sanner om at det som er aller viktigst for næringslivet, er at skatten for bedrifter holdes på 22 pst. Det er ingen endringer i det som vanlige bedrifter må betale. Det jeg synes er viktig, og som representanten Sanner også pleier å være opptatt av, er at vi har en velferdsstat som sørger for at vi kan utdanne folk, som sørger for at vi har et arbeidsliv som gjør at vi har en arbeidsdyktig befolkning som har den kompetansen vi trenger. Det er det som har vært det grunnleggende for at vi har klart å utvikle den velferdsstaten vi har. Det er vi nødt til å hegne om videre, og da er de som har mest, også nødt til å bidra gjennom de krevende tidene vi nå står i. Det synes jeg dette budsjettet legger et veldig godt grunnlag for at vi skal kunne fortsette med.

Jan Tore Sanner (H) [13:23:47]: Nå har YS-lederen sagt at den norske modellen skjelver, at vi har en regjering som ikke har en god hånd med trepartssamarbeidet. Det ser vi også i det budsjettet som er lagt frem, hvor man bl.a. kutter kraftig i bransjeprogrammene, som er et trepartssamarbeid, som er viktig for dem som er sårbare i arbeidslivet, og som har blitt godt evaluert av bl.a. Fafo.

Tilbake til skatt: Dette handler ikke bare om grunnrenteskatt på oppdrett. Dette handler også om arbeidsgiveravgiften, som regjeringen nå økte med 5 pst. på inntekter over 750 000 kr. Det kunne vært interessant å høre hva som var den faglige begrunnelsen for å øke arbeidsgiveravgiften med mange milliarder kroner, noe som særlig rammer kompetansearbeidsplasser, arbeidsplasser som vi trenger mer av, ikke mindre av.

Rigmor Aasrud (A) [13:24:47]: Som jeg har sagt: Det er grep i statsbudsjettet som er gjort fordi vi var i en særlig krevende situasjon, og da er det de bedriftene som går godt – og de fleste bedriftene som har mange høytlønte, har jo et godt grunnlag, jeg har sett litt på tallene over hvilke bransjer som har mange med over 750 000 kr som inntektsgrunnlag, så jeg mener at det er et midlertidig tiltak som passer inn i den situasjonen vi er i – som må bidra mer, bedrifter og de ansatte som har de høyeste lønningene. Det er et midlertidig tiltak som er gjort før, og det passer inn i den økonomiske situasjonen som landet står i.

Terje Halleland (FrP) [13:25:40]: Om man spør næringslivet hva det viktigste kriteriet for å drive næring i Norge er, får man ofte til svar at det er stabile, forutsigbare rammebetingelser. Jeg er usikker på hva regjeringen mener ligger bak et sånt utsagn. Da tenker jeg ikke primært på at man over natten innfører grunnrenteskatt, økt skatt med tilbakevirkende kraft eller kreative innføringer som et høyprisbidrag, men jeg tenker mer på betingelsene for Norges viktigste næring. Det begynte med en utsettelse av 26. konsesjonsrunde, til etter 2022, der det var flere runder i TFO-en, tildeling i forhåndsdefinerte områder, som ble fjernet, friinntekten i den midlertidige skattepakken som ble endret, og nå til slutt en kansellering av 26. konsesjonsrunde i hele denne stortingsperioden.

Hva betyr stabile, forutsigbare rammebetingelser for regjeringen?

Rigmor Aasrud (A) [13:26:35]: Når det gjelder 26. konsesjonsrunde og muligheten for at vi skal ha en oljenæring i Norge, mener jeg at det ligger fast. Det er mange områder som det er aktivitet i nå. Det er mange modne områder man kan drive aktivitet i, og det er jeg helt sikker på at olje- og gassnæringen kommer til å bidra til. Jeg er også helt sikker og trygg på at vi har en olje- og gassnæring som kommer til å være en aktiv bidragsyter i den omstillingen vi skal gjennom i Norge for å få mer grønn industri og få på plass havvind. Det er fortsatt store muligheter for at vi skal drive med olje og gass, og vi skal kombinere det med den overgangen vi skal ha til fornybarsamfunnet.

Terje Halleland (FrP) [13:27:18]: Jeg forstår på representanten Aasrud at hun tror det fortsatt kommer til å bli aktivitet på norsk sokkel. Det er jeg for så vidt enig i. Men mitt spørsmål er hva det betyr når man, som denne regjeringen har gjort minst to ganger årlig, endrer rammebetingelsene så fullstendig for næringslivet. Hva betyr stabile, forutsigbare rammebetingelser for regjeringen?

Rigmor Aasrud (A) [13:27:46]: Jeg mener at det vi gjør, og de endringene som ble gjort nå ved at vi utsetter 26. konsesjonsrunde ut denne perioden, ikke betyr at vi ikke skal ha aktivitet i olje- og gassindustrien. Jeg er helt sikker på at det kommer til å være en olje- og gassnæring videre. Jeg registrerer også at mange av de bedriftene og virksomhetene som har uttalt seg, er ganske avslappet når det gjelder dette, og man vet at det fortsatt er store områder det går an å lete i. Det tror jeg er det aller viktigste for den olje- og gassnæringen vi har.

Som jeg sa i mitt svar til representanten Sanner, tror jeg at et godt utdanningssystem, at vi har ordninger som gjør at vi kan utvikle olje- og gassnæringen og også andre næringer, er viktig for næringene i Norge. I tillegg har vi velferdsordninger som gjør at den som er ansatt, føler trygghet for arbeidsplassen sin.

Kathy Lie (SV) [13:28:48]: I budsjettforliket som vi nå er enige om, ber vi regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan vi kan få et barnevern uten kommersielle aktører og uten mulighet til å ta ut profitt. Jeg regner med at våre partier er enige om at velferden vår skal være profittfri, og at alle pengene skal gå til gode tjenester til folket. Dette er ikke bare viktig for barnevernet, men for alle våre viktige tjenester.

Spørsmålet mitt er om representanten Aasrud ser viktigheten av å lage konkrete planer for avkommersialisering på flere felt? Og har hun noen synspunkter på hvordan vi kan sette våre offentlige tjenester i stand til å ta hele ansvaret og levere gode og forsvarlige tjenester til folk i hele landet uten bruk av store velferdsprofittører?

Rigmor Aasrud (A) [13:29:30]: Jeg er enig i at det er viktig at vi bruker de offentlige kronene på en best mulig måte, og det tror jeg vi gjør ved å ha ordentlig kontroll gjennom det offentlige, særlig på et område som barnevern, der det er mange sårbare personer som er avhengig av å ha et stabilt og kvalitetsmessig godt tilbud. Jeg tror det riktige da er å bruke det offentlige til å gi disse tilbudene.

Vi har satt ned et utvalg som skal se på kommersielle aktører i barnevernet og i resten av offentlig sektor. Det tror jeg blir et viktig arbeid for å finne den rette balansen – for det er aktører i frivillig sektor som vi også ønsker å ta vare på i det arbeidet som gjøres, både i barnevernet og i andre deler av sektoren. Så må vi aldri glemme at vi har et stort innslag av private aktører i barnehagene som gjør et godt arbeid. Men vi er enige om at man ikke skal hente ut store gevinster som enkeltpersoner skal nyte godt av. Det må gå til dem som skal ha tjenestene.

Rigmor Aasrud (A) [13:36:14]: Representanten Solberg brukte i sitt innlegg tid på å snakke om å redusere usikkerhet. Hvordan tror representanten Solberg det føles for en mottaker av arbeidsavklaringspenger, som nå mister inntektene sine et helt år?

Erna Solberg (H) [13:36:33]: Jeg er helt sikker på at det oppleves som krevende og vanskelig. Men arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse. Det har den vært siden den kom. Det har den vært siden også Aasrud satt i regjering og parkerte mange på arbeidsavklaringspenger, istedenfor å avklare mange til uføretrygd, slik som vår regjering måtte gjøre, fordi den forrige regjeringen hadde unnlatt å gjøre det som faktisk var grunnlaget. Mange hadde da vært på arbeidsavklaringspenger over tiår. Vi avklarte folk til den tryggheten det er å vite f.eks. at man er kvalifisert for å få uføretrygd, istedenfor å være parkert på en midlertidig ytelse.

Vi har fulgt opp det forskerne har sagt, at vi må gjøre brudd i disse kjedene, for det er på slutten av hver bit vi får stor endring – flere som kommer i jobb, flere som faktisk klarer å motivere seg til å se en annen vei. Det oppleves sikkert krevende og vanskelig, men for samfunnet vårt er det så viktig å få flest mulig tilbake i jobb.

Rigmor Aasrud (A) [13:37:42]: Jeg opplever ikke at representanten Solberg svarer på den usikkerheten som den enkelte føler, for dette dreier seg om enkeltmennesker – enkeltmennesker som står der ett år uten inntekt. Hva mener representanten Solberg og Høyre disse menneskene skal leve av i den perioden, med den usikkerheten som vi har her i Norge og i resten av verden nå? Er det familieforsørgelse som er svaret?

Erna Solberg (H) [13:38:05]: Representanten gir nå et inntrykk av at vi har borgerlønn i Norge, at det ikke er slik at arbeidsavklaringspenger på et tidspunkt slutter. Det gjør det jo med Arbeiderpartiets opplegg også. Da får man beskjed om at man er avklart for arbeid, selv om man ikke har fått arbeid. Så må man da gå på sosialkontoret for å få hjelp hvis man ikke har fått jobb, og så kan man komme tilbake igjen på arbeidsavklaringspenger. Men det er jo ikke slik at dere har innført – unnskyld president – presidenten kan kanskje si til representanten at man ikke har innført borgerlønn i Norge. Det er ingen garanti for at man alltid har en grunnbit. Den usikkerheten vil enhver som også er ferdig med arbeidsavklaringspengene, komme til å møte.

Rigmor Aasrud (A) [13:38:53]: Det er jo ikke slik at de som nå får et karensår, er avklart til enten arbeid eller trygd. Det er jo det som er hele problemet.

Jeg har lyst til å fortsette litt på det samme og stille spørsmål ved Høyres prioriteringer. Det er jo slik nå at hvis man har 3 mill. kr i inntekt, vil man med Høyres skatteopplegg få 30 000 kr mindre i skatt enn det man gjør med regjeringens og SVs opplegg, som vedtas her i dag. Samtidig foreslår man at man skal kutte i tannhelse for dem som nå får det. Er det også en prioritering som Høyre mener er riktig?

Erna Solberg (H) [13:39:32]: De eneste som får 30 000 kr i skattelettelse, er de som har formue plassert i hovedsak i bedrifter, hvis man skal få det som de regnestykkene går ut på. Representanten vet at det for de aller fleste er penger som man må ta ut av bedriften for å betale. Til sammenligningen: Dette er ikke lønnsbeskatning, det er en formuesbeskatning. Dette er de små og mellomstore bedriftene rundt omkring i Distrikts-Norge, de som nå også må betale kanskje store summer i økt arbeidsgiveravgift. Og for å si dette til representanten – jeg kunne godt tenke meg å høre svaret hennes på spørsmålet: Hva synes man om at enhver bedrift som har ansatte som tjener over 680 000 kr, skal måtte betale mer i skatt som et resultat av det opplegget man nå legger frem? Dette kommer til å medføre at alle kunnskapsbedriftene i Norge får en betydelig høyere regning.

Erna Solberg (H) [13:40:28]: President, dette er et replikkordskifte. Det betyr at jeg selvfølgelig kan replisere med andre ting til en annen representant. Dette er ikke en spørretime. Det synes jeg det er på tide at vi etter hvert avklarer, at i replikkrunder kan også den som står her, få lov til å svare i replikk til den som har tatt replikk.

Geir Pollestad (Sp) [13:41:04]: Det er jo ein viss fare for at denne replikken endar opp i eit spørsmål, men eg skal ikkje leggja meg bort i korleis det vert replisert på det.

Me har med stor interesse lese Høgres alternative budsjett. Éin ting er kva ein skal bruka pengar på, noko anna er korleis ein dekkjer inn pengane. Eg meiner det er rundt 6 mrd. kr i Høgres alternative budsjett som det kan stillast spørsmål ved.

Ein av dei tinga er sal av eigedomen Bankplassen 4. Høgre spør Finansdepartementet og får svar om marknadsverdien: 100 mill. kr. Kva tenkjer Høgre når dei lager alternative budsjett? Dei syntest det var litt rimeleg. Det er jo gode tider for mursteinsbygg i Oslo sentrum, så ein legg inn 450 mill. kr – altså ein vekst på 450 pst. Korleis kan dette skje?

Erna Solberg (H) [13:42:10]: Vi har lagt inn at man skal kunne selge unna en del av de eiendommene som Bane NOR Eiendom har, bl.a. Bankplassen 4. Det er ingen tvil om at eiendomsprisene i Oslo er langt høyere enn de 100 mill. kr. Det så vi bl.a. da vi solgte bygget like her oppe. Vi fikk en helt annen sum for det enn det Finansdepartementet også den gangen hadde lagt til grunn at man kunne få. Det syntes vi var fint, for det er bra når vi realiserer eiendom som staten har, til å kunne gå inn i andre tiltak.

Bankplassen 4 står tom. Den bør brukes til noe fornuftig, til glede for folk og bedrifter, og vi kan få store inntekter.

Fortsatt er det sånn at vi har 5,4 mrd. kr mindre i oljepengebruk enn det regjeringen har, så vårt budsjett vil uansett virke bedre med tanke på renten og usikkerheten, selv om det skulle vise seg at Senterpartiets politikk har blitt så vellykket at eiendomsverdiene i Oslo blir mye mindre enn det vi i Høyre tror at de kommer til være.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:43:19]: I løpet av to budsjettår gjennomfører Arbeiderpartiet og Senterpartiet skatteøkninger på 55 mrd. kr. Det er en historisk rekord. Men vi må innrømme at vi ble en smule overrasket da Høyre i sitt alternative budsjett aksepterte mesteparten av regjeringens foreslåtte skatteøkninger. 36 mrd. kr i økt skatt for næringslivet var drøy kost fra et parti som tidligere har ment at skattenivået i Norge skal ned og ikke opp.

Skal vi tolke dette som en ny politisk retning fra Høyre, eller er det bare et resultat av at tiden til å utarbeide alternativt budsjett med et tilstrekkelig kutt på utgiftssiden ble for knapp?

Erna Solberg (H) [13:44:00]: Jeg er glad for replikken, for det kan oppklare noe som ser ut til å være litt vanskelig for en del andre å få med seg, nemlig at 90 pst. av det vi har foreslått av skatteøkninger, eller som vi har gått med på fra regjeringen, er knyttet til kraftverksbeskatningen, primært for vannkraft. Vi sa i vår at vi var nødt til å hente inn penger fra disse selskapene. Den kvelden vi hadde debatt på tv og sto og diskuterte budsjettet, da det kom, var vi enig i at vi skulle hente penger fra kraftselskapene. Det er helt naturlig, for de henter inn de pengene vi betaler ut i strømstøtte, og det er altså ca. 34 av de 37 mrd. kr. Så så sjokkerende kan ikke det være.

Det synes jeg er riktig. Vi skal sørge for at ikke kraftselskapene sitter igjen med disse pengene når utgiftene kommer på statsbudsjettet.

Vi har vært opptatt av at det er vanskelige tider. Da må vi også se på noen områder, f.eks. på grønne avgifter, og så skal vi fortsette med klimapolitikken vår og opprettholde og forsterke den.

Grete Wold (SV) [13:45:13]: Vi er knapt nok ute av en pandemi, og landene står i en stadig mer krevende situasjon, i en verden som utfordrer oss på mange områder. Ikke minst utfordres en offentlig sektor som virkelig har stått på. Det er ingen tvil om at stabile og sterke etater har vært en viktig støtte for oss i denne tiden.

Det er ikke uventet, men selv etter åtte år i regjering har visst Høyre fortsatt den tro at offentlig sektor sløser med penger, og at det er en god idé med ostehøvelkutt – også i en situasjon med historisk høy prisstigning, som også rammer offentlig sektor.

Kan representanten forklare på hvilken måte man tenker at offentlig sektor skal bli bedre av nå å kutte en halv prosent også neste år?

Erna Solberg (H) [13:45:58]: ABE-kuttet er et systematisk kutt for å fremme innovasjon i offentlig sektor. Det tilsvarer veldig mange andre lands kutt, og det er mye mindre enn det de fleste andre land har av den typen. Det betyr at man jobber nedenfra og opp med å finne ut hvordan man kan drive sin sektor mer effektivt, løsrive arbeidskraft og bidra til at man kommer bedre frem, og det er systematisk fordi det ligger foran en hvert eneste år.

Det er en veldig viktig måte å sørge for at vi hele tiden har et kritisk blikk på om vi gjør tingene på en god måte, og f.eks. investerer nok i digitalisering og på andre områder.

Jeg har lyst til å si at venner av SV i andre land har stemt for budsjetter med sterkere innstramminger enn det vi har, nettopp ut fra den samme tankegangen, at offentlig sektor hele tiden må bli bedre, effektivisere og jobbe på nye måter. Ledelsen nedover i organisasjonen vil da vite at det blir litt strammere neste år, så en må finne bedre måter og får et motiv til langsiktige investeringer.

Hege Bae Nyholt (R) [13:47:15]: I en tid da stadig flere i Norge får det tøft økonomisk, er det nesten så man ikke tror sine egne øyne når man leser Høyres forslag til budsjett. Høyres budsjett ville være en katastrofe for syke, for fattige og for arbeidsløse. Partiet kommer tilbake med gamle forslag fra forrige periode, om kutt i barnetillegget for uføre, avvikling av feriepenger på dagpenger og ikke minst gjeninnføring av karensåret på AAP. Begrunnelsen er at det vil bidra til at folk blir raskere avklart for arbeid eller uføretrygd. At man konkluderer med det, er noe som avvises av bl.a. Nav. En som er enda tydeligere, er lederen for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen. Hun sier til FriFagbevegelse:

«Ingen blir fortere avklart av å tvinges ut i karensåret. Ingen blir friskere av å være fattig.»

Ikke bare vil Høyre kutte i en rekke sosiale ytelser, de foreslår også å kutte i Matsentralen. Først mister folk trygda, og så er det ikke noe mat å få i matkø heller.

Tror virkelig representanten Solberg at folk blir fortere friske av å bli både fattigere og sultne?

Erna Solberg (H) [13:48:17]: Nei, men jeg tror at når folk får mer barnetrygd, når vi senker prisene i barnehagene for dem med lavest inntekt, og når man får et høyere minstefradrag – som er summen av det som ligger i vårt budsjett – får man det faktisk bedre.

Vi har et budsjett som gir mange med lav inntekt bedre økonomi enn det regjeringens opplegg gjør. En familie med to middels inntekter og to barn får ca. 8 000 kr mer, og det er en tydelig profil på at det gjelder dem med lavest inntekter. I tillegg gjør vi tiltak, bl.a. ved å senke taket på den andelen av inntekten man bruker på en barnehageplass. Det går fra 6 til 5 pst. Det betyr at 51 000 flere med lav inntekt får lavere barnehagepris gjennom det tiltaket fra oss. Vi har altså en rekke andre tiltak, direkte i tjenester, som bidrar til dette.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:54:55]: Sist uke viste en medlemsundersøkelse fra de store næringsorganisasjonene at åtte av ti bedrifter er misfornøyd med regjeringens næringspolitikk. Bedriftene har altså ikke tillit til Senterpartiets politikk for å sikre arbeidsplasser. Og det er ikke bare bedrifter, vi ser også at lokalbefolkningen mange steder langs kysten går i fakkeltog mot Senterpartiets politikk. Det er radikale endringer i rammevilkårene, som skattesystemet og økt arbeidsgiveravgift, men også uforutsigbarhet som er skapt for viktige distriktsnæringer som havbruksnæringen eller olje- og gassnæringen. Det rammer distriktene, fordi det er skapt så stor usikkerhet for mange av jobbene i små og mellomstore bedrifter i Distrikts-Norge, som lever av oppdrag fra industrien og ressurser i havet, f.eks. leverandørindustrien, der elektrikere, rørleggere og ingeniører jobber. Er ikke representanten Arnstad bekymret for konsekvensene av at regjeringen nå tapper distriktene for vekstnæringer og dermed truer arbeidsplassene til folk?

Marit Arnstad (Sp) [13:55:59]: Vi kan jo alle vise til ulike avisutklipp. Jeg kan vise til en tidligere rådgiver i Høyre som er sterkt fortørnet over at Høyre ikke stiller opp og gjør noe for anleggsbransjen, som har 40 000 årsverk rundt omkring i landet, og som nå får høyere avgifter med Høyre enn de får med dagens regjering. Det er også et viktig distriktspolitisk tiltak. Men det som har slått meg med Høyres replikker i denne runden, er at Høyre uttaler seg om skatt og næringsliv som om de ikke skjønner at verden er i forandring. Det er nettopp den store endringen i verden som gjør at man blir nødt til å dekke inn store utgifter knyttet til strømstøtte, krigen i Ukraina og forsvarspolitikken, og som gjør at regjeringen har vært nødt til å foreta store, omfordelende grep i budsjettet. Det gjør vi ikke fordi vi har lyst til å ramme noen, men vi gjør det med tanke på at de som har mest, må bidra litt mer, slik at de som har minst, får bedre støtte for sine levekostnader, og at det også dekker økte utgifter, til bl.a. krigen i Ukraina.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:57:02]: Tilliten og forutsigbarheten som bedrifter har kunnet ha med tanke på rammevilkårene, uavhengig av om det har vært et rødt eller blått styre i Norge, har vært ett av våre konkurransefortrinn. Politisk stabilitet og fravær av politisk risiko har gjort oss til et attraktivt land å investere i, selv i høykostlandet Norge. Men på noen uker høsten 2022 har omdømmet til Norge raknet. Finansministeren sa tidligere i dag at det er særdeles forutsigbart å investere i Norge. Den uttalelsen bekymrer meg, for det er ikke det vi hører fra industrimiljøet, fra dem som ønsker å investere i teknologi og grønn omstilling, og fra dem som vil skape arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Kapital til å realisere de store industriprosjektene våre kan nå gå til andre land. Det kan svekke verdiskapingen vår, og det svekker velferden vår på sikt. Hvordan skal Senterpartiet bidra til å gjenopprette tilliten til norske myndigheter, for at de som vil investere i arbeidsplasser i Norge, skal oppleve forutsigbarhet?

Marit Arnstad (Sp) [13:58:07]: Jeg la merke til at representanten Asheim i en tidligere replikk påsto at vi måtte vente til skatteutvalget kom. Men verden venter ikke på skatteutvalget. Verden forandrer seg. Inflasjonen stiger, prisene stiger, renten stiger, folk har det trasig. Vi har vært nødt til å legge fram et veldig omfordelende budsjett, slik at vi kan hjelpe dem som har minst, til å komme seg gjennom de kriselignende tilstander de er i, og det har vi gjort. Da må vi ta fra noen av dem som har de store overskuddene. Det merkeligste er at Høyre ikke reverserer det. Høyre tar inn hele kraftskatten og høyprisbidraget i sitt budsjettalternativ. Høyre tar ikke engang avstand fra prinsippet om grunnrenteskatt på oppdrett. De har også sagt at de skal avvente hva som kommer der, og det kommer en egen sak når høringen er ferdig og vi har hatt en dialog om innspillene som kommer i høringen.

Terje Halleland (FrP) [13:59:14]: Representanten Arnstad er blant dem som har bagatellisert vedtaket som gir letestans på norsk sokkel i mange år framover, gjennom å avlyse 26. konsesjonsrunde i denne perioden: Det betyr ikke så mye. Både statsråd Aasland og leder av energi- og miljøkomiteen har vært ute og påpekt at leting i umodne områder spesielt vil føre til økt aktivitet i Barentshavet. Kan representanten garantere innbyggerne i Nord-Norge, og Finnmark spesielt, at vedtaket om 26. konsesjonsrunde ikke vil få konsekvenser for aktiviteten i området, og at statsråd Aasland og komitéleder Sivertsen tar feil?

Marit Arnstad (Sp) [14:00:01]: Jeg har litt vanskelig for å se den store dramatikken i det vedtaket, det må jeg bare si. Fra Ola Borten Moe tildelte 22. konsesjonsrunde i 2013, gikk det seks år før det ble tildelt konsesjoner i nummererte konsesjonsrunder. Det var altså seks års letestans under Fremskrittspartiets olje- og energiministre. Det har ikke skapt noen store problemer, og grunnen til det er at vi har hatt stabile vilkår når det gjelder både oljeskatten og TFO. TFO er de forhåndsdefinerte områdene, og de har blitt større enn de har vært tidligere. Denne regjeringa har også utvidet TFO til å omfatte Barentshavet. Det betyr at mange av selskapene vil finne veldig mange og store letemuligheter gjennom TFO-rundene. Det tror jeg også de ser sjøl, fordi det i den siste runden, som ble tildelt i 2021, ble gitt bare fire tillatelser.

Mona Fagerås (SV) [14:01:07]: Representanten Arnstad og jeg sto sammen i forrige periode i kampen om å bevare lærerutdanningen på Nesna. Det å legge ned en utdanning som har fôret nordnorske kommuner med kvalifiserte lærere i en tid med lærermangel, ja, det var vi enige om at var galimatias.

Vi i SV er fornøyde med jobben regjeringen så langt har gjort for å få studiestedet Nesna på føttene igjen, men i Hurdalsplattformen står det noe mer. Det står at Nesna skal bli et nasjonalt senter for distriktsskoler. Det er mange utfordringer en fådelt skole har, kontra en byskole. Jeg vil f.eks. gå så langt som å si at dagens mastergradsstudenter, som bare kan undervise i to eller maks tre fag, er nesten ubrukelige på en fådelt skole. Hvordan ligger arbeidet med å få et nasjonalt senter for distriktsskolene på Nesna an?

Marit Arnstad (Sp) [14:02:06]: Jeg er også veldig glad for at representanten Fagerås, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV klarte å få i gang virksomhet på Nesna igjen. Det er utrolig viktig fordi det først og fremst er ute i distriktene man mangler kvalifiserte lærere, og vi vet at veldig mange av dem som utdanner seg i distriktene, også blir igjen i distriktene og jobber der. Det var en utrolig viktig og god beslutning. Det var også godt å se at det var god søkning på Nesna nå i høst, og at det er god aktivitet.

Så skal vi gå videre for å se på hvordan man kan utvikle også andre og nye tilbud knyttet til Nesna. Jeg har ikke oppdatert meg helt på akkurat det som står i Hurdalsplattformen, men vi hadde et veldig godt møte med rektoren på Nord universitet for bare 2–3 uker siden, og de har veldig mange spennende planer for hva man kan gjøre for å utvikle Nesna-samarbeidet og studietilbudet på Nesna videre.

Guri Melby (V) [14:03:21]: Representanten Arnstad var i sitt innlegg inne på at vi lever i en mer usikker tid, og det er også grunnen til at både regjeringspartiene og de fleste andre partier har lagt inn ganske store økninger i forsvarsbudsjettet denne gangen. Det er veldig viktig, men så vet vi at i budsjettet er det viktig at vi ikke bare ser på de store tallene, men også på de små.

Et av kuttene som overrasket meg aller mest i dette budsjettet, var et kutt i Forsvarets FoU-midler. Dette er penger som har bidratt til å stimulere utvikling av høyteknologiske løsninger som er viktige for den norske forsvarsindustrien, og det er ikke minst midler som har vært viktige for små og mellomstore bedrifter over hele landet. Jeg har bl.a. fått en henvendelse fra 15 bedrifter i Trøndelag som nå ser at dette begrenser deres mulighet til å få utviklet ny teknologi, som Forsvaret sårt trenger, basert på lokale arbeidsplasser. Det hadde vært interessant å høre representanten Arnstads forklaring på hvorfor regjeringen har valgt å nedprioritere dette.

Marit Arnstad (Sp) [14:04:25]: Vi var nødt til å gjøre en samlet prioritering, også på forsvarsbudsjettet. Sjøl om vi bevilger mer til forsvar – det blir vi også nødt til å gjøre i årene framover – må vi prioritere innenfor forsvarsbudsjettet, og dermed har vi gjort noen omprioriteringer og noen nedprioriteringer.

Så er jeg enig med representanten i at det å få opp leveranser og utvikling i Forsvaret, også basert på mellomstore og små bedrifter, er viktig. Det må vi bidra til i årene framover, men som et ledd i den helhetlige prioriteringen vår var vi nødt til å gå både litt opp og litt ned på enkelte av postene.

Lene Vågslid (A) [14:10:23]: I innlegget til Listhaug var det mykje god retorikk, men det er mange som i desse dagar spør meg om budsjettet til Framstegspartiet eigentleg er gjennomførleg. Eg skjønar kvifor det spørsmålet blir stilt, for viss me ser på noko av det Listhaug var inne på i innlegget sitt – makspris på straum og lågare avgifter på drivstoff – legg Framstegspartiet opp til å gjere det berre for det fyrste halvåret i 2023, til ein prislapp på om lag 18 mrd. kr, truleg meir. Framstegspartiet likar å snakke om folk flest. Trur representanten Listhaug og Framstegspartiet at folk ikkje får med seg at dei løfta ein no kjem med, om makspris på straum og drivstoff, ikkje har dekning i budsjettet?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:11:11]: Jeg tror de fleste vet at dette budsjettet behandles i Stortinget to ganger i året. Det ene er hovedbehandlingen, og så har man behandlingen av et revidert budsjett. Jeg har vært med og forhandlet om mange krisepakker i dette huset, ikke minst under koronaen, der vi gang på gang på gang måtte forlenge ordninger for en periode for å se hvordan utviklingen gikk. Vi ser at regjeringen selv gjør grep i dette budsjettet som bare gjelder for noen måneder. Ta elavgiften, som man foreslår å halvere i tre måneder, mens man for resten av året tydeligvis skal øke det, til tross for at vi ser at prisene – i hvert fall i fjor – var lave.

Så det er helt vanlig å gjøre det på denne måten, og jeg kan forsikre forsamlingen om at dersom utsiktene ser ut som de gjør i dag, når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett, kommer vi definitivt til å prioritere å fjerne drivstoffavgiftene – vi foreslo å halvere matmomsen for hele året – og videreføre strømstøtten.

Lene Vågslid (A) [14:12:15]: Som ein høyrer i debatten i dag, er det viktig for regjeringspartia at me får vedteke eit budsjett som beskyttar folk mot både auka renter og prisvekst. Me er heldige i Noreg som har hatt kloke politikarar, noko som gjer at me har mykje sparepengar. Difor vart mange overraska over at Framstegspartiet ville bruke framtidas sparepengar på sine skattekutt og valløfte til neste år. «Sparegrisknusing» kalla NRK det. I leiaren i Dagens Næringsliv sto det at dette var eit «Frp-triks i særklasse», og på leiarplass omtalar VG det som «tryllemilliardar». Spørsmålet mitt er:

Kor ansvarleg er det å svi av framtidas pengar, som er sette av bl.a. til pensjon, for å få overskrifter i avisa, noko som ein samtidig veit kan bidra til fosskok i økonomien?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:13:07]: Det som er uansvarlig, er å se på at mange og stadig flere i den norske befolkningen sulter, fryser og har problemer med å få betalt regningene sine. Derfor mener vi det er fornuftig at vi nå selger oss noe ned på Oslo Børs. Den norske staten har store eierandeler. Vi mener at de kan bli noe mindre.

Det er ikke Fremskrittspartiet som i sitt budsjett foreslår å bruke mer oljepenger. Det er det regjeringen som gjør, gjennom å kjøpe en gård i Trøndelag til over 2 mrd. kr, som ingen hittil har vist vil gi den avkastningen – i hvert fall ikke på noen hundre år – som pengene ville gitt i oljefondet.

Geir Pollestad (Sp) [14:14:02]: Det er spesielt å høyra Framstegspartiet snakka om olje- og gassnæringa. Det er som om det er om å gjera å skapa mest mogleg konflikt rundt den næringa, når målet er å skapa størst mogleg støtte rundt næringa. Då me behandla kontantstraumskatt for oljenæringa, valde Miljøpartiet Dei Grøne og Framstegspartiet å stå utanfor. Oljeskattepakken var Framstegspartiet med på. Han ligg fast. Me skal gjennomføre TFO-rundar, som er tradisjonen, og det er bra. I 2021 var den 25. ordinære konsesjonsrunden. Då vart det gjeve fire utviklingsløyver. Så høyrer ein no at ein verkeleg brukar dei store orda fordi det vert fire år utan ein ordinær konsesjonsrunde. Då er spørsmålet mitt:

Var det grunn til å bruka like store ord under dei seks åra Framstegspartiet sat i regjering og det var ingen ordinære konsesjonsrundar?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:15:02]: Fremskrittsparti-statsråder utlyste konsesjonsrunder i både 2015 og 2017. Jeg skjønner veldig godt at Senterpartiet nå har behov for å beskytte seg overfor alle de oljearbeiderne de førte bak lyset da de i valgkampen hevdet at de ønsket en utvikling av denne næringen. Det Senterpartiet gjør gang på gang, er å gi makten over den viktigste næringen i dette landet til et parti som i praksis ønsker å legge den ned. De gir dem gang på gang seire i forhandlinger, enten det er konsesjonsrunder eller oljeskattepakken, som vi var med på. Men den ligger jo ikke fast. Den har også representanten Pollestad og hans parti endret på.

Jeg skjønner behovet deres for å prøve å beskytte seg, for de ser at de har en svært dårlig sak overfor alle de velgerne som eventuelt stemte på dem, og som jobber i denne næringen. Men de setter denne næringen på spill hvis de fortsetter på dette viset. Nå har de utsatt konsesjonsrundene, og det får konsekvenser.

Grete Wold (SV) [14:16:20]: Mange i Norge har det tøft nå: minstepensjonister, uføre, studenter, arbeidsledige og enslige forsørgere, for å nevne noen. Vi berøres alle av de historiene vi hører, og jeg tror det gjør både SV og Fremskrittspartiet bekymret. Det er én gruppe som har hatt det spesielt vanskelig – de hadde det vanskelig også før den krisen vi nå opplever – og det er de som bor i flyktningmottakene våre. Det er sårbare familier, det er kvinner og barn, som har det vanskelig der, og som har hatt det lenge. Så fikk vi mange flyktninger fra Ukraina, og de har vist oss at vi har hatt et veldig lavt stønadsnivå i mottakene våre. Nå får vi med dette budsjettet i dag endelig økt de stønadene.

Er representanten Listhaug – i likhet med SV – glad for at også disse sårbare menneskene får det bedre, og synes hun at denne økningen er riktig, slik at mennesker i Norge ikke skal legge seg sultne?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:17:13]: Det viktigste vi kan gjøre, er å halvere matmomsen, slik Fremskrittspartiet foreslår. Det ville være til glede for både flyktninger, som kjøper sin egen mat, og alle andre som sliter Norge. Det vi er bekymret for, er at vi nå ser at Norge framstår som et mer attraktivt land å komme til for flyktninger. Da snakker jeg ikke om ukrainere, for vi er helt enig i at vi har et særskilt ansvar overfor dem. Det kommer nå foruroligende meldinger om at antallet personer som søker asyl til Norge – bl.a. syriske flyktninger – øker kraftig, langt mer enn i Sverige og Danmark. Det bekymrer meg, for det kan tyde på at signalene om at Norge framstår som et land det er mer attraktivt å reise til for personer som ønsker å søke om asyl, nå går ut i verden. Nå mener Fremskrittspartiet at det viktigste vi skal gjøre, er å sørge for å hjelpe i våre nærområder. De ukrainerne som kommer til vårt land, skal vi fullt ut stille opp for. Mat skal de få, ikke minst gjennom lavere matmoms.

Hege Bae Nyholt (R) [14:18:34]: Fremskrittspartiet smykker seg ofte med å være for vanlige folk, men partiets forslag til budsjett viser noe ganske annet. Det er nemlig kutt i ytelser til en rekke grupper – vanlige folk som har det til felles at de mottar ytelser, og at de ikke er blant dem i samfunnet med høyest inntekt eller tykkest lommebok. Fremskrittspartiet foreslår kutt i ytelser for enslige forsørgere, kutt for alle som mottar AAP, arbeidsavklaringspenger, og kutt i engangsstønaden til nybakte mødre. Med Fremskrittspartiets budsjett ville altså de i samfunnet som allerede har lite, fått enda mindre. Men landets rikeste ivaretas i budsjettet og får mangfoldige millioner kroner i en slags skattegave. Et av Fremskrittspartiets slagord er «For folk flest», og i lys av dette budsjettforslaget er det helt nødvendig å spørre:

Hvem er folk flest i Fremskrittspartiets verden?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:19:24]: Vårt budsjett kommer alle til gode, rett og slett fordi vi foreslår å halvere matmomsen, fjerne drivstoffavgiftene, sørge for en makspris på strøm som tilbakebetaler alt over 50 øre. Så vi har god samvittighet der. De som imidlertid har en politikk som er til fare for vanlige folk, eller i hvert fall for vanlige arbeidsfolk, er Rødt, som har en politikk som ville sette tusenvis av arbeidsplasser i fare. Ikke bare ønsker de å legge ned olje- og gassnæringen nærmest over natten, de ønsker også å beskatte dem som driver disse bedriftene, hardt. En del har allerede flyttet til Sveits, men med politikken deres ville nok flyene ha blitt fylt opp ganske fort, med det som konsekvens at vanlige arbeidsfolk mistet jobben. Så Fremskrittspartiet har meget god samvittighet overfor vanlige folk, mens Rødt ikke bør ha det overfor vanlige arbeidsfolk i hvert fall.

Trine Lise Sundnes (A) [14:25:55]: Funn fra det såkalte HUNT-materialet viser at sykmeldte i grupper med tungt fysisk arbeid har hyppigere og lengre sykefravær – etter 14 dager – enn folk i mer administrativt arbeid. I Venstres alternative sykelønnsordning skal arbeidstakere ha en sterkere økonomisk egeninteresse i å bli frisk fortere.

Mitt spørsmål er: Hvorfor skal folk med tungt fysisk arbeid og som har en høyere ulykkesrisiko på jobb enn deg og meg, ha en dårligere sykelønnsordning?

Guri Melby (V) [14:26:34]: I Venstre er vi opptatt av å ha gode sykelønnsordninger som treffer dem som trenger det. Og så er vi opptatt av å sikre en bærekraftig velferdsstat. Sånn som det er nå, er ikke sykefraværet i Norge bærekraftig. Det er skyhøyt, det er mye høyere enn i land vi vanligvis sammenligner oss med, og det til tross for at nordmenn jevnt over har bedre helse enn det vi vet at folk har i andre land. Det er altså ingen grunn til at det skal være et mye høyere sykefravær i Norge enn i mange andre land. Derfor har vi sett på de mange faglige anbefalingene som har kommet, som gjelder innretningen på sykelønnsordningen. Det viktigste for oss er at vi blir mye flinkere til å ta i bruk folks arbeidsevne, å ta mye mer i bruk gradert sykmelding som en løsning og å bidra til å ansvarliggjøre arbeidsgiveren. Dette er ikke noe som ligger på arbeidstakerens skuldre, dette må være et samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Jeg tror det er et gode for både samfunnet og den enkelte at flere får muligheten til å jobbe mer.

Trine Lise Sundnes (A) [14:27:37]: Sist endringer i omleggingen ble foreslått til noe som gir et mer komplisert utregnings- og betalingsbilde, ga en samlet arbeidsgiverside klar beskjed om at da kunne Nav selv sørge for betalingen direkte ut til den syke. De ville avslutte forskutteringen de i dag gjør for det offentlige. Hvor mange årsverk ekstra er lagt til Nav for å kunne håndtere merarbeidet som Venstres alternative sykelønnsordning medfører?

Guri Melby (V) [14:28:06]: Det er klart at det å gjennomføre en omlegging av sykelønnsordningen vil kreve en omfattende omstilling blant arbeidsgivere, blant arbeidstakere og av det systemet som skal bidra til denne utbetalingen. Det vi ser, er at vi med vår modell vil spare betydelige midler. Vår modell er ca. 5 mrd. kr billigere enn den ordningen som flertallet legger til grunn. Jeg synes alle de partiene som ikke er villig til å se på justeringer og endringer i dagens ordning – en ordning som er veldig dyr, og en regning som vi sender videre til kommende generasjoner hvis vi ikke tør å ta grep – bør forklare hvorfor man ikke er åpen for å se på endringer.

Willfred Nordlund (Sp) [14:29:01]: Jeg merker meg at representanten var inne på at skatter og avgifter for næringslivet var noe som opptok Venstre, og at man var bekymret for det. Det kan kun gjelde for de delene av næringslivet som ligger representantens hjerte nær i eget valgdistrikt og i eget område, for i Venstres alternative budsjettforslag kutter man i gratis ferje, man kutter ved å øke takstene, man kutter i vei- og vedlikeholdsprosjekter, som er viktig for næringslivet, man kutter investeringstilskuddet i en allerede inngått jordbruksavtale, man kutter i etablering av skogsbilveier, som ville tatt oss inn i det grønne skiftet og mer industribasert næringsliv knyttet til skog, og ikke minst kutter man og gjør det vanskeligere for norsk anleggsnæring i hele landet ved å ta vekk senkingen av en milliard innen drivstoff.

Og så, bare for liksom å sette kronen på verket, foreslår Venstre at generell kollektivtransport skal øke takstene, bortsett fra akkurat trikk og tog, for de skal altså få kompensert for økte strømutgifter, men ikke resten av kollektivtransporten i hele Norge. Det tyder på at det er Melbys nærmeste område som er viktig.

Guri Melby (V) [14:30:09]: Nå er det lite av både kraftindustri og oppdrettsnæring i mitt eget valgdistrikt her i Oslo, og i budsjettet vårt går vi også ganske langt i å legge opp til store endringer i forhold til regjeringens forslag. Regjeringen har foreslått et budsjett som nå har bidratt til å sette veldig mange investeringer i fornybar kraft på vent, både innenfor vannkraft og innenfor vindkraft. Det er ikke det som er aller, aller viktigst her i Oslo. Det er mye viktigere rundt omkring i hele landet. Det samme gjelder innføring av den såkalte lakseskatten, som vi vet at mange lokalsamfunn rundt omkring på kysten har opplevd at de blir ganske sterkt rammet av. Det er færre Oslo-folk som har gått i demonstrasjonstog mot akkurat den skatten.

Det klart at regjeringen har mange skatteøkninger som rammer bredt over hele landet, f.eks. økning av arbeidsgiveravgift og økt utbytteskatt. Det vil være like viktig for små og mellomstore bedrifter over hele landet at vi fjerner nettopp disse skatteøkningene.

Willfred Nordlund (Sp) [14:31:08]: Venstre har også en rekke kutt knyttet til næringsliv i hele landet, og jeg var inne på noen av dem i mitt forrige innlegg. Videre reduserer Venstre f.eks. satsingen på politi i en tid der vi trenger mer trygghet ute i hele Norge. Man kutter i tryggheten for skole og for at våre barn og unge skal ha en trygg skolehverdag, med 1,25 mrd. kr, og ikke minst gjør man det dyrere å reise på jobb for alle dem som har behov for økt pendlerfradrag nå når vi ser at man har en vanskeligere økonomisk situasjon. Og de som sitter nederst ved bordet, er de som får det mest krevende.

Når det gjelder kraftskatten, har tidligere representanter vært inne på at det både er midlertidig og er gjort endringer, f.eks. knyttet til hvordan vi skal avregne skatten, noe som vil medføre bedringer i skattenivået, f.eks. for kraftbransjen i Nord-Norge. Men hovedpoenget står: Venstre kutter altså for dem som har minst, for dem som har det vanskelig, og gjør det mer krevende for næringslivet å omstille seg ute i hele Norge, med unntak av i representantens eget område, nemlig Oslo, som for øvrig er en av Norges største kraftkommuner.

Guri Melby (V) [14:32:16]: Den store forskjellen på regjeringens budsjett og Venstres budsjett på dette området er at vi har et budsjett som legger til rette for grønn omstilling. Det er helt riktig at vi har et høyere avgiftsnivå, f.eks. på diesel og fossil energi. Men i tillegg bidrar vi til å senke avgiftsnivået på alt som er miljøvennlig, og alt som bidrar til de grønne løsningene. Det å øke skattene generelt for næringslivet, f.eks. det å øke arbeidsgiveravgiften, er et veldig effektivt tiltak for å hindre investeringer i ny grønn teknologi, som vi vet at veldig mange bedrifter ønsker. Vi legger til rette for mer penger til kollektivtrafikk og legger til rette for at det skal være enklere for folk å ta grønne valg i hverdagen, uansett om de bor i byen eller på bygda. Det som forundrer meg, er at Senterpartiet vil stoppe elbilbølgen rett før den er i ferd med å nå distriktene. Akkurat de bilene som det er relevant for folk i distriktene å kjøpe, er akkurat de bilene som Senterpartiet gjør det dyrere for folk å kjøpe.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:33:29]: Matkøene i Norge vokser, folk fryser i hjemmene sine, og jeg tror ingen vil påstå at sykehusene, eldreomsorgen eller Nav har for mye penger. Ser man på Venstres alternative statsbudsjett, kan det virke slik, for her kommer det flere usympatiske julegaver. Et flatt ostehøvelkutt er ABE-reformen på 2,8 mrd. kr – det kuttes fellesskapet med. Og ikke bare det: Man kutter pensjonen med 6 mrd. kr, og det kuttes i sykelønnsordningen med 5 mrd. kr – altså, er du syk, ja da skal du få mindre penger. Og dette er bare noen av kuttene som Venstre velger å foreslå i denne dyrtiden. Jeg vil spørre representanten om det er noen av kuttene Venstre legger på bordet i Stortinget, som gjør vondt å foreslå.

Guri Melby (V) [14:34:20]: Venstre har lagt fram et alternativt budsjett som er både grønt og sosialt. Så har de ulike partiene i denne sal ulike syn på hva som bidrar til mest rettferdig fordeling, hva som bidrar best til å redusere sosiale forskjeller.

Når vi f.eks. reduserer det offentliges utgifter til sykelønn kraftig, med 5 mrd. kr, betyr det også at vi har ganske store midler å bruke på økt barnetrygd. Jeg tror ingen har lagt fram budsjetter som gir så mye i økning i barnetrygd for familiene med lavest inntekt som det Venstres budsjett gjør. Vi viderefører den positive satsingen fra regjeringen med gratis halvdagsplass på SFO. Vi sørger for at flere får mulighet til barnehageplass. Vi har flere VTA-plasser. Vi fortsetter å gjøre det gratis for internasjonale studenter å komme til Norge osv., osv. Dette er et sosialt budsjett med andre prioriteringer enn det SV har lagt opp til i sitt budsjett.

Anna Molberg (H) [14:40:59]: Norge mangler 70 000 arbeidstakere, og samtidig står 250 000 i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Nå roper bedriftene etter arbeidskraft, og derfor er det overraskende at det er veldig lite i budsjettenigheten som vil føre til at de som står utenfor, kommer inn igjen. Velferdsstaten skal selvsagt fungere som et sikkerhetsnett for dem som ikke kan jobbe, men velferdsstaten skal også hjelpe mennesker fra lediggang og inn i arbeid. Regjeringspartiene og SV er enige om et budsjett som først og fremst øker utgiftene, samtidig som man svekker næringslivet som skal gi oss verdiskaping, arbeidsplasser og ikke minst inntekter. Det minste man da kunne forvente, var at budsjettet gjør noe med utenforskapet. Høyre foreslår 1 000 nye plasser i Varig tilrettelagt arbeid og 1 000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er bra at SV fikk gjennomslag for å gi bedre hjelp til dem som har minst, men hvor er tiltakene for å hjelpe dem som står utenfor og har hull i cv-en?

Audun Lysbakken (SV) [14:42:00]: Hjelpe inn i arbeid, ble det sagt av representanten, og det er nøkkelen her. Men det er også noe av det som viser den store forskjellen i synet på hva det er som kan hjelpe, mellom oss og dem som styrte landet de åtte årene før forrige høst, da det ene usosiale kuttet etter det andre ble rullet ut med det som formål at det skulle bidra til mer arbeid. Men det er jo ikke det som skjer. Tvert imot er den typen kutt noe som bidrar til å holde folk ute av arbeid, ta fra folk motivasjon, ta fra folk helse. Det er på tide å tenke helt nytt om dette. Arbeidslinjen har blitt til en fattigdomslinje, og det må vi bort fra. Det er også sånn at høyresiden brukte store penger på formuesskattekutt som ikke har hatt noen positiv effekt for det norske arbeidsliv.

Anna Molberg (H) [14:43:02]: Problemet er at de rød-grønne partiene baserer budsjettene sine på skatteinntekter og verdiskaping som det kommer til å bli mindre av som følge av denne budsjettenigheten. Det er mulig SV ser det som en seier at rikingene nå flagger ut til Sveits, men realiteten er at det blir færre inntekter og arbeidsplasser å fordele.

Arbeidsmarkedstiltak, særlig lønnsstøtte, vet vi fungerer, og det er derfor Høyre nå trapper opp inkluderingen med til sammen 2 000 nye tiltaksplasser. Hva mener SV fungerer best for å gi folk en jobb å gå til?

Audun Lysbakken (SV) [14:43:43]: Tiltaksplasser er viktig, men et inkluderende arbeidsliv er det aller viktigste, et arbeidsliv som faktisk sørger for at det er muligheter for flere, et arbeidsliv som ikke tillater at store bransjer blir ødelagt og utsatt for sosial dumping og stadig press på lønnsvilkår. Vi ser at det i Norge er stadig flere i matkøene som faktisk er i jobb – i den typen arbeidsliv som Høyre har tillatt å vokse fram.

I diskusjonen om skatt synes jeg argumentasjonen fra Høyre og en del av dem som flytter til Sveits, er påfallende lik – man kan gjøre det fordi det er en selv som har skapt disse verdiene. Ja, er det egentlig det? Er det ikke norske arbeidsfolk, fellesskapet, vår infrastruktur, vår velferdsstat, våre naturressurser som har bidratt til verdiene? Da betyr ikke det at vi tar inn mer skatt, mindre verdiskaping, hvis vi bruker det på en mer aktiv næringspolitikk og et sterkere fellesskap.

Anna Molberg (H) [14:44:47]: Jeg tror ikke det er noen tvil om at alle politiske partier i denne salen ønsker å gjøre noe for å hjelpe flere i en tid med økende priser, men vi må også snakke om dem som skaper arbeidsplassene, og om hvilke tiltak vi kan innføre for å få flere i jobb. De største ulikhetene mellom folk i dag handler om hvorvidt man har en jobb å gå til eller ikke. Som sagt står 250 000 nordmenn som verken er på helserelaterte ytelser eller i utdanning, utenfor arbeidslivet, og vi hører ikke SV snakke om hvordan det skal skapes jobber i dette landet, og om man vil prioritere arbeidsmarkedstiltak. Jeg ser ikke veldig lyst på jobbskapingen i tiden framover, og det skal bli veldig interessant å se hvor dyp Sareptas krukke er for SV med tanke på å skattlegge norske arbeidsplasser.

Audun Lysbakken (SV) [14:45:40]: Det er vel få ting vi snakker så mye om som hvordan vi skal sørge for å legge til rette for framtidens arbeidsplasser i Norge, f.eks. med ikke å føre en bakvendt næringspolitikk hvor en legger opp til at oljealderen skal vare så lenge at vi fortsatt skal produsere fossil energi etter at andre land har sluttet å kjøpe den. Det er de partiene som ser dette, som har den klokeste næringspolitikken og den sikreste politikken for jobber i framtiden.

Det er ikke sånn at den største forskjellen i Norge er mellom de som har jobb, og de som ikke har det. Den viktigste grunnen til at ulikheten i Norge øker, er at de rikeste drar ifra, og en viktig grunn til at de har fått lov til å dra ifra, er den skattepolitikken Høyre har ført gjennom mange år. Jeg registrerer at Høyre nå har snakket i en måned om skattesjokk, for så selv å øke skattene med 38 mrd. kr. De bruker litt av pengene på mer barnetrygd – et slags lys av sosialisme i det alternative budsjettet til Høyre til slutt, og det er jeg i hvert fall glad for.

Bård Hoksrud (FrP) [14:46:50]: Litt tidligere i debatten spurte jeg en SV-representant om han var fornøyd og stolt av å være den som øker egenandeler for syke og for personer som trenger helsehjelp. Det ville han ikke svare på, så det er interessant om representanten Lysbakken er stolt.

Så har jeg lyst å utfordre om fastlegekrisen. Vi står nå med over 200 000 som ikke har fastlege. LIS er en utdannelse som gjør at man kan få flere fastleger. Det har blitt en flaskehals at man ikke utdanner nok folk. Da regjeringen la fram at de valgte å trekke tilbake 31 sårt tiltrengte LIS-stillinger, ba SVs helsepolitiker Marian Hussein Senterpartiet om å ta ansvar. Nå har derimot SV vært i forhandlinger, og resultatet er at de rød-grønne styringspartiene har blitt enige om å fjerne de 31 LIS-stillingene. Mener representanten at SV da tar ansvar for å utdanne nok leger, når de nå vedtar å fjerne 31 LIS-stillinger, som er sårt tiltrengt der ute rundt omkring i Kommune-Norge?

Audun Lysbakken (SV) [14:47:48]: SV er mot økte egenandeler i Helse-Norge, og vi er for å utdanne flere leger. Så er det sånn at når vi forhandler med regjeringspartiene, kan vi ikke bare reversere kutt vi er uenig i. Sånn er det. Det er gi og ta. Dette har representanten Hoksrud lang erfaring med. Med de midlene og den makten vi har, har vi prioritert det aller viktigste, og det aller viktigste i år var å sørge for litt økte inntekter for folk som har lite, og velferdsreformer som gjør at familiene kan få litt bedre råd. Det var det viktigste nå.

Så er det en rekke kutt regjeringen har gjort som vi er helt uenig i, som ikke er med i SVs alternative budsjett som er det vi primært stemmer for. Men forhandlinger er kompromisser, og sånn er det. Det vet Fremskrittspartiet, og det vet vi. Sånn er jo demokratiet også, det ville være veldig rart om jeg som leder for et parti med en oppslutning på 7,6 pst. fikk bestemme alt.

Bård Hoksrud (FrP) [14:48:51]: Ja, det er sånn det er, men dette er det andre året som SV sørger for. Nå har jeg hørt Lysbakken, og jeg har hørt representanten fra SV prate om hvor viktig det er faktisk å ta ansvar for dem som sliter, og dem som er syke. Dette er en utgift som de blir påført, og som nå er økt to år på rad og ganske kraftig. For mange handler det om at de må ta den regningen i januar eller februar måned, etter at man har de høye kostnadene som mange opplever nå på slutten av dette året. Jeg opplever at han sa at det viktigste er det SV har prioritert nå, og det betyr at dette da ikke er viktig for SV.

Audun Lysbakken (SV) [14:49:29]: Jo, det er viktig, og det vi har prioritert, er i vårt alternative statsbudsjett, og så har vi forhandlet og fått til en del av de tingene som er viktige for oss. Andre ting har vi ikke fått til. Men det er ingen tvil om at den budsjettavtalen som nå ligger der, bidrar til å gjøre budsjettet mer rettferdig og overfører langt mer penger til folk som har dårlig råd. Hvis jeg skulle begynt å sammenligne den med Fremskrittspartiets alternative budsjett og alle de usosiale kuttene som ligger der, er det ingen tvil om at de menneskene som representanten Hoksrud nå er bekymret for, ville kommet svært dårlig økonomisk ut av Fremskrittspartiets skattefest for de rike, finansiert av kutt mot folk som har lite.

Sveinung Rotevatn (V) [14:50:23]: Venstre og SV deler eit engasjement for klima og miljø, så eg vil starte med å gratulere representanten Lysbakken med ein del viktige gjennomslag. Eg synest det er bra at ein stoppar regjeringas kutt i Klimasats-ordninga. Eg synest det er bra at ein har reversert nokre av kutta når det gjeld natur, og det er bra at ein utset den 26. konsesjonsrunden.

Når det gjeld klimapolitikk for neste år, seier representanten at det vert klimakutt neste år. Men eg klarer ikkje å finne noko anna i budsjettforliket som vil gje det, enn bruk av biodrivstoff. Det er jo eit verkemiddel som SV i åtte år har kalla å putte ein orangutang på tanken. Eg er ikkje like kritisk til biodrivstoff som det SV har vore, det er eit fint supplement i klimapolitikken. Men det kan ikkje vere det berande, for biodrivstoff byter ikkje ut teknologi. Det er dei same forbrenningsmotorane. Skal ein byte ut teknologi, må det fossile koste meir. Men no skal altså det fossile koste mindre, med dette budsjettforliket, og faktisk endå mindre enn det som opphavleg var forslaget frå Trygve Slagsvold Vedum. Så spørsmålet er: Er ikkje SV bekymra for den langsiktige klimaomstillinga med denne kortsiktige klimapolitikken?

Audun Lysbakken (SV) [14:51:27]: Svaret på om SV er bekymret for den langsiktige klimaomstillingen, er ja, for den går altfor sakte i Norge. Det tror jeg både spørreren og jeg er enige om.

Så vil budsjettavtalen bidra til økte utslippskutt neste år. Det er dessverre ikke alle tiltak det er mulig å regne på, men de det er mulig å regne på, viser et kutt på mer enn 220 000 tonn. Det trengs mer. Det er f.eks. nesten 1 mrd. kr til Enova, som vil ha en betydelig klimaeffekt, og det ligger en rekke punkter i avtalen som vil kutte utslipp fram mot 2030.

Mener vi at det burde gått fortere? Ja. Men mener vi med det at det ville vært tilfredsstillende bare å sitte på tribunen og stemme for vårt svært gode alternative budsjett? Nei, for nedstemte, gode forslag kutter ikke utslipp.

Så er jeg enig: Når det gjelder avgifter, skulle vi gjerne kommet lenger. Men en av nøklene til det, som vi må diskutere, er hvordan vi gjør det på en rettferdig måte.

Cecilie Myrseth (A) [14:58:00]: Tiden vi er inne i, krever at vi også i denne debatten sier noe om sikkerhetspolitikk.

Det har vært ganske mye dobbeltkommunikasjon fra Rødt i sikkerhetspolitikken det siste året. På den ene siden er man tydelig på at man er imot NATO, men partiledelsen har også siden i vår framhevet at man ikke vil melde Norge ut av NATO nå. Svaret har vi jo fått i partiets alternative budsjett. Vi må ta på alvor at når et parti legger fram et forslag i landets nasjonalforsamling, så mener man det. Rødt foreslår altså å kutte Norges pliktige bidrag til NATO. Det er i praksis det samme som å melde Norge ut av forsvarsalliansen, og det er fullstendig ansvarsløst i den situasjonen vi står i i dag.

Hva tenker egentlig representanten Moxnes om konsekvensene for Norge dersom denne forsamlingen hadde vedtatt hans eget budsjett?

Bjørnar Moxnes (R) [14:59:01]: Rødts budsjett ville medført en styrking av det nasjonale forsvaret. Vi mener at det har vært feil at skiftende regjeringer og stortingsflertall i 20 år har bygd ned det nasjonale forsvaret, kuttet Hæren dramatisk, fra 160 000 til 10 000 kvinner og menn, halvert Heimevernet, lagt ned Sjøheimevernet og prioritert midler til utenlandsk krigføring, noe som har destabilisert hele regioner og ført til millioner av flyktninger i en rekke regioner verden rundt.

Vi prioriterer i vårt budsjett å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Vi styrker Heimevernet med 5 000 soldater, vi øker øvingsmengden, vi reetablerer Sjøheimevernet, vi reetablerer Heimevernets avdeling HV-016, og vi styrker også Hæren og landmakten. Vi må være i stand til å styrke forsvaret av landet og prioritere midler til det, og det gjør vi altså i Rødts alternative budsjett.

Cecilie Myrseth (A) [15:00:03]: Med all respekt å melde: Dette var ingenting i nærheten av et svar på det jeg spurte representanten om. Det handlet om NATO og det pliktige bidraget man har valgt å kutte i sitt eget alternative budsjett. Jeg tenker at man må kunne svare på konsekvensene av sin egen politikk når man legger det fram i en så alvorlig sak og i en så alvorlig tid som vi er inne i.

Jeg kan minne representanten, som også er partileder, på hva som ble vedtatt av Rødt i mai. Der står det:

«(…) ville det vært sikkerhetspolitisk uansvarlig å gå inn for at Norge, med et nedbygd nasjonalt forsvar, skulle stå alene i morgen. Vi kan ikke legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over våre ressurser med makt.»

Er det ikke akkurat det representanten og hans parti ville gjort dersom hans forslag hadde blitt vedtatt i denne salen i dag?

Bjørnar Moxnes (R) [15:00:58]: Rødts forslag til statsbudsjett ville altså, som nevnt og for så vidt forklart – jeg kan godt ta post for post om det ønskes – styrket den nasjonale forsvarsevnen.

Det er fullt mulig å legge alle eggene i én kurv og tenke at vi ikke trenger å styrke forsvaret vårt fordi vi stoler på at USA til enhver tid vil stille opp for Norge, i enhver situasjon, men ethvert land må også ha evnen til et visst forsvar av eget territorium. Dette har blitt bygd dramatisk ned gjennom 20 år av skiftende stortingsflertall. Det er nå så sin sak, men da er det på tide, mener vi, at man snur dette og heller styrker Forsvaret, så de kan stå på egne bein.

Så stemmer det at vi kutter kapitalinnskuddet i NATOs innovasjonsfond og tilskuddet til NATOs internasjonale driftsbudsjetter, minus pensjonsutgifter. Det mener vi er riktig, all den tid vi er imot å styrke NATO.

Cecilie Myrseth (A) [15:02:01]: Det er mer av det samme. Man vil ikke svare på konsekvensene av sine egne handlinger gjennom eget budsjett.

Så kan man jo gjerne ta en forsvarsdebatt nå om prioritering. Jeg er ganske sikker på at også mitt parti ville hatt ganske mange gode svar å komme med der mot representanten fra Rødt, men det kan vi godt ta når vi kommer til debatten om forsvarsbudsjettet her i salen.

Men et konkret spørsmål: Mener representanten Moxnes at et medlemsland kan la være å betale sin andel av driftsbudsjettet og fremdeles være NATO-medlem?

Bjørnar Moxnes (R) [15:02:43]: Jeg tror kanskje representanten burde gå gjennom budsjettforslaget en gang til, og så kanskje revurdere og rekalibrere spørsmålet ut fra hva som faktisk står i Rødts alternative budsjett når det gjelder de pliktige bidragene til NATO.

Det jeg vil legge vekt på, utover å anbefale det, er at vi godt kan ha en diskusjon om hvordan vi kan styrke den nasjonale forsvarsevnen, for vi kan ikke utelukkende basere oss på en supermakt som om bare to år kanskje får en helt annen president, en som kanskje er betydelig mindre stabil enn den nåværende, og som attpåtil kan stille spørsmålstegn ved nettopp NATOs såkalte sikkerhetsgaranti.

Det å ha en viss forsvarsevne, styrke landmakten, styrke Heimevernet og få på plass igjen Sjøheimevernet, er tiltak som jeg mener er fornuftige for alle partier som ønsker å ha et styrket nasjonalt forsvar, og som i større grad ville kunne stå på egne bein.

Bengt Fasteraune (Sp) [15:04:02]: Jeg vil starte der representanten Myrseth sluttet. Det kan være greit å støtte Rødts forslag om å styrke bl.a. Heimevernet, men når de i sum kutter i tilskuddet til NATO med 751 mill. kr, når de kutter ut støtte til militæroperasjoner i utlandet med 650 mill. kr, og når de stanser gjenværende kjøp av F-35-kampfly med 2,54 mrd. kr, da er Rødts kuttforslag og partiets motstand mot NATO så alvorlig som det kan få blitt i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i nå. Det betyr i praksis at norske soldater må forlate alliansens kollektive forsvar i Litauen, der vi bidrar til trygghet sammen med tyskere, nederlendere, belgiere, tsjekkere og vertskapet Litauen. Hvem skal støtte Norge dersom alvoret rammer oss direkte?

Bjørnar Moxnes (R) [15:05:11]: Rødt bevilger 700 mill. kr mer til Forsvaret enn det som ligger i regjeringens budsjettforslag – ikke mindre, men altså 700 mill. kr mer enn det som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har foreslått. Det er ingen hemmelighet at vi synes det er underlig at Norge skal bruke penger på å delta i USA-ledede kriger, skal risikere livet sitt i Irak og øve på ørkenkrig i Jordan, framfor å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Dette er ingen hemmelighet. Det har vært en uenighet i mange år mellom Rødt, som ønsker å styrke Forsvaret, og andre partier, som deltar i USAs ulike krigseventyr utenfor NATOs område, som har ført til enorme lidelser for sivile og uskyldige verden rundt. Der er vi uenige. Vi styrker Forsvaret. Det burde vi kunne være enige om. Det håper jeg også Senterpartiet kan se.

Bengt Fasteraune (Sp) [15:06:14]: 700 mill. kr mer til Forsvaret – det har vi fått med oss. Rødts nei til NATO har vi også fått med oss. Rødts nei til andre land som ønsker å gå inn i NATO, har vi også fått med oss, selv når det gjelder våre naboer Finland og Sverige. Rødts tidligere svar på forsvarssamarbeid var et nordisk samarbeid med dem som nå har blitt medlem av NATO. Er det så vanskelig å forstå at det stilles kritiske spørsmål til om man skal stå alene, eller om man skal samarbeide med andre? Det er jo det spørsmålet egentlig dreier seg om. Man må gjerne gi penger til Sjøheimevernet – det er positivt – men det er ikke noe å sette opp mot en allianse med NATO. Har Rødt overhodet ikke forstått hva som har skjedd det siste året?

Bjørnar Moxnes (R) [15:07:11]: Det er veldig bra med ulike spørsmål fra ulike partier, også kritisk debatt om det som for mange er etablerte sannheter. Det er bra at vi har partier som kan være uenige, og som ikke bare blindt, lojalt og lydig følger USA i ett og alt, som de fleste partier har en tendens til å gjøre i Norge. Det er tidvis større rom for debatt om NATO i USA enn det er i Norge.

Vi har sagt at det kan være en fordel at Norge går sammen med nordiske land om en gjensidig sikkerhetsgaranti, helt uavhengig av at vi skal få et ja fra Erdogans Tyrkia, eller et ja fra Orbáns Ungarn. I NATO er en utløsning av artikkel 5 prisgitt at ganske autoritære regimer vender tommelen opp for å kunne bidra enstemmig til å hjelpe, men at Norge burde gi den typen garantier til Sverige, til Finland, til Danmark, og gjerne også til Island, og be om gjensidige garantier, er vi for. Det er spennende om Senterpartiet er av samme oppfatning, eller om de kun stoler på Erdogan og Orbáns NATO.

Elise Waagen (A) [15:13:46]: Med Arbeiderpartiet i regjering har vi tatt viktige grep for å gi barnefamiliene mer å rutte med. Representanten brukte mye tid i innlegget sitt på å snakke om å stille opp for familiene, det å gi familier som nå har det trangt økonomisk, litt mer å rutte med. Nå i år, for første gang, har vi fått på plass gratis SFO, tolv timer for førsteklassingene. Det gir barnefamiliene i snitt 20 000 kr mer å rutte med i året. Nå kom den gledelige nyheten i budsjettforliket at fra neste skoleår får en det også for andreklassingene.

Når vi leser Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, kan vi se at Kristelig Folkeparti ikke er for gratis SFO for førsteklassingene. Kristelig Folkeparti foreslår heller å kutte nettopp her hos barnefamiliene. I stedet foreslås det en liten økning i barnetrygden, og hvis jeg har regnet riktig, tilsvarer dette, som representanten sa selv, under 4 000 kr i året – kontra 20 000 kr, som vi har fått til. Hvordan forklarer representanten at det skal lønne seg å stemme Kristelig Folkeparti?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:14:52]: Kristelig Folkeparti synes det er veldig flott med SFO, men vi har et annet samfunnssyn enn det representanten legger til grunn. Vi tror at familier er i stand til å velge selv. Vi tror at de tar de beste beslutningene. Derfor har vi valgt å prioritere barnetrygden foran gratis SFO, mens regjeringen valgte å si at de som velger det de mener er best, nemlig SFO, skal få penger, ingen andre får penger. Dem skal en heller redusere barnetrygden for. Derfor er det helt annet syn som ligger til grunn for vår prioritering.

Elise Waagen (A) [15:15:40]: Her skurrer det litt, for regnskapet til representanten går ikke opp. Der Kristelig Folkeparti i regjering pekte på moderasjonsordninger for de få, har vi pekt på gode velferdstjenester for alle. Med endringene som vi nå har gjort i regjering, sammen med SV, betyr det 20 000 kr mindre i utgifter til SFO for barnefamiliene, og fra neste skoleår også for andreklassingene. Hvordan skal 4 000 kr mer i barnetrygd kunne kompensere for det? Det å ha muligheten for alle til faktisk å ha en reell deltakelse i SFO, mener vi er viktig for å inkludere flere barn i fellesskapene, både i barnehage og i SFO. Men det Kristelig Folkeparti derimot fant plass til i sitt alternative statsbudsjett, var å legge tilbake bonusordninger til privatskoler. Jeg skjønner ikke hvordan Kristelig Folkeparti mener at dette skal gjøre det bedre for barnefamiliene.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:16:36]: Igjen legger en til grunn at en får kun for SFO, hvis en tar kun de to årene med 20 000 kr. Har en unger i alle aldre, fra null til seks år og fra seks til 18 år, får en altså barnetrygd hvert eneste år, og en får en økning for hvert barn i alle de årene. Vi legger til grunn at foreldrene er i stand til å velge selv, og når vi, i tillegg, valgte å legge tilbake igjen til friskolene, var det nettopp ut fra det samme samfunnssynet. Vi tror at familier, og at enkeltpersoner, er i stand til å velge det som er best for dem og deres familier, mens Arbeiderpartiet og representanten mener at hvis en velger det som de mener er rett, skal en få den støtten som en legger til grunn i dette budsjettet.

Elise Waagen (A) [15:17:26]: Representanten har helt rett i at det er en grunnleggende forskjell i synet til Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. For der Kristelig Folkeparti har pekt på moderasjonsordninger for de få, og der man skal stå med lua i hånden, har vi heller valgt å bygge ut velferden for de mange. Der Kristelig Folkeparti i regjering valgte å gi skattelette til dem som har mest fra før, og kutte i brillestøtte til barn, har vi prioritert annerledes.

Jeg mener fortsatt: Hvordan er det sånn at Kristelig Folkeparti kan mene at regnestykket går opp når man ikke er med på å redusere maksprisen i barnehage, når man ikke villig til å satse på SFO for barnefamiliene, men i stedet gir en liten økning i barnetrygd, som man for øvrig også nå gir til enslige forsørgere i budsjettforliket?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:18:12]: Igjen viser dette at vi tenker ulikt. Vi tenker at velferden ikke ligger bare hos staten. Velferden ligger hos de frivillige organisasjonene. Velferden ligger i å få delta i frivillige organisasjoner. Derfor ligger fritidskortet der. Velferden ligger i at er en alene og får et barn uten å ha opptjening, så ligger velferden der. Nå er det faktisk de ideelle som hjelper de mest sårbare familiene med å få mat og klær og gaver til jul. Det er ikke velferdsstaten. Det er faktisk de ideelle. Det er en grunnleggende uenighet i synet på samfunnsbygging, og derfor prioriterer Kristelig Folkeparti på den måten vi gjør. Vi bygger samfunnet nedenfra og opp, og vi tror ikke at den sterke staten alltid vet best.

Ingrid Fiskaa (SV) [15:19:12]: Kristeleg Folkeparti er oppteke av bistand til dei fattige i verda – eller internasjonal solidaritet, som SV og eg vil kalla det. SV og Kristeleg Folkeparti er heilt einige om at me skal halda fast på målet om at 1 pst. av Noregs nasjonalinntekter skal gå nettopp til dette føremålet. Budsjettforliket som SV og regjeringa har forhandla fram, opnar nettopp for at dette målet skal bli nådd – sjølv om det krevst rekordstore beløp – med ei storsatsing på støtte til Ukraina og fattige land som vert ramma av ringverknadene av krigen. Dette skal skje gjennom eit breitt forlik i Stortinget, der Kristeleg Folkeparti vil ha ein fin sjanse til å påverke den endelege utforminga.

Vil Kristeleg Folkeparti bidra til ei god løysing for dei fattige i verda?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:20:06]: Ja, og det sa jeg også i innlegget mitt. Vi står helt klare til å være med og bidra. Men vi skulle ønske at vi, når vi tar finansdebatten, er i stand til å prioritere her og nå og si at det ikke bare handler om forhandlinger til neste år i dette hus, men at vi skal bruke minst 1 pst. av BNI. Det har vi faktisk sagt, og det handler om en situasjon hvor verden står i en så stor krise at Kristelig Folkeparti mener at vi skulle ha vært i stand til å gjøre det allerede nå. Men vi skal være med og bidra.

Erna Solberg (H) [15:25:47]: La meg først få lov til å kvittere ut statsministerens invitasjon til å samarbeide om Ukraina. Det mener jeg er riktig og viktig, og jeg mener at Norge skal ta et stort løft knyttet til bidraget til – forhåpentligvis – en gjenoppbygging fremover. Vi må se fremover, og jeg mener det er fullt mulig at vi kan enes om en ganske stor handling rundt denne typen ting.

Jeg vil gjerne få lov til å komme litt tilbake til de hjemlige spørsmålene, som denne debatten først og fremst dreier seg om. Jeg mener det er ekstremt viktig at vi i tider hvor det er vanskelig og krevende – og jeg har forståelse for at det har vært et krevende budsjett å sette sammen, med tanke på konsekvensene av krigen – også ser på de langsiktige utfordringene og sørger for at de tiltakene man gjør på kort sikt, stemmer med de langsiktige tiltakene. Det vi ser nå, er en bråbrems i investeringer i en rekke sektorer på grunn av regjeringens valg av virkemidler.

Synes statsministeren at de tiltakene man har satt i gang, har bidratt til mer eller mindre sikkerhet for arbeidsplassene fremover?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:26:56]: Jeg mener de tiltakene vi har gjort, har vært ansvarlige, og de har vært myntet på å komme land, folk og bedrifter til unnsetning i en urolig tid. En situasjon med dyrtid, hvor mennesker faller ut i fattigdom, faller ut av arbeid og ikke har sikringsordninger, er å gå imot den fine velferdsordningen vi har hatt i Norge, som gjør at å skape og dele henger så godt sammen. Vi har fortsatt høy temperatur i norsk økonomi og høy aktivitet, men det viktige her er at vi har balansen, slik at vi tar godt vare på folks utdanningsmuligheter, på deres velferd, på deres sikkerhetsnett, slik at de kommer lett i arbeid.

Langt over 100 000 er kommet i jobb på dette året. Vårt mål er å komme gjennom denne krisen med Europas laveste ledighet. Det er å legge til rette for at bedriftene fortsatt kan skape, kutte utslipp og skape jobber. Jeg mener at de grepene vi har tatt, hvor vi har gitt næringslivet stabile, forutsigbare rammebetingelser, hegnet om den selskapsskatten de har, og kommet med flere ordninger for å støtte den grønne omstillingen, gir dem store muligheter til å utnytte Norges fortrinn i årene som kommer.

Erna Solberg (H) [15:27:59]: Likevel er det sånn at på veldig mange av de områdene vi skal leve av fremover, har vi en bråbrems – ikke på grunn av Ukraina-krigen, men på grunn av regjeringens budsjett. Vi har en bråbrems for leverandørindustrien til oppdrettsnæringen, for der er alle investeringene satt på vent. Vi har sett en bråbrems i kraftutbyggingen, som er en del av det grønne skiftet. Vi vet at vi kommer til å få mangel på kraft i vårt hjemlige marked fra slutten av 2020-tallet.

Da er mitt spørsmål, igjen: Var dette et bevisst ønske? Hvordan kommenterer statsministeren det at alle de som nå jobber med utenlandske investorer, sier at statsbudsjettet har bidratt til å øke den politiske risikoen ved å investere i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:28:57]: Jeg syns det er interessant at Høyre bruker alle sine innlegg i dag på å snakke opp en usikkerhet og påpeke at det er en ustabilitet i Norge. Jeg mener det er feil. Norge er et stabilt, sikkert land. Vi har et godt, valgt parlament som tar beslutninger åpent, vi sender ting godt ut på høring.

I Høyres budsjett ser jeg at de på en lang rekke områder – riktignok i god Høyre-stil – kommer diltende litt etter. Her er utbytteskatten den samme, her tar de inn penger fra kraftskatten, jeg hører toner om at det er rimelig å beskatte oppdrettsnæringen og havbruk mer.

Så kan man diskutere metode, men dette grunnrenteforslaget for havbruket er nå sendt på høring. Det baserer seg på en NOU som Erna Solberg la i skuffen – godt utredet, litt tilpasninger. Vi skal høre nøye, og det gjør vi. At det er turbulens i en sånn fase, tror jeg vi må regne med, men da må vi ha kraft til å gjennomføre det. At det blir turbulens når vi henter inn penger fra en kraftnæring som har hatt ekstraordinært høye inntekter, må vi regne med. I alle land i Europa innfører de nå en såkalt «windfall tax» på høye kraftinntekter. Det gjøres ikke etter tre års utredninger, det må gjøres nå, men det gjøres forutsigbart, og det skal gjøres på en måte som vi skal gjennomføre på en god måte for næringslivet.

Erna Solberg (H) [15:30:08]: Akkurat det tilfellet er det tilfellet vi har sagt fra dag én at vi er enig i. Når regjeringen nå har endret innretningen på høyprisbidraget, har man også klart å gjøre det klarere, sånn at det ikke har de negative effektene det først så ut til å ha. Regjeringen får også innrømme at de har endret sitt eget forslag, med tap av 1 mrd. kr i inntekt til statsbudsjettet. Der har man gjort en egen endring.

Jeg vil tilbake igjen til dette spørsmålet om politisk risiko. Jeg forstår at det er greit å tøyse det vekk fra statsministerens side og mene at det er vi som skaper det med diskusjonen her. Men det er ikke vi som gjør det. Det er faktisk det store bruddet denne regjeringen gjør med hvordan vi vanligvis lager store endringer, hvor vi ser helheten i skattesystemet.

Vi har nedsatt et offentlig utvalg som kommer før jul, for å levere helhet. De skal svare på mange av spørsmålene regjeringen nå har forskuttert. Da hadde man sett samvirket mellom ulike skatter, og det hadde vært større pålitelighet i dette. Regjeringen kaster over bord den norske modellen for hvordan vi lager gode og brede rammebetingelser fremover, i en panisk handling i dette budsjettet.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:31:18]: Representanten brukte ordet «tøys». Det holder jeg et speil opp mot og sier at å si at dette er panisk, er tøys. Vi er i en ekstraordinær tid.

Representanten sier at regjeringen har gjort en endring i eget forslag. Vel, Høyre har vel gjort noen endringer i sitt forslag også. Nå er de plutselig for en oppdrettsgrunnrenteskatt, som de før var imot. I starten reiste Høyre rundt og kritiserte at vi tok penger inn fra kraftnæringen. Nå er de for og har det i sitt eget budsjett.

Det er ikke så veldig ille at en regjering i en tid med så store endringer har den handlekraften som trengs. Disse ekstraordinært høye kraftinntektene var det nødvendig å hente inn nå, når vi skal sikre at husholdninger skal få strømstøtte også i 2023. Dette er etter min mening en regjering som har handlekraft til å gjennomføre, lytte og justere, og få gjennomført innen de frister som gjelder for at næringslivet skal ha god mulighet til å planlegge.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:32:28]: President Volodymyr Zelenskyj ba Norge tidligere i år om å øke produksjonen av olje og gass. På kort sikt har vi selvfølgelig bidratt til det, spesielt på gassiden. Så viser det seg at svaret fra regjeringen er på lang sikt å utsette den 26. konsesjonsrunden. LO, som ga millioner av kroner til Arbeiderpartiets valgkamp i fjor, og som fikk forsikringer om at man ville utvikle næringen, ikke avvikle den, sitter nå tilbake og lurer på hva som skjer. Jørn Eggum i Fellesforbundet kaller det direkte uansvarlig. LO-lederen, som vanligvis er regjeringens ivrigste klakør, sier at det er et uheldig signal, og Frode Alfheim fra Industri Energi tror ikke politikerne vet konsekvensene av dette. Hva vil statsministeren si til oljearbeiderne som føler seg sveket av Arbeiderpartiet, og som har sett at deres medlemspenger har gått til å finansiere et parti som nå svikter på det groveste?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:33:31]: Først er jeg fristet å si at denne replikken kommer fra en representant som har vært veldig kritisk til at Arbeiderpartiet og LO er bundet sammen, og som mener at Arbeiderpartiet ikke fatter sine egne beslutninger. Arbeiderpartiet fatter sine egne beslutninger i regjering og tar ansvar for det. Det jeg vil si til dem som jobber i olje- og gassnæringen, er at vi skal utvikle, ikke avvikle den næringen. Vi skal ha et høyt og stabilt aktivitetsnivå. Det har vi i dag. Det er veldig høy aktivitet i denne næringen i dag. Vi kommer til å ha runder med leting i modne områder i 2023, 2024 og 2025.

Det er et kompromiss i en budsjettavtale med SV, det er helt riktig. Men jeg vil si det slik at 26. konsesjonsrunde ikke avgjør om vi kan levere mer gass til Ukraina, til Europa. Det var ingen spørsmål fra den tyske forbundskansleren i går om at Norge ikke er en veldig stabil leverandør av gass i årene som kommer, for de vet at vi er det. Når det gjelder leting i de veldige, umodne områdene langt fra land, kan vi fint leve med at vi på tre år ikke har en slik runde.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:34:35]: Nå skjønner jeg at man mener at økningen i fagforeningsfradraget skal dekke det som LO forventet, men jeg forstår faktisk at tusenvis av ansatte i oljenæringen, i leverandørindustrien og tilknyttede bransjer er bekymret for signalene som dette sender til bransjen. Vi er helt enige om at dette ikke vil ha noe å si på kort sikt, og vi er heller ikke uenig med LO og næringen, som sier at dette vil ha noe å si for bransjen, at det er et negativt vedtak, og at det selvfølgelig vil ha konsekvenser på lang sikt. Økt leting fører til økte funn. Økte funn fører til nye prosjekter og vedlikehold av arbeidsplasser, eventuelt flere arbeidsplasser, og økt produksjon. Er det LO og næringen som tar feil når de sier at dette kommer til å ha innvirkning, eller er det statsministeren, som mener han har rett i at dette ikke vil ha noen konsekvenser for norsk olje- og gassnæring?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:35:38]: Framtiden har konsekvenser for norsk olje- og gassnæring, for vi er i en stor omstilling globalt og internasjonalt. Representanten Listhaug mener at det ikke teller at vi har klimaendringer, at det ikke teller at vi etter hvert må forberede overgang fra det fossile til det fornybare, at det ikke teller at det gjøres på en måte som er ansvarlig – med en overgang der vi ikke får brå skifter, men bruker kompetansen til de dyktige kvinner og menn i leverandørindustri, på verftene våre og ute i Nordsjøen. Da har vi ulik tilnærming til det.

Har statsministeren rett? Ja, statsministeren har rett i vurderingen av at i denne sektoren kommer det til å være høy aktivitet. Nå har vi mange prosjekter som skal godkjennes før jul. Vi får en runde i 2023, 2024 og 2025, og når vi kommer midtveis på 2020-tallet, åpner det seg et nytt kapittel for denne næringen, nemlig flytende havvind, mange nye prosjekter som krever mye av den samme industrien og den kompetansen. Derfor har vi lagt et godt løp for det, og det tror jeg folk som jobber i denne næringen, kan være trygge på og vil ha mye glede av.

Audun Lysbakken (SV) [15:36:51]: La meg først få takke statsministeren for godt og tillitsfullt samarbeid om en god og rød-grønn budsjettavtale.

Jeg vil gjerne bruke replikken til å komme inn på det statsministeren var inne på mot slutten av sitt innlegg, nemlig situasjonen i Ukraina og bistandspolitikken. Den avtalen som gjelder bistand som ligger i budsjettforliket, kan bli begynnelsen på et historisk løft for norsk internasjonal solidaritet – aller først med Ukraina, selvfølgelig, støtte til og gjenoppbygging av et krigsrammet land som vi støtter frihetskampen til, men også for land andre steder i verden som treffes av krigens ringvirkninger, knyttet til mat og knyttet til energi. Prosentmålet står fast, det er vi enige om, men de som mener at vi bare skulle fikset dette i forhandlingene, tenker jeg ikke ser hvor ekstraordinær denne situasjonen er, og betydningen av et bredt forlik. Så dette er ikke et spørsmål, men en understreking av det – som replikker også kan brukes til.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:38:04]: Jeg ble urolig da jeg så representanten Lysbakken på vei opp til talerstolen, for ham har jeg jo sittet og forhandlet kompromiss med. Jeg trodde kanskje at nå kom det noe helt annet, men det gjorde det ikke. Så dette var en replikk, det var ikke et spørsmål, men det var en god påpekning, for dette har vi forhandlet om på en veldig god og tillitsfull måte, og jeg mener et felles verdisyn på hva internasjonal solidaritet er, har spilt inn.

Vi skal hjelpe Ukraina. Vi har gjort det i år. Vi ligger i front, og per innbygger og alt slikt er Norge langt foran, men vi forbereder altså et kraftfullt bidrag i 2023 og flere år framover. Så er det i forlengelsen av det, som også representanten Lysbakken og hans parti har påpekt, ringvirkninger av denne krigen som treffer matsikkerhet og energisikkerhet i svært sårbare stater. Der skal også Norge være. Jeg tror det vi kommer til å diskutere i Stortinget, kommer til å være et større beløp for Ukraina når vi diskuterer en pakke, for det vi diskuterer for det vi kaller landene i sør, er jo på toppen av et stort bistandsbudsjett. Men at vi både kan innfri én-prosenten i 2023 og peke ut en retning hvor Norge er i front, er jeg helt sikker på.

Bjørnar Moxnes (R) [15:39:21]: Som de fleste her vet, er det mange som nå sliter med økonomien. Mange må velge mellom måltider, strøm og tannlegeregningen. Så ser vi, mens dette skjer, at høyresidens budsjetter vil forsterke disse problemene for mange – med kutt i AAP, kutt i feriepenger på dagpenger og mer til. Så har Støre sagt til VG at «vi må gå igjennom ordningene og se om de treffer det som er behovene». Det var 25. november.

Det kom en rekke forslag i forliket som trekker i riktig retning, men mange sier, blant dem uføre og folk på minsteytelser, at dette ikke vil løse krisen for dem, og at de går en tung jul og et tøft nyttår i møte. Derfor er spørsmålet: Vil regjeringen komme med nye initiativer for å møte priskrisen både før og etter jul, og vil regjeringen være med på videre arbeid for å tette de hullene som er i priskrisetiltakene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:40:22]: Det var en rekke forslag for å avhjelpe en vanskelig situasjon for folk i budsjettet vi la fram i oktober. Så har vi sett utvikling i løpet av høsten. Jeg mener vi har vært gjennom et veldig godt arbeid sammen med SV for å styrke ordningene for folk som nå sliter. Jeg har selv møtt folk de siste dagene, om det er i Frelsesarmeen i Oslo eller om det er folk som oppsøker helsehjelp i Førde, i oppspillet til dette budsjettet, og jeg tror vi nå har funnet ordninger som er godt rettet inn for å avhjelpe den situasjonen. I morgen møter jeg i Trondheim også folk som sliter både i arbeidslivet og i hverdagslivet. Så svaret på dette spørsmålet er ja, vi må følge nøye med nå for å se om ordningene treffer, og om de bør justeres. Det har vi terminer for i løpet av et år, i løpet av et budsjett, for å gjøre på best mulig måte.

Det er viktig å si at i tillegg til velferdsordningene må arbeidslinjen fortsatt være et prinsipp vi søker mot. Det å kunne finansiere sitt eget liv gjennom arbeid er et veldig viktig prinsipp, men det står ikke i motsetning til at vi kommer folk til unnsetning med gode velferdsordninger som gjør livet verdt og mulig å leve.

Sveinung Rotevatn (V) [15:41:41]: Ein gjengangar i budsjettdiskusjonar i haust har vore barnetrygda. Sjølv om regjeringa ikkje føreslo å auke ho, har det no kome ein gledeleg, om enn moderat, auke i budsjettforliket. Mange opposisjonsparti føreslår også å auke barnetrygda, men ingen føreslår å auke ho like mykje som Venstre gjer. Det er ikkje fordi vi føreslår å bruke mykje meir pengar enn alle andre, men fordi vi føreslår å auke og omfordele ho gjennom skattlegging.

Eg forstår at det ikkje vert vedteke her i dag. Men eg registrerte for eit par veker sidan at tidlegare arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik var ute og sa at dette kunne vere ein fornuftig måte å gjere det på framover, dersom ein har eit avgrensa økonomisk handlingsrom, og på den måten verkeleg kan løfte dei som har aller minst frå før – ikkje med nokre hundrelappar i året, men med mange tusen kroner.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Er han open for ein sånn diskusjon i tida framover for verkeleg å kunne løfte dei småbarnsfamiliane som har aller minst?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:42:42]: Barnetrygden er en av de ordningene som er universelle og går til alle. Det mener jeg er et viktig prinsipp i vår velferdsstat, at vi har ordninger som er slik, så ikke de som har mest, kan si at velferdsstaten ikke er relevant for dem, at de ikke er en del av det spleiselaget, og samtidig slik at de som trenger det mest, har trygghet for at de får støtte.

Så mener jeg at vi må ha som prinsipp i denne velferdsstaten vår at vi skal utvikle den videre gjennom hele tiden å ha en diskusjon om: Hva virker? Hva virker ikke? Hva kan virke bedre? Svaret på det er at jeg er åpen for diskusjoner om det.

Det kan ikke være slik at vi ikke kan ha diskusjoner om forslag med den intensjon å gjøre livet bedre for folk, treffe bedre, ivareta viktige prinsipper om universalitet, som jeg mener er viktig. På prinsipielt grunnlag er jeg for at vi har diskusjoner om det, at de kan gå i det politiske miljøet og her på Stortinget. Så skal vi fra regjeringen også se om det er noe av dette som det er verdt å vurdere, når det handler om å fremme konkrete forslag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:43:49]: Jeg vil takke statsministeren for å bruke en så stor del av sine fem minutter på den internasjonale situasjonen, og jeg er glad for det engasjementet jeg vet han har.

Statsministeren har hørt Kristelig Folkepartis kritikk i dag, og tidligere, når det gjelder bistand, både i budsjettet som kom, og i forliket. Representanten Lysbakken er tydelig på at enkelte som kritiserer at vi går fra 1 pst. til 0,75 pst., må prøve å se mer positivt på det – så jeg skal prøve det.

Jeg er vant til at når en lager budsjetter – og banker dem – tar en høyde for de utgiftene som kommer til å komme neste år. Jeg registrerer at ca. 14 mrd. kr mangler. Men jeg er veldig positiv til at en skal ha samtaler om å se på både krisetiltak for Ukraina og også for de aller fattigste, som også lider hardt nå.

Mitt spørsmål er: Kan statsministeren love at det blir 1 pst., altså én krone av hver hundrelapp vi tjener, i 2023, og i så fall, hvorfor vil han ikke sette av penger til det når vi i dag skal vedta budsjettet for 2023?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:44:50]: Jeg har bare lyst til å si at i det budsjettet vi la fram i oktober, har vi ikke kuttet i bistanden. Det er viktig for meg å si det. Vi har opprettholdt nivået og prisjustert det. I Sverige kutter regjeringen i bistand. I Storbritannia, en viktig partner for oss, kutter de i bistand. Norge holder nivået på penger. Men vi har et brutto nasjonalprodukt som svinger mer enn i andre land, hvor vi fra ett år til et annet må inn med 14 mrd. kr for å nå et mål.

Det samme gjelder på en rekke andre områder. Vi vet om utfordringene knyttet til 2-prosentmålet i NATO. Der var vi for et par år siden. Nå er vi plutselig lenger ned – osv. Derfor mener jeg at vi skal si, som Arbeiderpartiet er opptatt av, at 1-prosentmålet ligger fast. Vi har vært med på å jobbe det fram. Vi har det i programmet, men enkelte år kan denne situasjonen oppstå.

Nå blir 2023 spesielt, for veldig mye av det som kommer til å gå til Ukraina, vil være bistandspenger. Det kommer flyktninger til Norge, som vi finansierer over bistand, og vi skal gi et betydelig tilbud til sør.

Jeg tror vi da kommer til å nå 1-prosentmålet. Men nettopp fordi vi ønsker å gjøre dette på en grundig måte, snakke bredt i Stortinget, tar vi oss noe tid og kommer tilbake til det konkrete på nyåret.

Aleksander Stokkebø (H) [15:50:12]: Arbeid til flere er vår viktigste jobb. Derfor prioriterer Høyre 1 000 nye tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne og 1 000 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser, fordi alle har noe å bidra med. I regjeringens forslag til budsjett var det ingen, og i et skriftlig spørsmål stilte jeg spørsmål om hvorfor, og svaret var bl.a. trygg økonomisk styring, strømpriser og at det ikke var mulig å finansiere alle gode formål.

Alle skjønner at det ikke er penger til alt, men politikk handler om å prioritere, så helt konkret: Hvorfor mente regjeringen at det var viktigere med flere fylkeskommuner – til hundrevis av millioner kroner – enn å prioritere arbeidsplasser og anstendighet for folk med nedsatt funksjonsevne?

Statsråd Marte Mjøs Persen [15:51:09]: I dette budsjettet har vi prioritert arbeidsplasser. I løpet av det året som har gått, er det om lag 118 000 flere arbeidsforhold. Vi har i forslaget til statsbudsjett fremmet forslag om en ny og forbedret ungdomsgaranti, nettopp for å få flere unge ut i arbeid, der vi styrker innsatsen og laget rundt de ungdommene som faller utenfor, som har hele livet foran seg, som trenger bistand og hjelp til å komme seg ut i arbeid, og som trenger koordinering rundt helsetjenester og eventuelt utdanning og kvalifisering.

Derfor er jeg veldig fornøyd med at vi sammen i regjeringen, i samarbeid med kunnskapsminister og helseminister, nettopp har sett på det tverretatlige samarbeidet. Vi vet at skal vi klare å få flere ut, trengs individuell oppfølging, tverretatlig samarbeid og et godt lag rundt de ungdommene som sliter.

Aleksander Stokkebø (H) [15:52:28]: Men statsråden svarer jo ikke på spørsmålet. Det står tusenvis av unge med nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidslivet, og regjeringen la i sitt forslag inn null nye plasser. I fjor fikk Høyre gjennomslag for å kartlegge behovet for flere VTA-jobber, og den viser at vi årlig trenger 900 nye. Mens Høyre tar dette på alvor, med 1 000 nye jobber, ligger regjeringen og SVs enighet langt under dette behovet.

Har regjeringen tenkt å ta denne realiteten inn over seg, eller vil en la køene av unge funksjonshemmede uten jobb fortsette å øke?

Statsråd Marte Mjøs Persen [15:52:49]: Det har blitt enighet om å øke bevilgningen til VTA med 37 mill. kr for 2023. Det betyr at tiltaket styrkes med om lag 250 plasser, og det er selvfølgelig kjempeviktig. Når vi snakker om ungdom som står utenfor arbeidslivet, er det mange av dem som har helseutfordringer. Og når det gjelder ungdom som skal ut i arbeid, er det slik at når det er 118 000 nye arbeidsforhold, er det også muligheter for å bruke tiltaksplasser til ungdommene våre som trenger denne bistanden.

Vi har også styrket IPS, altså oppfølgingen av unge med psykiske lidelser eller med rusproblematikk, som er et veldig viktig tiltak, nettopp for å styrke det som handler om arbeid, og som bidrar til at de kan stå i arbeid resten av livet, noe som også bidrar til samfunnsøkonomien.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [15:53:58]: Fremskrittspartiet har over flere år vært opptatt av minstepensjonistenes kår. I forbindelse med budsjettenigheten med SV har SV fått gjennomslag for en økning på 4 000 kr i minstepensjonsnivå for enslige. Undertegnede har i ettertid blitt kontaktet av mottakere av minstepensjon som er glad for det lille bidraget som det her legges opp til, men de som tar kontakt, er spørrende til og bekymret for om regjeringen ikke har tatt høyde for maks inntektstak sett i forhold til skattefritak og bostøtte, og at de dermed blir fattigere.

Kan statsråden bekrefte at dette er tatt høyde for ved å beslutte at en justerer disse grensene for skattefritak og bostøtte, eller er det slik at de det gjelder, vil komme dårligere ut neste år?

Statsråd Marte Mjøs Persen [15:54:43]: De det gjelder, vil på ingen måte komme dårligere ut neste år. Det som er en del av budsjettenigheten med SV, handler nettopp om en varig økning i ytelsene til minstepensjonistene med 4 000 i året. I tillegg kommer det en engangsutbetaling på 3 000 kr til uføretrygdede på minstesats, som selvfølgelig vil bli gjennomført så raskt som overhodet mulig.

Det er slik at all økning i ytelser alltid vil lønne seg, men det er en forskjell på det som er skattepliktig inntekt, og det som er skattefrie inntekter, knyttet til om det kan få konsekvenser for bostøtte eller ikke.

Kirsti Bergstø (SV) [15:55:41]: Jeg har lyst til å starte med å gratulere statsråden med et mer sosialt budsjett. Jeg er veldig glad for at vi har klart å finne en enighet som styrker velferd og fordeling. En del av enigheten er å øke minstepensjonen og barnetillegg på ytelser. Samtidig skal uføre på minstesats få en utbetaling på 3 000 kr, og det trengs. Nå har en del uttrykt bekymring for at det vil kunne avkortes mot andre ytelser, som bostøtte, som nevnt, eller økonomisk sosialhjelp. Fra SVs side mener vi det er nødvendig å ramme inn midlene på en måte som sikrer at det blir et ekstra påslag i en trang tid. Jeg vil gjerne høre statsrådens vurderinger og forsikringer rundt det.

Statsråd Marte Mjøs Persen [15:56:44]: Først har jeg lyst til å si at også jeg er veldig glad for at vi har fått til denne styrkingen av budsjettet. Det er mye jeg kunne nevnt – både barnetrygd for enslige forsørgere og andre veldig gode tiltak. Det er jeg veldig glad for.

Bostøtten beregnes med utgangspunkt i all skattepliktig inntekt. Engangsutbetalingen til uføretrygdede på minstesats vil være skattefri, og den vil dermed ikke føre til avkorting av bostøtten. Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær og behovsprøvd ytelse, og i vurderingen av om det skal ytes stønad, og i beregningen av stønadsnivået kan det i utgangspunktet derfor tas hensyn til alle former for inntekt – forsørgelse, ytelse av støtte eller egne midler tjenestemottaker har. Det omfatter som utgangspunkt også engangsutbetalingen. Men de plikter å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger i utmålingen av ytelsen.

Marie Sneve Martinussen (R) [15:57:55]: Folk som sliter med regningene, skal ikke være prisgitt hjelp fra privatpersoner. Velferdsstaten må stille opp når vi trenger den. I budsjettforliket er det heldigvis forslag som trekker i riktig retning, og jeg har et spørsmål om avkorting, som jeg skjønner var veldig lurt å tenke på, siden også representanten Bergstø så ut til å lure på det. Jeg oppsummerer med at det nå er bekreftet at det ikke avkortes mot bostøtte. Det er veldig bra, men da har jeg fortsatt to spørsmål. Det ene er: Når kommer disse 3 000 kr ekstra i uføre- og minstestønad til folk? Det andre gjelder avkorting mot sosialhjelp, for det er faktisk ganske alvorlig hvis man ikke har sikret seg at dette ikke kan ende opp med rett og slett å gå i null for folk. Vi vet at det har vært en stor fight om avkorting for barnetrygdinntekten, der regjeringen sammen med SV nå heldigvis har sikret at det ikke skal avkortes mot barnetrygd. Jeg lurer da på: Betyr det at regjeringen og SV ikke har tenkt på en sånn innramming opp mot sosialstønaden?

Statsråd Marte Mjøs Persen [15:58:58]: Engangsutbetalingen på 3 000 kr til uføretrygdede med minstesats vil bli gjennomført så raskt som mulig. Første mulige tidspunkt for iverksettelse er februar 2023.

Jeg har lyst til å gjenta det jeg sa om at skattefrie ytelser ikke vil føre til avkorting av bostøtten, men sosialhjelpen er både en subsidiær og behovsprøvd ytelse, og det er egentlig sånn, som jeg sa i sted, at all inntekt kan tas hensyn til. Det omfatter i utgangspunktet også engangsutbetalingen til uføre på minstesats. Nav-kontoret har imidlertid både rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønaden, og Nav-kontoret skal foreta konkrete og individuelle vurderinger av tjenestemottakers helhetlige situasjon og faktiske behov. Nav-kontoret skal også utrede hjelpebehovet i samarbeid med hver enkelt bruker når man vurderer dette.

Mari Holm Lønseth (H) [16:10:43]: Det kommer omtrent 100 ukrainske flyktninger til landet hver dag. Kommunene har til nå gjort en formidabel innsats med å ta imot de mange flyktningene som har kommet, som også statsråd Gjelsvik var inne på i sitt innlegg. Dessverre ser vi at krigen blir mer brutal. Den målrettes også mot sivile, ved at tilgangen på strøm og varme blir kuttet. Vi må være forberedt på at det kommer en stor økning i antallet flyktninger til Norge også neste år.

Da er kommunene helt avhengige av at de har gode, forutsigbare rammer for å kunne gi god hjelp. Det er allerede mange kommuner som opplever at de har en presset kapasitet, og den kapasiteten må vi være forberedt på at blir mer presset, også neste år. Derfor er det uforståelig at regjeringen og SV i dag har blitt enige om å kutte i tilskuddet til utleieboliger, særlig når kommunene sier at mangel på boliger er noe av det største problemet. Da er mitt spørsmål: Hvorfor vil statsråden kutte i tilskudd til utleieboliger neste år, når man vet at kommunene er i en så krevende situasjon?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [16:11:44]: Kommunane rundt i Noreg gjer ein kjempeinnsats for å vareta alle dei som er på flukt frå grufulle krigshandlingar og søkjer tilflukt i Noreg for seg og familien sin. Vi ønskjer at alle kommunane skal bidra i det. Store og små lokalsamfunn rundt i Noreg ønskjer å stille opp, og dei stiller opp kvar einaste dag. Det er ein heilt annan strategi enn den førre regjeringa hadde, der ein sa at ein ikkje skulle busetje i dei minste kommunane i Noreg. Vi seier at for alle lokalsamfunn rundt i Noreg som har både husrom og hjerterom, og som prioriterer å busetje flyktningar, vert det faktisk lagt til rette for det.

Vi skal sjå på dette framover. Så langt har kommunane gjort ein kjempeinnsats, og busetjinga har gått på ein god måte. Så får vi sjå kva slags behov det er framover, med dei nye prognosane om flyktningar som kjem til Noreg, og kva slags verkemiddel som eventuelt må brukast framover.

Mari Holm Lønseth (H) [16:12:49]: For Høyre og Solberg-regjeringen var det også viktig å bosette flyktninger over hele Norge. For oss var det aller viktigste at de ble bosatt i kommuner som hadde gode resultater, sånn at man visste at integreringen kom til å gå bra.

Men realiteten er at UDI kom med nye prognoser for mottak av hele 30 000 flyktninger allerede i september. I oktober–november er den prognosen på 40 000. Regjeringen planlegger i statsbudsjettet for å ta imot 10 000 fra Ukraina og foreslår også å fjerne tilskuddet til utleieboliger. En skulle tro at vi i budsjettet i dag vedtar det som er rammen å forholde seg til neste år for kommunene. Den meldingen kommunene nå får fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, er at de ikke får tilskudd til utleieboliger. Statsråden svarer meg ikke på hvorfor man velger å fjerne det tilskuddet, og hvorfor man synes at det er forsvarlig i denne situasjonen, så da velger jeg å gjenta spørsmålet: Hvorfor velger statsråden å kutte i det tilskuddet når kommunene virkelig trenger det nå?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [16:13:49]: Den førre regjeringa valde ikkje å prioritere og sjå alle kommunane når det gjaldt verdien av busetjing og ønsket om å ta imot flyktningar, som òg har vore der i åra tidlegare. Kommunar med under 5 000 innbyggjarar har over fleire år ikkje fått busetjing av flyktningar, noko som òg har gjort at det har vore behov for å gjere ein ekstraordinær innsats gjennom året for å bidra overfor dei kommunane, sånn at dei òg er klare for å ta imot flyktningar.

Så langt har busetjingsarbeidet gått på ein veldig god måte, ikkje minst som følgje av at alle kommunane i Noreg som har fått ei oppmoding, har meldt inn og sagt at dei er villige til å stille opp. Det er framleis tilfellet. Så får vi sjå, basert på den oppmodinga som no går ut til kommunane, kva som er tilbakemeldingane, og kva det er behov for å gjere av justeringar undervegs. Regjeringa har ved fleire krossvegar vore oppteken av at vi ser situasjonen og er villige til å vurdere nye tiltak når det er behov for det.

Mari Holm Lønseth (H) [16:14:54]: Det er jo litt påfallende at når det er en pågående flyktningkrise i Norge – der det hittil har kommet over 30 000 fra Ukraina, og vi må være forberedt på at det kommer over 40 000 til neste år – bruker man mesteparten av tiden på å se tilbake på det Solberg-regjeringen gjorde, og gjengir det også ganske upresist. Men jeg er enig i at det nok er klokt at man ser an situasjonen. Jeg mener at man kunne ha kommet til Stortinget mye tidligere og gitt mye klarere rammer for hva kommunene skulle forholde seg til. Nå må jo kommunene egentlig svare på de bosettingsanmodningene som har kommet fra IMDi, uten å vite hvilke rammebetingelser som skal gjelde for dem for mottak neste år. Med det risikerer man at kommunene ikke vil klare å si ja til å bosette de 35 000 som IMDi har anmodet om – selv om de egentlig kanskje burde ha vurdert å anmode om flere. Er det aktuelt for statsråden allerede nå å si at man vil gjeninnføre tilskuddet for utleieboliger?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [16:15:51]: Her høyrest det ut frå Høgres side som at dei kommunane som stiller opp rundt i Noreg med å ta imot flyktningar og gje dei trygge og gode rammevilkår, ikkje får nokon bistand frå statlege myndigheiter i den samanhengen. Tvert imot – ein har ei rekkje tilskot til kommunar som tek imot flyktningar, som skal bidra til å dekkje dei ekstraordinære kostnadene som kommunen har i den samanhengen.

Når det gjeld tilskot til utleigebustader, har ein sett at kommunane gjennom eksisterande kapasitet har klart å dekkje behovet for eit stort tal flyktningar som har kome til Noreg. Dersom det skulle vise seg på eit tidspunkt at det er behov for å vurdere nye verkemiddel for å sikre busetjing av flyktningar i norske kommunar, vil regjeringa sjølvsagt vurdere det og kome tilbake igjen til Stortinget med det.

Grete Wold (SV) [16:16:58]: Det er ingen tvil om at vi står i en krevende tid, både i Norge og i verden, og det er derfor også krevende å få på plass et godt nok budsjett. SV er fornøyd med at vi har fått et mer omfordelende budsjett, et budsjett som vil gjøre det litt bedre for dem som trenger det aller mest.

Som kommunalminister er sikkert statsråden opptatt av tilbakemeldinger fra kommunene landet rundt, og et område og et kutt som mange har vært fortvilet over, gjelder investeringstilskuddet. Det er et tilskudd som trengs for å bygge sykehjem, dagsenter og helsehus og dekke en del av de investeringsbehovene som kommunene har.

Heldigvis er vi enige om og har funnet en løsning på å reversere en del av det kuttet. Det er vi veldig fornøyd med. Men hva er statsrådens plan for å sikre at disse midlene og kommunenes investeringsbehov også blir ivaretatt framover?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [16:17:45]: Eg er svært glad for at ein innanfor eit stramt budsjett og i gode forhandlingar med SV i Stortinget har funne rom for å vidareføre nye tilsegner for investeringstilskot til heildøgns omsorgsbustader òg neste år. Det gjer at ein kan ha ei løyving på omtrent same nivå som for inneverande år.

Det som ligg i budsjettavtalen, er 95 mill. kr, noko som gjev grunnlag for ei tilsegnsramme på nesten 1 mrd. kr, fordi det er 10 pst. utbetaling første året. Det gjev altså moglegheit for ca. 500 bustader neste år. Det er viktig for mange kommunar. Så vil vi framover sjølvsagt sjå på kva som er behova.

Eg vil òg understreke at det er helseministeren som konkret har ansvaret for den budsjettposten, men det er noko som er utruleg viktig for veldig mange kommunar rundt om i Noreg, og som eg er veldig glad for at vi i fellesskap har fått på plass.

Tobias Drevland Lund (R) [16:18:55]: Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å jobbe for å sikre rettigheter og boforhold for leietakere, og Rødt ble veldig glad for at det i forliket med SV endelig ble bestemt at regjeringen også skal sette ned et lovutvalg for å revidere husleieloven. Det er vi veldig fornøyd med. Men mens regjeringen setter ned et utvalg, vokser også den store klumpen i magen hos folk som nå sliter med å betale husleien, i takt med prisvekst ellers i samfunnet, på f.eks. både mat og strøm. Derfor mener Rødt at det trengs umiddelbare strakstiltak for å bøte på den bosituasjonen som særlig leietakere har.

Jeg har prøvd å spørre statsråden tidligere, men jeg prøver en gang til, siden det snart er jul. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil regjeringen vurdere mer kraftfulle og umiddelbare tiltak for å hjelpe dem som sliter med å betale husleien sin, f.eks. det som Skottland har innført, med husleiefrys, eller det som Danmark har innført, med et tak på hvor mye husleien kan øke?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [16:19:57]: Regjeringa er oppteken av, og det er òg forsterka gjennom budsjettavtalen som vi no har inngått med SV, å redusere levekostnader. Det er noko som er viktig for dei som har minst. Mange av dei som har minst i det norske samfunnet, er blant dei som er på leigemarknaden. Så når ein reduserer nokre av dei kostnadene som folk har i samfunnet, vil det òg hjelpe leigetakarane – i tillegg til ei styrking av bustøtta med over 800 mill. kr.

Når det konkret gjeld husleigelova, synest eg det er bra at ein no får ein ordentleg gjennomgang av ho. Det vert interessant å sjå kva husleigelovutvalet kjem fram til. Samtidig er det viktig å understreke at eksisterande husleigelov òg har viktige paragrafar for å beskytte leigetakarane. Det er altså ikkje lov til å ta ei husleige som er urimeleg høg eller bidra med urimeleg høg husleigeauke. Eg er oppteken av at dei rettane som er i eksisterande husleigelov, skal følgjast opp, og det er mogleg å bruke husleigetvistutvalet om ein har konflikt om konkrete leigeforhold.

Nikolai Astrup (H) [16:36:30]: Vi skal gjennom en stor omstilling de neste årene for å nå klimamålene i 2030 og 2050, og noe av det viktigste for å lykkes med å gå fra fossilt til fornybart i alle sektorer er tilgang på kraft og kapital. Havvindsatsingen alene kan komme til å kreve opp mot 1 000 mrd. kr i investeringer. Nå melder internasjonale kapitalmarkeder at det er betydelig økt politisk risiko ved å investere i Norge. En tysk forvalter sa til Montel i forrige uke at han heller ville investere i Den dominikanske republikk enn i Norge. Det er veldig bra for Den dominikanske republikk – det kan vi være enig i – men ikke så bra for Norge. Mitt spørsmål er: Er statsråden bekymret for at økt politisk risiko vil gjøre det vanskeligere å finansiere det grønne skiftet og nå klimamålene?

Statsråd Espen Barth Eide [16:37:21]: Statsråden er nok bekymret for mange ting, bl.a. klimakrisen og hastigheten på omstillingen, men jeg er ikke bekymret for dette. Nå er det et enormt trykk i Europa, særlig i Nordsjøbassenget, for å produsere mer energi, og jeg kan vanskelig se hvordan vindkraft i Den dominikanske republikk kan bidra til energiomstillingen i Europa, som EU legger svært stor vekt på å stimulere. Vi har noen av verdens beste vindressurser i Nordsjøen. Jeg tror det blir stor interesse for å investere der, nettopp fordi vi er nær de markedene som skal forsynes, både vårt eget og de nordeuropeiske markedene, som nå skriker etter en raskere omstilling – av sikkerhetspolitiske grunner, for å bli uavhengige av russiske fossile leveranser og av hensyn til klimaformål. Jeg tror at med det løftet som EUs grønne giv og REPowerEU driver med, er det sterke grunner til fortsatt å investere i havvind og også i kraftutvikling i Norge.

Nikolai Astrup (H) [16:38:28]: For å nå det grønne skiftet er det en kamp om ressurser og innsatsfaktorer, men også en kamp og en konkurranse om kapital. Forutsigbare rammevilkår vil være svært viktig for å vinne frem i den kampen. Nå har regjeringen akkurat foreslått en grunnrenteskatt på vindkraft på land som trer i kraft 1. januar 2023, uten at den er sendt på høring ennå, og den skal først vedtas i Stortinget før sommeren. Dette er bakgrunnen for uttalelsen fra den tyske forvalteren. Dette er bakgrunnen for at kapitalmarkeder over hele Europa ser til Norge, og det de ser, er høy risiko og at man ikke er villig til å investere. Tror virkelig statsråden at vi skal vinne frem i kampen om kapitalen for å bygge ut havvind i Norge, når svenskene, finnene, danskene og mange andre land i Europa står klare med forutsigbare, gode rammevilkår og tilbud, mens det vi kan tilby, er økt politisk risiko og usikkerhet om rammevilkårene og en regjering som vingler fra den ene skatten til den andre?

Statsråd Espen Barth Eide [16:39:28]: Det samme spørsmålet har Høyre stilt i hele dag, både til statsminister, finansminister og en rekke andre. Jeg vil si, som de har sagt, at Norge ikke er karakterisert som et land som har høy politisk risiko. Hvis noen sier det, mener jeg det er feil. Vi har en veldig tydelig innretning på hvor vi vil i disse markedene, men det at man f.eks. har et høyprisbidrag, det at man sørger for at det ligger noen skatteinntekter igjen i de kommunene som stiller areal til disposisjon for vindkraft, mener jeg er en del av den store samfunnskontrakten også rundt kraftutbygging. Vi har også beskattet vannkraft historisk. Vi har beskattet olje og gass i veldig høy grad, en av de høyeste skatteandelene noe sted. Det har likevel vært interessant å produsere, rett og slett fordi det er et veldig stort behov for mer fornybar kraft, mer kraft i det hele tatt og særlig mer fornybar kraft, som tillegges stadig større verdi i markedene vi eksporterer til.

Terje Halleland (FrP) [16:40:41]: Statsråden hadde en oppramsing av forskjellige klima- og miljøtiltak som regjeringen har prioritert. Jeg klarte ikke å få med meg at han nevnte utsettelsen av den 26. konsesjonsrunden som et klimatiltak. Vår felles kamerat, representanten Lars Haltbrekken, derimot, har vært ute og uttalt i den forbindelse at det sannsynligvis aldri vil bli noen 26. konsesjonsrunde. Han selger dette som en seier for klimaet. Deler statsråden den oppfatningen, at dette er et vedtak som er en seier for klimaet?

Statsråd Espen Barth Eide [16:41:20]: Jeg tror det spørsmålet krever en litt dypere gjennomgang av hva vi nå står overfor. Verden der ute, hvori opptatt Norge, er nødt til å avkarbonisere det vi kan. Det er stadig flere som mener at vi må prøve å ta fossilandelen ned i våre energisystemer, altså i transport, i industri, i landbruk, i bygg og anlegg, i oppvarming og nedkjøling – alt vi bruker energi til. Ikke minst i Europa, som vi eksporterer gass til, sammen med Storbritannia, er det stor interesse for det. Det tar en del tid.

Det som er helt åpenbart, er at det vil være behov for både olje og ikke minst gass i tiden vi lever i, også på mellomlang sikt. Samtidig ser vi at omstillingen nå går enda raskere på grunn av krigen i Ukraina, så effekten på norsk eksport vil være helt annerledes på kort og mellomlang sikt versus på lang sikt.

Jeg mener at det som er viktig nå, for Europa, er at vi produserer ved de feltene vi allerede har, at vi fortsetter med TFO-rundene, og så må Norge passe på å være synkronisert med den omstillingen som skjer ute i markedene våre.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:42:46]: Det er ikkje tvil om at statsråden står i ein veldig tung posisjon med tanke på å løyse dei store utfordringane våre. Industriplanane har store konsekvensar for natur, og vi har ei forteljing om at norsk forvalting er berekraftig. Samtidig har Oslofjorden blitt nesten livlaus på vår vakt. Eg møter veldig mange som er bekymra for korleis det går med dei andre fjordane våre, med ein stor vekst i oppdrett. Nitrogen blir ikkje tolt like godt som vi trudde. Korleis tenkjer statsråden rundt det med vatnforvaltinga, for å følgje opp langsiktig og følgje med på kva som skjer i fjordar og hav?

Statsråd Espen Barth Eide [16:43:37]: Her deler jeg representanten Kjerstads bekymring fullt ut. Det står ordentlig dårlig til i Oslofjorden. Jeg har vært nede i fjorden og sett, og det plager en hvor lite man faktisk ser av liv i Oslofjorden. Men vi vet hva som må til. Vi må redusere avrenningen fra landbruket. Der har vi nå satt i gang et stort arbeid med å legge begrensninger på høstpløying, med å sørge for kantsoner, med å sørge for at mer skal overvintre i stubb – en rekke konkrete tiltak som allerede blir introdusert fra neste sesong i store deler av dette området. Vi må få renset avløp bedre. Der har Miljødirektoratet kommunisert med kommunene at de som ennå ikke har gjort det, må stramme til, og staten skal selvfølgelig bidra med tilrettelegging. Vi må også ha tiltak som har å gjøre med fisk i fjorden. Vi er i gang med å følge opp hele tiltaksplanen for Oslofjorden. Det tar noen år, men vi er i full gang.

Ola Elvestuen (V) [16:44:54]: Statsråden sier, som vanlig, de riktige tingene om både klima og natur. Spørsmålet er om tiltakene følger med de store ordene, eller om det bare er keiserens nye klær, som H.C. Andersen skrev om i 1837, og at det ikke er noe innhold. På klima er det klimaavtalen med EU som er førende. Vi skal ned på 23,4 tonn utslipp i 2023 fra ikke-kvotepliktig sektor, altså ikke det som er industrien og noe industriløft. Dette skal man gjøre samtidig som man fjerner de fleste av elbilfordelene og det egentlig ikke er noen andre tiltak som tilsier at man når målet. I tillegg skal man nå det på natur ved at arealbruksendringen legges om. Også for utslippene der, på flere millioner tonn, skal dette nås. Hvordan tenker statsråden at dette skal gjøres? Skal vi være bekymret for at det kommer en miljøagent og sier at statsråden ikke har noen klær på?

Statsråd Espen Barth Eide [16:46:08]: Det er presentert en lang rekke tiltak som nettopp skal sørge for at vi når disse målene. Disse ligger i klimastatus og -plan, og den avtalen vi nettopp inngikk med SV, budsjettavtalen, framskynder faktisk mye av det som lå i menyen. Det er en rekke krav om nullutslippsløsninger som kommer allerede fra 2024. Man framskyndet f.eks. på elektriske bybusser, men det er ett av mange tiltak. Det er en rekke krav om økt innblanding av biodrivstoff som kommer allerede neste år. Det er varslet et forbud mot fossil fyring i industrien. Vi bruker også svært store midler via Enova på klimaomstilling, i både industri, transport og andre steder, og vi tar tak i dette med LULUCF, som det heter, altså arealbruk. Da må vi slutte med den massive utbyggingen av ny infrastruktur som forrige regjering, som representanten Elvestuen var en del av, sto for, med voldsomt mye utbygging av firefelts motorveier. Der legger vi nå opp til at vi i større grad skal bruke gammel infrastruktur om igjen. Dessuten kommer det en ny skogstandard, som jeg har stort håp for, i tillegg til at vi viderefører skogvernbevilgningen (presidenten avbryter).

Ingunn Foss (H) [17:03:03]: Jeg må si det var ganske spesielt å høre statsråden refse Høyre for å ta ned mindreforbruket i politiet, når statsråden selv bare for under en uke siden kuttet over 360 mill. kr – mer enn det nedtrekket som Høyre tok.

Men det var ikke det som var mitt spørsmål. Det er neppe tilfeldig at justisministeren ikke trekker fram domstolene i sitt innlegg, ikke ett ord om det. Det skyldes nok at regjeringens forslag i realiteten innebærer et kutt på 102 mill. kr neste år, og det før regningen for den meningsløse reverseringen har kommet på bordet. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan ser statsråden for seg at domstolene skal oppfylle målene til Stortinget når hun ikke bevilger pengene, eller lar dem beholde domstolreformen?

Statsråd Emilie Mehl [17:03:53]: Beløpet som er endret for politiet i nysalderingen, er gjort fordi vi ikke har fått leveranser på utstyr og annet som ble bestilt i år. Det blir overført til neste år. Når Høyre kutter nesten 380 mill. kr til politiet, gjelder det virksomhet i politiet, og det må Høyre svare for. Man kutter også over 103 mill. kr til kriminalomsorgen.

Det er feil at regjeringen har lagt inn et budsjettkutt på domstolene. Domstolenes bevilgning for 2023 er høyere enn den var i 2022. Det er en kostnadsvekst i domstolene, som alle sektorer sliter med. Det er veldig krevende. Det forstår også jeg, men det er ikke riktig at det er et budsjettkutt på 100 mill. kr i domstolene, slik representanten Foss hevder.

Ingunn Foss (H) [17:04:38]: Da er det jo veldig rart at alt som kommer av innspill fra Domstolsadministrasjonen selv, er at nedtrekket neste år blir på 102 mill. kr.

Mitt neste spørsmål handler om at regjeringen vil reversere domstolreformen, dele opp budsjettkapitlene og redusere Domstoladministrasjonens handlefrihet over bevilgningene. I et brev til justiskomiteen datert 25. november skriver samtlige sorenskrivere, førstelagmenn og jordskifteledere:

«Regjeringens budsjett vil svekke domstolens uavhengighet som den tredje statsmakt og vil kunne føre til redusert effektivitet og kvalitet i våre avgjørelser.»

Det stemmer dårlig med det statsråden hevder når det gjelder budsjettet for domstolene. Hva er statsrådens syn på brevet fra sorenskrivere, førstelagmenn og jordskifteledere?

Statsråd Emilie Mehl [17:05:32]: Domstoladministrasjonen har hatt sitt eget budsjett før. Det hadde de fram til 2018. Da ble Domstoladministrasjonens budsjettkapittel slått sammen med domstolenes driftsbudsjett. Hvis man går inn i proposisjonen som ble lagt fram av daværende høyreregjering og leser begrunnelsen, har ikke det noe med uavhengigheten til domstolene å gjøre i det hele tatt. Begrunnelsen for det var økt fleksibilitet i budsjettene, slik at det var lettere å flytte penger mellom Domstoladministrasjonen og driftsbudsjettet til domstolene. Den fleksibiliteten er fortsatt ivaretatt i regjeringens budsjettframlegg gjennom en overføringsfullmakt. Forskjellen er at vi vil få synlighet rundt når man eventuelt velger å overføre mellom de postene. Jeg kan ikke se at dette påvirker uavhengigheten.

Det er, som jeg sa, heller ikke riktig at det er et kutt fra regjeringens side på 100 mill. kr, eller et nedtrekk. Budsjettposten er høyere for 2023 enn for 2022, men det er en krevende kostnadsvekst, som jeg også forstår at Domstoladministrasjonen synes er krevende.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:06:46]: Fremskrittspartiet styrker i hvert fall politiet betydelig utover forslaget fra regjeringen, også etter enigheten med SV.

Dersom justisministeren er veldig opptatt av trygghet og beredskap for befolkningen, antar jeg at det også gjelder hovedstaden. Fremskrittspartiet har over år stått alene om å advare mot den kriminalitetsutviklingen vi ser i Oslo – knivvold, skyteepisoder, mer vold, økt kriminalitet – og vi advarer mot at vi begynner å nærme oss de tilstandene som er, eller har vært, i vårt naboland Sverige.

Jeg merker meg også at byrådslederen i Oslo ikke lenger går rundt og sier at Oslo er en trygg by. Vil statsråden gjenta det hun har sagt tidligere? Vil justisministeren si at Oslo er en trygg by, og kan hun forklare hvorfor hun vil svekke politiets ressurser i hovedstaden?

Statsråd Emilie Mehl [17:07:56]: Jeg vil ikke svekke politiets ressurser i hovedstaden. Tvert imot har vi akkurat nå fått nyheten om at det etableres en politipost på Tøyen, f.eks. Det er kjempebra at politiet får fast tilstedeværelse der, med folk som kan jobbe forebyggende opp mot ungdom, at man kommer ut i lokalsamfunnet, kan være til stede over tid, skape tillitsforhold med ungdommer, fange opp det som skjer, og på den måten bl.a. være med på å forebygge det representanten peker på, rekruttering til ungdomskriminalitet.

I budsjettet for 2022 styrket regjeringen nærpolitiet, som også innebærer Oslo, med 200 mill. kr, der 40 av dem gikk til Oslo. Det har kommet veldig godt med, og det er den tanken vi fortsetter med i budsjettet for 2023 når vi legger på 75 mill. kr til og sier at vi skal legge fram en plan for å styrke nærpolitiet i hele landet, som også gjelder Oslo.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [17:09:04]: Først av alt: Gratulerer med budsjettenighet. Vi har fått til mye bra ved å styrke fri rettshjelp-ordningen, forhindre kutt til tolkene og styrke FRI.

Det jeg har lyst til å snakke om, er den etterlengtede veksten på 5 mill. kr, og med det en viktig anerkjennelse, til de frivillige organisasjonene innenfor kriminalomsorgen. Organisasjoner som WayBack, Røverhuset, Blå Kors, Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Musikk i fengsel og frihet, CRUX, og mange flere, bidrar i samarbeid med kriminalomsorgen til å løfte kvaliteten på både straffegjennomføringen og arbeidet med tilbakeføring av domfelte til samfunnet. Men én ting er at pengepotten økes, en annen ting er at en rekke aktører må vente for lenge på å få svar på søknadene sine. Vi vet at forutsigbarhet er viktig for frivilligheten for å kunne drifte optimalt. Hvordan vil statsråden sørge for mer forutsigbarhet for de organisasjonene som nå får økt støtte?

Statsråd Emilie Mehl [17:10:05]: Jeg er opptatt av at vi tildeler de midlene som er på statsbudsjettet til organisasjoner som jobber godt, og som kan bidra med positive ting i rettsstaten vår, f.eks. på kriminalomsorgens område. Det er jeg ikke i tvil om. Jeg har også tillit til at de midlene tildeles i tråd med det som er vedtatt av Stortinget, på en så effektiv måte som mulig.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [17:10:42]: Grunnsteinen i rettsstaten vår er uavhengige, upartiske og effektive domstoler. Utviklingen de siste årene har gått i retning av mer autonomi og mer uavhengighet til domstolene, dvs. fram til nå, for nå har altså regjeringen besluttet at domstolskapitlet, med unntak av Høyesterett, skal deles i to. I tillegg begynner denne regjeringen og SV å detaljstyre bestemte kostnader på domstolsområdet når de eksplisitt kutter i dommerfullmektigstillinger. Regjeringen og SV går altså inn og styrer hvordan dommerfullmektigordningen skal fungere. Alt dette er urovekkende.

Som representanten Foss nevnte, sendte samtlige domstolledere i Norge forrige uke et brev hvor de advarer mot at regjeringens budsjettforslag bryter med behovet for å styrke domstolenes uavhengighet. Hvorfor mener statsråden at det er behov for mer politisk kontroll med domstolene, og hvordan vurderer statsråden at dette påvirker domstolenes uavhengighet?

Statsråd Emilie Mehl [17:11:45]: Representanten Wetrhus Thorsvik tillegger meg meninger i premissene for spørsmålet som jeg ikke har uttalt.

Det ble tatt opp hvorfor det er redusert bevilgning til dommerfullmektiger. Da tror jeg det er behov for å gå litt tilbake i historien. Forrige regjering satte ned en domstolkommisjon. De leverte to rapporter. Den første mener jeg het NOU 2019:17. Der er det bl.a. tatt opp at det var for utstrakt bruk av dommerfullmektiger i domstolene og for mange enedommerembeter, altså domstoler med kun én dommer og eventuelt én eller to fullmektiger i tillegg. Det var noe regjeringen mente var viktig å ta på alvor. Derfor bevilget vi 20 mill. kr til flere dommere i budsjettet for 2022, nettopp for å ta domstolkommisjonen på alvor. Nå har vi fått på plass de aller fleste av de dommerne, og da er dette en videre oppfølging av det som kom der.