Stortinget - Møte torsdag den 15. desember 2022

Dato: 15.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 6 S (2022–2023), jf. Prop. 1 S (2022–2023))

Søk

Innhald

Sak nr. 5 [16:19:26]

Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5) (Innst. 6 S (2022–2023), jf. Prop. 1 S (2022–2023))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg vise til innstillingen og legger til grunn at flertallet, ved regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, vil argumentere for sine og dermed flertallets prioriteringer i dagens debatt om statsbudsjettet for 2023, kapitler fordelt til justiskomiteen.

Jeg vil tillate meg å starte med å lese fra en dom i en sak som nylig gikk for Oslo tingrett, fordi innholdet og konklusjonene er så ekstremt opprørende og urettferdig. Jeg har endret navn på personene, som begge var under 18 år på det tidspunktet ugjerningen fant sted. Jeg håper dette kan bidra til at Stortingets representanter løfter blikket og ser den urettferdighet lovendringer og prioriteringer gjennom flere år har skapt, og hvordan man har mistet perspektivet på justissektorens viktigste oppgaver. I dommen står det:

Muhammed ville at Thea skulle suge ham, men hun sa nei. Da gjorde Muhammed det med makt: Muhammed holdt fast Theas hode i nakken mens han presset sin penis inn i Theas munn mens hun sto på kne. Han fortsatte å holde henne fast i nakkegrepet slik at hun ikke kom seg løs. Penisen trengte langt inn i Theas munn, og hun kunne ikke si noe. Det var vondt. Thea forsøkte å forsvare seg ved å bruke tennene sine på hans penis.

Etter at Thea bet Muhammed, så byttet han fra nakkegrep til halsgrep på Thea og dyttet henne inn mot veggen. Han dunket hodet hennes inn mot veggen og tok ned buksene hennes. Han tvang bena hennes til side mens han fortsatte å presse henne fast inntil veggen, slik at hun ikke kom seg løs.

Muhammed fortsatte å holde rundt Theas hals i et kvelertak. Thea ble redd for at han skulle kvele henne slik at hun døde. Hun fikk pustet litt, men ikke mye. Han tok sin penis inn i Theas skjedeåpning, og det var veldig smertefullt for Thea. Fordi Muhammed holdt Thea fast med makt, så hadde hun ikke mulighet til å komme seg bort fra ham. Hun skrek og begynte å blø. Det var mørkt ute, så blodet var ikke synlig, men det var merkbart.

Det tilhører videre i denne dommen ganske tydelige omstendigheter: Skadevirkningene for Thea har allerede vært spesielt store, mye større og mye mer alvorlige enn det som er vanlig av alvorlige skadevirkninger etter voldtekter.

Rettens konklusjon: Tiltalte dømmes til fengsel i 60 dager samt samfunnsstraff i 420 timer.

Videre fremgår det av dommen: Aktor og forsvarer argumenterte i retten for at det var viktig at straffen ikke la for mange begrensninger på hverdagen til Muhammed. Retten tillater seg å påpeke at det er et uttrykk for en misoppfatning av hva en straff skal være. I Norge er det lang tradisjon for å anse straff som et onde, og det er meningen at straff skal føles som et onde. Denne regelen gjelder også når barn dømmes.

Til slutt fremgår det også: Hvis loven hadde åpnet for at han kunne sonet lenger enn 60 dager fengsel – skriver dommeren – skulle den ubetingede delen av straffen vært lengre. Men det er ikke mulig etter dagens straffelov. Da må politikerne endre loven.

Heri ligger vårt største problem på justissektoren: manglende straffer for alvorlige handlinger, manglende prioriteringer av politi og domstoler og et overdrevet fokus på andre forhold.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: I en tid der budsjettene er stramme og alle må bidra til at landet og folket kommer seg gjennom en krevende tid, skal justisminister Mehl ha ros for sterke og gode prioriteringer i justissektoren. Sektorens ansvar for samfunnets beredskap og sikkerhet prioriteres, samtidig som vi styrker vernet rundt enkeltmenneskers rettssikkerhet.

Politiet er vår viktigste beredskapsressurs. Dette slo Gjørv-kommisjonen fast etter 22. juli. I tiden vi lever i nå, kan ikke dette understrekes nok. Et tilstedeværende og sterkt politi er et viktig bolverk mot trusler i samfunnet vårt. I tillegg er godt politiarbeid forebyggende og dempende når det gjelder oppblomstrende kriminalitet.

Arbeiderpartiet setter arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner høyt på dagsordenen, sammen med bekjempelse av digital kriminalitet og ekstremisme. Av mange viktige grep er noe av det viktigste vi kan gjøre, å styrke etterforskningen, påtale og det operative politiarbeidet i distriktene.

Arbeiderpartiet kan ikke akseptere at overgrepssaker med kjent gjerningsperson henlegges som følge av en økonomisk situasjon. Vi er glad for at regjeringen sørger for politiets spisse fagkompetanse i hovedsetene, samtidig som det i budsjettet er satt av penger til bedre lokale polititjenestesteder, beredskap og mer tilgjengelig politi i hele landet. Regjeringen foreslår bl.a. å flytte penger fra konsulentbruk, politidirektorat og sentraladministrasjon til tiltak som skal bidra til økt trygghet, beredskap og tilstedeværelse. En slik styrking av førstelinjen er i tråd med regjeringens tillitsreform og vil styrke politiet. I tillegg er påtale skilt ut i eget budsjett – et viktig og ønsket grep fra påtalejuristene.

Arbeiderpartiet sier at vi skal være strenge mot kriminalitet, men vi skal også være strenge mot årsakene til kriminalitet. Når Høyre foreslår å etablere et hurtigspor for fengsling av unge lovbrytere, mener vi de hopper bukk over nettopp årsaken til kriminalitet. Det er også grunn til bekymring når partiet som i sin tid lot Fremskrittspartiet få plassere barn i høysikkerhetsfengsel for voksne mannfolk, nå vil skru til skruen enda mer. I arbeidet med unge lovbrytere og ungdomskriminalitet må barns særskilte vern stå som en ledestjerne, uavhengig av typen kriminalitet.

Støre-regjeringen overtok en kriminalomsorg som var revet ned stein for stein gjennom Solberg-regjeringen og hennes mange justisministre fra Fremskrittspartiet. Ketchupeffekten av ABE-reformen raser nå inn over etaten, og resultatet er at kriminalomsorgen sliter med å drive lovlig og forsvarlig. Avdelinger legges i dvale for å samle ansattressursene. Regjeringen er nå i gang med å gjenreise norsk kriminalomsorg. Kuttene er stoppet, og friske midler er satt inn. Regjeringen har også sørget for at kriminalomsorgen kan starte på startstreken, ved å bidra til å dekke inn merforbruket i nysalderingen.

Folk som har rett, må få rett. Dette prinsippet må gjelde i arbeidet med rettshjelp. Arbeiderpartiet er derfor glad for at regjeringen jobber aktivt med å styrke rettshjelpsordningen og også i år har bevilget penger, sammen med SV, til fri rettshjelp, for å heve inntektsgrensene og formuesgrensene.

Den frivillige sektoren er en viktig støttespiller og samarbeidspartner til det offentlige tjenestetilbudet. Justissektoren har mange frivillige organisasjoner som bidrar for å nå sektorens mål. Rosa kompetanse er med og styrker politiets forståelse. Blå Kors steg for steg er med på å gjøre livet bedre utenfor murene. WayBack utfordrer oss politisk og bidrar til enkeltmennesker. Gatelagene, Musikk i fengsel og frihet, Røde Kors, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, innsattes organisasjoner, pårørendes organisasjoner og mange flere bidrar til at folk kan leve et godt liv uten kriminalitet.

Til slutt vil jeg si at det er viktig med en sammenhengende straffesakskjede. Det legger regjeringen opp til med sine prioriteringer, noe Arbeiderpartiet setter stor pris på.

Sveinung Stensland (H) []: Statens viktigste oppgave er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det krever bl.a. et politi som er i stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse, en offeromsorg som ivaretar og sikrer trygghet for dem som har blitt utsatt for kriminalitet, og god beredskap i hele landet.

Forrige regjering gjennomførte en av de største reformene av norsk politi noen gang. Politireformen er stort sett vellykket og har løftet norsk politiberedskap til et historisk godt nivå. Politireformen har gitt landet et kvalitativt bedre politi som dessuten er økt med flere tusen årsverk. Kvaliteten i etterforskningen er hevet, beredskapen mot terror og andre typer alvorlige hendelser er kraftig forbedret, og det er innført nasjonale responstider. Politiets etterforskningsmetoder har fått et kraftig teknologisk løft, slik at politiet kan utføre langt flere oppgaver og mer politiarbeid før, fra patruljebilen, ute blant folk og på åsted. Evnen til å avdekke og etterforske overgrep mot barn og på nett er kraftig forbedret.

Måten etaten styres på nå, gir en liten grunn til bekymring. Regjeringen har varslet at det skal bli opprettet 20 nye polititjenestesteder. Målet er nok ikke begrunnet i annet enn en gammeldags tenkning om hvordan politiet bør organiseres. Departementet har bedt om en utredning for å opprette disse tjenestestedene i distriktene, minimumsbemanning ved alle tjenestesteder og opprettelse av nye passkontor. I tillegg har departementet bedt om en utredning av å redusere antallet ansatte ved hovedsetene med 20 pst. mot en tilsvarende økning ved mindre tjenestesteder. Den siste delen av den utredningen ble trukket, men uansett undergraver dette politireformen og skaper en uro i politietaten, noe som er behørig omtalt i media.

Høsten har vist at det ikke bare er i politiet det er uro. Domstolene har slått alarm, og senest i går kunne vi se at Domstoladministrasjonen har besluttet å stanse arbeidet med nye domstolslokaler en rekke steder i landet. For ikke lenge siden fikk vi brev fra landets sorenskrivere, som ropte varsko. Sterke røster har pekt på at retningen utfordrer rettsstaten og maktfordelingsprinsippet. Det er noe som regjeringen ikke later til å la seg affisere av. Regjeringen Solberg foreslo å omorganisere kriminalomsorgen for å redusere byråkrati og øke kvaliteten i kriminalomsorgen. Dette innebærer å styrke lokalt nivå, sørge for en helhetlig straffegjennomføring som sikrer progresjon, og bedre rehabilitering. Det er beklagelig at forslaget ikke ble vedtatt, og det understreker at det fortsatt er behov for å redusere byråkrati også innen kriminalomsorgen. Vi følger dette opp i vårt alternative budsjett.

Regjeringen foreslår å utvide Romerike fengsel på Ullersmo som en del av erstatningskapasiteten for nytt Oslo fengsel. Regjeringen har etterpå lansert et forslag til løsning hvor fengselskapasiteten deles mellom tre lokaliteter. I vedtak nr. 507 av april i år ba Stortinget regjeringen komme tilbake med en sak «om plassering av nytt Oslo fengsel før endelig beslutning fattes». Vi venter på at regjeringen fremmer sak for Stortinget, og vil derfor utsette utvidelsen av Romerike fengsel, avdeling Ullersmo, for dette må ses i sammenheng.

I Høyres alternative statsbudsjett foreslås flere grep for å styrke den sivile beredskapen. Det er avgjørende at politiet og sikkerhetstjenesten gis verktøy for å drive effektiv forebygging og avdekking av fremmed etterretningsvirksomhet og spionasje. Det foreslås derfor i vårt alternative budsjett mer penger til PST og mer penger til NSM. Digital sikkerhet er avgjørende for å ivareta velferdssamfunnet, viktige samfunnsfunksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Vi foreslår å gi Redningsselskapet 20 mill. kr til økt kystberedskap. Av dette skal 16 mill. kr gå til å opprettholde dagens beredskapsnivå. Redningsselskapet gjør en livsviktig jobb langs kysten. Deres tilstedeværelse skaper trygghet og redder liv. Nasjonal beredskap er sammensatt. Vi trenger derfor et mangfold av aktører, og Redningsselskapet er et godt eksempel. Vi håper flere støtter oss i dette.

Sist vi vedtok budsjett, var det omikron som plaget oss. Nå er det en dramatisk krig på vårt kontinent som vekker størst bekymring, men oppi alt dette har vi den beste hensikt. Vi skal jobbe konstruktivt og peke på våre løsninger, utfordre der det trengs, og støtte der vi er enig. Jeg ser frem til et videre samarbeid inn i et nytt år, som får en mer dyster start enn vi alle skulle ønske oss.

Til slutt vil jeg ta opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Sveinung Stensland har dermed tatt opp det forslaget han refererte til.

Else Marie Rødby (Sp) []: For et år det har vært siden vi sto her og debatterte justisbudsjettet sist. I fjor var det pandemi og nedstengning som preget hverdagen, og i år er det krig i Europa. Vi har lagt bak oss et år bestående av kriser og store omskiftninger, både her hjemme og i nærområdene våre.

Vi vet ikke hva det neste året kan bringe, og i usikre tider er det regjeringens ansvar å legge fram et ansvarlig og balansert statsbudsjett for å sikre folk mot uhåndterlige kostnadsøkninger i hverdagen. Dette året har vist oss hvor viktig beredskap er, for en dag – en dag – får vi bruk for beredskapen vår. Beredskap er ikke å rigge seg for godværsdagene, det er å ruste seg for ruskevær.

Økt prisvekst, høy aktivitet i norsk økonomi og økte statsutgifter betyr at regjeringen må gjennomføre kutt og gjøre tøffe prioriteringer i statsbudsjettet. Det er lenge siden vi var i en lignende situasjon, både økonomisk og beredskapsmessig. Kriseforståelse og beredskap henger sammen, og det er et sammensatt bilde vi skal være rustet til å håndtere i våre dager. Regjeringen har gjennom det siste året styrket beredskapen vår betydelig når det gjelder både forsvar, sivil beredskap og lokalt politi. Der jobber Senterpartiet og Arbeiderpartiet for at vi framover skal stå sterkere i møte med det som utfordrer våre verdier.

En av regjeringens viktigste oppgaver er å holde befolkningen trygg, og den oppgaven tar våre to partier på største alvor. I løpet av det siste året har regjeringen fått på plass viktige tiltak som kan ruste oss bedre for det som ligger rundt neste sving.

Det er satt ned en totalforsvarskommisjon som skal gå igjennom den samlede beredskapen innenfor samfunnssikkerhetsområdet, det er gitt en betydelig styrking til PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og politiet, som jobber med sammensatte trusler og etterretning. Hovedredningssentralen er styrket, matberedskap står høyt på agendaen, og ikke minst har regjeringen fått på plass støtte til drift av 2 000 nødnetterminaler hos frivillige beredskapsorganisasjoner. Det er viktig, for beredskap favner bredt, og mange aktører har en plass i det arbeidet.

Politikk er å ville. Gjennom statsbudsjettets prioriteringer viser vi hva vi vil, og hva vi ikke vil. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV viser at vi til sammen vil bruke nesten 700 mill. kr mer på justisfeltet enn den forrige regjeringen gjorde i sitt budsjettforslag i fjor. Den 1. april i år fremmet regjeringen den såkalte Ukraina-proposisjonen med 500 mill. kr i friske midler til beredskapsarbeid – en historisk satsing på vår felles trygghet. Disse tiltakene blir i stor grad videreført for 2023 og viser at regjeringen ser at det er nødvendig med både langsiktighet og kontinuitet i en urolig og krevende tid.

Politiet er en viktig del av vår grunnberedskap, vår beredskapsmessige førstelinje. Derfor er det viktig at Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrker nettopp politiet – det tilstedeværende, lokalkjente politiet – i hele Norge framfor å styrke det sentrale byråkratiet. Målet er en desentralisert politistruktur som sikrer beredskap gjennom tilstedeværelse og lokalkunnskap. Årets budsjett er et skritt i den retningen.

Så er det verdt å nevne at midt i dagens situasjon, hvor vi står i en historisk krevende sikkerhetspolitisk situasjon, velger Høyre å foreslå et kutt i politiet – som sagt, en av våre viktigste beredskapsaktører – og ikke bare litt heller, men med ca. 400 mill. kr i sitt alternative budsjett. Kuttene Høyre foreslår i budsjettet sitt når det gjelder beredskap, er alvorlige og sier noe om retningen man ønsker for landet. Det foreslås bl.a. å kutte regjeringens satsing på beredskapslagring av korn, mens krigen herjer i Europas kornkammer. Videre vil Høyres alternative budsjett innebære et kutt på 12 mill. kr i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og flere millioner kroner for Hovedredningssentralen, som har en helt avgjørende beredskapsrolle både i Norge og i våre havområder.

Det er en helt ærlig sak å kutte, men disse kuttene er litt uklare. De store, blinde ABE-kuttene rammer justissektoren, men hva skal det kuttes i? Hvordan kan f.eks. et kutt på 12 mill. kr hos DSB ikke gå ut over Sivilforsvaret, redningshelikopterbasen eller de nye nødnetterminalene, som frivilligheten så sårt trenger? Med tanke på kutt på 55 mill. kr i Oslo-politiet: Hvor er det nettopp Oslo-politiet har disse pengene til overs? Regjeringen jobber for mer synlig politi, særlig i Oslo øst. Oslo-politiet har selv sagt at det er avgjørende for kampen mot gjengkriminaliteten. Mener Høyre at vi skal kutte i det? Det hadde vært redelig om man viste fram akkurat hva man egentlig mener.

Denne regjeringen leverer på beredskap, og i disse tider er jeg veldig glad for at det er akkurat Senterpartiet og Arbeiderpartiet som sitter i regjering.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Alt blir dyrere. Når leieprisen øker, strømprisen er rekordhøy og maten koster stadig mer, må de som teller kronene, gjøre harde prioriteringer – prioriteringer som gjør vondt, og som man gjerne skulle vært foruten. Da er det bra at vi styrker fellesskapet gjennom å øke minstepensjonen, studiestøtten og barnetrygden m.m. Selv om det ikke er nok, betyr det mye for dem som får mer.

I dag er det sånn at mange som har rett, ikke får rett. Realiteten er at dersom du har fått avslag på uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger, står du helt alene om du ikke kan få hjelp fra en advokat til å klage – eller om du har vært gjennom en bilulykke og forsikringsselskapet ikke vil gi deg det du har krav på, eller om du risikerer å bli kastet ut av boligen din på uriktig grunnlag og vil ende på bar bakke, eller om inntekten din forsvinner fordi du har blitt usaklig oppsagt. Det er i de situasjonene du skal ha krav på fri rettshjelp, fordi konsekvensene for deg er dramatiske.

En mor fortalte sin historie til TV 2 – en mor som ikke får treffe datteren sin. Hun tjente akkurat mer enn inntektskravet, tok opp forbrukslån for å kunne dekke advokat, men oppdaget fort at det ble for dyrt å bære den kostnaden. Jeg måtte gi avkall på datteren min, sa hun til TV 2. Dette er bare noen eksempler der saker av stor velferdsmessig betydning kan bety ubeskrivelig mye i livet til dem det gjelder. Nå blir alt dyrere. Om man må prioritere mellom varme i leiligheten eller advokat, eller mat på bordet eller advokat, ja, da prioriterer man husleie og mat. Dette handler om noe helt grunnleggende. Det handler om rettsstaten vi lever i.

En rettsstat må vedlikeholdes. Dette vedlikeholdsarbeidet ble neglisjert i åtte år med høyrestyre – flate kutt til domstolen samtidig som fri rettshjelp-ordningen ikke ble justert én eneste gang. Det medførte etter åtte år med høyrestyre at uføretrygdede – mennesker som er for syke til å jobbe – hadde for mye inntekt til å kunne få fri rettshjelp. Sagt med andre ord: Høyresiden mente at dersom du hadde mer enn 246 000 kr i inntekt, da hadde du mer enn god nok råd til advokat dersom du ikke fikk rettighetene dine oppfylt. Fri rettshjelp var i praksis en illusjon mens høyresiden styrte.

En stor del av befolkningen blir i praksis utestengt fra domstolene på grunn av økonomi. Større økonomiske forskjeller påvirker ikke bare vanlige folks økonomi, men også deres tilgang til rettigheter. I et samfunn som blir stadig mer rettslig regulert, blir lovverket og de rettighetene som følger av det, stadig mer utilgjengelig for folk flest. Skal de få rettighetene sine ivaretatt, og skal rettighetene til folk være et klassespørsmål? Nei, det å få rettighetene sine skal ikke avgjøres av størrelsen på lommeboken. Poenget med rettshjelpsordningen er at svak økonomi ikke skal være til hinder for å søke rettferdighet. Derfor er jeg glad for at SV sammen med regjeringen har prioritert å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp, utvide virkeområdet og sørge for at det kommer en ny rettshjelplov til Stortinget. Det er et linjeskift der man sier at selv om loven er lik for alle, må muligheten til å håndheve den også være lik for alle.

Vi har fått til en betydelig styrking av ordningen, men fremdeles er det urovekkende å tenke på at dersom det ikke var for de frivillige rettshjelptiltakene som organisasjoner som Jussbuss, JURK og Gatejuristen, ville mange stått igjen rettsløse og uten mulighet for hjelp. Tenk om vi hadde hatt et system der det var opp til medisinstudenter å fylle rollen til leger fordi medisinsk hjelp var for dyrt. De frivillige tiltakene gjør en uvurderlig innsats for rettsstaten Norge, og jeg er glad for at regjeringen sammen med SV har styrket deres økonomiske rammer. Det er viktig, for dette er aktører som nå nettopp merker økt pågang av mennesker som sliter økonomisk, men som trenger hjelp. Da er det skremmende å se at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett vil kutte støtten til disse aktørene med 30 mill. kr – en halvering. Dette er bare ett av flere smålige kutt Fremskrittspartiet foreslår for å finansiere skattekutt til landets rikeste.

Vi kommer til å fortsette å styrke fri rettshjelp-ordningen, arbeide for å styrke frivilligheten og sikre bedre vilkår for dem som arbeider med fri rettshjelpssaker. Det handler om hvilket samfunn vi vil ha, og vi i SV vil ha et samfunn der rettighetene til folk blir ivaretatt.

Tobias Drevland Lund (R) []: Norsk kriminalomsorg er i en dyp krise. Etter årevis med uansvarlige kutt i budsjettene fra den forrige regjeringen har vi kommet i en situasjon som er uholdbar for både innsatte og ansatte. Stadig vekk får vi høre historier om hvordan livet på innsiden av fengselsmurene er – innsatte som blir sykere av å sitte inne, som i verste fall begår selvmord i fengslene, eller som ikke får den oppfølgingen eller de tilbudene de trenger. Vi får høre om ansatte som blir utsatt for vold, trakassering og trusler mot seg og sine familier, og ansatte som blir utslitt og utbrent fordi det ikke er nok folk på jobb.

Når jeg snakker med ansatte og tillitsvalgte i kriminalomsorgen, snakker jeg med folk som brenner for å gjøre jobben sin som best de kan. Dette er arbeidsfolk med høy kompetanse og høy grad av yrkesstolthet. Dette er folk som yter sitt beste under til tider veldig tøffe omstendigheter. De møter mye i sitt yrke, men særlig møter de mennesker som ofte er i en livskrise, som har det vondt, og som sliter. Deres jobb er å passe på og følge opp disse menneskene, men de er ofte for få på jobb og har ikke sjans til å nå alle og se alle slik de egentlig burde og vil.

Bemanningssituasjonen er i en krise. Det er ikke de ansattes feil. Dette er resultatet av politikken fra den forrige regjeringen, men dette går ut over både de innsatte og de ansatte. Derfor vil Rødt jobbe for et skikkelig kriminalomsorgsløft. Kriminalomsorgen trenger midler til faste ansettelser og bedre lønnsvilkår, slik at folk blir i jobben. Det trengs både rekruttering til utdanningen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter og å rekruttere flere til ledige stillinger. Rødt styrker i sitt alternative budsjett kriminalomsorgen med 100 årsverk. Derfor er vi også veldig glad for at regjeringen satser såpass mye på kriminalomsorgen som de tross alt har gjort, med de 100 nye millionene de fant i 2023. Dette er et godt steg i riktig retning som støttes av tillitsvalgte og ansatte, og som – ikke minst – vi i Rødt heier veldig mye på. Det trengs også flere aktivitetsteam og flere og bedre tilbud til de innsatte. Der håper vi også det kommer mer.

Rødt vil også sikre at vi har politi i hele landet som er i stand til å utføre sitt viktige samfunnsoppdrag – enten det er i Voss, i Kautokeino, i Oslo, i Kragerø eller i Nordfjordeid. Politiets samfunnsoppdrag er en sentral og viktig bærebjelke i vårt demokratiske samfunn. Politiet skal forebygge kriminalitet, håndheve loven og være en hjelpende virksomhet for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og velferd. For å oppnå dette må vi satse på politiet. Derfor mener Rødt at det er helt nødvendig å øke dekningsgraden til politiet i hele landet. Vi blir fortalt at målet om to polititjenestepersoner per tusen innbyggere er oppnådd, men det er ikke det i alle politidistrikter. Det setter Rødt av penger til.

Vold i nære relasjoner og seksualisert vold er også et stort problem i Norge. Mange ofre opplever at sakene henlegges, og at det aldri blir tatt ut tiltale. Samtidig er ett av fire drap begått i Norge partnerdrap. Dette er en grusom statistikk. Her har vi utvilsomt en lang vei å gå. Derfor har Rødt i tillegg til øremerkede midler til flere etterforskere satt av mer penger også til å arbeide med seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner.

Hvert eneste år taper staten milliarder av kroner som følge av skatteunndragelser og arbeidslivskriminalitet. Dette er en stor utfordring som må tas på alvor. Rødt er lei av at hvitsnippforbrytere får gå fri – de som faktisk burde betalt mer til fellesskapet og sonet straffen sin, blir ikke tatt. Derfor oppretter vi et nytt a-krimsenter, og vi styrker påtalemyndigheten i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Vi må også styrke rettssikkerheten til folk, for det skal ikke være lommeboken som avgjør om du får hjelp når du faktisk trenger det. Derfor styrker Rødt fri rettshjelp-ordningen med 150 mill. kr, fordi vi mener dette er helt grunnleggende for å sikre rettssikkerheten og tryggheten til flere mennesker i landet vårt. I tillegg setter vi av 5 mill. kr mer til rettshjelptiltak som JURK og Jussbuss.

Vi lever i en svært urolig tid. Russlands brutale, ulovlige og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har skapt en helt ny situasjon. Krigen i Ukraina har gjort oss enda mer bevisst på de potensielle farene, og derfor er det viktig å styrke beredskapen. Rødt setter av 78 mill. kr mer til satsing på utstyrsanskaffelse og kompetansebygging ved Politiets nasjonale beredskapssenter – bl.a. setter vi av penger til å investere i politiets antidronekapabiliteter.

Jeg kunne sagt veldig mye mer. Til syvende og sist prioriterer Rødt i sitt alternative budsjett det som er viktigst akkurat nå: Det er politi, beredskap, kriminalomsorg og økt rettssikkerhet for folk flest.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Grunnsteinen i rettsstaten er uavhengige, upartiske og effektive domstoler. For at domstolene skal kunne utføre oppgavene sine på en skikkelig måte, må de være økonomisk rustet til det. Regjeringens og SVs faktiske domstolskutt bidrar til å undergrave rettssikkerheten i landet vårt, og har ført til midlertidig ansettelsesstopp i domstolene.

For noen uker siden sendte alle landets førstelagmenn, sorenskrivere og jordskifterettsledere et brev til Stortinget, hvor de uttrykker bekymring for at kuttet til domstolene vil innebære at det rettslige tilbudet til innbyggerne blir dårligere, at saksbehandlingstiden øker, at kvaliteten i domstolens avgjørelser blir svekket, og at publikums tillit til domstolene som konfliktløser blir redusert. Dette er mildt sagt alvorlig.

I tillegg til at de faktisk kutter i domstolenes budsjett, velger regjeringen og SV å gå bort fra de siste årenes utvikling med at domstolene får mer autonomi og uavhengighet, ved å dele domstolenes budsjett i to for i større grad å kunne kontrollere ressursbruken.

I den siste store internasjonale undersøkelsen av opplevd rettssikkerhet scorer Norge blant de beste i verden. Dagens modell fungerer åpenbart bra, og likevel ønsker altså regjeringen og SV å sette dette på spill. Det vil ikke Venstre være med på, og derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett å styrke domstolene med 80 mill. kr.

For at rettsstaten vår skal fungere, må den være tilgjengelig for alle. Dagens rettshjelpsordning dekker kun rundt 11 pst. av befolkningen. Til sammenligning dekker rettshjelpsordningene i Sverige og Danmark rundt 40 pst. av befolkningen. I Norge er det mange som tjener litt over inntektsgrensen, men som fortsatt har for dårlig råd til å ta saken sin til retten. Så mye som 17 pst. av Norges befolkning tåler i dag ikke en uforutsett utgift på 10 000 kr. Det betyr at det er en svært stor gruppe av personer med trang økonomi som ikke har reell adgang til domstolene. Det truer rettstatens fundament og prinsippet om at alle, uansett bakgrunn og økonomi, skal ha mulighet til å ivareta sine rettigheter.

I Venstres alternative budsjett foreslår vi derfor å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp ved å øke disse bevilgningene betraktelig. Det vil føre til at flere faktisk har mulighet til å ta saken sin til retten.

For dem som likevel ikke faller inn under ordningen med fri rettshjelp eller rettsråd, er de spesielle rettshjelpstiltakene svært viktige. Venstre er opptatt av at lavterskeltilbudene skal ha gode forutsetninger, og at disse er så tilgjengelige som mulig. I Venstres alternative budsjett foreslår vi å øke bevilgningene til disse frivillige rettshjelptiltakene.

En lite bærekraftig rettshjelpssats er en trussel mot rettssikkerheten. For å sikre borgerne forsvarlig og effektiv rettshjelp er vi avhengige av uavhengige advokater, og da må det være forsvarlig for dem å ta saker som kompenseres med rettshjelpssatsen. Rettshjelpssatsen har siden forrige opptrappingsplan, som ble avsluttet i 2001, ikke fulgt lønns- og prisutviklingen. Etter 20 år med faktisk underregulering har vi en situasjon som er langt fra å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til borgerne.

For noen uker siden kom salærrådet med sin anbefaling til hva rettshjelpssatsen bør være for å være bærekraftig. De foreslår en markant styrking. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å øke rettshjelpssatsen med 50 kr, noe som er en start for å nå et mer bærekraftig nivå.

Et liberalt demokratis styrke kan måles i hvordan vi behandler dem som har gjort samfunnet skade. Et liberalt svar balanserer straff og behandling, samtidig som det gir hjelp til ofrene for kriminalitet. Det sentrale formålet med straffegjennomføringen er å tilbakeføre domfelte til samfunnet og forhindre tilbakefall til ny kriminalitet.

Venstre er opptatt av et soningstilbud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre livet sitt og for å kunne bli en god nabo når man har sonet ferdig. Kriminalomsorgen har dessverre blitt nedprioritert i en årrekke. Det har ført til mangel på personell, som igjen har ført til isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på de ansatte. For å bøte på noen av disse konsekvensene foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å styrke bevilgningene til kriminalomsorgen med 50 mill. kr.

I kriminalomsorgen er ikke minst de frivillige organisasjonene som aktiviserer de innsatte gjennom kulturelle og sosiale tiltak, enormt viktige. I Venstres alternative budsjett foreslår vi å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner, og vi er veldig glad for at SV har forhandlet fram en økning til disse i statsbudsjettet.

En fri verden kjennetegnes av rettferdighet, verdighet og muligheter for alle. Frie samfunn bygger på fellesskap og gode sikkerhetsnett for alle. Rettsstaten er en av bærebjelkene i samfunnet vårt, og med Venstres alternative budsjett hadde vi fått en styrking av rettsstaten vår – i motsetning til den svekkingen vi nå opplever med regjeringens og SVs budsjettenighet.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har lagt fram et budsjett for 2023 som prioriterer det aller viktigste i den krevende tiden vi nå er inne i, trygghet for folk i hele landet.

Vi møter tider med høye priser med målrettet støtte til dem som strever mest, som barnefamilier og enslige forsørgere, men også med generelle ordninger som strømstøtten og brede skattelettelser til dem med lave og middels inntekter. Regjeringen leverer trygg økonomisk styring sånn at renten og prisveksten holdes under kontroll for oss alle, og ikke minst: Vi leverer et budsjett som styrker beredskapen i hele landet.

Budsjettet er stramt. Det er gjort harde prioriteringer, og den kanskje tydeligste prioriteringen er at folk i hele landet skal kunne kjenne seg trygge i hverdagen sin. Det gjelder ikke minst i justissektoren.

Behovet for å styrke beredskapen og vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet og kontroll er aktualisert gjennom Russlands krigføring i Ukraina. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 418 mill. kr til en videre opprustning av sivile beredskapstiltak. Blant annet styrker vi politiet, PST, Sivilforsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

I tillegg styrker vi grensekontrollen med 288 mill. kr. For å bekjempe grensekryssende kriminalitet, terror og ulovlig migrasjon er det satt i gang et omfattende utviklingsarbeid i flere europeiske land. Det arbeidet skal gi oss et felles IKT-system, som vil være et veldig viktig ledd i å sikre oss en mer effektiv grensekontroll.

Jeg er også enormt glad for å kunne prioritere en styrking av redningstjenesten med 14 mill. kr til Hovedredningssentralen. Hovedredningssentralen opplever økt press med mer trafikk, spesielt i nord, og krevende og komplekse hendelser. Derfor foreslår regjeringen å styrke grunnbemanningen ved Hovedredningssentralen, både på Sola og i Bodø.

Regjeringen vil kjempe mot kriminalitet og årsakene til kriminalitet. For å ha god forebygging og god beredskap i kampen mot kriminalitet må både politiet og lokalsamfunnene jobbe godt sammen. Derfor foreslår regjeringen å sette av 75 mill. kr til tiltak som fører politiet nærmere folk. Flere politifolk ute i lokalmiljøer i hele Norge, både i distriktene og i byene, skaper mer trygghet og forebygger kriminalitet. Dette har alltid vært viktig, men er ekstra viktig i den utrygge tiden vi nå opplever.

Vi setter også av 71 mill. kr til politiet til arbeidet med sammensatte trusler og sikringstiltak og 27 mill. kr til å videreføre 100 nye studieplasser ved Politihøgskolen som hadde oppstart høsten 2022. Det ønsker vi også i 2023, fordi vi trenger flere politifolk for å skape trygghet i hele landet i årene som kommer.

Påtalemyndigheten er også en viktig del av dette bildet. Derfor foreslår regjeringen at vi også styrker påtalemyndigheten, for andre år på rad, med 11 mill. kr. I tillegg får påtalemyndigheten i politiet eget budsjettkapittel, og jeg forventer at også denne styrkingen vil virke positivt på etterforskningssiden i politiet.

Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, var det viktig for oss å følge opp det Domstolkommisjonen pekte på om at det var for mange enedommerembeter og for utstrakt bruk av dommerfullmektiger. Derfor viderefører vi satsingen vår fra 2022 på flere faste dommerstillinger og også satsingen på digitale domstoler.

For å redusere bruk av isolasjon i fengslene trenger vi de gode folkene. Vi trenger flere ansatte som har tid til å gjøre den gode jobben jeg vet at de er så flinke til. Da vi tok over etter åtte år med Høyre i regjering, var den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen svært anstrengt. Det har blitt enda mer krevende i lys av kostnadsvekst og utviklingen det siste året. Derfor mener regjeringen det er nødvendig å fortsette den gjenreisingen av kriminalomsorgen som vi begynte på i budsjettet for 2022, og vi foreslår å styrke kriminalomsorgen ytterligere med 45 mill. kr i 2023 – til sammen en styrking på 145 mill. kr siden Senterpartiet og Arbeiderpartiet tiltrådte. Formålet er bl.a. at vi skal klare å følge opp innsatte som ikke kan følge de vanlige aktivitetene knyttet til arbeid og utdanning, bedre. Vi må fange opp personer med alvorlige psykiske lidelser og gi dem et verdig opphold. Vi må forebygge bruken av isolasjon.

Nylig har regjeringen lagt fram en løsning for Oslo fengsel, en sak som har ligget på høyreregjeringens bord i årevis. Det er prekært å skaffe nye plasser i Oslo fengsel. Det foreligger et stengingsvarsel fordi soningsforholdene er for dårlige. Regjeringen foreslår å bygge nytt fengsel på Grønland i tillegg til et nytt høysikkerhetsfengsel på Ilseng og å utvide Ullersmo. I 2023-budsjettet ligger det inne en bevilgning på 75 mill. kr til å starte byggingen av flere plasser ved Ullersmo fengsel. Det er det kjempeviktig å komme videre med. Det er viktige plasser for å erstatte kapasitet som vi mister når dagens Oslo fengsel blir noe mindre og avvikles i den formen vi kjenner det nå. Det er også et tidsaspekt her, som gjør at vi er nødt til å ha framdrift i arbeidet med å bygge nye fengsler.

For regjeringen er rettssikkerhet grunnleggende viktig. Et viktig tiltak i budsjettet på det området er at vi styrker lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet med 2 mill. kr. Det er et tiltak som vil gjøre lovavdelingen i bedre stand til å kunne vurdere hvordan handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen, skal og kan utnyttes. Det er viktig fordi det reduserer risikoen for feiltolkning av EØS-regelverket. Det kan få store konsekvenser. Det styrker også arbeidet med å gjøre regelverket, som kan være komplisert, mer tilgjengelig for folk.

En annen grunnleggende faktor for rettssikkerhet er at folk i hele landet har tilgang til rettshjelp. Det hjelper ikke å ha rett, hvis man ikke kan få rett. Derfor er det lagt inn 50 mill. kr til å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp. Det vil føre til at flere får hjelp. Det er særlig viktig i dagens krevende situasjon.

Jeg er glad for budsjettavtalen med SV. Jeg er glad for de tiltakene vi er enige om å gjennomføre i justispolitikken.

Jeg må knytte noen bemerkninger til opposisjonens forslag i dag. Vi er inne i en tid hvor rettssikkerhet, beredskap og nasjonal sikkerhet er enormt viktig å prioritere. Derfor ble jeg overrasket da jeg leste Høyres alternative budsjett og så at i året 2023 ønsker Høyre å kutte mer enn 600 mill. kr på justis- og beredskapsfeltet. Det overrasker meg at et ansvarlig parti som Høyre velger å legge inn kutt på omtrent 378 mill. kr i politiet, basert på det man kan lese i deres alternative budsjett. Det er kutt som jeg ikke kan se vil kunne tas fra noe annet enn beredskap og dronekapasitet i politiet, hvor regjeringen nå får på plass dronebiler og dronepersonell i alle politidistrikt og får mer synlig politi for å forebygge ungdoms- og gjengkriminalitet i byene og mer synlig politi i distriktene for å skape trygghet og beredskap.

Jeg synes også det er litt spesielt å høre på Venstres representant i debatten, som snakker om at det har vært en nedbygging i kriminalomsorgen i årevis. Jeg deler den oppfatningen, men det er bl.a. i den tiden Venstre satt i regjering, det har skjedd.

Jeg ser fram til at vi skal gjennomføre alle de viktige tiltakene for rettssikkerhet, beredskap og nasjonal sikkerhet som ligger i regjeringens forslag til budsjett for 2023.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Statsråden sier i sitt innlegg at hun ble overrasket. Vel, det ble jeg også da jeg leste budsjettet til regjeringen, og ikke minst da jeg hørte på innlegget nå. 28. april i år vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en egen sak om plassering av nytt Oslo fengsel før en endelig beslutning ble tatt. Når en leser budsjettet og hører på det som sies nå, høres det ut som om samtlige beslutninger er tatt, men jeg kan ikke se at det har blitt fremmet en sak om dette. Jeg kan heller ikke se at det er satt i en sammenheng. Jeg lurer også på hvordan dette vil slå ut på hvor mye mer det vil koste enn å bygge alt samlet sett, og ikke minst hvordan dette vil påvirke utviklingen av Bredtveit kvinnefengsel. Hadde en utviklet det, hadde det vært lettere å få bedre soningsforhold på Bredtveit også.

Mitt spørsmål er: Vil vi få en sånn sak – og hvorfor har vi ikke fått det allerede?

Statsråd Emilie Mehl []: Senterpartiet og Arbeiderpartiet har klart å gjøre noe Høyre ikke klarte i sin tid i regjering eller i Justisdepartementet, og det er å lande et forslag om hvor man ønsker å plassere Oslo fengsel.

Det vil selvfølgelig komme til Stortinget når dette er utarbeidet nærmere. Deler av det ligger inne i budsjettet for 2023, med den utbyggingen vi skal i gang med på Ullersmo. Det er altså vårt forslag, og jeg mener det er viktig at vi kommer videre i denne saken.

Jeg gikk en runde med Oslo kommune i vinter for å se om det var lokalpolitisk støtte for å bygge et nytt fengsel der, som ville ha gjort at vi også fikk et nytt kvinnefengsel. Det var det ikke. Jeg ønsket ikke å overkjøre den lokale viljen, som inkluderte Høyre, og derfor har vi gått videre med andre løsninger. Jeg er glad for at vi nå har fått lagt fram en god løsning som jeg opplever at det er bred støtte for.

Sveinung Stensland (H) []: Vel, det er nå Stortinget som vedtar den type spørsmål. Vi har en god dialog med Oslo Høyre, men Høyre har vært tydelig på at vi ikke vil bestemme oss før vi har fått den saken som beskriver hvordan nytt Oslo fengsel skal være. Faktum nå er at en setter i gang på Ullersmo, som er vel og bra, men en har altså ingen oversikt over hva fortsettelsen blir. En har heller ikke oversikt over hvor mye dette vil koste, hvor lang tid det vil ta, og hvordan det vil påvirke resten av kriminalomsorgen.

Jeg vil spørre igjen: Har statsråden tenkt å følge opp vedtak 507 for 2021–2022, der man ber om at det kommer en egen sak om plassering av nytt Oslo fengsel før endelige beslutninger fattes, eller er det sånn at nå har en bestemt seg, og deler av det ble offentliggjort på en pressekonferanse i Innlandet en kald dag i november?

Statsråd Emilie Mehl []: Et par timer senere var jeg også i Oslo fengsel og snakket med dem som jobber der, og flere fra fagforeningene. Dette var også bredt kunngjort i media.

Hvis jeg ikke tar helt feil, mener jeg den Ullersmo-utbyggingen var noe Høyre begynte å planlegge for da de satt i regjering. Det er jeg veldig glad for, for saken er at det er altfor dårlige forhold for både ansatte og innsatte ved Oslo fengsel. Det haster å finne erstatningsplasser. Nå får vi brukt de plassene man har begynt å planlegge for, og har kommet et stykke på vei med, og vi setter av penger til det for 2023, som en viktig beredskap. Det kommer også til å inngå i en mer langsiktig løsning, hvor både Ilseng og Oslo får nye høysikkerhetsfengsel. Det fordrer selvfølgelig at Stortinget ikke vedtar noe annet, men når vi legger fram vårt forslag for Stortinget, vil jeg også tro det er i Stortingets interesse å komme videre i denne saken, på samme måte som for oss.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden i sitt innlegg bruker mye tid på kriminalomsorgen og forholdene for innsatte i norske fengsel, dvs. kriminelle. Tilsvarende har vi for så vidt også hørt fra de fleste andre partiene, en veldig omsorg for kriminalomsorgen.

Jeg regner med at justisministeren lyttet til mitt innlegg, som handlet om en opprørende sak hvor en ung jente ble voldtatt på verst mulig vis av en 17 år gammel person, som blir straffet med 60 dager ubetinget fengsel og 420 timer samfunnsstraff. Mitt spørsmål er egentlig: Oppfatter justisministeren at en sånn konklusjon fra domstolen på noen som helst slags måte representerer rettferdighet?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi har uavhengige domstoler i Norge. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Det er ikke riktig av meg som statsråd å kommentere en dom, og i hvert fall ikke basert på et utdrag som legges fram i et innlegg i Stortinget, uten at man har hele saken foran seg.

Det som er viktig, er at vi går gjennom straffebudene våre på seksualområdet. Det er regjeringen i gang med. Vi har en utredning liggende hos Straffelovrådet, som skal gå gjennom både bestemmelsene knyttet til voldtekt og også alle de andre bestemmelsene om seksuell handling og annen krenkende adferd på seksualområdet. Det er viktig for regjeringen at vi har lover som beskytter ofre på en god måte, og som gjør at straffene også er i samsvar med det folk har en rettsoppfatning om at de bør være.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er glad for at regjeringen og SV har fått til et godt budsjett og er enige om mye, men jeg kan ikke stå her og snakke om alt som er bra, jeg må også snakke om en del av de tingene som er krevende på justisfeltet, og spesielt situasjonen til den tredje statsmakt, domstolene. Det har medført ansettelsesstopp i domstolene. Nylig kom nyheten om at den pressede økonomiske situasjonen har gjort at Domstoladministrasjonen stanser eller utsetter opprustning av domstolenes lokaler, som påvirker rettsstedene Sandnessjøen, Sortland, Vågåmo, Kviteseid, Kongsberg, Lillestrøm, Fredrikstad og Leirvik på Stord. Bedre og verdige lokaler for domstolene er viktig for rettssikkerheten i hele landet, og spesielt i distriktene. Dette er en situasjon regjeringen vil følge tett det kommende året. Vil regjeringen vurdere å komme med ekstrabevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for å bøte på denne pressede situasjonen?

Statsråd Emilie Mehl []: Revidert nasjonalbudsjett må vi diskutere når vi kommer dit. Jeg kan ikke forskuttere hva som eventuelt vil legges fram der. Det som er sikkert, er at jeg vil følge med på situasjonen i alle delene av justissektoren, inkludert domstolene. Jeg har forståelse for at det har vært en veldig krevende kostnadsvekst også for dem. Da følger det også av det ansvaret man har for å styre, at det gjøres innsparingstiltak for å kunne møte budsjettet. Dette vil vi selvfølgelig følge nøye med på.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil starte med å gi ros til regjeringen for deres satsing på kriminalomsorgen. Den styrkingen er også Rødt veldig glad for. Likevel vet vi at det kan bli trangt i årene framover, og vi trenger mer for å øke bemanningen i førstelinjen, sikre rekruttering og sørge for forsvarlig kriminalomsorg for både innsatte og ansatte også i årene som kommer.

Derfor er mitt spørsmål om statsråden tenker å fortsette på den samme kursen regjeringen nå har, og om vi kan vente oss like offensive budsjetter i årene framover.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg setter veldig pris på at representanten Drevland Lund ser på regjeringens budsjett som offensivt, i hvert fall på det området. Det er jeg enig i. Jeg er glad for at vi har fått til en styrking av kriminalomsorgen både i 2022 og i 2023, som jeg vet er viktig for at man skal kunne forebygge isolasjon, følge opp innsatte og ikke minst bedre forholdene for dem som jobber der også.

Vi må ta hvert budsjett for seg. Det gjelder nok uansett hvem som sitter i regjering. Det siste året har også vist oss hvor utrolig mange faktorer som kan endre seg på et år. For ett år siden, da vi sto her og diskuterte budsjett, visste vi ingenting om den enorme kostnadsveksten som lå foran oss, vi visste ikke at det skulle bli krig i Ukraina. Det er også noe av grunnen til at det er viktig å behandle budsjettene etter de prosessene som foreligger.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I 2021 ble det, i regjeringen som Venstre var en del av, besluttet å etablere seksjon for dyrevelferdskriminalitet i alle politidistrikt i Norge. Etter dette må altså alle distrikt ha egne enheter som anses som en permanent del av politiet.

Av Dagsavisens artikkel «Mørketall og dårlig kapasitet: Sånn går det med dyrepolitiet», fra 3. august i år, framgår det at flere av politidistriktene ikke har en egen budsjettpost for dyrekrim. Trøndelag politidistrikt var det eneste politidistriktet som hadde budsjettert, med ca. 1,2 mill. kr, til dyrekrim. Det er med andre ord en risiko for at midlene har blitt brukt til andre formål.

Mener statsråden at dette er holdbart? Vil statsråden sikre at midlene til seksjon for dyrevelferdskriminalitet brukes til dette formålet? Hvordan vil i så fall statsråden følge dette opp?

Statsråd Emilie Mehl []: For regjeringen er det avgjørende viktig at vi prioriterer mye forskjellig, f.eks. vold i nære relasjoner, som er et arbeid som gjøres i politidistriktene, og økonomisk kriminalitet. Vi ønsker et mer tilstedeværende politi lokalt, som dyrepolitiet inngår i der de er til stede. Siden spørsmålet handler om dyr, vil jeg også understreke at Mattilsynet har en veldig viktig rolle i å følge opp dyrevelferden rundt om i landet. Det ligger under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde.

Jeg har tillit til at Politidirektoratet og politidistriktene prioriterer dyrevelferdskriminalitet i den utstrekning det er rom for det innenfor gjeldende budsjettrammer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kamzy Gunaratnam (A) []: «Put your money where your mouth is» er et kjent sitat – et klokt sitat. Vi kommer til å tilbringe mange timer i denne sal der vi setter ord på vårt engasjement, men ord må også bli til handlinger.

Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering for litt over ett år siden, kom vi til en kriminalomsorg som lå nede med brukket rygg. Misforstå meg rett: Vi har så mange dyktige ansatte og ildsjeler, aktører som hver eneste dag gjør alt for å løfte kriminalomsorgen, men de må også få ressurser og tid til å gjøre jobben sin.

Mitt første møte med kriminalomsorgen var som varaordfører i Oslo. Jeg fikk besøke Bredtveit kvinnefengsel på kvinnedagen. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente meg. Det eneste forholdet jeg hadde til fengsel, var dette bygget som jeg hadde gått forbi i hele min barndom, og Michael Moores dokumentar om norske fengsler satt opp mot det amerikanske systemet. Jeg visste at fengselsbetjenter i Halden lagde egne musikkvideoer inspirert av Michael Jackson for å ønske innsatte velkommen, og jeg visste at et flertall i Norge var opptatt av at Anders Behring Breivik skulle bli behandlet som alle andre – likhet for loven. Så fikk jeg sitte og snakke, tulle og diskutere med alle disse damene. Jeg glemte jo at jeg var i et fengsel.

Så kom Røverradion bort og ville intervjue. Hele intervjuet handlet om: Hva har dere tenkt å gjøre med vold i nære relasjoner? Alle spørsmålene var vevd rundt dette. Hva vil dere? Hva skal dere gjøre?

Samtaler med kvinnene etterlot et inntrykk av – noe vi også vet – at samtlige kvinner mange steder i kvinnefengsler på et eller annet tidspunkt er blitt utsatt for vold eller overgrep. Flere av kvinnene fortalte om hvorfor de satt i fengsel. De hadde drept partneren sin som resultat av flere tiår, eller flere år, i voldelige forhold de ikke kom seg ut av, for de var kuttet ut av samfunnet, og omgivelsene og økonomien tillot ingen selvstendighet. Alternativene var fraværende.

Derfor er det også provoserende å se hvor lite soningen for kvinner har vært prioritert i mange år. Et av de største offentlige svikene er hvordan vi behandler kvinner i fengsel. Igjen: Her gjøres det mye bra av ansatte og ildsjeler, men vi som politikere legger premisser for både bygg, bemanning og rehabilitering, så her skal vi fortsette opptrappingen.

Oppklaringsprosenten når det gjelder vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, må opp hos politiet. Vi gir mer penger til politi og etterforskning og mener vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep skal være to av tre prioriterte områder for politiet. Vi har varslet en opptrappingsplan som kommer neste år, og vi bruker mye tid på å hente innspill til denne planen.

Dette er ikke bare en justispolitisk sak, men bør være en hovedprioritet hos politiet. Her må politiet lære av hverandre. RISK, modellen hos Stovner-politiet, må bli nasjonal. Stovner-modellen er en tverrfaglig satsing for et helhetlig tilbud til utsatte for vold i nære relasjoner. Med mennesket i fokus og et helhetlig perspektiv har dette skapt et offensivt, fleksibelt, tverrfaglig team preget av en arbeidskultur som fremmer samhandling på tvers av sektorer. Man trenger ikke engang å anmelde for å få inngangsbillett. Arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep må være fremst i pannebrasken hos politiet.

Regjeringen har sørget for å snu trenden i kriminalomsorgen – som de borgerlige bygde ned. Vi begynte allerede etter valget i fjor å bygge den opp. For å redusere bruken av isolasjon i fengslene trenger vi flere ansatte. Vi styrker bemanningen med 45 mill. kr. Flere faste stillinger vil føre til bedre oppfølging av innsatte, mindre uro og bedre arbeidsmiljø for ansatte. Midlene skal gå til bl.a. aktiviseringsteam. De gir et tilbud til innsatte som av ulike grunner ikke følger de vanlige aktivitetene knyttet til arbeid og utdanning. Kriminalomsorgen var i en krevende situasjon da regjeringen tiltrådte for ett år siden, og selv med alle pengene som legges på bordet, vet vi at det aldri har vært tøffere enn det er nå. Vi styrker nå kriminalomsorgens årlige budsjett med 145 mill. kr mer enn Solberg-regjeringen, med satsingene vi har fra i fjor.

Jeg vil aldri si at vi putter pengene der hvor kjeften er, men vi putter pengene der hvor munnen er.

Ingunn Foss (H) []: Et liberalt demokrati bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Uavhengige, upartiske og effektive domstoler er grunnsteinen i rettsstaten.

Riksrevisjonen rettet i 2019 sterk kritikk mot domstolene og pekte på at flere domstoler ikke nådde Stortingets mål for saksbehandling i straffesaker. Utfordringene ble beskrevet som så alvorlige at det kunne gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse. På bakgrunn av denne kritikken og Domstolkommisjonens utredning gjennomførte høyreregjeringen domstolsreformen i 2021. Reformen har allerede gitt sterkere fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse. Samtidig som rettssikkerheten har blitt styrket, har reformen bidratt til å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og sikret brukerne nærhet til domstolene.

Høyre advarer sterkt mot en reversering av reformen. Det vil åpenbart føre til dårligere fagmiljøer, lengre saksbehandlingstid, svekking av borgernes rettssikkerhet, og det vil særlig ramme barn og sårbare grupper.

Høyre vil styrke domstolene og rettssikkerheten i Norge og mener at regjeringens behandling av domstolene, landets tredje statsmakt, er bekymringsfull. I vårt alternative budsjett styrker vi domstolene med 50 mill. kr og vil selvsagt ikke bruke penger på en helt meningsløs reversering som ifølge Domstoladministrasjonen vil koste minst 65 mill. kr og medføre økte årlige utgifter på opp mot 50 mill. kr.

Vi vil heller ikke dele domstolene og Domstoladministrasjonen i egne budsjettkapitler. Regjeringens forslag øker med dette den politiske styringen og svekker Domstoladministrasjonens handlefrihet, noe som utfordrer det grunnleggende maktfordelingsprinsippet.

Samtlige domstolledere, sorenskrivere, førstelagmenn og jordskifteledere har advart mot regjeringens budsjettforslag. I et brev til justiskomiteen datert 25. november skriver de at regjeringens forslag til budsjett «vil svekke domstolens uavhengighet som den tredje statsmakt og vil kunne føre til redusert effektivitet og kvalitet i våre avgjørelser».

Regjeringen bør lytte til disse advarslene.

I en lederartikkel i Dagsavisen den 28. november, under overskriften «Et angrep på maktfordelingsprinsippet», skriver denne avisen følgende:

«Det er grunn til å spørre seg om landets politiske ledelse har tatt inn over seg at den dømmende makten er en statsmakt som er likestilt og ikke underordnet regjeringen. Det kan se ut som om domstolene oppfattes mer som et statlig forvaltningsorgan enn som en statsmakt som er satt til å ivareta noen av de mest grunnleggende funksjonene i en rettsstat.»

Dette skjer altså i Norge, ikke i land vi ikke ønsker å sammenlikne oss med. Det er alvorlig. Det er alvorlig at regjeringen skrur klokka tilbake i Domstols-Norge. De vil reversere reformen, svekke domstolens uavhengighet og redusere Domstoladministrasjonens handlefrihet over bevilgninger. Budsjettet for 2023 er også en reell reduksjon på 102 mill. kr fordi prisvekst, økt husleie og økte strømpriser ikke er kompensert.

Tilbakemeldingene fra domstolene beskrives i et brev til komiteen: Følgene av dette blir at nødvendig digitalisering av domstolene vil stoppe opp, dommere og saksbehandlere vil ikke bli erstattet ved ledighet, og uverdige, uhensiktsmessige og usikre rettslokaler på mange rettssteder landet rundt blir ikke fornyet, noe som flere har vært inne på tidligere.

Budsjettreduksjonen vil også medføre at det blir vanskelig å ha forsvarlig drift på flere av rettsstedene. Dette vil kunne innebære at det rettslige tilbudet til innbyggerne blir dårligere, at saksbehandlingstiden øker, at kvaliteten på avgjørelsene blir svekket, og at publikums tillit til domstolene som konfliktløser blir redusert.

Regjeringen klarer altså ikke i dette budsjettet å opprettholde den driften dagens struktur krever – likevel står de fast på at domstolsreformen skal reverseres, noe som vil innebære en ytterligere forverring av de økonomiske rammene.

Høyre er alvorlig bekymret for domstolenes drift, maktfordelingsprinsippet og rettssikkerhetens framtid.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Staten skal sørge for enkeltmenneskets, samfunnets og landets sikkerhet og ikke minst innbyggernes trygghet. Det handler for Senterpartiet om hvordan vi organiserer hverdagen i samfunnet, og hvordan vi trygger land og folk. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som sammen med SV i budsjettforliket er opptatt av å sikre trygghet og tilgjengelighet for innbyggere i hele landet, også i urolige tider og innenfor nødvendig stramme økonomiske rammer.

God beredskap er alltid lokalt forankret. Ressursene som skal håndtere kriminalitet, kriser, alvorlige hendelser, og som skal drive med forebygging, må faktisk finnes i hele landet. Usikkerhet om det skaper usikkerhet og utrygghet for den enkelte, for lokalsamfunn og i verste fall for hele landet. Derfor er det, etter åtte år med en regjering som førte en politikk som innebar mer politi på kontor og lengre avstander mellom folk og politi mange steder, og der sentralisering av folk og penger syntes å være det eneste svaret, godt at vi nå har en ny kurs. Det viste vi i statsbudsjettet for 2022, i revidert nasjonalbudsjett og nå, i statsbudsjettet for 2023.

Gjennom behandlingen av dette budsjettet flyttes 184 mill. kr fra Politidirektoratet, sentraladministrasjonen og konsulenttjenester til mer politikraft. Vi flytter penger for å sørge for at det fortsatt blir 100 nye studieplasser ved Politihøgskolen fra høsten 2023.

Vi bruker 71 mill. kr til å videreføre økt kapasitet i politiet for å avdekke sammensatte trusler og etterretning i de tre nordligste fylkene. Dette viser retning.

Dette står i klar motstrid til det Høyre gjør i sitt alternative statsbudsjett for 2023. Der gir man noen millioner kroner i øremerkede midler, samtidig som man kutter over 400 mill. kr i etaten gjennom flate ABE-kutt. I realiteten kutter Høyre over 370 mill. kr i politiets driftsbudsjett alene, sammenliknet med budsjettavtalen mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. Det ville ha betydd over 300 færre operative politifolk.

Politiet ønsker selv å være mer til stede nær folk. Derfor åpnet Oslo-politiet nylig en ny politipost på Tøyen. Det gjør politiet fordi man ser behovet for å endre kurs etter åtte år med sentralisering da Høyre satt i regjering. Vi skal åpne 20 nye tjenestesteder for å sikre folk i hele Norge en tryggere hverdag. Høyres kuttforslag er dramatisk og ville gitt betydelig lavere aktivitet i politiet. Det er uklokt i dagens situasjon. Budsjettet som blir vedtatt, handler om trygghet og sentral styring – vi tar ansvar.

Tor André Johnsen (FrP) []: På justisfeltet har vi i hovedsak ansvaret for to store og viktige områder, nemlig politi og domstoler. Et sterkt politi og et robust rettsvesen er viktig for å trygge hverdagen til folk flest. Fremskrittspartiet er opptatt av at politiet får alle de ressurser og alle de fullmakter de trenger for å gjøre en god jobb med å forebygge, etterforske, overvåke, ransake og arrestere kriminelle. Domstolene må også ha tilstrekkelig med ressurser til raskt, effektivt og korrekt å kunne saksbehandle og dømme, og sørge for at lovbrytere blir straffet og fengslet så fort som mulig. Dette er avgjørende viktig for tilliten folk flest har til både politiet og rettsapparatet, og ikke minst for at folk flest skal kunne leve trygt og godt i Norge.

Dessverre har allerede politiet og domstolene store utfordringer. Politiet mangler ressurser, de mangler personell, og de mangler utstyr. Et eksempel på det er droner, eller antidronekapasitet. Norsk politi har heldigvis etter hvert fått droner, faktisk kinesiske droner, men norsk politi har ikke antidronekapasitet. De dronene politiet har i dag, er mer typiske 17. mai-droner, hvis jeg kan bruke det begrepet, dvs. droner som kan brukes til å overvåke store folkemengder for å se om det er noen pøbler i folkemengden som pønsker på noe kriminelt. Når det gjelder antidronekapasitet til å uskadeliggjøre droner over f.eks. oljeinstallasjoner, kraftverk og annen kritisk viktig infrastruktur, har vi dessverre ikke den kapasiteten hos norsk politi i dag. Det er ikke bra, for i løpet av høsten har vi sett veldig mye mistenkelig droneaktivitet over f.eks. kritisk viktig infrastruktur og installasjoner.

Dette er noe Fremskrittspartiet vil gjøre noe med, så i vårt alternative statsbudsjett har vi satt av hele 240 mill. kr til å styrke politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud og styrke politidistriktene. Dessverre virker det som om dagens Arbeiderparti–Senterparti-regjering, med støtte fra SV, ikke helt forstår eller vil ta inn over seg de utfordringene vi har når det gjelder både norsk politi og domstolene. Det virker som om de ensidig fokuserer på de kriminelle etter at de har blitt arrestert, og hvordan de har det i fengslet, men ikke på å forebygge og ta dem og sørge for at de blir arrestert.

Én ting er at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV tydeligvis ikke styrker politiet eller domstolene med økte bevilgninger, men de gjør situasjonen for både politiet og domstolene enda verre, for de kutter i bevilgningene. I tillegg har Senterpartiet en drøm om å reversere og omorganisere den effektiviseringen og omstillingen som vi har gjennomført i domstolene, og det kommer jeg mer tilbake til i mitt neste innlegg.

Odd Harald Hovland (A) []: Justissektoren er ein del av grunnmuren i eit demokrati. Det handlar om rettssikkerheit, tryggleik, effektiv kamp mot kriminalitet og god rehabilitering, og ikkje minst om beredskap for å vareta desse verdiane og funksjonane.

Me lever i eit tidsskilje med ein ny sikkerheitspolitisk situasjon, som òg får konsekvensar for det sivile samfunnet i Noreg. Det stiller høgare krav til bevisstheit og beredskap. Difor er tryggleik i vid forstand vår viktigaste oppgåve, og difor vert sivil beredskap og nasjonal sikkerheit prioritert høgt i dette budsjettet.

Regjeringa vidarefører opprustinga av den sivile beredskapen i Noreg med 418 mill. kr. Forslaget sikrar ei vidareføring av mange av tiltaka frå den første tiltakspakka til regjeringa i møte med krigen i Ukraina i 2022, som bl.a. styrkjer Sivilforsvaret, PST, politiet og Nasjonalt tryggingsorgan.

Den tryggingspolitiske situasjonen har ikkje betra seg dei siste månadene. Konsekvensane av Russlands invasjon av Ukraina er varige, og krigen kan verte langvarig. Difor er det vesentleg at me har eit budsjett som bidrar til å halde eiga befolkning trygg, både for dagens truslar og dei som kan kome. Me lever i ei tid då trusselbildet kan vere uklart, og det krevst mykje for å tolke og forstå kva som skjer.

Budsjettet inneber bl.a. ei satsing på følgjande område: Me får auka digital sikkerheit gjennom bl.a. betre handtering av hendingar og til vidare utvikling av varslingssystem for digital infrastruktur. Det gjev auka operativ evne i Sivilforsvaret. Det vert etablert mobilbasert befolkningsvarsling basert på Cell Broadcast-teknologi, og behandlingskapasiteten til sivil klareringsmyndigheit vert styrkt. Evna til å avdekkje samansette truslar og framande statars aktivitet i Noreg vert også auka, bl.a. gjennom utvikling av analyse- og tryggingssystem og innkjøp av operativt utstyr.

Det er som sagt viktig at me tryggjer landet i den spente tryggingspolitiske situasjonen me ser i våre nærområde. Noreg har eit stort ansvar for søk- og redningsoperasjonar til lands og til havs. Difor styrkjer me Hovudredningssentralen med 14 mill. kr i dette budsjettet. Antalet redningsaksjonar har hatt ei jamn stigning dei siste åra, og tempoet i redningsaksjonar har auka. Me ser meir komplekse redningsaksjonar og meir samansette scenario. Difor er det viktig og riktig å styrkje grunnbemanninga ved hovudredningssentralane, både på Sola og i Bodø. Dette gjer oss rusta til å handtere fleire redningsaksjonar, møte auka risiko knytt til klimaendringar og møte utfordringane med auka trafikk i nordområda.

Dei frivillige organisasjonane i redningstenesta får auka tilskotet til å dekkje auka årlege abonnementskostnader for nye naudnetterminalar. Dei frivillige organisasjonane og den frivillige innsatsen er eit vesentleg bidrag i den norske sivile beredskapen.

Oppsummert: I motsetning til det alternative budsjettet til Høgre er dette eit budsjett med heilskapleg satsing på beredskap – ei satsing som heng saman og bidrar til å halde eiga befolkning trygg.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Den siste tiden har VG skrevet om en skremmende statistikk. Siden 2018 har det i Oslo fengsel vært 35 selvmordsforsøk. I Bredtveit kvinnefengsel har det vært 87. Kvinnefengselet i Oslo har plass til 64 innsatte om gangen, fordelt på en høysikkerhets- og en lavsikkerhetsavdeling. Til sammenligning har Oslo fengsel, et av Norges største fengsler for menn, plass til 243 innsatte. Selv om Oslo fengsel er nesten fire ganger så stort, har de langt færre selvmordsforsøk og selvskadingsepisoder enn Bredtveit.

Dette er ikke noe som bare skjer på Bredtveit eller i Oslo fengsel. Vi har en kriminalomsorg der innsatte blir sykere av å sone, og der innsatte blir kasteballer mellom psykiatrien og kriminalomsorgen. Dette er alvorlig, og vi etterlyser strakstiltak fra regjeringen.

Disse sakene har et alvorlig bakteppe. Høyresidens ABE-reform medførte årlige ostehøvelkutt, noe som har ført til at kriminalomsorgen har fått 300 mill. kr mindre å rutte med. Dette har ført til at ansatte må løpe mer og strekke seg lenger enn det som er forsvarlig, mindre tid til den enkelte innsatte, utilstrekkelig tilsyn der det er mer enn én innsatt til stede, mindre aktivisering, stengte verksteder og arbeidssteder for innsatte, mer isolasjon og begrenset med oppfølging av rusproblematikk og andre utfordringer. Det er de innsatte, ofrene, de ansatte og samfunnet som betaler prisen for høyresidens neglisjering av kriminalomsorgen.

Heldigvis er dette en utfordring som nå er på vei til å snu. Regjeringen har sammen med SV vært tydelig på at kriminalomsorgens budsjetter må styrkes. De er i gang med en opptrapping. Samtidig fikk vi i dette budsjettet til en etterlengtet vekst på 5 mill. kr, og med det en viktig anerkjennelse av de frivillige organisasjonene innenfor kriminalomsorgen. Organisasjoner som WayBack, Røverhuset, Blå Kors, Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Musikk i fengsel og frihet, Crux og mange flere bidrar i samarbeid med kriminalomsorgen til å løfte kvaliteten både i straffegjennomføringen og på arbeidet med tilbakeføring av domfelte til samfunnet.

Vi har i denne debatten allerede fått en reprise av noe som har begynt å prege en del av justisdebatten. Det er at Fremskrittspartiet forsøker å konstruere et narrativ om at fordi man er opptatt av innsattes rettigheter og rehabiliteringen av innsatte, bryr man seg egentlig ikke så mye om kriminaliteten i samfunnet. Det er med respekt å melde bare tøv. Dette handler om hvordan vi rehabiliterer kriminelle og forhindrer at kriminalitet skjer i samfunnet. Jeg er opptatt nettopp av at de menneskene som kommer ut av fengsel, ikke skal begå ny kriminalitet. Jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet også så at dette handler om å forhindre kriminalitet. Det gjelder ikke bare å være tøff når den først har skjedd, det viktigste er at den ikke skjer i utgangspunktet.

Else Marie Rødby (Sp) []: Det er ikke overraskende at de partiene som innførte domstolsreformen, er kritiske til at regjeringen vil endre på den. Det motsatte ville faktisk vært mer overraskende.

Jeg har lyst til å vise til den brede høringen som har vært om saken i år. Den hentet inn stemmer fra hele landet, fra et større utvalg av meningsberettigede som har sitt daglige virke i eller i nærheten av en domstol, og som er opptatt av å ha en tingrett i sitt lokalmiljø. Der finner man ikke grunnlag for å framstille fagmiljøene som så unisont kritiske til å endre på domstolsreformen som det de tidligere regjeringspartiene gjør.

Domstolenes uavhengighet er selvfølgelig en helt grunnleggende verdi. Hvordan vi organiserer en kritisk samfunnsfunksjon som domstolene er, er et politisk spørsmål. Nettopp det spørsmålet har vært gjenstand for politisk behandling i denne sal, da Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre satte domstolstrukturen og strukturspørsmålet på Stortingets agenda.

I de politiske spørsmålene må vi la faglige råd og andre hensyn virke sammen. Det er faktisk sånn vi har rigget demokratiet vårt. Det motsatte kaller vi for teknokrati. Vi kan gjerne skyve ulike faglige vurderinger foran oss til støtte for våre politiske syn, men til syvende og sist handler det om at vi ser ulikt på en politisk sak. Når vi i Senterpartiet er opptatt av tjenester nær folk, gjelder det også domstoler og rettssikkerhet. Jeg har forståelse for at Høyre og Venstre har et annet politisk syn på den saken, men man kan ikke prøve å lage det til en sak som ikke også handler om politikk.

Dersom man ser på høringssvarene som har kommet når det gjelder gjenoppretting av selvstendige domstoler, og hvis man reiser ut i landet og snakker med ansatte og lokale juridiske fagmiljø, vil man se at det ikke er enstemmighet i fagmiljøene. De faglige rådene er delt, og de er også ulike i ulike deler av landet. Det blir særlig tydelig i høringssvar fra deler av landet hvor avstand er en viktig faktor, der man må fly mellom rettsstedene.

En rekke ansatte i domstolene våre i vårt langstrakte land har faktisk varslet om at reformen allerede har ført til økt avstand til folk, og at de som bor langt fra domstolen, får dårligere oppfølging enn dem som bor nærmere. Man opplever at rettsstedene ikke er likeverdige slik det var forutsatt, med store geografiske avstander og for mange rettssteder å lede. Det er også pekt på at løsningen man kompromisset seg til på tampen av forrige stortingsperiode, med rettssteder uten stedlig ledelse, ikke var tilfredsstillende utredet på forhånd.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder rettssikkerhet. Vi har gode dommere, og det fattes avgjørelser av høy kvalitet i både små og store domstoler over hele landet. Det er en verdi og en kvalitet det er verdt å ta vare på.

Når det gjelder Høyres satsing på domstolene, som representanten Foss framførte, er vel disse 50 millioner kronene før det flate ABE-kuttet. Så 50 mill. kr blir vel i realiteten litt over 20 mill. kr, som på ingen måte kan være tilfredsstillende for å møte ikke bare det behovet som Foss peker på, men også den kritikken de kommer med. Så akkurat det blir litt hult.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden på spørsmål om straffenivå velger å gjemme seg bak maktfordelingsprinsippet istedenfor å ta stilling til det som er en realitet, nemlig at det ikke er mulig å straffe eksempelvis en 17-åring mer enn med to måneders fengsel – altså 60 dager – og 420 timers samfunnstjeneste. Det har denne salen vedtatt. Det har Stortinget vedtatt, det kan Stortinget gjøre noe med, og det kan statsråden mene noe om. Man trenger ikke gjemme seg bak maktfordelingsprinsippet.

Men det er noe som er veldig typisk: Når jeg lytter til denne debatten, hvor hvert eneste regjeringsparti og støtteparti har vært oppe og klaget sin nød over kriminalomsorgen, er det tydeligvis det som er temaet. Det er tydeligvis de innsattes forhold – aktiviseringstilbud for innsatte, musikk og yoga i fengslene, en rørende omsorg med tanke på for mye isolasjon i fengslene – som ser ut til å engasjere vår tids justispolitikere. Det er et underlig skue.

Dette er de samme partiene som har sørget for at det er umulig å gjennomføre rettferdig straff for personer som begår alvorlige forbrytelser, eksempelvis en som er 17 år gammel. Det er det problemet vi burde ha diskutert, men man har i dag brukt tid på rettigheter for de kriminelle og problematisering rundt det. Det er heller ikke noe rart, for det er jo den eneste saken regjeringspartiene kan vise til hvor de har – på en måte – styrket forholdene, kommet med mer penger. Fakta er jo at man gjør ganske ekstreme innsparingstiltak i domstolene kommende år, noe som varsler stans i en rekke utbedringsarbeider hva gjelder rettssteder rundt omkring i hele landet.

Regjeringen gjør dramatiske kutt i politiet, som Politiets Fellesforbund – hvis man skal lytte til dem som har skoene på – sier er et reelt kutt i pengene til politiet. Man har heller ikke den beredskapen vi trenger ved Politiets nasjonale beredskapssenter, hvis man skal legge til grunn Stortingets opprinnelige krav og forventninger hva gjelder beredskap.

Da blir det veldig lite igjen av denne satsingen på sivil beredskap – og det gjenspeiles kanskje i at man bruker det meste av sin tid, de fleste av sine innlegg her oppe, til å tale varmt for kriminalomsorgen. Fremskrittspartiet ser helheten i norsk justispolitikk, og vi tar konsekvensen av det, og derfor styrker vi først og fremst politiet.

Ingunn Foss (H) []: Først en kommentar til representanten Rødby, som sier at regjeringen er opptatt av tjenester nær folk: Tjenestene er like nær folk som de alltid har vært. Ingen rettssteder er lagt ned, og ingen har fått noe lenger reisetid enn de har hatt før. Så hvordan et slikt budskap skal tolkes, kan en bare lure på. Kanskje det skal opprettes enda flere domstoler enn det var i den gamle strukturen.

Mitt innlegg nå skal handle om vold og overgrep. Det er en alvorlig kriminalitet som har store konsekvenser, både for den som utsettes direkte, og for den som lever i en tilværelse preget av vold. Denne formen for kriminalitet er et omfattende samfunnsproblem som trenger mer fokus og flere tiltak.

Regjeringen Solberg jobbet systematisk for å forebygge og bekjempe vold og overgrep og fremmet en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og en handlingsplan mot voldtekt. Begge disse planene inneholdt svært viktige tiltak som kan forebygge og bekjempe denne kriminaliteten. Dessverre ble disse planene lagt bort av den nye regjeringen, og de skal komme med en egen opptrappingsplan – uten at vi vet helt sikkert når den kommer.

Seksuallovbrudd er dessverre et av de feltene som øker mest, og i særlig grad overgrepssaker mot barn på nett. Overgrepene er mange og alvorlige og skader barn for livet. Antall anmeldte seksuallovbrudd mot barn og unge under 20 år økte med over 60 pst. fra 2010 til 2019.

Overgrepsnettverk er ofte store og strekker seg på tvers av landegrenser, noe som gjør sakene krevende å avdekke og etterforske. I opposisjon har Høyre fremmet forslag om innføring av meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale og fått flertall for å utrede innføring av en plikt for norske tjenesteleverandører til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale. Det er viktig at regjeringen følger opp dette forslaget.

I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble det lagt inn 2 mill. kr til å etablere en permanent partnerdrapskommisjon. Det er beklagelig at regjeringen ikke har fulgt opp dette i 2022. Nå sier de at det skal komme i 2023, og da går det enda et år før noe skjer.

Det er også beklagelig at regjeringen ikke har fremmet forslag for Stortinget om å utvide adgangen til å ilegge omvendt voldsalarm for brudd på besøksforbud, noe Høyre fikk tilslutning til fra et enstemmig storting, og som vi også prioriterer i vårt alternative budsjett for 2023. Formålet med omvendt voldsalarm er å øke fornærmedes trygghet og trygghetsfølelse og flytte en større del av byrden som følger av vold og krenkelser, over på gjerningspersonen som truer med eller utøver vold.

Dagens regjering fokuserer for lite på dette området, så mitt råd er å skifte fokus fra helt unødvendige reverseringer til helt nødvendige tiltak som handler om liv og helse for mange mennesker.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg får fortsette med Senterpartiets drøm om reversering. Det kan være hyggelig å drømme om gamle dager – det gjør jeg mange ganger også, jeg er litt konservativ og nostalgisk der – men det er ikke alt som var bedre i gamle dager. Det må vi bare innse og erkjenne.

Det er faktisk et par reformer vi har gjennomført, som er fornuftige. En av dem er domstolsreformen, som uten tvil har ført til en mer effektiv og bedre organisering av domstolene. Akkurat der har jeg heldigvis litt tro på SV. Det er ikke alltid jeg er enig med SV, men når det gjelder rettssikkerhet, er det noe SV er opptatt av, og når det gjelder saksbehandlingstid, har jeg registrert at SV er opptatt av det også. Så heldigvis har jeg litt tro på at domstolene kanskje kan unngå å bli skrudd tilbake til gamle dager.

Når det gjelder kriminalitet, fanger og innsatte, er enigheten med SV litt fraværende. Ettervernet er greit – det har SV skjønt, og vi synes det er klokt å ta vare på dem som er løslatt fra fengsel, så de ikke kommer tilbake igjen i fengselet. Der har SV gjort en god jobb. Men det fokuseres ensidig og sterkt på hvordan de kriminelle har det i fengsel, og det er dessverre et fraværende søkelys på hvordan politiet har det, og hvordan de skal kunne arbeide overfor de kriminelle som blir mer og mer kyniske. Der er det dessverre mye å ta tak i fra dagens regjering, for vi opplever helt klart at både domstolene og politiet blir glemt, mens det fokuseres ensidig på fangesituasjonen i fengsel og hvordan fangene har det der.

Når det gjelder Senterpartiets reverseringsiver, får vi håpe at Arbeiderpartiet også kanskje delvis bidrar til å vekke opp Senterpartiet, sammen med SV. Det er ingen tvil om at domstolene nå har opplevd et bedre samarbeid, de får ned saksbehandlingstiden, og de får synergier ut av den strukturen som er der, og det at de bidrar til å redusere saksbehandlingstiden, er klokt.

Når det gjelder nye tjenestesteder, som jeg har hørt bli nevnt her i dag fra bl.a. Senterpartiet, er det vel 32 kommuner som ønsker å få tilbake noen lensmannskontorer, og regjeringen skal vel opprette 20 nye tjenestesteder. For å nevne to eksempler i mitt hjemfylke, Løten og Skarnes, må jeg si at det er ganske spesielt. Fra Løten til politiet på Hamar er det ca. 10–15 minutter, fra Løten til Elverum er det 10–15 minutter, og fra Skarnes, hvor det også er ønske om en ny politistasjon, er det 10–15 minutter til Kongsvinger. Det politiet selv sier, er at de heller vil ha mer ressurser til å styrke eksisterende politistasjoner og få flere politifolk ut i gatene, enn å ha flere tomme kontorer med et skilt hvor det står politi. Det gir ingen trygghet i hverdagen.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg ønsker å gi en kommentar til Høyre og domstolene. Domstolene står i en særsituasjon, og deres uavhengighet er selvsagt svært viktig. Derfor er regjeringen tydelig på at det er mulig for Domstoladministrasjonen å overføre midler mellom de to budsjettkapitlene, uten at dette må tas opp med Stortinget. Dermed er fleksibiliteten opprettholdt.

Det kan for øvrig nevnes at Domstoladministrasjonen fram til 2018 hadde et eget budsjettkapittel. Sammenslåingen i budsjettet var heller ikke den gangen gjort med begrunnelse i domstolenes uavhengighet.

Høyres representant Ingunn Foss er også et godt eksempel på hvordan overgangen fra posisjon til opposisjon kan gi akutt hukommelsestap. Under Høyres styringstid kom Riksrevisjonen med en alvorlig rapport knyttet til domstolene. Det var ikke struktur som ble trukket fram som et problem, men underfinansiering og ABE-kutt over år. Det virker noe rart at Høyre, ett år inn i opposisjon, har glemt den harde kritikken knyttet til at de selv hadde nedprioritert domstolene over flere år. Vi husker at lovbryterne fikk strafferabatt, mens vanlige folk sto i kø for å få sine saker opp i domstolene.

At domstolene og kriminalomsorgen nå har store merforbruk, er mye knyttet til prisvekst for strøm og husleie, og det er ikke minst på grunn av den godt kjente ketsjupeffekten av Høyres såkalte avbyråkratiseringsreform. Politikk er ofte tøffe prioriteringer, men det bør ikke få sitt utfall i feige, flate kutt som preger sektorene år etter år.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Det kunne kanskje være fristende å si noe om representanten Tor André Johnsens drømmer, men jeg skal la være. Det jeg imidlertid skal si noe om, er det som er en litt påtakelig taushet fra Høyre om politiet. Det er mulig at Høyre ikke har et behov for å snakke om sitt budsjettforslag knyttet til politiet fordi det ikke kommer til å bli vedtatt, men jeg skal gi et eksempel som kanskje illustrerer noe.

Flertallet – Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV – prioriterer 120 mill. kr til PST for å øke kapasiteten til å avdekke sammensatte trusler og økt tilstedeværelse i de tre nordligste fylkene. Forslaget om å kutte 400 mill. kr – ABE-kuttet fra Høyre der PST ville bli rammet av 13 mill. kr – ville gått direkte ut over den typen satsing. I en tid der vi har det sikkerhetsbildet vi har, forundrer det meg – eller kanskje ikke – at Høyre velger å ikke snakke om politiet.

Det er dramatisk, og det er feil hvis noen påstår at denne regjeringen, dette flertallet, ikke satser på politiet. Det er nok å vise til sammenligningen med Høyres kuttalternativ, som ville betydd dårligere kriseberedskap og kriseledelse. Det ville være ekstremt uklokt i dagens situasjon. Det budsjettet som blir vedtatt, viser med tydelighet at det betyr noe for hver og en av oss hvem som styrer landet. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har pekt ut en retning for landets politi der alle har krav på lik beredskap og skal kunne føle seg trygg i hverdagen – mer synlig politi nærmere folk, uavhengig av hvor man bor.

Når det gjelder budsjettdebatten knyttet til politiet, kan den egentlig oppsummeres veldig kort av oss som bedriver realistisk budsjettering: Man har de som prioriterer byråkrati, og de som prioriterer blålys. Jeg er ganske glad for at jeg er på laget som vedtar et budsjett som sørger for mindre byråkrati og mer blålys.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Det har kommet inn klager på at posisjonspartiene snakker altfor mye om kriminalomsorgen, men jeg vil påstå at vi har et ansvar for å snakke om det, når det ligger såpass med brukket rygg som det gjør etter åtte år med borgerlig styre.

Strengere straff virker ikke, tror jeg justiskomiteen lærte på sin komitéreise til Danmark. Der ble det lagt fram belegg på belegg for at kun å snakke om strengere straff ikke virker, og jeg lurer litt på om representantene fra Fremskrittspartiet lyttet til det foredraget. Rehabilitering er avgjørende. Når mennesker kommer i fengsel og ikke får nødvendig rehabilitering fordi det ikke er nok bemanning til å følge opp den rehabiliteringen, bør det være viktig for hele komiteen og ikke bare for posisjonspartiene.

Jeg var og besøkte Oslo fengsel i oktober 2021. Jeg møtte en ung gutt – 22 år gammel – som hadde sonet åtte måneder av sine to år. Han sa at han ikke engang hadde hatt sin første grunnleggende samtale med en kontaktbetjent. Hvorfor? – De har ikke tid. Hvordan skal vi rehabilitere ungdom som skal slippes ut igjen, hvis vi ikke har nok bemanning til å gi dem den riktige rehabiliteringen? Det må jeg spørre dem om som har styrt i åtte år, og som våger å komme opp hit og snakke som om de aldri har styrt før.

Når det gjelder vold i nære relasjoner og anklagene som kommer fra opposisjonspartiene, har jeg snakket med mange deler av sivilsamfunnet det siste året. Samtlige sier: Vi har fått to handlingsplaner – ikke-konkrete, ikke-finansierte og ikke-forpliktende – så hva skal vi da med handlingsplanene? De handlingsplanene inneholder også ti år gamle tall. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ti år gamle tall når vi skal håndtere situasjonen i dag. Jeg tenker at vi kan ha litt ydmykhet når vi innerst inne vet at vi egentlig ikke har gjort nok.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg er svært enig med siste taler i at vi skal vise ydmykhet – ydmykhet overfor ofrene som blir utsatt for kriminalitet. Jeg tror det er relativt provoserende å lytte til den debatten som foregår i denne salen i dag, dersom man blir utsatt for alvorlig kriminalitet. Dersom du har opplevd at din voldtektsmann må sone 60 dager i fengsel og får 420 timer i samfunnsstraff og vet at det er vedtatt av denne salen, er det svært provoserende. Det er i hvert fall ikke særlig ydmyk opptreden av de representantene som fortsetter å tvære ut om rettigheter, aktivisering og innhold i kriminalomsorgen. Norge har noe av den beste kriminalomsorgen i verden hva gjelder tilbud til innsatte.

Det største problemet er at vi har altfor lave straffer. Personer som begår alvorlig kriminalitet, sitter for kort tid i de fengslene vi har bygd. Det vil Fremskrittspartiet gjøre noe med. Det er vi dessverre alene om i denne salen. Det er veldig vanskelig å akseptere en virkelighetsbeskrivelse hvor de partiene som er så opptatt av kriminalomsorgen, virkelig mener at de er opptatt av ofrene, for jeg har så langt ikke hørt ett ord om ofrene for kriminalitet, og det i en justisdebatt i det norske storting. Det er provoserende, og det er i hvert fall ikke ydmykt.

Dernest synes jeg det er viktig at vi i Fremskrittspartiet viser til vår egen politikk. Vi har faktisk en veldig god politikk. I vårt alternativ foreslår vi å styrke politiet med 390 mill. kr. Det handler om å styrke politiets nasjonale beredskapssenter, om antidronekapasitet og om å la dem få oppfylle den rollen og den bestillingen Stortinget opprinnelig hadde til våre nasjonale beredskapsressurser. Det handler om å styrke grunnbemanningen i politiet ute i politidistriktene. Bare der setter Fremskrittspartiet av 100 mill. kr. Det handler om konkrete tiltak for å stoppe

barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet som brer om seg i dette landet, og som har mange ofre.

Det handler også om å styrke beredskapen, som Sivilforsvaret. Fremskrittspartiet har kjempet for Sivilforsvaret gjennom mange år og fått gjennomslag, og vi foreslår 50 mill. kr mer til Sivilforsvaret i vårt alternative budsjett. Fremskrittspartiet foreslår også å styrke bemanningen i kriminalomsorgen med 45 mill. kr.

Presidenten []: Representanten Maria Aasen-Svensrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er at folk skal være mindre kriminelle når de kommer ut, enn det de var da de ble satt inn. Representanten Amundsen tar etter min mening feil, for får vi til dette, er det god offeromsorg, og det er god samfunnssikkerhet. Men ingen blir rehabilitert av straff som svir. Straffen må virke, og straffen må endre, skal den virke, må det være nok kompetente folk på jobb, med tid til å gjøre jobben. Dette er ikke å rosemale alvorlig kriminalitet, men det er å ta kriminalitet på aller høyeste alvor og sørge for at det ikke skjer igjen.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: I denne debatten har vi fått oppleve et ganske bipolart Fremskrittspartiet, for på den ene siden har SV fått skryt og blitt løftet fram som det partiet man har troen på, og på den andre siden har man blitt framstilt som et av de mest uansvarlige partiene fordi man er opptatt av kriminalomsorg. Det kan være greit å minne Fremskrittspartiet på at vi har hatt gjentatte debatter i denne salen der SV har løftet behovet for mer omvendt voldsalarm, at vi jobber mer mot partnerdrap, får gjort noe med voldtektslovgivningen i Norge, styrker arbeidet mot hatkriminalitet, styrker Økokrims arbeid mot økonomisk kriminalitet, at politiet arbeider mer mot organiserte høyreekstreme og nazister som marsjerer i gatene, og at vi kanskje må gjøre noe med måten vi gir fartsbøter på, og knytter det mer til inntekt.

Det kan virke som om Fremskrittspartiet ønsker at verden var sånn at det var kun de som snakket om kriminalitet. Dessverre er ikke det realiteten, og dessverre ville Fremskrittspartiets politikk ført til mer og ikke mindre kriminalitet.

Presidenten: Representanten Ingunn Foss har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingunn Foss (H) []: En kort kommentar til representanten Gunaratnams utsagn om at våre planer var for lite konkrete og ikke er forpliktende: Det er feil, og det blir spennende å se hva den bebudede planen, som skal komme til neste år, vil inneholde. Hvis regjeringen er ute etter konkrete tiltak, bør de følge opp omvendt voldsalarm og meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale. Det er kanskje de to tingene som vil bety mest for å hindre den volden og de overgrepene som vi ser i dag.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det blir selvfølgelig helt feil når SV påstår at Fremskrittspartiets politikk vil føre til mer kriminalitet. Det er det motsatte som vil skje, det blir mindre kriminalitet. Fremskrittspartiet lytter faktisk når politiet ber om mer penger. Når domstolene har bedt om mer penger, har vi lyttet til det. Vi har sørget for at de får mer penger, vesentlig mer penger, flere hundre millioner. Men dessverre lytter ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Og nå som det snart er jul, skal jeg prøve å være litt høflig og ikke påstå at narkobaroner eller andre kriminelle er fornøyd med sosialistenes statsbudsjett. Men det er ingen tvil om at med de kuttene som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV påfører våre fremste forkjempere for lov og orden, nemlig politiet og rettsapparatet, blir det krevende å jobbe med lov og orden i 2023.

Presidenten []: Representanten Kamzy Gunaratnam har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Det ble så mye temperament her, så jeg tenkte jeg skulle avslutte med å si at dette er en fantastisk god dag. Vi gir mer penger til kriminalomsorgen enn den har fått de siste årene, vi gir mer penger til politiet enn det har fått de siste årene, og vi gir mer penger til beredskap enn den har fått de siste årene. Så dette er en god dag, og jeg håper også opposisjonen skåler med oss.

Presidenten []: Representanten Ivar B. Prestbakmo har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Fremskrittspartiet forsøker å framstille seg selv som politiets beste forsvarer – vel, vel. Fremskrittspartiet har også vært med på ABE-kuttene gjennom åtte år og sørget for en fullstendig uansvarlig måte å kutte i driften til viktige tjenester i samfunnet på.

Høyre er fortsatt tause når det gjelder politiet, men da kan jeg opplyse om at effekten av ABE-kuttene som Høyre ønsker å innføre igjen, eksempelvis vil være minus over 27 mill. kr i Vest politidistrikt, minus over 22 mill. kr i Sør-Vest politidistrikt, og sånn kan jeg fortsette. Det er en uansvarlig, utilregnelig og politisk sett meningsløs måte å drive politikk på. Man skal ta ansvar, man skal sørge for beredskap, og man skal sørge for trygghet til innbyggerne.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg tror vi skal begynne med å minne Prestbakmo om at vi ikke er i elevrådsmøte, men i stortingsmøte. Vårt budsjett er seriøst, det er saldert, og vi skulle med glede tatt over i morgen og styrt på nettopp det budsjettet.

Prestbakmo nevner at det blir mer blålys med hans budsjett enn med vårt alternativ. Nei, det blir mer kontorer – kontorer som politiet ikke vil ha, kontorer med minimumsbemanning. Den bemanningen skal tas fra andre kontorer. Det som betyr noe, er at politiet kommer – ikke at de har kontorer å sitte i.

Det ble nevnt at opposisjonen ikke snakker om sitt eget budsjett. Vel, jeg har sittet og lyttet til denne debatten, og Senterpartiet virker monomant opptatt av én ting: Høyre. Så bra, for det er vi også. Jeg brukte store deler av mitt første innlegg på det, og representanten Foss snakket stort sett også om vårt budsjett. Det er det vi holder på med, og vi er faktisk stolte av budsjettet vårt.

Dette er faktisk påfallende. Også i finansdebatten var det slik. Vi har blitt konfrontert med en rekke påstander. De fleste av dem stemmer ikke, men ja, det er mindre penger til politiet i vårt opplegg enn i regjeringens opplegg. Samtidig hopper de elegant bukk over at mens de jublet for 110 mill. kr mer til kriminalomsorgen på Kartellkonferansen, tar de i samme sak politibudsjettet ned med 360 mill. kr, så det tas noen kutt også innenfor det feltet.

Jeg tror, siden vi nå går inn for landing, at vi skal minne Senterpartiet om at det er de som styrer. Det er Senterpartiet som styrer Justisdepartementet. Det er de som har makten. De styrer retningen. At de bruker mer penger, er en fattig trøst. Det hjelper ikke å bruke mye penger når man bruker dem på feil ting.

Regjeringens retning er feil. Vi er imot den retningen. Vi vil ikke gjøre de tingene som regjeringen holder på med: reversering av domstolsreformen, å ødelegge politireformen og å bygge flere politikontorer. Nei, vi vil bruke ressursene på skarpt politi og på økt beredskap. Der er det en politisk forskjell. Det er en ærlig sak, men å komme og si at det er useriøst og uredelig – det er det slett ikke. Det står litt nedenfor linjen i vårt alternative budsjett, som vi stemmer for om en kort stund.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er faktisk meningen at straff skal oppfattes som et onde, og ved å gi mer straff, høyere straffeutmåling, oppnår man å holde de personene vekk fra samfunnet, særlig farlige forbrytere som typisk gjentar sine handlinger. Det er en liten andel av våre verste forbrytere som gang på gang gjentar sine forbryterske handlinger, og det å holde dem borte skjermer samfunnet og potensielle ofre. Derfor holder ikke argumentasjonen om at den eneste farbare veien er å bringe mennesker som har begått kriminalitet, tilbake til samfunnet. Ja, vi skal gjøre det også, men man skal også ha en opplevelse av et onde og av en straff når man begår alvorlige kriminelle handlinger.

Representanten Unneland utfordret Fremskrittspartiet – og da snakket han selvfølgelig om kriminalomsorgen – på hva slags samfunn man vil ha, underforstått dersom man ikke legger til rette for enda flere aktiviteter i norske fengsel. Jeg skal svare på det. Det samfunnet Fremskrittspartiet vil ha, er et samfunn der 17 år gamle voldtektsforbrytere ikke idømmes straff på to måneders fengsel og 420 dagers samfunnsstraff. Det er det samfunnet Fremskrittspartiet vil ha. Jeg registrerer at vi er alene om det. Mens alle de andre har diskutert kriminalomsorg opp og ned og i mente, er Fremskrittspartiet opptatt av ofrene. Vi ønsker å ta vare på dem som blir utsatt for kriminalitet. Vi vil skjerme samfunnet fra farlige mennesker som kan utføre kriminalitet, og det gjør vi gjennom Fremskrittspartiets justispolitikk.

Når vi først er inne på justis og selvjustis: Jeg registrerer at presidentskapet nå har lagt til grunn at uttrykket «bare tøv» er parlamentarisk språkbruk.

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for en god og interessant debatt. Jeg setter pris på at Høyre slo fast fra talerstolen at budsjettet faktisk er alvorlig ment, altså det alternative budsjettet Høyre har lagt fram på justisfeltet, og at hvis Høyre fikk ta over i morgen, er det det budsjettet Høyre ville ha styrt på. Det betyr at hvis Høyre hadde tatt over justisfeltet i morgen, hadde vi fått omtrent 650 mill. kr i rene nettokutt på justisfeltet, etter det jeg kan lese i budsjettet. Vi hadde fått nesten 400 mill. kr i nettokutt for politiet. Vi hadde fått over 100 mill. kr i nettokutt i kriminalomsorgen. Vi hadde fått et avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og for Sivilforsvaret. Det hadde gått kraftig ut over beredskapen i en veldig spent sikkerhetssituasjon. Jeg kan ikke se noen annen mulighet for å redusere enn ved å ta ned virksomhet i politiet som er knyttet til beredskap, operativ tilstedeværelse ute i landet og mer synlig politi.

Det ble referert til nysalderingen. Mye av det som må reduseres i politiet i forbindelse med nysaldert budsjett for 2022, handler f.eks. om planlagte utstyrsanskaffelser som må overføres til 2023, fordi det ikke har vært mulig å anskaffe de planlagte tingene på grunn av forsyningssituasjonen i verden. Hvis Høyre ønsker å kutte de planlagte utstyrsanskaffelsene, er det en helt ærlig sak. Men det er nettopp det Høyre mangler i denne debatten – ærlighet om hva man selv vil. Man skriver i budsjettet sitt at man ønsker mer synlig politi. Vel, man får ikke mer synlig politi av å kutte nesten 400 mill. kr i politiet. Man får ikke en mer verdig kriminalomsorg av å kutte over 100 mill. kr i kriminalomsorgen.

Hvis Høyre ønsker å oppnå de målene – mer synlig politi, mer lokal tilstedeværelse, mer innsats mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet i bydeler i Oslo – og hvis man ønsker å beholde politiposten på Tøyen, som kommer på plass snart, og ønsker å beholde grensepolitistasjonen på Magnor, må Høyre stemme for budsjettforslaget fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, ikke sitt eget.

Odd Harald Hovland (A) []: Det vert nødvendig å knyte nokre få kommentarar til det som er kome fram i debatten, bl.a. frå Framstegspartiets representantar.

Representanten Amundsen sa at straff skal vere eit vonde. Eg tenkjer iallfall at me vil presisere frå vår side at greitt, fengselsstraff er ei fridomskrenking – det er det, trass i alt – men hensikta er rehabilitering og tilbakeføring. Det beste me kan få til med omsyn til å ha ein førebyggjande effekt av ei fengselsstraff, er altså rehabilitering og tilbakeføring.

Så, når det gjeld det som er sagt frå representantar frå Høgre om at me ikkje satsar på politiet: Det var godt at det kom fram frå talarstolen at Høgre, trass i alt, i sitt budsjett legg mindre pengar inn til politiet.

I går la DFØ fram evalueringsrapporten sin av nærpolitireforma, ei vurdering av resultat og effektar. Ei av dei anbefalingane som dei meiner ein i fortsetjinga av nærpolitireforma må leggje vekt på, er å sikre førebygging og nærvær basert på kunnskap og behov, og å forbetre moglegheitene innbyggjarane har til kontakt med politiet. Det er bl.a. det me gjer i dette budsjettet: Me legg til rette for at me kan vidareutvikle politireforma.

Det er ingen tvil om at lokalkunnskap er viktig, ikkje berre med tanke på å førebyggje kriminalitet, men òg for å avdekkje kriminalitet. I politireforma er det viktig at me styrkjer sentrale funksjonar, og at me styrkjer kompetansemiljø, men det er òg slik at ambisjonen i reforma som vart kalla nærpolitireforma, var å vere nærare folk, det var å vere til stades. Det vert ein viktig verdi for norsk politi òg i framtida. Dei skal vere tett på, dei skal vere nær folk.

Det er eit ibuande dilemma her, men det må me klare å løyse, og eg meiner at med det budsjettet me har no, er me på veg til å løyse dei utfordringane.

Presidenten []: Representanten Sveinung Stensland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sveinung Stensland (H) []: Dette har vært en oppklarende debatt. Nå kan vi se når justisministeren velger å være tydelig, og det er når hun snakker om Høyres politikk. Da kom entusiasmen frem.

Når det gjelder beskrivelsene av vårt budsjett: Vel, det er vårt alternativ, og da bør en kanskje akseptere det. Men hvis en ser på hva vi har gjort, har vi bl.a. gjort ganske store kutt til Politidirektoratet. Det er noe som Senterpartiet selv ønsker å legge ned. Vi har sett på overforbruk i politiet. Vel, i fjor var det 1,2 mrd. kr, i forfjor var det rundt 1 mrd. kr. Vi har sagt at det ligger an til et lignende overforbruk i år, og det ser vi også i nysalderingen, så det er absolutt realisme i det.

Så kan vi håpe at vi neste år snakker mer om retning og mindre om alle andres politikk. Men takk for en fin debatt, og jeg vil ønske justisministeren en god jul hvor hun tenker over hvor bra Høyres budsjett er – hvis hun tenker seg litt om.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg vil bare få takke komiteen og statsråden for en engasjerende debatt og ønske en etter hvert riktig god jul.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Det ringes til votering.

Votering, sjå voteringskapittel